Heine Totland klar for Mamma Mia! - Norsk Reiseinformasjon AS
24.07.2013 • Views
Share Embed Flag

Heine Totland klar for Mamma Mia! - Norsk Reiseinformasjon AS

Heine Totland klar for Mamma Mia! - Norsk Reiseinformasjon AS

Heine Totland klar for Mamma Mia! - Norsk Reiseinformasjon AS

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
reiseinfo.no

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

START NOW

VINTEREN 2009 Ta gjerne med magasinet hjem<br />

<strong>Heine</strong><br />

<strong>Totland</strong><br />

<strong>klar</strong> <strong>for</strong> <strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>!<br />

Skolespesial • Hamsun • Film Noir • Bunader<br />

Vi skal samme veien

Noe<br />

<strong>for</strong><br />

meg<br />

300 linjer.<br />

Opptak starter 1. februar.<br />

Bestill ny katalog<br />

Sms til 2180 eller på<br />

www.folkehogskole.no<br />

det er på tide

TENK PÅ...<br />

...å begrense telefonbruken under reisen.<br />

Samme hvor lavt du tror du snakker, så snakker<br />

du mye høyere! Spesielt på nattbusser kan det<br />

være lempelig å begrense bruken av telefon<br />

med hensyn til medpassasjerer.<br />

...å bruke sikkerhetsselene.<br />

Som du sikkert har lagt merke til finnes nå<br />

sikkerhetsseler i alle busser som ruller på norske<br />

veier. Tenk på din egen sikkerhet, og om ikke<br />

det hjelper: Tenk på at du faktisk er pålagt å ha<br />

på deg selen, ifølge Veitrafikkloven.<br />

...at <strong>for</strong>eldre/<strong>for</strong>esatte...<br />

...gjerne vil sitte sammen med barna under<br />

reisen. Du som reiser alene og har plassert<br />

(noe av) bagasjen din på setet ved siden av<br />

deg – tilby deg å bytte plass dersom det kan<br />

gjøre at barn får sitte sammen med dem de<br />

reiser sammen med.<br />

UNDERVEIS er et gratismagasin...<br />

...som utgis på alle NOR-WAY Bussekspress-<br />

og Flybussekspressens busser.<br />

ansvarlig utgiver:<br />

NOR-WAY Bussekspress <strong>AS</strong><br />

ansvarlig redaktør:<br />

Bjørn Østbye<br />

bjorn.ostbye@nor-way.no<br />

annonsesalg:<br />

<strong>Norsk</strong> Reisein<strong>for</strong>masjon <strong>AS</strong><br />

jostein@reiseinfo.no<br />

helge@reiseinfo.no<br />

layout & design:<br />

<strong>Norsk</strong> Reisein<strong>for</strong>masjon <strong>AS</strong><br />

<strong>for</strong>sidebilde:<br />

Thomas Ludvigsen<br />

skribenter:<br />

Thomas Ludvigsen<br />

Heidi Fossnes<br />

Nils Nordberg<br />

Ruth Rendell<br />

Linn Therese Kvam Kohmann<br />

opplag:<br />

20.000<br />

Innhold<br />

<strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong> - <strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>!<br />

<strong>Heine</strong> alias Harry <strong>klar</strong> <strong>for</strong><br />

<strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>!<br />

Bunad<br />

Bunadsinteressen stiger<br />

<strong>for</strong>an høytidene<br />

Hamsun<br />

150 år siden Knut Hamsun<br />

ble født<br />

Quiz på reisen<br />

40 spørsmål om sport, film,<br />

krim og musikk<br />

Film Noir<br />

65 år siden klassikeren<br />

”Laura”<br />

Matauk langs veien<br />

Underveis har besøkt<br />

Vertshuset Sinclair i Kvam<br />

Utdannelse lønner seg alltid<br />

Folkehøyskole, høyskole eller<br />

Universitet?<br />

Hvordan velger unge sin<br />

egen fremtid?<br />

Tilfeldigheter, interesser,<br />

<strong>for</strong>eldre?<br />

Tema Utdanning<br />

Sportsfiskelandslinja, kreativ<br />

skriving eller kanskje<br />

samferdsel?<br />

Klassisk krimnovelle<br />

Ruth Rendell ”Hatets ironi”<br />

<strong>for</strong> første gang på norsk<br />

Underveis 3<br />

6<br />

10<br />

14<br />

17<br />

18<br />

20<br />

22<br />

24<br />

26<br />

36

Sitter du godt?<br />

Volvo leverer busser hvor passasjerenes kom<strong>for</strong>t<br />

er satt i høyeste fokus. Kom<strong>for</strong>table seter med gode<br />

reguleringsmuligheter og et effektivt klimaanlegg<br />

som sørger <strong>for</strong> et godt inneklima er en selvfølge.<br />

Sikkerheten <strong>for</strong> så vel passasjer som sjåfør er også<br />

ivaretatt på beste måte – alt <strong>for</strong> at din reise skal<br />

være så trygg og behagelig som mulig.<br />

God tur!<br />

Volvo Busser – Når produktivitet teller<br />

www.volvobuses.no

Ansvaret <strong>for</strong> kollektivtrafikken i Norge er delegert<br />

til fylkeskommunene, og det er gledelig å registrere<br />

at antall kollektivreisende viser en økning, spesielt<br />

i byene.<br />

Det som imidlertid ikke er gledelig, men snarere<br />

tvert imot meget bekymringsfullt, er at de samme<br />

fylkeskommunene i sine lokale anbudspakker innlemmer<br />

deler av dagens ekspressbussnett på en slik<br />

måte at et sømløst, fylkeskryssende nettverk brytes<br />

opp, og i ytterste konsekvens <strong>for</strong>svinner.<br />

Det er dette som nå har skjedd etter at Hordaland<br />

Fylkeskommune la strekningen Odda – Bergen inn<br />

i en lokal anbudspakke, og på den måten bidro til<br />

at vi ikke lenger har noen ekspressbuss<strong>for</strong>bindelse<br />

over Haukeli til Bergen.<br />

Når passasjergrunnlaget på strekningen Odda –<br />

Bergen ble borte , var det ikke lenger mulig <strong>for</strong> oss<br />

å drive denne ruten med lønnsomhet.<br />

I Troms fylke står vi sannsynligvis <strong>for</strong>an en tilsvarende<br />

utvikling i og med at fylkeskommunen der<br />

vil legge våre to Nord-Norge Ekspresser inn i en<br />

anbudspakke og som et resultat av dette ta rutene<br />

ut av NOR-WAY Bussekspress-systemet.<br />

Nordland fylke går etter sigende med lignende tanker,<br />

noe som i så fall kan bety slutten <strong>for</strong> NOR-WAY<br />

Bussekspress i store deler av vår nordlige landsdel.<br />

Og hvem vet om ikke andre fylkeskommuner kommer<br />

etter med tilsvarende tanker?<br />

Jeg tillater meg å minne om at Regjeringen i Soria<br />

Moria-erklæringen tok til orde <strong>for</strong> å utvikle et<br />

brukertilpasset og kostnadseffektivt kollektivtilbud<br />

i distriktene.<br />

Leder<br />

Fylkeskommunal anbudspraksis – en trussel mot et landsdekkende<br />

ekspressbussnett.<br />

Det som nå skjer vil føre til en nedbygging av et<br />

helhetlig og landsdekkende tilbud som er bygget opp<br />

gjennom de siste 20 år. Og i stedet <strong>for</strong> å samarbeide<br />

om tiltak som kan øke kollektivtrafikken, så gjør man<br />

noe som vil føre til det stikk motsatte.<br />

Konsekvensen blir at publikum mister et viktig og<br />

attraktivt alternativ til privatbilen.<br />

Vi kan ikke se annet enn at det som nå skjer er i<br />

strid med sentrale myndigheters mål om økt bruk<br />

av kollektivtrafikk. For målsettingen om økt kollektivtrafikk<br />

kan da umulig bare gjelde i byer og<br />

tettsteder?<br />

Vi kan ikke annet enn å håpe at <strong>for</strong>nuften til slutt<br />

vil seire, og at du også i fremtiden skal kunne reise<br />

med våre ekspressbusser på kryss og tvers i vårt<br />

langstrakte land.<br />

Takk <strong>for</strong> at du valgte å reise med oss, god tur videre<br />

og velkommen tilbake!<br />

Bjørn Østbye<br />

Adm.direktør<br />

NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen<br />

Underveis 5

<strong>Heine</strong> alias Harry <strong>klar</strong><br />

<strong>for</strong> <strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>!<br />

Tekst: Thomas Ludvigsen<br />

<strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>! er Norges største musikalsatsning noensinne.<br />

Stykket har premiere på det nye Folketeateret 19.mars og over<br />

70 000 billetter er allerede solgt. <strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong> skal bekle en av<br />

hovedrollene i denne megaoppsetningen som inneholder ABBA<br />

sanger med norsk tekst. UNDERVEIS møtte den populære og<br />

allsidige artisten under en travel prøvedag i slutten av januar.<br />

<strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong> prøver på rollen som Harry<br />

6 Underveis<br />

Det er en opplagt og humørfylt <strong>Heine</strong><br />

<strong>Totland</strong> som sitter <strong>for</strong>an meg på vår<br />

hastig arrangerte fotosesjon i en av<br />

teaterets øvningssaler. Han har på<br />

opp<strong>for</strong>dring tatt frem kassegitaren<br />

og klimprer i vei med sangen Our<br />

last summer (Siste sommer på norsk)<br />

som er ett av hans to solonummere i<br />

suksessmusikalen <strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>. Jeg<br />

knipser i vei og prøver å fange inn<br />

artistens ulike ansiktsuttrykk. Den<br />

superseriøse <strong>Totland</strong> får jeg ikke tak i.<br />

Heller ikke den triste og alvorlige. Det<br />

er i det hele tatt vanskelig å få denne<br />

livskraftige sangeren og musikeren til<br />

å fremstå på bilder som noe annet<br />

enn det han er; en sjarmerende og<br />

hyggelig mann fra et lite øysamfunn<br />

på Vestlandet. Men bildet som tegnes<br />

av den mangesidige kunstneren blant<br />

kolleger i musikkbransjen er tydelig<br />

nok; <strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong> er en av de<br />

mest hardtarbeidende og målbeviste<br />

artistene i Norge. Og vi tror <strong>Heine</strong><br />

så gjerne når han presisterer at livet<br />

som musikalstjerne ikke alltid er en<br />

dans på roser.<br />

- Det er fullt kjør her nå. Hver dag<br />

øver vi fra klokken ti til fem. I tillegg<br />

jobber jeg ofte på kveldene, så det<br />

blir lange dager frem til premieren.<br />

Heldigvis er alle i ensemblet topp<br />

motiverte. Og folkene som jobber<br />

med produksjonen i kulissene er<br />

meget godt <strong>for</strong>nøyd med oss. De sier<br />

vi har kommet veldig langt på denne<br />

korte tiden, sier artisten mens vi tar<br />

heisen ned til gateplanet.<br />

Dreven i musikalsjangeren<br />

Det var stor ståhei da representanter<br />

<strong>for</strong> <strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>s kreative ledelse<br />

skulle plukke ut rolleinnehaverne til<br />

musikalen som har premiere 19.mars.<br />

Ca 900 deltakere var påmeldt og<br />

kampen var hard om mange av<br />

rollene. <strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong> var ikke av<br />

dem som sto bakerst i køen. Han<br />

ble <strong>for</strong>espurt om han kunne stille<br />

på audition og fikk raskt tilbud om<br />

rollen som Harry. For de av våre lesere

Paul Ottar Haga (Bill), Nils Christian Fossdal (Sam) og <strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong><br />

(Harry) skal spille de mannlige hovedrollene i <strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>.<br />

som har filmversjonen friskt i minne<br />

spilles Harry av Colin Firth som ser<br />

mye yngre ut enn sine 48 år. <strong>Heine</strong> er<br />

38, men ser ut som 30 så da har vel<br />

produsenten satset på rett mann ...<br />

- Likheten mellom oss var sikkert<br />

en av grunnene til at jeg fikk rollen,<br />

istemmer vår Harry. Dessuten var de<br />

ute etter en sanger som kunne spille<br />

gitar. Og min erfaring fra tidligere<br />

jobber innen sjangeren telte vel også.<br />

For <strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong> er ingen nybegynner<br />

innen musikalsjengeren. Han har<br />

tidligere spilt både Jesus og Judas i<br />

Jesus Christ Superstar, Marius i<br />

Les Miserables og den amerikanske<br />

sjakkspilleren i Chess. Da han gikk<br />

på musikkgymnaset på Stord som en<br />

enda yngre mann var han med på skolens<br />

oppsetninger av Oklahoma, West<br />

Side Story og Guys and Dolls. Han<br />

kunne supplert den gode musikal-<br />

CV’en med sommerens oppsetning<br />

av Miss Saigon, men måtte si nei<br />

grunnet sitt nåværende engasjement<br />

på Folketeateret.<br />

Gøy med stort ensemble<br />

<strong>Heine</strong> svarte ikke umiddelbart ja da<br />

rolletilbudet som Harry i <strong>Mamma</strong><br />

<strong>Mia</strong> ramlet ned i postkassen. Som<br />

en av Norges mest ettertraktede<br />

freelanceartister har han hatt nok å<br />

henge fingrene i den siste tiden, og<br />

rollen som Harry betydde at han<br />

måtte gi avkall på denne etterhvert<br />

ganske lukrative tilværelsen. Så<br />

hvor<strong>for</strong> sitter han nå <strong>for</strong>an meg og<br />

humrer på Thank you <strong>for</strong> the music.<br />

- Selv om ikke denne sjangeren er<br />

min absolutte favoritt er jeg veldig<br />

glad i musikaler. Å være med på en<br />

kjempesatsning som <strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>!<br />

blir kanskje en ”once in a lifetime”<br />

opplevelse. Det blir sikkert lenge til<br />

en musikal av denne dimensjonen blir<br />

satt opp i Norge. Det bare måtte bli<br />

Harry <strong>for</strong> meg de neste månedene,<br />

tror jeg ville angret hvis jeg takket nei.<br />

Dessuten liker jeg nye ut<strong>for</strong>dringer<br />

og ikke minst å opptre <strong>for</strong>an et stort<br />

publikum. Det å kunne være med<br />

på å spre musikkglede til så mange<br />

mennesker er en fantastisk følelse. Og<br />

så får jeg <strong>for</strong> første gang på mange år<br />

spille gitar, sier <strong>Heine</strong> <strong>for</strong>nøyd.<br />

- Du satset på fotball da du var ung.<br />

Er ikke en oppsetning som dette også<br />

en slags lagsport?<br />

- Det er noe eget ved å spille i denne<br />

type <strong>for</strong>estillinger der man er en del<br />

av et stort ensemble. Du får følelsen<br />

av en skikkelig teamfølelse og at alle<br />

jobber <strong>for</strong> hverandre. Men <strong>for</strong> meg<br />

som ikke har skuespillerbakgrunn er<br />

rollen som Harry også en stor psykisk<br />

prøvelse. Jeg blir nesten livredd når<br />

jeg må kle meg naken <strong>for</strong>an regissøren,<br />

utbryter artisten som med ett<br />

fikk et mer sårbart uttrykk i ansiktet.<br />

Suksess som sanger<br />

<strong>Heine</strong> <strong>Totland</strong> har vært profesjonell<br />

artist i snart 15 år og kan spille på<br />

mange flere strenger enn å kompe<br />

mainstream ABBA musikk. Og til<br />

tross <strong>for</strong> at han startet sin karriere<br />

som rockeartist, er det som sanger<br />

han har utmerket seg mest. I flere år<br />

var han involvert i vokalgruppen Gli<br />

Scapoli som faktisk ble så populær i<br />

England at kongehuset inviterte ham<br />

på middag.<br />

- Gli Scapoli tiden var skikkelig artig.<br />

Prins Charles var faktisk en stor<br />

tilhenger og det var ganske uvirkelig<br />

å bli invitert til Windsor Casle på<br />

middag, mimrer <strong>Heine</strong>.<br />

<strong>Heine</strong> har i flere år samarbeidet<br />

MAMMA MIA! fakta<br />

- Det spilles <strong>for</strong> tiden flere produksjoner<br />

av MAMMA MIA!<br />

rundt om i verden enn noen andre<br />

musikaler.<br />

- Totalt er det 6 globale produksjoner<br />

som spilles i verden, noe som<br />

genererer over 8 millioner USD i<br />

billettsalg i uken.<br />

- MAMMA MIA! er sett av over 30<br />

millioner mennesker verden over.<br />

- Over 17 000 mennesker ser<br />

MAMMA MIA! hver kveld verden<br />

over.<br />

- Som eneste musikal i verden har<br />

MAMMA MIA! hatt premiere i<br />

mer enn 180 byer.<br />

Underveis 7

med pianisten Gisle Børge Styve<br />

som kanskje er mest kjent fra den<br />

populære TV serien Beat <strong>for</strong> Beat.<br />

Disse to hadde noen u<strong>for</strong>glemmelige<br />

opptredener i Ivar Dyrhaugs selskap;<br />

hvem husker ikke <strong>Heine</strong>s versjon av<br />

He Ain’t Heavy, He’s My Brother? De<br />

to har også holdt en rekke konserter<br />

rundt om i landet og har høstet glimrende<br />

kritikker. ”To av Norges mest<br />

lekende- og musikalske artister leverer<br />

en fabelaktig showkonsert, der de<br />

trollbinder sitt publikum med sang,<br />

humor og en vanvittig musikalitet.”,<br />

er ett av mange godord om duoen.<br />

Nytt album til sommeren<br />

<strong>Totland</strong> bor på Ekeberg i Oslo med<br />

kone og to barn. Hans bedre halvdel<br />

er den ikke ukjente Silje Nergaard<br />

som nyter stor suksess både i Norge<br />

og utlandet. Silje har i større grad<br />

enn ektemannen konsentrert seg<br />

om plateutgivelser, men <strong>Heine</strong> har i<br />

hvert fall <strong>for</strong>eløpig en CD på samvittigheten.<br />

- Mitt første album Tough<br />

Times <strong>for</strong> Gentlemen fikk stort sett ok<br />

anmeldelser og har <strong>for</strong>eløpig solgt i 11<br />

000 eksemplarer. Under innspillingen<br />

samarbeidet jeg med mange flotte<br />

musikere, blant disse jazzmusikeren<br />

Sigurd Køhn som dessverre døde i den<br />

tragiske suamikatastrofen i Thailand.<br />

(Også <strong>Heine</strong> med familie opplevde<br />

denne katastrofen på nært hold uten<br />

at vi ber ham å beskrive denne opplevelsen<br />

nærmere i dette intervjuet)<br />

Sigurd var en stor inspirasjonskilde<br />

og det er veldig trist at vi ikke kunne<br />

<strong>for</strong>tsette å jobbe sammen. Men til<br />

sommeren slipper jeg et nytt album.<br />

Platen er inspirert av 70 talls musikk<br />

som Steely Dan og Paul McCartney,<br />

musikere som jeg har et nært <strong>for</strong>hold<br />

til. Det blir spennende å se om dette<br />

produktet slår an hos publikum, sier<br />

<strong>Heine</strong> <strong>for</strong>ventningsfullt.<br />

UNDERVEIS takker den travle<br />

artisten <strong>for</strong> en hyggelig prat og ønsker<br />

han og resten av ensemblet lykke til i<br />

<strong>Mamma</strong> <strong>Mia</strong>!<br />

8 Underveis<br />

<strong>Heine</strong> gleder seg til å spille gitar i Norges største musikaloppsetning.<br />

Mari Lerberg Fossum (Sophie) og <strong>Heine</strong> gleder seg stort til premieren.

