Konsekvensutredning - Nordkapp og Porsanger Havn IKS

Rambøll Norge AS 

Konsekvensutredning--- 

Nordkapp havn KF 

Samlerapport for KU til 

reguleringsplan 

oljeomlasting Sarnesfjorden 

(Rev. 0) 

02.07.2007

Reguleringsplan 

oljeomlasting Sarnesfjorden 

Samlerapport for konsekvensutredning 

Oppdragsnr.: 6070130 

Oppdragsgiver: Nordkapp havn KF 

Oppdragsgivers repr.: Steinar Hansen 

Oppdragsleder Rambøll: Svein Grotli Skogen 

Medarbeidere: Tore Askeland 

Søren Randrup-Thomsen 

Siri Bø Timestad 

Tor Harry Bjørn, Bio-Bjørn Utredning 

Øyvind Sundquist, Sundquist Consult 

Rev. 0 

Dato 2007-07-02 

Utarb. SGS 

Kontroll AEK 

Godkjent OBN 

Antall sider: 

Rapport 108 

Vedlegg 0 

Rambøll Norge AS 

Mellomila 79 

N-7493 TRONDHEIM 

www.ramboll.no

Forord 

Det følgende er en konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens knyttet til etablering 

av en omlastingsterminal FSO (Floating Storage and Offloading Unit) i Sarnesfjorden i 

Nordkapp kommune, og tilhørende behov for regulering av et areal for denne. Terminalen 

vil være en flytende lekter fortøyd permanent i sjøen. 

Planen har ikke noe inngrep på land og er dermed avgrenset til sjøområdet. På grunn av 

usikkerhet omkring formatet på den aktuelle lekteren er dette området adskillig større enn 

det som behøves for selve lekteren med tilhørende sikkerhetssone, men denne konsekvensutredningen 

begrunner hvorfor det ikke skal være noe stort problem å avklare arealet med 

den kunnskapen vi har om tiltaket i øyeblikket. 

Utredningen er gjennomgående basert på etablering av en lekter i den største enden av det 

aktuelle størrelsesspekteret, noe som gir en konservativ vurdering av de fleste 

konsekvensene, effekten for næringslivet unntatt. 

Planens forslagsstiller er Nordkapp Havn KF mens Nordkapp kommune er ansvarlig 

myndighet. Spørsmål om kommunens rolle som ansvarlig myndighet ble reist i forbindelse 

med høringen på planprogrammet, og løsningen er avklart av Miljøverndepartementet. 

Konsekvensutredningen og alle plandokumenter er gjennomført av Rambøll Norge AS med 

støtte fra Rambøll Danmark AS. Temaene naturmiljø/naturressurser og 

kulturminner/samiske interesser er utført av henholdsvis Bio-Bjørn Utredning og Sundquist 

Consult, begge med base Hammerfest, mens Det Norske Veritas har gjennomført 

oljespredningsberegningene. NINA v/Geir Systad har gitt tilgang til ferske, upubliserte 

feltdata og bidratt til kvalitetssikring av de ornitologiske vurderingene. 

De sju spesialrapportene som er fortfattet som del av denne utredningen (se referanselisten 

bakerst) er tilgjengelig fra Nordkapp kommune, men sendes ikke ut som vedlegg. 

Rambølls prosjektleder har vært Svein Grotli Skogen. 

Trondheim 02.07.2007 

Reguleringsplan oljeomlasting Sarnesfjorden - Konsekvensutredning - Oppdragsnr.: 6070130 

Arkiv ref: M:\2007 Oppdr\Tverrfaglig\6070130_Sarnes\7-PROD\S-Samf- 

Areal\RAPP\KU\Konsekvensutredning_Sarnes_2007-07-02.doc 

3 (108)

Innhold 

1 Sammendrag................................................................................... 6 

Bakgrunn................................................................................................ 8 

1.1 Jakten på omlastingslokaliteter.........................................................................8 

1.2 Potensialet i russisk oljeeksport ........................................................................8 

1.3 Sentrale, generelle støttedokumenter................................................................9 

2 Metode for konsekvensutredningen ................................................ 9 

3 Aktører, arealer............................................................................. 11 

3.1 Forslagsstiller og tiltakshaver ......................................................................... 11 

3.2 Aktuelle arealkategorier................................................................................. 11 

3.3 Tema og områder som ikke dekkes av konsekvensutredningen........................... 14 

4 Tiltaket.......................................................................................... 14 

4.1 Hensikten med planen ................................................................................... 14 

4.2 Tidsplan for gjennomføring ............................................................................ 14 

4.3 FSO-løsningen .............................................................................................. 15 

4.4 Skip som ankommer til FSO for å losse olje...................................................... 19 

4.5 Skip som ankommer til FSO for å laste olje ...................................................... 20 

5 Viktige forutsetninger rundt tiltaket ............................................. 20 

5.1 Annen skipstrafikk i området .......................................................................... 20 

5.2 STS-operasjoner........................................................................................... 21 

5.3 Meteorologiske forhold .................................................................................. 22 

5.4 Spredningsmønster ved oljeutslipp ................................................................. 25 

5.5 Risikoreduserende tiltak................................................................................. 34 

6 Overordnede planer/ tillatelser..................................................... 39 

6.1 Overordnede føringer og planer ...................................................................... 39 

6.2 Tillatelser..................................................................................................... 39 

7 ROS-analyse.................................................................................. 40 

7.1 Metodikk...................................................................................................... 40 

7.2 Identifikasjon av uønskede hendelser .............................................................. 42 

7.3 Analyse av risikoer........................................................................................ 43 

7.4 Samlet vurdering av eksponert risiko .............................................................. 47 

8 Miljø .............................................................................................. 48 

8.1 Landskapsbilde ............................................................................................. 48 

8.2 Naturmiljø.................................................................................................... 51 

8.3 Ballastvann .................................................................................................. 73 

8.4 Kulturminner og kulturmiljø ........................................................................... 75 

8.5 Støy............................................................................................................ 82 

8.6 Akutt forurensing til sjø ................................................................................. 85 

8.7 Avfallshåndtering .......................................................................................... 85 




4 (108)

8.8 Utslipp til luft ............................................................................................... 86 

9 Naturressurser .............................................................................. 87 

9.1 Fiskeri ......................................................................................................... 87 

9.2 Akvakultur ................................................................................................... 90 

10 Konsekvenser for samfunn............................................................ 92 

10.1 Næring og sysselsetting................................................................................. 92 

10.2 Friluftsliv og turisme ..................................................................................... 97 

10.3 Samiske interesser og reindrift ..................................................................... 102 

10.4 Skipstrafikk................................................................................................ 104 

10.5 STS-operasjoner......................................................................................... 105 

10.6 Trusselvurdering......................................................................................... 105 

11 Oppsummering – avbøtende tiltak ...............................................105 

12 Nærmere undersøkelser...............................................................107 

13 Referanser ...................................................................................107 




5 (108)

1 Sammendrag 

Konsekvensutredningen er gjennomført som del av reguleringsplanen etter plan- og 

bygningsloven, for klargjøring av et areal for plassering av et flytende mellomlager for 

råolje, en såkalt FSO (Floating Storage and Offloading Unit). Lageret som vil være på 

størrelse med en stor oljetanker, skal fortøyes for en antatt driftsperiode på 20–25 år, og kan 

betraktes som et kaianlegg på sjøen. Hensikten med lageret er å kunne overføre oljelast fra et 

skip til et annet uten at skipene må møte opp samtidig og uten å måtte begrense 

transportvolumet til kapasiteten i det minste skipet. 

I vårt tilfelle er årsaken at utskiping av olje fra nordvest-Russland må foregå med relativt 

små fartøy, som i tillegg må tåle is, og som derfor er ekstra kostbare. 

Ettersom det ikke er behov for arealer på land, dekker plankartet kun et firkantet areal i 

sjøen. Den tilhørende konsekvensutredningen dekker imidlertid et langt større areal siden 

denne må dekke hele det området som kan bli påvirket av tiltaket. 

Studien er delt i følgende tre arealkategorier: 

– Planområdet: Det området i Sarnesfjorden som dekkes av planen 

– Aktivitetsområdet: Innseilingen fra skipene forlater hovedleia ytterst i 

Porsangerfjorden til den ankommer planområdet 

– Influensområdet: Det området som kan bli påvirket av aktiviteten. Utstrekningen 

varierer fra tema til tema. Spredningsmønsteret er definert gjennom en strømningsberegning 

(drivbaneberegning) basert på en matematisk modell av fjordsystemet. 

Drivbaneberegningen er dimensjonert utfra hendelser som er sannsynliggjort gjennom en 

ROS-analyse. Deretter er beregningsresultatene tatt tilbake i ROS-analysen for vurdering av 

konsekvenser. Også prioriteringen innenfor temaet naturmiljø baserer seg i vesentlig grad på 

den beregnede oljedriften. 

Til grunn for vurderingene ligger det faktum at omlastningsoperasjoner av denne typen er 

aktivitet med meget lav uhellsfrekvens, blant annet basert på velprøvde og kjente rutiner. 

Også nasjonale myndigheter, klasseselskaper o.a. har et gjennomarbeidet regelverk. 

Relevant beredskap er allerede etablert gjennom IUA og Kystverket. Området for 

operasjonene bidrar også til å holde risikoen nede, da farvannet er lett å operere for 

tankskip sammenlignet med mange farvann i Nord-Norge og på Vestlandet. 

Dette bidrar i sin tur til at det ikke er noen hendelser i kategorien høy-risiko. Det er 

imidlertid en rekke hendelser med betydelig risiko, og flere av disse kan ha dramatiske 

konsekvenser dersom de inntreffer. Havari med tilhørende oljesøl og fare for brann og 

eksplosjoner er de klart verste hendelsene. 

Konkret baserer vi studiene knyttet til oljeutslipp to mulige hendelser og lokaliteter: 

1. Lokalitet sør for Helnes fyr. Et tankskip på vei inn mot Honningsvåg går på land øst 

for Laukvikfjellet etter at det har kommer ut av kurs etter en serie uheldige 




6 (108)

omstendigheter. Det går hull på tre tanker, totalt 21 000 tonn olje, som slippes ut i 

løpet av 24 timer. 

2. Lokalitet i Sarnesfjorden. Det går hull på en halvfull tank i FSO eller at en tankbåt 

kolliderer med lekteren. Det slippes ut 20 000 tonn olje i løpet av 24 timer. 

Oljedriftberegningene kommer ut med det klare resultat at spredningen kan bli betydelig i 

ytre del av Porsangerfjorden og østre del av Magerøysundet. Ved hendelsen ved Slettnes 

fyr må det også forventes betydelig oljedrift ut i åpent hav, og i noen situasjoner drift inn i 

Laksefjorden. Et klart positivt resultat er det imidlertid at oljen ikke vil drive mot de store 

fuglefjellene rett vest for Magerøya eller inn Porsangerfjorden. I tilfellet Magerøysundet 

må det riktignok tas forbehold for svakheter i modellgrunnlaget, med tilhørende behov for å 

finne en forklaring utenfor modellen. Disse kvalitative resonnementene er imidlertid så 

robuste at det i praksis ikke bør hefte noen usikkerhet ved konklusjonene, som forteller at 

det ikke vil drive olje av betydning vestover gjennom sundet. 

Oppsummert kan konsekvensene deles i tre kategorier: 

– Store uhellsutslipp, med konsekvenser innenfor en rekke tema, særlig naturmiljø 

– Nærmiljøulemper i Sarnesfjorden fra løpende drift 

– Direkte positive effekter for næringsliv og sysselsetting 

Naturmiljø: For naturmiljøet må en vær klar over at området er verdifullt i forhold til en 

rekke bestander, men at influensområdet ikke inkluderer viktige fuglefjell som 

Gjesværstappan og Hjelmsøystauren, eller indre del av Porsangerfjorden. Den samlede 

konsekvensen er gjennomgående liten, men større uhellsutslipp på et tidspunkt med mye 

fugl på havet (vår/sommer) kan få store negative konsekvenser. 

Andre miljøtema: For andre miljøtema bekrefter studien at det bare er potensiale for 

mindre konsekvenser, særlig begrunnet i at det ikke kreves inngrep eller aktivitet på land. 

Støy og andre nærmiljøutfordringer: På den andre enden av lokal-skalaen kan det ligge 

en nærmiljøutfordring overfor hyttefolket i Sarnesfjorden særlig når det gjelder støy. 

Spørsmålet kan imidlertid ikke vurderes detaljert før det foreligger en konkret konstruksjon. 

Det blir dermed opp til SFT å håndtere problemstillingen i forbindelse med den nødvendige 

søknaden om utslippstillatelse. Reguleringsbestemmelsene gir for øvrig klare føringer for 

behandlingen. 

Nærings- og samfunnsmessige konsekvenser: Disse effektene kan bli det som i Nordkappsammenheng 

må kunne kalles formidable – med positivt fortegn. Tross et stort antall nye 

arbeidsplasser er det imidlertid ingen garanti for lokal rekruttering. Tilrettelegging for 

maksimal bruk av lokal arbeidskraft er derfor en stor utfordring. Også reiselivsnæringen må 

forvente en klart positiv nettoeffekt i normale driftssituasjoner, mens et større oljeutslipp vil 

kunne være en betydelig lokal og regional ulempe med mulige effekter på 2–5 år sikt. 

Oppsummert: Den klare konklusjonen fra konsekvensutredningen er at forholdene i 

Sarnesfjorden ligger godt til rette for at aktuelle formålet, og at en med et gjennomtenkt og 

veldimensjonert beredskapsopplegg vil kunne få en velegnet lokalitet. 




7 (108)

Bakgrunn 

I forbindelse med russisk oljeindustris behov for utskiping av olje fra havner i nordvest- 

Russland har russiske oljeselskaper bygget opp en moderne isforsterket tankflåte med 

mindre skip for frakt fra produksjonsstedene. Fordi slike skip har en meget høy byggekostnad 

og liten tonnasje, er omlasting til konvensjonelle tankskip helt nødvendig for å få en 

kostnadseffektiv transport til oljeterminaler rundt i verden. 

Slik omlasting foregår i dag i Murmansk ved bruk av en oppankret ombygd supertanker som 

mellomlager (FSO = Floating Storage Offloading Unit), men kapasiteten er begrenset i 

forhold til de utbyggingsplanene som foreligger for aktuelle oljefelt. Det gjennomføres også 

skip-til-skip-omlasting (STS). 

1.1 Jakten på omlastingslokaliteter 

På den bakgrunn har både russiske oljeselskaper og internasjonale tankrederier arbeidet med 

å finne aktuelle områder for omlasting på norsk side. Fjordarmene ved Kirkenes har tidligere 

pekt seg ut som godt egnet for oljeomlasting og to selskap hadde en midlertidig tillatelse til å 

foreta STS-operasjoner i Bøkfjorden. De samme aktørene ønsket å etablere en mer 

permanent løsning i form av en fast oppankret lekter eller skip, såkalt FSO. Bøkfjorden er 

imidlertid en nasjonal laksefjord som vanskelig kunne forenes med slik virksomhet. 

Miljøverndepartementet anmodet derfor om vurdering av alternativ lokalisering. 

Det var denne runden som ledet til Sarnesområdet ved Honningsvåg som et godt egnet sted 

for oppankring av en lekter. Etter søknad fra Kirkenes Transit AS (KT) gav Statens 

forurensningstilsyn (SFT) i desember 2006 tillatelse til skip-til-skip-omlasting (STSomlasting) 

av gasskondensat etter forurensningsloven § 11. Aktiviteten kunne lokaliseres til 

Sarnesfjorden og/eller Kåfjorden i Nordkapp kommune. Tillatelsen ble benyttet til 9 

vellykkede STS-operasjoner vinteren 2007, alle i Sarnesfjorden. 

1.2 Potensialet i russisk oljeeksport 

Russisk olje- og gassproduksjonen øker og bidrar til ca 35 % av Russlands nasjonalinntekter. 

Veksten har gjennomgående vært større i de arktiske republikkene enn i resten av landet. 

Den optimismen som knytter seg til energiressursene i norsk/russiske nordområder er basert 

på at det allerede er påvist betydelige forekomster av olje og gass i Karahavet og på russisk 

side i Barentshavet. Et anslag over ressursfordelingen mellom norsk og russisk sokkel i dette 

havområdet som ofte blir brukt, viser at den russiske delen har 20 ganger mer olje og 75 

ganger mer gass enn norsk side. Noe god kartlegging foreligger imidlertid ikke. 

Russiske myndigheter har også varslet mer intensiv og systematisk letevirksomhet i den 

ubestridte russiske delen av Barentshavet, og forventningene til nye funn er stor. Nesten all 

russisk gasseksport og over 80 prosent av oljen eksporteres til europeiske kjøpere. En 

betydelig del av denne eksporten kom fra nordområdene og går vestover via Den nordlige 




8 (108)

sjøruten/Northern Maritime Corridor (NMC), som forbinder Vest-Sibir med norske nordområder. 

Det må forventes at petroleumsressursene vil få avgjørende betydning for russisk økonomi, 

og at det vil bli gjort store anstrengelser fra russisk side for å opprettholde og eventuelt øke 

produksjonen i årene som kommer. Det er blitt anslått at oljeproduksjonen på den russiske 

sokkelen i nord vil være rundt 40 millioner tonn rundt 2020. Den store økningen i maritim 

oljetransporten fra Nordvest-Russland via norske havområder, kom ganske uventet på 

norske myndigheter, som i hovedsak hadde begrenset sine fraktkalkyler til produksjonen i 

den vestlige delen av området. 

1.3 Sentrale, generelle støttedokumenter 

For mer omfattende vurderinger av behovet for oljetransport generelt og FSO-operasjoner 

spesielt, henvises særlig til ”Oil transport from the Russian part of the Barents Region. 

Status per January 2007” 1 tilgjengelig på internett fra www.barents.no. Denne rapporten 

beskriver både prinsippet for denne typen FSO-operasjoner, alternative tekniske løsninger, 

og alternativ lokalisering, i og utenfor Norge. Vurdering opp mot disse alternativene er 

naturligvis verdifulle for en total vurderingen av tiltaket, men sprenger rammen av en 

konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. 

For generelle vurderinger av situasjonen i Barentshavet oppsummeres mye av grunnlaget i 

OEDs ”Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten– 

Barentshavet. Sammendragsrapport juli 2003”. 

I den grad det har vært mulig å vurdere utredningstemaene opp mot disse kildene, er de del 

av grunnlaget for konklusjonene – på linje med alminnelig forståelse av andre utenforliggende 

forhold (normer, metoder, faktiske forhold etc.). 

2 Metode for konsekvensutredningen 

Utredningen følger det reviderte utredningsprogrammet vedtatt av Nordkapp kommune som 

ansvarlig myndighet 25.03.2007, etter en høringsrunde på planprogram datert 29.01.2007. 

Utredningen baserer seg primært på eksisterende lokale data og erfaring fra sammenlignbare 

situasjoner, men det er også gjort supplerende feltundersøkelser, særlig til temaene 

naturmiljø og kulturminner/-miljø. I tillegg er det gjort en steds-/ prosjektspesifikk ROSanalyse. 

Vurderingene av biologisk mangfold følger metodikken i Direktoratet for Naturforvaltnings 

”Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold (DN håndbok 13). 

For de temaene der det er hensiktsmessig vil Statens vegvesens standardmetodikk bli 

benyttet for en systematisk, samlet vurdering av det enkelte tema. Fremgangsmåten er 

beskrevet i ny håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). 

1 Alexei Bambulyak and Bjørn Frantzen, Akvaplan NIVA og Bioforsk for Barentssekretariatet 




9 (108)

Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte 

konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor 

verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer 

tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. 

I dette tilfellet kunne nok begrepet ”omfang” med fordel vært erstattet med ”effekt”. Til 

sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og 

omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens 

bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. 

Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i nevnte håndbok. I 

viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv til ubetydelig på begge 

sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til – – – – ). 

Viften vil bli bruk gjennomgående i dokumentet for å vise konsekvensen for det enkelte 

tema. 

Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i 

tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert utfra en skala som skal dekke alle ”normale” 

utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som ”lite til middels omfang” kan derfor 

skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Det forutsettes at den 

enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte 

grunneier/interessent. 

Figur 1: Konsekvensvifte etter Statens vegvesens håndbok 140 




10 (108)

Tabell 1: Skala for vurdering av såkalt ”ikke-prissatte” konsekvenser. Benyttes i 

kombinasjon med konsekvensviften (over) for tema der det gir god mening 

Symbol Konsekvens Beskrivelse 

+ + + + 

Meget stor positiv 

konsekvens 

+ + + Stor positiv konsekvens 

+ + 

Middels positiv 

konsekvens 

+ Liten positiv konsekvens 

0 

Ubetydelig/ingen 

konsekvens 

Meget store forbedringer i forhold til dagens 

situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre. 

Store forbedringer i forhold til dagens 

situasjon. 

Middels store forbedringer i forhold til dagens 

situasjon. 

Små forbedringer i forhold til dagens 

situasjon. 

Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til 

dagens situasjon. 

– Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. 

– – 

Middels negativ 

konsekvens 

– – – Stor negativ konsekvens 

– – – – 

Meget stor negativ 

konsekvens 

3 Aktører, arealer 

Middels forverring i forhold til dagens 

situasjon. 

Store forverringer i forhold til dagens 

situasjon 

Meget store forverringer i forhold til dagens 

situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. 

3.1 Forslagsstiller og tiltakshaver 

Planen legges frem av Nordkapp havn KF som en generell løsning på behovet for en 

omlastingsterminal. Arealet vil bli stilt til rådighet for en eventuell tiltakshaver innenfor 

rammene av reguleringsplanen og utfra krav til ytterligere offentlige tillatelser. 

3.2 Aktuelle arealkategorier 

3.2.1 Planområde 

Området som dekkes av selve reguleringsplanen. 

Lokaliteten ligger i Sarnesfjorden på sørsiden av Magerøya i Nordkapp Kommune i 

Finnmark. Det er ca 12 km og 15 min. kjøretid fra Sarnespollen til Honningsvåg. Det er ca 

9 km fra midt i Sarnesfjorden til Honningsvåg sjøveien. Avgrensing av planområdet er vist 

på kartet. Området er noe redusert i forholdet i det reviderte planprogrammet der 

plangrensen var trukket tett inn mot land. Planområdet berører dermed ikke landområder 

eller hovedleia til Magerøysundet. 




11 (108)

Kobbholet 

Magerøysundet 

Veidnes 

Bismarhallen 

Sarnespollen 

Buffer 300 m 

tilsvarende forventet 

sikkerhetssone 

Figur 2: Planområde for plassering av FSO 

Figur 3: Aktivitetsområde for FSO-operasjonen 

Sarnes 

Mulig (mest sannsynlige) 

lokalisering av FSO 

Planområdet viser det område 

lekteren m/sikringssone 

kan bli liggende innenfor 

Lille 

Altsula 




Altsula 

Planområde 

Oljeomlasting, Sarnesfjorden 

m 

0 1 000 

SGS / 6070130 / 16.06.2007 

12 (108)

3.2.2 Aktivitetsområde 

Området der tiltaket har aktiviteter. Dette inkluderer aktuelle deler av Sarnesfjorden og 

innseilingen fra lospunktet utenfor Kjelvik. 

3.2.3 Influensområde 

Influensområdet omfatter det området der tiltaket forutsettes å kunne gi konsekvenser av 

betydning. Influensområdet vil variere i forhold til tema som skal utredes. Den viktigste 

avgrensningen er knyttet til drivbaneberegningene for aktuelle utslipp av råolje slik dette er 

definert i ROS-analysen (se kart kap. 5.4.2). De viktigste avgrensningene er Store Tamsøya i 

Porsangerfjorden og østsiden av Magerøysundet mot vest. For temaet ”turisme” vil 

influensområdet for enkelte resonnement inkludere hele det Nord-Norske reiselivsproduktet 

med Nordkapp som endestasjon. 

For oljeutslipp er det lagt vesentlig vekt på resultatet for gjennomførte drivbaneberegninger 

for relevante typer råolje (kap. 5.4). Beregningene er knyttet til situasjoner som har kommet 

opp gjennom ROS-analysen (kap. 7). 




13 (108)

Figur 4: Porsangen og tilgrensende områder. Influensområdet varierer med tema, men 

viktigste avgresning er ved Store Tamsøy i sølig retning og Magerøya mot vest. 

3.3 Tema og områder som ikke dekkes av 

konsekvensutredningen 

Definisjonen av de tre arealkategoriene over, innebærer også at den ikke dekker helt 

generelle problemstillinger rundt oljetransport i Barentshavet, enn si truslene fra generell 

skipsfart i området. For slike vurderinger henvises til en lang rekke spesifikke fagrapporter 

og til oppsummeringsarbeider som Kystverket/kystdirektoratets ”Utredning av konsekvenser 

av skipstrafikk i området Lofoten–Barentshavet” fra 2004. Hensiktsmessigheten i en slik 

begrensning er diskutert og klarlagt ved revisjonen av planprogrammet. 

4 Tiltaket 

Følgende beskrivelse er detaljert utfra funksjonen som grunnlag for ROS-analysen. 

4.1 Hensikten med planen 

Planen skal gi rom for etablering av et mellomlager for omlasting av olje under transport fra 

Nordvest-Russland til markedene i vest. Utgangspunktet er behov for skip som tåler islagte 

forhold (isklassede fartøy) i russisk farvann, og ønske om å erstatte disse med 

konvensjonelle tankfartøy så snart en er utenfor områder med risiko for is. I den forbindelse 

er det ønskelig å kunne operere større og mer fleksible konvensjonelle fartøyer enn det som 

er mulig ved lasting fra skip til skip (STS 2 ). Det var slike STS-operasjoner med kondensat 

som foregikk i Sarnesfjorden sist vinter, basert på en utslippstillatelse fra SFT. 

Tiltaket er ut fra dette å etablere et flytende mellomlager, en FSO 3 . 

4.2 Tidsplan for gjennomføring 

I forhold til størrelsen på tiltaket vil det ha en meget enkel anleggsfase, som i hovedsak 

består av kartlegging av havbunnen for strekking av ankerkjettinger og utlegging og sikring 

av disse. Lekteren forutsettes ferdig utrustet når den ankommer Honningsvåg som slep. 

På grunn av uklarheter rundt transportbehov og alternative løsninger, det i dag ikke noe 

tidsskjema for gjennomføringen. Dersom området blir liggende lenge uten den aktuelle 

bruken, er det et klart uønsket forhold, også fordi reguleringsplanen beslaglegger deler av 

området i forhold til prioritering av annen bruk (primært rekreasjon). Dette bør imidlertid 

ikke være noe stort problem ettersom kommuneplanens arealdel må antas å fange opp dette. 

For reguleringsplanen gjelder for øvrig 10-årsregelen for formålenes gyldighet dersom det 

ikke gjøres noe for å innfri planen. I denne perioden forutsetter vi at kommunen 

2 

STS = Ship to Ship 

3 

FSO = Floating Storage and Offloading Unit 




14 (108)

gjennomfører en samlet gjennomgang av kommuneplanens arealdel som tar opp den 

generelle bruken av området og eventuell klargjør for industriell bruk, særlig knyttet til 

oljevirksomhet. 

4.3 FSO-løsningen 

Hensikten med tiltaket er å etablere et mellomlager for bruk ved overføring av olje fra et 

skip til et annet, uten at skipene må møte opp samtidig og uten å måtte begrense 

transportvolumet til kapasiteten i det minste skipet. I vårt tilfelle er årsaken at utskiping av 

olje fra nordvest-Russland må foregå med relativt små fartøy, som i tillegg må tåle is, og 

som derfor er ekstra kostbare. 

Svaret er å etablere en stor flytende lekter, kalt FSO, med kapasitet i størrelsesorden 300 000 

tonn. Volumet tilsvarende den nest største klassen av tankskip (VLCC 4 ). Alternativt kunne 

en sprengt et oljelager i fjell eller bygd tilsvarende tankvolum på land, med tilhørende behov 

for et kaianlegg. 

