Operasjon Helomvending - Radikal Front

Operasjon Helomvending - Radikal Front Operasjon Helomvending - Radikal Front

radikalfront.com
from radikalfront.com More from this publisher
24.07.2013 Views

! - NATO forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk. SV i 1995. OPERASJON HEILOMVENDING de Stortinget et prinsippvedtak om «Bruk av norske styrker i utlandet». Stortingets forsvarskomité slo da for første gang fast at det kunne bli aktuelt å sende norske styrker til krigsinnsats uten at hverken FN eller OSSE (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa) hadde gitt samtykke. I innstillinga om bruk av norske styrker i utlandet sa flertallet at eventuell norsk deltakelse i (...) fredsoperasjoner uten formelt mandat fra FN eller OSSE, (...) vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle og forelegges Stortinget. 88 «Fredsoperasjoner» var dermed blitt navn på det som fram til da blei kalt angrepskrig eller militært angrep i strid med folkeretten. Dette betyr at det allerede i 1994 var laga en framgangsmåte for hvordan Norge kan beslutte å sende norske ungdommer ut i krigsoppdrag i strid med FNpakta. Grunnlovens § 25 som presiserer at norske militære styrker «maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste» blei i praksis satt til side. I 1994 hadde ikke Norge nevneverdig evne til å delta i militære angrep mot andre land. Men omlegginga gikk fort, sjøl om mange yrkesmilitære var uvillige til å delta i angrepskrig. Mange offiserer mente også det foregikk ei styrt nedtrapping av norsk forsvarsevne. Offisersbladet krevde i 1995 at «regjeringen avklarer hvilke konsekvenser dette får for det nasjonale forsvaret», og hevda at satsinga på militær utenlandsinnsats «ser ut til å endre vårt forsvar fra et invasjonsforsvar til et intervensjonsforsvar». 89 SVs første forankring til NATO I desember 1995 markerte SV-leder Erik Solheim og Paul Chaffey ei vesentlig nyorientering i synet på NATO. De to var SVs fraksjon i Stortingets utenrikskomité. På vegne av SV slutta de seg til ei enstemmig innstilling fra Stortingets utenrikskomité som «understreker at NATO-samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk». Og ikke bare det: «Gjennom nye og bedre virkemidler kan NATO bidra til framveksten av et stabilt og tillitsskapende sikkerhetssystem for hele Europa.» Sammen med de andre partia understreka SV også «viktigheten av at Norge støtter NATOs arbeid med utvidelsesspørsmålet ...» 90 88 Forsvarskomiteens Innstilling S. nr. 23 (1994-95), side 5. 89 Offisersbladet nr. 8/95, side 5. 90 Innst.S.nr.88 (1995-1996), Innstilling frå utanrikskomiteen om samarbeidet i Atlanterhavspakta sin organisasjon i 1994. Boka2.indd 89 21-04-07 19:52:23 89

90 OPERASJON HEILOMVENDING Daværende leder i Stortingets forsvarskomité, Hans Røsjorde (FrP) var hoppende glad: “Endelig har SV klart å ta et oppgjør med venstresida om NATO.(…) Dette er glimrende!» sa han og mente at “SV definitivt har sagt sitt gamle NATO-standpunkt farvel». 91 De av Solheims og Chaffeys partifeller som var uenige med dem, tok ikke ordet i Stortingsdebatten som fulgte. I ettertid er det naturlig å se dette som en første etappe i den forsvars- og utenrikspolitiske kursendringa som var nødvendig for at SV 10 år seinere skulle bli regjeringsparti. I januar 1996 fikk vi en lov om beordring av yrkesbefal til krig i utlandet. Dermed fantes det ikke lenger formelle hinder – bortsett fra i FN-pakta – for at norske styrker kunne settes inn i angrepskrig hvor som helst på kloden. Regjeringa hadde – i alle fall formelt – gjort Norge klart til krig. Svært få av befolkninga visste hva som hadde skjedd. På dette tidspunktet var Sp, SV og KrF litt uenige med flertallet. De mente at den nye loven bare skulle gjelde «tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner som er godkjent av Stortinget», og mente også utenlandstjeneste skulle være frivillig. 92 Men de var ikke konsekvente. Dagen etter at de la fram dette mindretallsstandpunktet, behandla Stortinget bevilgningene til de norske styrkene som skulle sendes til Bosnia. Da sto Stortinget overfor det faktum at Regjeringa hadde sendt fortroppen av den norske Bosnia-styrken ut av landet før saka var behandla i Stortinget. Ingen av de tre partia fant da grunn til å støtte RVs kritikk av at Regjeringa hadde handla i strid med Grunnlovens § 25 som sier at norske styrker «maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.» Krigen mot Jugoslavia i 1999 – en forsmak på det nye NATO Alle Stortingspartia og 162 av stortingsrepresentene 93 sa JA til norsk krigsdeltagelse da USAs president Bill Clinton i mars 1999 gikk til krig mot det daværende Jugoslavia. Det militære angrepet hadde ikke grunnlag verken i FN- eller NATO-pakta. På grunnplanet i SV var motstanden omfattende. Mange SV-ere kritiserte tidligere partileder 91 Intervju i Klassekampen 20. desember 1995. 92 Innst.O.nr.33 (1995-1996) Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. 93 SV-representantene Hallgeir Langeland, Rolf Reikvam og Aagot Valle var de eneste i Stortinget som sa offentlig at de var uenige i at Norge gikk til krig mot Jugoslavia. ! – Dette er glimrende, sa Hans Røsjorde, FrP. Boka2.indd 90 21-04-07 19:52:23