OSLOP<strong>AS</strong>S<br />

Servicesentret <strong>for</strong> kollektivtrafikken i Oslo og<br />

Akershus finner du under tårnet på Jernbanetorget<br />

i Oslo. Vi gjør det enklere å reise kollektivt!<br />

Du finner osss også på www.trafikanten.no<br />

Ring oss på telefon 177. Prøv også vår reiseplanlegger<br />

på mobil: wap.trafikanten.no<br />

Gyldig fra /Valid from Date/Month/Hour<br />

20<br />

09<br />

OSLO P<strong>AS</strong>S<br />

24 timer/hours<br />

VOKSEN/ADULT<br />

NOK 220<br />

SPAR<br />

TID<br />

OG<br />

PENGER<br />

Oslo Pass - Den beste måten å oppleve Oslo!<br />

• Gratis inngang til museer og attraksjoner<br />

• Gratis reise på offentlig transport<br />

• Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser<br />

• Rabatter på sightseeing, restauranter og mye mer<br />

For mer in<strong>for</strong>masjon eller booking, gå til www.visitoslo.com, besøk oss på<br />

turistin<strong>for</strong>masjonene i Oslo, ring oss på tlf 815 30 555 eller send<br />

en e-post til info@visitoslo.com.<br />

Opplevelser i Oslo på<br />

vinterstid<br />

Vinterwalks in Oslo:<br />

Turene starter kl 17 på hverdager og<br />

kl 15 lørdag og søndag.<br />

Mandag: Fra Operahuset til<br />

Kvadraturen<br />

Tirsdag: Fin frue i Homansbyen<br />

Onsdag: Historier og hemmeligheter<br />

på Akershus festning<br />

Torsdag: Rådhuset, norsk matkultur<br />

og Tjuvholmen<br />

Fredag: Ibsen, Munch og Kristiania<br />

Bohemen<br />

Lørdag: Vigelandsmuseet og<br />

Vigelandsparken<br />

Søndag: Vandring langs Akerselva<br />

Mer info på www.winterwaks.no<br />

Spøkelsesvandringer på<br />

Akershus festning:<br />

11. mars: Gjenferd og mordere<br />

25. mars: Spøkelsesslottet<br />

15. april: Gjenferd og mordere<br />

29. april: Spøkelsesslottet<br />

Spøkelsesslottet:<br />

Bli med oss og opplev det 700<br />

år gamle Akershus slott i skinnet fra<br />

stearinlys. Slottet har vært åsted <strong>for</strong><br />

en rekke dramatiske begivenheter<br />

og utallige menneskeskjebner har<br />

utspilt seg her. Du vil få høre om<br />

Den duellerende Greven, Ulykkeshunden,<br />

Den grå Damen og en<br />

rekke andre mystiske vesen.<br />

Gjenferd og mordere:<br />

Gjenferdene på festningen har<br />

varslet både farer og ulykker.<br />

Her finnes blant annet en<br />

spøkelseshest og en duellerende<br />

greve. Hør på historier om<br />

mordere som har vært fengslet på<br />

Akershus.<br />

Mer info på www.mil.no<br />

Underveis 9

Bunadsinteressen stiger <strong>for</strong>an høytidene<br />

Hvordan kan vi vurdere kvaliteten<br />

på en bunad?<br />

Å kjøpe en bunad er en stor investering<br />

<strong>for</strong> de fleste av oss. Hvordan<br />

skal en vanlig bunadskjøper kunne<br />

vurdere kvaliteten og gjøre et riktig<br />

valg? For det er mye å passe på,<br />

og det er ikke rart at mange føler<br />

seg usikre. Er bunaden sydd av en<br />

person som behersker faget, eller<br />

en som bare utgir seg <strong>for</strong> å kunne<br />

det? Er materialene gode nok, er<br />

broderiene utført etter alle kunstens<br />

regler? Og sist, men ikke minst, passer<br />

denne bunaden egentlig til meg.<br />

Sitter den slik den skal? Er den sydd<br />

i samsvar med gammel<br />

tradisjon? Hvordan kan jeg være<br />

sikker på at jeg ikke blir lurt? Det<br />

går jo så mange slags rykter...<br />

Vi kontaktet to erfarne fagpersoner<br />

<strong>for</strong> å få svar på noen av spørsmålene.<br />

Tekst: Heidi Fossnes<br />

Fotografier: Eva Brænd<br />

På systua hos Heimen Husflid treffer<br />

vi Cecilie Eskild og Liv Søberg.<br />

Cecilie har jobbet på Heimen Husflid<br />

siden 1994. Liv Søberg er en skikkelig<br />

veteran. Hun har vært ansatt<br />

på Heimen helt siden 1968. Det<br />

skulle bli ganske nøyaktig 40 år, det.<br />

Et respektabelt antall år i bunadens<br />

tjeneste! Hun har hatt ansvaret både<br />

på systua og i bunadavdelingen nede<br />

i butikken.<br />

Vi var spent på å høre deres syn på<br />

kvalitetsvurdering av bunader.<br />

Tilpasning av bunaden<br />

- Et viktig aspekt ved vurdering av<br />

kvaliteten på en bunaden er pass<strong>for</strong>men.<br />

Hvordan bunaden er tilpasset<br />

eieren, sier Liv Søberg.<br />

10 Underveis<br />

- Du veit, det er ikke to som er like!<br />

En person i størrelse 38 kan ha en helt<br />

annen fasong enn en annen person<br />

som bruker samme størrelse. Folk er så<br />

<strong>for</strong>skjellige. Over bringa selvfølgelig,<br />

men over nakken og skuldrene også.<br />

Det er det kanskje ikke så mange som<br />

tenker på. Men det skal sitte der også,<br />

veit du. Bunaden skal liksom følge<br />

kroppens <strong>for</strong>m. Da holder det ikke<br />

med standardstørrelser, <strong>for</strong><strong>klar</strong>er hun.<br />

- Det vi her på Heimen betegner<br />

som skreddersydde bunader, syr vi<br />

helt fra bunnen av her hos oss. Da<br />

får kunden en bunad som er helt<br />

tilpasset sin egen kropp, enten den<br />

er stor eller liten, med «høy balkong»<br />

eller «grosserermage», <strong>for</strong><strong>klar</strong>er Liv.<br />

- Og så det med lengden på livet<br />

da, skyter Cecilie inn. - Det er også<br />

veldig viktig. Og det kan faktisk<br />

være litt vanskelig å få <strong>for</strong><strong>klar</strong>t <strong>for</strong><br />

folk slik at de <strong>for</strong>står hva vi mener.<br />

For livlinja på en bunad skal gjerne<br />

være litt høyere enn det vi regner som<br />

kroppens livlinje. Og når moten nå<br />

en lang periode har hatt ekstra side<br />

liv i tillegg. Bare se på buksemoten.<br />

Den har jo lenge holdt seg langt ned<br />

på hoftene. Men det blir så mye finere<br />

fasong, hele silhuetten blir mye flottere<br />

når livlinja sitter litt høyere opp.<br />

- Men det er også viktig at livet sitter<br />

skikkelig, <strong>for</strong><strong>klar</strong>er Liv. - Og har det

ikke vært innsnitt på livet fra før, bør<br />

ikke vi bruke det heller.<br />

- Lengden på stakken er også en viktig<br />

ting. Mange lever i den villfarelse at<br />

stakken skal subbe i bakken, men<br />

det er hverken praktisk eller særlig<br />

elegant, sier Cecilie.<br />

- De var så flinke med pass<strong>for</strong>men i<br />

gamle dager. Det kan vi lære mye av,<br />

<strong>for</strong>tsetter Liv. - Ja, vi har <strong>for</strong> eksempel<br />

en hallingdalstrøye her som passer<br />

akkurat til meg, sier Cecilie.<br />

- Den ser så liten og trang ut, men når<br />

jeg får den på så passer den perfekt<br />

og det er utrolig god bevegelsesfrihet<br />

i den. Det skulle man ikke tro når<br />

man ser den.<br />

- Ja, måten de satte i ermene og<br />

gjorde erm-ringningen på. Det er<br />

ganske anderledes enn det vi ser på<br />

vanlige klær i dag, repliserer Liv. -<br />

En mannsjakke <strong>for</strong> eksempel, følger<br />

kroppen på en helt annen måte enn<br />

en moderne dressjakke. Noen menn<br />

er litt skeptiske til det da, <strong>for</strong> de syns<br />

liksom de blir litt smalskuldrede, uten<br />

de store skulderputene de er vant<br />

med. Det blir jo en vanesak det der.<br />

Og det var jo slik det var før.<br />

Voksetillegg<br />

- Når bunaden er sydd til en konfirmant,<br />

så sier det seg selv, at om<br />

noen få år så har kroppen <strong>for</strong>andret<br />

seg ganske mye hos de fleste. Dette<br />

gjelder både jenter og gutter.<br />

Hvis bunaden da er sydd uten reguleringsmuligheter,<br />

så er det jo bare<br />

å henge den bort da, etter så kort<br />

tid. Forhåpentligvis kan noen andre<br />

i familien overta den. Det vil jo være<br />

veldig synd å selge en bunad som mor<br />

eller bestemor har sydd og lagt ned<br />

masse arbeid i, <strong>for</strong> en slik bunad får<br />

jo en stor affeksjonsverdi, sier Cecilie.<br />

- Noen kommer også til oss med<br />

rene arvestykker. En konfirmant har<br />

<strong>for</strong> eksempel arvet bestemors bunad.<br />

I mange tilfeller lar det seg fint gjøre<br />

både å reparere og tilpasse den. Men<br />

det er <strong>klar</strong>t det er grenser <strong>for</strong> hvor<br />

store endringer vi kan gjøre. Og<br />

plagget bør selvsagt ikke være alt<strong>for</strong><br />

møllspist, <strong>for</strong><strong>klar</strong>er Cecilie. - Men<br />

det blir selvfølgelig en vurderingssak,<br />

hva en ønsker å gjøre med en svært<br />

gammel bunad. Enten å oppbevare<br />

den trygt på kistebunnen, eller å ha<br />

glede av den ved å bruke den.<br />

Leveringstid<br />

- Så er det det med levringstiden<br />

da. Det tar tid å sy en bunad helt<br />

fra bunnen av. Det er nok mye mer<br />

arbeid enn mange tror, sier Cecilie.<br />

- Det er spesielt mange menn som<br />

kommer inn her og gjerne vil ha<br />

med seg bunaden med en gang.<br />

Dersom kundene er veldig opptatt<br />

av å få den så raskt som mulig, er<br />

det en mulighet å kjøpe en målsydd<br />

bunad. Da tar vi mål av kunden<br />

her og sender målene til Solhjell,<br />

som fabrikkproduserer bunader.<br />

Det er <strong>klar</strong>t det går raskere. Men<br />

da er bunaden helt og holdent sydd<br />

på maskin. Knapphull er sydd på<br />

maskin. Trøya kan ha skulderputer og<br />

silkefôr, og er kanskje i noen tilfeller<br />

mer lik en dress i fasongen, <strong>for</strong><strong>klar</strong>er<br />

Liv Søberg, og viser oss et eksempel,<br />

en mannstrøye fra Sogn. Denne kan<br />

leveres i begge varianter. Den ene er<br />

det mest håndsøm på. Bare noen av<br />

sømmene er sydd på maskin. Alle<br />

knapphull og stikninger er sydd <strong>for</strong><br />

hånd. På den andre trøya er det bare<br />

maskinsøm. Så det er <strong>klar</strong>t det går<br />

mye <strong>for</strong>tere å sy den. Dermed blir den<br />

også rimeligere. Her må hver og en<br />

vurdere hva som betyr mest: Pris og<br />

leveringstid, eller at bunaden er sydd<br />

på tradisjonelt vis. Det er i grunnen<br />

et verdispørsmål som hver enkelt må<br />

gjøre seg opp en mening om.<br />

Det er nok mange meninger om<br />

hva en bunad er. Ikke alle vektlegger<br />

det med historisk tilknytning like<br />

stor vekt. Mye har også skjedd med<br />

bunadproduksjonen de senere årene.<br />

På 1950- og 60-tallet var det mange<br />

skreddere som sydde bunader på<br />

Underveis 11

samme måte som de sydde dresser. Da<br />

var det mye silkefôr og skulderputer.<br />

De <strong>for</strong>søkte nok å skue litt bakover<br />

da også, der de hadde muligheter.<br />

Men de hadde nok en litt annen<br />

tilnærming til stoffet enn vi har i<br />

dag. Selv om de også, tross alt kanskje<br />

fartet rundt litt <strong>for</strong> å <strong>for</strong>søke å finne<br />

ut av hvordan bunaden hadde vært i<br />

de <strong>for</strong>skjellige områdene. Så du kan<br />

vel kanskje si at alle bunadene har<br />

sin egen historie. Men bunadene har<br />

blitt en veldig viktig del av kulturen<br />

vår. Den betyr faktisk svært mye <strong>for</strong><br />

mange mennesker. Vi merket det spesielt<br />

godt etter OL på Lillehammer.<br />

Da ble det en voldsom oppsving i<br />

interessen <strong>for</strong> bunadene våre, sier Liv.<br />

Selvgjort er velgjort?<br />

Her på Heimen kan folk kjøpe<br />

materialpakker, og så sy bunaden<br />

sin sjøl. - Noen broderer selv og får<br />

oss til å tilpasse og montere. Og her<br />

på systua kan kundene bestille time<br />

<strong>for</strong> å få individuell hjelp om de står<br />

fast underveis, <strong>for</strong><strong>klar</strong>er Cecilie. - Vi<br />

har vurdert å holde kurs også, men<br />

har <strong>for</strong>eløpig kommet fram til at det<br />

å hjelpe en og en er bedre <strong>for</strong> hver<br />

enkelt kunde. Da slipper de å sitte å<br />

vente på tur til å få hjelp. Hvis noen<br />

brenner av lyst til å brodere sin egen<br />

bunad, men ikke har brodert noe før,<br />

så kan det nok være lurt å øve seg<br />

litt på teknikkene på noen mindre<br />

arbeider først.<br />

Kunnskap hos tilvirker er viktig<br />

Vi har hatt noen kunder her, som<br />

har kommet til oss rett og slett <strong>for</strong><br />

å bevare et vennskap. De har fått en<br />

venninne eller nær bekjent til å sy<br />

<strong>for</strong> seg, uten kanskje å vite nok om<br />

denne personens kompetanse. Så har<br />

det vist seg at resultatet ikke har blitt<br />

så bra, og de kvier seg veldig <strong>for</strong> å gå<br />

tilbake og klage. Så kommer de til oss<br />

i stedet, og ber om hjelp til å ordne<br />

opp i elendigheta, ler Liv. - Og vi<br />

hjelper selvsagt gjerne til. Men mange<br />

12 Underveis<br />

problemer kunne nok vært unngått<br />

hvis en undersøker litt på <strong>for</strong>hånd hva<br />

vedkommende som skal sy virkelig<br />

kan.<br />

Produksjon i utlandet<br />

- Her hos oss kommer kunden først<br />

én gang <strong>for</strong> å ta mål. Deretter er det<br />

prøving både to og tre ganger <strong>for</strong> å<br />

sikre at bunaden skal sitte helt perfekt.<br />

Så tar vi gjerne en siste kontroll<br />

ved henting. Det sier seg selv at hvis<br />

du skal ta mål selv og sender til noen<br />

som produserer i utlandet, bli dette<br />

vanskelig å gjennomføre, <strong>for</strong><strong>klar</strong>er<br />

Liv. - Men det er <strong>klar</strong>t at søm som<br />

er utført i utlandet behøver ikke<br />

nødvendigvis å være av dårlig kvalitet.<br />

Spesielt ikke broderiet. Det er mange<br />

flinke håndverkere i utlandet også.<br />

Men vi er veldig opptatt av at vi må<br />

holde kompetansenivået oppe her i<br />

landet, slik at den gamle kunnskapen<br />

ikke <strong>for</strong>svinner, sier Cecilie. - Men<br />

folk må jo gjøre seg noen tanker selv<br />

om hva slags bunad en kjøper når den<br />

er laget i utlandet av materialer som<br />

kan ha varierende kvalitet. Og hvis<br />

til og med søljene er kopiert og laget<br />

i utlandet. Hva slags antrekk er det<br />

da de kjøper?<br />

Kostbare plagg<br />

-Vi har blitt vant til at klær skal være<br />

så billig, sier Cecilie. - Klær er jo<br />

<strong>for</strong>holdsmessig mye billigere nå en<br />

<strong>for</strong> en del år siden. Men vi må huske<br />

på at bunadene lages av førsteklasses<br />

materialer, og det er mye arbeid på<br />

dem. Mange timers arbeid, mye<br />

håndsøm som tar tid. En bunad er<br />

ikke et hvilket som helst plagg. Den<br />

er i seg selv veldig verdifull både på<br />

den ene og den andre måten, sier<br />

Cecilie ivrig. - Ja, bunadene har<br />

blitt en veldig viktig del av kulturen<br />

vår. Den betyr faktisk svært mye <strong>for</strong><br />

mange mennesker. Dette synes vi det<br />

er viktig å ta vare på, avslutter damene<br />

på Heimen.

Spesialmagasin <strong>for</strong><br />

bunadsinteresserte<br />

Skribenten av denne artikkelen, Heidi Fossnes,<br />

er også redaktør av Magasinet BUNAD, Norges<br />

eneste spesialmagasin <strong>for</strong> disse vakre festplaggene.<br />

Hvordan fikk hun ideen til å starte et så<br />

nisjepreget magasin?<br />

– Jeg hadde skrevet flere bøker om bunader før den<br />

første utgaven av magasinet kom i 2004. Salget av<br />

boken ”<strong>Norsk</strong>e Bunader” fra 1993 gikk fremdeles<br />

rimelig bra så jeg var ganske sikker på at magasinet<br />

hadde livets rett, <strong>for</strong>teller Heidi.<br />

BUNAD ble i de første årene bare utgitt to ganger<br />

i året. Men en økende etterspørsel etter magasinet<br />

gjorde at det nå kommer ut fire ganger i året, noe<br />

Heidi er godt <strong>for</strong>nøyd med.<br />

Vi selger rundt 5000 eksemplarer i løssalg og har<br />

nesten 1500 abonnenter, så interessen er der. Jeg<br />

håper selvfølgelig at enda flere vil få øynene opp <strong>for</strong><br />

magasinet, sier Heidi optimistisk.<br />

Du finner oss i:<br />

• Oslo<br />

• Bergen<br />

• Trondheim<br />

enkelt<br />

795,-<br />

pr. døgn/rom<br />

dobbelt<br />

895,-<br />

pr. døgn/rom<br />

Tlf: 800 HOTEL (800 46835)<br />

www.p-hotels.com<br />

Underveis 13

Minimal feiring av dikterkonge<br />

150 år siden Knut<br />

Hamsun ble født<br />

Tekst: Thomas Ludvigsen<br />

En av våre mest berømte, men<br />

kanskje ikke mest kjære diktere,<br />

Knut Hamsun ble født 4. august<br />

1859. Men årets 150-årsjubileum <strong>for</strong><br />

dikterens fødsel får ikke den samme<br />

oppmerksomhet som f.eks fjorårets<br />

Henrik Wergeland feiring. For mens<br />

den ”populære” Henrik Wergeland<br />

fikk over 1000 festarrangementer<br />

er Hamsun tilgodesett med 12,<br />

hvorav de fire største markeringene<br />

<strong>for</strong>egår i Lom, Grimstad, Oslo og<br />

på Hamarøy.<br />

Knut Hamsun på sine gamle dager<br />

sammen med kona Marie.<br />

14 Underveis<br />

Nobelprisvinnerne Ernest Hemingway<br />

og Thomas Mann var store<br />

tilhengere av Knut Hamsuns diktning.<br />

Begge uttrykte stor beundring<br />

<strong>for</strong> nordmannens glitrende romaner<br />

og ikke minst skrivemåte. Også en<br />

rekke andre norske og internasjonale<br />

<strong>for</strong>fattere står i kunstnerisk gjeld til<br />

Hamsun. Og hadde det ikke vært <strong>for</strong><br />

Hamsuns befatning med nazismen<br />

hadde nok dikteren fått et jubelår i<br />

2009 frem<strong>for</strong> en markering på sparebluss.<br />

For mens Ibsenåret i 2006<br />

kunne markere <strong>for</strong>fatteren <strong>for</strong> 70<br />

millioner kroner, må Hamsunåret<br />

<strong>klar</strong>e seg med 12 millioner. I tillegg<br />

til den mye omtalte finanskrisen, er<br />

det særlig <strong>for</strong>fatterens nazisympatier<br />

som skremmer sponsorene.<br />

- Han har jo en stor posisjon som<br />

<strong>for</strong>fatter, men samtidig så er han<br />

også omdiskutert på grunn av sine<br />

politiske holdninger, sier Vigdis Moe<br />

Skarstein, leder <strong>for</strong> Hamsunåret.<br />

Moe Skarstein er likevel optimistisk<br />

på dikterens vegne. Hun gleder seg<br />

til markeringene som skal <strong>for</strong>egå på<br />

steder som står sentralt i Hamsuns liv.<br />

Det knytter seg stor interesse rundt<br />

begivenhetene i Oslo, Lom, Grimstad<br />

og på Hamarøy. (<strong>for</strong> program, se<br />

faktaboks)<br />

Nazisympatisør eller bare en <strong>for</strong>virret<br />

tyskervenn – det er ingen tvil om<br />

at Hamsun i mange kretser vil bli<br />

husket <strong>for</strong> sin litterære produksjon.<br />

En vanlig quiz-nøtt er antall og navn<br />

på nordmenn som har vunnet Nobelprisen<br />

i litteratur. Dette svaret finner<br />

du et annet sted i dette magasinet,<br />

men vi kan røpe at en av dem er Knut<br />

Hamsun. Han fikk prisen i 1920 <strong>for</strong><br />

Markens Grøde, ett av utallige mesterverker<br />

som har gledet den litterate<br />

delen av verdens befolkning.<br />

Landstrykeren<br />

Mye har blitt skrevet om Hamsuns<br />

liv og dikning i årene før han ble<br />

verdenskjent, og dette er kanskje<br />

den mest interessante tiden mannens<br />

liv. i Knud Pedersen ble født<br />

den 4. august 1859 i Lom, en liten<br />

sidedal til Gudbrandsdalen. Fire år<br />

senere flyttet familien til Hamarøy i<br />

Nordland og Knud ble anbrakt hos<br />

sin onkel da han var ni år, som bytte<br />

mot gjeld <strong>for</strong>eldrene hadde. Onkelen<br />

Hans Olsen var en hard tyrann som<br />

drev Knud så langt at han hugget seg<br />

i beinet <strong>for</strong> å komme hjem til sine<br />

<strong>for</strong>eldre. Et av de få lyspunktene i<br />

tilværelsen var onkelens bibliotek som<br />

ga Knud anledning til et første møte

med Bjørnson, brødrene Grimm og<br />

populære skrifter om geografi og<br />

historie. 14 år gammel løsrev han<br />

seg og begynte en omflakkende<br />

tilværelse. I mange år livnærte han<br />

seg som kramkar, handelsbetjent,<br />

skomakerlærling, lensmannsbetjent<br />

og lærer, samtidig som han leste alt<br />

han kom over av verdenslitteratur. Allerede<br />

som 17-18-åring <strong>for</strong>søkte han<br />

seg som skjønnlitterær <strong>for</strong>fatter med<br />

«Den Gaadefulde», utgitt i Tromsø i<br />

1877. Året etter utkom «Bjørger» i<br />

Bodø. Han fikk også trykt et lengre<br />

<strong>for</strong>tellende dikt, «Et Gjensyn» i 1878.<br />

I <strong>for</strong>bindelse med sin gryende litterære<br />

karriere eksperimenterte Knud<br />

med sitt navn. Etternavnet Pedersen<br />

fikk han gjennom sin far Peder Skultbakken.<br />

Først endret han Knud til<br />

Knut, og en tid endret han Pedersen<br />

til Pederson. «Den Gaadefulde» ble<br />

gitt ut under navnet Kn. Pedersen.<br />

Forfatteren til «Et Gjensyn» kaller seg<br />

Knud Pedersen Hamsund, hvor han<br />

har lagt til navnet på sitt hjemsted,<br />

noe som var vanlig <strong>for</strong> folk som<br />

var ute og reiste. Oppildnet av sin<br />

suksess i lokalmiljøet, reiste Hamsun<br />

i 1879, ved gavmild pengestøtte fra<br />

en velstående kjøpmann, ut i verden<br />

med bonde<strong>for</strong>tellingen «Frida» i<br />

kofferten. Desillusjonert vendte<br />

han noen måneder senere tilbake til<br />

Kristiania etter <strong>for</strong>gjeves <strong>for</strong>søk på å<br />

få den utgitt i København.<br />

Tilbake i Norge fikk han i utgitt<br />

det som har blitt kalt hans første<br />

ordentlige bok: «Fra det moderne<br />

amerikas aandsliv» (1889), en bitende<br />

og sarkastisk beskrivelse av det amerikanske<br />

<strong>for</strong>brukersamfunnet. Den<br />

kritiske holdningen til den moderne<br />

fremgang og dens grenseløse <strong>for</strong>bruk<br />

og fremmedgjøring fra naturen,<br />

beholdt han hele sitt liv. Før boken<br />

kom ut hadde Hamsun i 1888 reist til<br />

København hvor han offentliggjorde<br />

novellefragmentet «Sult» som senere<br />

ble gitt ut i utvidet <strong>for</strong>m som bok<br />

i 1890. Denne romanen er en selv-<br />

Hamsun og Marie<br />

biografisk historie om en ung mann<br />

som kommer til Kristiania <strong>for</strong> å bli<br />

<strong>for</strong>fatter. Men byen er ikke snill mot<br />

innvandreren, han blir et offer <strong>for</strong> nød<br />

og elendighet og lider etterhvert av<br />

sult og hallisinuasjoner. Resultatet<br />

er at den unge skribenten blir gal.<br />

"Sult" markerer nyromantikkens<br />

gjennombrudd i Norge, og gjorde at<br />

Hamsun ble et etablert navn.<br />

Heller Max Manus enn Hamsun<br />

Tilbake til 2009. Det har heller ikke<br />

hjulpet Hamsunmarkeringen at folk<br />

flest er mer opptatt av norske motstandsfolk.<br />

Filmen om Max Manus<br />

går fremdeles godt på kino, og bøker<br />

om ”gutta på skauen” selger brukbart<br />

i bokhandelen. Om hundre år vil alt<br />

være glemt, skrev Knut Hamsun selv<br />

i ”På gjengrodde stier”.<br />

Men det virker som om få har glemt<br />

at dikteren valgte feil side under den<br />

2. verdenskrig. Etter hvert har det<br />

blitt mange som har prøvd å <strong>for</strong><strong>klar</strong>e<br />

hvordan han kunne gå aktivt ut å<br />

<strong>for</strong>svare Hitler og det storgermanske<br />

riket. Biografen Robert Ferguson går<br />

tilbake til Hamsuns barndom og det<br />

engelsk-hatet han opparbeidet gjennom<br />

møtet med historiske begivenheter<br />

fra begynnelsen av 1800-tallet.<br />

At Tyskland var blant landene som<br />

tidligst ga <strong>for</strong>fatteren anerkjennelse<br />

synes også å ha spilt en rolle i Hamsuns<br />

sympatier. Det er heller ingen<br />

hemmelighet at Hamsun tydelig var<br />

inspirert av tysk filosofi allerede i sin<br />

90-tallsdiktning. I krigens første år<br />

skrev Hamsun en artikkel hvor han<br />

opp<strong>for</strong>dret «Kast børsa!» til det norske<br />

folk, og mente videre at Tyskland<br />

Underveis 15

skulle redde Norge fra engelskmennene.<br />

Etter at Hitler var død skrev <strong>for</strong>fatteren en<br />

hyllende nekrolog til «Der Führer».<br />

Gjennom krigen var det av avgjørende<br />

betydning <strong>for</strong> den nazistiske propaganda å<br />

kunne vise til Hamsun som en av sine egne.<br />

At både Knut Hamsun og hans sønn Tore<br />

jobbet intenst med å få frigitt norske fanger<br />

var mindre kjent på den tiden. Den høyt aktede<br />

<strong>for</strong>fatter ble en <strong>for</strong>aktet <strong>for</strong>ræder i sine<br />

