Operasjon Helomvending - Radikal Front
Operasjon Helomvending - Radikal Front Operasjon Helomvending - Radikal Front
! Krisehåndteringen skal i all hovedsak foregå sammen med andre, … OPERASJON HEILOMVENDING Utenlandskrig uten FN-mandat – viss og når det trengs Flere politikere i Sp og SV mener Norge skal følge folkeretten og bare sende soldater utenlands når FNs sikkerhetsråd først har gitt et klart FN-mandat. Forsvarsbudsjettet for 2007 viser at dette ikke er regjeringas syn. Regjeringa åpner for at Norge kan gjennomføre militære aksjoner utenlands til og med uten at NATO er med. Dette er presisert i kapittelet som beskriver flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner: Forsvaret skal kunne bidra med militære kapasiteter også i krisehåndteringsoperasjoner utenfor rammen av artikkel i Atlanterhavspakten [som gjelder kollektivt svar på angrep på ett land]. Dette gjelder bl.a. alle typer fredsoperasjoner, fra preventiv stabilisering til fredsoppretting. Krisehåndteringen skal i all hovedsak foregå sammen med andre, primært i en FN- eller NATO-ramme. 229 Fredsoppretting er et av nyorda for det vi før bare kalte angrepskrig. Når norsk fredsoppretting «i all hovedsak» skal «foregå sammen med andre”, betyr det at regjeringa også ser for seg at Norge kan komme til å gjennomføre militære utenlandsaksjoner aleine. Om ei norsk regjering for 20 år sia hadde varsla den slags brudd på FN-pakta, ville det blitt krass debatt. I dag er trolig ledelsen i stortingspartia enige om dette. Det betyr ikke at de ønsker slike krigshandlinger. Men Norge er blitt et land der regjeringa har forberedt seg på militære aleine-aksjoner utenlands, dersom det trengs. Kanskje blir spesialtrente FSK-soldater de første som blir sendt ut på slike oppdrag? Krig er samme politikk på en annen måte For snart 200 år sia formulerte den prøyssiske militærteoretikeren Carl von Clausewitz (1780-1831) ei setning som har blitt stående for ettertida: Krig er ikke annet enn fortsettelsen av politikken med andre midler. Når den politikken ei regjering fører overfor et anna land, ikke kan gjennomføres uten våpenmakt, har regjeringa grovt sett to muligheter: Den kan endre politikken eller gå til krig. Europeiske staters tidligere erobring av kolonier og naturressurser i Asia, Afrika og Latin-Amerika kunne i mange tilfeller ikke gjennomføres uten krig. Etter hvert som den kapitalistiske økonomien endra seg tidlig i for- 229 Fra avsnitt 3.3.1 i regjeringas forslag til forsvarsbudjett 2007. Boka2.indd 155 21-04-07 19:52:34 155
OPERASJON HEILOMVENDING 156 rige århundre, blei eksport av kapital et nytt kjennetegn ved politikken til de mest utvikla statene. De investerte først i utvinning av naturressurser og etter hvert i industribedrifter som utnytter billig arbeidskraft. Dette kalles imperialisme. Noen stater bruker militære styrker til å forsvare slike investeringer og den rike statens «rett» til å utnytte ressursene i det mindre utvikla landet. Den pågående krigen i Irak er ett av mange eksempler. «Panikk-loven» i 1906 beskytta Norge mot utenlandske oppkjøp Norge førte ikke krig for å skaffe seg kolonier, verken i det 19. eller det 20. århundret. Den nye norske staten måtte tvert om ta vare på seg sjøl. Da Norge i 1905 blei sjølstendig, var utenlandske oppkjøpere på offensiven for å kjøpe norske fossefall. Den første regjeringa i det sjølstendige Norge var leda av statsminister Chr. Michelsen (V). Regjeringa oppfatta etter hvert situasjonen som så kritisk at den fant det nødvendig å handle raskt. Etter et regjeringsmøte på slottet 31. mars 1906 undertegna kong Håkon et kortfatta lovforslag som sa at Eiendomsret eller brugsret til vandfald her i riget kan indtil videre ikke uden tilladelse, meddelt af kongen, erhverves af fremmed statsborger eller af selskab, hvis medlemmer ikke alle er personlig ansvarlige.