Operasjon Helomvending - Radikal Front

Operasjon Helomvending - Radikal Front Operasjon Helomvending - Radikal Front

radikalfront.com
from radikalfront.com More from this publisher
24.07.2013 Views

! Roma-klubben anbefalte i 1972 stans i kapitalens vekst. OPERASJON HEILOMVENDING neskehetas nyere historie, men vi veit ikke hvor de vil ramme og hvem det vil gå verst ut over. Mye vil være uopprettelig. Viss regnskogene ødelegges, så er de tapt for alltid med sine millioner av dyre- og plantearter. Det «lille» eksemplet med hvordan 2006-kullet av ringselunger i Kongsfjorden døde på grunn av temperaturstigning, er bare ei antydning om hvordan naturen kan bli ruinert. Virkningene kan bli som når noen velter den første dominobrikken i ei lang rekke. Til sammenlikning var det en økologisk katastrofe med bare lokal virkning da de danske gruveeierne på Røros hogg ned skogen der for å smelte malm. Men nå – flere hundre år etterpå – er en del av området fortsatt sandørken. Skogene kommer ikke tilbake av seg sjøl. Hva er egentlig nytt? I 1972 la Roma-klubben fram rapporten Grenser for vekst. Roma-klubben var sponsa av Fiat og annen europeisk og amerikansk storkapital. Jørgen Randers, som nå er kjent som leder av Lavutslippsutvalget 240 , deltok aktivt. Rapporten innledes med et sitat fra FNs daværende generalsekretær U Thant. Han sa i 1969 at han var redd det ville være for seint, dersom ikke verden innen ti år kom sammen for å løse de økologiske problema i fellesskap. Roma-klubbens tilrådning var både stabilisering av folketallet og en stans i kapitalens vekst. De anbefalte sju tiltak: 1. Stabilisere befolkninga per 19 , det vil si en fødselsrate lik dødsraten. Stabilisere kapitalen fra 1990, det vil si investeringer lik avskrivinger fra da av. 2. Redusere ressursbruken per enhet i industrien. 3. Overføre vekta i samfunnets satsing fra industri til utdanning og helse. . Redusere forurensinga per enhet i industri- og landbruksproduksjonen til en fjerdedel av 19 0-nivå. . Øke innsatsen for matproduksjon, sjøl om det skulle bli ansett som ulønnsomt. 6. Siden kapitalintensivt jordbruk fører til jorderosjon og utpining av jorda, skulle innsatsen legges i jordforbedrende landbruk, bl.a. kompostering av organisk avfall fra byene. . Ettersom de første seks punkta ville tappe kapitalreservene, skulle 240 NOU 2006: 18 Et klimavennlig Norge. 11. mars 2005 oppnevnte regjeringa Bondevik dette utvalget, som så leverte innstillinga si 4. oktober 2006. Boka2.indd 165 21-04-07 19:52:36 165

OPERASJON HEILOMVENDING 166 industrikapitalen brukes til å lage langt mer varige produkt, med vekt 2 1 på reparasjon framfor bruk og kast. Grenser for vekst var elitens rapport til eliten. Rapporten blei oversatt til mange språk, solgt og studert. Både statslederne og lederne i de multinasjonale selskapa har hatt kunnskapene i mer enn tretti år. Sponsorene fulgte ikke Roma-klubbens råd Det gikk likevel annerledes enn Roma-klubben anbefalte. Det har å gjøre med at kapitalen følger sin egen logikk. Fiat-konsernets mektige leder Giovanni Agnelli (1921-2003) sponsa gjerne en framtidsretta miljørapport. Det gjorde ingen ting om rapporten viste at det gikk til helvete med ekspressfart om det ikke ble satt en stopper for kapitalens antatt evige ekspansjon. Hva Agnelli gjorde med sin egen kapital, var imidlertid noe helt anna. Den måtte jo ekspandere. Det var nok bedre om budskapet om nullvekst blei innretta på Volkswagen, Ford eller Toyota? Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som FN oppretta i 1983 og som Gro Harlem Brundtland leda, la i 1987 fram nytt materiale i rapporten Vår felles framtid. Verdenskommisjonen definerte bærekraftig utvikling som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». FNs klimapanel har i løpet av de 17 siste åra lagt fram fire hovedrapporter. De har med økende grad av sikkerhet påpekt at de pågående klimaendringene er menneskeskapte. Til nå har disse 35 åra med sammenfallende dokumentasjon forårsaka en enorm mengde utredninger og konferanser. Parallelt med dette har statslederne i de rike landa ført en politikk som har gjort situasjonen verre enn den var i 1972. Både internasjonale avtaler og avreguleringer i hvert enkelt land, har svekka mulighetene deres for å få til samfunnsmessig regulering og inngrep mot rovdrift. Disse statslederne bør vurderes ut fra det de gjør, og ikke ut fra hva de sier. Det de gjør, tyder på at deres viktigste handlingsregel er nokså nær den uttalelsen som gav kong Ludvig 15s offisielle elskerinne en plass i historiebøkene. – Etter oss kommer syndfloden, sa Madame de Pompadour (1721-1764) til kongen. Hun levde før kapitalismens nådeløse konkurranse skapte samfunn som ikke respekterer naturens tåleevne. Det hun 241 Roma-klubbens forslag er her sitert fra gjengivelse på side 126-127 i Veiskille. Finnes det noen vei ut av miljøkrisa? av Pål Steigan. Utgitt i 1990. ! Giovanni Agnelli syntes null-vekst var bra, bare ikke for Fiat. Boka2.indd 166 21-04-07 19:52:36