leseres og landsmenns øyne. Etter krigen ble<br />

han satt under psykiatrisk observasjon og<br />

fikk diagnosen «varig svekkede sjelsevner».<br />

Dette var et kompromiss Hamsun likte<br />

dårlig - han ville bli stilt <strong>for</strong> retten <strong>for</strong> å få<br />

sin dom. I 1947 mottok han endelig sin<br />

dom, og ble i en rettssak i Grimstad idømt<br />

en bot som var så stor at han i realiteten var<br />

ruinert <strong>for</strong> alltid.<br />

Gift to ganger<br />

Knut Hamsun gitet seg <strong>for</strong> første gang i<br />

1898 med Bergljot Goepfert (født Bech) og<br />

sammen fikk de datteren Victoria i 1902.<br />

Ekteskapet var imidlertid ingen suksess og<br />

de ble til slutt skilt i 1908.<br />

Hamsun møtte Marie Andersen i 1909, og<br />

hun ble hans livsledsagerske livet ut. Marie,<br />

som var en ung og lovende skuespillerinne<br />

da hun traff Hamsun, avbrøt sin karriere<br />

<strong>for</strong> å følge sin mann. De bosatte seg først<br />

på Hamarøy i 1911<br />

I 1918 kjøpte ekteparet et gammelt herresete<br />

midt mellom Lillesand og Grimstad.<br />

"Nørholm" ble deres bosted livet ut. Året<br />

før innflyttingen ble datteren Cecilie født,<br />

den fjerde i søskenflokken ved siden av Tore,<br />

Arild og Ellinor.<br />

Høydepunkter i Hamsuns diktning<br />

Sult (1890), Mysterier(1892), Pan<br />

(1894), Victoria (1898), Under<br />

Høststjærnen» (1906), Benoni og<br />

Rosa (begge 1908), En Vandrer Spiller<br />

med Sordin (1909), Den Siste Glæde»<br />

(1912), Børn av Tiden (1913), Segelfoss<br />

By (1915), Markens Grøde (1917),<br />

Landstrykere (1927), August (1930),<br />

Men Livet Lever (1933), Ringen Sluttet<br />

(1936), Paa Gjengrodde Stier (1949).<br />

16 Underveis<br />

Hamsun som<br />

ung mann<br />

med store<br />

ambisjoner<br />

Dikterkongen i<br />

kjent positur

Hvor mye kan du om Norge?<br />

Geografi<br />

1. Hvilken by har en kråke i byvåpenet?<br />

2. Hvor ligger Dr. Holms Hotell?<br />

3. Hvilken by <strong>for</strong>binder du med Kjell<br />

Inge Røkke?<br />

4. Hvor ble Knut Hamsun født?<br />

5. I hvilket fylke ligger Kragerø?<br />

6. Hvilket sted <strong>for</strong>binger du med<br />

årstallet 1030?<br />

7. I hvilken øygruppe ligger Papperhavn?<br />

8. Hvor ligger Ishavskatedralen?<br />

9. Hvilket fjell er landets nest høyeste?<br />

10. Hva heter Norges sørligste punkt?<br />

Film<br />

1. Hva heter regissørkona til Terje<br />

Kristiansen?<br />

2. Hvem spiller hovedrollen i Max<br />

Manus?<br />

3. Hvem regisserte klassikeren Ni liv?<br />

4. Samarbeidet med Petter Wennerød?<br />

5. Barn med mesterregissøren Ingmar<br />

Bergmann?<br />

Quiz<br />

40 spørsmål om Norge og nordmenn<br />

6. Komiker som hadde hovedrollen i<br />

Bør Børson jr?<br />

7. Hvem regisserte Hawaii – Oslo?<br />

8. Oscarvinner <strong>for</strong> dokumentarfilmen<br />

Kon-Tiki?<br />

9. Hva heter skuespillerne Floberg og<br />

Sundquist til <strong>for</strong>navn?<br />

10. Hvilken film er sett av flest mennesker<br />

på kino?<br />

Sport<br />

1. Hadde verdensrekorden i spyd med<br />

91.72 meter?<br />

2. Fikk sølv i Ol i svømming?<br />

3. Skiskytter med svensk barnebok<br />

<strong>for</strong>navn?<br />

4. Toppscorer med <strong>for</strong>tid i Tottenham?<br />

5. Storhopper med VM gull i 1966?<br />

6. Comeback som landslagssjef?<br />

7. Vant Vasaloppet i 2008?<br />

8. Mesterroer med to OL gull?<br />

9. Spiller sine hjemmekamper på<br />

Gjemselunden?<br />

10. Legendarisk skifamilie fra Kongsberg?<br />

Litteratur<br />

Quiz<br />

1. Hvilke tre <strong>for</strong>fattere har fått Nobelprisen?<br />

2. Roman<strong>for</strong>fatter med rubinrettssak?<br />

3. Krim<strong>for</strong>fatter fra Larvik?<br />

4. Hva var Herman Wildenveis egentlige<br />

etternavn?<br />

5. Forlagssjef som overlevde attentat<strong>for</strong>søk?<br />

6. Han har skrevet Marekors?<br />

7. Hun har skrevet Kristin Laveransdatter?<br />

8. I hvilket Ibsen-skuespill opptrer<br />

assessor Brack?<br />

9. Kalte seg Bernhard Borge?<br />

10. Skrev teksten til Ja vi elsker?<br />

God<br />

Tur!<br />

Løsninger side 35.<br />

Underveis 17

65 år siden klassikeren Laura<br />

Renessanse <strong>for</strong> Film Noir<br />

Tekst: Nils Nordberg<br />

Det var franske cinéaster som skapte<br />

betegnelsen film noir – svart film<br />

– og begrepet oppstod i ettertid;<br />

regissørene som laget disse filmene<br />

var nok <strong>klar</strong> over at de laget krimhistorier<br />

og skjebnedramaer som<br />

speilet sin tid, men de tenkte neppe<br />

på dem som del av en egen retning<br />

innen<strong>for</strong> filmen.<br />

Betegnelsen<br />

var inspirert<br />

av en<br />

populær<br />

bokserie,<br />

La Série<br />

noire (startet<br />

i 1945<br />

og finnes<br />

<strong>for</strong>tsatt), som<br />

spesialiserte<br />

seg på romaner<br />

hardkokte<br />

<strong>for</strong>fattere, mest<br />

amerikanske<br />

men også noen<br />

britiske og franske;<br />

en av dem<br />

var amerikaneren<br />

Cornell Woolrich/<br />

William Irish som<br />

gjerne brukte ”svart” i<br />

tittelen på sine bøker.<br />

Og det var blant slike<br />

<strong>for</strong>fattere, Woolrich,<br />

David Goodis, Steve<br />

Fisher, Davis Grubb,<br />

en generasjon som skrev<br />

<strong>for</strong> krimmagasiner og<br />

pocketbøker, noir-filmene<br />

hentet inspirasjon og<br />

råstoff.<br />

18 Underveis<br />

Noir-filmen handler om mennesker<br />

omsluttet av mørke, gjerne fanget av<br />

sine egne svakheter, av lidenskap og<br />

besettelse, og overgitt en blind nådeløs<br />

skjebne, ”liv på kanten av ingen<br />

ting”, <strong>for</strong> å sitere Raymond Chandler.<br />

Den er pessimistisk, men ikke alltid<br />

uten gnist av håp, det finnes happy<br />

endings. Visuelt<br />

er den preget av sterk lys- og skyggekontrast,<br />

svimle kameravinkler, storbynatt og<br />

regnvåte gater. (Det sies <strong>for</strong> øvrig at<br />

studiosjefene likte stilen <strong>for</strong>di den<br />

sparte penger; det var ikke nødvendig<br />

å lage kulissene så detaljerte.)<br />

Bildespråket har i seg<br />

arven fra tysk impresjonisme;<br />

det ble<br />

utviklet av en gjeng<br />

regissører som flyktet<br />

fra nazismen,<br />

som Fritz Lang,<br />

Billy Wilder og<br />

Otto Preminger.<br />

Laura<br />

Den klassiske<br />

noir-epoken<br />

varte fra ca.<br />

1940 til ca.<br />

1960. Men<br />

genren lever<br />

videre selvsagt,<br />

i alt fra<br />

”Chinatown”<br />

til<br />

”Blade<br />

Runner”<br />

til<br />

”Seven”;<br />

i tegneserien/<br />

filmen<br />

”Sin<br />

City”<br />

er<br />

den<br />

ført<br />

helt

ut i det ekstreme. James Ellroy skrev<br />

boken som ble til en annen av de<br />

ypperste moderne noir-filmene,<br />

”L.A. Confidential”. Ikke tilfeldig<br />

er den lagt til den klassiske epoken,<br />

1950-tallet.<br />

En av de filmene Ellroy liker best er<br />

”Laura”. Denne filmen fra 1944 er<br />

ikke basert på en roman av de hardkokte<br />

gutta, men av Vera Caspary.<br />

Boken virker i dag gammeldags, en<br />

romantisk thriller, men filmen, regissert<br />

av Otto Preminger gir historien<br />

en hard kontur. Og aldri var Gene<br />

Tierney vakrere.<br />

Det dreier seg om Laura Hunt, en ung<br />

kvinne som blir et brennpunkt <strong>for</strong><br />

en rekke menneskers begjær, hat og<br />

fascinasjon. Uten selv egentlig å ville<br />

det, gjør hun et uutslettelig inntrykk<br />

på alle. Hun er blitt utviklet fra en<br />

keitete ung reporteraspirant med ståpåmot<br />

til en kultivert verdensdame,<br />

en slepen diamant, et kunstverk,<br />

av den ellers giftige skribent Waldo<br />

Lydecker, i filmen spilt av Clifton<br />

Webb. Men da historien starter er<br />

Laura død; det vakre ansiktet er blåst<br />

bort av en hagleladning.<br />

Politibetjenten Matt McPherson, spilt<br />

av Dana Andrews, en perfekt noiraktør,<br />

etter<strong>for</strong>sker dødsfallet. Han er<br />

en mann fjernt fra den gullfiskbolleverden<br />

av penger og opphøyet kultur<br />

som Laura ferdes i. Men trass i at han<br />

bare blir kjent med Laura gjennom<br />

andre, leiligheten og tingene hennes,<br />

og først og fremst det store maleriet<br />

av henne som henger der, blir han<br />

som alle andre menn rundt henne<br />

<strong>for</strong>elsket, <strong>for</strong>trollet. Posthumt.<br />

Det dreier seg om at kjærligheten ikke<br />

en gang lar seg stoppe av døden, ikke<br />

nekrofili. Og ifølge Ellroy er det en<br />

film som har en helt spesiell relevans<br />

og resonans <strong>for</strong> politietter<strong>for</strong>skere.<br />

Det skjer stadig at en politimann<br />

går hen og blir <strong>for</strong>elsket i offeret <strong>for</strong><br />

den <strong>for</strong>brytelsen han etter<strong>for</strong>sker;<br />

det følger med jobben at han blir<br />

jo bedre kjent med henne, hver lille<br />

hemmelighet, enn de fleste andre.<br />

Og situasjonen de drømmer om, er<br />

den scenen i filmen hvor McPherson<br />

<strong>for</strong> n’te gang sitter i Lauras leilighet,<br />

omgitt av hennes liv, <strong>for</strong>an portrettet,<br />

og . . .<br />

Men la meg ikke avsløre <strong>for</strong> mye. Se<br />

heller filmen, en av de ypperste noirfilmer<br />

noen sinne. Den finnes på en<br />

region 1-utgave, med kommentarer<br />

av blant andre Dave Raksin, som<br />

komponerte den udødelige tittelmelodien,<br />

og filmhistorikeren<br />

Rudy Behlmer, en sløyfet scene og<br />

dokumentarer om Gene Tierney<br />

og Vincent Price, som spiller<br />

gigoloen Shelby Carpenter.<br />

Den er utgitt som den første i<br />

en <strong>for</strong>treffelig serie, Fox Film<br />

Noir – 20th Century Fox var<br />

det fremste noir-studioet i<br />

Hollywood.<br />

Serien teller hittil tjue titler,<br />

alle koster rundt 10 dollar og<br />

har kommentarer og trailere,<br />

om ikke annet.<br />

Her er flere filmer av Preminger,<br />

så vel som Henry<br />

Hathaway, Elia Kazan og<br />

Sam Fuller, og skuespillere<br />

som Tyrone Power, James<br />

Stewart, Lucille Ball(!)<br />

og Linda Darnell, <strong>for</strong><br />

ikke å snakke om Victor<br />

Mature, med ansiktet<br />

fullt av pine, Richard<br />

Widmark, som flirende<br />

morder som dytter en<br />

dame i rullestol ut<strong>for</strong><br />

trapp, og Jack Palance<br />

på sitt mest intenst<br />

truende – farligere<br />

menn har aldri vist<br />

seg på lerretet.<br />

Film Noir<br />

Film noir betyr oversatt<br />

svart film eller mørk film.<br />

Felles <strong>for</strong> disse filmene er<br />

en effektiv, men sparsom<br />

bruk av lys, såkalt<br />

low-key lyssetting som<br />

preges av markante skiller<br />

mellom lys og mørke. En slik<br />

lyssetting er godt egnet til å<br />

skape gjennomgående dunkle<br />

stemninger.<br />

Film Noir er en periodestil som<br />

etablerte seg i starten av 1940<br />

-årene. Navnet er en fransk<br />

betegnelse, introdusert av den<br />

unge filmkritikeren Nino Frank<br />

i en artikkel fra 1946.<br />

Han brukte uttrykket på de nye<br />

mørke og pessimistiske spenningsfilmene<br />

fra Hollywood.<br />

Etableringen av uttrykket kan også<br />

settes i sammenheng med franske<br />

<strong>for</strong>fattere som skrev krim på<br />

1950-tallet, samt oversatt krim fra<br />

England og USA, utgitt i en serie<br />

kalt Sèrie Noire.<br />

Det fantes ingen genrebevissthet<br />

omkring noir-filmen på 1940- og<br />

50-tallet, og uttrykket går mer på<br />

stil og filmtype enn genre.<br />

Perioden innledes ofte med John<br />

Hustons The Maltese Falcon fra<br />

1941, og avsluttes med Orson<br />

Welles’ Touch of Evil. Men det<br />

finnes også nyere filmer som er<br />

inspirert av stilen, blant annet<br />

Roman Polanskis Chinatown fra<br />

1974, Coen-brødrenes Blood<br />

Simple fra 1984 og Curtis Hansons<br />

L.A. Confidential fra 1997.<br />

Underveis 19

Matauk langs landeveien<br />

Vertshuset Sinclair inviterer på lunsj!<br />

Langt oppe i Gudbrandsdalen,<br />

midtveis mellom Otta og Vinstra,<br />

ligger et spennende spisested<br />

med et merkelig unorsk navn.<br />

Vertshuset Sincair er nemlig<br />

oppkalt etter en Skotsk kaptein<br />

som var på gjennomreise i det<br />

herrens år 1612 på vei til<br />

Sverige som leieesoldater i<br />

Kalmar krigen!<br />

Tekst: Thomas Ludvigsen<br />

Vertshusholder Jon Sel<strong>for</strong>s og daglig<br />

leder Kjersti Fredriksen kan ønske<br />

velkommen til et smakfult og ikke<br />

minst rimelig måltid i historiske<br />

omgivelser. Som reisende med Møreekspressen,<br />

Gudbrandsdalsekspressen<br />

og Nordfjordekspressen får du også<br />

maten til en rimelig penge.<br />

Vi har en avtale med busselskapene<br />

som sikrer de reisende en velsmakende<br />

buffet til spesialpris.<br />

Vertshuset er oppe hele året og de<br />

reisende kan nyte maten i et eget<br />

lokale. Vår erfaring er at både reisende<br />

og sjåfører setter pris på både<br />

service og meny, sier Jon Sel<strong>for</strong>s til<br />

UNDERVEIS.<br />

Skottetoget<br />

Og i tillegg til en velsmakende lunsj<br />

kan Sel<strong>for</strong>s også invitere bussfolket<br />

til en gratis historieopplevelse. I<br />

tilknytning til vertshuset har han et<br />

lite museum som omhandler Skottetoget<br />

i 1612.<br />

20 Underveis<br />

Historien er som følger:<br />

En skotsk hær ledet av kaptein George<br />

Sinclair kom i 1612 til distriktet<br />

med skumle hensikter. Men 400 til<br />

500 væpnede bønder fra Dovre, Lesja,<br />

Vågå, Fron og Ringebu besluttet å ta<br />

opp kampen.<br />

Bondeoppbudet var godt utstyrt<br />

med spyd, økser, sabler og ljåer samt<br />

noen få geværer og armbrøst. De<br />

tok stilling i den bratte skråningen<br />

ved Kringen på østsiden av dalen et<br />

stykke neden<strong>for</strong> stedet hvor elven<br />

Otta renner ut i Lågen.<br />

Detaljene om slaget <strong>for</strong>mørkes av<br />

fantasifulle historier gjengitt i vers,<br />

prosa og sagn med tilføyelse i senere<br />

tid så det er der<strong>for</strong> stor usikkerhet om<br />

hvordan slaget fant sted og hvordan<br />

skottene ble nedkjempet.<br />

Men den mest sannsynlige versjonen<br />

var at man tok i bruk <strong>for</strong>hugninger<br />

ved å kutte ned trær og fikk lagt<br />

disse over veien i en aggressiv taktikk.

