Dansk special: X-tra sider - Fidelity

2/2010 8. årgang 

43 

NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- 

INTERPRESS NORGE 

returuke: 13 

Skandinavisk High-End magasin 

Dynaudio 

Consequence 

Vinylrøverkjøp: 

VPI ClassIC 

Nye budsjettreferanser: 

Dali og Hegel 

Kinoloftet: 3D lyd og bilde 

Dansk special: X-tra sider 

Densen • Dynaudio • Dali • Dansk rørpre • Danske skribenter 

Godt norsk • Skeive skiver • Blanda aukustiske drops • 

Hi-fi kronikk • Hjemme hos • Sec. opinion • Anmeldelser

Skandinavisk 

hi-fi 

Danmark, Sverige og Norge er betydelige 

aktører på vedensmarkedet når det 

gjelder toppkvalitets musikkanlegg. Over 

hele verden oppleves den typiske skandinaviske 

”sound” som naturlig, ærlig og 

ufarvet. Det er derfor neppe tilfeldig 

at den betydelige danske høyttalerprodusenten 

Dynaudio i store reklameoppslag 

omtaler seg som ”de ærlige dansker”. Deres siste modell 

Consequence pryder forsiden av dette Fidelity og får betydelig oppmerksomhet 

også inne i bladet. Den er da også lydmessig det flotteste 

og noe av det ærligste vi har hørt. Størrelsen er imidlertid et problem, 

men ikke for Trond Torgnesskar som i sin ”second opinion” innrømmer 

at han uansett ikke har råd til en så rådyr musikkgjengiver! 

Men danske høyttalerprodusenter gir seg ikke så lett, og fra Dali 

opplever vi den kanskje ”beste” minimonitoren vi har hørt på denne 

siden av titusen norske kroner. Begge benytter råelementer hvis teknologi 

i utgangspunktet nedstammer fra 60-tallets SEAS i Moss. Som igjen 

ble startet av en herr Madsen fra Danmark! 

Begge disse artiklene og flere andre artikler om danske produkter, eller 

utstyr fra danske importører, var planlagt i god tid før vi fikk vite at 

kollega High Fidelity gav opp videre drift. Hi-Fi stormakten Danmark 

var uten eget blad! 

Fidelity var nesten ferdig da vi ble kontaktet av flere av de gamle 

High-Fidelity skribentene som gjerne ville skrive for oss. For å få til 

dette, besluttet vi derfor å utvide sideantallet. Men også for å trykke 

det i et betydelig større antall enn før. Vi prøver simpelthen å øke vår 

utbredelse i Danmark nå som det ikke lenger er noen tær å tråkke på. 

Tvert imot håper vi at både tidligere medarbeidere, som vil skrive på 

sitt morsmål, pluss de mange danske hi-fi entusiaster, vil ha glede av 

dette. Også for andre lesere vil dette være veldig positivt da det kan 

sikre fortsatt stabil drift av Skandinavias største hi-fi blad. 

I dette bladet vil du derfor finne artikler på alle tre skandinaviske 

språk! Men siden bladet har sin opprinnelse i Oslo, blir de fleste artikler 

skrevet på norsk. Vi vet at mange i Sverige ville kjøpe Fidelity om vi 

oversatte det til svensk og har derfor dette til kontinuerlig vurdering. 

Dansk og norsk skriftlig burde være mye nærmere hverandre sprog/språkmessig, 

men vi har allerede sett noen leserinnlegg på internett 

i Danmark hvor man uttrykker skepsis til å lese norsk. I fremtiden 

tror vi uansett at langt flere artikler vil bli skrevet på dansk. 

Men vi har allerede tusen lesere i Danmark som ikke opplever dette 

som noe problem. Og vi må uansett sette tæring etter næring. Hver 

eneste utgivelse av Fidelity har sitt eget regnskap slik at vi er sikret et 

overskudd – lite men godt – FØR vi går i trykken. Det er i praksis 

annonsørene i det enkelte land som bestemmer hva som videre skjer. 

Vi vil uansett bli flinkere til å innhente relevante priser fra både 

Danmark og Sverige for å ta mer på alvor at Fidelity faktisk er et 

SKANDINAVISK hi-fi og musikkblad. Vi har mange planer, men det vil 

ta enda litt tid før vi har skapt det skandinaviske hi-fi og musikkblad 

som vi drømmer om. 

Men vi drømmer! 

Mvh 

Knut V, red. og utgiver 

Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24 

Skribenter i dette nummer 

Gunnar Brekke 

Rolf Inge Danielsen 

Jan Myrvold 

Tore Dag Nilsen 

Stein Arne Nistad 

Håkon Rognlien 

Sam Ross 

Trond Torgnesskar 

Knut Vadseth 

Dansk redaksjon 

Kurt Lassen 

Jan Nielsen 

Kenneth Pilegaard 

Foto 

Knut Vadseth 

Grafisk design 

Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80 

www.ideverkstedet.no 

Trykk 

Printall 

Annonseavdeling 

Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12) 

Annonsemateriell 

annonse@ideverkstedet.no 

Kontakt redaksjon 

post@audiofidelity.no 

Diskusjonsforum 

www.audiofidelity.no 

Abonnement service: 

MediaConnect AS 

Postboks 265 Økern, 0510 Oslo 

Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01 

fidelity@kundetjeneste.no 

Etterbestilling av tidligere utgivelser: 


post@audiofidelity.no 

Tlf: 22 44 38 12 

Etterbestilling av artikler som PDF: 

Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post 

Oppstart kr. 100 pr. blad. 

kristin@ideverkstedet.no 

Utgiver 

Forlaget Fidelity AS 

Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo 

ISSN 1503 4291 

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. 

Denne bestemmelse gjelder også enhver form for 

elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på 

bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 


3

4 

Innhold 

43 

nr 2/2010 

6 

Brev 

12 

Dynaudio Consequence 

Ultimate Edition 

22 

Sec. op. Dynaudio Consequence 

24 

Mc Intosh MC 75 

effektforsterker og C 22 pre 

28 

Besøg hos Densen 

32 

Gruppetest: 

Dansk, norsk eller svensk? 

38 

Marantz Pearl integrert 

forsterker og SACD spiller 

46 

Lamm L2 Reference rørpre 

48 

Sec. op: Ypsilon cd-spiller 

50 

VPI Classic 

30 års jubileumsmodell 

53 

Oppbygning VPI Classic 

54 

Geneva Sound System Model S 

56 

Musikkomtaler: Godt norsk

58 

Musikkomtaler: Skeive skiver 

62 

Musikkomtaler: 

Blanda aukustiske drops 

64 

Musikkomtaler: Audiofil støy? 

66 

Hi-fi kronikk: 

Kone till en HiFi nõrd 

68 

Med kost og spand: 

Forårsrengjøring 

70 

Budsjett: 

Dali Mentor Menuet minimonitor 

74 

Budsjett: 

Hegel H100, integrert forsterker 

76 

Usher Audio Dancer Mini One 

80 

Anmeldelse af 

LFD Audio Zero LE mk.3 

84 

Hjemme hos Runar 

88 

Thorhauge Audio pre+RIAA 

92 

Kinoloftet: 3D lyd og bilde 

104 

Neste nummer 

5

6 

Brev til 

Hej Knut – Godt nytår! 

Jeg har med stor interesse læst om årets anlæg 2010 (Sony 

SACD XA5400ES + Hegel H100 + B&W CM9), og sammenlignet 

det med beskrivelsen af årets anlæg 2009 (Aura 

Note + PSB Imagine T). 

I beskrivelsen af Aura Note blev der sagt at det var tæt på 

high end, og det samme siges om årets anlæg 2010, så 

jeg er nysgerrig efter at få at vide, hvad der mangler i 

årets anlæg 2010 for at det i jeres øjne ville berettige til 

betegnelsen high end, eftersom det jo næsten er dobbelt 

så dyrt som 2009 anlægget. 

Derudover er jeg nysgerrig efter at få at vide 1) hvad mener 

I er de største svagheder ved det samlede nye årets anlæg, 

og 2) hvad er dette nye anlæg henholdsvis bedre og 

dårligere til, om noget, i forhold til sidste års? 

Jeg vil se meget frem til dit svar, for det kan blive afgørende 

for hvilket af de to setups jeg vil gå efter. Jeg har allerede 

lyttet til Aura Note, omend med højtalere fra Penaudio 

og System Audio (som jeg fik at vide ikke på nogen måde 

skulle stå tilbage for PSB), og var meget imponeret af 

specielt gengivelsen af akustisk musik, men jeg syntes at 

der manglede noget bas og tryk på især den hårdere musik 

(metal). Ved samme lejlighed lyttede jeg til Hegel H100, 

men den var ikke spillet til og imponerede mig, sandsynligvis 

derfor, ikke. Det letteste ville selvfølgelig være om jeg 

selv kunne lytte til de to samlede “årets anlæg” lige efter 

hinanden, men det er desværre ikke muligt her hvor jeg 

bor, så jeg vil støtte mig meget til hvad du skriver. 

De bedste hilsener 

Martin fra Danmark 

Hei Martin! 

Jeg synes selv det skulle ha vært gøy å hørt disse side ved 

side, men det blir det neppe anledning til. Forskjellen er 

nok ikke all verden lydmessig, hvilket mer enn indikerer 

at hi-fi, som i begge disse tilfellene er helt i grenselandet 

mot seriøs high-end, begynner å låte stadig mer korrekt, 

og dermed også likt.Men PSB’ene var en viktig del av 

Aura Note analegget! (Den siste Dali Menuett kan være 

et alternativ om du ikke får tak i PSB i Danmark) 

Den største forskjellen mellom disse anleggene er selvsagt 

mulighetene til å spille høyt i store rom. Årets anlegg er jo 

mye større, på alle måter. Selv om vi var sjokkert over lydkvaliteten 

på Aura Note, er jo dette er mindre anlegg med 

gjennomgående langt mindre krefter. Likevel hadde dette 

et god tredimensjonalitet og detaljering, mens kombinasjonen 

Sony, Hegel og de store gulvstående B&W høyttalere 

vil gi enda mer trøkk i større rom, ikke minst i dypbassen. 

Men begge er glimrende og vel verd pengene. 

Jeg tror også at begge er veldig vellykkede kombinasjoner 

som det ville være nærmest uråd å finne frem til på egen 

hand. De respektive komponentene er jo fra ulike leverandører 

og har vel knapt nok vært koplet sammen før de 

– ikke helt tilfeldig – kom under samme tak hos Fidelity. 

Mvh 

Knut 

Peak eller Respons? 

Hej Knut! 

Gillar Respons högtalare men är nyfiken på Peak Consult 

Incognit X. 

Lyssnar på allt utom klassiskt och jazz.Respons Grand Artist 

D 60-65000 sek eller Incognito X begagnad 83 000 sek. 

Förstärkare blir troligen Krell 400 xi 

Vänligen Fredrik Lidén, 

Sverige 

Dette blir uansett et flott anlegg, men aller best på jazz og 

klassisk???Klangbalansen på disse høyttalerene er ganske 

like, også alle andre parameter, så du kan neppe gjøre noe 

dumt da det synes som du har funnet din lydsignatur. Som 

du vet er undertegnede veldig fornøyd med Respons, men 

dette er jo ren synsing som alle kan bedrive uten at du skal 

ta det som noe facitsvar. 

Mvh 

Knut 

Hei Fidelity! 

Vet ikke om jeg skal smile, eller gråte. Det siste, fordi 

danske ”ærverdige” High Fidelity har lagt ned bladet sitt. 

Det andre – smile – fordi jeg til nå ikke har fanget opp en 

eneste kommentar om nedleggelsen. Det må jo bety at 

savnet ikke kan være så stort, selv om jeg selv savner det. 

Vel, jeg savner mest det gode gamle danske bladet, slik 

det var før de begynte å fatte interesse for PC-lydkort, 

TV-skjermer og billigst mulig hi-fi apparater. Fremfor den 

oppgaven de hadde som blad tidligere, ved at de vedlikeholdt 

og fremmet hi-fi interessen med produkter over 

Elkjøp-nivå. Kan være flere mener som meg, med påfølgende 

lite interesse for bladet de siste årene. Noe som jeg også 

(motsatt) tror gjenspeiles i form av vårt eget norske Fidelity, 

som til tross for å bli dømt ned av alle forstår-seg-på-folk 

viser de har livets rett. Jeg kan heller ikke la være å tenke 

på de hundrevis av innlegg som til nå er postet på nettet, 

hver gang det utkommer en ny utgave av Fidelity, med alt 

fra halleluliarop til slakt uten bedøvelse. 

