Operasjon Helomvending - Radikal Front
Operasjon Helomvending - Radikal Front Operasjon Helomvending - Radikal Front
! WTO nekter fattige land å bygge opp en offentlig sektor, på den måten Norge gjorde. OPERASJON HEILOMVENDING også av det nødvendige arbeidet som utføres på sjukehus, i eldreomsorg, i skoler, i vannforsyning, i elektrisitetsverk osv. Parallelt med dette har vi i de seinere åra sett mange tiltak for å tvinge landa i den tredje verden til å overlate oppbygginga av samfunnsmessig infrastruktur til utenlandske, private investorer. Disse landa får altså ikke lov å skape en offentlige sektor av samme type som for eksempel Norge bygde opp i de første tiåra etter andre verdenskrig. WTO (Verdens handelsorganisasjon) stiller nå krav om at multinasjonale selskap skal få hente ut profitt på å bygge ut vassforsyning, elektrisitet, helsevesen og skoler i land der dette enda finnes bare i liten grad . Det er på tide at vi sammen stiller de store spørsmåla. Er det mulig å skape ei anna utvikling? Bør ikke et land eller et samfunn sette hensynet til naturens tålegrense og innbyggernes helse foran hensynet til bedriftsøkonomisk lønnsomhet? Boka2.indd 49 21-04-07 19:52:15 49
50 OPERASJON HEILOMVENDING I 1981 forlangte finans- og makteliten rask forandring av Norge Norge hadde i begynnelsen av forrige århundre et godt utgangspunkt sammenlikna med ei rekke andre land. Vi hadde store naturressurser innafor egne landegrenser og stor tilgang på vasskraft. Det la grunnlag for industrireising bygd på fornybar energi. Industri uten rensetiltak medførte riktignok store miljøskader, slik som skogsødelegginga i Øvre Årdal og forurensinga av fjorden i Odda. Men dette var likevel annerledes enn for eksempel i Storbritannia der industrireisinga var bygd på energi fra sterkt forurensende kull og på storstilt ressursplyndring av kolonier i den tredje verden. Norge var også et av de minst ødelagte landa i Europa etter at Hitlers krigsmaskin var knust i 1945. Den første samlingsregjeringa og Ap-regjeringene etterpå la planer om å bygge en velferdsstat som ledd i arbeidet med å utvikle en effektiv og konkurransedyktig kapitalisme. En nesten total underordning under USA i utenriks- og forsvarspolitikken blei kombinert med innføring av sosiale og økonomiske rettigheter som ikke likna på tilsvarende systemer i USA. Ett eksempel er stortingsrepresentant Trygve Brattelis spissformulering av Arbeiderpartiets boligpolitikk fra 1951: «Ingen skal ha rett til å bli rik på å eie andres bolig». Han hevda at den slags hørte fortida til: For meg er dette et prinsipielt spørsmål, og jeg vil gjøre det tindrende klart. I det moderne samfunn er det visse områder hvor det drives privat næringsdrift, og andre områder hvor det ikke lenger drives privat næringsdrift, eller hvor den er under avvikling. Og jeg for mitt vedkommende godtar ikke som et område for privat næringsdrift det å eie andre menneskers hjem. 1981: Tverrpolitisk oppgjør med velferdsstaten Med oppbygginga av velferdsstaten blei gradvis større del av den årlige verdiskapinga brukt til å yte omsorg og tjenester som i hovedsak blei betalt over skatteseddelen: Utbygging av jernbane, elektrisets- og telenett, barnehager, heimetjenester og sjukeheimer, gratis skolegang til og med videregående skole, innføring av folketrygda, osv. Dette skapte en stadig større offentlig sektor der ansatte utførte nødvendig arbeid uten at kapitalister kunne hente ut fortjeneste. Statistisk sentralbyrå forteller ! – Ingen skal ha rett til å bli rik på å eie andres bolig. Trygve Bratteli (Ap), 1951. Boka2.indd 50 21-04-07 19:52:15
- Page 2 and 3: Erling Folkvord Operasjon heilomven
- Page 4 and 5: Erling Folkvord Operasjon heilomven
- Page 6 and 7: Innhold Innholdsliste for figurer o
- Page 8 and 9: Forord: Hva skjer med Norge nå? Si
- Page 10 and 11: DEL 1: Kan vi berge folketrygda? OP
- Page 12 and 13: ! Folketrygda er for alle, slik som
- Page 14 and 15: ! Ap-regjeringa la folketrygda ut p
- Page 16 and 17: ! - Personmarkedet i livsforsikring
- Page 18 and 19: ! Fire ganger så høy dødelighet
- Page 20 and 21: ! Skal de som dør tidlig, også fr
- Page 22 and 23: ! 1,8 prosent stod i jobb til de va
- Page 24 and 25: ! 2 830 kroner mindre i måneden -
- Page 26 and 27: ! 25 Fra hvem skal den halve millio
- Page 28 and 29: ! Bjarne Håkon Hanssen har sagt fa
- Page 30 and 31: ! Fra hvem er de 15 532 norske kron