Veien var langstrakt og skottene var<br />

delte i en <strong>for</strong>tropp og flere separate<br />

avdelinger samt en baktropp.<br />

Da kampen startet, ble veien avsperret<br />

på begge ender og fra <strong>for</strong>skansningene<br />

på skråningen ble stokker, stein og<br />

spyd kastet ned på skottene som ikke<br />

maktet å organiserte seg i slagorden<br />

på så trangt rom.<br />

Deretter stormet bøndene ned og kan<br />

ha gjort bruk av tømmervelte eller<br />

trær man hadde <strong>for</strong>beredt <strong>for</strong> å kutte<br />

142 Dag og Nattekspressen<br />

145 Møreekspressen<br />

146 Møreekspressen<br />

147 Nordfjordekspressen<br />

148 Gudbrandsdalekspressen<br />

149 Nordmøreekspressen<br />

opp den skotske styrken og omringe<br />

disse med overmakt på egne side.<br />

Skottene med sterk ild ovenfra,<br />

rasende angrep på begge sider og med<br />

en elv i ryggen <strong>for</strong>svarte seg hardnakket,<br />

men uten nytte. Flere kom seg<br />

ut i elven til småøyene i <strong>for</strong>søk på å<br />

redde seg, men mange druknet og<br />

bønder på vestsiden var raskt med<br />

å slå i hjel alle som kom seg over...<br />

Vertshuset<br />

Sinclair<br />

2642 Kvam<br />

Tlf: 61 29 54 50<br />

Fax: 61 29 54 51<br />

Mob: 906 94 024<br />

post@vertshuset-sinclair.no<br />

Vertshuset Sinclair, kro og motell.<br />

Midt i Gudbrandsdalen.<br />

Samlingen “Skottetoget 1612”.<br />

Åpen 07.00 til 19.00. Enter kr 20.inkl.<br />

hefte om samlingen.<br />

Mor’s Kro<br />

2642 Kvam<br />

Tel: 61 29 49 80<br />

Fax: 61 29 49 79<br />

God mat og rimelige priser har gjort<br />

Mor’s Kro til et populært stoppested<br />

langs E6.<br />

Underveis 21

Folkehøyskole, høyskole eller universitet<br />

En utdannelse lønner seg alltid!<br />

Muligheten <strong>for</strong> å få en<br />

spennende jobb øker med<br />

utdannelsen. Den vil gi deg<br />

muligheten til å utnytte dine<br />

evner, anlegg og spesielle<br />

interesser, slik at sjansene <strong>for</strong> at<br />

du vil trives blir større. Med høy<br />

utdannelse kan du dessuten<br />

lettere omstille deg fra ett felt<br />

til et annet.<br />

Blant unge mellom 19 og 24 tar<br />

cirka 29 prosent høyere utdannelse.<br />

Flere arbeidsgivere ser det som et<br />

minimumskrav at du har utdannelse<br />

utover videregående skole.<br />

Det <strong>for</strong>teller oss at det i fremtiden<br />

vil bli vanskeligere å få arbeid uten<br />

utdannelse. Allerede i dag er utdannelse<br />

den beste <strong>for</strong>sikringen mot<br />

arbeidsledighet du kan skaffe deg.<br />

Statistikken viser nemlig at nærmere<br />

fire av fem arbeidsledige ikke har<br />

utdannelse utover videregående skole.<br />

22 Underveis<br />

Skaff deg kunnskap!<br />

Det er en ubestridelig verdi i seg selv å<br />

ha kunnskap. Kunnskapen gir evnen<br />

til å gå dypt inn i problemstillinger,<br />

bearbeide in<strong>for</strong>masjon, og arbeide<br />

både selvstendig og sammen med<br />

andre. I tillegg blir det stadig viktigere<br />

å ha brede kunnskaper <strong>for</strong> aktivt å<br />

kunne delta i et demokratisk samfunn<br />

som blir mer og mer komplekst og<br />

globalisert.<br />

Du gjør hva du vil med studietiden<br />

din, men de som har vært studenter,<br />

tenker stort sett tilbake på studenttilværelsen<br />

som den morsomste<br />

perioden i livet sitt.<br />

Velger du bort å bli student, sier du<br />

samtidig nei til en livsstil du neppe<br />

vil oppleve som yrkesutøver. Studenttilværelsen<br />

gir deg både tid og rom <strong>for</strong><br />

å delta i organisasjonsliv og politikk,<br />

og til å ha en deltidsjobb ved siden av.<br />

Du har med andre ord stort rom <strong>for</strong><br />

å styre tiden din selv.<br />

Større kontaktflate<br />

I løpet av studietiden opplever du å<br />

knytte vennskap og kontakter som<br />

i mange tilfeller varer livet ut. Selv<br />

om vennekretsen din virker sammensveiset<br />

i dag, kan vi garantere deg at<br />

den vil se annerledes ut om et par år.<br />

I tillegg gir utdannelse allmenndannelse<br />

og er en god døråpner i sosiale<br />

settinger. Velger du bort studiene,<br />

velger du også bort et stort sosialt og<br />

profesjonelt nettverk du vil ha nytte<br />

og glede av siden. Høy utdannelse gir<br />

deg ikke nødvendigvis høyere lønn.<br />

Penger er med andre ord grovt sett<br />

det eneste du kan tape ved å velge<br />

studier frem<strong>for</strong> jobb. Men dette tapet<br />

er som oftest kortsiktig. De fleste<br />

utdannelser gjør at du på lang sikt<br />

tjener tilbake det utdanningen har<br />

kostet deg, i <strong>for</strong>m av bedre betalte<br />

jobber.<br />

INTERNATSKULE!<br />

*Studiespesialiserande utd.progr.<br />

* Utdanningsprogram. <strong>for</strong> Idrett<br />

Ta kontakt <strong>for</strong> ein prat, eller oppsøk heimesida vår på<br />

www.framnes.vgs.no el. Tlf. 56 55 05 00<br />

adr.: 5600 NORHEIMSUND

Fakta om videregående opplæring<br />

• Videregående opplæring er inngangsporten<br />

til yrkeslivet og til videre<br />

studier. I videregående opplæring<br />

skiller vi der<strong>for</strong> mellom yrkesfaglig<br />

og studie<strong>for</strong>beredende opplæring.<br />

• Yrkesfaglig opplæring fører fram<br />

til et yrke og gir yrkeskompetanse<br />

med eller uten fag- eller svennebrev.<br />

Velger du yrkesfaglig opplæring, har<br />

du muligheten til å gå ut i yrkeslivet<br />

etter 3–5 år. Du har også muligheten<br />

til å ta påbygging til generell studiekompetanse.<br />

• Den studie<strong>for</strong>beredende opplæringen<br />

legger mest vekt på teoretisk<br />

kunnskap og gir studiekompetanse.<br />

Velger du studie<strong>for</strong>beredende opplæ-<br />

ring, kan du ta videre studier etter 3<br />

år.<br />

• Du kan ta videregående opplæring<br />

ved private skoler med rett til<br />

statstilskudd. Dette er skoler som er<br />

godkjent etter privatskoleloven og<br />

som tilbyr opplæring etter offentlige<br />

læreplaner eller etter læreplaner som<br />

Utdanningsdirektoratet har vurdert<br />

som jevngode med disse. Disse private<br />

skolene gir standpunktkarakterer og<br />

utsteder vitnemål. Dersom du ønsker<br />

å gå på en slik privat skole, må du<br />

regne med å betale skolepenger av<br />

egen lomme. Det er likevel begrenset<br />

oppad hvor mye disse skolene kan ta<br />

i skolepenger.<br />

ÅPEN SKOLE PÅ TREIDER<br />

• I private skoler med rett til statstilskudd<br />

er gratisprinsippet <strong>for</strong> trykte og<br />

digitale læremidler og digitalt utstyr<br />

innført, på samme måte som i offentlig<br />

videregående skole (med unntak<br />

av de private skoler som gir yrkesrettet<br />

opplæring som ikke blir gitt i offentlig<br />

videregående skole). Det samme<br />

gjelder ordningen med utstyrsstipend<br />

<strong>for</strong> elever med ungdomsrett. Denne<br />

ordningen <strong>for</strong>valtes av Lånekassen.<br />

Les mer under Økonomi, bolig og<br />

skyss. Husk at ved å ta opplæring ved<br />

en privat skole som følger offentlige<br />

læreplaner eller alternative, jevngode<br />

læreplaner, bruker du av retten din til<br />

tre års videregående opplæring.<br />

OPPTAK TIL HØSTENS<br />

Torsdag 5. februar kl 17.30 - kl 20.00<br />

STUDIER PÅ TREIDER<br />

FOREGÅR NÅ!<br />

Reiseliv Sekretær Regnskap<br />

Butikkledelse Markedsføring<br />

Treider Fagskole · Kristian Augusts gate 21 · 0164 Oslo<br />

Tlf.: 22 03 88 03 · Faks.: 22 36 10 90 · www.treider.no<br />

Underveis 23

Tilfeldigheter? Interesse? Foreldrepress?<br />

Hvordan velger unge<br />

sin egen fremtid?<br />

Det er gjort mange undersøkelser<br />

om hvordan unge mennesker velger<br />

ulike utdanningsveier. UNDER-<br />

VEIS har gått gjennom rapportene<br />

og kan konkludere med at interesser,<br />

lønn og status er viktigere<br />

påvirkningsfaktorer enn <strong>for</strong>eldre<br />

og venner!<br />

En av tre studenter i en undersøkelse<br />

gjort av Norfakta svarer at det var<br />

tilfeldig at de valgte den utdanningen<br />

de tar. Samtidig svarer ni av<br />

ti at det er interesse <strong>for</strong> faget som i<br />

«nokså stor» eller «svært stor grad»<br />

medvirket til at de valgte akkurat det<br />

studiet de går på. Venner og <strong>for</strong>eldre<br />

har minimal påvirkningskraft, skal vi<br />

tro undersøkelsen.<br />

Lønn og status har litt mer å si, rundt<br />

40 prosent mener god lønn og høy<br />

status i yrket de har peilet seg inn på,<br />

har medvirket til at de valgte akkurat<br />

den utdanningen.<br />

Venner liten påvirkningskraft<br />

At venner har liten påvirkningskraft<br />

kom også til uttrykk i Studmagundersøkelsen.<br />

Undersøkelsen som<br />

ble utarbeidet av NIFU Step og TNS<br />

Gallup viste at interesse, status og til-<br />

24 Underveis<br />

feldigheter hadde større innvirkning<br />

enn venner og familie.<br />

Rådgiver Inger Gjærevoll ved Gerhard<br />

Schønings videregående skole i<br />

Trondheim har inntrykk av at det er<br />

interessen som styrer elevene.<br />

- Hovedinntrykket er at de velger<br />

høyere utdanning ut fra interesse. Vi<br />

råder dem i hvert fall til å følge hjertet.<br />

Hva interesserer du deg <strong>for</strong>? Hva<br />

synes du er gøy? Vi anbefaler elevene<br />

å ta interessetester <strong>for</strong> at de lettere<br />

skal se hva som passer dem. Å velge<br />

et studium uten mål og mening kan<br />

i verste fall både være bortkastet tid<br />

og penger, sier Gjærevoll som i tråd<br />

med undersøkelsen tror at vennenes<br />

valg har liten innvirkning.<br />

Jus, teologi og medisin er arvelig!<br />

I mange miljøer er det et faktum at<br />

<strong>for</strong>eldrenes yrke påvirker ungdommens<br />

valg. Hva <strong>for</strong>eldre snakker om<br />

rundt middagsbordet og hva som<br />

opptar <strong>for</strong>eldrene har i mange tilfelle<br />

stor betydelse <strong>for</strong> yrkesvalget.<br />

Karrièreekspert og administrerende<br />

direktør i Solstad-gruppen, Thorleif<br />

Solstad, mener at familie, venner og<br />

miljø påvirker ungdommene i langt<br />

større grad enn de oppgir i Norfaktaundersøkelsen.<br />

- Jeg tror ikke at de bløffer. I denne<br />

alderen tror man at man tar egne,<br />

selvstendige valg. Men omgivelsene<br />

legger premisser, og føringene er<br />

mange fra <strong>for</strong>eldre og vennekrets. I<br />

ett miljø er det kult å bli arkitekt, i et<br />

annet sosiolog. Det er ikke alltid godt<br />

å si hva som kom først, høna eller<br />

egget. Jus, teologi og medisin er veldig<br />

arvelig, i motsetning til <strong>for</strong> eksempel<br />

sosiologi, sier Solstad.<br />

Hva med lærerne?<br />

Heller ikke Rønnaug Tveit, daglig<br />

leder ved Karrieresenteret i Bergen, er<br />

i tvil om at <strong>for</strong>eldre, lærere, venner og<br />

media har stor påvirkningskraft når<br />

unge velger utdanning.<br />

For eksempel er jeg sikker på at<br />

mange journalister har hatt en god<br />

norsklærer.<br />

Og apropos lærere – undervisningspersonell<br />

UNDERVEIS har vært<br />

i kontakt med sier at mange elever<br />

stimuleres til å velge en utdannelse<br />

som passer deres evner og interesser.<br />

Og alle er enige om at det til syvende<br />

og sist er viktig å gjøre en innsats på<br />

skolen som gjør at valgmulighetene<br />

blir større!

For mer in<strong>for</strong>masjon ring 53 42 56 50<br />

olavskulen.no<br />

Ønsker du et annerledes og nyttig studieår? Olavskulen Bømlo Folkehøgskule<br />

har et spennende og variert linjetilbud med hovedfokus på miljø, solidaritet<br />

og fredsskapende arbeid. Vi legger også vekt på at du skal utvikle dine evner<br />

innen kommunikasjon, konfliktløsning og samarbeid, noe som vil gi deg store<br />

<strong>for</strong>trinn når du skal videre i studier og arbeidsliv.<br />

Oktan Alfa<br />

FreD & SOLiDAritet<br />

Linjetur til Afrika eller Latin-Amerika hvor vi besøker barnehjem,<br />

ambassader, rafter på Nilen eller lukter på flytende lava!<br />

Fellestur til KINA<br />

KreAtiv gJeNbruK<br />

Linjetur til London hvor vi lar oss inspirere av andre redesignere!<br />

Fellestur til KINA<br />

StOrKJøKKeN<br />

Linjetur til London hvor vi blant annet skal besøke Jamie Olivers<br />

restaurant!<br />

Fellestur til KINA<br />

JAzz<br />

Linjetur til London hvor vi lar oss rive med av jazz- og bluesmiljøet!<br />

vi stikker også innom royal Albert Hall.<br />

Fellestur til KINA<br />

muSiKAL & teAter<br />

Linjetur til London hvor musikaler i fleng venter på oss!<br />

Fellestur til KINA<br />

SMS til 1960<br />

“OLAvS+NAvN+ADreSSe”<br />

www.olavskulen.no<br />

olavskulen bømlo folkehøgskule - 5437 Finnås - tlf 53 42 56 50 - fax 53 42 56 51 - post@olavskulen.no

Sportsfiskelandslinja ved<br />

Grong videregående skole<br />

Sportsfiskelandslinja er Norges<br />

første og eneste studietilbud innen<br />

fagfeltet sportsfiske i videregående<br />

skole. Landslinja er et treårig<br />

utdanningsløp som gir generell og<br />

spesiell studiekompetanse med fokus<br />

på kyst-, innlands- og laksefiske.<br />

Sportsfiskelandslinja ligger i Grong<br />

i Nord-Trøndelag, ved bredden<br />

av Namsen – en av verdens mest<br />

berømte lakseelver. Elva er viden<br />

kjent <strong>for</strong> stor fisk. Rekorden er laks<br />

på 31,5 kg.<br />

Elva som klasserom<br />

I 3 år får elevene bruke Namsen og<br />

de fantastiske naturområdene rundt<br />

som klasserom. Skolen prioriterer å<br />

legge mesteparten av undervisningen<br />

nede ved elva, i fjellet eller på kysten i<br />

fiskesesongen. Uten<strong>for</strong> fiskesesongen<br />

26 Underveis<br />

prioriterer skolen mer teoribasert<br />

undervisning som fluebinding,<br />

navigasjon, redskapslære og fellesfag<br />

som engelsk, matematikk, norsk<br />

osv. Christer Rognerud jobber som<br />

prosjektleder og lærer på Sportsfiskelandslinja.<br />

Han er opptatt av<br />

at elevene skal kunne kombinere<br />

sportsfiske og utdanning.<br />

- Vi har fokus på at elevene skal<br />

få mange fiskeopplevelser og mye<br />

fiskeerfaring både i inn- og utland.<br />

Samtidig er vi opptatt av at elevene<br />

skal gjøre en god innsats i fellesfagene.<br />

Det er viktig at elevene etter 3 år på<br />

landslinja har en studiekompetanse å<br />

”falle” tilbake på, sier Christer Rognerud,<br />

som jobber som lærer på<br />

landslinja.<br />

Samarbeid med næringslivet<br />

Opplæringen skjer i nært samarbeid<br />

med næringslivet, <strong>for</strong>sknings- og<br />

utviklingsmiljøene knyttet opp til<br />

sportsfiske. Elevene får blant annet<br />

lære mye om fluefiske, guiding, <strong>for</strong>valtning,<br />

fiskemetoder og ellers mye<br />

mer. Alle elevene er hvert år utplassert<br />

flere uker i en bedrift, som har lyktes<br />

i å gjøre næring av sportsfiske.<br />

- Vi mener det er viktig at alle som går<br />

på studiet får praktisk jobberfaring.<br />

Dette er den beste måten å få innblikk<br />

hva som kreves <strong>for</strong> å lykkes som guide<br />

og bedrift innen sportsfisketurisme,<br />

avslutter Rognreud.

BLI DEN DU ER<br />

..gjennom et unikt mangfold av opplevelser<br />

www.pedermorset.no<br />

Underveis 27

Et sidespor på hovedveien...<br />

Marthe vil bli psykiater, Rudi<br />

planlegger å gå på lærerskolen mens<br />

Anne Karoline skal bli <strong>for</strong>fatter.<br />

Der<strong>for</strong> lærer de kreativ skriving på<br />

Buskerud Folkehøgskole.<br />

Tekst og foto: Marte Fougner Hjort<br />

Fedre som sluker maten, overkokt<br />

spagetti, ”en evig ond sirkel av<br />

poteter ”. Dette er noe av det som<br />

kommer ut av en skriveøvelse om<br />

mat. Lærer i kreativ skriving, Grete<br />

Strømsøyen har nettopp gitt de tolv<br />

elevene sine i oppgave å skrive om<br />

mat.<br />

Klassen har kjent hverandre i noen få<br />

uker, og skal bo sammen på det lille<br />

stedet Darbu uten<strong>for</strong> Kongsberg, i ett<br />

år. Allerede nå må de lese opp tekstene<br />

sine <strong>for</strong> hverandre, noe som kan være<br />

både gøy og smertefullt. Alt Gretes<br />

28 Underveis<br />

skriveelever trenger <strong>for</strong> å utfolde seg<br />

dette året er en lap-top eller blokk og<br />

penn. Og å utfolde seg med ordene,<br />

det gjør de, kan Grete <strong>for</strong>sikre.<br />

Glad i krim<br />

En av dem som skal bruke det neste<br />

året på å utvikle skriveferdighetene<br />

sine er 19 år gamle Marthe Schillinger<br />

fra Rygge. Hun har langt, rødt hår,<br />

mørk øyensminke og mørke klær.<br />

Hun er glad i krim, Karin Fossums<br />

”De gales hus” er yndlingsboka hennes,<br />

<strong>for</strong>teller hun.<br />

Bøkene som gjorde mest inntrykk i<br />

barndommen var bøkene om Narnia.<br />

I motsetning til noen av klassekameratene<br />

sine har ikke Marthe en<br />

konkret drøm om å bli <strong>for</strong>fatter. Hun<br />

drømmer derimot om å bli psykiater,<br />

som faren, og å bruke skrivingen i<br />

jobbsammenheng.<br />

-Jeg hadde ekstrajobb på kontoret til<br />

pappa da jeg var yngre, da fikk jeg<br />

se litt hvordan han jobbet, <strong>for</strong>teller<br />

Marthe. Hun tror det kan være lurt å<br />

ha evnen til å uttrykke seg skriftlig om<br />

hun ender opp med å bli psykiater.<br />

-Jeg får ut mange tanker gjennom<br />

skrivingen, og det kan nok være viktig<br />

hvis jeg ender opp med å jobbe som<br />

psykiater. Jeg kommer jo til å møte<br />

mange skjebner, sier hun.<br />

Kunstprofilen avgjørende<br />

En av grunnene til at Marthe valgte<br />

linja Kreativ skriving på Buskerud<br />

folkehøgskole var at hun ville gjøre<br />

noe hun virkelig liker et helt år.<br />

-Den viktigste grunnen til at jeg<br />

valgte folkehøyskole var at jeg får<br />

skrive et helt år. Og så ville jeg bort<br />

fra hjemplassen min, legger hun<br />

smilende til.

For Anne Karoline Jakobsen (18) var<br />

det skolens kunstprofil som var avgjørende<br />

<strong>for</strong> at hun valgte skrivelinja<br />

på Buskerud. Hun vil skrive så mye<br />

som mulig dette året, <strong>for</strong> målet er å<br />

bli <strong>for</strong>fatter. -Jeg holder på med en<br />

roman nå, den er både filosofisk og<br />

psykologisk, sier hun noe kryptisk.<br />

Anne Karoline får inspirasjon av<br />

såkalt dark fantasy-litteratur. Det er<br />

amerikansk fantasy-litteratur, med et<br />

realistisk tilsnitt, <strong>for</strong>teller hun.<br />

-Dark fantasy er mindre barnslig enn<br />

annen fantasy-litteratur, og handler<br />

ofte om politiske intriger, <strong>for</strong>teller<br />

Anne Karoline. Og legger til at en<br />

annen litterær favoritt er Jens Bjørneboe.<br />

Fornøyd med lærerne<br />

Rudi Endresen (19) synes <strong>for</strong>eløpig<br />

at det å gå på folkehøyskole har svart<br />

til <strong>for</strong>ventningene.<br />

INTERNATSKOLE<br />

- med elever fra hele landet!<br />

Vi tilbyr et inspirerende skolemiljø<br />

hvor hver enkelt elev blir sett,<br />

ut<strong>for</strong>dret og inspirert. Skoledagen<br />

er en engasjerende blanding av<br />

praktiske og kunstneriske prosjekter<br />

samt teoretisk <strong>for</strong>dypelse.<br />

SE VÅRE NETTSIDER<br />

FOR MER INFO<br />

www.roykenvgsteinerskole.no<br />

-Jeg er veldig <strong>for</strong>nøyd med lærerne<br />

her, sier han, til bifallende nikking<br />

fra Marthe og Anne Karoline.<br />

Rudi tenker selv på å bli nettopp<br />

lærer, i første omgang på en videregående<br />

skole.<br />

-Jeg har aldri drømt om å bli <strong>for</strong>fatter,<br />

men har tenkt lenge at jeg vil ha<br />

skrivinga som en hobby. Jeg har ikke<br />

skrevet så mye før, men jeg håper å<br />

få gjort mye av det dette året, <strong>for</strong>teller<br />

han. Hans store litterære helt er<br />

Mark Twain, en <strong>for</strong>fatter han leste<br />

mye som barn. Han innrømmer å<br />

ha lest alt <strong>for</strong> lite de siste årene, og<br />

håper å få tatt igjen en del i løpet av<br />

folkehøgskoleåret på Darbu.<br />

-Jeg håper jeg kan lære mange skriveteknikker<br />

jeg kan bruke hvis jeg ender<br />

opp som norsklærer, <strong>for</strong>teller Rudi.<br />

Fakta om folkehøgskolene:<br />

- Det finnes 77 folkehøgskoler i<br />

Norge, 47 frilynte og 30 kristne.<br />

- Du kan velge mellom 300 ulike<br />

linjer og en rekke valgfag.<br />

- Det koster ca. 4000 kroner i<br />

måneden å gå på folkehøgskole.<br />

Skolepengene dekker kost, losji,<br />

skolemateriell og ulike reiser.<br />

- Du får lån og stipend fra Lånekassen<br />

på opptil 85 000 kroner, i<br />

tillegg kan du få reisestipend.<br />

- Du får to tilleggspoeng etter<br />

endt skoleår.<br />

- Folkehøgskolen har ikke eksamen.<br />

- Opptakene til de ulike skolene<br />

starter første februar og går <strong>for</strong>tløpende<br />

til de ulike skolene er fulle.<br />

- Skoleåret varer fra august til mai.<br />

STUDIESPESIALISERING<br />

For deg med teoretisk hode og kreativ sjel<br />

MUSIKK, DANS OG DRAMA<br />

En kunstnerisk musikk- og teaterutdanning<br />

MEDIER OG KOMMUNIK<strong>AS</strong>JON<br />

For kreative og engasjer te sjeler<br />

www.folkehogskole.no<br />

R ø y k e<br />

n V i d<br />

e r e g<br />

å e n d e S t e i n e r s k o l e<br />

H o t e l l v e i e n 2 • 3 4 4 0 R ø y y k e e n n • • T T e e l : 3 1<br />

2 9 2 7 1 0 • e p o s t : r o y k e n . v g @ s t e i n e r s k o l e n . n o<br />

studiekomstudiekompetansepetanse<br />

Underveis 29

Høyskolen i Molde kan tilby:<br />

Solid utdannelse innen samferdsel<br />

Det er i år snart 40 år siden Distriktshøgskolen<br />

i Molde tok opp<br />

sine første elever på den daværende<br />

transportlinjen. Mye har skjedd<br />

med den faglige undervisningsstrukturen<br />

gjennom disse disse<br />

årene. I 2009 hører faget transport<br />

inn under økonomi og logistikk.<br />

Den som tenker seg en jobb innen<br />

samferdselssektoren får et godt<br />

utgangspunkt gjennom å ta dette<br />

studiet på Høgskolen i Molde.<br />

Samferdsel er et viktig område i vårt<br />

samfunn. Produkter og mennesker<br />

skal transporteres fra A til Å på en<br />

effektiv og lønnsom måte. Men<br />

det er ikke så veldig lenge siden<br />

at transportøkonomi ble en egen<br />

studieretning i Norge. For det var<br />

først i 1967 at daværende instituttsjef<br />

Erik Brand Olimb ved Transportøkonomisk<br />

institutt lanserte ideen om en<br />

samferdselsskole. Og at det var behov<br />

<strong>for</strong> en slik studieretning viser de tørre<br />

fakta fra dette året.<br />

En sjettedel av Norges ressurser,<br />

ca 12 milliarder kroner, gikk til å<br />

dekke kostnadene ved innenlandsk<br />

transport. Og ca 17% av landets yrkesbefolkning,<br />

ca 240 000 personer,<br />

var sysselsatt i innenlandsk samferdsel<br />

og tilknyttede virksomheter. Så i<br />

september 1970 ble studieretningen<br />

en realitet. Det første kullet besto av<br />

15 elever under siviløkonom Bjørn<br />

Andersens kyndige veiledning, og<br />

siden har Molde vært sentrum <strong>for</strong><br />

landets utdanningstilbud innen<br />

transportfag. Gjennom de første<br />

årene var det bare menn som tok<br />

denne utdannelsen. Den første kvinnen<br />

ble uteksaminert i 1976, men<br />

i 1990-årene var kvinneandelen på<br />

30 Underveis<br />

studiet opp i mot 50%. I 1994 ble<br />

MRDH Molde slått sammen med<br />

Sjukepleierhøgskolen til Høgskolen i<br />

Molde. Distriktshøgskolen er historie<br />

og er nå blitt til Avdeling <strong>for</strong> økonomi,<br />

administrasjon og in<strong>for</strong>matikk<br />

ved Høgskolen i Molde.<br />

Bachelor og Master<br />

Transportutdanningen på Høgskolen<br />

i Molde anno 2009 er ganske annerledes<br />

konstruert enn den som møtte<br />

elevene i 1970. I dag er det naturlig<br />

nok mer fokus rundt logistikk og<br />

”Chain Supply Management”.<br />

Dette <strong>for</strong>di høye transport- og råvarekostnader<br />

kombinert med et høyt<br />

lønnsnivå gjør at norske bedrifter<br />

må tenke annerledes <strong>for</strong> å hevde seg<br />

i konkurransen med internasjonalt<br />

næringsliv.<br />

Satsing på gode logistikkløsinger<br />

blir pekt på som en av de viktigste<br />

faktorene <strong>for</strong> å sikre <strong>for</strong>tsatt konkurranseevne.<br />

Analyser av norsk<br />

næringsliv tyder dessuten på at norske<br />

bedrifter har høye logistikkostnader<br />

sammenlignet med konkurrerende<br />

land. Dette skyldes delvis at vi har<br />

lang veg til markedene, noe som<br />

fører til høye transportkostnader,<br />

men det er nok mye å hente i <strong>for</strong>m<br />

av effektivisering av verdikjedene.<br />

Dekan Ottar Oren ved Høgskolen<br />

i Molde <strong>for</strong>teller at elevene både<br />

kan ta Bachelor og Mastergrad. - Vi<br />

tar opp ca 30 elever hvert år til den<br />

treårige Bachelorutdanningen innen<br />

økonomi og logistikk Vi uteksaminerer<br />

rundt 2/3 av disse. I tillegg til<br />

Bachelorutdanningen går det også an<br />

å ta en Masterutdannelse som <strong>for</strong>egår<br />

på engelsk. Over 50% av dem som<br />

gjennomfører Masterutdannelsen er<br />

utlendinger så vi kan trygt si at dette<br />

studietibudet har en internasjonell<br />

tilknytning, <strong>for</strong>teller Oren.