Mens når selvste High Fidelity blir borte fra bladhyllene, 

nei da er det ikke en eneste en som en gang gidder å 

kommentere det… Konklusjonen må jo bli at Fidelity 

engasjerer! Bra, for ingen av oss har hi-fi som interesseområde 

fordi vi må, men fordi vi har lyst. 

Jeg, og trolig mange med meg, vil trolig håpe på at Fidelity 

nå utvider horisonten. Og i praksis er med på å dekke bladtapet 

etter HF´s bortgang i Danmark og Sverige. Konklusjonen 

må bli; fortsatt takk for at dere gidder lage Fidelity for 

oss ”raringer” med hi-fi som interesseområde! Samtidig 

som jeg vedder en sixpack Tuborg og Pripps på at mange 

likesinnede i vår naboland nå i vesentlig større grad vil lese 

Fidelity fra steinrøysa Norge! 

Bjørn Magnussen 

Nesodden

Veien videre 

for Fidelity 

E tter 

42 år i bransjen har dansk-svenske HIGH Fidelity 

lagt ned sin virksomhet. Det er trist når en slik bauta 

i det skandinaviske hifimiljøet blir borte. Dette er vel 

også en indikasjon på hvordan det står til med bransjen 

– i Sverige og Danmark i særdeleshet. 

NYE SKRIBENTER. 

For Fidelity ser vi dette som en mulighet til å ekspandere 

og i ennå større grad leve opp til vårt mål om å bli et 

samlende ”Skandinavisk High-End magasin”. Med HIGH 

Fidelity borte er Fidelity det eneste gjenværende skandinaviske 

magasinet med fokus bare på lyd og musikk. 

Vi rekrutterer de beste skribentene fra HIGH Fidelity 

og håper at så mange som mulig blir med på laget. Dette 

Fidelity #43 er derfor utvidet for å kunne ha ekstra fokus 

på danske produkter. 

STøRRE DISTRUBUSjON. 

Med reforhandlet avtale med Interpress som distrubuerer 

Fidelity i alle de tre skandinaviske landene blir bladet en 

vesentlig større aktør. I Danmark og Sverige vil bladene bli 

lagt ut i alle de kioskene som tidligere solgte HIGH Fidelity. 

Dette betyr at antall Fidelity som legges ut til løssalg i disse 

landene øker vesentlig. Videre øker Narvesen antall utsalgssteder 

i Norge, så vi har totalt økt opplaget vesentlig for å 

møte etterspørselen. Vi har også flere kampanjer gående, 

slik som den avfotograferte vindusutstillingen i Oslo’s 

mest beglodde vindu. 

FLERE UTGIVELSER. 

Med muligheten til å selge flere blader benytter vi anledningen 

til å øke antall utgivelser i året fra 6 til 8. Dette 

innebærer et nytt Fidelity hver 6. uke. For å få dette til 

å fungere er dette Fidelity #43 bli fremskyndet noe, 

og senere blader kommer med kortere mellomrom. 

De som har årsabonnement, vil få sine 6 blader, mens nye 

abonnenter i løpet av kort tid vil betale for 8 nummer. 

Vi forsøker foreløpig å unngå noen drastisk prisøkning 

nettopp ved å øke opplaget ved bedre distribusjon i hele 

Skandinavia. Dette håper vi kan generere flere annonser i 

dette spleiselaget mellom kjøpere og selgere av topp utstyr 

for å få enda mer glede av musikken. Men på grunn av 

høy porto må vi avslutte vår kampanjepris i Sverige og 

Danmark både for løssalg og abonnement. 

Men fremdeles vil vi være bare litt dyrere, men mye 

bedre, akkurat som de musikkanleggene vi skriver om… 

Kv 

Fidelity fremover 

Registrer leders beretning med en mulig bekymring.. 

(ref nedleggelse av H.F) 

Tro meg Knut, hadde jeg hatt fasiten på hvordan eksistens 

grunnlaget for ett troverdig hifi magasin skulle være så 

hadde jeg startet et selv… 

Tror du er inne på noe, skriv gjerne om mere musikk. Men, 

da tror jeg du må ansette nye skribenter som skriver slik 

”ungdommen”(nye intressenter) ønsker, samt å beholde 

den ”gamle”kjernen intakt(for oss ”nerdene”) Og dette 

gjelder i høyste grad også for test av nye produkter. 

Skal du fenge ungdommen, er det viktig at skribent 

”taler”samme språk. Hva med å utvide feltet til også å 

inkl. bilde, test av TV. (uten å gå L&B i næringen..) inkl 

musikkdvd i bladet, om så antall sider må økes, likedan 

prisen…? 

Berømmer innsatsen deres og ønsker dere alle 

ett riktig fidelity godt nytt år ! 

Mvh GeirB 

Hej Knut 

Tak for et rigtigt godt magasin. Jeg har en lille bøn: 

Jeg læser ofte jeres produktanmeldelser, hvor I ofte beskriver 

musikken I har lyttet til undervejs. Men når jeg så senere 

lige skal finde musikken (som jeg måske ikke helt kan huske 

hvad hedder), har jeg svært ved at finde notatet i teksten. 

Har I mulighed for at high-light’e (med fed eller farvet 

skrift, farvet boks omkring, eller andet) tekststykker i 

anmeldelserne, hvor den lyttede musik indgår - eller 

have en faktaboks hvor kunstnere/tracks er nævnt. 

Det er altid dejligt at støde på ny, ukendt musik, 

man kommer til at påskønne. 

Fortsæt endelig med Skandinaviens bedste hifi- (og musikmagasin). 

PS: Kunne det være en ide med samme fokus på danske/ 

svenske musikudgivelser, som I har på de norske udgivelser 

(nu I jo er Skandinaviens bedste...)? 

Med venlig hilsen 

Jesper 

Hei Jesper! 

Jeg er redd at vi i testesammenheng ofte spiller noen av 

de samme platene igjen og igjen, nettopp fordi vi kjenner 

dem og vet hvordan de låter på annet utstyr. Men når 

det kan være relavant, synes jeg det er en god ide. Og ja, 

det bladet du nå leser er mer ”dansk” enn før. Og det er 

selvfølgelig ikke helt tilfeldig. Sammen med flere medarbeidere 

fra tdligere ”High.Fidelity” ønsker vi å bli et best mulig 

tilbud for high-end entusiaster i både Danmark og Norge. 

Og selvfølgelig også Sverige, men der har vi litt større 

sprogproblemer og må på sikt eventuelt lage en egen 

svensk utgave. Men først får vi se hvor godt vi blir mottatt 

i ditt land... 

mvh 

Knut V. 

Fidelity Index 2010 ligger nå ute på 


7

3 3 3 

8 

Electrocompaniet får kjempeomtale: 

VIkIngEnE 

Norske Electrocompaniet får glimrende omtale av 

vedens ledende hi-fi blader i England og USA 

Den opprinnelige Two Channel Ampliwire fra Norge, ble for 

en generasjon siden genierklært i amerikanske high-end 

blader som verdens beste transistor effektforsterker, tross 

sølle 25 watt som var noe lite til å drive datidens tungdrevne 

høyttalere. Også dengangen var skepsisen stor her hjemme til at 

norske produkter kunne måle seg med de beste utenlandske, og 

den siste tidens glimrende tester av velkjente EC-produkter, har 

nok også forundret endel high-endere som villig betaler mye mer 

for spesielt amerikanske toppgreier. 

Pussig nok er det ikke ”verstingen” NEMO som får all oppmerksomheten, 

den er det norske Lyd&Bilde som endelig oppdager 

etter mange år på markedet, men det handler minst like mye 

om den klassiske 

120 watteren i ulike 

varianter, og nå sist 

med den steingamle 

AW 180 

moniblokker som får forsiden og hovedartikkelen i julenummeret 

av det respekterte Absolute Sound fra USA (se bildet). 

Anthony H. Cordesman tester her et ”high-end” system med 

den rimelige ECC-1 CD-spiller, den rimeligste 4,7 forforsterkeren 

pluss de velkjente monoblokkene AW 180 som de mer typisk 

high-end aspirerende og dobbelt så dyre NEMO er basert på. 

Vi snakker derfor om utstyr som er ganske rimelige i Noge og 

resten av Skandinavia, og mener faktisk at 180-watterne hadde 

fortjent toppladeren og 4,8 (og aller helst DP pre som EC også 

leverer!) for optimalt resultat. 

Likevel berømmer Cordesmann hele systemet som særdeles 

er tilbake! 

musikalsk og realistisk, og med en nærmest ”røraktig” mellomtone. 

På tross av en ganske stiv pris i forhold til den norske, 

slår han fast at særlig AW 180 er en usedvanlig bra high-end 

forsterker med fantastisk rom og total mangel på stressfaktor. Og 

han berømmer ikke minst den kjellerdype bassen som han mener 

er langt bedre enn det man kunne forvente i forhold til oppgitt 

effekt. 

I Norge er alle disse produktene, også AW 180, nærmest betraktet 

som mellomklasse hi-fi utstyr. Testen i Absolute Sound mer 

enn indikerer dette som ærlig og særdeles musikalsk utstyr i highend 

klassen, og med AW 180 som noe av det beste man kan få 

tak i om musikalsk ærlighet er kriteriet. Så strålende bra er testen, 

at vi i Fidelity 

føler at et fornyet 

bekjentskap er 

nødvendig, selv 

om det som står 

i siste Absolute Sound er særdeles tett på det Fidelity (og Audio) 

skrev for mange år siden, inkludert det om ”rørklangen” som vi 

har fått mye pepper for. 

”En tilbakekomst i triumf” skriver Absolute Sound på sin forside 

om norske Electrocompaniet. 

Vi bare gratulerer med den mest oppisktsvekkende strålende 

omtale vi kan huske å sett siden Audio Critic utropte Electrocompaniets 

”Two Channel Ampliwire” som verdens antagelig beste 

transistor forserker. Klart vi norske hi-fi entusiaster er stolte! 

«En tilbakekomst i triumf» 

KV

Sakset fra Hi-Fi-sentralen: 

Er distributørene feige? 

Jeg fyrer av ei breiside mot to av de mest etablerte distributørene 

i Norge. Dette er er på ingen måte en generell 

kritikk av distributørene. 

MEN...Sist gang jeg stakk hodet innom nevnte jeg at det 

kunne vært spennende om de kunne få Fidelity til å teste et 

produkt jeg vurderer å kjøpe. Svaret var noe overraskende: 

”vi er skeptiske til å sende komponenter til test hos Fidelity 

da vi synes testresultatene er så avhengig av de andre komponentene 

i testanlegget”. 

En annen distributør jeg snakket med synes måten 

Fidelity hadde testet på var dårlig. Dette til tross for at 

konklusjonen i testen var glimrende! Gratis reklame(?)! 

Er ikke dette en feig innstilling? En ting er at dette er 

delvis riktig. Men Fidelity tester ut ifra hva jeg forstår 

komponenter i et referanseanlegg som de kjenner godt. 

Dermed burde dommen i hvert fall gi en pekepinn. Videre 

blir konsekvensen at de ved denne holdningen frarøver 

kundene muligheten til å lese en annen lytteopplevelse enn 

ens egen. Jeg bruker slike artikler som et supplement til 

egen lytteopplevelse ved valg av komponenter. 

Tintoretto 

Selvfølgelig er enhver hi-fi komponent avhengig av de 

andre produktene i kjeden for å komme til sin rett. Ingen 

i hele verden kan høre på en forsterker uten å bruke både 

signalkilde, kabler og høyttalere som alle har sin egen 

lydsignatur. Derfor bruker vi velkjente ”referanser” i resten 

av kjeden. Dette er produkter som burde være gode nok til 

å slippe gjennom det aller meste, men som– enda viktigere 

– er lydmessig så velkjente at vi kan subtrahere disse særtrekk 

fra totallyden. Dette nettopp for å identifisere klangen 

og de andre lydegenskapene fra det testede produktet. 

Vi blir litt forbauset over at enkelte aktører er så fokusert 

på å ”vinne” enhver test, at de etter å ha blitt en god 

nummer 2 eller 3, straffer oss med skittkasting overfor 

felles kunder (!) og at produktene deretter plutselig er 

utilgjengelig. Ja, jeg synes det er feigt. Enda verre; jeg er 

overebevist om at det er dumt for både leverandør, kjøpere 

og oss i Fidelity som prøver å skape begeistring og glede 

over de mange gode tilbudene som finnes der ute. Men 

som nekter å være salgsvdelingens forlengede arm. Vi er 

særdeles bevisst-for alles skyld- at vi representerer BÅDE 

annonsører og lesere. 

