Operasjon Helomvending - Radikal Front
Operasjon Helomvending - Radikal Front Operasjon Helomvending - Radikal Front
! I 2004 delte tre småsykehuseiere et utbytte på 18,9 millioner kroner. OPERASJON HEILOMVENDING søkte Buskerud sentralsjukehus og kunngjorde at helserevolusjonen var starta. Overskudd hinsides enhver fornuft Det første driftsåret ga de 100 000 kronene et skattefritt utbytte på fire millioner kroner til de tre eierne. Siden gikk det bare bedre og bedre. I 2004 delte tre et utbytte på 18,9 millioner. Eiernes skattefrie utbytte 2001-2004 i Klinikk Stokkan AS. I kroner og i prosent av aksjekapitalen som var 100 000 kroner. 2001 2002 2003 2004 Utbetalt utbytte 3 976 000 7 600 000 16 900 18 920 000 Utbytte i % av aksjekapital 3 976 % 7 600 % 16 900 % 18 920 % Kilde: Selskapets årsregnskap 2001-2004. De tre sjukehuseierne liker nok ikke å betale skatt. Seint på høsten 2005 flytta de sine superlønnsomme Stokkan-aksjer til hvert sitt nyoppretta aksjeselskap. Ragnar Lyngs aksjer eies nå av Nytårnet AS. Frode Samdal flytta sine aksjer til Liquid Invest AS og Ola Evjen oppretta Setrom Holding AS. Slik utnytta de bestemmelsen i skattereformen fra 2004 som sier at aksjeutbytte fortsatt er skattefritt når aksjene eies av et AS og ikke av en person. 56 I Foretaksregisteret er sjukehuseiernes nye selskap registrert i bransje 65238 Porteføljeinvesteringer. På grunn av sjukehusreformens overprising av privatsjukehus og de nye skattefritaksreglene har de tre ei framtid som investorer, sjøl om de neppe finner noe som gir samme avkastning som de første 100 000 de investerte i Klinikk Stokkan AS. Er det meining i å snakke om underskudd ved et sjukehus? Fordi sjukehusbevilgningene har blitt økt en god del, har flere pasienter blitt behandla. Men Stortinget har helt systematisk bevilga mindre penger enn det som trengs for både å betale pasientbehandlinga og vedlikeholde bygninger og utstyr. Når jeg hører at noe går med underskudd i år etter år, tenker jeg gjer- 56 Denne skattereformen er beskrevet på side 122. Boka2.indd 59 21-04-07 19:52:17 59
60 OPERASJON HEILOMVENDING ne på useriøs drift og fare for nedlegging eller konkurs. Men bedriftsøkonomiske begrep som overskudd og underskudd er uegna for å vurdere samfunnsnytten av sjukehus. Gode sjukehus er jo i seg sjøl en av samfunnets utgiftsposter. De skal være det. Å snakke om underskudd eller overskudd er meiningsløst. De viktige spørsmåla er om pasientene får den behandlinga de trenger, om Stortinget gir sjukehusa nok ressurser og om hvert sjukehus bruker tildelte ressurser på en helsefaglig fornuftig måte. Overskudd eller underskudd gir ikke svar på noen av de spørsmåla. Helseforetaka blei fra første dag pålagt å følge regnskapsloven. Den er laga for virksomheter som drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Storting og regjering har brukt lovens regler om avskrivinger for å flytte ansvaret for sjukehusinnskrenkinger vekk fra politikerne og over til styrene i de kommersielle foretaka. Derfor trengs det ei lita forklaring av hvordan avskrivningsreglene virker. Regnskapslovens pluss- og minussider Regnskapsloven krever at et foretak foretar så store avskrivinger hvert år at det er nok penger til å fornye bygninger og maskiner. Det skal virke slik: En maskin som kjøpes for ti millioner kroner og antas å ha