Figur 5: FSO – prinsippskisse m/anløpende skip og fortøyningssystemet under vann 

(Kilde: offshore-thechnology.com) 

Den flytende lekteren kan være spesialbygd konstruksjon eller en delvis ombygd tanker i 

VLCC-klassen. Den er mest sannsynlig klasset som lekter, hvilket betyr at den ikke behøver 

å gå til verft i løpet av levetiden. Det er planlagt omfattende vedlikehold og sterk coating for 

at den ikke skal forringes strukturmessig over lekterens levetid som anslås til 25 år. 

4 VLCC = Very Large Crude Carrier 




15 (108)

Uansett løsning vil den ha dobbelt skrog og dobbelt bunn. FSOen har ikke noe fremdriftsmaskineri, 

men er utstyrt med hjelpemotorer for intern kraftforsyning. Konstruksjonen kan 

også forsynes med strøm fra land hvis det leges til rette for dette. 

FSOen skal plasseres i Sarnesfjorden. Det er ikke p.t. gitt en entydig plassering, og planen 

legger opp til en fleksibilitet på dette punktet. Planområdet med mest sannsynlige plassering 

av FSOen er vist i Figur 2, på s. 12. 

Tabell 2: Dimensjonene for FSO 

Dimensjon ROS-analyse 

(data fra KT) 

Grunnlag for 

reguleringsplan 

Volum DWT 300 000 tonn 400 000 tonn 

Lengde 270 m 350 m 

Bredde 57,6 m 100 m 

Djupgang (design) 22,9 m 30 m 

Figur 6: Skisse av 300 000 tonns FSO (Skisse KT) 




16 (108)

4.3.1 Maskineri og utstyr 

FSOen har som nevnt ingen motor for fremdrift men tilstrekkelig maskinkraft til egen 

energiforsyning. Det legges i utgangspunktet ikke opp til forsyning av landstrøm og dermed 

heller ingen kabelføring på landsiden. Det er likevel ingen forhold i reguleringsplanen som 

hindrer en slik løsning i fremtiden. Det samme gjelder vannforsyning som i utgangspunktet 

forutsettes å skje med båt fra basen i Honningsvåg. 

Den 300-tusen tonns FSOen som er lagt til grunn for ROS-analysen har følgende 

hovedutstyr og sikkerhetsutstyr for lossing og lasting av oljeprodukter: 

– Lasteslanger på hver side. Slangene inspiseres visuelt etter hver operasjon og trykktestes 

hvert ½ år (testes til 24 bar – trykk under lasting er max. 7 bar) 

– 10+6 lastepumper 

– ballast pumper 

– kraner 

– sprinkleranlegg 

– temperaturvarsler 

– røkvarsler 

– nødstopp ved manifold 

– ESD på pumper 

– døgnvakt på manifold 

– nivåmålere på tanken med alarmnivå ved 95 % av topp fylling 

For andre dimensjoner av FSO skaleres utstyres tilsvarende. 

4.3.2 Fortøyning av FSO 

Det er ennå ikke besluttet hvordan FSOen skal fortøyes, men det planlegges en 

dimensjonering ut fra ”worst case” med tanke på vind, det vil si orkan styrke mens en VLCC 

ligger inntil FSO. Forankring er planlagt inspisert med miniubåt årlig, mens man hvert 5. år 

vil foreta strekkprøver (kjetting erstattes av ny, kjettingen heves, og trekkprøve foretas). 

Fortøyningen er dimensjonert med redundans, det vil si at det skal være tilstrekkelig styrke i 

fortøyningene til å holde FSOen fast selv om en (eller to) av kjettingene mistes/ryker. Et 

forslag til fortøyning og fortøyningsposisjon i planområdet er skissert i figurene under. Dette 

styres ikke i detalj av reguleringsplanen. 

4.3.3 Bemanning på FSO 

Endelig bemanning er ikke fastsatt, men det antas at det vil være omkring 15–25 personer på 

hvert skift. Flere personer kan være ombord, men disse er da på fri skift. Skiftordninger vil 

bli etablert slik at funksjoner som krever dette er kontinuerlig bemannet. 




17 (108)

4.3.4 Administrasjon, mannskapsskifte, forsyning etc. 

Det legges opp til bruk av Honningsvåg som base. All forsyning forutsettes å skje herfra, og 

det legges derfor ikke opp til bruk av kaier i Sarnesfjorden under normale driftssituasjoner. 

Figur 7: Skisse av FSO 




18 (108)

Figur 8: Fortøyningsopplegg for FSO 

4.4 Skip som ankommer til FSO for å losse olje 

Shuttle-tankere med olje fra Russland til lagring på FSOen er typisk i størrelse fra 70– 

110 000 DWT. Et eksempel er vist i nedenstående figur. 

Figur 9: 70 000 DWT tanker, som ankommer Sarnes for å losse olje til FSO 

Før tankeren ankommer til FSOen for å losse olje, foretas følgende: 

– Det varsles ca. 1 uke før ankomst om hvilken type tanker som vil ankomme 

– Det er følgende restriksjoner for når operasjonen kan gjennomføres: 

En operasjon kan gjennomføres når vinden er under 15 m/s. 

Er vinden over 15 m/s venter nye tankere i ankerplass på bedre forhold. 

Er vinden 20 m/s avbrytes en allerede igangsatt operasjon. 

Er vinden over 25 m/s adskilles tanker fra FSO, og tanker går til avtalt ankerplass. 

– Når tankeren kommer til lospunktet øst for Honningsvåg, går losen om bord. 

– Det anvendes 2 taubåter for å posisjonere tankeren ved FSOen. Når tankeren er 

fastgjort til FSOen avventer taubåtene situasjonen og nærmere ordre. 

– Det avholdes ”Safety Meeting” om bord på FSOen mens tankeren festes til FSOen. 

Det festes 6 steder langs tanker og FSO. 

– Oljen losses om bord på FSOen ved bruk av slanger under overvåkning av to mann 

på hvert av skipene (både FSO og lossende skip). 

– Når lossing er ferdig, avgår tankeren med los om bord. 

– Under hele operasjonen vil skipstrafikken bli overvåket via VTS (se 0). 




19 (108)

4.5 Skip som ankommer til FSO for å laste olje 

VLCC eller Suezmax tankere ankommer for å hente olje og bringe det til markeder i Europa 

og USA. VLCC er typisk i størrelse fra 250 000–300 000 DWT, mens en Suezmax er på ca 

150 000 DWT. Et eksempel er vist i nedenstående figur. 

Figur 10: 280 000 DWT tanker som kan laste olje fra FSO 

Detaljerte skipskarakteristika er gitt i Appendix B for typiske VLCC tankere. Prosedyren 

for hvorledes VLCC tankeren ankommer, laster og avgår er i prinsippet identisk til den som 

er beskrevet for lossetankere (pkt 4.4). 

5 Viktige forutsetninger rundt tiltaket 

5.1 Annen skipstrafikk i området 

Området utenfor Sarnesfjorden trafikkeres av både lasteskip og passasjerskip. I tillegg 

opererer det fiskefartøyer i området og i fjorden. I Sarnesfjorden er det i størrelsesorden 50 

hytter som naturlig vil ha én eller flere fritidsbåter som brukes til fiske, mindre båtturer etc. 

Det årlige antall anløp i Honningsvåg i 2004–2006 er vist i tabellen nedenfor. En god del av 

de større fartøyene seiler rundt Nordkapp og går dermed ikke forbi Sarnesfjorden, langs 

samme innseilingsled som oljetankerne. 




20 (108)

Tabell 3: Årlige anløp i Honningsvåg 

2006 2005 2004 

Type Innenriks Utenriks Total Innenriks Utenriks Total Innenriks Utenriks Total 

Bergingsfartøyer 4 4 1 1 2 2 

Bulkskip 8 18 26 9 14 23 18 10 28 

Cruise/turistskip 5 98 103 3 103 106 5 107 112 

Fiskefartøy 246 111 357 274 170 444 398 52 450 

Hurtigbåt 98 98 81 81 71 71 

Bulk/stykkgods 5 5 4 4 8 8 

Passasjer/ lasteskip 691 691 701 701 720 720 

Lasteskip ro-ro 1 1 5 5 2 2 

Lasteskip stykkgods 96 11 107 87 15 102 90 14 104 

Orlogsfartøy 61 61 52 52 57 57 

Statsfartøy 9 9 12 12 5 5 

Tankskip 45 25 70 34 18 52 63 15 78 

Gasstankskip 12 12 25 25 23 23 

Taubåt 10 10 6 6 7 7 

Supplyskip 23 23 20 20 47 47 

Annet fartøy 5 3 8 9 2 11 20 20 

Sum 1306 279 1585 1293 352 1645 1511 223 1734 

Utover de anløp som er angitt i tabellen er det trafikk fra mindre fiskefartøyer, fisketurister 

og fritidsbåter. I alt er ca. 110 fiskefartøyer hjemmehørende i havnen i Honningsvåg. 

Trafikken til og fra Honningsvåg møter tankskipstrafikken til og fra FSOen rett utenfor 

havnen. 

Konsekvensen av tiltaket på skipsfarten diskuteres i kap. 10.4. 

5.2 STS-operasjoner 

Reguleringsplanen åpner for at det fortsatt skal kunne foregå STS-operasjoner inne i 

Sarnesfjorden, men under den meget strenge forutsetning at disse operasjonene tar det fulle 

ansvar for sikkerhetsmessige konsekvenser av egen drift. Det skal med andre ord ikke være 

noen sikkerhetsmessig ulempe for FSO-operatøren av at det samtidig forgår en STSoperasjon 

i området. Denne betingelsen vil også ligge som en premiss for de STS-tillatelsene 

som eventuelt skal vurderes av SFT, Kystverket og DSB. 

Konsekvensen av tiltaket på STS-operasjonene og vice versa, diskuteres i kap. 10.5. 




21 (108)

5.3 Meteorologiske forhold 

Sarnes ligger på ca 71° N og har et relativt stabilt kyst klima. Temperaturen svinger lite 

gjennom store deler av året, men har gjerne noen svært varme sommerdager med østlig vær 

og tilsvarende kalde vinterdager, også disse med østlig vær. Som regel ligger temperaturen 

mellom -5 og +8 grader. Vinden er da ofte vestlig, sørvest eller nordvest, og bringer fuktig 

havluft inn over øya. Snømengdene har ikke endret seg vesentlig de siste tiårene, men man 

ser en tendens mot et litt varmere klima. Dette innebærer at man stadig får perioder med 

mildvær på vinteren som man ikke hadde tidligere. 

Figur 11: Reinbeite mellom snøflekkene. Det er mai-måned og fortsatt snø helt ned mot 

sjøen på Veidnes. Altsula i bakgrunnen. (Foto: Ø. Sundquist) 

Vind 

I forberedelsene til prosjektet er det gjort sammenligninger av vindforholdene på en rekke 

lokaliteter i Nordkapp, inkludert en fast montert måler på Veidnesbrua 5 , og en måleserie fra 

STS-operasjonene sist vinter. For å sikre det historiske sammenligningsgrunnlaget er nevnte 

måleresultater sett i forhold til adskillig lengre tidsserier fra radaranlegget på 

Honningsvågfjellet, flyplassen på Valan o.a. 

Som dimensjonerende vindstyrke er det tatt utgangspunkt i reguleringene for LNG-anlegget 

Melkøya, der begrensningene for å gå til og fra kai er satt til 12 m/s, med skipene som har et 

langt større vindfang enn de tankskipene som skal betjener FSOen. Ut fra dette er det satt en 

dimensjonerende problematisk vindstyrke for FSO-operasjonene på 12,8 m/s – vel og merke 

5 Vindmåleren har vært i drift siden fastlandsforbindelsen ble åpnet i 1999 som støtte for 

trafikkstyringen. Data lagres ikke systematisk, men det er analysert et komplett datasett for 2006. 




22 (108)

kun ved sidevind. På Melkøya har ikke Kystverket stilt noen spesifikke krav når det gjelder 

andre vindretninger, men ønsker at man finner dette ut etter å ha gjort seg praktiske 

erfaringer fra operasjonene. 

Vi forutsetter at FSO-konstruksjonen fortøyes i konstruksjonens lengderetning i forhold til 

fremherskende vindretning ved relevante vindhastigheter, og øker tilgjengeligheten 

tilsvarende. 

Datagrunnlaget er for tynt til å trekke veldig presise konklusjoner, men en sammenstilling av 

foreliggende data, erfaringene fra generell manøvrering i området (statsloser o.a.) og 

erfaringen fra STS-operasjonen tilsier problematiske vindstyrker i størrelsesorden 5 % av 

tiden, men med store årlige variasjoner. Seilingsbegrensningene vil være knyttet til en 

begrenset andel av denne tiden utfra vindretning. 

Figur 12: Sarnesfjorden sett fra Sarnespollen en stille februardag. (Foto: Rambøll) 

Figur 13: Veidnes mot Bismarhallen. (Foto: Rambøll 




23 (108)

Figur 14: Altsula sett fra området ved den sannsynlige FSO-lokaliteten. (Foto: Rambøll) 

Figur 15: Honningsvåg indre havn. Base for all supplyvirksomhet, mannskapsskifter etc. 

(Foto: Rambøll) 

Strøm 

Strømmen i innseilingsområdet er på 1–1,5 knop med østlig eller vestlig retning avhengig av 

tidevannsstrømmen. Resultanten sett over ett døgn er dog østlig som følge av Golfstrømmen. 

Strømmålinger på Sarnesfjorden viser en maks strøm hastighet på 0,15 knop på 2 meters 

dybde. 

Generelt om området gjelder at tidevann og trykkendringer er viktige drivende krefter for 

strømforholdene i området. Strømforholdene i de lokale fjordene og buktene kan være 

ustabile og vil skifte med vindforholdene (retning og styrke). Bakevjer kan dannes nær land. 

I Magerøysundet er det imidlertid generelt relativt sterke strømmer drevet av tidevannet og 

kyststrømmen. 

Tidevann 

Som for resten av Finnmarkkysten er det relativt store forskjeller mellom middel høyvann 

og middel lavvann relativt store. I Honningsvåg er det en forskjell mellom middel spring 

høy- og lavvann på 2,23 m, mens den er 1,72 m mellom middel høy- og lavvann. 




24 (108)

Bølger 

Med stor strøklengde utover Porsanger vil Sarnesfjorden fra tid til annen være eksponert for 

relativt store vinddrevne bølger. Det finnes imidlertid ingen kjente data på bølgehøyden, og 

det beste utgangspunktet synes å være de lokale fagkyndige (statsloser o.a.) som anser 

forholdene som uproblematiske. 

Lys 

Lysforholdene i Finnmark varierer i stor grad gjennom året, noe som særlig kan være en 

utfordring i uhellsituasjoner der visuell observasjon er viktig for oppsporing av oljen på 

sjøen, og i noe mindre grad også for effektiv oppsamling. 

Is 

Det forekommer ikke is på de aktuelle lokalitetene. 

5.4 Spredningsmønster ved oljeutslipp 6 

For å fastslå influensområde og alvorligheten av relevante uhell har Det Norske Veritas 

(DNV) gjennomført en spredningsberegning basert på en vurdering av de oljetypene vi kan 

forvente. Valg av oljetype er viktig for å kunne vurdere oljens evne til fordamping og 

nedblanding (forvitring). Valget falt på Balder-oljen som er en relativ asfaltensk, høyviskøs 

Nordsjøolje med høy tetthet og lavt voksinnhold (Sintef 2002). Dette valget av olje kan sees 

på som konservativt når det gjelder levetid på sjøen, da Balder-oljen fordamper og 

nedblandes sakte. 

Viktigst er det å fastslå utstrekningen innover i Porsangerfjorden (nasjonal laksefjord og en 

rekke meget verdifulle naturmiljø), og vestover (nasjonalt og internasjonalt verdifulle 

fuglelokaliteter, særlig Gjesværstappan og Hjelmsøystauren). Transporten vestover kan i 

teorien skje gjennom Magerøysundet eller nord for Nordkapp. 

5.4.1 Scenarier og forutsetninger 

Følgende lokaliteter og hendelser ble definert i første fase av ROS-analysen som presenteres 

i kapittel 7. Deretter er beregningsresultatene (nedenfor) tatt tilbake i ROS-analysen for 

vurdering av konsekvensene av relevante, risikable hendelser. Også prioriteringene innenfor 

temaet naturmiljø baserer seg i vesentlig grad på den beregnede oljedriften. 

Lokalitet 1 – sør for Helnes fyr 

Et tankskip fra Russland er på vei inn mot Honningsvåg og kommer ut av kurs grunnet 

motorstans og/eller tåke og/eller menneskelig svikt og kolliderer med berget sør for Helnes 

fyr og øst for Laukvikfjellet. Det går hull på tre tanker som hver har ca 7000 tonn olje, til 

sammen 21 000 tonn olje. Mengden er antatt sluppet ut over en periode på 24 timer. 

6 Kap. 5.4 er en oppsummering av DNVs rapport 2007–0721, rev. 1 




25 (108)

Lokalitet 2 – i Sarnesfjorden 

Det går hull på en halvfull tank i FSO eller at en tankbåt kolliderer med tankskip, og at det 

slippes ut i alt 20 000 tonn olje. Mengden er antatt sluppet ut over en periode på 24 timer. 

Beregningsmetode 

Spredningsberegningene er foretatt med DNVs oljedriftsmodell OILTRAJ. Modellen er 

utviklet av DNV (DNV 1994). OILTRAJ beregner statistiske parametere som bl.a. treffsannsynligheter 

og ankomsttider. Spredningsberegningene er utført for hele året og i alt 

3600 ulike vindsituasjoner ligger til grunn for de statistiske resultatene. 

Begrensninger i OILTRAJ 

I Porsangerfjorden og Sarnesfjorden foreligger det ikke statistisk strøminformasjon, slik at 

beregningene der er kun utført med vind som drivkraft. Effekten av tidevann er heller ikke 

tatt hensyn til i modelleringen. 

Dette anses som akseptable begrensninger for vårt behov ettersom netto hovedstrømretning i 

Porsangerfjorden er utadrettet pga. elvetilførsel i indre deler av fjorden. I forhold til 

Magerøysundet bygger vurderingene på at vannmengden som presses nordvestover gjennom 

Magerøysundet av tidevannsstrømmen er svært liten i forhold til det samlede volumet i 

fjorden utenfor Sarnes og videre østover. Dette betyr at det tross en meget sterk 

tidevannsstrøm, fanges opp vann bare fra et lite område i ytterkanten av strømmen. 

Sannsynligheten for at vannet når frem til dette området kan beregnes innenfor modellen, og 

denne sannsynligheten er så liten at den manglende modelleringen av Magerøysundet anses 

som irrelevant for vårt formål. 

5.4.2 Resultater fra spredningsberegningene med OILTRAJ 

Resultatene fra spredningsberegningene som er presentert i Figur 20 og Figur 21 er 

statistiske, dvs. de er basert på et stort antall simuleringer (3600 enkeltsimuleringer for hele 

året). Bildet som fremkommer og som er benyttet til å definere influensområde for akutte 

utslipp, må derfor ikke forveksles med den faktiske utstrekningen og dekning av 

sjøoverflaten med oljeflak, i ett gitt konkret tilfelle av et oljesøl. 

I Figur 20 er det vist sannsynlighet for oljeforurensning for de to utslippspunktene. Den 

nedre grense på 5 % treffsannsynlighet for olje markerer yttergrensen for influensområdet 

for det aktuelle utslippsscenariet (utslipp av 21 000 og 20 000 tonn kondensat i løpet av 24 

timer). 

Influensområdene for lokasjon 1 og 2 er preget av følgende: 

– Dominerende vind i nordøstlig retning 

– Oppløsning av rutenettet (5 x 5 km) 

– Definisjonen av hvilke 5 x 5 ruter som er land og sjø 




26 (108)

Oljeflak som strander (treffer en landrute) driver ikke videre. En noe høyere oppløsning på 

gridet hadde trolig ført oljen noe lengre inn i Porsangerfjorden. Tidevannstrømmen fører 

oljen ut og inn av fjorden, men nettostrømmen er utadgående. 

For lokasjon 1 treffes land i 10–100 % av alle værscenariene. Sværholtklubben blir truffet i 

24 % av vindsituasjonene med en korteste drivtid på 7,5 timer og en maksimal emulsjonsmengde 

21 000 tonn. Utstrekningen sydover inn i Porsangerfjorden er ned til Slåttsvika, 

innenfor 5 % treffsannsynlighet. Det totale influensområdet (treffsannsynlighet >0 %) 

strekker seg til sydspissen av Store Tamsøya. Konklusjonen er at det er mindre enn 5 % 

sannsynlighet for at oljen driver syd for Store Tamsøya. Dette gjelder for begge 

utslippslokalitetene. 

For lokalitet 2 blir det et mindre influensområde grunnet utslippsposisjonens lukkede 

beliggenhet. Oljen treffer landruter med sannsynlighet 5–100 %. Sværholtklubben blir 

truffet i 6 % av alle vindsituasjoner med en korteste drivtid på 16 timer og maksimal 

emulsjonsmengde 11 200 tonn. Oljen driver ned til gridruter på høyde med nordspissen til 

Store Tamsøya innenfor 5 % treffsannsynlighet. 

Det er 14 % sannsynlighet for treff av ruta sørvest for utslippspunktet for lokasjon 2. På 

grunn av liten oppløsning i rutenettet kan ikke modellen få oljen til å drive gjennom 

Magerøysundet. Denne mangelen ved modellen er vurdert gjennom en serie spesialkjøringer 

med høyere oppløsning støttet av noen grunnleggende resonnement for hvordan strømmen 

må antas å virke (se ”Begrensninger i OILTRAJ”, over). Konklusjonen utfra dette er at det 

er mindre enn 5 % sannsynlighet for at oljen driver vestover i Magerøysundet og mot 

oppdrettslokaliteten i Lafjorden. 




27 (108)

Figur 16: Tilstedeværelse av olje for ulike tidspunkt i et 1x1 km rutenett for vindscenariet 

som gav kortest drivtid til Sværholtklubben med utslipp fra lokalitet 1. Utslippspunktet er 

markert med trekant 




28 (108)


som gav størst strandet oljemengde på Sværholtklubben med utslipp fra lokalitet 1. 

Utslippspunktet er markert med trekant 




29 (108)


som gav kortest drivtid til sydligste punkt for treff av olje i Porsangerfjorden med utslipp 

fra lokalitet 2. Utslippspunktet er markert med trekant 




30 (108)


som gav størst strandet oljemengde på det sydligste punkt for treff av olje i 

Porsangerfjorden med utslipp fra lokalitet 2. Utslippspunktet er markert med trekant 




31 (108)

Figur 20: Influensområder som viser sannsynlighet for oljeforurensning > 5 %, lokalitet 1 

øverst og lokalitet 2 nederst. Utslippspunktene er markert med grønne trekanter 




32 (108)

Figur 21: Korteste drivtid fra utslippsstart til treff i gridrute innenfor 5 % 

treffsannsynlighet for lokalitet 1 øverst og lokalitet 2 nederst. Utslippspunktene er 

markert med grønne trekanter 




33 (108)

5.5 Risikoreduserende tiltak 

5.5.1 Etablerte risikoreduserende tiltak 

Vardø VTS 7 

Vardø VTS ble startet opp 1. januar 2007. Den skal overvåke og koordinere tankskip- og 

annen risikotrafikk i området Rørvik i sør til grensen mot Russland i nord, i tillegg til 

innseilingen til Melkøya og Hammerfest havn. Trafikksentralens oppgaver vil være å 

overvåke skipsbevegelser og registrere, identifisere og avdekke avvik, forebygge hendelser 

ved å være i løpende dialog med skipstrafikken, aksjonere og varsle når en situasjon krever 

det og administrere slepeberedskapen i Nord-Norge 

Los 

Tankskip tar/ kvitter los i lospunkt rett sør Honningsvåg. Det er losplikt for tankskip som 

skal til Sarnesfjorden. Bruk av los reduserer sannsynlighet for grunnstøting og kollisjon, da 

losen er lokalkjent i farvannet. 

Taubåt 

Det skal benyttes 2–3 taubåter til buksering av tankskip, og disse kobles til tankskip noe 

lengre ute i Porsangen enn lospunktet. Bruk av taubåter reduserer sannsynligheten for 

kollisjon og grunnstøting. Videre er taubåter et konsekvensreduserende tiltak ved at de kan 

gripe inn ved en oppstått uønsket hendelse (eks. brann i FSO), og taue tankskip til trygt 

område. Taubåt skal ligge i beredskap ved siden av FSO når omlasting pågår. 

Figur 22: Typisk slepebåt. Bukser og Bergings ”Banak”.(Foto: Bukser og Berging) 

7 Tekst fra www.kystverket.no 




34 (108)

Rutiner for operasjon ved FSO 

Det er klare retningslinjer for når omlastingsoperasjoner kan skje. Dersom vind og vær blir 

verre enn en gitt tilstand, er det rutiner for hva mannskapene skal gjøre. 

Planlagt døgnkontinuerlig bemanning 

Det er planlagt med døgnkontinuerlig bemanning slik at hendelser på og omkring FSO kan 

oppdages, og hurtig reaksjon kan iverksettes. 

Vedlikehold av forankring 

Forankring er planlagt inspisert med miniubåt årlig, mens man hvert 5. år vil foreta 

strekkprøver med en og en kjetting. En kjetting strekkprøves på under ett døgn. 

5.5.2 Oljevernberedskap 

FSO-operatørens beredskap 

Det vil bli etablert beredskap i henhold til pålegg fra SFT og tiltakshavers egne 

beredskapsanalyser. Grunnleggende forutsetninger er at beredskapen er dimensjonert på 

grunnlag av at SFT definerer en FSO som et flytende havneanlegg, hvilket medfører at av 

oljelenser og oppsamlingsenheter skal være på plass i løpet av én time. 

Det er for tidlig å si noe om FSO-operatørens beredskapsopplegg, men dette skal spesifiseres 

i form av en beredskapsanalyse i deres utslippssøknad til SFT. Analysen kan for eksempel 

identifisere behov for taubåtberedskap (allerede planlagt), lenser og utstyr for opptak av olje 

ved FSO, lettbåt(er) etc. 

Beredskap i Nordkapp kommune og Midt Finnmark IUA 

Det er i dag etablert beredskap i Honningsvåg etter den såkalte ”Alaska-modellen” i 

forbindelse med prøveboring på Nucula-feltet. Denne består primært av eventuelle 

tilgjengelige fiskefartøy (37–50 fot) for lenseslep, som skal være klar i havnen i løpet av 24 

timer (skal da ha returnert, lastet av fiskefangst, og lastet på beredskapsutstyr og personlig 

bekledning). Det ble for Nucula-brønnene skrevet kontrakt med den enkelte fartøyeier som 

pålegger vedkommende å være innenfor et geografisk område slik at 24 timers fristen kan 

nås. 16 fiskefartøyer, hver med minimum 2 personer, har gjennomført opplæring i bruk av 

utstyr. Konseptet basers videre på ett fartøy som er dedikert til oljeopplastingsfartøy og som 

har oljeopptaker. 

Det må her presiseres at Nucula beredskapen er bygget opp rundt risiko for utslipp med 

treffsannsynlighet for Gjesværstappan og Hjelmsøystauren. For FSO-operasjoner på 

Sarnesfjorden vil sannsynligvis ikke SFT stille tilsvarende beredskapskrav. Uansett vil 

taubåter tilknyttet FSO være en ressurs også ved eventuelle oljevernsaksjoner knyttet til 

annen aktivitet i området 

Beredskapen skal øves en gang årlig, og ble øvd i de to foregående år. Kommunen sier seg 

godt tilfreds med resultatet av øvelsen i 2006, og mener de har etablert en meget god og 

effektiv beredskap ut fra de eksisterende forhold. Det er lagt vekt på at operasjoner også skal 

kunne gjennomføres i et krevende vær vinterstid, og man er derfor utstyrt deretter. Det er 




35 (108)

lagt til rette for satellittkommunikasjon med 3 enheter som kan medbringes til 

operasjonsområdet. 