Mvh 

Knut V.red. 

Takk for eposten med spørsmål om å få bruke dette fra 

hifisentralen. Det gleder meg at dere fatter interesse for 

innlegget. Ja, dere kan godt bruke dette i neste nummer av 

Fidelity. 

Generelt synes jeg det er en stor styrke ved Fidelity at dere 

er opptatt av hva Hi-fi-Norge mener. Det er sterke meninger 

der ute hva angår bladet. Synes innlegget til Vadseth 

i siste nummer er både betimelig og interessant. Hva skal 

skje med Skandinavias eneste rendyrkede hi-fi magain? 

Etter min mening trenger dere ikke gjøre så mye når det 

kommer til markedstilpassning og kundesegment med 

mindre nedgang i reklameinntekter tvinger dere til det. 

Muligens kan flere gjesteskribenter bidra med spennende 

variasjon. Hjemme hos - reportasjer kan også være en idé. 

Eneste konkrete tilbakemeldingen jeg vil gi er at forsvarstaler 

hver gang dere tester dyre produkter er unødvendig. 

Fidelity er underholdning og sengelektyre. De som måtte 

finne slike tester uinteressant kan bare ble tre sider videre. 

Hva er problemet? 

Hilsen 

Eddie 

Hei! 

Hadde bare et spørsmål vedrørende reportasje fra 

Hortenmessa i Fidelity. 

Det var mye flott på utstillingen og skulle gjerne ha vært der. 

Jeg savnet dog en omtale av standen fra Audio Media, 

hørte at det var flott oppsett der med både Jadis og EAR. 

Kan du ærlig gi meg en grunn til at nevnte utstiller ikke 

ble nevnt med et eneste ord ? 

Bjørn Kristiansen 

Helt ærlig, det er da MANGE vi ikke omtaler da det ikke er 

praktisk mulig . Som du med litt fantasi kan tenke deg, er 

det også vanskelig å danne seg noe særlig oppfatning av 

lyden de forskjellige steder på grunn av begrenset tid. 

Husk at vi skal BÅDE lage reportasje OG være tilgjengelig på 

standen for våre lesere. Og når det gjelder utvalg av bilder, 

leverer jeg samtlige til layoutavdelingen, som plukker ut det 

de synes kan være et passelig utvalg. Selvsagt overprøver jeg 

dette om det er noe eller noen jeg spesielt vil trekke frem. 

Men det er altså ingen spesiell grunn til at Audio Media ikke 

ble nevnt denne gangen. Jeg prøver faktisk så godt det lar 

seg gjøre – og så godt som jeg er istand til å huske – å 

variere utvalget. 

Knut V 

Fidelity Index 2010 ligger nå ute på 


En unik sjanse til å skaffe seg et mesterverk i lyd og design. 

Testeksemplaret av 

ypsilon cdt 100 

– selges i oppdatert versjon 

• Digital utgang: spdif(75 ohm) rca 

• Analog utgang: rca 

• Analog current utgang: 

ypsilon 5 pin connector 

• Utgangs spenning: 2vrms 

• Utgangs impedans: 2,5 kohm 

• Dac chip 24bit non-oversampling 

• Strømforbruk: typically 20w 

• Mål: 400x120x400 (wxhxd)mm 

• Vekt: 20 kgr 

Se test og bilder i fi delity 42 

Ta kontakt med Rolf: 41303842 

Nypris: kr. 149000,- 

NÅ kr. 95000,- 

9

Fremtiden er Blu 

I Fidelity de siste månedene har man skrevet om ”Blues for 

BluRay?” og om hvor tregt utviklingen går. Den nye nesten 

high end-spilleren fra Denon får også hard medfart, vel og 

merke montert opp som CD-spiller. I begynnelsen virket det 

også som man anbefalte high end-DVD-spillere (for eksempel 

Electrocompaniet) i steden for Blu-ray. 

Dette er helt utrolig. Man må være blind for ikke å se forskjell 

på Blu-ray og DVD. Min Playstation 3 presentrerer mye 

råere bilde enn min Bladelius DVD-spiller til 100 000 kroner. 

Forskjellen er som natt og dag, som et plastanlegg fra Elkjøp 

kontra et high end-anlegg. Blu-ray har virkelig bragt kinoen 

hjem i stua til folk. Med en god 1080 p-projektor i ”heimen” 

vil man aldri gå tilbake til DVD. 

Når det gjelder lydkvalitet, er det heller ingen tvil; Blu-ray 

vinner overlegent. Men det er selvfølgelig umulig å sammenligne 

for eksempel DVD-spilleren fra Electrocompaniet til 60 

000 kr med Denons Blu-ray-spiller til 40 000 kroner. Denonspilleren 

er jo en filmkonge, mens Electrocompaniet glimrer 

på musikk. Det som er viktigst er å se på er lydformatene fra 

Dolby og DTS. De nye formatene er rett og slett mye bedre 

enn DVD-lydformatene. Nei, det er ikke slik at en 1000 kroners 

Blu-ray-spiller har bedre lyd enn en 60 000 kroners DVD-spiller. 

Men sammenligner man en 80 000 kroners Blu-ray-spiller 

(Goldmund) med en like dyr DVD-spiller blir det ingen tvil om 

hvem som vinner lydmessig. 

Det finnes ingen high end blu-ray-spillere, påstår Fidelity. 

Dette er tull. Goldmund er kommet med to rådyre varianter. 

McIntosh er også på banen. Dessuten fortalte Dieter Burmester 

meg at han vil komme med en Burmester-spiller neste år. Primare 

og Electocompaniet har også fortalt at de kommer med 

spillere. Og flere vil komme til. 

Spørsmålet er om du virkelig trenger en high end Blu-rayspiller 

eller om man klarer seg med et brukbart drivverk som 

for eksempel Sony 5000 ES (til 10 000 kroner) pluss en totalt 

rå hjemmekinoprosessorer. Da står high end-produsentene 

nærmest i kø, blant andre Classê, Krell, Cary og Theta. Dette 

har man ikke forsøkt i Fidelity, og det forstår jeg ingenting av. 

Bladet klager på jitterstøy, men mange av de rå prosessorene 

gjør faktisk noe med dette. Derfor burde man forsøkt en slik 

kombinasjon for å se om det ble high end-lyd. 

I bladet Fidelity mener man også at utviklingen går tregt. 

Blu-ray ble lansert juni 2006. Krigen mellom HD DVD og Bluray 

ble avblåst januar 2008. Etter det gikk det kort tid før man 

fikk den første Goldmund-Blu-ray-spilleren. Mange av high 

end-produsentene kom også nesten øyeblikkelig med dyre 

hjemmekinoprosessorer. Dessuten ser det ut som flere produ 

senter kommer med spillere i 2010. Det er tre år etter 

at Sony lanserte Playstation 3. Er dette tregt? Da CD-formatet 

ble lansert, tok det årevis før man fikk noe i nærheten av en 

high end-CD-spillere. Det gikk litt raskere da DVD ble lansert i 

januar 1997. Men ikke i nærheten av det som skjer nå. 

Jeg er enig med Fidelity at det koster for mye high end- 

produsenter å få lisens både på HDMI, lydformatene og 

Blu-ray. Men jeg er ikke enig med Fidelity som klager på at 

kineserne får lage billig-Blu-ray. Det er bare bra! Billige spillere 

- billig Blu-ray-plater. Vi ser allerede nå tilbudsplater til 70-80 

kroner på internett. Dette vil også komme til butikker i Norge. 

Dermed faller også Fidelitys argument om at Blu-ray-plater er 

så mye dyrere enn DVD-plater. 

Jeg håper at Fidelity i fremtiden vil se på Blu-ray som et 

spennende format som gjør det SACD aldri klarte å gjøre; 

nemlig få HD lyd ut til folket. Dette gjør at man får høy- 

oppløst lyd som ikke bare er forbeholdt litt klassisk musikk og 

litt kjedelig hi fi muzak. Jeg ser allerede nå at plateselskapene 

gjør store fremskritt med sin konserter på Blu-ray. Det er blitt 

mye bedre lyd og bilde på de nye konsertopptakene. 

Og dette er det viktigste med Blu-ray: Når ”folk flest” får et 

snev av ”high end” hjemme i stua, må faktisk plateselskapene 

og filmstudioene ta hensyn til dette. 

Derfor er fremtiden i mine øyne ”blu”. 

Ståle W. 

Hei Ståle 

Vi er enige om at BluRay er strålende bra. Det jeg har 

kritisert er at det ikke har vært mulig å få BÅDE det beste 

bilde og den beste lyden fra anlogutgagene på samme 

maskin. Og det har vært korrekt inntil nå med lanseringen 

av Marantz multimaskin som er alt det jeg har drømt om. 

Test bakerst i bladet! Det er mulig at Denon er like bra via 

processor, men det har vi som spesialisert hi-fi blad holdt 

oss litt unna. Mulig vi er for konservative på dette punktet. 

Men jeg synes nok du har lest det jeg har skrevet som når 

fanden leser bibelen… 

Det gleder meg uansett at du er engasjert og står på for 

bedre lyd og bilde. De fleste har dessverre ikke peiling på 

alle den moroa de går glipp av… 

Knut

jeg er sur! 

Hr.redakteur: 

Efter at have haft annoncer med i jeres blad, har jeg fået 

henvendelser fra både Norge, og Sverige, mulige kunder 

som afventer en test i nr 42. jeg har sagt til mine kunder at 

de bør købe det norske Fidelity. Når jeg får at vide, at min 

forstærker bliver testet i nr. 42, stoler jeg på det, at det er 

dig der har det afgørende ord, kender jeg intet til, når jeg 

laver aftaler, holder jeg det jeg lover, jeg tjekker mails flere 

gange om dagen, da mine kunder forventer en god service, 

hvilket jeg har ry for at levere, og gider i ikke bringe en 

test, kan i stikke den skråt op, jeg klarer mig fint, på mit 

gode omdømme. 

PS. jeg skal ikke have flere annoncer med, og i kan opsige 

mit abonnement, jeres ligegyldighed, og arrogance kan jeg 

ikke bruge til noget. 

Steen 

Hei! 

Du har jo allerede nevnt at din annonse fungerer ved at 

du har fått mange henvendelser etter denne. Jeg vet ikke 

i detaljer hva som har skjedd utenom de mail du har sendt 

meg, det kan godt tenkes at det kan være ting å beklage 

her, men jeg vet at både Gunnar og Håkon har brukt mye 

tid på dine produkter. (Mer enn 100 timer!) 

At jeg av ulike grunner utsatte en forøvrig glimrende test 

av et av dine produkter til vårt ”dansk special” rett på nyåret, 

kan da ikke være grunnlag for slike krasse reaksjoner? 

Det med annonser får du ta op med Gunnar, vil du ikke ha 

blader som du allerede har betalt for, får du henvende deg 

til rette vedommende. Men når det gjelder testen av din 

forforsterker, er det et redaksjonelt anliggende som ikke lar 

seg påvirke av hverken trynefaktor eller annonsering! 

Mvh 

Knut Vadseth,redaktør og utgiver 

Stå på! 

Du har bare å fortsette i jobben Knut! 

Du aner ikke hvor mye du og dine gleder i hverdagen! 

Eneste jeg savner er at dere kunne vinkle litt mere på 

”Olebrum” løsningen jeg og sikkert mange andre har pr. 

idag. Da tenker jeg på dedikert high-end stereo i stua, 

kombinert med full HD lyd og bilde i surround oppsett, 

via prosessorinngang på stereo integrert. Dette fungerer 

strålende hos meg, selv med rørforsterker! Og så må jeg 

få oppfordre til test av Cayin A100T 2x100w integrert rørforsterker 

(har altså prosessorinngang). Denne tror jeg 

dere vil bli imponert over til skarve 22 000,- ! 

Trond Gulbrandsen 

Hei igjen! 

Jeg er selv veldig for bilde til lyd, men innrømmer at dette 

stadig faller ut da det gjerne er det siste jeg skriver. Og plutselig 

er bladet fullt. Men det hjelper godt å få litt drahjelp av 

dere som vil ha denne type stoff, da det er nok av vinyl- og 

hornelskere som er gode til å markere revir. En helt annen 

ting er at hornhøyttalere funker glimrende til filmlyd. Og 

gjerne også med rør slik som du selv gjør det. Vi skal sjekke 

opp Cayin snarest. 