Henger høyt i transportmiljøet<br />

I Norge er det fremdeles slik at noen<br />

skoler er de mest attraktive rekrutteringsanstaltene<br />

til ulike yrkesmiljøer.<br />

Norges Handelshøyskole i Bergen<br />

er eksempelvis fremdeles det mest<br />

anerkjente universitetet innen industri-,<br />

bank- og finanskretser, noe<br />

som setter nyutdannende fra skolen<br />

i en god posisjon når jobbsøknaden<br />

leveres disse institusjonene.<br />

Innen samferdsel og transportbransjen<br />

er det en like stor <strong>for</strong>del å være<br />

uteksaminert fra Høgskolen i Molde.<br />

Annonse:Layout 1 31.10.08 08.24 Page 1<br />

Trio Media<br />

Sissel Istad<br />

Tidligere markedsansvarlig i Norway<br />

Bussekspress, Sissel Istad, har vært<br />

elev på skolen. Sissel som nå er markedssjef<br />

i transportselskapet Norlines<br />

likte seg svært godt på skolen og har<br />

ikke angret et sekund på at hun tok<br />

denne utdannelsen.<br />

- For det første har skolen et godt<br />

renomme i samferdelessektoren i<br />

Norge. Veldig mange av de som har<br />

ledende stillinger innen samferdsel og<br />

transport har gått på skolen. I hvert<br />

fall kjenner de fleste i bransjen til<br />

Høgskolen i Molde.<br />

”Sportsfiskelandslinja er helt genial.<br />

Fisking i skoletida, mye nytt å lære<br />

og topp klassemiljø!”<br />

Ayna Heilong, Elev ved Sportsfiskelandslinja 07/08<br />

- Dessuten har Høgskolen i Molde<br />

alltid hatt meget dyktige lærere. Flere<br />

av de som er eller har vært tilknyttet<br />

skolen på undervisningssiden har<br />

jobbet som rådgivere <strong>for</strong> departementet.<br />

I tillegg er skolen også kjent <strong>for</strong><br />

sitt gode miljø og et godt samhold<br />

mellom elevene. Også det faktum<br />

at Høgskolen i Molde følger veldig<br />

godt med på den utviklingen som har<br />

skjedd i transportsektoren gjennom<br />

de siste årene, bidrar til at skolen er et<br />

godt valg, <strong>for</strong>teller Sissel Istad.<br />

www.sportsfiskelandslinja.no<br />

Fiskemetoder<br />

Fiske<strong>for</strong>valtning<br />

Språkkunnskap<br />

Redskapslære<br />

Fluebinding<br />

Fisketurisme<br />

Navigasjon<br />

Opplæring i bedrift<br />

Entreprenørskap<br />

Sikkerhetskurs<br />

Guiding<br />

Vertskapsrollen<br />

3-årig utdanning med studiekompetanse<br />

Genialt studievalg!<br />

Norges ENESTE studietilbud innen<br />

fagfeltet SPORTSFISKE i videregående SKOLE<br />

Underveis 31

Variert studietilbud og passe store campus<br />

Ved Høgskolen i Hedmark kan du studere det meste. Du finner tradisjonelle profesjonsstudier, som sykepleier,<br />

lærer og revisor i tillegg til studier innen dataspill, bioteknologi, Music Management, jakt og fiske og mange andre<br />

spennende studieretninger. Vi har møtt fire studenter fra Hedmark som <strong>for</strong>teller oss litt om sin studietilværelse.<br />

Hvordan er det å være student på et mindre studiested? Har de noen gode råd til kommende studenter? Og hva<br />

er egentlig den beste hybelmaten?<br />

Tekst: Linn Therese Kvam Kohmann Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen<br />

Per Erik (20) studerer Sport and<br />

Event management på Campus Rena.<br />

Det har han valgt <strong>for</strong>di han kan tenke<br />

seg å jobbe med kombinasjonen idrett<br />

og administrasjon.<br />

- Det beste med å studere ved Høgskolen<br />

i Hedmark er at man får mulighet<br />

til å påvirke sin egen studiehverdag.<br />

Skolen legger godt til rette <strong>for</strong> å få<br />

<strong>for</strong>nøyde studenter. Og så har vi<br />

det faktisk skikkelig bra her.<br />

Studentmiljøet er passe stort,<br />

og det arrangeres mange aktiviteter<br />

på studentpuben.<br />

Miljøet er lite nok til at<br />

man lett blir kjent og blir<br />

en del av gjengen.<br />

Per Erik har et godt råd<br />

til nye studenter: - Vær<br />

<strong>klar</strong> over at du må være<br />

strukturert og ta ansvar <strong>for</strong><br />

å lære. Studenttilværelsen er<br />

så fri, og det er innmari bra.<br />

Men det betyr også at det ikke<br />

er noen som passer på deg. Du<br />

kan sove hele dagen hvis du har lyst.<br />

Det er lurt å ha tenkt gjennom ditt<br />

eget studie-ansvar før du starter.<br />

Den beste hybelmaten mener Per<br />

Erik er hjemmelaget pizza. – Her på<br />

Rena er det såpass billig å bo og leve at<br />

studielånet rekker litt lengre. Der<strong>for</strong><br />

kan jeg spise det jeg vil. Trenger ikke<br />

leve på billig hybelmat.<br />

Elisabeth (20) studerer markedsføring<br />

og internasjonalisering på<br />

Campus Rena. - Jeg valgte dette<br />

studiet <strong>for</strong>di det var spennende og<br />

annerledes. Samtidig gir det meg en<br />

32 Underveis<br />

god grunnutdanning i økonomiske<br />

fag.<br />

- Mitt beste råd til nye studenter er<br />

å bruke god tid på å bestemme seg.<br />

Undersøk ulike fag og studier og sammenlign<br />

så du ser hvem som tilbyr<br />

akkurat den<br />

kombinasjonen du er på jakt etter.<br />

Forsøk å velge noe som er både nyttig<br />

og morsomt. - Det er også innmari<br />

viktig å delta i det sosiale livet. Da er<br />

det moro å være student.<br />

Inger Anna (22) studerer utmarksturisme<br />

på Campus Evenstad og<br />

stortrives. - Vi har det så innmari<br />

morsomt. Jeg hadde ikke trodd at det<br />

skulle være sånn å bli student. Som<br />

student har man det veldig fritt, man<br />

styrer mye av dagen sin selv. Ofte er<br />

fagene våre bare så kule – man glemmer<br />

at man er på skolen.<br />

Inger Anna har vært på tre turer<br />

i løpet av studiet, både til Island,<br />

Tanzania og Finland. Hun tar faget<br />

natur<strong>for</strong>valtning, og <strong>for</strong> å lære om<br />

natur<strong>for</strong>valtning må man reise dit det<br />

skjer og se hvordan naturen <strong>for</strong>valtes<br />

ulike steder i verden. - Det<br />

beste med Evenstad er at vi<br />

har så sterkt <strong>for</strong>skermiljø.<br />

I og med at miljøet er<br />

såpass lite med bare 120<br />

studenter totalt, får vi<br />

studentene være med<br />

som feltarbeidere på<br />

mye <strong>for</strong>skningsprosjekter.<br />

- Hybelmat det vet<br />

jeg ikke hva er. Jeg bor<br />

med en kokk – og her<br />

på Evenstad spiser vi mye<br />

av det vi har jakta sjøl. Det<br />

blir mye vilt, <strong>for</strong>rige uke fikk<br />

jeg servert Hjorteragu, så maten<br />

er det ikke noe å utsette på <strong>for</strong> å si<br />

det sånn.<br />

- Hvis du er interessert i utmark og<br />

glad i friluftsliv må du rett og slett<br />

bare komme hit til oss, legger hun<br />

til med et smil.<br />

Kostadinka (27) studerer bioteknologi<br />

på Campus Hamar. Et spennede<br />

studie. - Du må jobbe hardt og være<br />

innstilt på å ha det travelt, sier hun.<br />

- Men det er kjempemoro! Jeg startet<br />

først på økologisk landbruk, men<br />

fant ut at det ikke var helt det jeg

hadde <strong>for</strong>ventet meg. Skolen hjalp<br />

meg til og bytte studie, og nå har jeg<br />

virkelig havnet på riktig plass. Vi er<br />

bare 7 stykker i klassen, og da blir vi<br />

veldig godt kjent. Vi blir venner med<br />

læreren, og det er aldri skummelt eller<br />

farlig å stille spørsmål.<br />

- Mitt råd til kommende studenter<br />

er: Bare kom deg på skolen – når du<br />

kommer i gang og får smaken på studentlivet<br />

vil du ikke angre, og velger<br />

du feil kan du alltids bytte studie.<br />

Ingen ting du gjør her i verden er<br />

<strong>for</strong>gjeves. Og så må man huske på<br />

at det er jo fryktelig moro å være<br />

student da.<br />

Vi har masse bra konserter på<br />

Hydranten blant annet, og det er<br />

mange som jobber <strong>for</strong> at akkurat du<br />

skal trives.<br />

Studenttilværelsen er ikke noe å være<br />

redd <strong>for</strong>, det er bare å kaste seg uti og<br />

glede seg.<br />

Høgskolen i Hedmark er<br />

organisert i 4 avdelinger:<br />

• Avdeling <strong>for</strong> lærerutdanning<br />

og naturvitenskap på Hamar<br />

• Avdeling <strong>for</strong> økonomi,<br />

samfunns fag og in<strong>for</strong>matikk<br />

på Rena<br />

• Avdeling <strong>for</strong> helse- og<br />

idrettsfag på Elverum<br />

• Avdeling <strong>for</strong> skog- og<br />

utmarksfag på Evenstad<br />

www.hihm.no<br />

FORDYPNING ELLER BREDDE?<br />

KARMØY FOLKEHØGSKULE<br />

Laptop<br />

Multisport<br />

Scenesprell<br />

BRO<br />

Reiseliv - spansk<br />

Friluftsliv ekstrem<br />

Baker - konditor<br />

D E T T E<br />

E R<br />

D I N E<br />

V A L G<br />

V E L G T O<br />

L I N J E R<br />

Linje- og fellesturer i inn- og utland<br />

WWW.KARMOY.FHS.NO<br />

Friluftsliv sjø<br />

Psykologi - omsorg<br />

Redning-beredskap<br />

Reiseliv - service<br />

Søm & Design<br />

Vokal<br />

Dans<br />

Underveis 33

DITT BESTE ÅR!<br />

VaRIERTE lInjER, SpEnnEnDE REISER, ulIkE akTIVITET-<br />

SmulIghETER og ET goDT mIljø I EkTE noRDnoRSk<br />

naTuR gIR DEg ET ÅR Du Du alDRI VIl glEmmE<br />

- RIDNING OG HESTESTELL<br />

- BACKPACK<br />

- ALLSIDIG<br />

- FRILUFTSLIV<br />

- PEACEBUILDING<br />

- BACKPACK KUNST<br />

- BACKPACK FOTO<br />

konTakT oSS:<br />

SolTun FolkEhøgSkolE<br />

9440 EVEnSkjER<br />

phonE: 77 08 99 30<br />

E-maIl: SolTun@SolTun.FhS.no<br />

www.SolTun.FhS.no<br />

34 Underveis<br />

Universitetet <strong>for</strong> miljø- og biovitenskap<br />

Det levende universitet i Ås<br />

tilbyr bachelor- og masterstudier innen disse fagområdene<br />

• akvakultur<br />

• arealplanlegging<br />

• bioin<strong>for</strong>matikk og anv. statistikk<br />

• biologi<br />

• bioteknologi<br />

• by- og regionplanlegging<br />

• eiendomsfag/utvikling<br />

• entrepenørskap og innovasjon<br />

• folkehelsevitenskap<br />

• <strong>for</strong>nybar energi<br />

• geomatikk, kart, satellitter<br />

• husdyrvitenskap<br />

• in<strong>for</strong>matikk<br />

• kjemi<br />

• landskapsarkitektur/ingeniør<br />

• Lektorutdanning<br />

• matematikk og statistikk<br />

• matvitenskap, helse og ernæring<br />

• mikrobiologi<br />

• miljø og naturressurser<br />

• miljøfysikk<br />

• naturbasert reiseliv<br />

• natur<strong>for</strong>valtning<br />

• plantevitenskap<br />

• ressurs<strong>for</strong>valtning<br />

• samfunnsøkonomi<br />

• skogfag<br />

• teknologi (siv.ing.)<br />

• utviklingsstudier<br />

• økologi og natur<strong>for</strong>valtning<br />

• økonomi (siviløkonom)<br />

Mer in<strong>for</strong>masjon, se umb.no eller send SMS kodeord UMB til 1960 <strong>for</strong> Studieguide

