Last ned PDF - Fysioterapeuten
Last ned PDF - Fysioterapeuten
Last ned PDF - Fysioterapeuten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kompetansetillegget:<br />
Hvorfor nå og ikke da?<br />
Hvorfor fikk NFF gjennomslag for kravet om kompetansetillegg<br />
for forbundets egne spesialister i takstforhandlingene,<br />
mens staten – tilsynelatende – avviste<br />
det i forslaget til ny takstmodell?<br />
TEKST Dagrun Lindvåg<br />
dl@fysio.no<br />
FYSIOTERAPEUTEN ba om en forklaring fra seniorrådgiver<br />
Kristin Gjellestad i Helse- og omsorgsdepartementet og NFFs<br />
nestleder Elin Engeseth. Begge satt i arbeidsgruppen som utarbeidet<br />
det omstridte forslaget. Her er deres svar:<br />
Kristin Gjellestad:<br />
I arbeidsgruppen ønsket NFF et nytt spesialistnivå<br />
knyttet til egen spesialistordning.<br />
Dette ville ha skjerpet kravene til A8 og<br />
A9, med krav om veiledet spesialistpraksis<br />
i tillegg til mastergrad.<br />
Ettersom det pågår en utredning av en<br />
offentlig spesialistgodkjenningsordning,<br />
ønsket ikke staten og KS å etablere et nytt<br />
spesialistnivå knyttet til en bransjeintern<br />
ordning. Det å åpne for alle spesialister i<br />
NFF ville ført til en omfordeling innenfor takstsystemet.<br />
I takstforhandlingene krevde NFF et nytt tillegg for spesia-<br />
Stillingsnivå viktig<br />
Kommunalt ansatte i høy stilling har større mulighet til å få arbeidsevnen<br />
tilbake etter sykdom, og dermed lavere risiko for å falle ut av arbeidslivet,<br />
ifølge Arbetshälsoinstitutet i Finland.<br />
En omfattende finsk undersøkelse inkluderte over 140.000 ansatte<br />
i kommunesektoren. Det er ifølge nettstedet www.stami.no første gang<br />
noen har sett på sammenhengen mellom tjenesteposisjon/yrkesposisjon<br />
gjennom hele sykdomsprosessen. Konklusjonen er at en høy stilling gir<br />
bedre beskyttelse mot manglende arbeidsevne ved tyngre psykiske lidelser<br />
enn lavere stilling.<br />
Generelt viser data fra Levekårsundersøkelsen i Norge en klar sosial<br />
gradient i forholdet mellom sosioøkonomisk status og utdanningsnivå,<br />
arbeidsmiljøbelastning og arbeidsrelaterte helseplager. Samme forhold gjør<br />
seg gjeldende i det generelle sykefraværet. Tall fra NAV viser at sannsynligheten<br />
for at langtidssykmeldte er i arbeid etter ett år stiger med økende<br />
utdanning. Når det gjelder sykefravær ved psykiske lidelser, viser en norsk<br />
studie av Kristensen m.fl. at fraværet faller med stigende utdanning.<br />
Les mer: www.stami.no<br />
lister i NFF, eller tilsvarende kompetanse. Tillegget skulle ikke<br />
berøre A8 og A9. Det var snakk om et tillegg på et mye lavere<br />
nivå enn det som ble diskutert i arbeidsgruppen, og med strenge<br />
vilkår for å få utløse tillegget. Omfanget ble dokumentert, og staten/KS<br />
aksepterte at NFF ville prioritere å gi et tillegg til spesialister<br />
som ikke hadde rett til å utløse takst A8 eller A9.<br />
Elin Engeseth:<br />
En partssammensatt arbeidsgruppe og<br />
forhandlinger er to forskjellige arenaer.<br />
NFFs utgangspunkt i arbeidsgruppen var<br />
vedtak gjort i organisasjonen. Prinsippene<br />
for våre innspill var blant annet en<br />
takst for spesialister, inkludert A8 og A9.<br />
Likt nivå på kompetanse skulle honoreres<br />
likt. Forslagene til modellene i arbeidsgruppen<br />
var bundet, da eksisterende spesialkompetansehonorar<br />
ikke skulle reduseres.<br />
I forhandlingene ble man enige om å beholde dagens modell<br />
som utgangspunkt. A8 og A9 fikk stå urørt. Kompetansetillegget<br />
for spesialister kan dermed kostnadsberegnes særskilt. Nivået<br />
blir ikke det samme som for A8 eller A9.<br />
Forhandlingsresultatet er en seier fordi vi har fått gjennomslag<br />
for at spesialister skal honoreres, men det tilfredsstiller ikke<br />
våre forventninger til en ny og forenklet takstmodell, der kompetanse<br />
på samme nivå skal honoreres likt. <br />
Utdanning og helsestatus<br />
Høy utdanning og helsestatus er viktig for prognosen for pasienter<br />
med langvarige skuldersmerter, ifølge en doktorgradsavhandling ved<br />
Universitetet i Oslo. Fysioterapeut Kaia Beck Engebretsen disputerte<br />
17. juni.<br />
I avhandlingen tar Engebretsen for seg den største diagnostiserte<br />
gruppen; pasienter med subakromiale skuldersmerter evaluert med<br />
kliniske kriterier og tester.<br />
To behandlingsmetoder, veiledet trening med fysioterapeut og<br />
behandling med trykkbølge, ble sammenlignet på kort sikt (18 uker) og<br />
på lang sikt (ett år).<br />
Gruppen som fikk veiledet trening kom bedre ut enn den som fikk<br />
trykkbølgebehandling på kort sikt, målt ved smerte, funksjon og tilbake i<br />
arbeid. Men best diagnose etter ett år hadde de med høyere utdanning<br />
og som rapporterte mindre smerter og bedre funksjon ved studiestart.<br />
Generell helsestatus var også viktig for prognosen.<br />
Avhandlingen: Patients with subacromial shoulder pain; treatment<br />
and predictors of outcome.<br />
FYSIOTERAPEUTEN 7/11 7