Knut V 

Savner Densen 

Hei og takk for et utmerket og innholdsrikt hi-fi magasin. 

Til nå har jeg vært sporadisk leser, men jeg må innrømme 

at jeg har blitt imponert av både innhold, kunnskapsnivå 

og lay-out. Såpass imponert at jeg nok blir fast kjøper/leser. 

Også takk for ei ok nettside, hvor jeg har brukt store deler 

av påska på å titte i tidligere utgitte nummere pr. pdffiler. 

I nr. 10 fant jeg bl.a. en utmerket omtale av ”mine” 

høyttalere, Audiovector Mi3 signature. Jeg har nylig byttet 

ut mine trotjenere, et par Audiovector M3 super. Etter ei 

tids fundering på oppgradering, fant jeg Mi3 signature på 

bruktmarkedet, til en vettug pris. Dermed ble det handel. 

For å si det enkelt; jeg er strålende fornøydd! Jeg har 

Audiovector’ene kpolet opp med en klassisk integrert, 

Densen DM10, og Densen 300XS cd-spiller. 

På vinylsiden har jeg en Harman Kardon T60 som jeg ikke 

klarer å skille meg av med. Jeg benytter Nordost red dawn 

signalkabler, og høyttalerne fores via Nordost gold i bi-wire. 

Biwiring av Mi3 signature gir etter min erfaring, et enda 

mer luftig, nyansert og åpent lydbilde. Jeg skla etterhvert 

eksperimentere med kabling, og ser ikke bort fra at jeg 

kommer til å investere i en Diva på vinulsida. 

Så til spørsmålene: Jeg har gjennomgått innholdsindeksene 

for Fedility, men ikke funnet omtaler eller tester av noen 

Densen-forsterkere., cd-spillere eller øvrige komponenter. 

Er dette korrekt og i så fall hvorfor? Jeg har prøvd en del 

forskjellig, inkludert Krell, Electrokompaniet, Hegel og 

Abrahamsen’s siste, men fortsatt står DM10’eren i hylla 

hos meg. Jeg har ike hatt fornøyelsen av å lytte til Densen’s 

siste integrerte, men så snart det byr seg ei anledning... 

Det finnes helt sikkert bedre forsterkeri der ute, men etter 

min mening skal man bra langt opp i pris for å finne noe 

som er vesentlig mer vellydende. Og holdbart. Jeg har ikke 

hatt kluss av noe slag med Dm10’eren etter 10 års sammenhengende 

bruk. Cd-spilleren er også lydmessig veldig 

bra. Kvalitetsfølelsen på knapper, måten cd-skuffen kommer 

ut på osv. er imidlertid under pari. Men lyden.... 

Så igjen: Hvorfor gir dere ikke Densen-produktene 

oppmerksomhet i det ellers så utmerkede magasinet? 

mvh. Vilhelm Willassen, Bodø 

Hei! 

Jeg trodde faktisk Jan Myrvold hadde testet et komplett 

Densen-system i Fidelity, men jeg innrømmer at jeg ikke finner 

det i indexen. Uansett; importøren Oslo Hi-Fi Center har 

underlig nok ikke prioritert dette merket når vi har snakket 

om potensielle testobjekter. Fidelity og andre hi-fi blader har 

ikke noe KRAV på å få utlevert produkter til test, selv om man 

skulle tro at produsent og importør ville kunne ha nytte av det. 

Mvh 

Knut V. 

Dansk Fidelity? 

Der går rygter om at Fidelity vil komme på dansk, 

nu hvor High Fidelity er lukket. Er det rigtigt? 

Godt nytår! 

Venlig hilsen 

Jan Ottesen 

Nei, det kommer foreløpig kun en felles utgave, men de 

danske medarbeidere fra tidligere High Fidelity vil fortsette 

å skrive på dansk. Så får vi se hvordan det går… 

Godt nytt år også til deg! 

Knut V 

11

3 3 3 Dynaudio Consequence Ultimate Edition: 

12

Ærlig! 

En pall med 350 kilo høyttalere er 

det største Fidelity har hatt i hus. Og 

kanskje den flotteste lyden vi har hørt 

med ekstremt dyp og slagkraftig bass 

og et super raffinert diskantsystem 

uten jåleri; en kjempeærlig danske! 

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH 

Lydmessig er dette kanskje den 

”beste” høyttaleren vi noen- 

sinne har hørt, i eget hus, 

inkludert vår egen referansehøyttaler. 

Det betinger riktignok 

at man setter betydelig pris på 

denne storhøyttalerens evne til å spille 

høyt og rent med glitrende bra dynamikk 

i et ekstremt bredt frekvensområde fra 

17Hz til 30.000 Hz, målt innenfor pluss/ 

minus de sedvanlige 3 db. Og at man 

pøser på med med gode forsterkerwatt 

for å utnytte potensialet i den tungdrevne, 

men samtidig høytspillende 

kjempen som veier 114 kilo stykket og 

måler 133 cm på de elegante metallføttene 

skodd med solid gummi. 

KjEMPESVæR 

Og det er ikke bare den betydelig 

høyden som både kan skremme og 

imponere; også bredde og dybde på 

henholdvis 43 og 63 cm, gir et visuelt 

inntrykk som ruver i de fleste stuer. På 

den brede frontbaffelen ser vi 5 høyttalere 

i en ”omvendt” konfigurasjon 

med den store 12 tommeren øverst, og 

deretter en standard 6 tommers øvre 

bass/nedre mellomtone som deler med 

vanlig 6 db filter ved 300 Hz, mens 3 

domer tar seg av øvre mellomtone og 

hele diskantområdet med deling ved 

1400, 2700 og 15000 Hz. Også disse 

med et faseriktig førsteordens delefilter 

på 6 db, en Dynaudio spesialitet. 

En nærmere titt på kabinettet viser 

litt overraskende at 4 av høyttalerne er 

montert i et separat akustisk ventilert 

kabinett, mens den alt vesentlig del av 

høyttaleren består av to kabinetter for 

den synlige12 tommeren. 

Bak frontkabinettet 

er det nemlig enda 

et stort kabinett for 

en innvendig montert 

sekundær 12 tommer 

som samvirker med 

den synlige ved å skape 

et ”uendelig” stort 

kabinett i et såkalt 

”compound” system. 

COMPOUND 

Istedenfor å bygge opp 

et trykk med resulterende resonnans og 

avrulling nedover, beveger den sekundære 

bassen seg synkront med hovedbassen 

som derfor ikke møter akustisk 

motstand og dermed kan gå mye dypere 

uten frekvensmessige ujevnheter. Dette 

er en ekstrem kostbar og plasskrevende 

løsning som har vært kjent i mange år. 

Blant annet er noe tilsvarende brukt av 

Linn og Respons på eldre topphøyttalere. 

Dagens modeller fra disse er imidlertid 

erstattet med ”vanlig” bassrefleks. 

For prisen er ikke bare stor i forhold 

til produksjonsutgiftene. Compound 

systemet er også effektkrevende, samtidig 

som det senker impedansen til det 

halve; i dette tilfelle til 4 ohm med en 

13

3 3 3 

Dynaudio Consequence Ultimate Edition: 

14 

følsomhet på 85 db. Teoretisk vil dette 

kreve en økning av forsterkerkraft på 

mer enn det dobble, om man skal få til 

samme dynamiske overskudd som mer 

vanlige høyttalere. 

I praksis viser det seg heldigvis at 

vår sedvanlige DP A-1 sammen med 

Consequence oppfører seg helt som 

forventet med hensyn til dynamikk og 

fysisk overskudd, bortsett fra at bassen 

entydig går dypere, og at man faktisk 

kan spille noe høyere før man opplever 

at lydbildet blir hardt og stesset, noe 

som inntrer lenge før de fleste av oss 

snakker om ”overstyring” og grov forvrengning. 

Så før vi går videre, er det altså bare 

å konstatere at det bare er den formidable 

størrelsen og den like formidable 

prisen som kan gi et noe blandet 

førsteinntrykk… 

FøRSTEINNTRYKKET 

Det er langtfra enkelt å bære de 114 

kilos høyttalerne i hus. Dette må også 

langt på vei utføres av kun to sterke 

personer på grunn av typiske dørbredder. 

Derimot er de relativt greie 

å ”vippe” på plass etter ”Aku-Aku” 

metoden på grunn av føtter som står på 

solid gummi og som ikke setter spor i 

parketten. I motsetning til mange andre 

high-end produkter, kan det nesten 

virke som om den danske konstruktøren 

er gift og bor i et møblert hjem! 

Uansett, etter på ha fått høyttalerne i 

hus, opplevde jeg det ganske enkelt å 

prøve ut ulike plasseringer for optimal 

lydgjengivelse. På grunn av den betydelige 

størrelse, var likevel endelig parkering 

temmelig gitt i vårt lytterom, en 

plassering forøvrig helt identisk med 

Piega toppmodell fra forrige blad. 

Og heldigvis spilte Consequence 

kjempebra fra første mating med kjent 

og kjær musikk av ulike typer. Frekvensgangen 

var også såpass ”midt på treet” 

at vi kunne skifte kabler, signalkilde 

og forsterkeri uten at man opplevde at 

den naturlige lydgjengivelsen kollapset. 

At det låt ”stort” kunne man kanskje 

forvente. Mer overraskende var det at 

konstruktøren ikke var blitt fristet til å 

lage en ”imponatorlyd” med feit bass. 

Sistnevnte var nemlig uvanlig lineær, 

og absloutt uten pompøse tendenser; 

bortsett fra når innspillingen forlangte 

det; da går det dypere enn vi tidligre 

kan minnes å ha hørt det i stua. 

Det er altså ingen tilfeldighet at 

Dynaudio kaller seg selv ”de ærlige 

dansker”. Og at de også er blant verdens 

største produsenter av kontrollhøyttalere 

for film- og musikkstudioer. Det er jo 

et helt annet merke som har klart å 

markedsføre seg nettopp som studioleverandør 

med et mindre antall profesjonelle 

studioer på skrytelista. 

Heller ikke forundres vi lenger over 

at forløperen til dette femveissystemet 

(med to 12 tommere) er verdens mest 

solgte super high-end høyttaler med 

2500 par i løpet av en like usedvanlig 

lang produksjonstid på nærmere 25 

år. Begge deler er såvidt jeg vet solid 

verdensrekord. Om man da ikke 

regner med JBL Century 100 monitorhøyttaler 

som ble solgt i nesten identiske 

versjoner til proff og hi-fi markedet 

i titusener over et omtrent like langt 

tidsrom. Men den kostet brøkdelen 

av Dynaudio. 

Forløperen til månedens testobjekt 

var, da den kom, faktisk verdens dyreste 

seriefremstilte high-end høyttaler, lenge 

før Wilson og JMLab presenterte sine 

super high-endere. 

EGNE RåELEMENTER 

Jeg har hørt mange oppsiktsvekkende 

gode høyttalere de siste par årene, og 

de fleste har en eller flere fiduser med 

esoteriske konstruksjonsprinsipper som 

alle gjør det lille ”ekstra” som hever 

lydkvaliteten lett hørbart over mer 

tradisjonelle modeller. Først ute var 

B&W med sine kunstige diamantmembraner 

i diskantdomene, deretter 

opplevde vi en ekstremt raffinert 

mellomtone på først Avalon og siden 

hele veien- også i bass og diskant- på 

Marthen Coltrane med de rådyre tyske 

Thiel keramiske elementer. Sveitsiske 

Piega hadde både et resonansfattig 

aluminiumskabinett pluss håndlagde 

båndelementer med superkjapp og særdeles 

oppløst mellomtone med ekstrem 

kontroll av det lette membranet, noe vi 

lot oss begeistre av i forrige Fidelity. 

Det bemerkelsesverdige med Dynaudio 

Consequence er den totale mangel på 

nymotens greier, om vi ser bort fra de 

fikse ideen med å plassere de nærmest 

standard dynamiske elementene i 

omvendt rekkefølge. Men Dynaudio 

er et av de få høyttalerprodusener som 

lager sine egne råelementer, noe de 

utnytter fullt ut ved å spesialdesigne 

elementene til å fungere elektrisk og 

mekanisk på en måte som gjør at det 

allerede enkle førsteordens delefilteret 

kan gjøres enda enklere. Og med – 

bokstavelig talt- mindre motstand 

for musikken. I tillegg til å plassere 

elementene ”omvendt” på frontbaffelen, 

noe som friggjør bassen for uheldig 

påvirkning av gulvet, blir elementene 

automatisk løpetidskorrigert ved at 

avstanden til ørene i normal sitte-

posisjon blir kliss lik. 