En spennende videregående skole<br />

Lær gjennom opplevelser og praksis<br />

SVAR<br />

Geografi<br />

1. Moss<br />

2. Geilo<br />

3. Molde<br />

4. Lom<br />

5. Telemark<br />

6. Stiklestad<br />

7. Hvaler<br />

8. Tromsø<br />

9. Glittertind<br />

10. Lindesnes<br />

Film<br />

1. Vibeke Løkkeberg<br />

2. Axel Hennie<br />

3. Arne Skouen<br />

4. Svend Wam<br />

Quiz<br />

5. Liv Ullmann<br />

6. Rolv Wesenlund<br />

7. Erik Poppe<br />

8. Thor Heyerdahl<br />

9. Bjørn<br />

10. Flåklypa Grand Prix<br />

Sport<br />

1. Terje Pedersen<br />

2. Alexander Dahle Oen<br />

3. Emil Hegle Svendsen<br />

4. Steffen Iversen<br />

5. Bjørn Wirkola<br />

6. Egil Drillo Olsen<br />

7. Jørgen Aukland<br />

8. Olav Tufte<br />

9. Kongsvinger<br />

10. Skihopperne Sigbjørn, Asbjørn og<br />

Birger Ruud<br />

NATURBRUK<br />

Gartner, Hund, Hest, Landbruk,<br />

Skogbruk/Villmarksliv,<br />

Studie<strong>for</strong>beredende<br />

SERVICE OG SAMFERDSEL<br />

Transport og logistikk<br />

Kurs <strong>for</strong> voksne:<br />

Gartner / Agronom<br />

Dag / kveld<br />

Tlf: 22 90 86 00<br />

www.natur.vgs.no<br />

Strømsv. 323A, 1081 OSLO<br />

Løsninger fra side 11.<br />

Litteratur<br />

Quiz<br />

1. Bjørnstjerne Bjørnson, Knut<br />

Hamsun og Sigrid Undset<br />

2. Agnar Mykle<br />

3. Jørn Lier Horst<br />

4. Portås<br />

5. William Nygaard<br />

6. Jo Nesbø<br />

7. Sigrid Undset<br />

8. Hedda Gabler<br />

9. Andre Bjerke<br />

10. Bjørstjerne Bjørnson<br />

Underveis 35

Ruth Rendell:<br />

”Hatets ironi”<br />

Jeg myrdet Brenda Goring av<br />

noe som må være det uvanligste<br />

mordmotivet i verden. Hun kom<br />

mellom meg og min kone. Med det<br />

mener jeg ikke å si at det var noe<br />

unormalt med <strong>for</strong>holdet deres. De<br />

var bare nære venner, men ´bare` er<br />

neppe det rette ordet å bruke om et<br />

<strong>for</strong>hold som støter fra seg og stenger<br />

ute en engang høyt elsket ektemann.<br />

Jeg drepte henne <strong>for</strong> å få min kone<br />

<strong>for</strong> meg selv igjen, men det eneste<br />

jeg lyktes med var å adskille oss –<br />

kan hende <strong>for</strong> alltid – og jeg venter<br />

med gru, avmektig panikk og den<br />

mest reddsomme hjelpeløsheten jeg<br />

36 Underveis<br />

noen sinne har følt på den kommende<br />

rettssaken.<br />

Ved å legge fram kjensgjerningene<br />

– og ironien, den grusomme<br />

ironien som løper gjennom dem<br />

som en skarp, lysende tråd – kan jeg<br />

kanskje <strong>klar</strong>e å se tingene i et <strong>klar</strong>ere<br />

lys. Kanskje kan jeg finne en måte å<br />

overbevise de ubønnhørlige maktene<br />

som rår om hva som egentlig skjedde;<br />

å få <strong>for</strong>svareren til virkelig å tro på<br />

meg og ikke bare heve øyenbrynene<br />

og riste på hodet over det jeg <strong>for</strong>teller<br />

ham. På en eller annen måte må jeg<br />

få <strong>for</strong>sikret meg om at hvis Laura og<br />

jeg skulle bli adskilt vil hun i hvert fall<br />

vite, mens hun ser meg bli ført fra<br />

rettssalen til mitt lange fangenskap,<br />

at sannheten er kommet <strong>for</strong> en dag<br />

og rettferdigheten skjedd fyldest.<br />

Her jeg sitter alene uten noe annet<br />

å gjøre, uten noe annet å vente på<br />

enn rettssaken, kunne jeg skrive side<br />

opp og side ned om Brenda Gorings<br />

personlighet; hennes utseende, hennes<br />

mange nevroser. Jeg kunne skrive<br />

den ultimate hatromanen. I denne<br />

sammenhengen er imidlertid mye av<br />

dette uten betydning <strong>for</strong> saken, og jeg<br />

skal <strong>for</strong>søke å fatte meg i korthet.<br />

En rollefigur i Shakespeare sier<br />

om en kvinne: ´Gid jeg aldri hadde<br />

sett henne!` Og blir svart med: ´Da<br />

ville De ha oversett et vidunderlig<br />

mesterverk. Vel, jeg skulle virkelig<br />

ønske at jeg aldri hadde sett Brenda.<br />

Og jeg må også si meg enig i at hun<br />

var en vidunderlig skapning.<br />

En gang hadde hun hatt en ektemann.<br />

For å bli kvitt henne <strong>for</strong> godt<br />

måtte han helt sikkert betale enorme<br />

underholdningsbidrag, og hadde<br />

visstnok blitt enig med henne om<br />

en engangssum som hun brukte til å<br />

kjøpe det lille huset ved siden av oss i<br />

den smale veien hvor vi bodde. En nykommer<br />

som henne gjorde naturligvis<br />

et sterkt inntrykk på landsbyen vår.<br />

Hun var rett og slett et syn <strong>for</strong> øyet.<br />

Med sine fine klær; med sitt lange lyse<br />

hår, sin lekre sportsbil, sine mange<br />

talenter og sin jetset<strong>for</strong>tid kom hun<br />

hit som et umåtelig friskt pust <strong>for</strong> de<br />

pensjonerte parene og de stillferdige<br />

weekendgjestene. I hvert fall <strong>for</strong> en<br />

stund. Før hun ble <strong>for</strong> mye <strong>for</strong> dem.<br />

Fra begynnelsen av grep hun fatt i<br />

Laura. På en måte <strong>for</strong>ståelig, i og med<br />

at min kone var den eneste kvinnen i<br />

nabolaget som var omtrent på hennes<br />

alder og som var fastboende og hjemmeværende.<br />

Men jeg er temmelig<br />

sikker på – i hvert fall trodde jeg det<br />

i begynnelsen – at hun aldri ville ha<br />

valgt seg ut Laura hvis hun hadde hatt<br />

bredere valgmuligheter. I mine øyne<br />

er min kone en vakker kvinne – alt jeg<br />

har ønsket meg, den eneste kvinnen<br />

jeg noensinne virkelig har brydd meg<br />

om, men jeg er <strong>klar</strong> over at de fleste<br />

andre mennesker bare ser en sjenert

og stillferdig grå mus av en husmor i<br />

henne. Hva hadde så min kone å tilby<br />

denne ekstravagante og overdådig<br />

pyntede sommerfuglen? Selv ga hun<br />

meg begynnelsen på svaret.<br />

”Har du ikke lagt merke til måten<br />

folk begynner å sky henne på, kjære?<br />

Goldsmiths inviterte henne ikke<br />

til selskapet deres sist uke og Mary<br />

Williamson nekter å ha henne med i<br />

festkomiteen.”<br />

”Jeg kan ikke si at jeg er overrasket,”<br />

sa jeg. ”Tenk på måten hun<br />

snakker på og tingene hun snakker<br />

om.”<br />

”Mener du hennes kjærlighetsaffærer<br />

og alt det der? Men kjære, hun<br />

har tilhørt et miljø hvor slikt er helt<br />

normalt. Det er naturlig <strong>for</strong> henne<br />

å uttrykke seg på den måten, det er<br />

bare det at hun er så åpen og ærlig.”<br />

”Hun tilhører ikke et slikt<br />

miljø nå,” sa jeg, ”og hun blir nødt<br />

til å tilpasse seg hvis hun ønsker<br />

å bli akseptert. La du merke til<br />

Isabel Goldsmiths ansiktsuttrykk da<br />

Brenda <strong>for</strong>talte den historien om da<br />

hun dro på helgetur med den fyren<br />

hun hadde sjekket opp i en bar? Jeg<br />

prøvde å hindre henne i å legge ut<br />

om alle mennene ektemannen<br />

hennes hadde navngitt under<br />

skilsmisse<strong>for</strong>handlingene, men<br />

uten hell. Og hun har <strong>for</strong> vane<br />

å komme med utsagn som ´Da<br />

jeg bodde sammen med den-ogden`<br />

og ´Det var på den tiden<br />

jeg hadde et kjærlighets<strong>for</strong>hold<br />

med ´hva-het-han-nå-igjen?`<br />

Eldre mennesker reagerer gjerne<br />

litt negativt på sånt, vet du.”<br />

”Vel, vi er ikke eldre mennesker,”<br />

sa Laura, ”og jeg håper at vi kan vise<br />

oss som litt mer frisinnede. Men du<br />

liker henne virkelig, ikke sant?”<br />

Jeg har alltid behandlet min kone<br />

skånsomt. Hennes <strong>for</strong>eldre var av den<br />

dominerende sorten som fikk henne<br />

til å føle seg mislykket, så hun vokste<br />

opp med et dypt rotfestet mindreverdighetskompleks.<br />

Hun er det fødte<br />

offer. Det er som hun ber om å bli<br />

herset med, og der<strong>for</strong> har jeg prøvd<br />

å aldri herse med henne, heller aldri<br />

terge henne. Så jeg sa at Brenda var<br />

helt OK og at jeg var glad <strong>for</strong>, siden<br />

jeg var borte hele dagen, at hun hadde<br />

funnet seg en omgangsvenninne<br />

omtrent på sin egen alder.<br />

Og hvis Brenda bare hadde vært<br />

hennes venninne på dagtid, ville jeg<br />

temmelig sikkert ikke hatt noe imot<br />

det. Jeg hadde vennet meg til vissheten<br />

om at Laura dag ut og dag inn fikk et<br />

fascinerende innblikk i en verden som<br />

før hadde vært fremmed <strong>for</strong> henne,<br />

og til tross <strong>for</strong> at hun ble servert<br />

historier på historier som glorifiserte<br />

utenomekteskapelig sex og dobbeltspill,<br />

ville jeg vært sikker i troen på at<br />

hun var u<strong>for</strong>dervelig. Men jeg måtte<br />

selv holde ut med Brenda på kveldstid<br />

etter å ha kommet hjem fra min lange<br />

pendletur. Og der satt hun makelig<br />

og kjederøkte på sofaen vår, kledd i<br />

silkebukser eller langt skjørt, og høye<br />

støvletter. Eller så kom hun bortom<br />

med en flaske vin akkurat da vi hadde<br />

satt oss ned <strong>for</strong> å spise middag, <strong>for</strong> å<br />

involvere oss i et av sine favorittdebattemner,<br />

som ´Er ekte-<br />

skapet<br />

”Jeg kunne<br />

skrive den<br />

ultimate<br />

hatromanen.”<br />

en<br />

døende institusjon?`<br />

eller ´Er <strong>for</strong>eldre<br />

nødvendige?` Og <strong>for</strong> å illustrere et av<br />

sine besnærende poenger pleide hun å<br />

komme trekkende med en eller annen<br />

personlig erfaring av den sorten som<br />

hadde opprørt de eldre i landsbyen<br />

så mye.<br />

Selvfølgelig var jeg ikke nødt til<br />

å holde dem med selskap. Huset<br />

vårt er ganske stort, og jeg kunne<br />

trekke meg tilbake til spisestuen eller<br />

rommet Laura omtalte som mitt<br />

arbeidsværelse. Men det eneste jeg<br />

ønsket meg var det jeg engang tok<br />

<strong>for</strong> gitt: å kunne være alene med min<br />

kone om kveldene. Og det var enda<br />

verre å bli bedt bort til Brenda på en<br />

kopp kaffe eller noen drinker i det<br />

overdådig møblerte og overdrevet<br />

utsmykkede lille huset hennes, <strong>for</strong> at<br />

hun skulle vise oss den siste tingen<br />

hun hadde laget – hun drev nemlig<br />

alltid med en eller annen <strong>for</strong>m <strong>for</strong><br />

kreativ virksomhet som veving, brodering,<br />

akvarellmaleri eller keramikk<br />

– og alle gavene hun hadde mottatt en<br />

eller annen gang fra Mark og Larry og<br />

Paul og de dusinvis andre mennene<br />

hun hadde vært sammen med. Da<br />

jeg nektet å bli med, ble Laura som<br />

regel nervøs og deprimert, <strong>for</strong> så å bli<br />

rørende oppstemt, da jeg etter noen<br />

få, men lykksalige Brendafrie kvelder,<br />

<strong>for</strong> å glede henne <strong>for</strong>eslo at vi burde ta<br />

oss en tur bort til gamle, gode Brenda.<br />

Hva som holdt meg oppe var<br />

vissheten om at før eller senere ville<br />

en kvinne som tilsynelatende var så<br />

attraktiv <strong>for</strong> det motsatte kjønn,<br />

finne seg en kjæreste og ha mindre<br />

eller ingen tid å avse på min kone.<br />

Jeg kunne ikke <strong>for</strong>stå hvor<strong>for</strong> dette<br />

ikke allerede hadde skjedd, noe<br />

jeg også sa til Laura.<br />

”Hun besøker sine mannlige<br />

elskere når hun drar inn til<br />

London,” sa hun.<br />

”Men ingen av dem kommer<br />

hit ut <strong>for</strong> å besøke henne,”<br />

sa jeg.<br />

Og en kveld Brenda trakterte oss<br />

med en høyst detaljert og fargerik<br />

beretning om en kunstmaler hun<br />

kjente ved navn Laszlo som var så<br />

umåtelig tiltrekkende og som attpåtil<br />

<strong>for</strong>gudet henne, sa jeg at jeg så<br />

absolutt kunne tenke meg å hilse på<br />

den mannen, så hvor<strong>for</strong> ikke invitere<br />

ham ut hit nå til helgen?<br />

Brenda gestikulerte vilt med sine<br />

grønnlakkerte fingernegler mens<br />

hun sendte Laura et konspiratorisk<br />

kvinne-til-kvinne-blikk. ”Og hvordan<br />

tror du alle disse halvtomsede fossilene<br />

her ute ville reagere da? Dét<br />

Underveis 37

Novelle<br />

lurer i hvert fall jeg på.”<br />

”Men du <strong>klar</strong>er vel å heve deg over<br />

den slags, Brenda?”<br />

”Selvfølgelig <strong>klar</strong>er jeg det. Egentlig<br />

bare artig å gi dem noe å prate om.<br />

Jeg er fullt <strong>klar</strong> over at det ikke skjer<br />

noe verre enn at jeg blir litt uglesett.<br />

Jeg kan godt be Laszlo ut hit med det<br />

samme, det er bare det at han ikke<br />

ville ha kommet. Han hater å være<br />

på landet, han ville bare kjedet seg<br />

halvt i hjel.”<br />

Tydeligvis hatet også Richard og<br />

Jonathan og Stephen landlige omgivelser,<br />

eller så ville de også sikkert<br />

kjede seg i hjel eller så hadde de ikke<br />

tid til å komme. Det var mye bedre<br />

<strong>for</strong> Brenda å besøke dem inne i byen,<br />

og jeg la merke til at etter den kvelden<br />

jeg hadde vist så mye interesse <strong>for</strong><br />

Laszlo virket det som om Brenda<br />

dro oftere inn til London. Samtidig<br />

ble beretningene hennes om disse<br />

eskapadene mer og mer sensasjonelle.<br />

Jeg anser meg selv <strong>for</strong> å være ganske<br />

rask i oppfattelsen, og snart begynte<br />

det å <strong>for</strong>me seg en idé i hjernen min<br />

som var så utrolig at det tok en stund<br />

før jeg til og med våget å innrømme<br />

den <strong>for</strong> meg selv. Men så bestemte<br />

jeg meg <strong>for</strong> å prøve den ut i praksis.<br />

Isteden<strong>for</strong> å bare sitte og høre på at<br />

Brenda pratet i vei og iblant gi henne<br />

noen småsure tilbakemeldinger,<br />

begynte jeg å stille henne spørsmål.<br />

Jeg gikk henne nærmere i sømmene<br />

når det gjaldt navn og datoer. ”Jeg<br />

mente du sa at det var i Amerika du<br />

møtte Mark?” kunne jeg <strong>for</strong> eksempel<br />

si, eller ”Men du dro jo ikke på den<br />

ferien med Richard før etter at du<br />

hadde skilt deg?” Jeg fikk henne til<br />

å vikle seg inn i selvmotsigelser uten<br />

at hun oppdaget det, og det skulle<br />

vise seg at ideen ikke var så utrolig<br />

likevel. Den avgjørende testen kom<br />

ved juletider.<br />

Jeg hadde lagt merke til at Brenda<br />

var ganske annerledes når hun var<br />

alene med meg, enn når også Laura var<br />

sammen med oss. Hvis <strong>for</strong> eksempel<br />

Laura var ute på kjøkkenet <strong>for</strong> å lage<br />

i stand kaffe eller hvis Brenda stakk<br />

38 Underveis<br />

innom mens Laura ikke var hjemme,<br />

noe hun iblant gjorde om helgene,<br />

var hun ganske kjølig og sjenert,<br />

og hadde lagt fra seg de utadvendte<br />

gestene og provoserende bemerkningene.<br />

Da pleide hun å prate om små<br />

begivenheter i landsbyen på en like<br />

jordnær og hverdagslig måte som<br />

Isabel Goldsmith. Ikke akkurat den<br />

oppførselen man kunne vente seg fra<br />

en selvbestaltet Messalina alene med<br />

en relativt ung og tiltalende mann.<br />

Så slo det meg at selv da Brenda ble<br />

invitert til fester i landsbyen, prøvde<br />

hun seg aldri på en eneste liten flirt.<br />

Nå om dagen ble hun riktignok bare<br />

bedt på fester i vårt hus, men også<br />

da avbrøt hun ethvert tilløp til nær<br />

kontakt med sine mannlige naboer.<br />

Var alle mennene i byen <strong>for</strong> gamle<br />

<strong>for</strong> henne, slik at det ikke var verdt<br />

bryet? Var en slank og godt utseende<br />

mann som nærmet seg de femti <strong>for</strong><br />

urgammel til å bli betraktet som et<br />

passende selskap <strong>for</strong> en kvinne som<br />

faktisk selv ikke kunne betraktes som<br />

helt ung lenger? Selvfølgelig var de<br />

gifte menn alle sammen, men det var<br />

også hennes Paul og hennes Stephen,<br />

og hvis man skulle ta henne på ordet<br />

led hun ingen samvittighetskvaler<br />

over å stjele dem fra konene deres.<br />

Hvis man skulle ta henne på ordet.<br />

Dét var sakens kjerne. Ikke én av<br />

dem hadde lyst til å tilbringe julen<br />

sammen med henne. Ingen elsker i<br />

London ba henne på noen fest eller<br />

tilbød seg å ta henne med seg noe<br />

steds. Hun skulle selvfølgelig spise<br />

julelunsj med oss og bli her hele første<br />

juledag, og vi hadde også bedt henne<br />

på vår sammenkomst av venner og<br />

slektninger på annen juledag. Jeg<br />

hadde hengt opp en bunt misteltein i<br />

entreen vår, og på <strong>for</strong>middagen første<br />

juledag åpnet jeg selv opp <strong>for</strong> henne<br />

mens Laura var opptatt på kjøkkenet.<br />

”God jul,” sa jeg. ”Gi meg et kyss,<br />

Brenda.” Så tok jeg henne i mine<br />

armer og kysset henne på munnen<br />

under mistelteinen. Hun stivnet til.<br />

Jeg kan sverge på at hun skalv fra topp<br />

til tå. Hun var like <strong>for</strong>legen, engste-<br />

lig og frastøtt som en overbeskyttet<br />

tolvåring. Og så skjønte jeg det. Det<br />

var godt mulig at hun hadde vært gift<br />

– og det var ikke vanskelig å gjette seg<br />

til grunnen <strong>for</strong> skilsmissen – men hun<br />

hadde aldri egentlig hatt en elsker,<br />

nytt en omfavnelse eller til og med<br />

vært alene med en mann lenger enn<br />

hun var nødt til. Hun var frigid. Hun<br />

hadde et vakkert utseende, var full<br />

av liv og ved god helse, men hadde<br />

likevel dette bestemte handikapet.<br />

Hun var kjølig som en nonne. Men<br />

<strong>for</strong>di hun ikke kunne utstå ydmykelsen<br />

ved å innrømme det <strong>for</strong><br />

omverdenen hadde hun skapt seg en<br />

oppdiktet <strong>for</strong>tid og en fantasiverden<br />

hvor hun selv spilte dronningrollen<br />

som fantasinymfoman.<br />

Først hadde jeg vanskelig <strong>for</strong> å tro<br />

på min egen oppdagelse, og kunne<br />

ikke vente med å <strong>for</strong>telle Laura om<br />

hendelsen. Men jeg ble ikke alene<br />

med henne før klokken to om natten,<br />

og da jeg gikk og la meg ved siden av<br />

henne hadde hun sovnet. Jeg sov ikke<br />

mye den natten.<br />

Min oppstemthet svant hen etter<br />

hvert som det gikk opp <strong>for</strong> meg at jeg<br />

ikke hadde noen virkelige bevis og at<br />

hvis jeg <strong>for</strong>talte Laura hva jeg hadde<br />

holdt på med med min spørring og<br />

graving og utprøving, så ville hun<br />

bare bli såret, bitter og <strong>for</strong>nærmet.<br />

Og hvordan kunne jeg <strong>for</strong>telle henne<br />

at jeg hadde kysset bestevenninnen<br />

hennes og blitt kjølig avvist? At jeg i<br />

hennes fravær hadde prøvet å flørte<br />

med venninnen hennes, men at hun<br />

hadde støtt meg fra seg? Og da, mens<br />

jeg tenkte over det, skjønte jeg hva<br />

jeg egentlig hadde oppdaget. Brenda<br />

hatet menn. Ingen mann ville noen<br />

sinne komme <strong>for</strong> å ta henne med<br />

seg eller gifte seg med henne og slå<br />

seg ned sammen med henne her i<br />

landsbyen <strong>for</strong> å legge beslag på hele<br />

hennes tid. Hun ville alltid bli boende<br />

alene her, et steinkast unna oss, mens<br />

hun daglig ville komme og gå i huset<br />

vårt. Hun og Laura ville bli gamle<br />

sammen.<br />

Jeg kunne selvfølgelig ha flyttet.

Jeg kunne ha tatt Laura bort herfra.<br />

Men hvordan kunne jeg ta henne<br />

bort fra vennene sine, fra huset og<br />

de landlige omgivelsene hun elsket?<br />

Og hvilken garanti hadde jeg <strong>for</strong><br />

at Brenda ikke ville flytte etter og<br />

bosette seg nær oss? For nå skjønte jeg<br />

hva Brenda brukte min kone til. Hun<br />

så i henne en godtroende, uskyldig<br />

sjel; et lettlurt og trofast publikum til<br />

teater<strong>for</strong>estillingene sine. Det var min<br />

kones mangel på erfaring som hindret<br />

henne i å se hullene og uoverensstemmelsene<br />

i sammensuriumet av sludder<br />

som ble vevet omkring henne, og det<br />

var hennes patetiske <strong>for</strong>søk på å virke<br />

verdensvant som stoppet henne fra<br />

å vise avsmaken hun egentlig følte.<br />

Da gryningen kom og jeg så med<br />

kjærlighet og sorg på Laura der hun<br />

sov ved siden av meg, visste jeg hva<br />

jeg måtte gjøre, det eneste jeg kunne<br />

gjøre. Midt i høytiden <strong>for</strong> fred og<br />

nestekjærlighet bestemte jeg meg <strong>for</strong><br />

å drepe Brenda Goring, <strong>for</strong> at Laura<br />

og jeg endelig skulle få fred fra henne<br />

og nyte det gode liv sammen.<br />

Det var lettere avgjort enn gjort. Jeg<br />

holdt motet oppe og ble styrket av<br />

å vite at ingen kunne tillegge meg<br />

noe motiv. Naboene våre syntes<br />

at vi var umåtelig overbærende og<br />

tolerante <strong>for</strong> at vi overhodet holdt ut<br />

med Brenda. Jeg bestemte meg <strong>for</strong><br />

å behandle henne ekstra elskverdig<br />

isteden<strong>for</strong> å bare være sånn passe grei<br />

mot henne, og utpå nyåret begynte<br />

jeg å stikke innom Brenda på veien<br />

hjem fra postkontoret eller butikken.<br />

Og hvis jeg kom hjem fra jobben og<br />

bare Laura var hjemme, pleide jeg å<br />

spørre henne hvor Brenda var <strong>for</strong><br />

å <strong>for</strong>eslå å be henne over til middag<br />

eller en drink eller to. Dette ble Laura<br />

veldig glad <strong>for</strong>.<br />

”Jeg har alltid hatt på følelsen<br />

at du ikke liker Brenda noe særlig,<br />

kjære,” sa hun, ”og det har jeg hatt<br />

litt skyldfølelse <strong>for</strong>. Det er flott at du<br />

begynner å skjønne hvor hyggelig hun<br />

egentlig er.”<br />

Det jeg egentlig begynte å skjønne<br />

var hvordan jeg kunne drepe henne<br />

og slippe unna med det, <strong>for</strong> etter<br />

hvert hendte det noe som kunne<br />

gjøre henne til et lett bytte <strong>for</strong> meg.<br />

Ved utkanten av landsbyen, i et isolert<br />

beliggende lite hus, bodde en eldre,<br />

ugift kvinne som het Peggy Daley, og<br />

i den siste uken i januar brøt noen seg<br />

inn i huset hennes og stakk henne<br />

til døde med hennes egen kjøkkenkniv.<br />

Politiet mente at en psykopat<br />

hadde vært på ferde, <strong>for</strong> ingenting<br />

hadde blitt stjålet eller ødelagt. Da<br />

det så ut som om de aldri ville finne<br />

morderen, begynte jeg å tenke etter<br />

hvordan jeg kunne drepe Brenda på<br />

samme måte, slik at drapet ville se<br />

ut som om det hadde blitt begått av<br />

den samme gjerningsmannen. Akkurat<br />

mens jeg holdt<br />

på med å utarbeide<br />

denne planen<br />

ble Laura<br />

sengelig-<br />

gende med<br />

influensa<br />

etter å<br />

ha blitt<br />

smittet<br />

av Mary<br />

Williamson.<br />

”Hun<br />

var kjølig<br />

som en<br />

nonne.”<br />

Brenda kom<br />

selvfølgelig<br />

over <strong>for</strong> å pleie<br />

henne, lage middag<br />

til meg og gjøre rent i<br />

huset vårt. I og med at alle<br />

fryktet at Peggy Daleys morder<br />

fremdeles lusket omkring i landsbyen,<br />

fulgte jeg Brenda hjem om kvelden,<br />

selv om huset hennes bare lå noen få<br />

meter lengre opp i den smale veien<br />

som gikk langs med enden av hagen<br />

vår. Der var det bekmørkt, siden alle<br />

hadde vært iherdige motstandere<br />

av at det skulle bli installert gatebelysning,<br />

og det ga meg en ironisk<br />

<strong>for</strong>nøyelse å legge merke til hvordan<br />

Brenda stivnet og vek tilbake da jeg<br />

ved disse anledningene fikk henne til<br />

å gå arm i arm med meg. Jeg gjorde<br />

alltid et nummer av å gå inn i huset<br />

med henne og skru på alle lysene. Da<br />

Laura begynte å bli bedre, og alt hun<br />

ville om kvelden var å sove, gikk jeg<br />

noen ganger tidligere over til Brenda<br />

<strong>for</strong> å ta en kveldsdrink med henne,<br />

og én gang da jeg skulle til å gå ga<br />

jeg henne et vennskapelig kyss der<br />

vi sto på trappen, <strong>for</strong> at eventuelle<br />

naboer som så oss skulle se hvilke<br />

gode venner vi var, og hvor glad jeg<br />

var <strong>for</strong> at Brenda tok seg så pent av<br />

min syke kone.<br />

Så fikk jeg selv influensa. I begynnelsen<br />

var jeg redd <strong>for</strong> at det ville<br />

<strong>for</strong>styrre planene mine, <strong>for</strong> jeg kunne<br />

ikke tillate meg å vente <strong>for</strong> lenge. Allerede<br />

nå begynte folk å bli mindre<br />

engstelige <strong>for</strong> vår omstreifende<br />

morder, og gikk tilbake til sine gamle<br />

vaner med å la bakdørene sine stå<br />

ulåste. Men så begynte jeg å<br />

se hvordan jeg kunne dra<br />

<strong>for</strong>deler av sykdommen<br />

min. På mandagen, da<br />

jeg hadde måttet holde<br />

sengen <strong>for</strong> den første<br />

av i hvert fall tre<br />

dager, og Brenda<br />

lekte sykepleierske<br />

og dullet og stellet<br />

med meg omtrent<br />

med like stor iver<br />

som min kone, sa<br />

Laura at hun ikke<br />

ville ta seg en tur<br />

bort til Goldsmiths<br />

den kvelden <strong>for</strong>di det<br />

ville føles galt å <strong>for</strong>late<br />

meg. Hun ville istedet, hvis<br />

jeg var blitt bedre, besøke dem på<br />

onsdagen. Formålet med besøket<br />

var å hjelpe Isabel<br />

med å klippe til en kjole. Brenda<br />

kunne selvfølgelig ha tilbudt seg å<br />

være hos meg, og jeg tror at Laura<br />

ble litt overrasket over at hun ikke<br />

gjorde det. Jeg lo litt <strong>for</strong> meg selv, <strong>for</strong><br />