ei levetid på ti år, skal utgiftsføres (avskrives) med en million kroner pr år. Da har bedriften ti millioner på bok når maskinen etter ti år er nedslitt og må skiftes ut. I praksis er det sjølsagt ikke så enkelt. Men den gode tanken med regnskapslovens regler for avskrivinger er at bedriften skal sikres grunnlag for «et evig liv» ved at man alltid må sette av penger til nødvendig utskifting. Regjeringa Bondevik II som var sjukehuseier fra høsten 2001, ba styrene i de regionale helseforetaka om å bryte disse punkta i regnskapsloven. Allerede i oktober 2003 foreslo regjeringa kunstig lave avskrivinger i helseforetaka, slik at «foretakene over tid vil være i stand til å gjenanskaffe om lag ¾ av den beregnede gjenanskaffelsesverdien av kapitalen». Det betydde at en fjerdedel av bygninger og maskiner ikke skulle fornyes. Omregna i kroner var det snakk om å ikke gjenanskaffe bygninger og maskiner for nesten 30 milliarder kroner. De daværende regjeringspartiene (H, KrF og V) slukte dette rått, mens AP, FrP, SV og Sp uttalte at de var «noe bekymret». Ingen av dem foreslo å gjøre noe med det. Denne regnskapstriksinga og den statlige underfinansieringa tvin- ! Gode sjukehus skal være en utgiftspost for samfunnet. Boka2.indd 60 21-04-07 19:52:17
- Page 8 and 9: Forord: Hva skjer med Norge nå? Si
- Page 10 and 11: DEL 1: Kan vi berge folketrygda? OP
- Page 12 and 13: ! Folketrygda er for alle, slik som
- Page 14 and 15: ! Ap-regjeringa la folketrygda ut p
- Page 16 and 17: ! - Personmarkedet i livsforsikring
- Page 18 and 19: ! Fire ganger så høy dødelighet
- Page 20 and 21: ! Skal de som dør tidlig, også fr
- Page 22 and 23: ! 1,8 prosent stod i jobb til de va
- Page 24 and 25: ! 2 830 kroner mindre i måneden -
- Page 26 and 27: ! 25 Fra hvem skal den halve millio
- Page 28 and 29: ! Bjarne Håkon Hanssen har sagt fa
- Page 30 and 31: ! Fra hvem er de 15 532 norske kron
- Page 32 and 33: Mottatt aksjeutbytte 2000-2005 i mi
- Page 34 and 35: ! Det som er viktig, er å forandre
- Page 36 and 37: ! Sovjet og Kina kopierte kapitalis
- Page 38 and 39: ! Å investere i krigsproduksjon er
- Page 40 and 41: ! Golfstrømmen kan komme til å fl
- Page 42 and 43: ! En utlånt Røkkedirektør gjenno
- Page 44 and 45: ! Timelønna var i underkant av 27
- Page 46 and 47: ! Kampen hardner til mellom kapital
- Page 48 and 49: ! WTO nekter fattige land å bygge
- Page 50 and 51: ! Ap-regjeringa gravla motkonjunktu
- Page 52 and 53: ! Oslo-gruppens rapport var de hers
- Page 54 and 55: ! Statoil ble i starten pålagt å
- Page 56 and 57: ! - Dette er bortimot en blåkopi a
- Page 60 and 61: ! Stortingets underfinansiering la
- Page 62 and 63: ! Aksjeeierne fikk sine bidrag uten
- Page 64 and 65: ! 8 875 millioner i årlig skattele
- Page 66 and 67: ! Baksaas og Reiten har 60 års pen
- Page 68 and 69: ! 8,8 prosent inntektsskatt for de
- Page 70 and 71: ! Victor D. Norman - sparestatsråd
- Page 72 and 73: ! To Nokas-ran uten at byrådet «l
- Page 74 and 75: ! Kommunene fikk en mindre andel av
- Page 76 and 77: ! De mest usosiale skatteformene ø
- Page 78 and 79: ! - Soldatene fortsatte å skyte p
- Page 80 and 81: ! - Bloms Oppmåling foretar ikke n
- Page 82 and 83: ! - Vi har fått bedre kontakter og
- Page 84 and 85: ! Oljen tilhører folket i Aserbajd
- Page 86 and 87: OPERASJON HEILOMVENDING kere ville