Kystverket 

Kystverket eier 4 mindre beredskapsfartøy som til daglig drives av Kystverkets rederi. For 

øvrig er den statlige beredskapen basert på innleie av egnede fartøy og utnyttelse av de 

samlede ressurser landet rår over. 

I tillegg har Kystverket fartøyene ”Oljevern 02” (operasjonområde Tromsø–Kirkenes) og 

”Oljevern 04” (operasjonsområde Nordland) som seiler rundt med lenser og 

opptakskapasitet om bord. Begge har også grabb om bord samt at de også har mulighet til å 

ta om bord et transportbånd (såkalt Sandvikband) som egner seg meget godt for høyviskøse 

oljer. Transportbånd finnes blant annet ved Kystverkets depot i Tromsø. 

Kystverket har etablert beredskapsdepot i Hammerfest, i Vadsø og i Tromsø. Utstyret ved 

det enkelte depot er som følger: 

Tabell 4: Utstyr ved Kystverkets depoter 

Sted Havnelense 

(meter) 

Kyst-lense 

(meter) 

Hav-lense 

(meter) 




Opptakskapasitet 

(m 3 /t) 

Hammerfest 700 1097 400 97 Hoved 

Tromsø 675 2292 1400 331 Hoved 

Vadsø 700 1108 600 27 Hoved 

Type depot 

Skjervøy – 600 – 10 Mellomdepot 

Båtsfjord – 600 – 10 Mellomdepot 

Berlevåg – 600 – 10 Mellomdepot 

Honningsvåg – 600 – 10 Mellomdepot 

Kystverkets mellomdepoter ved Skjervøy, i Honningsvåg, i Båtsfjord og i Berlevåg sitter på 

2 såkalte ”kystsystemer”, hver med 300 meter lense for skjermet farvann og én oljeopptaker. 

NOFO 8 

NOFO (Norsk Oljevernforening for operatørselskap) har base i Hammerfest. For å dekke 

hele kysten har NOFO etablert baser hvor utstyr blir lagret og personell er i beredskap. I 

beredskapsorganisasjonen inngår kompetansegrupper bestående av operasjonsledere, skadestedsledere 

sjø og land, miljø, samband/logg og logistikk/ressurs. NOFO har standardisert 

oljevernutstyret slik at dette er identisk på samtlige oljevernbaser. Dette forenkler opplæring, 

vedlikehold og omfanget av reservedeler, og gjør at det også er mulig å standardisere 

oljevernfartøyene. Basene kan dermed støtte hverandre med utstyr, deler og personell under 

langvarige aksjoner. Ved NOFOs base i Hammerfest er følgende utstyr tilgjengelig: 

8 Informasjon fra www.nofo.no 

36 (108)

Tabell 5: Utstyr ved NOFOs depoter 

Kyst-lense 

(meter) 

Hav-lense 

(meter) 

Opptakskapasitet 

(m 3 /t) 

Annet 

2000 400 400 m 3 /t NOFO disponerer et oljevernfartøy som under 

operasjoner ved Nucula som i tillegg har et ”Ocean 

Buster” lensesystem med egen opptaker. Fartøyet 

vil ha 1-6 timers responstid avhengig av om det 

ligger i Honningsvåg eller i Hammerfest. 

Kystvakten 

Kystvaktskvadron Nord har base i Sortland i Nordland, og opererer langs hele kysten, også 

utenfor Finnmark. 

Ved oljeforurensing bidrar Kystvakten på oppdrag fra Kystverket med opprydning av dette. 

I de tilfeller hvor det er mistanke om straffbare forhold vil Kystvakten foreta de innledende 

etterforskningsskritt ved bevissikring osv. med tanke på en fremtidig straffesak. 

Skvadronen har følgende fartøy som ressurs ved en eventuell hendelse: 

Tabell 6: Kystvaktens fartøyer og deres utstyr (IKV= Indre Kystvakt) 

Fartøy Havnelense 

(meter) 

Kystlense 

(meter) 

Hav-lense 

(meter) 




Opptaks-kapasitet 

(m 3 /t) 

KV Harstad 154 260 50+ 12,5 

KV Svalbard 

KV Nordkapp 

KV Senja 

KV Andenes 

KV Chieftain 

KV Stålbas 154 300 12,5 

KV Åhav (IKV) 

KV Nysleppen (IKV) 

KV Thorsteinson (IKV) 

KV Farm (IKV) 200 12,5 

Fartøyer i indre kystvakt er under fornyelse, og KV Farm er en ny båt med økt kapasitet 

innen oljevern. Nye fartøyer i indre kystvakt som vil gå i Nord-Norge vil utrustes med 200 

meter kystlense og opptakere, samt muligheten for å hente grabb om bord. KV Farm er for 

øyeblikket erstattet med den eldre KV Nysleppen, men det er all grunn til å forvente at det 

37 (108)

over tid vil komme en generell opprustning også av det indre kystoppsynet, med relevante 

oppdateringer av operasjonsevne og -kapasitet. 

Oppgradering skje også i den ytre kystvaktberedskapen der de nyeste fartøyene (KV 

Barentshav og KV Sortland) vil få 300 meter havlense og en multiskimmer som 

hovedsystem. 

Figur 23: Forsvarets nye kystvaktskip ”Farm” til indre kystvakt (Foto: Forsvaret) 

Organisering av en eventuell hendelse i Sarnesfjorden 

En hendelse vil mest sannsynlig bli oppdaget av skadevolder eller et skip på vei til/ fra 

Sarnesfjorden. FSO-operatøren har plikt til å melde hendelsen straks til nærmeste 

politimyndighet (Forurensningslovens § 39:”Ved akutt forurensning eller fare for akutt 

forurensning, skal nærmeste politimyndighet straks varsles”). Kommunen har aksjonsplikt i 

henhold til forurensningsloven, og kommune/ IUA vil iverksette bistand dersom situasjonen 

tilsier det. Kystverkets beredskapsavdeling vil følge situasjonen, og iverksette ytterligere 

tiltak avhengig av situasjonen. 

Skadestedsleder sjø vil normalt under statlig aksjon utgjøres av Kystvakten når denne har 

nådd frem til skadestedet, og etter at Hovedredningssentralen eventuelt er ferdig med sin 

eventuelle redningsoperasjon. 

Ved statlig aksjon der forurenser ikke selv ser seg i stand til å håndtere oljeutslippet vil 

Kystverket utstede en innsatsordre til IUA, og IUA vil utføre opprydding av eventuelle 

landpåslag samt samle frittflytende olje i skjermet farvann. Kystverket kan også utstede en 

innsatsordre til IUA, og IUA vil styre opprydding av eventuelle landpåslag. Kystverket vil 

også kunne anmode om bistand fra NOFO. NOFO bekrefter at de vil bistå ved en 

henvendelse fra Kystverket. 

Navigasjons- og oljevernsimulatoren som del av beredskapssystemet 

I forbindelse med kjøpet av en Transas oljevern- og brosimulator til Honningsvåg 

videregående skole er det gjort en betydelig investering til nytte for oljevernberedskapen i 




38 (108)

Finnmark. Nytten av simulatoren vil være spesielt stor i Nordkapp på grunn av muligheten 

for gi alle lokale parter opplæring umiddelbart ved oppstart, mulighet for gjentakelse på kort 

varsle ved endringer, og mulighet for simulering i sann tid med aksjonsgruppen tilstede i 

forbindelse med skarpe utslippssituasjoner. 

6 Overordnede planer/ tillatelser 

6.1 Overordnede føringer og planer 

Kommuneplanens arealdel er det aktuelle lokale styringsredskapet for området. Her er 

Sarnesfjorden prioritert for rekreasjons- og friluftsbruk med åpning for hyttebygging. 

Begrunnelsen er blant annet områdets relativt gunstige klima med lite havskodde og meget 

enkel tilgang i og med fastlandsforbindelsen. Planen setter i tillegg av areal for 

fiskeoppdrett, og legger til rette for fortsatt fiske og fangst i sjøen. 

Det er ingen spesifikke, vedtatt regionale eller nasjonale føringer spesielt gjeldende for 

området men planen må naturligvis ta høyde for de registrerte naturverdiene som delvis er 

av nasjonal interesse, og generelle føringer i forhold til vern av strandsonen o.a. 

Sett i et fylkesperspektiv ligger den næringspolitiske satsingen på miljømessig forsvarlig 

petroleumsvirksomhet som en føring for arbeidet. 

6.2 Tillatelser 

Det følgende er en oversikt over de nødvendige overordnede tillatelsene for operasjonene: 

Tabell 7: Primære offentlige tillatelser 

Tillatelse Lovgrunnlag Myndighet Kommentar 

Reguleringsplan Plan- og bygningsloven Nordkapp 

kommune 

Utslippstillatelse Forurensnings-loven Statens 

forurensningstilsyn 

(SFT) 

Seilings- og 

havneteknisk 

tillatelse 

Sikkerhets- og 

beredskapsgodkjenning 




Gjennomføres av Nordkapp Havn KF 

på vegne av en ikke avklart operatør. 

Forutsetter gjennomføring av en 

konsekvensutredning basert på et 

planprogram som ble vedtatt i en 

separat prosess 

Søkes av operatøren. Visse krav til 

tilleggsdokumentasjon i forhold til 

konsekvensutredningen. 

Havne- og farvannsloven Kystverket Søkes av operatøren. Separat Søkes 

av operatøren. dokumentasjon 

Lov om brannfarlige 

varer samt væsker og 

gasser under trykk 

Direktoratet for 

sivilt beredskap 

(DSB) 

Søkes av operatøren. Separat 

dokumentasjon 

39 (108)

Uten inngrep på land kreves det ingen godkjenning fra kulturminnemyndighetene, men disse 

har forutsatt i høringsuttalelsen til planprogrammet at de skal ha tilgang undervannopptak 

gjort i forbindelse med utlegging av ankerkjetting. 

7 ROS-analyse 

Denne ROS-analysen er en komprimert versjon av resultater presentert i en separat rapport. I 

denne rapporten vil du finne adskillig dypere beskrivelser av metoden og en relativt detaljert 

gjennomgang av de identifiserte hendelsene/risiko-elementene. 

Analysen bygger på omfattende generell kjennskap til denne typen problemstillinger og en 

samling med bred deltakelse i Honningsvåg der en identifiserte og vurderte de konkrete 

farene og utfordringene for dette prosjektet. 

7.1 Metodikk 

De eventuelle uønskede hendelsene skal konsekvensvurderes i forhold til 3 parametre som er 

forhåndsdefinert sammen med Nordkapp kommune. Disse er: 

– Liv og helse – hendelsens konsekvens for liv og helse på mennesker 

– Ytre miljø – hendelsens konsekvens for det ytre miljø (forurensning (gjennom 

utslipp til sjø, luft og grunn), støy, skade på landskap/ havbunn ved inngrep med mer) 

– Økonomi – hendelsens direkte kostnad målt i kroner (NOK). 

7.1.1 Risikomatriser 

Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens, og alle hendelser er gitt 

en sannsynlighet, samt en konsekvens i forhold til de av målene (liv & helse, ytre miljø, 

økonomi) hvor en konsekvens oppstår. 

På bakgrunn av de gitte sannsynligheter og konsekvenser, plasseres truslene/ hendelsene i en 

risikomatrise som rangerer hendelsene etter hvor alvorlig risikoen er. Denne risikoanalysen 

skal dekke alle typer hendelser, fra de som er svært lite sannsynlig, men har stor konsekvens, 

til de som skjer relativt hyppig med relativt beskjeden konsekvens. Det er derfor valgt en 

5x5 matrise, dvs. en inndeling i 5 nivåer for sannsynlighet, og en inndeling i 5 nivåer for 

konsekvens. 

Risikomatrisene er delt inn 3 risikoområder: 

– Rød – hendelser som havner i det røde området har høy risiko, og er høyere enn det 

Nordkapp kommune trolig aksepterer, og tiltak anbefales iverksatt for å redusere 

risiko. 

– Gul – hendelser som havner i det gule området har betydelig risiko, og det anbefales 

å gjøre tiltak. Normalt gjøres det kost/nyttevurdering av eventuelle tiltak for å se om 

tiltakene er lønnsomme eller ikke. Risikoer som blir liggende i det gule området må 

overvåkes for å fange opp eventuelle endringer til det verre. 




40 (108)

– Grønn – hendelser som havner i det grønne området har lav risiko, og dette er risiko 

som Nordkapp kommune kan akseptere. Tiltak for å redusere risiko er ikke påkrevet, 

men kan gjøres ved spesielle tilfeller. 

Liv og helse Ufarlig 

Svært sannsynlig 

Meget 

sannsynlig 

Sannsynlig 

Lite sannsynlig 

Svært lite 

sannsynlig 

Mindre 

alvorlig 

Alvorlig 

Svært 

alvorlig 




Katastrofalt 

Figur 24: Eksempel på risikomatrise for liv & helse til bruk i det videre arbeidet, 

tilsvarende finnes for liv/helse og for miljø 

7.1.2 Vurdering av sannsynlighet og årsaker til hendelse 

Følgende frekvensinndeling ligger til grunn for analysen: 

Tabell 8: Inndeling av skala for sannsynlighet 

Svært 

sannsynlig 

Hendelsen 

inntreffer en 

gang per år 

eller oftere. 

Meget 

sannsynlig 

Hendelsen 

inntreffer 

mellom en 

gang per år og 

en gang per 

10 år. 

7.1.3 Vurdering av konsekvens 

Sannsynlig Lite sannsynlig Svært lite 

sannsynlig 

Hendelsen 

inntreffer 

mellom en 

gang per 10 år 

og en gang 

per 100 år. 

Hendelsen 

inntreffer 

mellom en 

gang per 100 

år og en gang 

per 1000 år. 

Hendelsen 

inntreffer 

sjeldnere enn 

en gang per 

1000 år. 

Tabellen under viser inndelingen av konsekvensskalaen for det enkelt mål. De må leses hver 

for seg da de ikke nødvendigvis er sammenlignbare. Eksempelvis er det høyere aksept for 

tap av verdier enn av menneskeliv. 

Tabell 9: Inndeling av skala for konsekvens 

41 (108)

Liv & 

helse 

Ufarlig 

Ubetydelige 

personskader 

Økonomi Kostnad 

under 0,1 

MNOK 

Ytre miljø Ubetydelig 

miljøskade 

(hendelse 

som 

repareres 

umiddelbart, 

uten noen 

konsekvenser 

) 

Mindre 

alvorlig Alvorlig 

Mindre 

personskader 

(sykefravær 

< 2 uke) 

Kostnad 

mellom 0,1 

og 1 MNOK 

Mindre 

miljøskade 

(eks mindre 

inngrep i 

naturen, 

mindre 

utslipp uten 

skade på 

fauna/ flora) 

Alvorlige 

personskader 

(sykefravær 

> 2 uke) 

Kostnad 

mellom 1–10 

MNOK 

Alvorlig 

miljøskade 

(eks middels 

inngrep i 

naturen/ 

utslipp av olje 

som når land 

og som 

ryddes opp/ 

skade på 

fauna/ flora) 




Svært 

alvorlig Katastrofalt 

Varig mén 

(eks tap av 

syn, hørsel, 

bevegelsesmu 

lighet etc.) 

Kostnad 

mellom 10– 

100 MNOK 

Svært alvorlig 

miljøskade 

(eks stort 

inngrep i 

naturen/ stort 

utslipp som 

når 

landområde 

med nasjonal 

viktighet/ 

betydelig 

skade på 

fauna/ flora) 

Dødsfall 

Kostnad over 

100 MNOK 

Ekstremt 

alvorlig 

miljøskade 

(eks meget 

stort inngrep i 

naturen/mege 

t stort utslipp 

som når 

landområde 

med 

internasjonal 

viktighet/ 

meget stor 

skade på 

fauna/ flora) 

7.2 Identifikasjon av uønskede hendelser 

Følgende uønskede hendelser er identifisert i løpet av prosessen (det bemerkes at enkelte av 

disse er svært lite sannsynlig, og at listen ikke på noen som helst måte må leses uten 

sammenheng med analysen som sier hvor sannsynlige hendelsene er, og hvor stor 

konsekvens disse hendelsene har): 

Tabell 10: Identifiserte uønskede hendelser 

Nr Uønskede hendelser 

1 Tanker seiler på grunn i inn-/utseiling før/ etter los er om bord 

2 Tankskip kolliderer med annet stort skip (hurtigruta eller annen tanker) 

under inn-/ utseiling 

3 Tankskip kolliderer med lite fiskefartøy/ fritidsfartøy under inn-/utseiling 

4 Tankskip kolliderer med FSO 

5 Brudd i forankring av FSO, fører til lekter i drift og påfølgende havari 

42 (108)

Nr Uønskede hendelser 

6 Driftsstans ved FSO pga. dårlig vær 

7 Havari av tankskip med fulle tanker øst-nordøst Magerøya i hekkesesongen 

8 Havari av tankskip med fulle tanker i Sarnesfjorden 

9 Mindre brann i teknisk utstyr på FSO 

10 Eksplosjon/ stor brann på FSO 

11 Misfornøyde grunneiere i Sarnesbukta, fører til rettssak 

12 Trafikkulykke på vei i forbindelse med av-/ pålasting av personell til/ fra FSO 

13 Beredskap i forbindelse med akutt utslipp fungerer ikke som tiltenkt, fører til 

ukontrollert utbredelse av utslipp. 

14 Havari av persontransport mellom FSO og land 

15 Virus fra besetning på tankskip, fører til smitte av personell på FSO og 

lokalbefolkning 

16 Lynnedslag i FSO 

17 Innseiling til FSO hindres pga uønskede fortøyninger/ bruk i fjorden 

18 Overtopping av lastetanker 

19 Brann i mindre fartøy (fiskefartøy/ fritidsfartøy) nær opp til FSO 

20 Brann i maskinrom på FSO 

21 Brann i forlegningsområdet på FSO/ tankskip 

22 Uhell med slepebåt under eskorte av tankskip 

23 Barn/ungdom i fritidsbåt fra hytteområde i Sarnes tar seg til flytekai/ FSO 

24 Hull i overførselsslanger eller tilkoblingsfeil, fører til mindre akuttutslipp 

25 Sabotasje/ terroranslag mot FSO eller tankskip 

26 Strømbrudd (langvarig) under lasting/ lossing 

27 Tankskip skifter ballastvann i planområdet 

7.3 Analyse av risikoer 

7.3.1 Generelt 

Kort om risiko, og bruk av sannsynlighet og frekvens 

Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Flere av de hendelser 

som er analysert er svært lite sannsynlige, og inntreffer statistisk sjeldnere enn hvert 1000. 

år. Dersom man antar at FSOen blir liggende i Sarnesfjorden i 25 år, kan slike hendelser 

synes helt uinteressante. Det er imidlertid slik at hendelsene er veldig lite sannsynlige – hver 

dag. Det er altså en ørliten sannsynlighet hver dag for at en alvorlig hendelse skal skje, 




43 (108)

samtidig som det er en meget, meget stor sannsynlighet for at hendelsen ikke inntreffer 

samme dag. I slike situasjoner er det alvoret i de meget sjeldne hendelsene som gjør 

hendelsene interessante og rettferdiggjør en plass i analysen (i dette tilfellet primært skadene 

på naturmiljøet og særlig der konsekvensene kan være svært langsiktige). I tillegg brukes 

disse hendelsene som dimensjonering av en ”verst tenkelig hendelse” (worst case scenario), 

og som støtte for vurdering av andre alvorlige, men adskillig mindre utslipp. 

Likeledes kan bruken av frekvens forvirre noen til å tro at dersom en gitt hendelse inntreffer, 

vil det gå en tid lik returperioden (statistisk tidsrom mellom to like hendelser) før hendelsen 

inntreffer igjen. Hendelser kan imidlertid være uavhengige av hverandre. Eksempelvis 

opplevde Bergen i august 2005 en 100-års hendelse med nedbør, det vil si en slik mengde 

nedbør som statistisk kun skal falle hvert 100. år. Det gikk imidlertid kun 5 uker før Bergen i 

september 2005 på nytt opplevde en ny 100-års hendelse. Sannsynligheten for 2 stk 100årshendelser 

i løpet av 5 uker er svært liten, men kan allikevel inntreffe. 

Kort om gjennomføringen av analysen 

Det er først gjort en kvalitativ analyse ved at følgende informasjon er beskrevet for de 

identifiserte risikoer: 

– Årsak til hendelse. 

– Konsekvens dersom hendelsen inntreffer beskrevet i prosa (se risikoregister i 

Appendix C), og deretter er hendelsen gitt en av de forhåndsdefinerte 

konsekvensklasser for en eller flere av de 3 risikomålene (liv & helse, ytre miljø, 

økonomi). Det er forsøkt beskrevet om den gitte konsekvens er et ”worst case 

scenario”, eller en ”gjennomsnittlig” konsekvens. 

– Sannsynlighet for at hendelsen inntreffer beskrevet i prosa, og deretter er hendelsen 

gitt en av de forhåndsdefinerte frekvensklasser. Data for fastsettelse av frekvens er 

gitt på bakgrunn av tilgjengelige erfaringstall, ulykkesstatistikk, feildata, samtale med 

kjentfolk etc 

Deretter er det valgt ut to hendelser til en kvantitativ spredningsberegning. Vi mener 

hendelsene vil gi et dekkende bilde av hvilket område som kan tenkes å bli berørt av en 

oljelekkasje dersom en svært alvorlig, og svært lite sannsynlig hendelse skulle oppstå. 

Hendelsene medfører hull på oljetanker på tankskip eller FSO, og store mengder olje slippes 

ut i to posisjoner i planområdets ytterkanter, nord i Porsangerfjorden, og ved FSOens 

posisjon i Sarnesfjorden. 

7.3.2 Kvalitativ analyse 

For å evaluere en hendelsens ulike konsekvenser er hver hendelse gitt en sannsynlighet og 

en konsekvens for hvert av de aktuelle risikomålene. Merk at sannsynligheten for hendelsen 

er den samme uansett mål, mens en hendelse kan ha ulik konsekvens for hvert mål 

(eksempelvis være ufarlig for miljøet, men allikevel ha en alvorlig konsekvens for liv & 

helse). 




44 (108)

Resultatet er presentert i risikomatrisene nedenfor. Det er en matrise for hvert a de 3 målene. 

Tallene i matrisen tilsvarer ID-nummeret på hver hendelse, og kan avleses i tabellen under 

for risikoer med høy (rød) eller betydelig (gul) risiko. 

Liv & helse 

Liv og helse Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt 


Meget sannsynlig 23 

Sannsynlig 4, 9 15 

Lite sannsynlig 14, 20, 21 22 

Svært lite sannsynlig 1 5 2, 3, 7, 8, 10, 12, 25 

Figur 25: Risikomatrise for liv & helse 

Det er ingen hendelser som har høy risiko for liv og helse i henhold til matrisen, og hvor 

risikoreduserende tiltak må gjennomføres. 

Hendelser med betydelig risiko, og hvor risikoreduserende tiltak bør gjennomføres: 

Tabell 11: Betydelige risiko for liv & helse 

Nr Navn Nivå 

2 Tankskip kolliderer med annet stort skip (hurtigruta eller 

annen tanker) under inn/ utseiling 

3 Tankskip kolliderer med lite fiskefartøy/ fritidsfartøy under 

inn/ utseiling 

7 Havari av tankskip med fulle tanker ØNØ Magerøya i 

hekkesesongen 




Middels 

Middels 

Middels 

8 Havari av tankskip med fulle tanker i Sarnesfjorden Middels 

10 Eksplosjon/ stor brann på FSO Middels 

12 Trafikkulykke på vei i forbindelse med av-/ pålasting av 

personell til/ fra FSO. 

Middels 

22 Uhell med slepebåt under eskorte av tankskip. Middels 

25 Sabotasje/ terroranslag mot FSO eller tankskip Middels 

45 (108)

Økonomi 

Økonomi Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt 

Svært sannsynlig 6, 17, 26 

Meget sannsynlig 23 24 

Sannsynlig 15 4, 9 11 

Lite sannsynlig 16 14, 21 20, 22 

Svært lite sannsynlig 12, 19 18 3 1, 25 2, 5, 7, 8, 10 

Figur 26: Risikomatrise for økonomi 

Det er ingen hendelser som har høy risiko i henhold til matrisen for økonomi, og hvor risikoreduserende 

tiltak må gjennomføres. Hendelser med betydelig risiko, og hvor 

risikoreduserende tiltak bør gjennomføres: 

Tabell 12: Betydelige risiko for økonomi 

Nr Navn Nivå 

2 Tankskip kolliderer med annet stort skip (hurtigruta eller 

annen tanker) under inn/ utseiling 

5 Brudd i forankring av FSO, fører til lekter i drift og 

påfølgende havari. 


hekkesesongen 




Middels 

Middels 

Middels 


10 Eksplosjon/stor brann på FSO Middels 

20 Brann i maskinrom på FSO Middels 

22 Uhell med slepebåt under eskorte av tankskip. Middels 

24 Hull i overførselsslanger eller tilkoblingsfeil, fører til mindre 

akuttutslipp 

Middels 

46 (108)

Ytre miljø 

Ytre miljø Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt 


Meget sannsynlig 24 

Sannsynlig 4, 9 27 

Lite sannsynlig 14, 20, 21, 22 

Svært lite sannsynlig 18 3 2 8, 10, 13, 25 1, 7 

Figur 27: Risikomatrise for ytre miljø 

Det er ingen hendelser som har høy risiko i henhold til matrisen, og hvor risikoreduserende 

tiltak må gjennomføres. 

Hendelser med betydelig risiko, og hvor risikoreduserende tiltak bør gjennomføres: 

Tabell 13: Betydelige risiko for ytre miljø 

Nr Navn Nivå 

1 Tanker seiler på grunn i inn-/utseiling før/ etter los er om 

bord 


hekkesesongen 




Middels 

Middels 


10 Eksplosjon/ stor brann på FSO Middels 

13 Beredskap i forbindelse med akutt utslipp fungerer ikke som 

tiltenkt, fører til ukontrollert utbredelse av utslipp. 

24 Hull i overførselsslanger eller tilkoblingsfeil, fører til mindre 

akuttutslipp 

Middels 

Middels 

25 Sabotasje/ terroranslag mot FSO eller tankskip Middels 

27 Tankskip skifter ballastvann i planområdet Middels 

7.4 Samlet vurdering av eksponert risiko 

Som det fremgår av kartlagt risikobilde er det ingen hendelser med høy risiko (i rødt 

område). Det er imidlertid mange hendelser med betydelig risiko (gult område), og flere av 

47 (108)

disse har en svært alvorlig konsekvens dersom de inntreffer. At det ikke er flere ”røde” 

risikoer er et uttrykk for at man tilsynelatende har kontroll med de operasjoner som skal 

gjennomføres, og det materiell som skal håndteres. Dette har flere årsaker: 

Omlastningsoperasjoner er velkjente i bransjen, og rutiner er etablert for å gjøre dette så 

sikkert som mulig. 

Nasjonale myndigheter, klasseselskaper og andre har et gjennomarbeidet regelverk basert på 

lang erfaring, noe som gjør at en FSO vil bli designet for å kunne operere sikkert, og med 

lav sannsynlighet for uhell. 

Beredskap er allerede etablert gjennom IUA og Kystverket (se kap. 5.5.2) 

Området for operasjonene bidrar også til at risikoen ikke blir for høy, da farvannet er lett å 

operere i for tankskip sammenlignet med andre farvann i Nord-Norge og på Vestlandet. 

