Operasjon Helomvending - Radikal Front

70
OPERASJON HEILOMVENDING
Ti underskuddsår i kommunene tok
strupetak på velferdsstaten
Ved sia av pensjoner og sjukehus, som finansieres gjennom folketrygda,
er det kommunene som er den norske velferdsstaten.
Velferdsstaten brytes ned når kommuneøkonomien svekkes.
Likevel er det vanskelig å få pålitelige og tall som sier om kommunenes
inntekter etter 1990 har holdt tritt både med lønns- og prisstigninga og
tildelinga av nye oppgaver.
Hva betydde ti år med kommunale underskuddd?
Rikspolitikere bruker ofte misvisende tall når de sammenlikner kommunenes
inntekter i ett år med foregående år. Å bruke tall som ikke kan
sammenliknes, kan virke mer tilslørende enn løgn. Dette tverrpolitiske
fenomenet skaper mye forvirring.
Dersom standarden på en kommunes velferdstjenester skal opprettholdes
fra ett år og til det neste, er det ikke nok at kommunens inntekter
holder tritt med økningene i priser og lønn. Fordi folketall og aldersfordeling
endres, må inntektene økes sjøl om målet bare er å opprettholde
samme standard på tjenestene som i fjor. TBU 69 har for eksempel
beregna at kommuner og fylker trenger 1,9 milliarder kroner mer i frie
inntekter i 2007 på grunn av endra sammensetning av befolkninga. Bak
den summen skjuler det seg igjen store variasjoner mellom kommunene.
Regjeringa og Stortinget har brukt to hovedmetoder for gradvis å
rive ned den kommunale delen av velferdsstaten: Stramt statsbudsjett,
slik den ny-liberale amerikanske økonomen Milton Friedman alltid anbefalte,
er den ene metoden. Den andre er lovendringer som gir kommunene
nye oppgaver, uten at det følger med penger til å dekke utgiftene.
Hvert eneste år fra 1995 til 2005 endte kommunene sett under ett
med underskudd. 2003 var det verste året. Disse stadige underskuddene
i kommunene tvang rådmenn og kommunestyrer til å skjære ned. Ingen
kommunalminister sa til ordførerne: «Vi vil rive ned velferdsstaten! Kutt
ned på antall timer til hver mottaker av heimehjelp og heimesjukepleie!»
69 TBU er Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
!
2003 var det
verste året for
kommunene.
Boka2.indd 70 21-04-07 19:52:19