Operasjon Helomvending - Radikal Front

Operasjon Helomvending - Radikal Front Operasjon Helomvending - Radikal Front

radikalfront.com
from radikalfront.com More from this publisher
24.07.2013 Views

! Overgang til heltid for alle kunne gitt 70 000 flere årsverk. OPERASJON HEILOMVENDING Kommunenes inntekter økte mer enn oppgavene i 2006 2006, som var et nytt vekstår i Norge, ble en forsiktig, men bra start. Samla verdiskaping – slik det måles i bruttonasjonalproduktet (BNP) – økte med 2,9 prosent. Kommunenes inntekter økte mer enn dette. Sett under ett kom kommunesektoren ut med overskudd, for første gang på ti år. Men de som skal skape balanse, bør merke seg at mer enn hver fjerde kommune hadde underskudd også i 2006. 177 Primærkommunenes frie inntekter økte mer enn det som trengtes for å holde tritt med den behovs- eller oppgaveøkninga som skyldes endra befolkningssammensetning. Men legg merke til at figuren nedafor har året 2002 som utgangspunkt. Da hadde kommunene allerede mange underskuddsår bak seg. Nå trengs det flere år med sterk inntektsvekst for å gjenopprette balanse mellom inntekter og oppgaver. Primærkommunenes frie inntekter 2002 – 2007 korrigert for oppgave- endringer. Figur I 5 - faste Frie inntekter priser. korrigert Indeks for oppgaveendringer, 2002=100. primærkommuner faste priser, indeks 2002=100 Forandring i prosent 112,0 % 110,0 % 108,0 % 106,0 % 104,0 % 102,0 % 100,0 % 98,0 % 100,0 % Behovsvekst Realvekst Netto inntektsvekst 101,1 % 99,5 % 98,4 % 102,8 % 102,2 % 100,5 % 102,8 % 105,0 % 102,2 % 110,8 % 107,2 % 103,5 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Årstall 103,9 % 109,2 % 105,3 % Kurven netto inntektsvekst viser primærkommunenes frie inntekter hvert år, korrigert for oppgaveendringer og sett i forhold til nivået i 2002. Kilde: UNIOs notatserie nr. 3/2007. Inntektsøkning i 2006 også for fylkene Fylkene bruker to tredjedeler av budsjetta sine på de videregående skolene. Bondevik-regjeringas sparepolitikk hadde fram til 2005 gått enda hardere ut over fylkene enn kommunene. Fylkenes frie inntekter økte i 177 99 av de 378 kommunene som svarte i den foreløpige Kostra-rapporteringa, hadde underskudd. 53 kommuner hadde ennå ikke svart. Alle fylkene hadde overskudd. Boka2.indd 133 21-04-07 19:52:31 133

OPERASJON HEILOMVENDING 134 2006, som figuren under viser. Men de økte ikke så mye at fylkene kom opp på nivået fra 2002, når en tar hensyn til veksten i oppgavene. Den dårlige fylkesøkonomien er hovedårsaken til at det står så dårlig til med ressurser i den videregående skolen. Misforholdet mellom elevtall og lærerårsverk har økt jamt over mange år, slik figuren viser. Fylkeskommunenes frie inntekter 2002-2007 korrigert for oppgaveendringer. I faste priser. Indeks 2002=100. Forandring i prosent 114,0 % 112,0 % 110,0 % 108,0 % 106,0 % 104,0 % 102,0 % 100,0 % 98,0 % 96,0 % 94,0 % 92,0 % Figur 6 - Frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, fylkeskommuner faste priser, indeks 2002=100 100,0 % Behovsvekst Realvekst Netto inntektsvekst 101,9 % 94,9 % 93,1 % 98,2 % 103,9 % 94,3 % 106,8 % 102,4 % 110,1 % 108,3 % 113,6 % 108,2 % Kurven netto inntektsvekst viser fylkeskommunenes frie inntekter hvert år, korrigert for oppgaveendringer og sett i forhold til nivået i 2002. Kilde: UNIOs notatserie nr. 3/2007. 95,6 % 98,2 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall elever og lærerårsverk i fylkeskommunale skoler i skoleåra 2001/02 – 2005/06. Antall elever (øverste kurve) Nedgangen i lærerårsverk henger sammen med den negative utviklinga i fylkenes frie inntekter som er vist i øverste figur. Kilde: Temanotat 2006/10 fra Utdanningsforbundet. Årstall 94,6 % Antall lærerårsverk (nederste kurve) ! Fylkenes inntekter i 2006 nådde ikke opp til 2002-nivå. ! Kombinasjonen flere elever og færre lærere gir ikke en bedre skole. Boka2.indd 134 21-04-07 19:52:31

OPERASJON HEILOMVENDING<br />

134<br />

2006, som figuren under viser. Men de økte ikke så mye at fylkene kom<br />

opp på nivået fra 2002, når en tar hensyn til veksten i oppgavene.<br />

Den dårlige fylkesøkonomien er hovedårsaken til at det står så dårlig<br />

til med ressurser i den videregående skolen. Misforholdet mellom<br />

elevtall og lærerårsverk har økt jamt over mange år, slik figuren viser.<br />

Fylkeskommunenes frie inntekter 2002-2007 korrigert for<br />

oppgaveendringer. I faste priser. Indeks 2002=100.<br />

Forandring i prosent<br />

114,0 %<br />

112,0 %<br />

110,0 %<br />

108,0 %<br />

106,0 %<br />

104,0 %<br />

102,0 %<br />

100,0 %<br />

98,0 %<br />

96,0 %<br />

94,0 %<br />

92,0 %<br />

Figur 6 - Frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, fylkeskommuner faste priser, indeks<br />

2002=100<br />

100,0 %<br />

Behovsvekst Realvekst Netto inntektsvekst<br />

101,9 %<br />

94,9 %<br />

93,1 %<br />

98,2 %<br />

103,9 %<br />

94,3 %<br />

106,8 %<br />

102,4 %<br />

110,1 %<br />

108,3 %<br />

113,6 %<br />

108,2 %<br />

Kurven netto inntektsvekst viser fylkeskommunenes frie inntekter hvert år, korrigert<br />

for oppgaveendringer og sett i forhold til nivået i 2002.<br />

Kilde: UNIOs notatserie nr. 3/2007.<br />

95,6 %<br />

98,2 %<br />

2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />

Antall elever og lærerårsverk i fylkeskommunale skoler i skoleåra<br />

2001/02 – 2005/06.<br />

Antall elever (øverste kurve)<br />

Nedgangen i lærerårsverk henger sammen med den negative utviklinga<br />

i fylkenes frie inntekter som er vist i øverste figur. Kilde: Temanotat 2006/10 fra<br />

Utdanningsforbundet.<br />

Årstall<br />

94,6 %<br />

Antall lærerårsverk (nederste kurve)<br />

!<br />

Fylkenes inntekter i<br />

2006 nådde ikke opp<br />

til 2002-nivå.<br />

!<br />

Kombinasjonen<br />

flere elever og færre<br />

lærere gir ikke en<br />

bedre skole.<br />

Boka2.indd 134 21-04-07 19:52:31

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!