Som sagt har flere hendelser alvorlig konsekvens. Når alvorlige hendelser inntreffer er det 

ikke bare en uønsket hendelse som inntreffer, men gjerne en kjede av uheldige 

omstendigheter. At hendelser har en lav sannsynlighet bygger på forutsetninger om at 

personellet som skal bemanne FSOen har nødvendig kompetanse, og at rutiner og regelverk 

følges. 

Som utdypet i kap. 5.2 og 10.5 skal STS-operasjoner parallelt med drift av FSOen gi en 

rettlinjet økning av risikoen, tilsvarende den aktuelle aktivitetsøkningen. 

8 Miljø 

8.1 Landskapsbilde 

Sarnesfjorden ligger som et fint avgrenset landskapsrom, 2,5–3 km tvers over, med relativt 

store landskapsformer. Hovedbebyggelsen på Sarnes ligger langs en liten sidefjord 

(Sætervågen), og dette området blir ikke direkte påvirket av FSOen. Heller ikke bebyggelsen 

i Kobbholet er direkte påvirket av tiltaket, både fordi denne ligger skjermet rent av terrenget, 

men også på grunn av vegen/broen som stenger for utsynet. Den øvrige bebyggelsen vil ha 

direkte utsyn til aktiviteten. 

Ettersom tiltaket ikke krever tiltak på land, og avstanden er så stor at lekteren ikke forholder 

seg direkte til noe konkret landskapselement på land, er synligheten det eneste argumentet til 

saken under dette temaet. 




48 (108)

Figur 28: Sarnesfjorden sett sør-vestover mot Veidnes fra Honningsvågfjellet. Bildet viser 

en STS-operasjon der fartøyene er forstørret (manipulert) for å antyde dimensjonen ved 

en FSO (Foto: Kystverket) 

Synlighet avhengig 

av lokalisering 

Kobbholet 


ca. 1100 m 

Veidnes 

ca. 1100 m 

Bismarhallen 

Sarnespollen 

ca. 1500 m 

Buffer 300 m 

tilsvarende forventet 

sikkerhetssone 

Sarnes 

Mulig (mest sannsynlige) 

lokalisering av FSO 

Planområdet viser det område 

lekteren m/sikringssone 

kan bli liggende innenfor 

ikke synlig fra tettbebyggelsen 

på Sarnes 

- uansett lokalisering 

Lille 

Altsula 




Lekter m/to anløpende skip 

300 m forventet sikkerhetssone 

Planområdet 

Hus/hytter 

Altsula 

Avstander og synlighet 


m 

0 1 000 

SGS / 6070130 / 16.06.2007 

Figur 29: Relevante landskapsmessige forhold. Flere av disse er også av interesse for 

støyvurderingene (se kap. 8.5) 

49 (108)

Landskapsverdien i området er absolutt positiv, blant annet preget av meget vellykket føring 

av hovedvegen, som ellers kunne hatt potensiale til å spolere hele området. Landskapet har 

ingen oppsiktsvekkende enkeltelementer, men er et attraktivt rekreasjonslandskap med 

mange former typiske for kystsonen i regionen. 

Landskapsverdi: Liten Middels Stor 

Omfanget av tiltaket er ganske entydig negativt, men det skjer i et område med ganske 

storskårne landskapsformer, og selv ikke konstruksjoner i den størrelsen det er snakk om her 

vil ruve særlig i landskapet. Likevel øker det helt klart inngrepsnivået i et området der 

hovedinntrykket tross veganlegget er preget av små og myke inngrep, og der dette er en klar 

verdi i dag. 

Omfang av tiltak: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 

negativt negativt negativt | positivt positivt positivt 

8.1.1 Avbøtende tiltak 

Det er ikke enkelt å sette inn avbøtende tiltak ettersom lekteren konstrueres utfra 

funksjonelle forhold, først og fremst styrt av volumet. Hvis en skal komme med en liten 

designanbefaling, så måtte det være å vurdere en konstruksjon som viser funksjonen som 

ikke-seilende på en tydelig måte. Dette ville i såfall bety å fjerne seg litt fra det rene 

skipsdesignet, i motsetning til de skissene som har versert så langt. 

Forøvrig er avstanden fra land det viktigste forholdet for landskapsinntrykket. Ettersom det 

ikke er mulig å koble lekteren til dagens konstruksjoner eller funksjoner på land, vil 

landskapshensynet tilsi plassering lengst mulig fra land. 

Reguleringsplanen fremhever viktigheten av løpende utvendig vedlikehold, og henviser til 

kommunens mulighet for bruk av bruk av plan-og bygningslovens skjønnhetsparagraf 

(§ 74). 




50 (108)

Konsekvenser landskapsbilde – oppsummert: 

Inngrepet skjer i et interessant og relativt verdifullt 

landskap. Sammenhengen mellom tiltaket og 

verdiene i landskapet er imidlertid relativt svak. 

Landskapet har også en dimensjon som tåler endel 

inngrep av den aktuelle typen. Den negative 

faktoren er imidlertid ganske entydig, og 

mulighetene for avbøtende tiltak er beskjeden. 

Det reduserer ulempen at inngrepet tross driftstid på 

flere tiår, er fullstendig reversibelt. 

Verdi: Middels til stor 

Omfang: Lite til middels negativt 

Konsekvens: –/–– 

8.2 Naturmiljø 

Konsekvensen for naturmiljøet er det mest omfattende temaet i denne konsekvensutredningen. 

Dette gjelder i noen grad konsekvensen av løpende drift for en FSO-enhet i 

Sarnesfjorden, men viktigst konsekvenser av et eventuelt uhellsutslipp enten i Sarnesfjorden 

eller i aktivitetsområdet for øvrig. Vurderingene har derfor foregått i tett, gjensidig samspill 

mot ROS-analysen (kap. 7) og spredningsbergningene (kap. 5.4). 

8.2.1 Influensområdet 

Influensområdet trekkes 1000 m innover land fra planområdet ettersom fugl i ferskvannene 

samt rovfugl trekker ned til sjøen og bruker de aktuelle sjø og strandområdene til matsøk og 

jakt. 

Altsula, Steinviknæringen og Bismarhallen som ligger like utenfor planområdet er 

hekkelokaliteter for fugl som oppholder seg i fjordområdene i store deler av året. 

For et eventuelt alvorlig oljeutslipp antas influensområdet å kunne dekke deler av Magerøya, 

Porsangerhalvøya, Sværholthalvøya, Nordkynhalvøya, ytre deler av Porsangerfjorden, 

Laksefjorden samt betydelige havområder utenfor. Det forutsettes utfra 

drivbaneberegningene at olje ikke vil drive ut gjennom Magerøysundet til Måsøy og vestre 

deler av Magerøya eller vesentlig forbi Tamsøya i Porsangerfjorden. 




51 (108)

8.2.2 Grunnlagsmateriale 

Ved siden av innhenting av standardinformasjon fra Direktoratet for Naturforvaltnings 

(DNs) Naturdatabase og tilgjengelig data og rapporter fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling, 

er det gjennomført feltbefaring i mars 2007 og mer systematiske feltregistreringer i 

planområdet og de nærliggende fuglelokaliteter tidlig i mai 2007. Vi har også hentet inn 

fersk informasjon omkring bestandsforhold og arter i influensområdet. Bestandsestimater for 

sjøfugl i regionen gjort i samarbeid med NINA (Geir Helge Systad) basert på deres siste 

oppdateringer av bestandstellinger i regionen. 

8.2.3 Naturverdier – kategorier og lokaliteter 

De store sjøfuglkoloniene 

Hekkeområdene for sjøfugl som først og fremst er knyttet til åpent hav (krykkje, lomvi og 

lunde). I hekkeperioden (april- august) er det stor aktivitet i og mellom koloniene og 

havområdene utenfor hvor næringssøket foregår. Ungene hos flere av alkeartene kan ikke fly 

når de forlater koloniene, slik at det foregår et svømmetrekk ut i åpent hav i disse områdene i 

juli. 

Figur 30: Lundefugl med lodde (Foto: Tor Harry Bjørn) 

Gruntvannsområder i de ytre kyststrøk 

Moderate dybder ned til 60 meter med god næringstilgang av småfisk og bunndyr 

(variasjoner gjennom året) Slike kystnære områder er viktig i hekkesesongen for bl.a. skarv, 

dykkender, teist og måser. I vinterhalvåret er dette viktige beiteområder, spesielt for marine 




52 (108)

ender som ærfugl, praktærfugl og havelle. Slike områder finnes langs kystlinjen i hele 

regionen. Her finnes også naturtyper av stor verdi, bl.a. strandenger og sanddyner. 

Indre kyststrøk 

Fjorder og sund som er mer beskyttet enn de ytre områdene. Viktig som overvintringsområder 

eller rasteplasser for fugl, men også hekkeområder. Porsangerfjorden er et eksempel 

på dette. 

Betydning også for store fugletrekk som hvile/beiteområde (bl.a. polarsnipe og dverggås). 

Også brakkvannsdeltaer med stort biologisk mangfold. Porsangerfjorden har også en stor 

steinkobbekoloni. Flere av fjordene har også lokale kysttorskbestander og gyteområder for 

disse. 

Fuglelokaliteter i Sarnesfjorden og ytre Porsangerfjord 

Nær Sarnes er det sjøfugl-lokaliteter av betydning på Store og lille Altsula, Steinviknæringen 

og Bismarhallen. Vi har gjennomgående registrert større tettheter av fugl på disse 

lokalitetene enn det som er enn det som er kjent fra tidligere, mens artssammensetningen er 

som antatt. Store Tamsøya har den største kolonien ærfugl med ca. 750 par. I områdene i 

ytre Porsanger er det registrert ca 1000 par hekkefugl. Indre Porsanger har en registrert 

hekkebestand på ca. 3200 par. Laksefjorden har en bestand på ca 370 par. 

Figur 31 Storskarv på Altsula (Foto: Tor Harry Bjørn) 




53 (108)

Fuglearter som opptrer mer regelmessig i strandsonen og i fjorden og de nærliggende 

områder er: Ærfugl, praktærfugl, havelle, sjøorre, storskarv, småskarv, teist, lomvi, alke, 

lunde, siland, laksand, gråmåke, fiskemåke, svartbak, krykkje, rødnebbterne, havørn, tyvjo, 

små og storlom, grågås, fjæreplytt, sandlo, myrsnipe, tjeld. Forekomstene varierer gjennom 

året med størst antall i sommersesongen. Flere arter opptrer mer fåtallig og sporadisk. 

For noen arter kan tettheten være stor også i vintersesongen. Det er påvist store ansamlinger 

av havdykkender, måker og alkefugl bl.a. under gyteinnsiget for lodde i mars–april. Dette 

innsiget som ikke treffer ikke de samme områdene hvert år, forventes å ha stor betydning for 

hvor vi finner de største sjøfuglkonsentrasjonene på denne årstiden. 

Sjøfugl i åpent hav 

Utbredelse og antall sjøfugl bestemmes av en rekke faktorer hvor tilgangen på mat og 

egnede hekkeplasser som de mest sentrale. Barentshavet og Finnmarkskysten er et av de 

mest sjøfuglrike farvann i verden, hvorav alkefuglene er blant de mest tallrike, og flere av 

hekkebestandene i Vest-Finnmark er av internasjonal betydning. 

Forekomstene følger stort sett sjøfuglenes livssyklus. Vår og sommer er de kjønnsmodne 

individene knyttet til hekkelokalitetene, og selv om alkefugl kan foreta næringssøk i 

betydelig avstand fra hekkeplassen (opptil 100 km.), er tettheten i hekkesesongen høyest i de 

kystnære farvann. Rekkevidden fra de største koloniene er vist i Figur 32. 

Figur 32: Rekkevidde for sjøfugl i hekkesesongen fra de viktigste fuglefjell i området. 

Kilde: NINA/SEAPOP. Yttergrense er 100 km 




54 (108)

Utover høsten forlater de fleste artene hekkeområdene. Enkelte arter som lomvi, polarlomvi, 

alke og lunde foretar i denne tiden svømmetrekk mot åpent hav, mens skarver, teist, 

praktærfugl og ærfugl holder seg i de kystnære områder gjennom hele året. 

Vinterregistreringer for ærfugl og praktærfugl er vist i Figur 33. Fordelingen av sjøfugl i 

åpne havområder er også i stor grad bestemt av næringstilgangen, som kan være forskjellig 

fra år til år, både med hensyn til konsentrasjon og stedfestelse. 

Figur 33: Registrerte vinterområder for ærfugl og praktærfugl. Kilde: NINA/SEAPOP 

Både Hjelmsøya, Gjesværstappan, Sværholt og Omgangstauran er internasjonalt viktige 

sjøfuglkolonier. Gjesværstappan har en lundebestand som tilsvarer den på Røst med 350– 

450 000 par, varierende mellom år. Omgangstauran er Norges nest største krykkjekoloni, 

tidligere antatt å huse rundt 100 000 par, men kolonien er ikke talt senere år. Bestandene på 

Sværholt og Omgang skal telles i 2007. 




55 (108)

Tabell 14: Antall hekkende par sjøfugl i de viktigste koloniene i området Mellom 

Hjelmsøya i Måsøy kommune og Omgangsstauren i Gamvik kommune. Tall fra 

NINA/SEAPOP-2005 

Hjelmsøya Gjesværstappan Sværholtklubben Omgangstauran Vest- 

Finnmark 

Lomvi 5–10 000 5–600 Ca. 35 Ca. 500 Ca 7000 

Polarlomvi 5–600 Ca. 25 Ca. 20 Ca. 10 Ca 800 

Lunde 60 000 350–400 000 Ca. 5000 Ca. 400 

000 

Storskarv Ca. 4 700 

Teist 100-1000 100-1000 > 100 100–1000 12 000 

Ærfugl 50 000 

Krykkje 7 500– 

12 500 

2530 14–15 000 75–100 000 

Hjelmsøya har også en betydelig lundebestand, og er fremdeles en av de viktigste 

lomvikoloniene på kysten av fastlandet. Bestanden er imidlertid redusert til mindre enn 10 % 

av det den var på slutten av 60-tallet. Alke er også en viktig art i denne kolonien, tilsvarende 

på Gjesværstappan. Gjesværstappan har i tillegg en av de største havsulekoloniene i Norge, 

på mer enn 1000 par. 

Sværholtklubben er primært en krykkjekoloni, med ca. 15 000 par i 2005. Dette er mye 

lavere enn anslag fra 80-tallet. 

Pelagisk beitende sjøfugl bruker store havområder også i hekkeperioden, og beveger seg 

som tidligere nevnt opp mot 100 km ut fra kolonien. De foretrekker imidlertid å fly kortest 

mulig, men avstander som mellom Gjesvær og utløpet av Porsangerfjorden må regnes som 

små i denne sammenhengen. Det observerer ofte næringstrekk av lunde mot området øst fra 

Gjesværstappan. I regionen er det derfor sannsynlig at alkefugl fra koloniene på Hjelmøya, 

Gjesværstappan, Sværholtklubben og på Omgangsstauren bruker havområdet mellom 

Magerøya og Nordkynhalvøya som beiteområde, eller i forbindelse med svømmetrekk. 

Trolig vil også havsule fra Gjesværstappan også benytte dette området i forbindelse med 

matsøk. Den regnes som moderat sårbar for oljesøl. 




56 (108)

Tabell 15: Oversikt over områder i plan og influenssonen som kan være sårbare ved 

utslipp av olje (DN, Naturbasen). Disse områdene/lokalitetene er også viktige i oljevernsammenheng. 

Nærliggende lokaliteter i Måsøy er også tatt med i tabellen 

Område/lokalitet Status 

*) 

Nordkapp 

Funksjon/ver 

di 

**)/***) 




Viktige arter Sårbar sesong 

****) 

Store Altsula 2 1 / 3 Sjøfugl, lomvi Vår–sommer 

Sarnespollen 2 2, 3 / 2 Toppskarv, fl., oter Vår–sommer 

Steinviknæringen 2 1 / 2 Gråmåke, ærfugl, oter Vår–sommer 

Bismarhallen 2 1 / 2 Gråmåke, oter Vår–sommer 

Honningsvåg/Sørvågen 2 3 / 3 Ærfugl Vinter 

Nordvågen 2 1,2 / 2 Vade, måke og alke Vår–sommer 

Sværholtklubben 1 1 / 5 Sjøfugl, krykkje, lomvi, 

skarv 

Vår–sommer 

Lafjordelvmunningen 2 2 / 1 Vadefugl Vår–høst 

Selvågen i 

Kamøyfjorden 

2 5/ 1 Laksand Høst 

Skipsfjorden 2 1 / Vade måke og alkefugl Vår–sommer 

Gjesværstappan 1 1 / 4 Sjøfugl, lunde, kystsel Hele året 

Gjesvær skjærgård 1 1, 2 / 4 Ærfugl, havert Hele året 

Valan (skytebane) 2 1 / 2 Vade, måke og alke Vår–sommer 

Nordkapp /Hornvika 3 1 / 3 Skarv, teist, planter Vår–sommer 

Austerbotn 2 4, 6 / 2 Steinkobbe, Laksand Høst–vinter 

Lyngpollen 2 6 / 2 Laksand Vinter 

Skarsvåg 4 Planteliv Sommer 

Store Kamøya 2 1 / 3 Sjøfugl, ærfugl, teist Vår–sommer 

Opnan (vatnet) 2 2, 4 / 2 Ærfugl, kystsel Hele året 

Helnes 2 1 / 3 Skarv, teist Vår–sommer 

Laukvikfjellet 2 1 / 2 Vade, måke og alke Vår–sommer 

Ytre Håvika 2 2 / 2 Andefugl Vår–sommer 

Håvikvassdraget 2 1 / 2 Vade, måke og alke Vår–sommer 

Vesterpollen, Kåfjord 2 2 / 2 Vade, måke og alke Vår–sommer 

Oammarassa 2 1 / 2 Vade, måke og alke Vår–sommer 

Skjåholmen 2 1 / 3 Terne, måke, teist Vår–sommer 

57 (108)


*) 

Funksjon/ver 

di 

**)/***) 





****) 

Jernøya 2 1, 4 / 2 Ærfugl, måke, havert Vår–sommer 

Djupvika 1 7 / Strandvoller Hele året 

Lille Tamsøy 2 1, 2 / 3 Måke, ærfugl, gås Vår–sommer 

Måsøy 

Ryggefjorden 2 2 / Vade, måke og alke Vinter 

Litlefjellet, Måsøya 2 1 / 3 Teist Vår–sommer 

Hjelmsøya 

Stauran 

Avløysningen/Omnan 

Sandfjorden/Tarevik 

Akkarfjorden 

Hjelmsøysandfjorden 

Porsanger 

1 

1 

1 

2 

2 

1 

1, 2, 3 / 4 

1 / 5 

1 / 4 

2 / 3 

2 / 2 

1,2,3 / 4 

Alkefugl, Skarv, 

måker, joer 

Alkefugl, skarv. måker 

Ærfugl, Havstrand 

Ærfugl 

Skarv, teist, rovfugl 

Store Tamsøy 2 1, 2 / 3 Ender, gås, vadere, 

måker 

Hele året 

Sommer–Vinter 

Vinter 

Hele året 

Vår–sommer 

Smørfjordbotn 2 2 / 3 Vadere, ender Vår–sommer–høst 

Skarvberget 2 1 / 2 Storskarv, krykkje Vår–sommer 

Midtre Leirpollen 2 2 / 2 Vadere, ender Vår–sommer–høst 

Reinøya 1 1, 2,7 / 4 Dolomitt, flora Vår–sommer 

Børselvosen 1 1,2, Vadefugl, vegetasjon Vår–sommer–høst 

Vækker/Väkkärä 1 2/ 4 Ender, vadere, flora Vår–sommer 

Ytre Billefjord 2 2 / 3 Vadere, ender Vår–sommer–høst 

Stabbursnes/Vesterbot 

n 

1 1, 2, 4/ 5 Vadere, ender, gås, 

flora 

Indre Porsangerfjord 1 1, 2, 3, 4, 5 / 5 Sjøfugl, vadere, ender, 

sel, geologi, 

Lebesby – ytre 

Store 

Risvikbukta/Risvika 

2 2/ 2 Vade, måke, alkefugl 

Andefugl 

Mårøya 2 1, 2/ 3 Toppskarv, ærfugl, 

vade, måke og alke 

Hele året 

Hele året 

Vår–sommer–høst 

Vinter 

Vår–sommer 

Kifjordbunnen 2 2 Andefugl Hele året 

58 (108)


*) 

Funksjon/ver 

di 

**)/***) 

Vikaholmen/Vika 2 1/ 3 Teist, vade, måke, 

alke, ærfugl 





Angelsnova 2 1/ 2 Storskarv, vade, måke 

og alkefugl 

****) 

Vår–sommer 

Vår–sommer 

Kinaroddsandfjorden 1 7/ Rik flora Vår–sommer 

Tømmervikbotnen 2 2/ 2 Vade, måke og 

alkefugl, ender 

Finnkjerkenæringen 2 1/ 2 Vade, måke og 

alkefugl 

Vår+vinter 

Kjøllefjord 2 2/ 2 Andefugl, toppskarv Vinter 

Lebesby – 

Laksefjorden 

Lille Porsangerfjord 2 2 / 2 

2 / 3 

Andefugler 

Sangsvane 

Lille Porsangen 1 1, 2, 7/ 5 Vadere, ender, spurv 

(reg. 73 arter) 

Vår–sommer 

Vinter 

Vår 


Veidnesholmen 2 1, 2 / 2 Ærfugl Vår–sommer–vinter 

Store Brattholmen 

-sør 

-nord 

2 

2 

2 

1, 2 / 2 

1 / 2 

1 / 

Måke, ærfugl, gås 

Teist 

Toppskarv 

Lebesbybukta 2 2/ 2 Andefugl Vinter 

Vår–sommer 

Vår–sommer 

Vår–sommer 

Skjåholmen 2 1 / 2 Ærfugl, vade, måke Vår–sommer 

Bondøya 

-Bondøyskjer 

-Sjøområdene 

2 

2 

2 

1/ 2 

1 / 2 

2,4 / 2 

Ærfugl, vade, måke 

Ærfugl 

Ærfugl, sel 

Vår–sommer 

Vår–sommer 

Vinter 

Rypøya 2 1 / 2 Teist, ærfugl, terner Vår–sommer 

Vassholmen/Raudskjer 

et 

2 

2 

1, 4 / 2 

4 / 2 

Ærfugl, 

havert 

Vår–sommer 

Skarvskjeret 2 1 / 3 Toppskarv Vår–sommer 

Brattholmen 2 1 / 2 Ærfugl Vår–sommer 

Høst 

Indre Laksefjord 2 2,5 / 3 Lom, ærfugl, laksand Hele året 

Adamsfjord 

naturreservat, 

Adamsfjord 

1 1, 2, 5 / 1 

Våtmark, vadere, 

ender 


59 (108)


*) 

Funksjon/ver 

di 

**)/***) 





****) 

2 2, 5 / 3 Vadere, laksand Vår–sommer–høst 

*) Status: 1= Naturreservat, 2= Viltområde, 3= Lokalt viktig 

**) Funksjon: 1= hekkeområde, 2= Beite/raste/hvile/trekkområde, 3= Overvintring, 4= Yngle/hvile/hårfellingsområde 

kystsel, 5= Myteområde, 6= Geologi, 7= botanikk, strandeng 

***) Verdi: 1- 5. Arter funksjonsområder hvor 1 tilsvarer lokalt viktig (C), 2-3 tilsvarer viktig (B), 4-5 tilsvarer svært 

viktig(A) 

****) Sårbar tid: Betraktes som grovt veiledende. 

Figur 34: Lokaliteter i plan og influensområdet med registreringer av vilt og naturfaglige 

verdier. Punkter er registrerte oterlokaliteter. Skraverte områder er lokaliteter/områder 

med vilt og/eller andre naturfaglige kvaliteter. Rød skravering er naturreservater 

60 (108)

8.2.4 Strandvegetasjon 

Hele Nordkapp kommune er svært eksponert og med stort sett bratte kyster. Den værharde 

beliggenhet bidrar til at vegetasjonen er lite frodig og småvokst. De grunne fjordene er uten 

særlig utviklet strandvegetasjon og uten særlige muligheter for strandenger, sanddyne- 

systemer eller større forekomster av tangvoller. 

Kommunen er ikke fullt undersøkt men studier på blant annet Store Altsula (Alm & Alsos, 

1996), sannsynliggjør at det ikke skal være spesielle botaniske verneverdier i 

Sarnesområdet. I andre deler av influensområdet er det registret artsrike lokaliteter i 

Skarsvåg og Hornvika på yttersia av Magerøya. Innerst inne i Kamøyfjorden (Duken) er det 

et kalksteinsområde med interessant vegetasjon og voksested for enkelte sjeldne plantearter. 

På Porsangerøya like overfor Sarnesfjorden ligger to grunne fjorden, Lafjorden og 

Kåfjorden, begge med lite interessant strandvegetasjon. Dette gjelder også for viker og den 

vesle sandfjorden Porsangvika som har sandfront og dynehei et stykke innover i landet. 

Artsutvalget er rimelig stort, men uten de mer spesielle artene ((Elven og Johansen 1983). 

Sværholthalvøya (del av influensområde) er jamt bratt og uten muligheter for strandenger, 

sanddynesystemer eller større forekomster av tangvoller. 

På Sværholthalvøya ligger Djupvika naturreservat, hvor fredningen er å bevare et isranddelta 

med hevede strandlinjer/strandvoll. Det er ikke beskrevet vegetasjon i området som er 

spesielt sårbar. 

Kinnaroddsandfjorden ytterst på Nordkinnhalvøya er en sandfjord med tilhørende 

sanddynesystem og en rik flora. Floraen gjenspeiler overgangen mellom vestlig og østlig 

sandstrandvegetasjon. Forstranda har store mengder ishavsreddik, mens dynegrasheia er 

variert, med tørr reinrosehei på ryggene og mer frodig engvegetasjon i søkkene. Fjorden ble 

vernet som naturreservat i 1991. 

8.2.5 Offisielt prioriterte arealkategorier 

Verneområder 

Det finnes ingen vernede eller foreslått vernede områder innenfor planområdet eller i 

nærheten av dette. Innenfor influensområdet er det derimot flere lokaliteter med verneverdi, 

bl.a. flere naturreservater og viltområder. Også like utenfor influensområdet finnes tungt 

prioriterte naturområder, ikke minst innover Porsangerfjorden. 

Miljøprioriterte områder 

En oversikt over Finnmark fylkesmannens miljøprioriterte lokaliteter (MOB) er tilgjengelig i 

Marin Ressurs Data Base (MRDB). MOB-modellen tar hensyn til verneverdier, sårbarhet for 

olje, restitueringstid, naturlig forekomst og økonomisk erstattbarhet. Resultatet er en 

prioriteringsskala fra A til E hvor A er den høyeste som oppnås for områder med nasjonal og 

internasjonal verneverdi. 

Oversikten over A og B lokaliteter viser at slike finnes innenfor plan- og influensområdet. 

Dette er høyt prioriterte områder som er sårbare for olje. I umiddelbar tilknytning til 




61 (108)

planområdet er Store Altsula klassifisert som MOB-B lokalitet. Innenfor influensområdet er 

Honningsvåg havn og Sværholtklubben kvalifisert som MOB-A lokalitet, mens Kamøya 

(Kamøyfjorden) og Oppnanvatnet (Magerøya), samt Veidnesholmen (Laksefjorden) er 

kvalifisert som MOB-B. Av områder i regionen som har spesiell verdi er de indre deler av 

Porsangerfjord innenfor Billefjord og Børselv som er klassifisert som MOB-A område. 

Spesielt miljøfølsomme områder 

Spesielt miljøfølsomme områder (SMO) mht. oljeforurensning i norske kyst- og havområder 

er blitt identifisert gjennom en analyse av DN og SFT. Slike områder er definert som ett 

geografisk avgrenset område som inneholder en eller flere forekomster av spesielle 

naturressurser som er sårbare for en påvirkningsfaktor(her akutt oljeforurensning)., og som i 

beste fall vil trenge lang tid for å restituere til et naturlig nivå eller vesentlig skade. 