- Page 88 and 89: ! - NATO forblir ankeret i norsk si
- Page 90 and 91: ! - Problemet for dere er at jeg er
- Page 92 and 93: ! Angrepet på Afghanistan var ikke
- Page 94 and 95: ! Et fremskutt forsvar av Norge - i
- Page 96 and 97: ! FSK er berykta og forhatt i Afgha
- Page 98 and 99: ! Nye arbeidervelgere stemte Ap i t
- Page 100 and 101: OPERASJON HEILOMVENDING DEL 3: Hva
- Page 102 and 103: ! Bjarne Håkon Hanssen kom bankene
- Page 104 and 105: ! De rødgrønne innskrenka varsler
- Page 106 and 107: ! To sosialdemokratiske administras
60<br />
OPERASJON HEILOMVENDING<br />
ne på useriøs drift og fare for nedlegging eller konkurs. Men bedriftsøkonomiske<br />
begrep som overskudd og underskudd er uegna for å vurdere<br />
samfunnsnytten av sjukehus. Gode sjukehus er jo i seg sjøl en av samfunnets<br />
utgiftsposter. De skal være det. Å snakke om underskudd eller<br />
overskudd er meiningsløst. De viktige spørsmåla er om pasientene får<br />
den behandlinga de trenger, om Stortinget gir sjukehusa nok ressurser<br />
og om hvert sjukehus bruker tildelte ressurser på en helsefaglig fornuftig<br />
måte. Overskudd eller underskudd gir ikke svar på noen av de spørsmåla.<br />
Helseforetaka blei fra første dag pålagt å følge regnskapsloven. Den<br />
er laga for virksomheter som drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper.<br />
Storting og regjering har brukt lovens regler om avskrivinger for å<br />
flytte ansvaret for sjukehusinnskrenkinger vekk fra politikerne og over<br />
til styrene i de kommersielle foretaka. Derfor trengs det ei lita forklaring<br />
av hvordan avskrivningsreglene virker.<br />
Regnskapslovens pluss- og minussider<br />
Regnskapsloven krever at et foretak foretar så store avskrivinger hvert år<br />
at det er nok penger til å fornye bygninger og maskiner. Det skal virke<br />
slik: En maskin som kjøpes for ti millioner kroner og antas å ha ei levetid<br />
på ti år, skal utgiftsføres (avskrives) med en million kroner pr år.<br />
Da har bedriften ti millioner på bok når maskinen etter ti år er nedslitt<br />
og må skiftes ut. I praksis er det sjølsagt ikke så enkelt. Men den gode<br />
tanken med regnskapslovens regler for avskrivinger er at bedriften skal<br />
sikres grunnlag for «et evig liv» ved at man alltid må sette av penger til<br />
nødvendig utskifting.<br />
Regjeringa Bondevik II som var sjukehuseier fra høsten 2001, ba<br />
styrene i de regionale helseforetaka om å bryte disse punkta i regnskapsloven.<br />
Allerede i oktober 2003 foreslo regjeringa kunstig lave avskrivinger<br />
i helseforetaka, slik at «foretakene over tid vil være i stand til å gjenanskaffe<br />
om lag ¾ av den beregnede gjenanskaffelsesverdien av kapitalen». Det<br />
betydde at en fjerdedel av bygninger og maskiner ikke skulle fornyes.<br />
Omregna i kroner var det snakk om å ikke gjenanskaffe bygninger og<br />
maskiner for nesten 30 milliarder kroner. De daværende regjeringspartiene<br />
(H, KrF og V) slukte dette rått, mens AP, FrP, SV og Sp uttalte at<br />
de var «noe bekymret». Ingen av dem foreslo å gjøre noe med det.<br />
Denne regnskapstriksinga og den statlige underfinansieringa tvin-<br />
!<br />
Gode sjukehus skal<br />
være en utgiftspost<br />
for samfunnet.<br />
Boka2.indd 60 21-04-07 19:52:17
Change language