Sammen med enkle 6 db filtre sikrer 

dette et tilnærmet faseriktig lydbilde 

over hele frekvensområdet, noe som 

har stor betydning for den holografiske 

presisjonen og opplevelse av tre- 

dimensjonal dybde i lydbildet. 

5 VEIS SYSTEM 

Selv med det spesielle compound 

bassprinsippet med doble 12 tommere 

i to store, solide basskammere, er det 

likevel valget om å dele frekvens- 

området opp i hele 5 områder som 

antagelig har størst betydning for den 

særegne lydkvaliteten man finner i 

disse super high-endere fra Jylland. 

At man dermed kunne fintrimme 

frekvensgangen uten komplekse 

sugekretser og annet styr i delefilteret, 

skjønner selv jeg. 

At man samtidig kan kontrollere 

spredningen og få en tilnærmet optimalt 

forhold mellom direktlyden og de typiske 

refleksjoner i et vanlig beboelsesrom, 

hadde jeg også klare forventninger om. 

Det jeg derimot ikke var helt forberedt 

på, var hvordan denne høyttaleren 

i så overraskende grad maktet å ha en 

noenlunde jevn dynamisk kontrast fra 

topp til bunn. Med de fleste høyttalere 

opplever jeg at bare begrensede deler 

av frekvensgangen oppleves som særlig 

frodig med hensyn til dynamisk kontrast 

og impulsvillighet, mens resten opp- 

leves dynamisk litt ”trangere” og 

mindre spillevillig. Dette kan minne 

om det begrensede området i en 

tennisracket som kalles ”sweet spot” 

og hvor treffpunktet gir ballen ekstra 

stor fart og kraft. 

FøRSTEORDEN 

Ved å bruke hele fem spesialelementer 

til å dekke hele frekvensgangen i det 

hørbare området, blir det mindre 

kompromisser, mindre stress og 

mindre forvregninger i elementets 

arbeidsområde. Consequence driver 

ikke hvert elementene like hardt, og 

det høres med hensyn til økt dynamisk 

kontrast, og altså med en opplevelse av 

”sweet-spot” over betydelig større del av 

frekvensområdet. 

Av nøyaktig samme årsak kan man 

spille høyere før det begynner å butte. 

Og ikke minst; her oppleves klart mindre 

forvrengning selv ved moderat lydstyrke. 

Musikken låter defor luftigere, 

renere og betydelig mindre oppkavet 

og stresset ved normale lyttenivåer. Og 

dette uten bruk av ekstrem teknologi, 

bare finsliping av en 100 år gammel 

oppfinnelse. Men det må dog innrømmes 

at Dynaudio er særlig kjent- og 

anerkjent- for svært gode råelementer 

som forøvrig i svært liten grad blir 

solgt til andre. (Danskene har skjønt 

det der med videreforedling; det er mer 

penger i et ferdig system med kabinett 

og delefilter enn i noen få råelementer.) 

15

3 3 3 


16 

STORSLAGEN LYD 

Førsteinntrykket av lyden var storslagen 

med ny rekord for størrelsen av lydbilde 

i bredde, høyde og dybde; helt som forventet. 

Det jeg ikke helt kan forklare, 

er at jeg også opplever en betydelig 

reduksjon av hørbar støy og forvrengning. 

Og dette med det samme utstyret 

som jeg er vant til. Hvordan kan en 

høyttaler redusere støy fra CD-plata? 

Men i tillegg til å kunne spille høyere, 

var altså lyden udiskutabelt renere over 

mesteparten av frekvensområdet. 

Selvsagt erfarer vi stadig at all 

forvrengning adderes i de ulike komponenter 

for så plutselig å slå ut når 

forvrengningsnivået samlet overstiger 

din toleranseterskel. Generelt mindre 

forvrengning fra høyttalerene, kan 

derfor simpelthen skyldes at totalstøyen 

forsvinner under en toleransegrense. 

Men kan det også skyldes at frekvensgangen, 

spesielt i øvre mellomtone og 

diskantområdet, er bedre kontrollert? Og 

dermed med mindre skarpe ”peaks” som 

ellers borer seg inn i øregangene som 

knappenåler, spesielt rundt det såkalte 

resonansområdet i øvre mellomtone; der 

vi oppfattter lydnyanser aller best. 

”SwEET SPOT” 

For mens førsteinnrykket av den kostbare 

dypbassen i første omgang var litt 

skuffende, men bare i første omgang, 

så opplevde vi mellomtone og diskantområdet 

fra ca 1000 hz og oppover 

som utrolig homogen, ren og naturlig 

oppløst. Og absolutt uten noen negative 

effekter på grunn av den spesielle ”omvendte” 

plasseringen. Helt overrask- 

ende nyansert var det, med fantastiske 

farvenyanser i klangkarakteren. Og så 

absolutt fri for sibilanter uten å miste 

det minste av hverken luft eller dynamikk. 

Her snakker vi om ”sweet spot” 

hele veien, og dertil med fenomenal 

utklinging. 

I de fleste høyttalersystemer, både to- 

og treveis løsninger, er delefrekvensen 

mellom det sedvanlige konelementet 

og den minst like typiske 1 tommer 

domen midt i det mest hørekritiske området 

ved ca. 3 kHz. Den nederste delen 

av domens frekevensområde stresses 

her maksimalt allerede ved moderat 

høye lydtrykk, og her møtes også ulike 

spredningsrakteristikker ved at konelementet 

gir langt mindre spredning, og 

dermed bidrag til den reflekterte lyden 

hvor domen kommer som et skudd. 

Dette vil ofte låte ”hardt” i de fleste rom 

om ikke konstruktøren tar høyde for 

problemet ved trikse med frekvensgangen. 

Men her finnes uansett ingen 

gratis lunsj! 

For hva skal man prioritere; en fin 

kurve målt i lyddempet rom rett på aksen, 

eller en mer typisk frekvensgang i 

”vanlige” rom med en mer eller mindre 

tilfeldig miks av direkte og reflektert 

lyd? Hva ønsker markedsavdelingen? 

FOR MUSIKKENS SKYLD 

Consequence konstruktørene har fått 

god drahjelp av det faktum at de kan 

benytte en meget sjelden type dome på 

hele 3 tommer som deler en hel oktav 

under det kritiske presensområdet, og 

med evne til atskillig freskere fraspark 

før hørbar forvrengning ved dele- 

frekvensen på 2700. Og her blir overgangen 

også mye glattere på grunn av 

ensartet spredningskarakteristikk. Som 

vanlig fra Dynaudio, er også det vanlige 

diskantdomområdet også dekket av 

den uvanlige store (28mm) domen av 

berømte ”Esoteric” oprinnelse, med i 

det minste mindre stress og forvrengning 

som resultat. 

Andre konstruktører må ofte ”jekke 

opp” lydnivået litt på den enkelte 

diskantdomen for å få nok ”detaljer” i 

overtonestrukturen, selvfølgelig med 

litt ”mitt i fleisen” lydkarakteristikk 

nederst i domens frevensområde. Og 

selvsagt med ytterligere forvrengning 

på grunn av høyere nivå. Konstruktørene 

av Consequence har bokstavelig talt 

lettet på trykket ved å innføre en liten 

superdome som gir deg det lille ekstra 

med hensyn til luft og detaljering, langt 

utover det mange tror er ørets begrensning 

i toppen. Og uten at man behøver å 

jekke opp lyden på den vanlige diskantdomen. 

Og selv om denne 1/2 tommers 

superdomen ved 15 kHz kommer inn 

høyere enn det de fleste av oss tror vi 

hører, er det lett for alle å oppfatte at her 

kommer lyd. Nesten hele frekvensgangen 

forvandles, ikke med mer diskant, men 

med en mykere klangkarakteristikk som 

samtidig gir deg flere detaljer; et av de 

mange paradokser ved hi-fi’en.

3 3 3 


18

Musikken folder seg nå helt jevnt og 

homogent ut i rommet uten farving 

fra doktorert frekvensgang eller ujevnt 

reflektert lyd… 

jORDSKjELV? 

Også bass og nedre mellomtone 

er delt mellom 2 spesialiserte bass 

systemer. For også her sliter høyttalerkonstruktøren 

normalt med uløselige 

motsetninger som skaper betydelige 

kompromisser. De fleste høyttalerkjøpere, 

i hvert fall de mindre rutinerte, 

er spesielt interssert i hvor dypt 

høyttaleren går. Dette er nærmest 

meningsløse opplysninger både fordi 

en slik opplysning i de fleste tilfelle er 

uspesifisert, men også fordi dypbassen 

er langt mindre viktig for god lyd av 

virkelig troverdig musikk enn et jevnt 

og potent grunntoneområde. 

På begge sider av disken prioriterer 

altfor mange feit dypbass, det vi gjerne 

kaller entonebass, på bekostning av en 

dynamisk sprek og livsbejaende øvre 

bass som med sitt solide fundament 

holder musikken sammen og får fart 

på det rytmiske. Dypbass kan være 

kjempeflott det, og det er selvsagt 

imponerende når vinduene klirrer med 

æksjenfilmer og orgelet mer kjennes 

enn høres. 

Men det er en tabbe å prioritere 

dypbass fremfor en jevn og ærlig mellombass 

om du prioriterer musikk! Og 

på billige høyttalere må konstruktøren 

som regel velge; derfor er en rytmisk 

sprek og rimelig stram øvre mellomtone 

med et homogent og jevnt nivå 

mellom 200-500 Hz langt fra noen selvfølge. 

Ikke minst blir både dynamikken 

og nivå svekket over det gampefeite 

jordskjelvet med sitt typiske senter 

rundt 70 Hz. 

FjELLSTøTT 

Øvre mellomtone og diskant på 

Consequence er noe av det beste jeg 

har hørt. Overraskende forvrengningsfri, 

dynamisk og homogen som den 

er, opplever jeg likevel dypbassen, til 

og med nedre mellomtone, som enda 

bedre! Selv et glimrende system som 

Marten Coltrane med sine hurtige og 

raffinerte keramiske elementer, kommer 

her til kort i forhold til Consequence. 

Uansett hvor gode Thiel-elementene er, 

og uansett hvor stivt kullfiberkabinettet 

måtte være, så er de fysiske lover 

uovervinnelige. To 8 tommere kan låte 

fantastisk bra, men to 12 tommere i et 

enormt og solid kabinett sammen med 

en 6 tommer for å gi den helt perfekte 

”snap” i mellombassen, må simpelthen 

få overtaket på de aller fleste fysiske 

parametre. 

Consequence går selvfølgelig mye 

dypere; gøy, men ikke så dramatisk 

viktig som mange skal ha det til. Men 

har du først fått smaken på den, vil 

alt annet bli gasslys. Derimot er hele 

frekvensgangen i nedre halvdel av det 

hørbare frekvensområdet både jevnere, 

fastere og enda mer dynamisk med 

betydelig mer ”slam” hele veien. Og 

selv om bassen går enda dypere enn på 

Coltrane, er bassen generelt slankere 

på en utvilsomt mer naturlig måte. 

Coltrane blir en smule småfet helt der 

nede; besnærende varm, men altså ikke 

like fast i fisken. For bassen på dansken 

er som stål i bein og armer, en gjentagene 

eksplosjon av transienter som 

fysisk oppleves like mye med kroppen 

som med ørene. Og totalt fri for alt av 

bilyder fra kabinett, bassreflekshull 

eller motorsystem. Fantastisk bra! 

Litt lenger oppover overtar Coltrane 

føringen med en smule mer innsmigrende 

og oppløst mellomtone med et 

vanvittig sug innover i lydbildet. Begge 

høyttalere har likevel et fremragende 

dybdeperspektiv. Og heller ikke 

Consequence har problemer med topp 

oppløsning selv om lydbildet oppleves 

en smule mer nøkternt. Men du kan 

gjerne bytte ”nøktern” med ”ærlig” da 

den smule forskjell har mye med smak 

og behag å gjøre. ”Oppløsning” er et ord 

farvet av så mange andre parametre… 

Consequence kan likevel oppvise det 

største lydbildet jeg hittil har opplevd i 

stua, og med artister i absolutt virkelighetstro 

størrelse om man skrur opp 

lyden en smule. Og det er det ekstra 

fristende å gjøre da det som tidligere 

nevnt er mulig; å spille mye høyere en 

vanlig før det låter hardt og stresset. 