Kriteriene er anvendt på utvalgte naturressurser i norske farvann innenfor gruppene strand, 

fisk, sjøfugl og marine pattedyr. 

Vesentlig skade er gitt i betydning av bestandsandeler som kan gå tapt, hvor forskjellige 

grenseverdier danner kriteriene for identifikasjon av det enkelte SMO, tilsvarende: 

– 5 % reduksjon av internasjonal bestand (internasjonal SMO) 

– 10 % reduksjon av norsk bestand (nasjonal SMO) 

– 20 % reduksjon av regionale bestand (regional SMO) 

Resultatene av SMO analysen viser at det er ikke er internasjonale, nasjonale eller regionale 

SMO for sjøfugl, marine pattedyr, fisk eller strandhabitater innenfor eller i umiddelbar 

nærhet til planområdet. Nærmeste område innbefatter Porsangerfjorden rundt Lille og store 

Tamsøya (grågås og steinkobbe) som ligger i grensen av influensområdet. 

Imidlertid står to vernede områder i fare ved et større utslipp. Dette er Sværholtklubben 

naturreservat ytterst på Sværholtklubben og Djupvika naturreservat lenger inne i 

Porsangerfjord. 

Nasjonal laksefjord 

Porsangerfjorden like sør for planområdet er en nasjonal laksefjord som omfatter en 

kyststrekning på ca 40 km. Ytre Grense går fra Ytre Veidnes til Kjerringvikneset. I luftlinje 

langs sjø ligger denne grensa ca. 60 km fra Sarnesfjorden. I følge DN er grensen for nasjonal 

laksefjord en skarp grense med ett regime innenfor og ett annet utenfor. En oljeomlastning 

berører ikke området innenfor grensa, og problemstillinger om nasjonal laksefjord ansees 

dermed ikke å være et utredningstema. 

Inngrepsfrie naturområder (INON) 

Miljøforvaltningen har over tid definert såkalt inngrepsfrie naturområder utfra avstanden til 

noen definerte tekniske inngrep. Soneringen (se Figur 35) er knyttet til minsteavstander på 1, 

3 og 5 km fra inngrepene, med 5 km som krav for status som ”villmarkspreget” område. 

Denne kategorien dekker i vårt influensområde begge sider av Magerøysundet, Vannfjord, 

Helnes, Stikkelsvågnæringen (alle på Magerøya), Sværholthalvøya, Store og lille Tamsøya, 




62 (108)

vestsiden av Laksfjorden fra Veidnes og inn til fjordbotn, en rekke av øyene i Laksefjorden 

og området mellom Oksefjorden og Kinnarodden. 

Uavhengig av den begrensede treffsikkerheten for INON-metoden, kan vi oppsummere at 

den østlige delen av influensområdet er blant de delene av kyst-norge som har færrest og 

lettest tekniske inngrep. 

Figur 35: Oversikt over inngrepsfrie naturområder: Lys grønn= 1–3 km. Medium grønn= 

3–5 km. Mørk grønn = > 5 km. Kilde INON 01.03 

8.2.6 Verdivurdering i og tett innpå planområdet 

Delområde A: Bismarhallen og Steinviknæringen 

Bismarhallen: området består av en gresskledd fjellskrent (230 m.o.h.) med bart berg, ur og 

blokkmark samt noe rasmark. Fungerer i hovedsak som hekkeområde for en koloni gråmåke. 

250 par observert i 1986. Under feltregistreringer 8. mai i år ble bestanden beregnet til ca 

450 til 500 par. Ellers av betydning hekker et 10 talls svartbak i området. Oteren er også 

vanlig i dette området og flere sportegn ble registrert under feltarbeidet langs hele området. 

Havørn hekker trolig i denne lokaliteten. Område er beiteland for tamrein. Ellers ikke noe av 

spesiell betydning. 

Steinviknæringen: området består av en gresskledd fjellskrent med bart berg, ur og 

blokkmark. Hekkelokalitet for gråmåke. 120 par registrert hekkende (1986). Antallet 




63 (108)

gråmåke i fjorden utgjør en liten del av den totale bestanden i Vest-Finnmark som utgjør ca 

50 000 par. 

Verdi naturmiljø: Liten Middels Stor 

Figur 36 Bismarhallen (Foto: Tor Harry Bjørn) 

Delområde B: Store og Lille Altsula 

Hekkelokalitet for storskarv, ca 65 par registrert under feltregistreringer i år, noe som utgjør 

en liten del av bestanden i mellom Sørøya og Tana som er kalibrert til ca 4700 par. Noe 

ærfugl og siland, tjeld, svartbak (ca 20 par) og grågås på øya. Relativt stor gråmåsekoloni på 

Store Altsula, ca 550 par registrert langs sørøstsiden under feltarbeidet. Teist hekker trolig 

langs øst og vestsiden av øya. Øya har flere sitteplasser for havørn, som også ble registrert 

på øya. Ingen aktive hekkelokaliteter ble registrert under feltregistreringene. Relativt stor 

tetthet av teist på sjøen rundt øya, som indikerer hekkeaktivitet på øya. Vanskelig å beregne 

antall hekkende individer. Innpå øya ble det registrert 3 par lirype samt spilleaktivitet av 

enkeltbekkasin. På Lille Altsula hekker det noen få par gråmåke og svartbak. Trolig også 

ærfugl. Beiteområde for ærfugl og siland rundt øyene. 

Lavlandet i nord og vest på Store Altsula har godt utviklet strandvegetasjon, hovedsakelig 

tangvoller. Både flora og vegetasjon bærer preg av at øya har vært benyttet som innmark 

(slåtteng). Ingen flora med spesiell betydning er registrert på øya. 




64 (108)


Delområde C: Strekningen Veidnesbukta–Steinviknæringen 

Denne strandstrekningen består for det meste av rullesteinsfjære, berg og blokkmark. Det 

hekker noe ærfugl langs strekket, noen myrer og småvann innenfor med en viss betydning 

for ender og vadere. Røsslyngmark og områder med gress. Oteren opptrer jevnlig i området, 

flere hilokaliteter. Langs strekningen ligger også Kobbholet, som er en skjermet poll med 

betydning for bl.a. ærfugl. 


Kobbholet 

C 

Veidnes 

Bismarhallen 

Grense for planområdet 

A 

Sarnespollen 

Sarnes 

Lille 

Altsula 

Altsula 




1 

D 

De marine 

områdene i 

Sarnesfjorden 

Figur 37: Delområder for vurdering av naturverdier i Sarnesfjorden 

B 

Steinviknæringen 

A 

Naturvurdering - delområder 


2 

m 

0 2 000 

SGS / 6070130 / 16.06.2007 

Sarnespollen noe grunnere, bløtbunnsfjære med lokal betydning for vadefugl og ender. 

Grågås, stokkand, siland, tjeld, fjæreplytt, myrsnipe, rødstilk, steinvender, teist registrert 

under feltbefaringer. 

Vadere, andefugl, grågås, fiskemåke, rødnebbterne og lom fra vannene innenfor opptrer 

trolig jevnlig i forbindelse med matsøk langs denne strekningen. Bekkene som munner ut i 

fjorden fører ikke anadrome fiskearter. Ingen strandeng eller flora av betydning langs dette 

strekket. 


65 (108)

Delområde D: Sarnesfjorden, marine områder 

Havert og steinkobbe registreres jevnlig i fjorden, spesielt vinterstid. Det er ikke registrert 

kaste/hårfellingslokaliteter i området. Fjorden fungerer nok som beiteområde for kystsel på 

lik linje med andre fjorder i området. 

Beiteområde for en rekke sjøfuglarter. De vanligste er teist, storskarv, havelle, måkefugl, 

ærfugl og siland. Vinterstid er det relativt store mengder teist i fjorden. Det ble ikke 

registrert lundefugl eller lomvi på fjorden selv om disse i perioder trolig oppholder seg i 

området på matsøk, spesielt ved loddeinnsiget. På befaringstur i mars ble det registrert rundt 

300 teist i fjorden mellom Steinviknæringen og Bismarhallen med de største 

konsentrasjonene rundt Store Altsula. I området er det registrert i alt 13 rødlistede arter. 

Det er ikke registrert særskilte gyte- eller oppvekstområder i nærheten av området hvor 

plasseringen av lekteren er tiltenkt. Imidlertid er det kjent fra lokale fiskere at torsk og 

rognkjeks gyter i fjorden. Disse lokalitetene ligger ifølge første utkast til planprogrammet 

inne i fjorden langs nordsiden. Forekomstene av fisk og aktivitetene gjennom året antas å 

følge hva som er vanlig ellers i områdene i tilknytning til Magerøysundet. Lodde 

forekommer også i fjorden enkelte år, og det er sannsynlig at den gyter i fjorden fra tid til 

annen. 

Fjorden er beiteområde for laksefisk (laks/sjørøye/sjøørret), samt andre marine fiskearter 

som er vanlig i denne regionen. Det er trolig områder med konsentrasjoner (pelagisk) av egg 

og larver i deler av året. Ellers finnes de vanligste arter av marine alger i strandsonen og 

områder ned til vekstdybder. Langs Altsula og Bismarhallen er det gode forekomster av 

storalge (finger og sukkertare). 

Kaldvannskorallen Lophelia pertusa kan være registrert i området. Størrelse og tilstand er 

ikke kjent. Lokaliteten ligger i såfall øst for Bismarhallen på 40–50 m dyp. Imidlertid ble 

kalkfragmenter fra dette området bestemt som en kalkalge av typen Lithothamnium glaciale 

eller ”rød kalkalge” på norsk. (Marinarkeologiske undersøkelser Sarnesfjorden, 1994. 

Tromsø Museum). Mulig er det denne fiskere har fått i garn tidligere. Dette bør imidlertid 

undersøkes nærmere for å unngå eventuell konflikt med utlegging av ankerkjetting. Inntil 

dette er bekreftet vurderes verdien i fjorden som om det ikke er kaldvannskoraller på stedet. 


8.2.7 Verdivurdering for aktuelle deler av influensområdet 

Delområde E: Åpent hav 

Sjøfugl er sårbar for akutt oljeforurensning til havs og skadepotensialet er oftest vurdert som 

stort. Siden fugler kan forflytte seg over store avstander på kort tid, gir dette et meget 

komplekst utbredelsesbilde i tid og rom. Variasjon i utbredelse er stor både mellom år, 

gjennom året og mellom arter. Sjøfuglers utbredelse er i stor grad bestemt av hvor de finner 

egnet næring. Kunnskapen om endringer i fordelingsmønstre over tid er også mangelfulle. 




66 (108)

Trolig vil det i perioder av året være konsentrasjoner av sjøfugl fra Gjesværstappan, 

Hjelmsøya, Sværholt og helt øst til Omgangsstauren på Nordkynhalvøya i havområdet 

mellom Magerøya og Nordkynhalvøya. Hjelmsøya litt lenger vest er en av de viktigste 

hekkekoloniene i Norge for lomvi, mens Gjesværstappan utgjør den største konsentrasjon av 

lunde etter Røst. Sværholt og Omgangstauran har store hekkebestander av krykkje. 

I perioder vil det med stor sannsynlighet opptre arter som lomvi, polarlomvi, lunde, alke, 

alkekonge, havhest og krykkje i varierende antall gjennom det meste av året. Vurderingen 

tar hensyn til dette og verdien av dette området blir derfor høy. Rødlisteartene krykkje 

(sårbar)og lomvi (kritisk truet) fra koloniene i området vil i perioder opptre i dette 

havområdet, sannsynlig i et betydelig antall. Ærfugl og praktærfugl kan også i perioder 

opptre i området. I perioder er det trolig også tettheten av fiskeegg og larver stor i dette 

havområdet. 


Delområde F: Strand-/kystbiotoper 

Flere viltlokaliteter, kolonier, beite- og myteområder for fugl finnes i hele influensområdet 

(Porsangerfjord, Magerøya, Sværholtklubben, Laksefjord og Nordkynhalvøya). I tillegg kan 

flere naturreservater bli berørt av et eventuelt oljeutslipp. Teist (nær truet) hekker spredt i 

bergsprekker og steinurer langs hele kyststrekningen, sjøender hekker på flere lokaliteter i 

hele influensområdet, det samme gjør storskarv m.fl. Krykkjekolonien på Sværholt var på ca 

15 000 par i 2005, noe mindre enn tidligere registreringer på 80- og 70-tallet. Det ble ikke 

registrert alke, polarlomvi dette året. Kolonien skal imidlertid telles opp i år (2007). 

Oteren er vanlig i hele dette kystområdet og hilokaliteter finnes jevnt fordelt i hele vest- 

Finnmark (Bjørn 2000). Sandstender, strandenglokaliteter samt store områder med uberørt 

kystlandskap finnes også i influensområdet. Store Tamsøya er et viktig område for ærfugl 

med rundt 1000 hekkende par. I Laksefjord og Nordkynhalvøyas vestside hekker ca 1500 

par storskarv. Ytre Porsanger ca 700 par. Imidlertid vil ingen store kolonier med alkefugl 

bli direkte berørt av et eventuelt større utslipp fra Magerøya (jfr. spredningsanalysen). 


8.2.8 Omfang og konsekvens av tiltaket 

Generelle konsekvenser 

Sjøfugl regnes blant de biologiske ressursene som er mest sårbare for oljesøl. Spesielt 

gjelder dette for arter som tilbringer mye av tiden på sjøen. I gjeldende område gjelder dette 

i første rekke skarver, marine dykkender, fiskeender og alkefugl. 

De fleste hvalartene er spredt over store områder, og for disse er konsekvensene vurdert som 

små. For steinkobbe og havert er skadepotensialet størst når dyrene er samlet i større antall 




67 (108)

under kasting og hårfelling. Nærmeste SMO for sel er Porsangerfjord, hvor steinkobbe 

tilfredsstiller det regionale kriteriet. De indre, mest sårbare delene av fjorden ligger 

imidlertid utenfor influensområdet. Oteren er vanlig i hele området og er betraktet som 

særlig sårbar for oljeforurensning. 

Det er ingen registrerte havstrandlokaliteter som regnes som spesielt sårbare innenfor plan 

og influensområdet. 

De vesentligste konsekvensene av oljesøl på naturmiljøet i det aktuelle området kan 

oppsummeres som følger: 

– Drivende oljeflak kan ramme sjøfugl som lever i tilknytning til sjøoverflaten, enten 

ved at de dykker/beiter eller hviler 

– Olje som strander kan ramme sjøfugl og andre fuglearter som bruker 

fjære/strandsonen ved matsøk, rasting, trekk eller hvile 

– Olje som driver på overflaten og strander kan ramme pattedyr som lever i tilknytning 

til sjøen, for eksempel oter og sel 

– Olje som strander kan tilsøle/tildekke og forårsake giftvirkninger på plante- og 

dyreorganismer i fjære- og strandsonen, eventuelt trenge ned i grunnen og medføre 

utlekking og eksponering over tid 

– Olje som strander kan ved sterk vind piskes opp og tilsøle havstrender og strandenger 

og medføre tildekking og giftvirkninger for planter og dyr som lever i og til dels 

ovenfor sprøytesonen 

– Olje som dispergeres eller løses ned i vannmassene kan gi giftvirkninger ovenfor fisk 

(herunder fiskeegg og larver) og andre planktoniske organismer. 

– Olje som strander eller driver vil redusere bruksverdien av områder for friluftsliv og 

rekreasjon for et kortere eller lengre tidsrom 

– Olje som blendes ned i vannmassene kan medføre forurensning av sjømat, samt 

giftvirkninger/og eller stressvirkning for fisk og skalldyr i oppdrettsanlegg 


Anleggsperioden/etableringsfasen: 

Aktiviteten i forbindelse med etableringen og oppankring av lekteren vil trolig ikke medføre 

særlige forstyrrelser for disse koloniene. De aktuelle fugleartene er relativt robuste for 

forstyrrelser også i hekkesesongen. Oteren er vant til menneskelige aktiviteter og vil trolig 

fort tilvenne seg støy og aktiviteter i nærområdet. 

Driftsperioden: 

Omlasting og normale aktiviteter ved drift av anlegget vil trolig ha liten innvirkning og 

minimale effekter på de aktuelle fugle- og pattedyrbestandene. Støyen rundt installasjonen 

og i nærområdet vil forstyrre noe, men det skal finnes alternative områder i nærheten. 






68 (108)



Det er ingen grunn til å forvente merkbare effekter. 

Driftsperioden: 

En lokal reduksjon av beiteområdet kan kompenseres p.g.a. god tilgang på alternative 

områder. 



Figur 38 Innover Sarnesfjorden Fra Store Altsula (Foto: Tor Harry Bjørn) 

Delområde C: Strekningen Veidnesbukta–Steinviknæringen 


Det er ingen lokaliteter som ikke skal tåle belastningen i anleggsperioden, heller ikke om det 

blir en viss aktivitet på land/over kai i selve Sarnesfjorden. 

Driftsfasen: 

Omlastning og normale aktiviteter vil ikke påvirke dyre og fugleliv langs dette strekket da 

avstanden ut til lekteren er for stor til at forstyrrelser av betydning oppnås. 




69 (108)





Aktiviteten vil kunne medføre forstyrrelser på beitende sjøfugl som benytter seg av selve 

området hvor lekteren lokaliseres. Imidlertid vil det være tilgjengelige områder ellers i 

fjorden. Marint dyreliv vil ellers i liten grad bli forstyrret av denne aktiviteten. Avstanden til 

grunner og eventuelle rev er så stor at disse områdene ikke vil bli påvirket i særlig grad. 

Samlet sett vil aktiviteten trolig medføre minimale effekter på arter i vannmassene i og rundt 

lokaliseringsstedet. Hvis det mot formodning skulle være et kaldtvanns korallrev som er 

registrert i Sarnesfjorden vil dette kunne skades av de faste fortøyningene. Dette bør i så fall 

kunne fanges opp av den havbunnskartleggingen som må skje før utlegging, og forebygges 

på den måten (se kap. 8.2.6) 

Driftsfasen: 

Omlasting og normale aktiviteter vil ikke påvirke lokalt fugle- og dyreliv i særlig grad. 

Forstyrrelsene ute i fjorden på lokale arter vil trolig være av liten betydning. Lokale 

hendelser og små uhellsutslipp vil kunne ramme lokalt hekkende arter i Sarnesfjorden 

spesielt. Konsekvensen av et uhellsutslipp for et eventuelt korallrev antas å være liten, men 

det er en kjensgjerning av sårbarheten for disse organismene er så godt som ukjent. 



Lokale konsekvenser i Sarnesfjorden – samlet 

Konsekvensene lokalt er vurdert opp mot natur og miljøfaglige verdier i fjorden og 

omfanget av tiltaket. Videre er det lagt vekt på lokale verdier og betydningen av disse i en 

regional sammenheng. 

Tiltaket er lokalisert ute i fjorden og vil i svært liten grad medføre fysiske ødeleggelser i 

landskapet og i leveområder for plante og dyreliv. Selve lekteren vil legge beslag på et 

relativt lite sjøareal i fjorden, mens innseilingsleden for tankbåtene vil oppta noe areal over 

korte perioder. 

Forstyrrelser på lokale hekke-/beiteområder ansees å bli minimale. De fysiske inngrep på 

havbunnen pga. utlegging av ankere og ankerkjettinger vil føre til en lokal midlertidig 

økning av partikulært innhold i vannmassene og forårsake midlertidige forstyrrelser av 

planter og dyr i sjøen, samt noe dødelighet på dyreliv i bunnhabitater. Dette vil imidlertid ha 

en svært liten geografisk utstrekning og vil ikke være av betydning for de respektive 

bunndyrpopulasjonene i fjorden. Hekkeforekomstene av fugl i fjorden utgjør isolert sett for 

små andeler av hekkebestanden til at de blir vurdert som særlig viktige. 




70 (108)

I driftsammenheng er det en viss sannsynlighet for at uhellsutslipp direkte knyttet til 

omlastingen. Utslippene med frekvens anslått sjeldnere enn årlig, varierer fra meget små 

volum opp til 300–500 liter. Årsaken kan være lekkasje av hydraulikkolje, lekkasje på 

overføringsslangen, eller langt sjeldnere, brudd på overføringsslangen. Alle slike søl skal 

fanges opp av den interne, permanente oljevernberedskapen og vil være gjenstand for 

kontinuerlig overvåkning. 

Skulle det likevel, mot alle forutsetninger, bli et utslipp i denne størrelsesorden, vil 

konsekvensen være sterkt avhengig av årstiden. Skulle det skje i hekkesesongen vil de lokale 

bestandene av alkefugl, sjøender og skarv bli sterkt rammet. Trolig vil også deler av 

gråmåkebestanden i fjorden bli berørt. Det samme gjelder for svartbak. De to sistnevnte 

bestandene er forøvrig av rent lokal betydning. For alle sjøfuglartene gjelder det at 

bestandene i potensielt eksponerte områder i Sarnesfjorden er relativt små i forhold til 

totalbestandene i regionen. Effektene av et mindre oljesøl kan utfra dette forutsettes å være 

restituert, senest i løpet av noen få år, ved immigrasjon fra lokaliteter i nærliggende områder. 

Gråmåke regnes normalt som lite sårbar for oljesøl, men ”Server”-forliset i Nordhordland 

viste at det var denne arten som var mest tilgriset av olje. Arten var også i utgangspunktet 

den vanligste sjøfuglarten i distriktet når ulykken skjedde. Gråmåkebestanden har i de senere 

år økt i alle overvåkningslokalitetene. 

Oter er betraktet som særlig sårbar for oljeforurensning, og lokale utslipp vil kunne ramme 

den lokale bestanden i fjorden sterkt. Også oterbestanden i fjorden vil imidlertid i løpet av 

relativt kort tid restitueres som følge av immigrasjon fra nærliggende områder som også har 

en høy tetthet av oter. 

Uhellsutslip av olje i Sarnesfjorden vil trolig ikke ha noen innvirkning på et eventuelt 

korallrev. 




I perioder vil det kunne være store ansamlinger av sjøfugl i disse områdene i forbindelse 

med matsøk både vinterstid og i forbindelse med hekkingen. Trolig kan det forekomme 

svømmetrekk av alkefugl gjennom dette området etter endt hekkesesong. Trolig vil det også 

i perioder være ansamlinger av måkefugl som krykkje, gråmåke og svartbak på matsøk og 

beiting i sjøområdene mellom Magerøya og Nordkynhalvøya. Spesielt alkefugl og sjøender 

vil være svært utsatt for oljesøl, men også måkefugl. 

Havområdet ligger innenfor området som kan benyttes av fugl fra de store kolonier lenger ut 

på kysten. Det er imidlertid vanskelig å forutsi mengden av sjøfugl i dette havområdet, da 

antallet vil variere gjennom året og mellom år avhengig av både byttedyrsituasjonen og 

tidspunkt på året ved et eventuelt oljesøl. 




71 (108)

Den mest dramatiske vurderingen av konsekvens tar utgangspunkt i en situasjon hvor det er 

beitedyr tilgjengelig i dette området og store ansamlinger med både alkefugl og måker. 

Konsekvensene kan i så fall bli svært negativ. 



* ) 

** ) 

*) Hvis stor ansamling av beitende fugl i det havområdet som dekkes av oljeutslipp. Primært 

bare for utslipp utenfor Sarnesfjorden (Meget liten sannsynlighet) 

**) Inkluderer de fleste situasjoner som ikke dekkes av *) 


Sværholt naturreservat vil ved eventuelle uhellsutslipp i vår-/sommersesongen kunne 

rammes hardt, selv om krykkje ikke er den arten som er mest utsatt for oljesøl. 

Flere lokale bestander myter i nærområdene sine og er spredt i hele utbredelsesområdet, uten 

av spesifikke lokaliteter peker seg ut. Kunnskapen om myteområder er mangelfull hos flere 

arter. 

Det meste av kystlinjen i influensområdet består av steinete strender, svaberg og fjellvegger. 

Slike områder vil ved oljesøl i relativt kort tid bli vasket rene av bølger. Slike substrater ble 

f.eks. etter Exxon Valdez ulykken vurdert som friske etter to år når det gjelder 

hovedgruppen av organismer på slike substrater (store alger, rur, muslinger og 

strandsnegler). 



* ) 

** ) 


*) Hvis ugunstig sesong og spredningsretning 

**) Inkluderer de fleste situasjoner som ikke dekkes av *) 

Anleggsfasen og etableringsfasen for lekteren bør om mulig foregå utenom hekkesesongen 

da fugl generelt er mer sårbar for forstyrrelser i denne fasen. 

Det viktigste forebyggende tiltaket med hensyn til akutte utslipp av olje og det marine miljø 

er gode rutiner for å hindre uønskede hendelser og dermed uhellsutslipp. 

En rask og effektiv beredskap mot oljeforurensning er et annet viktig avbøtende tiltak. 

Relevante beredskapstiltak er vurdert i beredskapsanalysene og vil danne grunnlag for en 

detaljert beredskapsplan. 

Ellers er det viktig å ha på plass rutiner for etterkantundersøkelser etter eventuelle 

utslippsuhell, samt rutiner for hensiktsmessig håndtering av oljeskadde fugl og dyreliv. 

Responstid for dette systemet bør være to døgn, som for den statlige beredskapen. 




72 (108)

Det bør også iverksettes kartlegging av havbunnen i området hvor lekteren skal lokaliseres, 

for å forvisse seg om eventuelle forekomster av koraller. Disse bør unngås ved utlegging av 

ankerfester. 

Konsekvenser naturmiljø – oppsummert 

Naturverdiene i området er gjennomgående store, selv 

om de viktigste fuglefjellene i regionen og de varierte 

naturverdiene i indre del av Porsangerfjorden ligger 

utenfor influensområdet. 

Omfanget av tiltaket er gjennomgående beskjedent, 

med unntak av større uhellsutslipp som i verste fall 

kan gi store og negative virkninger. 


Verdi: Middels 

Omfang: Lite negativt 

Konsekvens: – 





Delområde C: Strekn. Veidnesbukta–Steinviknæringen 

Verdi: Liten til middels 








Verdi: Stor 

Omfang: *) Lite negativt / **) Stort negativt 

Konsekvens: *) –/ **)–––– 



Omfang: *) Middels negativt / **) Stort negativt 

Konsekvens: *) ––/ **)––– 

8.3 Ballastvann 

8.3.1 Formelt grunnlag 




*) Inkludert evt. moderate uhellsutslipp under 

"normale" omstendigheter 

**) Hvis alvorlig uhellsutslipp under tenkbare, men 

svært lite sannsynlige og maksimalt uheldige 

omstendigheter 

Ballastvannshåndtering for en FSO i Sarnesfjorden vil måtte forholde seg til IMOs 

ballastvannskonvensjon (International Convention for the Control and Management of 

Ships' Ballast Water and Sediments). 

73 (108)

Konvensjonen har ikke trådt i kraft per i dag. Norge ratifiserte den nylig, men det er fortsatt 

mange parter som må ratifisere avtalen før den trer i kraft. Dette skjer sannsynligvis tidligst i 

2010. 

Avtalen er delt i to faser: 

Det skal kreves ballastvannsutskifting i åpent farvann på stort havdyp. 

Alle skip skal ha teknisk utstyr som håndterer ballastvannet om bord på en slik måte at 

organismer i vannet dør. Framdrift for implementering av slikt utstyr er ikke klarlagt. 

Siden transportøren må forvente krav om ballastvannshåndtering i utslippstillatelsen fra 

SFT, er det rimelig å legge til grunn at IMO-konvensjonens krav vil komme som spesifikke 

krav allerede fra dag én. Dette legges derfor til grunn for KUen. 