jeg visste hva som var den egentlige<br />

grunnen. Det var én ting <strong>for</strong> Brenda<br />

å prale med og traktere oss med<br />

historier om alle mennene hun hadde<br />

tatt seg av i <strong>for</strong>tiden, men noe ganske<br />

annet å skulle være alene med en ikke<br />

så alt<strong>for</strong> syk mann i hans soveværelse.<br />

Underveis 39

Novelle<br />

Så jeg måtte passe på å være syk<br />

nok <strong>for</strong> å skaffe meg selv et alibi, men<br />

ikke så syk at Laura ble hjemme <strong>for</strong><br />

min skyld. Onsdag morgen følte jeg<br />

meg også meget bedre. Dr. Lawson så<br />

innom på sin vei hjem fra sine sykebesøk<br />

om ettermiddagen og erklærte<br />

etter en grundig undersøkelse at jeg<br />

fremdeles hadde slim i brystet. Mens<br />

han sto på badet og vasket hendene<br />

sine og gjorde et eller annet med stetoskopet<br />

sitt, holdt jeg termometeret<br />

han hadde satt inn i munnen min<br />

mot radiatoren bak sengen. Dette<br />

virket bedre enn jeg hadde trodd.<br />

Det virket faktisk nesten litt <strong>for</strong> bra.<br />

Kvikksølvet spratt opp til rundt 40<br />

grader, og jeg spilte rollen som syk<br />

mann ved å si med svak stemme at jeg<br />

følte meg svimmel og vekslet mellom<br />

svettetokter og kuldegysninger.<br />

”Pass på at han holder sengen,” sa<br />

doktor Lawson, ”og gi ham massevis<br />

av varmt drikke. Jeg tviler på om at<br />

han er i stand til å stå opp om han<br />

ville det aldri så mye.”<br />

Jeg sa ganske skamfullt at jeg hadde<br />

<strong>for</strong>søkt, men at beina mine føltes som<br />

gelé. Med en gang sa Laura at hun<br />

ikke ville gå ut den kvelden, og jeg<br />

velsignet Lawson da han sa til henne<br />

at det overhodet ikke var nødvendig at<br />

hun holdt seg hjemme <strong>for</strong> min skyld.<br />

Det eneste jeg behøvde var hvile og<br />

å få muligheten til å sove. Etter en<br />

hel del masing og selvbebreidelser og<br />

løfter om å ikke være borte mer enn<br />

maks to timer, dro hun til slutt av<br />

gårde ved syvtiden.<br />

Med en gang jeg hørte henne kjøre<br />

bort, sto jeg opp. Brendas hus var<br />

synlig fra soveromsvinduet mitt, og<br />

jeg så at lyset sto på inne hos henne,<br />

men ikke ved inngangspartiet. Natten<br />

var mørk, måneløs og stjerneløs. Jeg<br />

tok på meg bukse og genser over<br />

pysjamasen min, og begynte å gå<br />

nedenunder.<br />

Da jeg hadde kommet halvveis ned<br />

trappen skjønte jeg at jeg ikke hadde<br />

behøvd å late som om jeg var syk eller<br />

jukse med termometeret. Jeg var syk.<br />

Jeg skalv over hele kroppen og hadde<br />

trøbbel med å holde balansen. Flere<br />

anfall av svimmelhet bølget gjennom<br />

40 Underveis<br />

meg, og jeg måtte holde meg fast til<br />

gelenderet <strong>for</strong> ikke å falle. Og det<br />

var ikke det eneste som gikk galt.<br />

Jeg hadde planlagt, når gjerningen<br />

var gjort og jeg hadde kommet hjem<br />

igjen, å skjære istykker regnfrakken og<br />

hanskene mine med Lauras elektriske<br />

saks og brenne opp småbitene av dem<br />

i peisen i stuen vår. Men jeg kunne<br />

ikke finne saksen, og det gikk opp <strong>for</strong><br />

meg at Laura måtte ha tatt den med<br />

seg bort til Goldsmiths <strong>for</strong> å bruke<br />

den til kjoleskredderiet sitt. Men det<br />

var enda verre at det ikke var noe fyr<br />

i peisen.<br />

Vi hadde en meget velfungerende<br />

sentralfyring og vi pleide bare å<br />

tenne i peisen <strong>for</strong> kos og hygge, og<br />

Laura hadde ikke gjort seg bryet<br />

med å tenne i den mens jeg lå syk<br />

ovenpå. Der og da fikk jeg mest lyst<br />

til å gi opp. Men det var nå eller aldri.<br />

Jeg ville aldri igjen få slike gunstige<br />

omstendigheter og et så godt alibi.<br />

Enten drepe henne nå, tenkte jeg,<br />

eller leve i en motbydelig menage à<br />

trois <strong>for</strong> resten av livet.<br />

Vi oppbevarte regnfrakkene og<br />

hanskene vi brukte til hagearbeide i<br />

et skap i kjøkkenet like ved bakdøren.<br />

Laura hadde bare latt<br />

lyset i<br />

en-<br />

”Enten<br />

drepe<br />

henne nå,<br />

tenkte jeg,<br />

eller....”<br />

treen<br />

stå<br />

på, og<br />

jeg anså det<br />

<strong>for</strong> uklokt å skru<br />

på flere lys. I halvmørket famlet jeg<br />

rundt i skapet etter regnfrakken, fant<br />

den, og tok den på. Den føltes trang<br />

å ha på seg, kroppen min var så stiv<br />

og svett, men jeg <strong>klar</strong>te å knappe den<br />

igjen. Så tok jeg på meg hanskene. Jeg<br />

tok med meg en av kjøkkenknivene<br />

våre og snek meg ut bakdøren. Det<br />

var ikke en frostnatt, men den var rå,<br />

kald og fuktig.<br />

Jeg gikk ut gjennom hagen vår,<br />

opp den smale veien, og inn i Brendas<br />

hage. Jeg måtte føle meg frem rundt<br />

hussiden, <strong>for</strong> der var overhodet ikke<br />

noe lys. Men lyset i kjøkkenet sto på,<br />

og bakdøren var ulåst. Jeg banket på,<br />

og gikk rett inn uten å vente på å bli<br />

bedt om å komme inn. Og der sto<br />

Brenda og lagde sin ensomme middag<br />

i fullt partyantrekk: langt skjørt,<br />

finbluse med glitter, og gullhalsbånd.<br />

Og akkurat da, <strong>for</strong> første gang, da<br />

det ikke betydde noe lenger, syntes<br />

jeg synd på henne. Der sto hun: en<br />

vakker, velstående og begavet kvinne<br />

som hadde rykte på seg <strong>for</strong> å være<br />

en raffinert <strong>for</strong>førerske, men som i<br />

virkeligheten hadde like få mennesker<br />

rundt seg som virkelig brydde seg<br />

om henne som stakkars gamle Peggy<br />

Daley. Der sto hun fullt festkledd og<br />

varmet opp hermetisk spaghetti til seg<br />

selv i et landsbykjøkken langt ute i<br />

ødemarken.<br />

Hun snudde seg rundt, og så<br />

engstelig ut, men jeg tror at det var<br />

mest <strong>for</strong>di hun alltid var så redd <strong>for</strong><br />

at jeg skulle legge an på henne når vi<br />

var alene sammen.<br />

”Hva gjør du ute av sengen?”<br />

spurte hun, ”og hvor<strong>for</strong><br />

har du slike klær på deg?”<br />

Jeg svarte henne ikke. Jeg<br />

knivstakk henne i brystet<br />

om og om igjen. Den eneste<br />

lyden som kom fra henne<br />

var et lite, halvkvalt stønn<br />

før hun lå sammenkrøket<br />

på gulvet. Selv om jeg hadde<br />

prøvd å <strong>for</strong>estille meg hvordan<br />

det ville oppleves, og hadde<br />

sett fram til denne stunden, var<br />

sjokket så stort – samtidig som<br />

jeg følte meg så svimmel og underlig<br />

– at det eneste jeg ville var selv<br />

å kaste meg ned på gulvet, glemme<br />

alt og sove. Men det var selvfølgelig<br />

umulig. Jeg skrudde av komfyren. Jeg<br />

sjekket etter at det ikke var noe blod

på buksen min og skoene mine, selv<br />

om det naturligvis var masse blod på<br />

regnfrakken. Så sjanglet jeg ut, og<br />

skrudde av lyset etter meg.<br />

Jeg vet ikke hvordan jeg fant veien<br />

hjem igjen. Det var bekmørkt, og jeg<br />

gikk fullstendig i ørske mens hjertet<br />

hamret vildt i brystet mitt. Jeg hadde<br />

akkurat tilstrekkelig åndsnærvær til å<br />

rive av meg regnfrakken og hanskene<br />

og dytte dem inn i <strong>for</strong>brenningsovnen<br />

vår i hagen. Neste morgen ville jeg<br />

bli nødt til å mobilisere nok styrke<br />

til å få brent dem før Brendas lik ble<br />

funnet. Kniven vasket jeg og la tilbake<br />

i kjøkkenskuffen.<br />

Laura kom hjem omtrent fem<br />

minutter etter at jeg hadde gått til<br />

sengs. Hun hadde vært borte mindre<br />

enn en halvtime. Jeg snudde meg mot<br />

henne, og <strong>klar</strong>te såvidt å løfte meg<br />

opp i sittende <strong>for</strong> å spørre henne<br />

hvor<strong>for</strong> hun hadde kommet tilbake<br />

så <strong>for</strong>t. Jeg syntes hun så merkelig<br />

<strong>for</strong>styrret ut.<br />

”Hva er i veien?” mumlet jeg. ”Var<br />

du bekymret <strong>for</strong> meg?”<br />

”Nei,” sa hun, ”nei,” men hun gikk<br />

ikke bort til meg <strong>for</strong> å kjenne etter på<br />

pannen min eller vise omsorg på noe<br />

vis. ”Det var ... noe Isabel Goldsmith<br />

<strong>for</strong>talte meg ... det gjorde meg opprørt.<br />

Jeg ... ingen vits i å snakke om<br />

det nå, du er <strong>for</strong> syk.” I et skarpere<br />

toneleie enn jeg noen gang før hadde<br />

hørt henne sa hun: ”Kan jeg hente<br />

noe til deg?”<br />

”Jeg vil bare sove,” sa jeg.<br />

”Jeg legger meg i gjesteværelset.<br />

God natt.”<br />

Det var <strong>for</strong>ståelig nok, men vi<br />

hadde aldri sovet adskilt så lenge<br />

vi hadde vært gift, og hun kunne<br />

ikke ha vært redd <strong>for</strong> å bli smittet<br />

av influensaen min, i og med at hun<br />

selv nettopp hadde blitt frisk fra den.<br />

Men jeg var i en slik tilstand at dette<br />

ikke voldte meg noen bekymringer.<br />

Jeg sovnet nesten med en gang, og<br />

gled inn i den plagete, marerittherjede<br />

søvnen som ofte hjemsøker en når<br />

man har sterk feber. Jeg husker et av<br />

disse marerittene. Det handlet om at<br />

Laura fant liket til Brenda, noe som<br />

slett ikke ville være et usannsynlig<br />

handlings<strong>for</strong>løp i virkeligheten.<br />

Imidlertid var det ikke hun som<br />

fant liket. Det var det Brendas<br />

vaskehjelp som gjorde. Jeg<br />

visste hva som måtte<br />

ha skjedd, <strong>for</strong> jeg så<br />

fra vinduet mitt at<br />

politibilen kom<br />

kjørende. En<br />

time eller to<br />

senere kom<br />

Laura <strong>for</strong> å<br />

<strong>for</strong>telle meg<br />

nyheten<br />

hun nettopp<br />

hadde mottatt<br />

fra Jack<br />

Williamson.<br />

”Det må<br />

ha vært den<br />

samme mannen<br />

som drepte<br />

Peggy,” sa hun.<br />

Jeg følte meg al-<br />

lerede bedre. Alt så ut til å gå bra.<br />

”Min stakkars kjære,” sa jeg, ”du må<br />

ha det <strong>for</strong>ferdelig, dere var jo slike<br />

nære venner.”<br />

Hun sa ingenting. Hun rettet på<br />

sengetøyet mitt og <strong>for</strong>lot rommet.<br />

Jeg visste at jeg måtte gå ut i hagen<br />

<strong>for</strong> å brenne innholdet i <strong>for</strong>brenningsovnen,<br />

men jeg <strong>klar</strong>te ikke å<br />

komme meg ut av sengen. Jeg strakk<br />

ut føttene og prøvde å sette dem ned<br />

på gulvet, men det var som om gulvet<br />

kom imot meg og kastet meg tilbake.<br />

Men jeg var ikke overvettes bekymret.<br />

Politiet ville nok trekke den samme<br />

slutningen som Laura, i likhet med<br />

alle andre i landsbyen.<br />

Den ettermiddagen kom de til<br />

oss, en kriminalbetjent og en overkonstabel.<br />

Laura ledet dem opp til<br />

soveværelset vårt og de snakket med<br />

oss begge. Kriminalbetjenten sa at<br />

han <strong>for</strong>sto at vi var nære venner av<br />

den avdøde, og ville vite når vi sist så<br />

henne og hva vi hadde gjort kvelden<br />

før. Så spurte han oss om vi hadde<br />

noen <strong>for</strong>mening om hvem som kunne<br />

ha drept henne.<br />

”Dere leser<br />

tydeligvis<br />

ikke<br />

aviser...”<br />

”Den gale mannen som myrdet<br />

den andre kvinnen, selvfølgelig,”<br />

svarte Laura.<br />

”Dere leser tydeligvis ikke aviser,”<br />

sa han.<br />

Vanligvis gjorde vi<br />

det. Jeg hadde <strong>for</strong> vane<br />

å lese en morgenavis<br />

på kontoret og å ta<br />

en kveldsavis med<br />

meg hjem. Men<br />

jeg hadde ligget<br />

syk hjemme. Det<br />

viste seg at en<br />

mann hadde blitt<br />

arrestert i går morges<br />

<strong>for</strong> mordet på<br />

Peggy Daley. Sjokket<br />

over å høre dette<br />

fikk meg til å krympe<br />

meg, og jeg er sikker<br />

på at jeg ble kritthvit i<br />

ansiktet. Men det virket<br />

ikke som politimennene la<br />

merke til det. De takket oss<br />

<strong>for</strong> vår samarbeidsvillighet, ba om<br />

unnskyldning <strong>for</strong> å ha <strong>for</strong>styrret en<br />

syk mann, og dro. Da de hadde gått<br />

spurte jeg Laura hva Isabel hadde sagt<br />

som hadde opprørt henne så mye sist<br />

kveld. Hun gikk bort til meg og la<br />

armene rundt meg.<br />

”Det betyr ingenting nå,” sa hun.<br />

”Stakkars Brenda er død og hun døde<br />

på en <strong>for</strong>ferdelig måte, men – kanskje<br />

er jeg veldig ondskapsfull – men jeg<br />

<strong>klar</strong>er ikke å sørge over det. Ikke se på<br />

meg på den måten, kjære. Jeg er glad<br />

i deg og jeg vet at du føler det samme<br />

<strong>for</strong> meg, og vi må bare glemme henne<br />

og leve sammen slik vi gjorde før. Du<br />

vet hva jeg mener.”<br />

Det gjorde jeg ikke, men jeg var<br />

glad <strong>for</strong> at hun hadde kommet over<br />

det som plaget henne. Jeg hadde nok<br />

å slite med om jeg skulle få en isfront<br />

mellom meg og min kone i tillegg.<br />

Selv om Laura lå ved siden av meg<br />

den natten, fikk jeg knapt et øyeblikks<br />

søvn, da jeg bekymret meg over det<br />

som lå i <strong>for</strong>brenningsovnen. Da<br />

morgenen kom anstrengte jeg meg<br />

til det ytterste <strong>for</strong> å virke mye friskere.<br />

Jeg kledde på meg og kunngjorde, til<br />

tross <strong>for</strong> Lauras bebreidelser, at jeg<br />

Underveis 41

Novelle<br />

gikk ut i hagen. Der var allerede<br />

politiet, som var i ferd med å gjennomsøke<br />

alle hagene i nabolaget.<br />

De holdt også på med å grave opp<br />

Brendas hage.<br />

De lot meg være i fred den dagen<br />

og den neste, men så kom de <strong>for</strong> å<br />

avhøre Laura. Jeg ville vite hva de<br />

hadde spurt henne om, men hun<br />

avfeide det ganske lett. Jeg antar at<br />

hun ikke anså meg frisk nok til å bli<br />

<strong>for</strong>talt at de hadde utspurt henne om<br />

mine bevegelser på mordkvelden og<br />

hvordan mitt <strong>for</strong>hold var til Brenda.<br />

”Bare en hel del rutinespørsmål,<br />

kjære,” sa hun, men jeg var sikker på<br />

at hun var bekymret <strong>for</strong> meg, og det<br />

oppsto en barriere mellom oss av våre<br />

respektive bekymringer. Det høres<br />

utrolig ut, men den søndagen vekslet<br />

vi knapt et ord med hverandre og hvis<br />

vi gjorde det, ble aldri Brendas navn<br />

nevnt. Om kvelden satt vi sammen<br />

i taushet. Jeg holdt rundt Laura og<br />

hodet hennes hvilte på skulderen<br />

min, mens vi satt der og ventet, bare<br />

ventet ...<br />

Neste morgenen kom politiet med<br />

en ransakelsesordre. De ba Laura å<br />

gå inn i stuen, mens jeg skulle vente<br />

i arbeidsværelset. Jeg visste da at det<br />

bare var et tidsspørsmål. De kom til<br />

å finne kniven, og selvfølgelig ville<br />

de finne Brendas blod på den. Jeg<br />

hadde følt meg så elendig og omtåket<br />

da jeg vasket den av at jeg ikke nå<br />

lenger kunne huske om jeg hadde<br />

skrubbet av den eller bare skylt den<br />

i vasken.<br />

Etter en god stund kom kriminalbetjenten<br />

inn alene.<br />

”De <strong>for</strong>talte oss at De var en nær<br />

venn av miss Goring.”<br />

”Jeg var mer som en god bekjent<br />

av henne,” sa jeg mens jeg prøvde å<br />

snakke med stødig stemmeleie. ”Hun<br />

var min kones venninne.”<br />

Han tok ingen notis av dette. ”De<br />

unnlot å <strong>for</strong>telle oss at dere sto på<br />

<strong>for</strong>trolig fot med hverandre, og at<br />

De faktisk hadde innledet et seksuelt<br />

<strong>for</strong>hold til henne.”<br />

Ingenting han kunne ha sagt<br />

kunne ha <strong>for</strong>bløffet meg mer.<br />

42 Underveis<br />

”Det er jo helt på jordet!”<br />

”Er det det? Vi har det fra pålitelige<br />

kilder.”<br />

”Hvilke kilder?” spurte jeg. ”Eller<br />

er det kanskje slike kilder dere ikke<br />

kan oppgi?”<br />

”Det kan ikke skade å <strong>for</strong>telle Dem<br />

det,” sa han glatt. ”Miss Goring har<br />

selv <strong>for</strong>talt to venninnene sine i London<br />

om denne kjensgjerningen. Hun<br />

har også snakket om <strong>for</strong>holdet deres<br />

til en av naboene dine, som hun har<br />

truffet i et selskap i din bolig. Videre<br />

har De blitt observert i å tilbringe<br />

flere kvelder alene i selskap med miss<br />

Goring mens Deres kone lå syk, og<br />

vi har også et vitne som så Dem gi<br />

henne et mer enn<br />

bare vennskapeliggodnattkyss.”<br />

Nå<br />

”Hvem<br />

som helst<br />

av dem<br />

kan ha<br />

myrdet<br />

henne.”<br />

gikk<br />

det opp<br />

<strong>for</strong> meg hva Isabel<br />

Goldsmith hadde<br />

<strong>for</strong>talt Laura som <strong>for</strong>uroliget henne<br />

så mye. Så ironisk det var, så ironisk.<br />

Hvor<strong>for</strong> hadde jeg ikke, når jeg kjente<br />

til Brendas rykte<br />

og hennes fantasiverden, ant hvilken<br />

merkelapp som ville bli satt på mitt<br />

antatte nære <strong>for</strong>hold til henne? Nå<br />

hadde jeg plutselig et motiv – jeg<br />

som nettopp hadde sett mangelen<br />

på motiv som min utvei. Det hender<br />

nemlig ofte at menn dreper elskerinne<br />

sine – av sjalusi, av frustrasjon, eller<br />

av frykt <strong>for</strong> å bli oppdaget.<br />

Men jeg måtte vel kunne dra nytte<br />

av Brendas fantasiverden og hennes<br />

rykte som nymfoman?<br />

”Hun har hatt dusenvis av mannevenner,<br />

elskere, eller hva man velger<br />

å kalle dem. Hvem som helst av dem<br />

kan ha myrdet henne.”<br />

”Tvert imot,” sa kriminalbetjenten.<br />

”Bortsett fra eksmannen hennes,<br />

som nå bor i Australia, har vi ikke<br />

<strong>klar</strong>t å spore opp en eneste mann i<br />

hennes liv – utenom Dem.”<br />

”Jeg drepte henne ikke! Jeg sverger<br />

på at jeg ikke gjorde det!” ropte jeg<br />

ut i <strong>for</strong>tvilelse.<br />

Han så overrasket ut. ”Men det<br />

vet vi jo allerede.” For første gang<br />

omtalte han meg med sir. ”Det vet<br />

vi, sir. Ingen anklager Dem <strong>for</strong> noe<br />

som helst. Vi har dr. Lawsons ord<br />

på at De var fysisk ute av stand til<br />

å komme Dem opp av sengen<br />

mordkvelden, og regnfrakken<br />

og hanskene vi fant i <strong>for</strong>brenningsovnen<br />

er ikke Deres<br />

eiendeler.”<br />

Nå husket jeg hvordan jeg<br />

svimmel og omtåket hadde<br />

famlet meg fram i mørket, og<br />

regnfrakken som satt så stramt<br />

om skuldrene og hadde så korte<br />

ermer ... ”Hvor<strong>for</strong> har du på deg<br />

de klærne?” hadde Brenda spurt<br />

meg før jeg knivstakk henne til døde.<br />

”Jeg vil at De skal <strong>for</strong>søke å holde<br />

Dem rolig, sir,” sa han meget vennlig.<br />

Men siden det øyeblikket har jeg aldri<br />

hatt en rolig stund. Jeg har tilstått<br />

min <strong>for</strong>brytelse om og om igjen<br />

<strong>for</strong> politiet, jeg har avgitt skriftlige<br />

<strong>for</strong><strong>klar</strong>inger, jeg har overøst dem med<br />

bebreidelser, jeg har hatt raserianfall,<br />

jeg har gått gjennom hver eneste lille<br />

detalj med dem om hva jeg gjorde<br />

på mordkvelden, jeg har grått mine<br />

modige tårer.<br />

Men akkurat da sa jeg ingenting.<br />

Jeg <strong>klar</strong>te bare å stirre på ham. ”Jeg<br />

kom hit til Dem, sir,” sa han, ”ganske<br />

enkelt <strong>for</strong> å få bekreftet noe vi allerede<br />

er sikre på, og <strong>for</strong> å spørre om De<br />

ville være så vennlig å ledsage Deres<br />

kone til politistasjonen hvor hun vil<br />

bli <strong>for</strong>melt siktet <strong>for</strong> mordet på miss<br />

Brenda Goring.”