(…) Denne lov træder i kraft straks. 230 Tre dager seinere blei Odelstinget kalt sammen til hemmelig møte. Straks dørene var lukka, fikk justisminister Harald Bothner (V) ordet. Han begrunna loven med at utenlandsk oppkjøp av fast eiendom her i riget, i de senere år har været så sterkt benyttet, at almene interesser derved stod i fare for at krænkes. Han påpekte at hasteloven var «indskrænket til at gjælde vandfald, idet man har troet at det netop er der, faren er». Hemmeligholdet var så strengt at det ikke en gang forelå ei skriftlig innstilling fra justiskomiteen. Justisministeren ba på vegne av regjeringa om at lovforslaget «behandles og gjøres færdig her i dette hemmelige møde». Så rask beslutning var påkrevd «af hensyn til at sikre landet de erhvervsmuligheter for fremtiden, som vi finder at burde beholde for os selv». 231 Ap-representanten Meyer Nilssen Foshaug fra Målselv ønska å utsette vedtaket til kveldsmøtet samme 230 Odelstingsproposisjon nr. 18 (1905-1906). 231 Forhandlinger i Odelstinget (nr.65) 1905/1906 side 513/514. ! Utenlandske oppkjøpere var på offensiven for å sikre seg norske fossefall. Boka2.indd 156 21-04-07 19:52:35
- Page 104 and 105: ! De rødgrønne innskrenka varsler
- Page 106 and 107: ! To sosialdemokratiske administras
- Page 108 and 109: ! Eierne tjener enda mer ved å fly
- Page 110 and 111: ! I løpet av ni uker ble hver aksj
- Page 112 and 113: ! Statoil-ledelsen ville ikke ha po
- Page 114 and 115: ! Politisk farge er ikke viktig i s
- Page 116 and 117: ! Fartøy under 15 meter var i 2005
- Page 118 and 119: ! - Et svik mot Vardø og andre kys
- Page 120 and 121: ! Matmomsen er Sps gamle prestisje-
- Page 122 and 123: ! Å forklare det for utlendinger,
- Page 124 and 125: ! Arvingene kan overta mors 100 mil
- Page 126 and 127: ! - Saken har en meget betydelig ra
- Page 128 and 129: ! - Mulighetene for økte inntekter
- Page 130 and 131: ! Hvor stor del av verdiskapinga sk
- Page 132 and 133: ! Overgang til heltid for alle kunn
- Page 134 and 135: ! Antall kommunale timeverk økte m
- Page 136 and 137: ! I 2006 gikk folketallet ned i 232
- Page 138 and 139: ! Tok 350 millioner fra undervisnin
- Page 140 and 141: ! Uten LOs aksjon mot sjukelønnsku
- Page 142 and 143: ! Ap vant stemmer på sitt NEI til
- Page 144 and 145: ! Helse Størst er høyrepolitikken
- Page 146 and 147: ! Akuttberedskap berger liv og er s
- Page 148 and 149: ! Drektige kyr har bedre vern enn g
- Page 150 and 151: ! Rød-grønn plan for militær opp
- Page 152 and 153: ! De rødgrønne sa JA til å vider
- Page 156 and 157: ! «Panikk-loven» ble fulgt opp me
- Page 158 and 159: ! Norsk kapital er på offensiven i
- Page 160 and 161: ! Afghanistan er blitt et militært
- Page 162 and 163: DEL 4: Hva er mulig? Hva kan vi gj
- Page 164 and 165: ! Roma-klubben anbefalte i 1972 sta
- Page 166 and 167: ! Satsinga på biodiesel fører til