8.3.2 Forventet konkret prosedyre 

Prosedyren blir dermed som følger: 

”Ballastvannutskifting skal om mulig foregå lengre enn 200 nautiske mil fra land på havdyp 

over 200 m. Når dette ikke er mulig, kan skip gjennomføre ballastvannutskifting i tråd med 

IMOs retningslinjer inntil 50 nautiske mil fra land på havdyp over 200 m. Partene til 

konvensjonen kan også etablere områder nærmere land der ballastvannutskifting kan 

tillates.” 

Norge har per i dag ikke innført noen egne områder for ballastvannsutskifting, men i 

Kirkenes Transit STS-tillatelse åpnes det for at utskifting kan finne sted inntil 30 nautiske 

mil fra land, så sant dypet er større enn 200 meter. 

Dette er knyttet til seilingskorridoren for skip langs den nordligste delen av kysten, som går 

30 nautiske mil fra land. Fordelen med en slik ordning er at skip som ankommer i ballast 

eksempelvis fra Rotterdam har stor mulighet til å skifte ballast underveis uten å fravike sin 

opprinnelige kurs. En slik ordning bør videreføres så langt det er mulig. Alternativet, i hvert 

fall i henhold til IMO-konvensjonen, er nemlig at skipene ikke skifter ballast i det hele tatt. I 

konvensjonen heter det: 

”Skip skal ikke måtte avvike fra planlagt reise for å gjennomføre ballastvannutskifting i tråd 

med hovedreglene beskrevet ovenfor. Dersom skipet ikke passerer et område der 

ballastvannutskifting kan gjennomføres i henhold til reglene, har skipet rett til å slippe ut 

ubehandlet ballastvann.” 

Videre stiller avtalen krav til volumetrisk utskifting: 

”Regelen definerer en standard for ballastvannutskifting som sier at 95 prosent volumetrisk 

utskifting er det generelle kravet. Dersom gjennompumpingsmetoden benyttes, så skal tre 

ganger gjennomstrømning være tilstrekkelig, eller at det kan påvises 95 prosent volumetrisk 

utskiftning.” 




74 (108)

Skipene kan altså enten skifte ballastvann fullstendig ved å pumpe alt ballastvann fra 

tankene på sjøen og deretter fylle nytt (empty/refill) eller ved å pumpe gjennom tankene med 

tre ganger tankens volum (flow-through). 

Operatøren av en FSO må sørge for at alle skip som skal ankomme Sarnesfjorden i ballast 

får beskjed om kravet før skipet starter på reisen til Nordkapp kommune. Skipene må også få 

beskjed om dokumentasjonskravet, det vil si at skipene skal avgi dokumentasjon for 

ballastvannsutskifting som inneholder: 

- Hvor ballasten som skiftes ut er tatt om bord 

- Hvor ballastvannsutskifting har funnet sted (posisjon) 

- Hvordan ballastvannet er utskiftet (tanker tømt og fylt opp igjen eller gjennomspylt) 

- Volum for utskiftet ballastvann for samtlige tanker 

- Ansvarlig offiser for ballastvannsutskiftingen 

Normalt oversendes ballastvannsrapporten til operatøren, og lagres for senere rapportering 

til myndighetene. Hvis skipet av en eller annen grunn ikke kan skifte hele eller deler av 

ballastvannsvolumet, må dette oppgis med begrunnelse. 

8.3.3 Langsiktig løsning 

Så snart ballastvannskonvensjonen trer endelig i kraft, samt ordninger for rensing av 

ballastvann om bord på skipene er implementert, kan prosedyrene for ballastvannsutskifting 

fjernes. Fra det tidspunkt vil ballastvannshandteringen helt og fullt være skipenes ansvar. 

8.3.4 Utredningsbehovet 

Ut fra disse betraktningene regner vi temaet som lite relevant for videre konsekvensutredning, 

ut fra samme resonnement som at vi ikke utreder konsekvenser av alminnelig 

sjøtransport i regionen. 


Oppfølging av nevnte regelverk og prosedyrer kan anses som avbøtende tiltak i forhold til 

det opplegget som tidligere har vært aktuelt for de aktuelle fartøytypene. 

8.4 Kulturminner og kulturmiljø 

8.4.1 Metode 

Tre hovedverdier legges til grunn for vurderingen av kulturminner: Opplevelses-, 

kunnskaps- og bruksverdi. I tiltak som medfører visuelle konsekvenser, vil opplevelsesverdi 

knyttet til autentisitet være en særlig viktig verdi. Med autentisitet menes at kulturminner/miljøet 

er ekte eller opprinnelig med hensyn til blant annet form, funksjon eller tidsperiode. 




75 (108)

Tabell.1. Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø 

(basert på RA 2001, 2003) 

Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi 

Identitetsverdi 

Symbolverdi 

Estetisk verdi 

(Arkitektonisk/ 

kunstnerisk) 

Autentisitet 

Sammenheng/miljø 

Representativitet 

Historisk kildeverdi 

Vitenskapelig kildeverdi 

Alder 

Variasjon/mangfold 

Autentisitet 

Typisk vs. Sjelden 

Tidsdybde 

Miljøverdi 

Bruksressurser 

Økologisk verdi 

Næringsverdi 

Pedagogisk verdi 

Det skilles mellom direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner. Innenfor 

planområdet vil byggingen kunne gi både direkte og indirekte konsekvenser på 

kulturminnene og kulturmiljøene. Utenfor planområdet vil vi bare ha indirekte konsekvenser 

av visuell karakter. 

Direkte innvirkning kan skje ved at kulturminnet skades, dekkes til, fjernes, ødelegges eller 

på andre måter blir skjemmet eller oppstykket. Dette er konsekvenser som fortrinnsvis hører 

anleggsfasen til. 

Indirekte påvirkning vil kunne være at landskapet rundt kulturminnet endres betraktelig i 

forhold til hvordan det opprinnelig har vært. 

8.4.2 Avgrensning av influensområde 

Bygging og drift: Dette er tiltak på land som kan komme i konflikt med kulturminner eller 

kulturmiljø. Det gjelder kaianlegg, adkomstvei eller ankerfester. Det gjelder også indirekte 

påvirkning gjennom støy, ferdsel og blink. Slike ting vil være skjemmende for kulturminner. 

Avgrensningen av influensområdet settes til de nære områdene i Sarnesfjorden. Dette er 

strandsonen i fjorden samt Store og Lille Altsula. Dette uredes på vanlig måte og det taes 

hensyn til direkte og indirekte konflikter mellom tiltak og kulturmiljø. 

Uhellsutslipp: Temaet er svært lite utforsket. Områdets størrelse er knyttet til størrelsen på 

utslippet, været i utslippsøyeblikket og hvilken vei strømmen går. KU-avgrensningen er som 

den generelle avgrensingen for tiltaket (se kart s. 12). 

8.4.3 Situasjon/verdi 

Tiltaket skal legges i en fjord som er typisk for kysten av Vest-Finnmark. Vegetasjonen er 

sparsom, men litt rikere enn den er på yttersiden. Magerøya tar av for vestavinden og gjør 

det litt varmere her. 




76 (108)

Sarnesfjorden 

Noen hus og hytter står spredt rundt i fjorden, de fleste på nordsiden og en ny riksvei følger 

strandsonen mot tunnelen inn til Honningsvåg. Inntrykket av stedet er et åpent 

finnmarkslandskap med gjenreisningshus og hytter. Innest i pollen har distrikt 16 ei 

gjeterhytte. Litt lenger ut i fjorden ligger det en husklynge som skiller seg ut fra den spredte 

og litt tilfeldige plasseringen som husene har. Sarnes har en klart definert boligflate og 

strukturer som umiddelbart gir inntrykk av at det har bodd folk her 

lenge. Landskapet for øvrig har et skrint og ”marginalt” preg, men 

her finner vi tjukk gresstorv og klare spor etter husmurer og 

gammer. En veldig tydelig indikasjon på det kom i 1949 da det ble 

funnet en sabel av jern fra 15–1600 tallet på Sarnes. Funnet ble 

gjort av Konrad Olsen under veiarbeid i en ”gammel jordhaug” 

hvor det befant seg flere gamle hustufter. Sabelen er et meget 

sjeldent funn og representerer ei gammel tid på en veldig tydelig 

måte. 

Som en følge av utredningen og byggingen av 

fastlandsforbindelsen til Magerøya (FATIMA) ble det i 1989 og 

1990 satt i gang omfattende registreringsarbeid av Tromsø 

Museum og Samisk etnografisk avdeling. Arbeidet foregikk i 

Sarnesfjorden og i Kåfjord hvor 31 ulike kulturminner ble 

registrert. 13 av disse var klassifisert som samiske. 

I etterkant av dette arbeidet ble det foretatt store utgravinger av en 

del utvalgte kulturminner. Kulturminnene var representative for de 

kulturmiljøene som man mente å se i Sarnesfjorden og utvalget 

skulle avspeile dette. Det ble derfor valgt ut to boplasser fra eldre 

steinalder, fire fra yngre steinalder og tidlig metalltid samt en 

rekke samiske gammetufter. Det ble også gravd ut en del 

hellegroper, en type fornminner som stammer fra jernalder og 

hyppig forekommer i Finnmark. Mange fine funn ble gjort, 

kanskje særlig verdt å nevne er ravperla fra hus 3A på Veidnes. 




Figur 39: 

Sinclairesabel 

fra Sarnes: 

Foto. Tromsø 

Museum 

Ravperla stammer trolig fra et område sør i Østersjøen, nåværende Polen, Estland og Latvia. 

Dette området er rikt på rav og har eksportert lignende smykkesteiner til store deler av 

Europa. Det at man finner en slik ravperle på et sted som må betegnes som den ytterste 

utpost selv i dag, er merkverdig. Likevel er ikke funnet unikt. Det har vært gjort lignende 

funn i Hellefjord på Sørøya og på Melkøya utenfor Hammerfest. Ravperler har derfor vært 

vanligere enn man skulle tro og vitner om at Finnmark har hatt forbindelser med resten av 

Europa selv i Yngre steinalder. 

Sarnes ble kjent i hele det arkeologiske miljøet i Norge i 1994 da svaret på dateringene fra 

de eldste boplassene kom. De ga dateringen 10 440–9398 f.Kr. Dette er den eldste 

dateringen som noen gang er gjort i Norge og den passet ikke inn i det generelle 

arkeologiske bildet som man hadde dannet seg. Man kunne plutselig hevde at de første 

menneskene i Norge bodde på Sarnes. Etterpå kom det nye dateringer fra samme lokalitet 

77 (108)

som gav yngre dateringer og som stemte godt med det øvrige materialet fra utgravingen. Det 

ble derfor antatt at den første dateringen var tatt fra området under ildstedet slik at man 

daterte humuslaget som ildstedet lå på og ikke selve materialet fra ildstedet. Det går i dag en 

faglig diskusjon om spørsmålet i det arkeologiske fagmiljøet, og den første og eldste 

registreringen kan så langt ikke 

avskrives. 

Fatima-prosjektet var et meget 

stort arkeologisk prosjekt. 

Prosjektet hadde sin bakgrunn i 

veibyggingen. Kulturminnene 

som lå i traseen måtte derfor 

fjernes. Dette betydde at alle 

registrerte kulturminner i 

nærheten av traseen ble frigitt 

og totalgravd. Dette gjaldt 

nesten alle kulturminnene i 

Sarnesfjorden. Kulturminnene i 

Finnmark ligger i hovedsak 

langs sjøen fra fjæra og opp til 

70 moh. Bilveier legges gjerne 

Figur 40: 

Ravperle funnet i en tuft på Veidnes i Sarnesfjorden. Foto: 

til samme området slik at kulturminner blir svært påvirket av veiprosjekt. Det finnes derfor 

nesten ikke kulturminner igjen i Sarnesfjorden. 

Store Altsula 

Navnet Altsula kommer av det gammelnorske ordet for fiskevær, ”alpt”. Ser man på Friis 

sine kart fra 1860 tallet så skrives Altsula, Alptsula, og navnet antyder altså at det skal ha 

vært et fiskevær her en gang i tida. Ordet ”sula” kommer av det samiske ”suolo” for øy slik 

at navnet betyr ”fiskeværøy” (sml.: Værøy i Lofoten). Navnet er også interessant fordi det er 

en blanding av gammelnorsk og samisk noe som er relativt sjelden i Finnmark. Det er altså 

ikke et fornorsket samisk navn slik vi så ofte finner det, men en kombinasjon av to ord. Et 

samisk og et norsk. Dette kan gi en pekepinn på at vi her har med et sjøsamisk fiskevær å 

gjøre, men navnet i seg selv er for lite til å kunne fastslå det. 

På Altsula er det to steder hvor vi finner kulturminner. Det ene er Tofta på Nordsiden, rett 

overfor Honningsvåg, det andre området på Store Altsula. På toft er det spor etter noe som 

synes å være ei mangeromstuft. Kulturlagene er så pass tjukk her at vi i hvert fall har med en 

relativt stor gårdshaug og gjøre, men morfologisk ser det mer ut som ei mangeromstuft. Det 

andre området med kulturminner er på innsiden av øya mot Veidnes. Her har vi ei lang 

strekning med mange ulike kulturminner. Vi finner rester av gårdsdrift, et fiskebruk fra før 

krigen, rester av store gjelder til tørking av fisk samt en rekke gamle tufter. Flere av disse 

tuftene stammer antagelig fra middelalder. De ligger på rekke i små grupper fra Vesternova 

og sørover. Den sørlige delen av Altsula er meget bratt og ikke mulig å gå på flo sjø. 




78 (108)

Verdimessig ligger Altsula høyt. Kulturminnene er mange og de to lokalitetene Vesternova 

og Tofta har kulturmiljøer av svært stor interesse. Miljøet er autentisk og uforstyrret med 

høy estetisk verdi, kunnskapsverdi og kildeverdi. 

Marinarkeologi 

De marinarkeologiske undersøkelsene ble gjort i området fra Studentervika til Kobbholet, 

hele Kobbholet ble gjennomsøkt og strekningen ut rundt Veidnes og ut til Bismarhallen. 

Undersøkelsene må betegnes som svært grundige. Det ble utført 76 dykk med en varighet fra 

30–70 minutter. Samlet gir dette en dykketid på 2 døgn eller mer. Feltarbeidet har slik sett 

gitt Tromsø Museum som ledet arbeidet verdifull informasjon og innsikt i hva man kan 

forvente å finne på bunnen av Sarnesfjorden. 

Bakgrunnen for dykkingen har med endringen i havnivå opp igjennom historien å gjøre. 

Havnivået de siste 10 000 år har variert betraktelig og har stått ganske mye høyere enn det vi 

har i dag, men også betydelig lavere. Man regner med at havnivået for ca 9000 år siden var 

ca 10 meter lavere enn det vi har i dag. Bakgrunnene for dykkingen var derfor å se etter 

mulige bosetningsspor fra denne tiden. Ofte vil kulturminner som har ligget lenge under 

vann være svært godt bevart og det knyttes derfor stor spenning til lokaliteter der slike funn 

kan være mulig. Det ble ikke dykket på dybder under 15 meter fordi man ikke kunne 

forvente slike spor der. Følgelig ble det ikke lett etter vrak og lignende, men gjennom 

samtaler med Tromsø Museum har det kommet frem at man ikke anser dette for sannsynlig. 

Strømforholdene i området er så pass sterke at man antar at eventuelle vrak ganske raskt vil 

bli brutt ned og forsvinne. 

Til tross for grundig og nitidig arbeid ble det ikke gjort funn av arkeologisk art under de 

marinarkeologiske undersøkelsene. En del kvartsitt og mulige avslag av kvartsitt ble funnet, 

men ingen kunne oppvise tegn til bearbeiding og de ble derfor forkastet. Således står de 

marinarkeologiske undersøkelsene uten positive funn (TRM 1996). 

Kulturminne/-miljø – verdi for de aktuelle områdene 

Store Altsula Liten Middels Stor 

Sarnes: Liten Middels Stor 

Sarnesfjorden: Liten Middels Stor 

Sannsynlighet for funn ved videre studier 

– Potensialet for nye funn i strandsonen langs Sarnesfjorden er lite 

– Potensialet for nye funn på Lille Altsula er middels 

– Potensialet for funn på Sarnes og Store Altsula er meget stort. 




79 (108)

8.4.4 Omfang og konsekvens av tiltaket 

Tiltaksområdet hadde svært høy kulturhistorisk verdi inntil utgravningen i forkant av 

Fatima-prosjektet. Denne verdien er nå sterkt redusert. Unntakene er Altsula, Lille Altsula 

og Sarnes. Selve Sarnes ble ikke berørt av veibyggingen og kulturminnene her har derfor 

ligget urørt. Det samme gjelder for de to nevnte øyene i området. 

Tiltaket vil derfor i første rekke kunne påvirke kulturminnene på disse stedene. Det vil da 

ikke bli snakk om påvirkning av direkte art, men autentisiteten ved kulturminnene vil 

påvirkes ved at det foregår oljeomlasting tett opp til dem. Likevel er ikke dette varige 

inngrep. De opphører straks lekteren flyttes. Det kan derfor ikke være snakk om 

konsekvenser av betydelig grad. 

Faren for ukontrollerte utslipp er av en annen art. Slike utslipp vil kunne påvirke strandnære 

kulturminner i stor grad. Dette gjelder både oljesølet, men også aktiviteten som følger av 

opprydningen. Oljesøl i seg selv vil ikke påvirke kulturminnene i direkte grad, men det vil 

skape usikkerhet rundt dateringen av dem. Kulturminner dateres ofte ut fra C14 analyser av 

trekull. Disse prøvene vil kunne bli forstyrret av at det trenger olje inn i trekullet. Resultatet 

da vil være at dateringene blir eldre enn det kulturminnene er. 

Hektisk aktivitet rundt oppryddingsarbeidet vil også kunne skade kulturminner som ligger i 

strandsonen. Det har derfor gjøres derfor forsøk sammen med de regionale kulturminnemyndighetene 

(fylkeskonservator/samisk kulturminnevern) på å komme opp med 

retningslinjer for tiltak (inkl. evt. atkomstveier) dersom det skulle skje et større utslipp. 

Arbeidet krever grundig kartlegging av kulturminnenes plassering og her gjenstår det mye 

arbeid. Det finnes flere databaser om temaet, men så langt er alle utilstrekkelige. 

Kulturminnenes plassering er ikke nøyaktig nok og alle kulturminnene er ikke med, men 

basene blir stadig bedre. 

Blant annet for redusere denne risikoen har det lokale IUA som de første i Norge kombinert 

sanering med bruk av landgangsfartøy, helt uten behov for atkomst fra veg, med tett kontakt 

mot kulturminnemyndighetene. Opplegget ble utprøvd under beredskapsøvelsen Barents 

Rescue, med godt resultat. 

Omfang samlet:: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 


Følgende tabell viser de viktigste stedene som vil kunne bli rammet av et større utslipp med 

konsekvenser langt utenfor planområdet. Det må også presiseres at dette ikke er alle 

kulturminnene i nedslagsområdet, men bare en liten del av den totale massen. Det må også 

påregnes at det er mange uregistrerte steder med viktige kulturminner. 




80 (108)

Tabell 16: Identifiserte lokaliteter med særlig behov for sikring mot et større oljesøl 

Sted Beliggenhet Kulturminner Verdi 

Finnkjerka 1 mil vest for Kjøllefjord 

Skjelvik Vestsiden av Laksefjorden 

Veidnesholmen 

Ytre 

Adjastatnjarga 

Indre 

Adjastatnjarga 


Vestsiden av 

Laksefjorden, munningen 

av Lille Porsanger 

Like sør for Repvåg i 

Nordkapp kommune 

Like sør for Repvåg i 

Nordkapp kommune 

Et av de viktigste samiske 

kulturminnene vi har. Offersted. 

Kulturmiljø med minst 20 ulike 

kulturminner 




Meget stor 

Meget stor 

57 ulike tufter er registrert. Meget stor 

25 samiske urgraver. Et viktig 

gravfelt fra middelalder. 

70 samiske urgraver. Også dette 

et meget viktig gravfelt 

Negative konsekvenser vil i første rekke være knyttet til faste installasjoner på land. Dette 

gjelder kaianlegg og eventuelle ankerfester på land. I sjøen er konsekvensene langt mindre. 

Likevel ønsker Tromsø Museum tilgang til film fra undervannskamera i forbindelse med 

kartlegging som uansett må gjøres før plassering av ankerkjetting. 

Eventuelle faste installasjoner på land legges utenom Altsula, Lille Altsula, yttersida av 

Veidnes og yttersida av Sarnes. Kulturminnene er konsentrert her og konsekvensene ved 

inngrep vil være størst på disse stedene. 

I forhold til uhellsutslipp kan oljevernberedskapen påvirke utfallet direkte, men nesten like 

viktig er oppfølging for å unngå skader fra den aktiviteten som følger av uhellet. 

Atkomstvegene anbefales holdt utenom stedene nevnt i forrige avsnitt. Disse vegene avtales 

med Finnmark Fylkeskommunes areal og kulturavdeling gjennom et allerede etablert 

samarbeid. 

Meget stor 

Meget stor 

81 (108)

Konsekvenser kulturminner/kulturmiljø – oppsummert 

Kulturverdiene i Sarnesfjorden er sterkt redusert 

etter at FATIMA-forbindelsen ble fullført, men 

verdiene på selve Sarnes og enda med på Altsula er 

fortsatt av betydelig interesse. 

Det imidlertid veldig lite som tyder på at tiltaket vil 

gi vesentlige negative konsekvenser for disse 

verdiene. Dette hindrer likevel ikke at skisserte 

avbøtende tiltak ved eventuelle uthellsutslipp kan 

være av stor verdi. 

Delområde A: Store Altsula 




Delområde B: Sarnes 




Delområde C: Sarnesfjorden 

Verdi: Liten 


Konsekvens: 0 

8.5 Støy 

I forbindelse med SFTs tillatelse til STS-operasjonene er det fastslått at støygrensene for 

industristøy på land er det relevante grunnlaget for vurderingene. Det er all grunn til å 

forvente at dette også vil gjelde også for FSO-løsningen. 

Tabell 17: Aktuelle støygrenser – SFT T-1442 + tillatelse etter f-lovens § 11 for STSoperasjon 

Dag 

(06-19) 

Kveld 

(19-23) 

Natt 1 

(23-07) 




Søn-/ 

helligdag 

(07-23) 

Natt 2 9 

(23-07) 

L pAekv12h L pAekv4h L pAekv8h L pAekv16h L pA1 

(dBA) (dBA) (dBA) (dBA) (dBA) 

Bolig/fritidsbolig 55 50 45 50 60 

9 Knyttet til impulsstøy. LpA1 er et statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som overskrides i 

1 % av tiden. 

82 (108)

Det antatt helkontinuerlige driftsopplegget tilsier at det må dimensjoneres etter nattkravet på 

45 dBA. 

Ettersom det ennå ikke er spesifisert noe fartøy eller noe presist driftsopplegg, har vi ikke 

grunnlag for noen nøyaktig beregning av den fremtidige støysituasjonen. Dette tilsier at 

oppgaven i denne omgang er å sannsynliggjøre støysituasjonen for en FSO-operasjon, mens 

det blir opp til operatøren å dokumentere at plassering, utstyr og drift faktisk innfrir de 

aktuelle kravene. 

8.5.1 Vurdering – verdi og omfang av tiltak 

Som grunnlag for vurderingene tar vi utgangspunkt i støymålinger utført i forbindelse med 

Kirkenes Transits STS-operasjoner 10 . Det følgende er en oppsummering av resultatene, en 

vurdering av forskjellene mellom en STS- og en FSO-operasjon, og noen plantekniske 

betraktninger rundt situasjonen. For beregningstekniske detaljer henvises til notatet. 

Beregningene 11 tar utgangspunkt i støysituasjonen ved bebyggelse 1500 meter fra skipene. 

Dette synes som en rimelig tilpasning til en generell vurdering av forholdene, selv om 

enkeltbygg kan komme noe nærmere utfra avgrensningen i reguleringsplanene. Dette gjelder 

særlig på fritidsbebyggelsen på Veidnes og utenfor Sarnes. 

Konklusjonene fra etter måling over 18 timer i en antatt relevant driftssituasjon med 

tilstrekkelig nøytrale meteorologiske forhold er som følger (sitat støyrapport): 

– Støynivået ved nærmeste bolig/fritidsbolig i avstand 1500 meter fra omlastingspunktet 

er […] beregnet til: LpAeq.natt = 42 dB og LA1 = 46 dB 12 

– Målingene viser at betingelsene i forurensningsmyndighetens tillatelse innfris med en 

margin på ca. 3 dB. 

– De forskjellige operasjonene, ankring, buksering og overføring av last har ikke 

nevneverdig innflytelse på gjennomsnittlig, ekvivalent støynivå, men det er 

hjelpemotorer som dominerer støybildet under hele STS-operasjonen. 

I forhold til FSO-operasjonen tilsier dette at: 

– Det er en relativt betydelig margin på 3 dbA til grenseverdiene etter norm ”Natt 1” 

(se over). Dette gir rom for et visst avvik i konstruksjon og en viss fleksibilitet i 

avstand til aktuell bebyggelse 

10 

Honningsvåg,, støy fra tankskip, Brekke og Strand akustikk as, 27.04.2007 

11 

Beregningene er basert på støymåling etter SFTs TA 590 i en avstand på 300 meter fra en konkret 

STS-operasjon. Avstanden er valgt for å minimalisere problemene med utskilling av bakgrunnsstøy 

o.a. 

12 

Tilsvarende henholdsvis Natt 1 og Natt 2 i grenseverditabellen. 




83 (108)

– Viktigheten av hjelpemotorene i det totale lydbildet tilsier at spesifikasjonen for disse 

motorene vil være helt sentrale for det samlede resultatet. Dette er en faktor som 

operatøren har relativt god kontroll over, selv om utstyret på lastende og lossende 

skip må tas som gitt. Også bruk av landstrøm for lekteren kan være en tilnærming til 

dette spørsmålet. 

Konklusjonen fra beregningene bekrefter forøvrig det inntrykket som gis fra personer som 

opplevde STS-operasjonene i vinter. Det vanlige inntrykket er at det i svært mange 

værsituasjoner er bakgrunnsstøyen som dominerer bildet totalt, men at den kontinuerlige 

motorduren absolutt kan være merkbar i enkelte værsituasjoner. 

Her bør det tilføyes at folks oppfatning av den beregnede støyen vil være svært individuell 

og at enkelte vil oppfatte den faktiske støyen som sjenerende, særlig utfra områdets funksjon 

som rekreasjonsområde. Bare vissheten om at slike støysituasjoner kan oppstå, vil være et 

problem for noen. Dette er i utgangspunktet ikke et spørsmål som angår operatøren direkte, 

ettersom støynormen er det klare formelle grunnlaget for dennes virksomhet. 

Langsiktigheten i prosjektet kan likevel tilsi at en støyoptimalisering av utstyret, med 

vurdering også av tiltak som uten store kostnader kan redusere støybelastningen under 

forskriftsgrensen, være et fornuftig tiltak fra operatørens side. 

Det er også viktig å være klar over at det erfaringsmessig er store forskjeller mellom skip. 

Dette tilsier for det første at kravet til lekteren må være veldig presist på dette punktet. 

Samtidig må en vite at en har begrensede muligheter for styring av støynivået på lossende og 

lastende skip. 


Følgende tiltak anbefales: 

1. Konkret støyvurdering basert på detaljert lokalisering, valgt teknisk løsning ombord 

på lekteren, forventet driftsopplegg/-tid o.a.. 

2. Hvis nødvendig ut fra aktuell støynorm: Endring av parametrene nevnt i første punkt. 

Dette kan inkludere bruk av landstrøm. 




84 (108)

Konsekvenser støy – oppsummert 

Utfra områdets funksjon som definert utviklingsområde 

for rekreasjonsbruk (fritidshus + daglig 

bruk), er støy en faktor av klar betydning for 

bruken. 