1.- 5. juli 2009<br />

For 9. gang ønsker vi velkommen til Seljordfestivalen.<br />

Vi kan by på de aller mest populære dansebandorkestre i tillegg til<br />

en rikholdig retromeny med Boney M som høydepunkt.<br />

Frøya<br />

Sten & Stanley<br />

Anne Nørdsti<br />

Vagabond Dænsebændet<br />

Drifters Face 84<br />

PK & DanseFolket Lasse Johansen’s Orkester<br />

Steinar Engelbrektson Band Contrazt<br />

Fernando Sogns Artistocats Something New<br />

Seljord<br />

22.-26.juli<br />

Heybale (US) Hellbillies<br />

James Intveld (US) Sie Gubba<br />

Aasmund Aamli Band Oh Laura (SVE)<br />

The Redlands Palomino Company (UK)<br />

Alan Tyler & The Lost Sons<br />

Of Littlefield (UK) Bear McCreadie (US)<br />

Littlefield (UK) Brennen Leigh (US) Ni Liv<br />

NORDENS STØRSTE COUNTRYFESTIVAL!<br />

For 11. gang! Musikk fra 3 scener<br />

Ca 30 topp countryband<br />

Stort Amcar-treff 18 års aldersgrense<br />

Info./bestilling tlf. 35055164<br />

www.countryfestivalen.no Visus<br />

www.countryfestivalen.no<br />

ABBA Forever<br />

New Jordal Swingers<br />

Pussycats<br />

Creedence<br />

Norwegian Revival<br />

FEATURING LIZ MITCHELL PK & RetroFolket<br />

14 timer non stop musikk hver dag fra 3 scener. Hotell, motell eller 4/8 sengs leiligheter.<br />

Nytt og større dansegulv både på Cafe ‘n og Låven. Vi har god respons - bestill plass nå.<br />

Stor campingplass med alle fasiliteter. Aldersgrense 18 år.<br />

Festivalinfo og bestilling: 35 05 77 00 www.seljordfestivalen.no<br />

visus Foto: ole-ivars.no

Ruter i Nord-Norge<br />

720 Nord-Norgeekspressen Bodø-Narvik<br />

760 Lofotenekspressen<br />

761 Fauskeekspressen<br />

800 Nord-Norgeekspressen Narvik-Tromsø<br />

805 Nord-Norgeekspressen Tromsø-Alta<br />

815 Nordkappekspressen<br />

nor-way.no<br />

44 Underveis<br />

Ruter i Sør-Norge<br />

130 Trysilekspressen<br />

135 Østerdalekspressen<br />

142 Dag- og Nattekspressen<br />

Oslo-Molde/Ålesund<br />

145/<br />

146 Møre-ekspressen<br />

147 Nordfjordekspressen<br />

148 Gudbrandsdalekspressen<br />

149 Nordmørsekspressen<br />

160/<br />

161 Valdresekspressen<br />

162 Øst-VestXpressen<br />

170 Sogn og Fjordaneekspressen<br />

175 Hallingbussen<br />

180 Haukeliekspressen<br />

182 Telemarkekspressen<br />

185/<br />

186 Rjukanekspressen<br />

190 Sørlandsekspressen<br />

194 Grenlandsekspressen<br />

221 Setesdalekspressen<br />

300 Sør-Vest ekspressen<br />

400 Kystbussen<br />

430 Vestlandsbussen o/Nordfjordeid<br />

431 Vestlandsbussen o/Stryn<br />

432 Fjordekspressen<br />

440 Ekspressbussen Bergen-Trondheim<br />

450 Sognebussen<br />

611 Rørosekspressen<br />

630 Mørelinjen<br />

670 Ekspressbussen Namsos-Trondheim

Ruter i Østlandsområdet<br />

F1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud -<br />

Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn<br />

F3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen -<br />

Storo - Økern - Oslo Lufthavn<br />

F4 Ski - Vevelstad - Kolbotn - Prinsdal -<br />

Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo Lufthavn<br />

F11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Moss -<br />

Vestby - Oslo Lufthavn<br />

fl ybussekspressen.no<br />

Underveis 45

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus<br />

46 Underveis<br />

Sikkerhetsbelte<br />

Sikkerhetsbelte<br />

/<br />

Seat<br />

Seat<br />

belt<br />

belt<br />

Det<br />

Det<br />

er<br />

er<br />

påbudt<br />

påbudt<br />

å<br />

bruke<br />

bruke<br />

sikkerhetsbelte<br />

sikkerhetsbelte<br />

der<br />

der<br />

dette<br />

dette<br />

er<br />

er<br />

montert.<br />

montert.<br />

Den<br />

Den<br />

som<br />

som<br />

er<br />

er<br />

fylt<br />

fylt<br />

15<br />

15<br />

år<br />

år<br />

er<br />

er<br />

selv<br />

selv<br />

ansvarlig<br />

ansvarlig<br />

<strong>for</strong><br />

<strong>for</strong><br />

bruken.<br />

bruken.<br />

Seatbelts<br />

Seatbelts<br />

must<br />

must<br />

be<br />

be<br />

fastned<br />

fastned<br />

whenever<br />

whenever<br />

seated.<br />

seated.<br />

Anyone<br />

Anyone<br />

who<br />

who<br />

is<br />

is<br />

15<br />

15<br />

years<br />

years<br />

or<br />

or<br />

older<br />

older<br />

is<br />

is<br />

responsible<br />

responsible<br />

<strong>for</strong><br />

<strong>for</strong><br />

the<br />

the<br />

use<br />

use<br />

of<br />

of<br />

the<br />

the<br />

seat<br />

seat<br />

belts.<br />

belts.<br />

Midtgang<br />

Midtgang<br />

/<br />

Aisle<br />

Aisle<br />

Midtgangen<br />

Midtgangen<br />

skal<br />

skal<br />

være<br />

være<br />

fri<br />

fri<br />

<strong>for</strong><br />

<strong>for</strong><br />

bagasje.<br />

bagasje.<br />

Håndba<br />

Håndba<br />

gasje<br />

gasje<br />

kan<br />

kan<br />

plasseres<br />

plasseres<br />

på<br />

på<br />

hyllen<br />

hyllen<br />

eller<br />

eller<br />

under<br />

under<br />

setet.<br />

setet.<br />

Hvis<br />

Hvis<br />

mulig,<br />

mulig,<br />

unngå<br />

unngå<br />

å<br />

<strong>for</strong>late<br />

<strong>for</strong>late<br />

plassen<br />

plassen<br />

din<br />

din<br />

mens<br />

mens<br />

bussen<br />

bussen<br />

er<br />

er<br />

i<br />

fart.<br />

fart.<br />

The<br />

The<br />

aisle<br />

aisle<br />

must<br />

must<br />

be<br />

be<br />

free<br />

free<br />

from<br />

from<br />

luggage.<br />

luggage.<br />

Handluggage<br />

Handluggage<br />

can<br />

can<br />

be<br />

be<br />

placed<br />

placed<br />

on<br />

on<br />

the<br />

the<br />

shelf<br />

shelf<br />

or<br />

or<br />

under<br />

under<br />

the<br />

the<br />

seat.<br />

seat.<br />

If<br />

If<br />

possible,<br />

possible,<br />

avoid<br />

avoid<br />

leaving<br />

leaving<br />

your<br />

your<br />

seat<br />

seat<br />

while<br />

while<br />

the<br />

the<br />

bus<br />

bus<br />

is<br />

is<br />

moving.<br />

moving.<br />

Brannslukker<br />

Brannslukker<br />

/<br />

Fire<br />

Fire<br />

extinguisher<br />

extinguisher<br />

Plassert<br />

Plassert<br />

like<br />

like<br />

ved<br />

ved<br />

inngangen<br />

inngangen<br />

<strong>for</strong>an,<br />

<strong>for</strong>an,<br />

eller<br />

eller<br />

under<br />

under<br />

et<br />

et<br />

av<br />

av<br />

de<br />

de<br />

fremste<br />

fremste<br />

setene.<br />

setene.<br />

Se<br />

Se<br />

etter<br />

etter<br />

skilt.<br />

skilt.<br />

Bruk:<br />

Bruk:<br />

trekk<br />

trekk<br />

ut<br />

ut<br />

sikringssplinten,<br />

sikringssplinten,<br />

prøv<br />

prøv<br />

apparatet,<br />

apparatet,<br />

pulveret<br />

pulveret<br />

legges<br />

legges<br />

på<br />

på<br />

roten<br />

roten<br />

av<br />

av<br />

flammen.<br />

flammen.<br />

Should<br />

Should<br />

be<br />

be<br />

placed<br />

placed<br />

next<br />

next<br />

to<br />

to<br />

the<br />

the<br />

front<br />

front<br />

door<br />

door<br />

or<br />

or<br />

under<br />

under<br />

one<br />

one<br />

of<br />

of<br />

the<br />

the<br />

seats<br />

seats<br />

near<br />

near<br />

the<br />

the<br />

front.<br />

front.<br />

Look<br />

Look<br />

<strong>for</strong><br />

<strong>for</strong><br />

the<br />

the<br />

signs.<br />

signs.<br />

Use:<br />

Use:<br />

Pull<br />

Pull<br />

out<br />

out<br />

the<br />

the<br />

safety<br />

safety<br />

pin,<br />

pin,<br />

test<br />

test<br />

the<br />

the<br />

extinguisher,<br />

extinguisher,<br />

the<br />

the<br />

powder<br />

powder<br />

should<br />

should<br />

be<br />

be<br />

aimed<br />

aimed<br />

at<br />

at<br />

the<br />

the<br />

base<br />

base<br />

of<br />

of<br />

the<br />

the<br />

flame.<br />

flame.<br />

Nødutganger<br />

Nødutganger<br />

/<br />

Emergency<br />

Emergency<br />

exits<br />

exits<br />

Dørene,<br />

Dørene,<br />

vinduene<br />

vinduene<br />

og<br />

og<br />

taklukene<br />

taklukene<br />

er<br />

er<br />

bussens<br />

bussens<br />

nødnødutganger.<br />

utganger.<br />

La<br />

La<br />

de<br />

de<br />

som<br />

som<br />

sitter<br />

sitter<br />

nærmest<br />

nærmest<br />

gå<br />

gå<br />

ut<br />

ut<br />

først.<br />

først.<br />

Hjelp<br />

Hjelp<br />

barn<br />

barn<br />

og<br />

og<br />

eldre.<br />

eldre.<br />

La<br />

La<br />

bagasjen<br />

bagasjen<br />

bli<br />

bli<br />

igjen!<br />

igjen!<br />

The doors, windows and roof hatches are the emer-<br />

The doors, windows and roof hatches are the emergency<br />

gency<br />

exits<br />

exits<br />

on<br />

on<br />

the<br />

the<br />

bus.<br />

bus.<br />

Let<br />

Let<br />

those<br />

those<br />

who<br />

who<br />

are<br />

are<br />

sitting<br />

sitting<br />

closest<br />

closest<br />

get<br />

get<br />

out<br />

out<br />

first.<br />

first.<br />

Help<br />

Help<br />

children<br />

children<br />

and<br />

and<br />

elderly.<br />

elderly.<br />

Leave<br />

Leave<br />

the<br />

the<br />

luggage<br />

luggage<br />

behind!<br />

behind!<br />

Nødåpner<br />

Nødåpner<br />

/<br />

Emergency<br />

Emergency<br />

door<br />

door<br />

handle<br />

handle<br />

Montert<br />

Montert<br />

ved<br />

ved<br />

hver<br />

hver<br />

dør.<br />

dør.<br />

Vanligvis<br />

Vanligvis<br />

er<br />

er<br />

dette<br />

dette<br />

et<br />

et<br />

vri<br />

vri<br />

hånd<br />

hånd<br />

tak,<br />

tak,<br />

men<br />

men<br />

også<br />

også<br />

andre<br />

andre<br />

alternativ<br />

alternativ<br />

brukes.<br />

brukes.<br />

Bruksanvisning<br />

Bruksanvisning<br />

ved<br />

ved<br />

hver<br />

hver<br />

nødåpner.<br />

nødåpner.<br />

Installed<br />

Installed<br />

by<br />

by<br />

each<br />

each<br />

door.<br />

door.<br />

This<br />

This<br />

is<br />

is<br />

usually<br />

usually<br />

a<br />

handle<br />

handle<br />

that<br />

that<br />

turns<br />

turns<br />

but<br />

but<br />

other<br />

other<br />

types<br />

types<br />

are<br />

are<br />

also<br />

also<br />

used.<br />

used.<br />

Instructions<br />

Instructions<br />

<strong>for</strong><br />

<strong>for</strong><br />

use<br />

use<br />

are<br />

are<br />

found<br />

found<br />

next<br />

next<br />

to<br />

to<br />

each<br />

each<br />

door<br />

door<br />

handle.<br />

handle.<br />

Nødhammer<br />

Nødhammer<br />

/<br />

Emergency<br />

Emergency<br />

hammer<br />

hammer<br />

Finnes<br />

Finnes<br />

ved<br />

ved<br />

flere<br />

flere<br />

vinduer.<br />

vinduer.<br />

Dersom<br />

Dersom<br />

dørene<br />

dørene<br />

i<br />

en<br />

en<br />

nødsituasjon<br />

nødsituasjon<br />

ikke<br />

ikke<br />

kan<br />

kan<br />

brukes,<br />

brukes,<br />

kan<br />

kan<br />

nødhammer<br />

nødhammer<br />

brukes<br />

brukes<br />

til<br />

til<br />

å<br />

knuse<br />

knuse<br />

glassruter.<br />

glassruter.<br />

Knus<br />

Knus<br />

først<br />

først<br />

langs<br />

langs<br />

kanten.<br />

kanten.<br />

Slå<br />

Slå<br />

hardt.<br />

hardt.<br />

If<br />

If<br />

you<br />

you<br />

are<br />

are<br />

unable<br />

unable<br />

to<br />

to<br />

open<br />

open<br />

the<br />

the<br />

doors<br />

doors<br />

in<br />

in<br />

an<br />

an<br />

emeremergency<br />

gency<br />

situation,<br />

situation,<br />

use<br />

use<br />

the<br />

the<br />

emergency<br />

emergency<br />

hammer<br />

hammer<br />

to<br />

to<br />

break<br />

break<br />

a<br />

window,<br />

window,<br />

by<br />

by<br />

breaking<br />

breaking<br />

the<br />

the<br />

edge<br />

edge<br />

of<br />

of<br />

the<br />

the<br />

glass<br />

glass<br />

first.<br />

first.<br />

The<br />

The<br />

emergency<br />

emergency<br />

hammers<br />

hammers<br />

are<br />

are<br />

mounted<br />

mounted<br />

in<br />

in<br />

the<br />

the<br />

celling<br />

celling<br />

above<br />

above<br />

the<br />

the<br />

seats/aisle.<br />

seats/aisle.<br />

Førstehjelpskrin<br />

Førstehjelpskrin<br />

/<br />

First<br />

First<br />

aid<br />

aid<br />

kit<br />

kit<br />

Foran<br />

Foran<br />

i<br />

bussen.<br />

bussen.<br />

I<br />

nærheten<br />

nærheten<br />

av<br />

av<br />

sjåføren,<br />

sjåføren,<br />

eller<br />

eller<br />

i<br />

hyllen<br />

hyllen<br />

over<br />

over<br />

setet.<br />

setet.<br />

Skilt<br />

Skilt<br />

viser<br />

viser<br />

plasseringen.<br />

plasseringen.<br />

Placed<br />

Placed<br />

in<br />

in<br />

the<br />

the<br />

front<br />

front<br />

of<br />

of<br />

the<br />

the<br />

bus,<br />

bus,<br />

near<br />

near<br />

the<br />

the<br />

bus<br />

bus<br />

driver<br />

driver<br />

or<br />

or<br />

on<br />

on<br />

the<br />

the<br />

shelf<br />

shelf<br />

over<br />

over<br />

the<br />

the<br />

seat.<br />

seat.<br />

A<br />

sign<br />

sign<br />

will<br />

will<br />

show<br />

show<br />

its<br />

its<br />

location.<br />

location.<br />

Symbolene/tegn<strong>for</strong><strong>klar</strong>ingene<br />

Symbolene/tegn<strong>for</strong><strong>klar</strong>ingene<br />

er<br />

er<br />

standard,<br />

standard,<br />

men<br />

men<br />

kan<br />

kan<br />

variere<br />

variere<br />

med<br />

med<br />

plassering<br />

plassering<br />

fra<br />

fra<br />

tegning<br />

tegning<br />

til<br />

til<br />

bussene.<br />

bussene.<br />

Orienter<br />

Orienter<br />

deg<br />

deg<br />

der<strong>for</strong><br />

der<strong>for</strong><br />

hvor<br />

hvor<br />

de<br />

de<br />

finnes<br />

finnes<br />

på<br />

på<br />

denne<br />

denne<br />

bussen.<br />

bussen.<br />

The<br />

The<br />

symbols/key<br />

symbols/key<br />

to<br />

to<br />

the<br />

the<br />

symbols<br />

symbols<br />

are<br />

are<br />

standard<br />

standard<br />

but<br />

but<br />

there<br />

there<br />

may<br />

may<br />

be<br />

be<br />

a<br />

variation<br />

variation<br />

between<br />

between<br />

this<br />

this<br />

illustration<br />

illustration<br />

and<br />

and<br />

where<br />

where<br />

they<br />

they<br />

may<br />

may<br />

be<br />

be<br />

placed<br />

placed<br />

in<br />

in<br />

the<br />

the<br />

bus.<br />

bus.<br />

You<br />

You<br />

should<br />

should<br />

there<strong>for</strong>e<br />

there<strong>for</strong>e<br />

estabestablishlish<br />

their<br />

their<br />

location.<br />

location.

For sikkerhets<br />

skyld<br />

Vennligst les denne sikkerhets-<br />

Vennligst les denne sikkerhetsog<br />

in<strong>for</strong>masjonsveilederen.<br />

og in<strong>for</strong>masjonsveilederen.<br />

Din sikkerhet er viktig <strong>for</strong> oss.<br />

Din sikkerhet er viktig <strong>for</strong> oss.<br />

NØDTELEFON<br />

-nummer<br />

NØDTELEFON<br />

-nummer<br />

110 BRANN<br />

112<br />

110<br />

POLITI<br />

BRANN<br />

113<br />

112<br />

AMBULANSE<br />

POLITI<br />

113 AMBULANSE<br />

FØRSTEHJELP<br />

FØRSTEHJELP<br />

• Skaff deg overblikk<br />

•<br />

Prioriter<br />

Skaff deg<br />

de<br />

overblikk<br />

hardest skadde<br />

•<br />

Sørg<br />

Prioriter<br />

<strong>for</strong> frie<br />

de hardest<br />

luftveier<br />

skadde<br />

•<br />

Stans<br />

Sørg <strong>for</strong><br />

blødninger<br />

frie luftveier<br />

•<br />

Legg<br />

Stans<br />

person<br />

blødninger<br />

i sideleie<br />

•<br />

Ved<br />

Legg<br />

sjokk<br />

person<br />

- bena<br />

i sideleie<br />

opp<br />

•<br />

Trøste<br />

Ved sjokk<br />

/ roe<br />

- bena<br />

ned<br />

opp<br />

•<br />

Vedvarende<br />

Trøste / roe ned<br />

tilsyn/trøst<br />

•<br />

Helst<br />

Vedvarende<br />

en hjelper<br />

tilsyn/trøst<br />

til hver<br />

•<br />

skadde<br />

Helst en<br />

person<br />

hjelper til hver<br />

• Det<br />

skadde<br />

er lov<br />

person<br />

å være redd,<br />

•<br />

men<br />

Det er<br />

opptre<br />

lov å være<br />

rolig<br />

redd,<br />

og<br />

bestemt.<br />

men opptre rolig og<br />

bestemt.<br />

Safety<br />

precautions<br />

Please read this safety and<br />

Please read this safety and<br />

in<strong>for</strong>mation guide.<br />

in<strong>for</strong>mation guide.<br />

Your safety is important to us.<br />

Your safety is important to us.<br />

EMERGENCY<br />

EMERGENCY<br />

TELEPHONE<br />

numbers<br />

TELEPHONE<br />

numbers<br />

110 FIRE<br />

112<br />

110<br />

POLICE<br />

FIRE<br />

113<br />

112<br />

AMBULANCE<br />

POLICE<br />

113 AMBULANCE<br />

FIRST AID<br />

FIRST AID<br />

• Get an overview<br />

•<br />

Give<br />

Get an<br />

priority<br />

overview<br />

to those who<br />

•<br />

are<br />

Give<br />

injured<br />

priority<br />

the<br />

to<br />

most<br />

those who<br />

• Make<br />

are injured<br />

sure that<br />

the most<br />

the respira-<br />

•<br />

tory<br />

Make<br />

passage<br />

sure that<br />

is open<br />

the respira-<br />

• Stop<br />

tory passage<br />

bleedings<br />

is open<br />

•<br />

Place<br />

Stop bleedings<br />

the person on his/her<br />

•<br />

side<br />

Place the person on his/her<br />

• If<br />

side<br />

in shock – place the legs<br />

•<br />

up<br />

If in shock – place the legs<br />

• Com<strong>for</strong>t<br />

up<br />

/ quiet down<br />

•<br />

Continual<br />

Com<strong>for</strong>t / quiet<br />

supervision<br />

down<br />

/<br />

•<br />

consolation<br />

Continual supervision /<br />

• Preferably<br />

consolation<br />

one helper per<br />

•<br />

injured<br />

Preferably<br />

person<br />

one helper per<br />

• Please<br />

injured<br />

appear<br />

person<br />

as calm and<br />

•<br />

fi<br />

Please<br />

rm as<br />

appear<br />

possible.<br />

as calm and<br />

fi rm as possible.<br />

Underveis 47

Nå kan du også kontakte RUStelefonen på SMS!<br />

Send SMS til 08588<br />

i åpningstiden <strong>for</strong> personlig svar, eller send et av følgende<br />

kodeord til 08588 og få<br />

automatisk svar hele døgnet:<br />

ALKOHOL, H<strong>AS</strong>J, KOKAIN, AMFETAMIN, ECST<strong>AS</strong>Y,<br />

LSD, FLEINSOPP, GHB, HEROIN, BENZO,<br />

G<strong>AS</strong>SER, LIGHTERG<strong>AS</strong>S, BANANSKALL, KHAT,<br />

METAMFETAMIN, FORMFETT, URINPRØVE.<br />

Tjenesten koster kr 1,-<br />

anonym e-post

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!