- Page 168 and 169: ! Kan 60 kroner gjøre ei flyreise
- Page 170 and 171: ! Regjeringa valgte å støtte bank
- Page 172 and 173: ! Sylvia Brustad gjorde politikerne
- Page 174 and 175: ! Aldri har kapitaleksporten vært
- Page 176 and 177: ! Klassen kunne gi grunnlag for god
- Page 178 and 179: ! Hanssens utkastingsbrutalitet er
- Page 180 and 181: ! De som er nederst, må tenke og h
- Page 182 and 183: ! De leder an i det største sosial
- Page 184 and 185: ! Innerst inne veit de at de rød-g
- Page 186 and 187: Prøv Rødt! Boka til Erling Folkvo
- Page 188 and 189: Boka2.indd 189 21-04-07 19:52:40
- Page 190 and 191: Hefte om Venezuela - Hva har den bo
! Krisehåndteringen<br />
skal i all hovedsak<br />
foregå sammen med<br />
andre, …<br />
OPERASJON HEILOMVENDING<br />
Utenlandskrig uten FN-mandat – viss og når det trengs<br />
Flere politikere i Sp og SV mener Norge skal følge folkeretten og bare<br />
sende soldater utenlands når FNs sikkerhetsråd først har gitt et klart<br />
FN-mandat. Forsvarsbudsjettet for 2007 viser at dette ikke er regjeringas<br />
syn. Regjeringa åpner for at Norge kan gjennomføre militære aksjoner<br />
utenlands til og med uten at NATO er med. Dette er presisert i kapittelet<br />
som beskriver flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale<br />
fredsoperasjoner:<br />
Forsvaret skal kunne bidra med militære kapasiteter også i krisehåndteringsoperasjoner<br />
utenfor rammen av artikkel i<br />
Atlanterhavspakten [som gjelder kollektivt svar på angrep på ett<br />
land]. Dette gjelder bl.a. alle typer fredsoperasjoner, fra preventiv<br />
stabilisering til fredsoppretting. Krisehåndteringen skal i all hovedsak<br />
foregå sammen med andre, primært i en FN- eller NATO-ramme. 229<br />
Fredsoppretting er et av nyorda for det vi før bare kalte angrepskrig. Når<br />
norsk fredsoppretting «i all hovedsak» skal «foregå sammen med andre”,<br />
betyr det at regjeringa også ser for seg at Norge kan komme til å gjennomføre<br />
militære utenlandsaksjoner aleine. Om ei norsk regjering for<br />
20 år sia hadde varsla den slags brudd på FN-pakta, ville det blitt krass<br />
debatt. I dag er trolig ledelsen i stortingspartia enige om dette. Det betyr<br />
ikke at de ønsker slike krigshandlinger. Men Norge er blitt et land<br />
der regjeringa har forberedt seg på militære aleine-aksjoner utenlands,<br />
dersom det trengs.<br />
Kanskje blir spesialtrente FSK-soldater de første som blir sendt ut<br />
på slike oppdrag?<br />
Krig er samme politikk på en annen måte<br />
For snart 200 år sia formulerte den prøyssiske militærteoretikeren Carl<br />
von Clausewitz (1780-1831) ei setning som har blitt stående for ettertida:<br />
Krig er ikke annet enn fortsettelsen av politikken med andre midler.<br />
Når den politikken ei regjering fører overfor et anna land, ikke kan<br />
gjennomføres uten våpenmakt, har regjeringa grovt sett to muligheter:<br />
Den kan endre politikken eller gå til krig. Europeiske staters tidligere<br />
erobring av kolonier og naturressurser i Asia, Afrika og Latin-Amerika<br />
kunne i mange tilfeller ikke gjennomføres uten krig.<br />
Etter hvert som den kapitalistiske økonomien endra seg tidlig i for-<br />
229 Fra avsnitt 3.3.1 i regjeringas forslag til forsvarsbudjett 2007.<br />
Boka2.indd 155 21-04-07 19:52:34<br />
155
Change language