Det må forutsettes relativt lav toleranse for denne 

typen industristøy, særlig når den blir permanent. 

Støynivåene er likevel beregnet som så lave at 

omfanget av tiltaket blir begrenset. 

Usikkerheten rundt den detaljerte plasseringen og 

den tekniske utformingen av anlegget er imidlertid 

så stor at situasjonen (inkl. evt. avbøtende tiltak) 

bør dokumenteres særskilt i forbindelse med 

søknaden til SFT om tillatelse etter 

forurensningslovens § 11. 




8.6 Akutt forurensing til sjø 

Som beskrevet detaljert i kapittel 5.4 ”Spredningsmønster ved oljeutslipp ” og i ROSanalysen 

(kapittel 7) er det en viss risiko for utslipp til sjø, men faren for store uhellsutslipp 

er liten – i alminnelig språkbruk grensende mot usannsynlig. Mindre utslipp knyttet til 

driften av lekteren kan oppstå med en hyppighet på ett til ti år, men disse skal 

forutsetningsvis kunne håndteres av den permanente beredskapen ved lekteren uten noen 

skade på omgivelsene. 

Alle aktuelle konsekvenser er diskutert under relevante tema som naturmiljø, kulturminner 

og reiseliv, og det gjøres derfor ingen ytterligere vurderinger her. Det er likevel grunn til på 

oppsummere at det er konsekvensene knyttet til denne kategorien som er den potensielt mest 

problematiske av alle forhold knyttet til prosjektet, og at det kreves omfattende 

forebyggende innsats og et solid beredskapsopplegg for å oppnå en tilfredsstillende lav 

risiko. 

8.7 Avfallshåndtering 

Alt avfall fra normal drift forutsettes levert til godkjent anlegg, uansett opphav og type. I 

praksis vil leveransen skje over kai Honningsvåg. Verken volumet eller avfallstypene tilsier 

at det skal være noe problem å få levert avfallet via helt ordinære kommersielle aktører. 

I beredskapssituasjoner under operatørens ansvar vil leveransene skje på samme måte som 

ved ordinær drift, med utvidet ansvar til å gjelde avfall, oljeholdig o.a., innsamlet av en 




85 (108)

eventuell 3. part på operatørens vegne. Dersom situasjonen krever overføring av ansvar til 

IAU eller andre er det avfallshåndtering etter deres beredskapsopplegg som gjelder. 

Avbøtende tiltak vil være systematisk planlegging også av denne delen av en oljevernaksjon, 

og sikring av tilstrekkelig kapasitet for mellomlagring av problemavfall. 

8.8 Utslipp til luft 

I likhet med støy foreligger det ikke tilstrekkelig teknisk informasjon for en detaljert 

vurdering på dette punktet, og det vil måtte gjøres en presis gjennomgang i forbindelse med 

søknaden etter forurensningslovens § 11. 

De aktuelle utslippene er knyttet til flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC). 

Til dette må det søkes utslipp av et gitt volum, koblet mot definerte effekter av en gitt 

rensemetode eller innføring av et returgassystem. Det faktiske volumet av NMVOC i 

operasjonen er ikke kjent for øyeblikket, og det er derfor nødvendig å vurdere temaet på 

prinsippnivå, og sannsynliggjøre konsekvensen utfra dette. 

Det greieste utgangpunktet er SFTs krav til STS-operasjonene i vinter, og den begrunnelsen 

som fulgte deres vedtak den gangen.: 

Utslipp av NMVOC bidrar til problemer med høye verdier av bakkenær ozon med 

påfølgende helse- og miljøeffekter. Utslippet fra tankene kan enten slippes direkte til 

luft, det kan renses/forbrennes eller tilbakeføres til det lossende skipet. Norge har 

inngått forpliktende internasjonale avtaler (Geneve-protokollen av 1991 og 

Gøteborg-protokollen av 1999) om reduksjoner av utslipp av slike forbindelser. 

Norge klarer ikke i dag å oppfylle disse utslippsforpliktelsene og vil heller ikke klare 

å oppfylle dem de nærmeste årene. Det er de senere årene stor oppmerksomhet rundt 

Norges brudd på Geneve-protokollens forpliktelser. Det må derfor være svært 

tungtveiende grunner hvis utslippet skal slippes direkte til luft uten noen form for 

tiltak. 

Lasting og lagring av råolje i petroleumsvirksomheten er en av de største kildene til 

utslipp av NMVOC (oljedamp) i Norge. SFT har derfor stilt krav til slike utslipp. 

Utslipp fra en eventuell kondensatomlasting [her: oljeomlasting] i Nordkapp 

kommer i tillegg til eksisterende utslipp, og det er derfor nødvendig også å stille 

krav til utslippene av NMVOC fra denne virksomheten. Kravene SFT har satt til 

utslipp av oljedamp fra skytteltankere og lagerskip offshore sier at disse skal være 

utstyrt med teknologi som reduserer utslippene av oljedamp med minst 80 %. Videre 

stilles det krav om at 90 % av oljen skal lagres og lastes med slik teknologi i løpet av 

2007. Det er tatt hensyn til at teknologien i blant kan være ute av drift. 

Med bakgrunn i kravene som gjelder for tilsvarende utslipp i petroleumsvirksomheten, 

stiller SFT vilkår om at NMVOC som er avdampet fra lasten om bord 

på skipene, skal ivaretas på en miljømessig forsvarlig måte slik at man oppnår minst 

80 % reduksjon i utslippene. Reduksjonen skal regnes som et gjennomsnitt for hver 

sesongs omlastinger. 




86 (108)

Operatørens oppgave blir med dette å begrunne hvordan dette kravet skal innfris, og å 

skissere et opplegg for dokumentasjon av resultatene. 

De tekniske forutsetningene for en slik utslippsreduksjon er absolutt til stede, enten ved 

oppsamling på lekteren og videre håndtering herfra eller ved direkte retur av gassen til 

lossende skip. Operatøren skal derfor ha en realistisk mulighet for å innfri målet, også om 

det strammes til, som angitt over. 

Det skal ikke være andre typer utslipp til luft av betydning. 

9 Naturressurser 

9.1 Fiskeri 

9.1.1 Fremgangsmåte 

Bakgrunnsmateriale for denne utredningen er samtaler med lokale fiskere, det lokale 

fiskarlaget, Fiskeridirektoratet i Finnmark, Nordkapp havn, SSB og KUen for Snøhvit LNG. 

9.1.2 Tiltaket og innvirkningen på fisket 

Lekterens fysiske tilstedeværelse samt ankere og bunnkjettinger vil føre til begrensninger, 

samt virke begrensende på utøvelse av fiske i nærområdet. Det forutsettes at alle 

tilgjengelige systemer for behandling av avfall som i dag blir benyttet om bord i nye 

oljetankere blir installert, slik at man oppnår null utslipp til sjø. 

Figur 41 Fiske på Sarnesfjorden (Foto: Tor Harry Bjørn) 




87 (108)

9.1.3 Fiskeressurser i området 

De viktigste kommersielt utnyttbare fiskeressursene innen utredningsområdet er torsk, sei, 

hyse, rognkjeks og kongekrabbe. Av disse er norsk-arktisk torsk den viktigste bestanden i 

området. Bestander av kysttorsk finnes i kystnære områder, men bestandene skilles ikke i 

forhold til praktiske reguleringsformål. Det er ifølge lokale fiskere gytelokaliteter for 

kysttorsk i fjorden. Bestanden av kysttorsk er liten i forhold til norsk-arktisk torsk. 

Torskefiske utgjør hovedmengden av fangsten i området. Området har ingen betydning i 

fiske etter reke og lodde. 

Det er ikke gjennomført undersøkelser av de marinbiologiske forhold i fjorden og antall 

arter og artsmangfold i fjorden er ikke kjent. 

Innenfor fjorden er det 13 lokaliteter for fiske etter villaks med kilenot og krokgarn. 

Lokalitetene fordeler seg jevnt innover fjorden fra Sarnesodden og rundt til Bismarhallen. 

Fangstene består i hovedsak av laks, men også i perioder noe sjørøye. Det meste av 

fangstene går ifølge lokale fiskere til privat forbruk. Det er ikke tilgjengelig fangststatistikk 

for dette fisket. 

9.1.4 Fiskeriaktivitet i Sarnesfjorden og resten av aktivitetsområdet 

Det er registrert 150 fiskefartøyer i Nordkapp kommune, noe som gjør Nordkapp til 

fiskerikommune nr. 1 i Finnmark. 127 fiskere har p.t. fiske som hovedyrke i kommunen. 32 

har fiske som binæring. Fram til 2004 ble det fisket om lag 13 tonn torsk årlig, mens 

virksomheten er trappet noe ned siden den gang. 

I år har imidlertid fisket i fjorden vært svært godt og flere båter har drevet fiske i fjorden. 18. 

mai i år drev 12 båter juksafiske på Sarnesfjorden etter torsk. Fra Fiskarlaget i Honningsvåg 

opplyses det at minst 15 av stedets flåte er registrert fiskende i Sarnesfjorden ved innsig av 

torsk. I tillegg regner en med at et 20 talls båter kan bedrive fiske i fjorden hvis innsiget er 

spesielt godt. I tillegg kommer fremmedflåten. 

Fiske på sei og hyse er vanlig i perioder uten at fangstmengden er ikke kjent. Rognkjeksfiske 

pågår og i perioder driver 5–6 båter garnfiske i grunnområdene i fjorden. Dette er stort sett 

fremmedbåter. Enkelte år er det innsig av lodde i fjorden og trolig gyting. Teinefiske etter 

kongekrabbe pågår og bestanden har vært i vekst de senere år. De seinere år har det vært 5-6 

båter som har driftet i fjorden. Det er heller ikke tilgang eller oversikt over fangst av 

kongekrabbe i fjorden. 

Det er forbud for fiske med trål i fjorden. Generelt vil fiskeriaktiviteten og fangstmengde 

være influert av de til enhver tid gjeldende kvoter for ulike fiskeslag, samt variasjoner i 

mengde fisk i fjorden. 

I tillegg forgår det et fritidsfiske og turistfiske i fjorden, uten at fangstmengden er kjent. 

I havområdet mellom Magerøya og Nordkynhalvøya drives det i perioder et aktivt fiske med 

bl.a. snurrevad. Havområdet har også stor betydning for den lokale kystfiskerflåten (båter 

mellom 10 og 20 m). 




88 (108)

Verdien for fisket settes utfra dette til: 

Verdi fiske Liten Middels Stor 

9.1.5 Konsekvenser for fisket 

Det er planlagt en sikkerhetssone på 300 m. rundt selve lekteren. I følge havnevesenet kan 

fiskeaktivitet foregå også innefor denne sonen under gitte betingelser. Tankbåter som 

manøvrerer inn og ut av fjorden skal i utgangspunktet holde unna fiskere. 

Ved normal drift vil trolig tiltaket ha liten negativ innvirkning på fiskeriaktiviteten i fjorden, 

unntatt de arealbegrensningene som lekteren og innseilingsleden vil ha på praktisk fiske. 

Effekten av små uhellsutslipp på den lokale fiskefaunaen forventes å være av forbigående 

karakter og at faunaen kort tid etter utslipp vil gå tilbake til naturlig tilstand. Uhellsutslipp i 

fjorden vil trolig ikke ha innvirkning på fiskbare ressurser i fjorden. Imidlertid vil båter og til 

dels fiskeredskaper kunne bli tilgriset ved uhellsutslipp av olje. 

I en anleggsfase med stor båttrafikk, utlegging av ankerfester med mer, vil det bli en del støy 

og forstyrrelser som kan virke skremmende/forstyrrende på fisk, og dermed i en 

overgangsfase gi reduserte fangster i området. 

Generelt skal ankerkjettinger og andre forankringsanordninger ikke være til hinder for de 

fiskeredskaper som benyttes i fjorden. En etablering av en omlastingsterminal vil ikke bli til 

hinder for laksefisket i fjorden da avstanden til land blir flere hundre meter. Det er uvisst om 

aktiviteten ved lekteren vil være til hinder, eller vil påvirke laksens vandringsmønster i 

fjorden. Sannsynligvis er svaret nei. 

Virkningene av arealbeslaget og drift av anlegget vurderes derfor samlet til: 

Omfang fiske:: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 



– Gode informasjonsrutiner til den lokale fiskeflåten om aktiviteten ved 

omlastningsterminalen og båttrafikken i fjorden. 

– Gode varslingsrutiner ved lokale uhellsutslipp. 

– Godt merket innseilingsled og markering av sikkerhetsområdet. 

– Også i fiskerisammenheng er det av betydning å benytte den best tilgjengelige 

oljevernberedskap i hht. dimensjonerende utslipp og miljørisiko for aktuelle 

oljetyper, og de rådende klimatiske forhold. 




89 (108)

9.2 Akvakultur 

I Finnmark er det i skrivende stund 88 konsesjoner for laksefisk, 31 for andre arter samt 23 

for skalldyr. I Nordkapp kommune er det 8 konsesjoner totalt. 

Det er 1 konsesjon for oppdrett av laksefisk i Sarnesfjorden med kapasitet på totalt 

2700 tonn. Det har ikke vært drift av denne lokaliteten siden 2003. Dersom det blir aktuelt å 

gjenoppta driften i skal dette være uproblematisk i forhold til den konsesjonen som er gitt. 

Det vil imidlertid være ryddig om en ved rullering av kommuneplanens arealdel klargjør 

forholdet mellom de to aktivitetene innenfor det store arealet som har formål for blandet 

bruk i sjø, akvakultur inkludert. 

Inne i Kobbholet er det etterlatte rester etter et blåskjellanlegg (1 konsesjon). Dette er ikke i 

drift og er pålagt å fjernes av eierne. Lokaliteten egnet seg ikke til blåskjelloppdrett da det 

var dårlige vekstforhold inne i pollen. 

Det er forøvrig tildelt lakselokaliteter i Lafjorden (i full drift) og i Kåfjorden. Dessuten er det 

en lokalitet inne i Kamøyfjorden på yttersida av Magerøya. Det er også en skalldyrkonsesjon 

inne i Vedbotn i Porsangerfjord. 

I tilfelle uhellsutslipp regnes det som lite sannsynlig at det kan påvises dødelighet i 

oppdrettsanlegg som følge av oljesøl (DNV, 2006). Imidlertid kan olje føre til betydelig 

endret smak på fiskekjøttet og skjell i eventuelt berørte områder. 

Verdi akvakultur: Liten Middels Stor 

Omfang akvakultur: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 



Dersom det skal drives en fullskala laksekonsesjon i fjorden er det viktig med tett kontakt 

mellom partene både under planleggingen av respektive anlegg og i driftsfasen. Fra 

operatørens side og planleggingen av FSOen, er det utleggingen av forankring som er 

viktigst. I driftsfasen er det særlig viktig med felles kjennskap til beredskapsopplegget. Dette 

skal være til praktisk nytte i aktuelle utslippssituasjoner, men også en støtte for oppdretterne 

i forhold til vurderingen av faktisk risiko (teknisk/biologisk og markedsmessig) knyttet til 

omlastingsaktiviteten. 




90 (108)

Konsekvenser naturressurser – oppsummert 

Verdien av fiskeressursen er svært begrenset selv 

om det tidvis foregår et relativt omfattende fiske i 

fjorden. Lokaliteten for lakseoppdrett regnes som 

middels bra, men den har ikke vært 

primærlokaliteten til Grieg Seafood i området. 

Omfanget av tiltaket er i begge tilfeller svært 

begrenset ettersom det antas at denne kan fortsette 

med bare små avvik. 

Fiske 




Akvakultur 







91 (108)

10 Konsekvenser for samfunn 

10.1 Næring og sysselsetting 

Med dagens vanskelige situasjon i Nordkapp, preget av en langvarig nedgang i 

befolkningstallene, og få utsikter til ny aktivitet innenfor de tradisjonelle næringene, er det 

åpenbart at prosjektet vil kunne gi viktige bidrag til næringsliv og sysselsetting i kommunen. 

Det følgende er et forsøk på å dimensjonere aktivitets-/sysselsettingspotensialet, både 

gjennom en beskrivelse av prosjektet og gjennom en analyse av forutsetningene for å kunne 

bemanne prosjektet lokalt. Dette inkluderer sannsynligheten for å finne riktig kvalifisert 

personell og muligheten for at aktiviteten organiseres på en måte som gjør den lokale 

arbeidskraften konkurransedyktig. 

6 000 

5 000 

4 000 

3 000 

2 000 

1 000 

Folketall Nordkapp kommune 1950-2007 

0 

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

Figur 42: Folketall 1950–2007. Topp 1967: 5449. 2007: 3274 ( 40 % under toppåret) 




92 (108)

250 

200 

150 

100 

50 

0 

-100 

-150 

-200 

Folketallsutviklingen - årlig endring 1950-2007 

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 

-50 

Figur 43: Folketallutvikling 1950–2007. Vekst bare 6 år siden 1962 

prosent 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Januar 

Februar 

Helt arbeidsledige - Nordkapp januar 2003 -> 

Mars 

April 

Mai 

Juni 




Juli 

August 

September 

Oktober 

November 

Desember 

Figur 44: Arbeidsledighet 2003–2007. Positiv tendens gjennom den nasjonale 

høykonjunkturen – fra faretruende høy til moderat. Begrenset sesongsvingning tatt i 

betraktning turisttoppen sommerstid. 

2007 

2006 

2005 

2004 

2003 

93 (108)

10.1.1 Anleggsfasen (som stort sett mangler) 

I motsetning til andre store nyetableringer vil en i dette tilfellet gå rett til en driftsfase, 

ettersom den komplette lekteren må forutsettes å komme nybygd fra verft, eventuelt som et 

ferdig ombygd tankskip. Riktignok må det forventes endel lokale operasjoner i forbindelse 

med tilrigging og oppstart, men dette ligner mer på oppgradert vedlikehold enn på 

anleggsaktivitet. 

10.1.2 Driftsfasen 

Driftsfasen er ment å vare i 20 til 25 år, og er forventet å foregå med tilnærmet konstant 

bemanning gjennom hele perioden. Bemanningen er ikke endelig klarlagt men en variant av 

lekteren på 300 000 tonn antas døgnkontinuerlig bemannet som følger: 

Pr. skift Antall 

skift 

Vakt/fri Totalt (pers.) 

Minimum 17 2 1/1 68 

Maksimum 25 2 1/1 100 

I tillegg kommer tre taubåter som med 5 personer på vakt til enhver tid, og en total 

sysselsetting på 30 personer. I tillegg vil det kommet et antall personer i ulike typer 

administrasjon, forsyningstjenester o.a. Alt i alt 100–150 årsverk direkte knyttet til driften av 

FSOen – et meget betydelig tall i forhold til dagens knapt 1400 sysselsatte i kommunen. 

Andelen lokalt sysselsatte er imidlertid helt i det blå, på grunn av usikkerhet på to hold: 

1. Etterspørselen – driftsmodellen: Ren offshore-rutine med jobbing 12-12 og lange 

friperioder i motsetning eller vanlig 3-skiftsordning slik vi kjenner det på land (eller 

en kombinasjon av disse). 

2. Tilbudet – tilgangen på lokal arbeidskraft: 

Det er i utgangspunktet grunn til å tro at operatørene vil planlegge en offshore-løsning med 

stor andel eksterne ansatte både fordi operatørene antas å være vant til slike løsninger, fordi 

dette gir sikker tilgang på mannskap, og fordi dette kan være gunstig av skatte- og 

tariffmessige årsaker. 

I forhold til lokal aktivitet blir det dermed opp til å den enkelte å konkurrere om de 

tilgjengelige jobbene, med de fordelene en har i forhold til reisekostnader, mulig 

beredskapsfunksjoner etc. Det ligger likevel en klar begrensning i den langsiktige 

konkurransefordelen ettersom operatøren ut fra alminnelige ”offshore-arbeidsavtaler” 

sannsynligvis må måtte tilby tilnærmet samme betingelser uavhengig av bosted – mens den 

ansatte står fritt til å flytte fra området uten å miste jobben. 

Da kan det være langt mer å hente dersom det satses på en større gruppe lokalt ansatte med 

betingelser mer som for landarbeid. Det er ikke åpenbart at operatøren vil trekke i den 

retning bare ved å legge sammen antallet individuelle, lokale kandidater. Sannsynligvis vil 




94 (108)

det kreve en viss samlet lokal oppfølging for å etablere et system for kvalifisering og 

rekruttering av en slik gruppe. Det er grunn til å anta at det er noen terskler for andelen 

lokalt ansatte som gjør det interessant for operatøren å tilpasse driftsopplegget til denne 

gruppen. 

Her nevnes spesielt Honningsvåg videregående skole med veldig relevante ressurser 

inkludert skipssimulatoren (se kap.5.5.2). FSO-operasjonene har et omfang som absolutt kan 

gjøre det aktuelt å skreddersy spesielle utdannelsesopplegg for dette behovet, uten at det bør 

redusere verdien av utdannelsen i arbeidslivet for øvrig.. 

Oppå all denne usikkerheten ligger det imidlertid et par tunge argumenter for bruk av lokal 

arbeidskraft – sett fra begge sider: 

– God tilgang til folk med relevant yrkeserfaring og en kultur for jobbing på sjøen 

– En varighet på tiltaket og en generell relevans i arbeidsoppgavene som gjør det mulig 

å planlegge et yrkesvalg og å kvalifisere seg spesielt for aktuelle typer jobber 

– En langsiktighet i prosjektet som gjør det mulig å planlegge etablering lokalt med 

hus, familieliv, deltakelse i lokalsamfunnet etc. 

10.1.3 Ringvirkninger 

Den store usikkerheten i forhold til lokal sysselsetting gjør det også nærmest umulig å 

beregne generelle ringvirkninger (alminnelige muliplikator-effekter). Det sikreste vi kan si 

er at en tiltakende handelslekkasje gjør disse effektene stadig mindre, og at det stadig brytes 

grenser for kritisk nivå på etterspørselen etter ulike servicetilbud. Tross tiltakende hard 

konkurranse fra større sentra i Finnmark, særlig Alta, er det likevel ingen grunn til å tro at 

grunnmuren for et lokalt servicetilbud har brutt sammen. Det kan derfor fortsatt utløses 

betydelige alminnelige ringvirkninger. 

Det er nærmest bare innenfor de rent offentlige tjenestene, skole, barnehage etc. at det ikke 

finnes direkte ekstern konkurranse, men selv her vil det ligge et vesentlig konkurranseelement 

i folks frihet til valg av bosted. Det er ganske klart at Nordkapp-samfunnet fortsatt 

må leve med endel fysiske og geografiske forhold (vær, vind, avstander o.s.v.) som gir en 

relativt lav flytteterskel. 

Dersom en får markant økning i boligprisene kan det også utløse endel klart uønskede 

effekter for lite betalingssterke grupper, og for så vidt også utflytting utløst av gevinstmuligheter 

ved salg. Boligsitasjonen kan m.a.o. være en utfordring, men uten problemene 

med en veldig intensiv anleggsperiode (jfr. Snøhvitprosjektet i Hammerfest), skal det være 

helt overkommelig å planlegge seg ut av dette. 

Når det gjelder forholdet mellom offentlige inntekter og utgifter kan disse skape midlertidige 

problemer p.g.a. tregheter i det kommunale inntektssystemer, men effektene skal være kjent 

og det skal være mulig å planlegge seg utenom de store problemene. En hovedutfordring vil 

være å ha tålmodighet til å vente på inntektene, og å prioritere planoppgavene før en øker 

tjenestetilbudet. Det er ikke fastlagt hva slags skatteregime (sjø- eller landskatt) denne typen 

tiltak/konstruksjoner skal underlegges. Dette har blant annet betydning for kommunens 

mulighet til å pålegge eiendomsskatt. 




95 (108)

10.1.4 Oppsummert 

Alt i alt snakker vi om et prosjekt som etter lokale forhold vil generere betydelig aktivitet og 

et stort antall sysselsatte over en periode på 20–25 år. Egentlig er dette det tiltaket som en 

hver kommune i Nordkapps posisjon går og drømmer om. 

Samtidig er det ingen garantier for omfattende lokale effekter ettersom alle tjenester kan 

hentes utenfra. I praksis kan en forvente at import-løsningen er operatørens førstevalg. 

Bevisbyrden vil i praksis uansett bli liggende på den som vil vise at lokal sysselsetting er 

den best løsningen. Det er derfor åpenbart at oppfølgingen krever god innsikt i operatørens 

valgmuligheter og beslutningssituasjon. 

Samtidig er Nordkapp en kommune med lang kultur og mange sysselsatte med alldeles 

relevante bakgrunn, særlig på sjøen. Det er også gode muligheter for å styrke disse fordelene 

gjennom målrettet satsing på Honningsvåg videregående skole. 

Dersom en lykkes i å flytte betydelige deler av sysselsettingen til Nordkapp, er det et 

hovedpoeng å bryte trenden med stadig redusert lokalt tjenestetilbud. Dette vil i såfall kunne 

være en av de viktigste effektene ved permanente FSO-operasjoner, men i likhet med mulig 

satsing på lokalt ansatte ligger det ingen garantier i dette. 

Det skal ikke være noen begrensninger knyttet til det offentlige servicetilbudet, selv om det 

vil måtte bli noen tøffe tilpasninger. 

Merk forøvrig at turisme og fiske/akvakultur er vurdert for seg. Disse er derfor ikke med 

under dette temaet. 


Tilrettelegging av utdanning spesielt rettet mot de aktuelle arbeidsoppgavene. Selv om 

oppgavene på mange måter krever en relativt generell utdannelsesbakgrunn, er det grunn til 

å tro at kan være et positivt bidrag til den lokale rekrutteringen. 

Verdi: Liten Middels Stor 

Omfang: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 





96 (108)

Konsekvenser næring og sysselsetting – oppsummert 

Verdien av ny næringsaktivitet i området er meget 

stor, nærmest prekær. 

I praksis har det aktuelle tiltaket et nærmest optimalt 

omfang for Nordkapp. Det samme er gjelder 

kompetansebehovet i prosjektet som ikke kunne vært 

bedre tilpasset det lokale tilbudet. Likevel er det ingen 

gevinster som er gitt, og konkurransen mot løsninger 

som gir minimale virkninger i Nordkapp vil være 

knallhard. 

Nettovirkningene kan likevel vanskelig bli mindre enn 

middels positive og potensialet oppover er stort. 

Merk: Turisme og fiske/akvakultur er vurdert for seg, 

og er ikke med i denne oppsummeringen. 

Verdi: Stor 

Omfang: Middels til stort positive 

Konsekvens: ++ til ++++ 

10.2 Friluftsliv og turisme 

10.2.1 Bruk og verdi 

Bruken av området i forhold til friluftsliv/reiseliv kan oppsummeres som følger: 

– Bruk av hytter (ca. 60 stk.). I all hovedsak lokale eiere. Det er meget enkel tilgang til 

hyttene fra Honningsvåg og mange er relativt mye brukt. Hyttene på Sarnes og i 

Kobbholet (som utgjør et flertall av hyttene i området) har ikke direkte utsyn over 

den aktuelle delen av fjorden 

– Lokal bruk av området som turterreng (høsting, jakt og fritidsfiske inkludert) 

uavhengig av hyttene 

– Det visuelle inntrykket av Sarnesområdet for passerende bil-/bussreisende på vei til 

til/fra Nordkapp. Anslått ca. 40 000 passerende (personer) i året (av totalt ca. 200 000 

besøkende på Nordkapp) 

– Private aktivitetsopplevelser for turister i Sarnesfjorden 

– Arrangerte aktivitetsopplevelser for turister i Sarnesfjorden 




97 (108)

Verdien i turistsammenheng sees primært i forhold til viktigheten av Nordkapp som 

reisemål, og ikke Sarnesfjorden isolert, mens friluftslivet er vurdert i en lokal sammenheng. 