- Page 32 and 33: Mottatt aksjeutbytte 2000-2005 i mi
- Page 34 and 35: ! Det som er viktig, er å forandre
- Page 36 and 37: ! Sovjet og Kina kopierte kapitalis
- Page 38 and 39: ! Å investere i krigsproduksjon er
- Page 40 and 41: ! Golfstrømmen kan komme til å fl
- Page 42 and 43: ! En utlånt Røkkedirektør gjenno
- Page 44 and 45: ! Timelønna var i underkant av 27
- Page 46 and 47: ! Kampen hardner til mellom kapital
- Page 50 and 51: ! Ap-regjeringa gravla motkonjunktu
- Page 52 and 53: ! Oslo-gruppens rapport var de hers
- Page 54 and 55: ! Statoil ble i starten pålagt å
- Page 56 and 57: ! - Dette er bortimot en blåkopi a
- Page 58 and 59: ! I 2004 delte tre småsykehuseiere
- Page 60 and 61: ! Stortingets underfinansiering la
- Page 62 and 63: ! Aksjeeierne fikk sine bidrag uten
- Page 64 and 65: ! 8 875 millioner i årlig skattele
- Page 66 and 67: ! Baksaas og Reiten har 60 års pen
- Page 68 and 69: ! 8,8 prosent inntektsskatt for de
- Page 70 and 71: ! Victor D. Norman - sparestatsråd
- Page 72 and 73: ! To Nokas-ran uten at byrådet «l
- Page 74 and 75: ! Kommunene fikk en mindre andel av
- Page 76 and 77: ! De mest usosiale skatteformene ø
- Page 78 and 79: ! - Soldatene fortsatte å skyte p
- Page 80 and 81: ! - Bloms Oppmåling foretar ikke n
- Page 82 and 83: ! - Vi har fått bedre kontakter og
- Page 84 and 85: ! Oljen tilhører folket i Aserbajd
- Page 86 and 87: OPERASJON HEILOMVENDING kere ville
- Page 88 and 89: ! - NATO forblir ankeret i norsk si
- Page 90 and 91: ! - Problemet for dere er at jeg er
- Page 92 and 93: ! Angrepet på Afghanistan var ikke
- Page 94 and 95: ! Et fremskutt forsvar av Norge - i
- Page 96 and 97: ! FSK er berykta og forhatt i Afgha
50<br />
OPERASJON HEILOMVENDING<br />
I 1981 forlangte finans- og<br />
makteliten rask forandring av Norge<br />
Norge hadde i begynnelsen av forrige århundre et godt utgangspunkt<br />
sammenlikna med ei rekke andre land. Vi hadde store naturressurser<br />
innafor egne landegrenser og stor tilgang på vasskraft. Det la grunnlag<br />
for industrireising bygd på fornybar energi.<br />
Industri uten rensetiltak medførte riktignok store miljøskader, slik som<br />
skogsødelegginga i Øvre Årdal og forurensinga av fjorden i Odda. Men<br />
dette var likevel annerledes enn for eksempel i Storbritannia der industrireisinga<br />
var bygd på energi fra sterkt forurensende kull og på storstilt<br />
ressursplyndring av kolonier i den tredje verden.<br />
Norge var også et av de minst ødelagte landa i Europa etter at Hitlers<br />
krigsmaskin var knust i 1945. Den første samlingsregjeringa og Ap-regjeringene<br />
etterpå la planer om å bygge en velferdsstat som ledd i arbeidet<br />
med å utvikle en effektiv og konkurransedyktig kapitalisme. En<br />
nesten total underordning under USA i utenriks- og forsvarspolitikken<br />
blei kombinert med innføring av sosiale og økonomiske rettigheter som<br />
ikke likna på tilsvarende systemer i USA. Ett eksempel er stortingsrepresentant<br />
Trygve Brattelis spissformulering av Arbeiderpartiets boligpolitikk<br />
fra 1951: «Ingen skal ha rett til å bli rik på å eie andres bolig». Han<br />
hevda at den slags hørte fortida til:<br />
For meg er dette et prinsipielt spørsmål, og jeg vil gjøre det tindrende<br />
klart. I det moderne samfunn er det visse områder hvor det drives<br />
privat næringsdrift, og andre områder hvor det ikke lenger drives<br />
privat næringsdrift, eller hvor den er under avvikling. Og jeg for mitt<br />
vedkommende godtar ikke som et område for privat næringsdrift det<br />
å eie andre menneskers hjem.<br />
1981: Tverrpolitisk oppgjør med velferdsstaten<br />
Med oppbygginga av velferdsstaten blei gradvis større del av den årlige<br />
verdiskapinga brukt til å yte omsorg og tjenester som i hovedsak blei<br />
betalt over skatteseddelen: Utbygging av jernbane, elektrisets- og telenett,<br />
barnehager, heimetjenester og sjukeheimer, gratis skolegang til og<br />
med videregående skole, innføring av folketrygda, osv. Dette skapte en<br />
stadig større offentlig sektor der ansatte utførte nødvendig arbeid uten<br />
at kapitalister kunne hente ut fortjeneste. Statistisk sentralbyrå forteller<br />
!<br />
– Ingen skal ha rett<br />
til å bli rik på å eie<br />
andres bolig.<br />
Trygve Bratteli (Ap),<br />
1951.<br />
Boka2.indd 50 21-04-07 19:52:15
Change language