Og dette med den samme, gamle 250 

watteren fra Dynamic Precision som 

man nå kunne tenke seg fikk litt juling 

«Bassen på dansken 

er som stål i bein og 

armer, en gjentagene 

eksplosjon av 

transienter....» 

19

3 3 3 

20 


av Consequence med sin 4 ohms impedanse 

og 85db virkningsgrad. 

Heldigvis er klangbalansen såpass 

jevn, fyldig og krystallklar at det også 

er en glede å spille på moderat lyd- 

styrke med stort musikalsk utbytte. 

AVBALANSERT 

Dynaudio Consequence er så velbalansert 

og rimelig ”nøytral” i egenlyden at den 

klangmessig er forbløffende lite kritisk 

på annet utstyr. Selv med rimelig 

signalkilde og forsterkeri, låter det helt 

greit selv om oppløsning og forvrengning 

selvsagt ikke kan bli bedre enn det 

svakeste leddet i kjeden. Men den fenomenale 

bassen førte til et ønske om å 

sjekke om dypbassen kunne bli enda 

bedre ved bruk av en god transistor forforsterker 

fremfor den sedvanlige AR 

Ref 3 som vi bruker som referanse. For 

selv om Ref 3 knapt nok lyder typisk 

”rør”, undret vi på om det skulle være 

mulig å få til enda dypere og fastere 

bass med et godt transistortrinn? 

Vi hadde tilgang til det gode linjetrinnet 

til Dynamic Precison. Denne 

har riktignok en håpløs stor og stygg 

fjernkontroll. Jeg har også en personlig 

opplevelse av en litt for kontrollert 

topp uten den glitrende utklingingen 

som særlig rørutstyr er så bra på. 

Likevel var det et sjokk å oppleve 

hvor mye dypere og fastere bassen ble; 

det overlegent beste jeg har hørt i stua 

med en dybde, fasthet og jevnhet som 

jeg knapt trodde var mulig å oppnå i en 

ubehandlet stue. Så utrolig bra denne 

rimelige forforsterkeren er i nederste 

halvdel av frekvensgangen! Selv med 

visse reservasjoner oppover, opplevde 

jeg denne nå også totalt sett minst på 

høyde med den 3-4 anger så dyre Ref 3! 

Men dette skyldtes høyttalerne som 

hadde enda bedre nedre bassgang enn 

hva den vanligvis så glimrende Ref 

3 ellers kunne oppvise i dypbassen, 

samtidig som høyttaleren kompenserte 

for en litt tilbakelent og tilknappet 

øvre mellomtone på DP-pre’en med en 

dynamisk viril champagnesprudlende 

utklinging. 

Også kabler viste seg klangmessig 

mindre kritisk enn vanlig; her var 

det for eksempel ikke lenger noen 

dramatisk forskjell mellom Nordost 

Valhalla og Jorma Origo. Valhalla kom 

klart dårligere ut enn sistnevnte på vår 

referansehøyttaler Marten Coltrane , 

men denne benytter også Jorma som 

internkabel. Det må også bemerkes at 

Dynaudio aldri benytter bi-wiring, 

heller ikke med Consequence. 

KONKLUSjON 

Dynaudio Consequence har bare to 

ulemper; den er for dyr og samtidig 

for stor og visuelt for dominerende 

for de fleste. 

Men det er en formidabel musikk- 

gjengiver som helt etter forventnigen 

kan spille både høyt og samtidig gå 

dypt med et avansert og velfungerende 

bassystem med doble 12 tommere og 

egen 6 tommer for den viktige mellombassen. 

Det mest overraskende er 

likevel hvordan et system av 3 domer i 

ulike størrelser med deling godt innenfor 

elementets ”sweet-spot”, som her 

med mer tradisjonell teknologi, makter 

å konkurrere med det aller beste og 

mest esoteriske der ute. Med hensyn 

til jevn frevensgang og homogenitet 

i lydkarakteren, er dette kanskje det 

aller beste vi har hørt. Og med hensyn 

til oppløsnng og hurtighet er her også 

svært lite man kunne savne, selv i 

denne prisklassen. 

Normalt lar jeg meg gjerne begeistre 

av ”KISS”, gjør det enklest mulig, men 

ikke enklere, for å si det på norsk, men 

her er det helt tydelig at et godt konstruert 

femveis system har noen vesent- 

Salgssjef Morten Kim Nilsen med 

forløperen til Consequence som 

ble solgt i tusenvis gjennom et 

kvart århundre. 

lige fordeler i forhold til 2- og treveisere. 

Om det gjøres riktig, vel og merke. 

De danske ingeniørene der nede på 

bondeflatlandet på Jylland, har uten 

særlig mye fuss vist at de er helt i verdenstoppen 

med en særdeles vel-avstemt 

høyttaler som det lydmessig er 

vanskelig ikke å like; lydkvaliteten er 

noe av det ærligste vi har hørt! Derfor 

gjengir Dynaudio Consequence også 

favorittmusikken din med mer hjerte 

og smerte enn du før har hørt det; 

utrolig tett på det detaljerte og storslagne 

lydbildet du husker fra konsertsalen. 

Så er også sjansene betydelige 

for at opptaksteknikerne har benyttet 

en nesten like god Dynaudio høyttaler 

til lydsjekking… 3 

Pris: kr.400.000 

Importør: Soundgard og NAT, 

kun på bestilling

3 3 3 

22 

Sec.op.: Dynaudio Consequence Ultimate Edition: 

konsekvenser 

Noen timer med Dynaudio Consequence Ultimate Edition. 

AV: TROND TORGNESSKAR 

noe jeg har lært etter årevis med hifi, er at det 

ikke nødvendigvis er teknologien som dikterer 

hvordan det kommer til å låte. Selv om jeg er en 

rør-og hornmann, og dermed sverger til 

optimaliserte laveffektsforsterkere og lettdrevne 

høyttalere, betyr det ikke at jeg ikke lar meg imponere 

grenseløst av utstyr som baserer seg på andre løsninger. 

TUNG HIFI ER. EH..TUNGT! 

Dynaudio har stått for det 

diametralt motsatte i alle år; 

de krever masser av effekt 

for virkelig å våkne. Men jeg 

har til dags dato aldri hørt en 

høyttaler fra disse kompromissløse 

danskene jeg ikke har likt. 

Så når redaktøren fortalte at 

han hadde et par av Dynaudios 

referansehøyttalere på vei 

inn døra, var jeg ikke særlig 

vond å be. Ikke engang da han 

i forbifarten antydet at han 

trengte litt hjelp til å bære 

dem inn og sette dem opp. 

Han sa ingenting om at de 

veier drøye 150 kg pr stk inkl 

emballasje.... 

Så, etpar uker etter at vi fikk 

bugsert dem inn i lyttestua, 

var det min tur til å lytte. Fra 

sofaen hadde jeg utsikt til to 

mastodonter av noen høyttalere 

i en ikke altfor vakker 

mørkebrun wenge-finish, og 

med polerte forkrommede ringer 

rundt elementene. Ganske 

høy bling-faktor til Dynaudio 

å være, og slett ikke min kopp 

med te hva utseende angår. 

LYDEN, DERIMOT.. 

Når en av verdens definitivt 

ledende høyttalerprodusenter 

slipper opp brekket og lager det 

de mener er det ultimate, og det 

til en pris man kan få en høyst 

oppegående bil for, er det lov 

å sette krav. Veldig høye krav. 

Jeg regner med at redaktøren 

har vært innom endel av løsningene som brukes i «Konsekvensene», 

så jeg skal kun konsentrere meg om lyden. Første 

mann ut var Marc Cohn, den her til lands litt for hemmelige 

singer/songwriteren som gav oss «Walking in Memphis» for 

snart tjue år siden. 

Noen ganger har lyden som åpenbarer seg når man lytter 

til grenseløse referanseprodukter kvaliteter, eller kombinasjoner 

av kvaliteter, som gjør lytteseansene til opplevelser 

som sitter en stund. Så også denne gangen. Lydbildet var større 

en noe annet jeg har vært ute for i Knuts stue. «Gigantisk» er 

det eneste som er dekkende. Det fylte virkelig hele rommet, 

«ganske høy bling-faktor 

til Dynaudio å være...» 

både stemme, instrumenter, akustikk, perspektiv og plassering 

ble så til de grader «integrert» i rommet vi satt i at det 

nærmest virket litt påtrengende. Inntil jeg ble vant til det. 

Noe lignende har jeg aldri vært ute for før.På virkelig overlegent 

godt utstyr kan man ofte oppleve at opptaksrommets 

akustikk nærmest antas av lytterommet. Med Consequence 

var det langt mer tilfelle enn jeg noengang har opplevd før. 

Det gjør noe med måten man 

lytter på. Graden av tilstede- 

værelse blir nesten urovekkende 

sterk. Musikerne er i rommet 

ditt, og ikke faen om de går før 

det er ferdigspilt! Dette er så 

langt unna «bakgrunnsmusikk» 

man bare kan komme. 

Cohn var påfallende fysisk tilstede 

i rommet, instrumenter og 

stemme hadde langt flere farger 

og et mer nyansert uttrykk enn 

selv referansehøyttalerne våre 

kan oppvise. Sammenhengen 

er intet mindre enn enorm, og 

bassen er utrolig maktfull og 

svært distinkt. Den besitter i 

likhet med Marten Coltrane 

ikke noe av den lukkede og 

overdempede kvaliteten som 

oftest kan spores hos selv grisedyre 

bassrefleksløsninger, men 

er ekstremt åpen, ren, lynrask 

og enormt fysisk. 

Ifølge produsenten går denne 

høyttaleren lineært ned til 17 

Hz, så det burde ikke være bass- 

informasjon noe sted som unnslipper 

en fremtidig Consequence- 

eier. I alle fall ikke om resten av 

utstyret greier å følge opp. At 

Isobarikløsninger har mye for 

seg har både Linn og Totem vist 

tidligere, men her har Dynaudio 

tatt den et hakk videre. Lyden 

har et uhyre potent fundament 

og bassen er på samme tid mer 

åpen og detaljert enn man har 

noen som helst rett til å vente av 

en høyttaler i et beboelsesrom. 

Så er det Hugh Maekelas tur. 

Perspektiv, akustikk og livefølelse 

er uovertruffen, dynamikken nesten fryktinngydende. Det 

låter veldig sammenhengende, uanstrengt og rent. Diskantelementet 

er plassert nederst. Dette fikk Stereophiles Wes 

Phillips til å kritisere høyttaleren for å gi lytteren følelsen av 

å sitte oppe på balkongen og høre nedover mot scenen, men 

dette kjenner jeg meg slett ikke igjen i, for å ha sagt det.Jeg ble 

nesten slått i bakken av hvor lettflytende, luftig og maktfullt 

disse digre beistene spilte. Det utrolige er at disse kassene har 

en driftseffekt på ca 85 dB, likevel puster lyden ufattelig lett, 

som om ingenting greier å ta pusten fra Consequence. Tydelig 

at de trives i både rom og med tilkoblet elektronikk..

Den mutede trompetens fløyelsmyke, blå uttrykk 

var såååå intenst, vokalen eksploderte virkelig mellom 

høyttalerne, trøkket var alldeles hinsides noe jeg har 

hørt før, og jeg var ikke som lytter bare revet med, men 

midt i det hele. Jeg har hatt intense musikkopplevelser 

foran et par høyttalere før, bevares, men dette er nok på 

toppen av lista. 

Når musikkopplevelsen når et så høyt nivå at låter 

man tidligere har trukket litt på skuldrene av plutselig 

fremstår som så helstøpte, følelsesmettede og store at 

de havner på «må ha»-lista di, vet du at du er «in the 

presence of sheer perfection». Jeg har aldri vært noen 

stor tillhenger av demodronningen Bremnes, men 

denne formiddagen på Frogner ble det klart at 

«Løsrivelse» er langt bedre enn jeg har trodd... 

INTENSITET 

Likeledes ble det enda klarere for meg hvor fantastisk 

Puccini var som operakomponist, at The Poguesńesten 

ihjælspilte «Fairytale of New York» er en nesten urovekkende 

vakker låt som alltid setter meg i enslags sår 

julestemning, og at når man kommer nær nok musikken, 

blir det på mange måter uvesentlig hva som står på 

prislappen, fordi man er nærmere enn før. Det er 

flyttet noen grenser. 

Alt dette fordi Dynaudios kompromissløse referansehøyttalere 

er nettopp kompromissløse, ikke bare i 

sin måte å gjengi innspilt musikk på, men også i sin 

tilnærming til musikkens uttrykk og intensitet. Og her 

ligger kanskje den siden ved Consequence som for 

enkelte kan være både en velsignelse og en forbannelse. 