OPERASJON HEILOMVENDING<br />

166<br />

industrikapitalen brukes til å lage langt mer varige produkt, med vekt<br />

2 1<br />

på reparasjon framfor bruk og kast.<br />

Grenser for vekst var elitens rapport til eliten. Rapporten blei oversatt til<br />

mange språk, solgt og studert. Både statslederne og lederne i de multinasjonale<br />

selskapa har hatt kunnskapene i mer enn tretti år.<br />

Sponsorene fulgte ikke Roma-klubbens råd<br />

Det gikk likevel annerledes enn Roma-klubben anbefalte. Det har å<br />

gjøre med at kapitalen følger sin egen logikk. Fiat-konsernets mektige<br />

leder Giovanni Agnelli (1921-2003) sponsa gjerne en framtidsretta<br />

miljørapport. Det gjorde ingen ting om rapporten viste at det gikk til<br />

helvete med ekspressfart om det ikke ble satt en stopper for kapitalens<br />

antatt evige ekspansjon. Hva Agnelli gjorde med sin egen kapital, var<br />

imidlertid noe helt anna. Den måtte jo ekspandere. Det var nok bedre<br />

om budskapet om nullvekst blei innretta på Volkswagen, Ford eller<br />

Toyota?<br />

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som FN oppretta i 1983<br />

og som Gro Harlem Brundtland leda, la i 1987 fram nytt materiale i<br />

rapporten Vår felles framtid. Verdenskommisjonen definerte bærekraftig<br />

utvikling som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge<br />

mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».<br />

FNs klimapanel har i løpet av de 17 siste åra lagt fram fire hovedrapporter.<br />

De har med økende grad av sikkerhet påpekt at de pågående<br />

klimaendringene er menneskeskapte.<br />

Til nå har disse 35 åra med sammenfallende dokumentasjon forårsaka<br />

en enorm mengde utredninger og konferanser. Parallelt med dette<br />

har statslederne i de rike landa ført en politikk som har gjort situasjonen<br />

verre enn den var i 1972. Både internasjonale avtaler og avreguleringer<br />

i hvert enkelt land, har svekka mulighetene deres for å få til samfunnsmessig<br />

regulering og inngrep mot rovdrift. Disse statslederne bør vurderes<br />

ut fra det de gjør, og ikke ut fra hva de sier.<br />

Det de gjør, tyder på at deres viktigste handlingsregel er nokså nær<br />

den uttalelsen som gav kong Ludvig 15s offisielle elskerinne en plass i<br />

historiebøkene. – Etter oss kommer syndfloden, sa Madame de Pompadour<br />

(1721-1764) til kongen. Hun levde før kapitalismens nådeløse konkurranse<br />

skapte samfunn som ikke respekterer naturens tåleevne. Det hun<br />

241 Roma-klubbens forslag er her sitert fra gjengivelse på side 126-127 i Veiskille. Finnes<br />

det noen vei ut av miljøkrisa? av Pål Steigan. Utgitt i 1990.<br />

!<br />

Giovanni Agnelli<br />

syntes null-vekst var<br />

bra, bare ikke for Fiat.<br />

Boka2.indd 166 21-04-07 19:52:36

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!