Operasjon Helomvending - Radikal Front

90
OPERASJON HEILOMVENDING
Daværende leder i Stortingets forsvarskomité, Hans Røsjorde (FrP)
var hoppende glad: “Endelig har SV klart å ta et oppgjør med venstresida
om NATO.(…) Dette er glimrende!» sa han og mente at “SV definitivt har
sagt sitt gamle NATO-standpunkt farvel». 91
De av Solheims og Chaffeys partifeller som var uenige med dem, tok
ikke ordet i Stortingsdebatten som fulgte. I ettertid er det naturlig å se
dette som en første etappe i den forsvars- og utenrikspolitiske kursendringa
som var nødvendig for at SV 10 år seinere skulle bli regjeringsparti.
I januar 1996 fikk vi en lov om beordring av yrkesbefal til krig i utlandet.
Dermed fantes det ikke lenger formelle hinder – bortsett fra i
FN-pakta – for at norske styrker kunne settes inn i angrepskrig hvor
som helst på kloden. Regjeringa hadde – i alle fall formelt – gjort Norge
klart til krig. Svært få av befolkninga visste hva som hadde skjedd.
På dette tidspunktet var Sp, SV og KrF litt uenige med flertallet. De
mente at den nye loven bare skulle gjelde «tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner som er godkjent av Stortinget», og mente også utenlandstjeneste
skulle være frivillig. 92 Men de var ikke konsekvente. Dagen etter
at de la fram dette mindretallsstandpunktet, behandla Stortinget
bevilgningene til de norske styrkene som skulle sendes til Bosnia. Da
sto Stortinget overfor det faktum at Regjeringa hadde sendt fortroppen
av den norske Bosnia-styrken ut av landet før saka var behandla i
Stortinget. Ingen av de tre partia fant da grunn til å støtte RVs kritikk
av at Regjeringa hadde handla i strid med Grunnlovens § 25 som sier
at norske styrker «maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor
Rigets Grænser.»
Krigen mot Jugoslavia i 1999 – en forsmak på det nye NATO
Alle Stortingspartia og 162 av stortingsrepresentene 93 sa JA til norsk
krigsdeltagelse da USAs president Bill Clinton i mars 1999 gikk til
krig mot det daværende Jugoslavia. Det militære angrepet hadde ikke
grunnlag verken i FN- eller NATO-pakta. På grunnplanet i SV var
motstanden omfattende. Mange SV-ere kritiserte tidligere partileder
91 Intervju i Klassekampen 20. desember 1995.
92 Innst.O.nr.33 (1995-1996) Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om tjenestegjøring i
internasjonale fredsoperasjoner.
93 SV-representantene Hallgeir Langeland, Rolf Reikvam og Aagot Valle var de eneste i
Stortinget som sa offentlig at de var uenige i at Norge gikk til krig mot Jugoslavia.
!
– Dette er glimrende,
sa Hans Røsjorde,
FrP.
Boka2.indd 90 21-04-07 19:52:23