Uansett hva man spiller av musikk, Bach, Eminem, 

Glass, Meters eller Springsteen, gjengis den så intenst 

og med så enorm autoritet at det rett og slett kan bli litt 

overveldende. Full spiker, liksom. 

Samtidig får vi vel håpe at enhver som spekulerer 

på om det skal investeres i et par, har et såpass 

pulserende kjærlighetsforhold til musikken at det 

er en befrielse at det er akkurat sånn den låter. Med 

Consequence i huset tror jeg ikke man forholder seg 

likegyldig til en eneste plate. 

Da min fotointeresse bråvåknet på slutten av søttitallet 

hadde Nikon et talende slagord. «The cameraman´s 

camera».Det sa liksom alt den gangen. Dynaudio 

Consequence er i sannhet «A musician´s loudspeaker» 

KONKLUSjON 

Dynaudios versjon av den kompromissløse høyttaleren 

er noe av det mest imponerende jeg har hørt. Den har 

enorm kontroll, autoritet og musikalitet, og gjengir 

musikken med en renhet og naturlighet som man skal 

være enten ekstremt blasert eller døv for ikke å måpe 

av. Selvfølgelig krever den toppkomponenter i anlegget 

ellers, og ikke minst betydelige krefter for å våkne, 

men den trekker en uforvarende lytter så til de grader 

inn i musikken at den på endel parametere setter nye 

standarder for meg. 

Men den er altså så innmari ulekker at jeg knapt 

ville ha den i stua. Men det er jo ikke så farlig all den 

stund jeg uansett ikke har råd til den! 3

3 3 3 

Mc Intosh MC 75 effektforsterker og C 22 pre: 

24 

Nei, det er ikke redaktøren i et herværende magasin jeg skriver om. Derimot den 

velvoksne amerikaneren Mc Intosh, som altså er noen år yngre enn hele hi-fi- 

Norges orakel, og feirer fødselsdag i disse dager. Fidelity tester presangen! 

AV HåKON ROGNLIEN 

En gledesspreder 

Tilbake i 1961 så originalutgaven 

av effekttrinnet MC 

75 dagens lys, og ble et par år 

senere etterfulgt av «control 

center» C22. Dette er modell- 

ene som blir benyttet som utgangspunkt 

for den testede 60-års-presangen, men 

det er lov å hevde at likhetene er størst 

på utsiden. Utrolig retro, og som jeg 

nevnte den gang jeg testet MC 275 

(stereoutgaven av MC 75), er dette 

designmessig såpass kildetro at det er 

nokså irriterende nå i 2009. Heldigvis 

har de forlatt de håpløse høyttalertilkoblingene 

fra 275, men på MC 75 

er det fortsatt strøm inn bak (evt på den 

ene siden) og resten av koblingene foran 

(eller på den andre siden, avhengig av 

hvordan du velger å se det). Sånt gjør 

det møbleringsmessig og kabelmessig 

nokså utfordrende. Nå vel; det er kun 

detaljer, og disse lar seg lett overvinne 

med litt lengre signal- og høyttalerkabler, 

samt et litt voksent møbel. 

MC 75 var i produksjon fram til 1970, 

før den forsvant i glemselens mørke, inntil 

denne frekke presangen ble et faktum. 

C22 var i produksjon fram til 1971, men 

hadde en gjesteopptreden på 90-tallet, da 

også med ny krets. Og nå er den altså tilbake 

enda en gang, nok en ny krets, men 

samme utseende. Heldigvis mer praktisk 

innrettet enn sine slaver, effekttrinnene. 

Og sammen er de vel dynamitt? 

C22 

Et herlig produkt, jeg fikk umiddelbart 

lyst på noe sånt i racket. Det er en total 

følelse av kvalitet og storhet i dette 

produktet. Den Mc Intosh-blå fargen i 

belysningen er diskret nok til å være 

behagelig, den ser ganske enkelt ut som 

noe fra det forrige årtusen. Og den er 

noe fra det forrige årtusen, sånn på 

utsiden, i hvert fall. På innsiden har 

den alt, det er plenty innganger, det er 

tonekontroller, det er RIAA med mm og 

mc (separate innganger!) med justeringsmuligheter 

så det holder, det er XLR 

innganger (noen ville vel kalt dem 

balanserte, men...) og ditto utganger. 

Hodetelefonutgang, switchede linjeutganger, 

loudnesskrets, source direct 

switch, masse moderne kommunikasjons 

inn- og utganger, monitorswitch, 

og en nokså unødvendig modeswitch 

fra en svunnen tid, som lar deg leke 

med stereosignalene på ymse vis. 

Rørbestykningen består av 6 stk 

12AX7A; 2 til mm, 2 til mc og 2 til linje, 

enkelt og greit. I det hele tatt en svært 

så velutstyrt forforsterker med de fleste 

muligheter. Vekta på noe over 12 kilo

fyller 60 år! 

indikerer at dette er solid stoff. Verdt å 

merke seg for de balanserte og blaserte, 

at XLR inn- og utganger er juksebalanserte, 

noe jeg kommer tilbake til 

i lyttetesten. C22 er svært tolerant på 

inngangssiden, den tåler hele 10 volt 

inn på XLR, halvparten på de vanlige 

inngangene. Og det er få CD-spillere 

som overgår dette, så det skulle være 

uproblematisk. Noe mer problematisk 

for enkelte er tydeligvis inngangsimpedansen 

på 20 kOhm (Single ended 

og XLR), selv om den rent teknisk slett 

ikke burde være det. Mer følger. 

Dataene er ellers formidable; dette 

er en fullblods rørbestykket pre med et 

frekvensområde fra 10 Hz til 100 kHz 

innenfor et område på +0 / -1 dB og 

minimal forvrengning. Vi kan her og 

nå fastslå at gammeldagse oppfatninger 

om rørenes svakheter med dette kan 

gravlegges en gang for alle. 

MC 75 

Som nevnt temmelig lik sitt opphav, de 

originale monoblokkene fra 60-tallet, 

men med ny krets og heldigvis nye 

tilkoblingsterminaler, som seg hør og 

bør. Man tilbys valg mellom 8, 4 og 2 

Ohm på utgangene, sistnevnte er faktisk 

nytt for meg, men dette tyder vel på 

at Mc Intosh ikke føler seg skremt av 

gamle elektrostater og desslike. 1 stk 

12AX7A, 1 stk 12AT7 og 2 stk KT 88 er 

rørene som tar seg av forsterkningen i 

push-pull modus. Det er ikke rør i likerettingen, 

bare for å ha det nevnt. At 

hver monoblokk yter 75 Watt innebærer 

at begrensede mengder av forsterkningen 

foregår i klasse A. For egen del 

vil jeg gjerne tilføye et «dessverre», 

men det skal dere ikke legge for mye i; 

det går fint an å lage god lyd uten utstrakt 

bruk av energisløsende løsninger. 

Man har valg mellom single ended og 

XLR innganger, men det er ikke ekte 

balanserte kretser. Med sine voksne 17 

kilo, kan vi fastslå god dimensjonering 

på trafoer, og for dere som mener at 

rørene avgjør lyden i rørforsterkeren vil 

jeg understreke at trafokvalitet er like 

viktig. Minst. Underdimensjonerte eller 

dårlig viklede trafoer medfører dårlig 

presisjon og manglende kontroll, og 

bare for å være klar her med en gang, 

trafoene i MC 75 er gode. Og det skulle 

bare mangle! 

XLR-TRøBBEL 

Innledningsvis slet jeg med å få dette 

til å spille innenfor rimelige grenser, 

gitt prisleiet vi befinner oss i. Jeg koblet 

opp den fantastiske DAC 3.1 fra Audio 

Note, og valgte XLR med det motiv at 

det ofte er med denne metoden man får 

best lyd. Jeg hadde dessuten svært gode 

kabler med slike plugger. Valgte også å 

benytte XLR mellom pre og power av 

samme årsaker. De harde fakta viste 

meg at lyden var pistrete, udynamisk 

og treg; dette var ikke på noen måte 

i nærheten av lyden jeg har lært meg 

kjenne fra Mc Intosh. Disse veldimensjonerte 

amerikanere låter vanligvis 

stort og fyldig, jeg vil endog hevde at 

de tidvis låter voldsomt, faktisk. Men 

dette var triste greier, og det tok meg 

et par dager å gjette meg til hvor skoen 

trykket. Det er ikke første gangen at 

Audio Note Dac’er viser at de sliter med 

å levere varene via sine juksebalanserte 

utganger. De benytter i de fleste tilfellene 

gode trafoer på utgangene, og 

i sannhetens navn skulle det virkelig 

ikke være impedansproblemer her. 

Peter Qvortrup hos Audio Note ville vel 

i sin sedvanlige arrogante stil hevde at 

ei heller Mc Intosh vet hvordan man 

bygger en god pre amp, men i sannhetens 

navn er det vel på tide å hekte 

bjella på katten. Det er kun sjelden at 

Audio Note’s Dac’er fungerer fint via 

sine XLR-utganger, og Qvortrup kan 

si hva han vil, jeg vil hevde problemet 

ligger på AN 3.1’s utganger, og ikke i 

all verdens forforsterkere, ei heller Mc 

Intosh C 22. 

Vel over på de mere «normale» 

single ended kablene, våkner lyden 

til liv. Men ikke helt, fortsatt manglet 

små deler av både kropp og sjel. Jeg 

forsøker en annen pre, og overraskes 

over at denne, i utgangspunktet enklere 

forforsterkeren, er bedre på det aller 

meste. Dette var en ren, ubalansert 

pre, god, men ikke eksepsjonell. Så jeg 

25

3 3 3 

Mc Intosh MC 75 effektforsterker og C 22 pre: 

26 

følger første innskytelse og bytter ut 

XLR-kablene også mellom Mc Intosh 

pre og power. Og til tross for enklere 

kabelkvalitet, var forbedringen entydig. 

Ubalansert drift vinner på alle punkter 

i dette oppsettet, ikke med god margin, 

men god nok. Usikker på hvorfor, og 

skal unngå spekulasjoner herom, men 

tillater meg å undres på vitsen med 

XLR-løsning på utstyr som ikke er ekte 

balansert. 

GENERELL LYDKVALITET 

Mc Intosh C 22 og MC 75 låter i mine 

ører hakket strammere og lysere enn 

vi ofte har hørt av andre modeller fra 

denne fabrikken. Og det er vel ikke 

nødvendigvis en dårlig idé. Det er vel 

heller ingen tvil om at alt ekstrautstyret 

som er så flott kommer med en pris, 

hvilket innebærer at en lang rekke 

funksjoner og muligheter også fratar 

oss noe oppløsning og eleganse i den 

andre enden. Nå er det ikke kritisk, jeg 

må poengtere det. Men dersom du kun 

vil ha mest mulig gjennomsiktighet 

for pengene, er ikke nødvendigvis Mc 

Intosh stedet å lete først. Rett nok vil 

jeg vise til at en test med gjennomsiktighetens 

mester, Doxa 73, var en herlig 

overraskelse, se eget avsnitt i sakens 

anledning. Jeg forsøkte ellers loudnesskretsen 

i flere kombinasjoner, og føler 

her for å sitere Ståle Krapyl: Dette låter 

bæsj, og har ingen interesse. Benytt i 

trengende tilfeller heller en svak juster- 

ing med bass- og diskantkontrollene. 

Men aller helst anbefaler jeg bruk av 

høyttalere som matcher lydsignaturen 

og din smak på best mulig vis, slik at 

du med god samvittighet kan benytte 

«source direct» funksjonen. I min 

verden og mitt rom betyr dette høyttalere 

med relativt grei impedanskurve, 

helst lettdrevne, fin, glatt fyldighet, og 

rimelig rettlinjet frekvenskurve. Dette 

pre / power settet vil da kvittere med 

generøs, leken lyd, kraft og raushet i 

kopiøse mengder. Dette er virkelig 

stor lyd, i alle ordets betydninger. 

Og dermed gyver vi løs på musikken. 

PEN ELLER STYGG LYD? 

