2009-03 - Indremedisineren
2009-03 - Indremedisineren
2009-03 - Indremedisineren
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Fagartikler<br />
Morten Nissen Melsom<br />
22<br />
Kjent KOLs? Eller?<br />
I pasientjournaler støter vi stadig på uttrykket ”kjent koLS”. koLS (kronisk<br />
obstruktiv Lungesykdom) rammer ca 15% av dem som røker eller har røkt.<br />
Hos mange pasienter har koLS-diagnosen sneket seg inn i journalen fordi<br />
pasienten på et tidspunkt har presentert seg med tungpustethet, og når legen får<br />
høre om dette sammen med positiv røkeanamnese, blir det fort spekulert i om<br />
pasienten har koLS. Så blir dette gjentatt som diagnose igjen og igjen, og til sist<br />
har pasienten ”kjent koLS”. I de fleste tilfellene er det slik at disse pasientene har<br />
koLS, men dessverre er det ikke vanskelig å finne pasienter med ”kjent koLS”<br />
hvor diagnosen faktisk er noe helt annet.<br />
Morten Nissen Melsom, Ingunn Skjørten og Sjur Humerfelt. Lungeavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Aker.<br />
Figur 1<br />
Innledning<br />
KOLs-diagnosen benyttes hos<br />
personer som har kronisk<br />
obstruktive luftveier som følge<br />
av eksponering for luftveisskadelige<br />
stoffer over lang tid – det vanligste<br />
er tobakksrøyk. Obstruktive luftveier<br />
kan bare påvises ved spirometri<br />
hvor man finner en karakteristisk<br />
”hengekøyefasong” på flowvolum-kurven.<br />
Inngangskriteriet<br />
for obstruktivitet er at FEV 1 /FVC<br />
(ratio mellom forsert ekspiratorisk<br />
volum i det første sekund og forsert<br />
vitalkapasitet) er mindre enn 70%.<br />
Dernest bedømmer man graden av<br />
obstruksjon ved å se på hvor mye<br />
FEV 1 er nedsatt. Om pasienten har<br />
kronisk obstruktivitet, kan man bare<br />
bedømme ved å gjøre repeterte<br />
spirometrier etter intervensjon<br />
der man forsøker å behandle<br />
obstruktivitet – dvs etter β 2 -agonist,<br />
anticholinergikum og/eller steroider.<br />
En forenklet veileder til tolkning av<br />
spirometri er vist figur 1.<br />
Figur 2<br />
Det typiske ved KOLS er at man på<br />
spirometrikurven (flow-volum-kurven;<br />
volum (l) på x-aksen og flow (l/sec) på<br />
y-aksen) finner et spisst ”kirkespir”<br />
– dvs relativt god flow – i starten av<br />
ekspirasjonen, så en lang ”hale” mot<br />
høyre – dvs ettersom lungevolumet<br />
avtar. Dette passer med at pasienten<br />
bruker lang tid på å tømme lungene<br />
for luft. Dette er illustrert i figur 2.<br />
Tar man røntgen thorax av en KOLspasient,<br />
gjør man funn som på figur 3.<br />
Her er det hyperinflaterte lunger med<br />
hyperklare lungefelt, avflatede<br />
diafragmakupler og endog lungevev<br />
under hjertet. På sidebildet (ikke vist<br />
her) finner man typisk økt luftholdighet<br />
mellom sternum og hjertet. I arteriell<br />
blodgassprøve finner man ved lett-<br />
gradig KOLS ingen avvik, men<br />
ettersom sykdommen skrider frem i<br />
alvorlighetsgrad, opptrer først<br />
hypoksemi (lav P a O 2 ), dernest hyperkapni<br />
(høy P a CO 2 ).<br />
I det følgende presenteres pasienter<br />
som i lang tid har versert som fellesmedisinske<br />
pasienter med ”kjent KOLS”.<br />
Figur 3<br />
Pasient 1<br />
Kvinne ca 80 år, med dyspnoe og<br />
smerter nedad i brystet. Hun har<br />
alvorlig aortastenose og er avslått fra<br />
kirurgi pga alvorlig KOLS. Upåfallende<br />
blodgasser i hvile. I figur 4 og 5 ser vi<br />
hennes spirometri og røntgen thorax.<br />
<strong>Indremedisineren</strong> 3 • <strong>2009</strong>
Change language