Verdi friluftsliv: Liten Middels Stor 

Verdi turisme Liten Middels Stor 

10.2.2 Konsekvenser 

Konsekvensene er primært knyttet direkte til bruken nevnt over, men også til: 

– Ulemper i et langt videre geografisk område dersom en skulle få større uhellsutslipp 

– Det generelle omdømmet for Nordkapp som turistprodukt (i vanlig drift og ved 

uhellsutslipp). Dette inkluderer ikke bare Nordkapp kommune, men må sees i forhold 

til Nordkapp som reisemål av regional og nasjonal betydning, med tilhørende effekter 

i hele dette området. 

– Økt etterspørsel etter overnatting og andre reiselivstjenester på grunn av økt aktivitet 

(spesifikt knyttet til tiltaket og generelt knyttet til større aktivitet i området) 

Lokal bruk 

Området er anerkjent som attraktivt utfra alminnelige naturgitte forhold, og ikke minst utfra 

de lokalklimatiske forholdene som anses som de beste på Magerøya, bl.a. på grunn av 

skjerming mot havskodde. Siden fastlandsforbindelsen kom i 1999 er det også meget enkel 

tilgang fra Honningsvåg. 

Tiltaket vil nok senke verdien for den lokale bruken av området, men det er lite sannsynlig 

at konsekvensen er stor, eller at bruken (omfang og bruksmønster) vil påvirkes i særlig stor 

grad. 

Den lokale rekreasjons- og friluftsbruken er det forholdet som blir tyngst belastet dersom 

mindre utslipp ikke fanges opp av den interne beredskapen på lekteren. Dette forutsettes 

imidlertid å være en overkommelig oppgave for operatøren, og slike utslipp forutsettes 

derfor ikke å være mer enn et hypotetisk problem. 

Større uhellsutslipp i Sarnesfjorden vil naturligvis få alvorlige konsekvenser.Selv om 

sannsynligheten er noe større her enn i andre deler av aktivitetsområdet, er den likevel så 

liten at konsekvensen ikke kan tillegges særlig vekt i den samlede vurderingen av 

friluftsbruken i området. 

Samlet anser vi verdien av området som betydelig, mens konsekvensen regnes som lite til 

middels negativt, med særlig vekt på at noen hytteeiere kan oppleve situasjonen som 

vesentlig endret. 




98 (108)

Den totale situasjonen i området gjør at kommunen bør gjøre en skikkelig vurdering av 

nåværende strategi 13 med prioritering av området for lokal fritidsbruk, når kommuneplanens 

arealdel tas opp til ny behandling. Det er langt fra åpenbart at strategien bør endres, men det 

kan i det minste være fornuftig med visse spesifiseringer og/eller tilpasninger utfra den 

konkrete løsningen for FSOen. 

Omfang lokal bruk:: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 


Turisme 

Reiselivet har en blandet interesse der den mest umiddelbare effekten er at tiltaket utløser et 

økt behov for overnatting fordelt over hele året. Omfanget vil være avhengig av 

organiseringen, da særlig typen skiftordning og andelen lokalt ansatte. Særlig på kort sikt, 

må reiselivsnæringen antas å ha motsatt interesse av kommunen forøvrig, ettersom en 

pendlerordning nok vil gi større etterspørsel etter overnatting enn en stor andel lokalt 

ansatte. 

For bilturistene er konsekvensen under vanlig drift primært knyttet til synet av lekteren med 

anløpende skip og tilhørende aktivitet. Det er grunn til å tro at dette vil bli oppfattet mildt 

negativt eller nøytralt, uten å påvirke Nordkapp-opplevelsen i vesentlig grad. 

For det samlede omdømmet kan nettoeffekten fort bli positiv ettersom en aktivitetsøkning 

fra dagens kriseaktige situasjon må forventes å gi klart positive konsekvenser for utviklingen 

av Honningsvåg, og forsåvidt også andre steder på Magerøya (se kap. 10.1). Effekten kan 

fort mer enn oppveie ulempene i Sarnesfjorden. Her må det tas med at en stedsopprustning, 

spesielt i Honningsvåg, vil være til fordel også for alle de besøkende som ikke passerer 

Sarnesfjorden. Den totalt omdømmeeffekten antas likevel å være ganske begrenset også om 

en inkluderer virkningene utenfor kommunen. 

En direkte negativ faktor vil være redusert potensiale for bruk av fjorden til opplevelsesturisme 

(vanlig fiske, krabbefiske etc.) . Det er i dag er én aktør med base på Sarnes og også 

arrangementer ut fra Honningsvåg. Det er grunn til å tro at deler av denne aktiviteten vil 

flyttes til andre steder som i dag vurderes som mindre hensiktsmessige, men at det ligger et 

langsiktig potensiale i Sarnesfjorden som ikke kan realiseres dersom det etableres en FSO. 

Når det gjelder mindre uhellsutslipp fra lekteren er det er all grunn til å tro at den 

permanente oljevernberedskapen i området vil fange opp slike situasjoner, og at de ikke skal 

være noe problem for andre brukere av området. 

13 Kommer bl.a. til uttrykk gjennom planstatus i kommuneplanens arealdel 




99 (108)

For større uhellsutslipp er det langt vanskeligere å spå utfallet, selv om konsekvensen av 

tidligere massive oljeutslipp etterhvert er bra dokumentert, med relativt entydige 

konklusjoner: 

– Første fase etter uhellet gir et omfattende innrykk av betalingsvillige folk 

(beredskapsorganisasjonen, pressfolk, spesielt interesserte etc.) som etterspør 

overnattings-, restaanttjenester o.l. I Nordkapp vil verdien av dette for turistnæringen 

være klart årstidsbestemt ettersom belegget variere så mye over året. 

– Et merkbart fall i den ordinære turisttrafikken gjennom den første sesongen. 

– Retur til det normalt besøk i løpet av én til flere sesonger. 

Hva som styrer styrken på de to sistnevnte forholdene er ikke særlig godt kjent, men vi kan 

tenke oss følgende forhold av betydning i tilfellet Nordkapp: 

– Størrelsen på utslippet: Betydningen denne faktoren kan lett overdrives 

– Dramatikken i måten utslippet skjer på: Grunnlag for pressedekning etc 

– Fokuset på miljøtilstanden i nordområdene: Dagens generelle interesse må antas å 

maksimere en del negative reaksjoner 

– Det faktum av Nordkapp er et meget kjent merkenavn på forhånd: Dette vil 

sannsynligvis gi relativt stor mediedekning, samtidig som mediedekningen ikke øker 

kjennskapen til Nordkapp i vesentlig grad. M.a.o.: Sannsynlig ekstra negativ effekt 

og liten markedsføringsverdi. Effekten er meget vanskelig å anslå 

– Nordkapp som snuplass for turisme gjennom Norge, Sverige og Finland. Alle 

effekter vil måtte multipliseres opp for å angi effekten i regionen (se nedenfor) 

– Ønsket om utvidelse av turisttilbudet i Nordkapp og nabokommunene. De mest 

ekstraordinære naturattraksjonene vil ikke bli berørt av tiltaket, men områder som 

berøres vil få begrenset potensialet for organiserte aktiviteter. 

Oppsummert anslås effekten som gjennomgående positiv i en normal driftssituasjon, selv 

om det er forhold ved tiltaket som trekker ned. 

I forhold til et uhellsutslipp anses effekten å være svært avhengig av omfang og form på 

uhellet, og dernest på måten saken håndteres på overfor markedet. Viktigheten av slik 

markedskontakt med vekt på natur- og miljøverdier er etter hvert så stor, at de bør være helt 

sentrale i næringens beredskapsplaner. Nå er det ingenting med risikobildet ved FSOoperasjoner 

som gjør problemstillingen akutt viktig, men tiltaket føyer seg inn på listen over 

aktiviteter som turistnæringen må se på med et kritisk, også selvkritisk, blikk. 

Et forsøk på kvantifisering er gjort i OED/Asplan VIAKs rapport ”Konsekvenser for 

turistnæring ved oljeutslipp. Lofoten, Nordkapp og Svalbard. ULB, delutredning 15, 2003”. 

Ut fra det de selv anser som ”konservative anslag” (les: vektlegging av negative effekter), 

presenteres reduksjon i besøket på 20–50 % i år én, og avtakende virkninger i de neste 4 år. 

Da er det for eksempel ikke tatt inn noen effekt av den økte aktiviteten knyttet til selve 

sølsituasjonen. 




100 (108)

Vi ser ingen hensikt i å sette presise tall på mulige tap i omsetning eller sysselsetting, men 

konkluderer utfra nevnte rapport at det i Nordkapp kan stå noen titalls årsverk på spill over 

en 5 årsperiode. Viktigst er det imidlertid å merke seg at virkningene i nabokommuner som 

Alta og Hammerfest anslås som betydelig større, og at effekten i Nordkapp dermed bare 

utgjør en begrenset del av problemet dersom uhellet skulle være ute. 

Den langsiktige virkningen fremstår uansett som begrenset, selv om det for enkelte aktører 

kan bli store konsekvenser av en kraftig kortsiktig virkning. Den samlede kortsiktige og 

langsiktige effekten anslås i verste fall som middels negativ. 

Omfang turisme: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 


* ) 

** ) 

*) Resultat av et større oljeutslipp med omfattende negativ medieomtale. Sum av en stor 

kortvarig effekt, men bare minimale langsiktige virkninger. 

**) Normal drift 

Konsekvenser friluftsliv og turisme – oppsummert 

Verdiene for både friluftsliv og turisme regnes som 

store, friluftslivet i lokal betydning, mens det for 

turismen legges særlig vekt på den regionale og 

nasjonale betydningen. 

Effekten for friluftslivet er relativt overkommelig å 

anslå, selv om styrken på de aktuelle faktorer ikke er 

krystallklar. For turismen er det greit så lenge vi 

snakker om en normal driftssituasjon, og der effekten 

med stor sannsynlighet er positiv. 

For uhellsutslipp er faktorene bak totaleffekten 

verken godt kjent eller enkle å dimensjonere, i tillegg 

til at detaljene i de konkrete uhellssituasjonene har 

stor betydning for resultatet. Vi føler oss likevel 

trygge på at det verste scenariet (vårt 20 000 tonns 

utslipp) i seg selv ikke gir noen varig effekt. 

Friluftsliv 

Verdi: Stor 


Konsekvens: –– 

Turisme 

Verdi: Stor 

Omfang: *) Middels negativt / **) Lite til middels 

positivt 

Konsekvens: *) ++/ **)––/––– 




101 (108)

10.3 Samiske interesser og reindrift 

Etableringen av en sentral for oljeomlasting på Sarnes i Nordkapp vil kunne ha visse 

negative følger for reindrifta, selv om tiltaket nærmest i sin helhet ligger på sjøen. De 

negative effektene vil knytte seg til støy, ferdsel og anleggstrafikk, særlig dersom det kreves 

noe slags anlegg på land. 

10.3.1 Driftsmønster i Sarnesfjorden 

Reinen har en naturlig trekklei i Sarnesfjorden og denne vil bli påvirket. Leia fører ut mot 

sommerbeite nord for Honningsvåg. Sarnes og halvøya mellom Vannfjorden og Sarnesfjorden 

er vårbeite og kalvingsland. Det brukes også som høstbeite og parringsområde. 

Reinen er mest følsom for forstyrrelse om våren da simlene er med kalv eller har små kalver. 

De trekker gjerne unna områder med støy og ferdsel mens oksereinene ikke lar seg påvirke i 

samme grad. 

Vårbeite er også viktig for at reinen skal komme seg etter en hard vinter og ei hard flytting. 

Det er derfor lite gunstig med forstyrrelser i denne tida. Reindrifta er ei næring med et særlig 

syklisk preg. Det vil si at forhold som gjelder en del av flokken eller en del av året får følger 

for helheten. Et dårlig vårbeite vil kunne gi svakere kalver, høyere dødelighet og økt risiko 

for angrep av rovdyr. Dette gir igjen et lavere uttak på høsten dersom man skal holde 

flokken på samme nivå. Dette sykliske preget gjør at reindrifta er svært følsom for inngrep 

og at inngrepene ofte ikke vises direkte som tap, men at tapene viser seg etter måneder og i 

noen tilfeller år. En reduksjon eller kvalitetsforringelse av vårbeite anses derfor som 

negativt. 

10.3.2 Oljeomlastning og reindrift 

Det eksisterer ingen utredninger eller forskningsrapporter som omhandler konflikter mellom 

oljeomlasting og reindrift. Tiltaket er av så ny art i Nord-Norge at disse tingene ikke har 

vært tenkt på som et mulig scenario. Det er gjort gode studier i forhold til konflikter mellom 

reindrift og kraftledninger, vindparker, veganlegg, hyttefelt og lignende. Felles for disse er at 

de representerer noe nytt for reinen. Tiltakene er store og visuelt sett dominerende, de 

medfører støy, trafikk og blink/reflekser. Slik sett vil de kunne danne et godt grunnlag for å 

vurdere oljelekteren og byggingen og drifta av denne, men det er to forhold i forbindelse 

med oljeomlasting som man bør se på: 

1) Bygging og drift 

Anleggsfasen vil medføre noe støy og uro som kan skremme bort rein fra sitt vanlige 

beiteområde, men det er ingen fysiske arealtap. Aktuelle konsekvenser. 

– Det fysiske arealtapet er lite. 

– Den indirekte virkningen som følger av støy og uro i området kan være stor. 

Forskningen på regionale effekter av større tiltak viser at tamrein skyr områdene i en 

radius av 4–10 km. 

– Unnvikelse medfører større aktivitet hos reinen med påfølgende tap av vekt. 




102 (108)

– Simler med kalv er mest følsomme for forstyrrelse mens bukker og ungdyr vil kunne 

søke opp områder med forstyrrelse. 

– Reinen har større toleranse for forstyrelser på sommeren enn på våren. 

– Konstruksjonsfasen gir sterkest kortvarig forstyrrelse, men har liten langsiktig effekt. 

I tillegg peker man på problemet med kumulative effekter, dvs. effekter som samler seg opp 

over tid og som man ikke ser før det er gått flere år. Kumulative effekter her vil kunne være: 

– Arealets tap av bæreevne; dvs. at reduksjonen i beite pga unnvikelse og 

barriereeffekter gir området mindre beitegrunnlag for rein og tvinger frem en 

reduksjon av flokken 

– Reinen samles på mindre arealer som kan gi større rovdyrtap 

– Reduksjon av slaktevekt dersom ikke reintallet reduseres i takt med nedgangen i 

områdets bæreevne. 

Når man går over i driftsfasen synker uroen rundt tiltaket og reinen venner seg gradvis til det 

nye elementet. Den tar da tilbake det beitet som den tidligere har mistet. For det aktuelle 

tiltaket med relativt lite anleggsarbeid skal konsekvensen være svært begrenset. 

Verdi: Liten Middels Stor 

Omfang: Stort Middels Lite | Lite Middels Stort 


2) Uhellsutslipp 

Forsøk med oljesøl og kondensat på strandvekster er forsøkt i nordlige ferskvannssystemer. 

Ulike typer kondensat og råolje er blitt forsøkt med litt forskjellig resultat. Samlet var 

konklusjonen at et tynt lag olje på planter eller direkte på bakken tok livet av alle former for 

mose og strandrug. Reinlav og ulike sivtyper viste seg å ha bedre toleranse, men også disse 

ble svekket av forurensningen.. En rapportert effekt var at plantene mistet bladene og at de 

derfor ble uegnet som beitemark. Hvorvidt dette er et fenomen som varer ved neste år eller 

om plantene blir giftige sier ikke rapporten noe om. 

10.3.3 Avbøtende tiltak: 

1. Mai og juni er tida da området er mest i bruk og reinen mest følsom for påvirkning. Det 

forstyrrende elementet som utbyggingen utgjør bør da reduseres. Dette gjøres best ved at 

anleggsvirksomheten, dvs. bygging av ankerfester, eventuell sprenging og lignende ikke 

gjøres på denne tida. Dette betyr hele mai måned og begynnelsen av juni. Når vanlig 

drift er i gang trenger man ingen restriksjoner. 

2. Aktiviteten holdes i størst mulig grad på sjøen og nedenfor riksveien. 




103 (108)

Konsekvenser samiske interesser og reindrift – oppsummert 

Verdien av beiteområdet på Sarnes er stor fordi 

vårbeite er marginalt på Magerøya. En ytterligere 

reduksjon er ikke ønskelig. 

Omfanget av tiltaket er lite. Det legges ikke beslag 

på landarealer av betydning og aktiviteten holdes på 

sjøen relativt langt fra land. Konsekvensen er derfor 

neglisjerbar. 

Verdi: Stor 

Omfang: Intet til lite negativt 

Konsekvens: 0 

10.4 Skipstrafikk 

Det følgende bygger på beskrivelsen av annen skipstrafikk i kap. 5.1. 

Manøverkorridoren inn mot lospunktet er på 7 nautiske mil bredde og må karakteriseres som 

meget romslig – ikke minst sett i lys av den meget begrensede trafikken. I dag er denne på 

4,4 fartøyer pr. dag, mindre fiskefartøy unntatt. 

Innseilingen til lospunktet er preget av åpent farvann med store havdybder. Det er ingen 

grunner eller skjær i manøverområdet. Topografien er preget av høye fjell med meget godt 

radarland for posisjonering. Lokale meteorologiske forhold gjør at vind i området er 

nordvestlig til nordnordvestlige. Fremherskende vindretning gjør at manøvrering til og fra 

FSO kan skje med vinden i samme langskipsretning som FSO. Dette gjør manøvrene lette å 

kontrollere selv ved høye vindhastigheter, og man løper liten risiko hvis man på grunn av en 

uforutsett hendelse må avbryte innseilingen eller manøver til FSO. Det er ingen 

svell/dønning i området av betydning. 

Det skal i utgangspunktet ikke være behov for noen tilpasninger når det gjelder oppmerking 

og innseiling i form av merker, bøyer og lykter. Bruken av los forutsettes dekket innenfor 

dagens opplegg. 

Tilgang til slepebåter er en vesentlig faktor som må tilpasses de konkrete operasjonene, som 

beskrevet i kap. 5.5.1. 

Siden operasjonene forutsettes å benytte eksisterende kai i Honningsvåg for all transport til 

og fra lekteren og tilknyttede skip, skal det ikke være noen konsekvenser for de til enhver tid 

gjeldende sikkerhetsreglene på land. Selve lekteren forutsettes å være en separat ISPS-sone. 




104 (108)

10.5 STS-operasjoner 

For eventuelle STS-operasjoner legges alle tilleggskrav angående sikkerheten på STSoperatøren. 

Dette betyr at FSOen skal kunne drives uavhengig av STS-operasjonen. Den 

samlede sikkerhetsmessige konsekvensen følger direkte av den samlede aktivitetsøkningen i 

området. Med gjennomføring av STS-operasjonene i henhold til forutsetningen skal det ikke 

være noen mer kompleks sammenheng med gjensidig forsterkende negative effekter mellom 

FSOen og de involverte fartøyene. I positiv retning vil det trekke at større slepekraft og mer 

omfattende oljeverneredskap kan gi større marginer for all virksomhet i området. 

10.6 Trusselvurdering 

Utfra den gjennomførte ROS-analysen (hendelse 25) anses det som ”svært lite sannsynlig at 

aktører som har til hensikt å bruk ekstreme midler vil velge Sarnesfjorden som mål for en 

eventuell aksjon”. Begrunnelsen er blant annet at ”det er vanskelig å komme seg om bord 

uten å bli oppdaget, og med så stor hurtighet at man klarer å utrette skade. 

Betydelig skadepotensiale gjør likevel at hendelsen er klassifisert til risikoklasse middels for 

”yter miljø” og ”liv og helse”, og risikoklasse lav for ”økonomi”. 

Som forebyggende tiltak anbefales å ”sikre forsvarlig kontroll av personell ved atkomst FSO 

i henhold til ISPS”. 

11 Oppsummering – avbøtende tiltak 

Miljø 

Landskap – Sikring av tilstrekkelig avstand fra land 

– Løpende utvendig vedlikehold og mulig kommunal oppfølging av 

dette, som presisert i reguleringsplanen 

Naturmiljø – Anleggsfasen og etableringsfasen for lekteren bør om mulig 

foregå utenom hekkesesongen 

– Gode rutiner for å hindre uønskede hendelser og dermed 

uhellsutslipp. 

– En rask og effektiv beredskap mot oljeforurensning. 

– Etterkantundersøkelser etter eventuelle utslippsuhell 

– Rutiner for hensiktsmessig håndtering av oljeskadde fugl og 

dyreliv. Responstid for dette systemet bør være to døgn, som for 

den statlige beredskapen 

– Kartlegging av havbunnen i området hvor lekteren skal 

lokaliseres, for å forvisse seg om eventuelle forekomster av 

koraller 

Ballastvann – Sikring av streng oppfølging av alle aktuelle regler og prosedyrer 

Kulturvern og kulturmiljø – Tromsø Museum ønsker tilgang til film fra undervannskamera i 

forbindelse med kartlegging for ankerkjetting 

– Eventuelle faste installasjoner på land legges utenom Altsula, 




105 (108)

Lille Altsula, yttersida av Veidnes og yttersida av Sarnes 

– Systematisk oppfølging for å unngå skader under 

beredskapsaksjoner 

Støy – Konkret støyvurdering basert på detaljert lokalisering, valgt 

teknisk løsning ombord på lekteren, forventet driftsopplegg/-tid 

o.a. 

– Hvis nødvendig ut fra aktuell støynorm: Endring av parametrene 

nevnt i første punkt. Dette kan inkludere bruk av landstrøm 

Akutt forurensing til sjø – Oppfølging av en lang rekke tiltak oppsummert i en 

beredskapsplan. Se kap. 5.5 for en utdyping 

Avfallshåndtering – Alt avfall fra normal drift leveres til godkjent anlegg, uansett 

opphav og type 

– I beredskapssituasjoner under operatørens ansvar vil 

leveransene skje på samme måte som ved ordinær drift, med 

utvidet ansvar til å gjelde avfall, oljeholdig o.a., innsamlet av en 

eventuell 3. part på operatørens vegne 

– Ved overføring av ansvar til IAU eller andre er det avfallshåndtering 

etter deres beredskapsopplegg som gjelder. Krav til 

systematisk planlegging også av denne delen av en oljevernaksjon, 

inkludert sikring av tilstrekkelig kapasitet for 

mellomlagring av problemavfall 

Utslipp til luft – Sikring av streng oppfølging av alle aktuelle regler og prosedyrer 

Naturressurser 

Fiskeri – Gode informasjonsrutiner til den lokale fiskeflåten om aktiviteten 

ved omlastningsterminalen og båttrafikken i fjorden 

– Gode varslingsrutiner ved lokale uhellsutslipp 

– Godt merket innseilingsled og markering av sikkerhetsområdet 

Akvakultur – Tett kontakt mellom partene både under planleggingen av 

respektive anlegg og i driftsfasen. Særlig tett kontakt kreves 

under utleggingen av ankerkjettingen 

Samfunn 

Næring og sysselsetting – Tilrettelegging av utdanning spesielt rettet mot de aktuelle 

funksjonene 

– Generell lokal oppfølging for kvalifisering av mannskaper og for 

rekruttering av tilstrekkelig mange til å oppnå samlede lokale 

gevinster 

Friluftsliv og turisme – Et generelt godt beredskapsopplegg ved uhellsutslipp 

– Tiltak som for ”støy”, over. 

Samiske interesser og – Anleggsfasen og etableringsfasen for lekteren bør om mulig 

foregå utenom den mest følsomme sesongen. I 




106 (108)

eindrift praksissammenfallende med hekkesesongen som styres 

gjennom reguleringsplanen. 

– Aktiviteten holdes i størst mulig grad på sjøen og nedenfor 

riksveien 

Skipstrafikk 

– Alminnelig god styring av skipstrafikken 

STS-operasjoner – Ansvaret for samordningen legges formelt sett på STSoperasjonen. 

Tilrettelegging for normalt god gjensidig 

informasjon er likevel viktig 

Trusselvurdering – Forsvarlig kontroll av personell ved atkomst FSO i henhold til 

ISPS” 

12 Nærmere undersøkelser 

Det skal ikke være behov for ærmere KU-relevante undersøkelser, utover de som følger 

kartleggingen av bunnforholdene i forbindelse med utlegging av ankerkjettinger: 

– Kulturminner under vann 

– Korallrev 

13 Referanser 

Mer spesifikke referanser finnes i fagrapportene. 

Planen består av: 

1. Denne planbeskrivelsen 

2. Reguleringskart (format 1:10 000) 

3. Reguleringsbestemmelser 

4. Konsekvensutredning – samlerapport 

Selvstendig faglige rapporter/notater utviklet direkte for planen 

– ROS-analyse. Rambøll Norge AS. Rapport rev. 01, 31.05.2007 

– Oljedriftsberegninger, Sarnesbukta. Det Norske Veritas, rapport nr. 2007-0721, rev. 

01, 10.05.2007. 

– Oljeomlasting i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune, Finnmark. Konsekvenser for 

naturmiljø. Bio-Bjørn Utredning, 05.06.2007 

– Oljeomlasting i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune, Finnmark. Konsekvenser for 

fiskeri og havbruk. Bio-Bjørn Utredning, 05.06.2007 

– Oljeomlasting Sarnesfjorden. Utredning for kulturminner og kulturmiljø. Sundquist 

Consult, mai 2007 

– Oljeomlasting Sarnesfjorden. Samiske interesser. Konsekvenser for reindriften i 

reinbeitedistrikt 16, stordistriktet Màhkakàravju siida/Magerøya. Sundquist Consult, 

mai 2007 




107 (108)

– Forstudier vinddata for Sarnesfjorden, Nordkapp havn 24.01.2007 

Andre viktige faglige innspill 

– Oil transport from the Russian part of the Barents Region. Status per January 2007, 

Akvaplan NIVA/BioForsk for Barentssekretariatet, 

– Øvingsrapport, øvelse Nucula, 5.–7. september 2007-07-01 

– Honningsvåg støy fra tankskip. Brekke & Strand akustikk for Bergfald & co, 

27.04.2007 (rapport fra STS-operasjoner i Sarnesfjorden vinteren 2007) 

– Konsekvenser for turistnæring ved oljeutslipp. Lofoten, Nordkapp og Svalbard. ULB, 

delutredning 15. OED/Asplan VIAK, 2003 

– Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten– 

Barentshavet. Sammendragsrapport juli 2003 og Oljedirektoratets nettsted: 

www.npd.no 

– Strømmålinger i Sarnesfjorden, 02.04–03.05.2007, Johnny E. Andreassen for 

Nordkapp havn 

Fra søknad om STS-operasjoner i Sarnesfjorden 

– Søknad om utslippstillatelse for STS-operasjon i Sarnesfjorden/Kåfjord, Nordkapp 

kommune. Kirkenes Transit AS, 30.06.2006 

– Utslippstillatelse etter forurensningsloven. SFT, 06.12.2006 (senere påklaget, men 

klagen ble ikke tatt til følge) 

– Omlasting av kondensat ved Honningsvåg. Risiko- og oljevernberedskapsanalyse, 

Det Norske Veritas, rapport 2006-1366, rev. 03 

Metode 

– Konsekvensanalyser, Statens vegvesens håndbok 140 (ny utgave), 2006 

– ”Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet for 

Naturforvaltning (DN håndbok 13), 1999 

Prosessledende dokumenter 

1. Korrespondanse rundt avklaring av rolle som ansvarlig myndighet, Nordkapp 

kommune til Miljøverndepartementet 22.11.06. Tilsvar 26.01.07. 

2. Forslag til planprogram med utredningsprogram, Asplan VIAK, januar 2007 

3. Innkomne merknader til planprogram, januar 2007 

4. Oppsummeringsnotat av høringsuttalelser for fastsatt planprogram, 25.03.2007 

5. Endelig fastsatt planprogram, 25.03.2007 




108 (108)

Konsekvensutredning - Nordkapp og Porsanger Havn IKS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?