90<br />

OPERASJON HEILOMVENDING<br />

Daværende leder i Stortingets forsvarskomité, Hans Røsjorde (FrP)<br />

var hoppende glad: “Endelig har SV klart å ta et oppgjør med venstresida<br />

om NATO.(…) Dette er glimrende!» sa han og mente at “SV definitivt har<br />

sagt sitt gamle NATO-standpunkt farvel». 91<br />

De av Solheims og Chaffeys partifeller som var uenige med dem, tok<br />

ikke ordet i Stortingsdebatten som fulgte. I ettertid er det naturlig å se<br />

dette som en første etappe i den forsvars- og utenrikspolitiske kursendringa<br />

som var nødvendig for at SV 10 år seinere skulle bli regjeringsparti.<br />

I januar 1996 fikk vi en lov om beordring av yrkesbefal til krig i utlandet.<br />

Dermed fantes det ikke lenger formelle hinder – bortsett fra i<br />

FN-pakta – for at norske styrker kunne settes inn i angrepskrig hvor<br />

som helst på kloden. Regjeringa hadde – i alle fall formelt – gjort Norge<br />

klart til krig. Svært få av befolkninga visste hva som hadde skjedd.<br />

På dette tidspunktet var Sp, SV og KrF litt uenige med flertallet. De<br />

mente at den nye loven bare skulle gjelde «tjenestegjøring i internasjonale<br />

fredsoperasjoner som er godkjent av Stortinget», og mente også utenlandstjeneste<br />

skulle være frivillig. 92 Men de var ikke konsekvente. Dagen etter<br />

at de la fram dette mindretallsstandpunktet, behandla Stortinget<br />

bevilgningene til de norske styrkene som skulle sendes til Bosnia. Da<br />

sto Stortinget overfor det faktum at Regjeringa hadde sendt fortroppen<br />

av den norske Bosnia-styrken ut av landet før saka var behandla i<br />

Stortinget. Ingen av de tre partia fant da grunn til å støtte RVs kritikk<br />

av at Regjeringa hadde handla i strid med Grunnlovens § 25 som sier<br />

at norske styrker «maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor<br />

Rigets Grænser.»<br />

Krigen mot Jugoslavia i 1999 – en forsmak på det nye NATO<br />

Alle Stortingspartia og 162 av stortingsrepresentene 93 sa JA til norsk<br />

krigsdeltagelse da USAs president Bill Clinton i mars 1999 gikk til<br />

krig mot det daværende Jugoslavia. Det militære angrepet hadde ikke<br />

grunnlag verken i FN- eller NATO-pakta. På grunnplanet i SV var<br />

motstanden omfattende. Mange SV-ere kritiserte tidligere partileder<br />

91 Intervju i Klassekampen 20. desember 1995.<br />

92 Innst.O.nr.33 (1995-1996) Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om tjenestegjøring i<br />

internasjonale fredsoperasjoner.<br />

93 SV-representantene Hallgeir Langeland, Rolf Reikvam og Aagot Valle var de eneste i<br />

Stortinget som sa offentlig at de var uenige i at Norge gikk til krig mot Jugoslavia.<br />

!<br />

– Dette er glimrende,<br />

sa Hans Røsjorde,<br />

FrP.<br />

Boka2.indd 90 21-04-07 19:52:23

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!