Jeg lovte i siste Fidelity å bytte ut mine 

faste testlåter, har holdt dette nyttårsforsettet, 

og har nå en ny rekke med 

låter jeg har lært meg utenat forlengs 

og baklengs, sånn at jeg relativt enkelt 

kommer til kjernen av hva det tilkoblede 

utstyret leverer på godt og vondt. Mc 

Intosh 60th anniversary system leverer 

som nevnt litt slankere enn normalt fra 

den kanten, dog ikke så slankt at det er 

pistrete. Det skal allikevel sies at min 

innledende ide om å sette sammen et 

slags vintageanlegg med gamle Klipschkonstruksjoner 

ikke falt heldig ut, 

nettopp fordi Mc Intosh’ene ble litt for 

beherskede i mellombassen. Dermed 

kan vi trygt si at dette ikke er Klipsch 

Heritage-mat, med et mulig unntak for 

Cornwall. Kjør heller RF 63, i fall dere 

er Klipsch’ed, det vil fungere strålende. 

Ellers er det mulig jeg er i ferd med å 

bli voksen, det var nemlig helt annen 

garnityr som falt i smak i lag med dette 

settet. 

Vi kjører i gang ballet med Candy 

Dulfer’s «N. J. Turnpike», en herlig 

østen-inspirert, swingende og leken 

låt med mye rytmikk, saksofon og 

spennende harmonier. Låta ligger på 

skiva «Chilled out and funked up» og 

er utgitt på kvalitetsselskapet Heads 

Up, hvilket innebærer svært god 

innspillingskvalitet. Mc Intosh-settet 

leverer med bra innsyn og eleganse, jeg 

er allikevel litt i tvil om de klanglige 

kvaliteter, en anelse anemisk og livløst, 

kan anmerkes. Videre har viser denne 

låta at jeg hørt mer oppløste anlegg i 

prisklassen. Så tar vi et drøyt sprang 

over i heavyland, der David Coverdale og 

Jimmy Page setter hverandre i stevne 

med låta «Shake my tree». Dette er en 

grusom innspilling, og de aller fleste 

anlegg låter hoggorm med denne skiva 

i skuffen. Heldigvis har de senere års 

digitale medier blitt noe bedre til å 

glatte over uten å fjerne detaljene, så 

den har blitt mer spillbar med årene. 

60-års jubilanten gjør en hederlig 

innsats, og kommer gjennom låta uten 

for store riper i lakken, men pent er det 

ikke. Selv om stadig flere KT88-baserte 

kretser begynner å låte rimelig bra etter 

hvert, henger det også her igjen en liten 

kant som er tydelig hørbar på elendige

innspillinger som denne. Jeg savner 

også en smule fedme nederst for å 

gjøre låta litt mer spiselig. Trodde ikke 

dette skulle være innvendingen mot et 

anlegg fra Mc Intosh, akkurat! 

STEMMER OG KLANGER 

Vi kjører videre med Stockfisch-innspillingen 

«No Sanctuary here» med Chris 

Jones. På ekte fulltoneanlegg går denne 

låta temmelig dypt, det er både skyv og 

flotte klanglige kvaliteter her. Jubilanten 

viser at man får en grandios «oomph» 

med på kjøpet, gitt at komboen får 

leke med høyttalere som innehar disse 

muligheter. På Klipsch Heresy, derimot, 

var det lite moro å hente, faktisk, så det 

er ikke mellombassen som slår, dette 

er «the real thing». Så går vi over på et 

fullt orkester, der det virkelig skjer saker 

og ting. Bartok’s Pesante har det meste, 

voldsomhet, hornlyd, plutselighet, ja alt 

fra forsiktige triangler til fullt øs. Det 

krever mye å holde styr på dette, og C22/ 

MC 75 leker seg gjennom dette voldsomme 

slaget som ingenting. Strålende 

kontroll, bra innsyn, litt klangfattig, ikke 

verdens beste på ren plutselighet. 

Men bestått så det holder. 

Vi avslutter med kvinnestemme 

og strykere. Harmonia Mundi 

og Maria Cristina Kiehr foredrar 

Scarlatti, og det er ikke enkelt. 

Av grunner jeg ikke kjenner fullt 

ut, gjør de fleste anlegg denne 

innspillingen nokså anstrengt og 

kjølig, Mc Intosh er intet unntak. 

Ikke av de verste, så langt der i 

fra, men ikke slik at jeg fryser på 

ryggen av glede, heller. Det er også litt 

lukket i mellomtonen, mange kvinnestemmer 

ender opp nokså innestengt i 

musikkanlegg verden over. Men jeg vet 

at det kan unngås uten å gå på kant med 

andre viktige kvaliteter, bare for å ha det 

nevnt. 

MC DOXA 

Jeg tillot meg å bytte ut de designmessige 

monoperlene MC 75 med en 

kjedelig svart boks fra Norge. Og det 

er ingen tvil om hvem som er stjerna 

i showet her. Til tross for mye brytere 

og fiksfakserier med på kjøpet, spiller 

denne C22 pre-ampen med autoritet, 

klang og gjennomsiktighet så det knapt 

er til å tro. Og dæven som den matcher 

Doxa 73! Så som et lite sidesprang i 

denne artikkelen ønsker jeg å henlede 

oppmerksomheten mot mulighetene 

som åpenbarer seg ved å kombinere 

disse merkene. Dersom det ikke lar 

seg gjøre å kjøpe C22 separat, vil jeg 

anbefale å teste andre pre-amp’er fra 

samme firma. Den kraft og fyldighet 

Doxa 73 viste med C22 foran i kjeden 

var helt rå. Rett nok viser den at også 

C22 har en anelse mykhet helt nederst, 

men pokker heller om ikke det bare var 

en ren fornøyelse og bonus, spesielt på 

lavt volum. Jeg har faktisk vært i tvil 

om KT 88-rørenes muligheter til å delta 

i virkelige high-end kretser, og denne 

testen gjør meg ikke mildere stemt. 

Nå skal det sies at jeg neppe har hørt 

noen bedre KT 88-forsterkere enn Mc 

Intosh Mc 75, men allikevel, denne er 

ikke akkurat gratis, heller. Jeg holder 

fortsatt stereoversjonen Mc 275 som 

et fantastisk godt kjøp til 30000,- men 

i det øyeblikket prisen dobles, bør det 

nok skje mer enn det gjør her. 

Men det kan uansett ikke hindre meg 

i å si at denne forforsterkeren er en perle 

av de sjeldne. Og enda har jeg ikke nevnt 

lyden fra RIAA-trinnet med et ord! 

RIAA 

Som nevnt leveres Mc Intosh C22 med 

RIAA så vel for mm som for mc, og 

jeg har tatt meg bryet med å finne ut 

hvordan begge fungerer. Heldigvis. 

Jeg tror nemlig aldri jeg har opplevd 

maken til innebygget RIAA noe sted, 

som det Mc Intosh leverer med i denne 

perlen av en pre. I tillegg til plenty 

belastningsmuligheter for mm, er det 

fullt oppsett for impedans på mc. La 

«Mc Intosh 60th anniversary 

system er et vidunderlig 

system, et kvalitetsanlegg 

med historisk sus...» 

meg bare fortelle at dette låter kort sagt 

strålende, enten du velger den ene eller 

den andre typen pick-up. Rett nok er 

jeg en smule i tvil om mm; jeg har hørt 

min Audio Note pick-up låte noe mer 

gjennomsiktig i mellomtonen på andre 

RIAA-trinn. Men så er det bare det, 

da, at her kan du velge å bytte rørene 

i RIAA-delen for mm, og visst finnes 

det NOS rør som låter klart slankere 

og mer innsiktsfullt i dette området. 

Også uten at det koster skjorta. Det har 

vært en fryd å låne øre til Dire Straits, 

Ian Gillan, Whitesnake, Enya, Melissa 

Etheridge... Brått fant jeg meg selv 

med tårer på kinnet og frysende over 

hele kroppen, anlegg som spiller slik 

er ubetalelige. Dette med emosjonsformidling 

er ingen enkel kunst, men 

med dette vidunderlige RIAA-trinnet 

var det en klokkeklar maktdemonstrasjon. 

Fantastisk! Og la meg tilføye at 

dette var med komplett sett; så gå ikke 

i den fellen å tro at effekttrinnene ikke 

kan levere når de fores rett, for det kan 

de beviselig! Så tilgi min smule kritikk, 

dette er ikke helt svart-hvitt, heller. 

Ikke nok med RIAA; her finnes også 

en herlig hodetelefonutgang. Den er 

ikke av samme standard som platespiller-forsterkningen, 

den låter litt mer 

fett og unyansert i forhold til hva man 

kunne forvente seg på det nivået vi 

hittil har hørt fra denne pre-amp’en. 

Men la meg allikevel understreke at 

også hodetelefonutgangen er av en 

såpass bra kvalitet at den klart skiller 

klinten fra hveten, vær ikke redd for å 

koste på deg litt, også om du er glad i å 

stenge verden ute. Det spiller absolutt 

medrivende og detaljert nok for de aller 

fleste, selv om det finnes bedre separate 

hodetelefonforsterkere å få kjøpt. Men 

bedre innebygde? Ikke vet jeg, men 

dette er i hvert fall blant de beste jeg 

har hørt. Det sagt, så kan det nevnes 

at Naim Supernait har en på om lag 

samme nivå, muligens litt mer klangfattig, 

men også noe mer nøktern og 

ærlig med klangbalansen. 

POSTSKRIPT 

Mc Intosh 60th anniversary system er 

et vidunderlig system, et kvalitetsanlegg 

med historisk sus og nesten evige 

kvaliteter. Det er ikke billig, og leter du 

skal du nok kunne finne «bedre» lyd til 

samme sum, men sannsynligvis med 

et noe mer hverdagslig design, også. 

Her i huset har de feminine 

hevdet at effekttrinnene er 

friske innslag i stua, men at 

forforsterkeren er mer som 

en hvilken som helst boks. 

La meg bare bemerke at jeg 

ikke er enig i siste ståsted. 

Dessuten er denne forforsterkeren 

sanseløst 

god, og har sånn ca alt du 

kan drømme om av utstyr 

innebygget. La gå med at 

fjernkontrollen ikke ser ut i halvsøvne, 

men det lever jeg greit med, uansett. 

Føy til dynamiske, moderne høyttalere 

og ditto cd-spiller, og du har et kanonanlegg. 

Skal du virkelig kjenne suset av 

storhet bør du også koste på deg en real 

platespiller. Da spiller dette anlegget 

så snørr og tårer renner. Og da er livet 

verdt å leve! 3 

Pris: Mc Intosh 60th anniversary 

system, rørbasert pre + monoblokker, 

2x75w, kr 135 000,- 

komplett 

Importør: Neby Hi-fi Concept 

BENYTTET UTSTYR: 

• Rega Apollo 35th anniversary, 

Audio Note DAC 3.1, Acoustic 

Solid Wood Black med Origin Live 

arm og Audio Note eller Benz 

pick-up 

• Musical Innovation pre, Doxa 73 

effekttrinn, Naim Supernait 

• Klipsch Heresy 3, Monitor Audio GS 

60, Kudos Cardea C2, Audio Note 

K LX 

• Kabler fra Audioquest, DBL, 

IMG og Infinite Resolution 

27

3 3 3 

Besøg hos Densen: 

28 

Hifi, vindmøller 

og fisk i Esbjerg 

I det vestlige Danmark finder man mest spændende 

hifi. Denne gang gik turen til Densen i Esbjerg. 

AF jAN NIELSEN 

Toget var godt 

på vej mod Densen i 

Esbjerg, faktisk nærmede jeg 

mig lillebæltsbroen. Men så 

blev jeg ringet op af Thomas 

Sillesen, som mente jeg skulle stå af 

i Horsens. Vi skulle lige ind forbi BB 

Electronics og se hvordan printene til 

Densens produkter blev fremstillet. 

Det blev så starten på mit besøg hos 

Densen. 

ELEKTRONIK PRODUKTION 

FRA EN NY VINKEL 

BB Electronics er en af den slags 

firmaer, som meget få hifi entusiaster 

tænker på i forbindelse med 

hifi. I vores verden sidder de dygtige 

konstruktører i mørke lokaler bøjet 

over printpladerne. En stille røg stiger 

op fra loddekolberne, mens esoteriske 

komponenter loddes fast på fine print. 

Sådan er det afgjort stadig mange 

steder, men tiden og teknologien har 

indhentet noget af det nostalgiske. Hos 

BB Electronics blev der taget imod af 

Business Manager Karl-Erik Henriksen. 

Vi blev behørigt udstyret med antistatiske 

kitler og mokkasiner med 

jordforbindelse, før vi blev lukket ind 

en kæmpe hal med konstant temperatur 

og velkontrolleret luftfugtighed. 

BB Electronics er en stor virksomhed 

med topmoderne produktion og avancerede 

maskiner til printfremstilling. 

Vel at mærke ikke bare selve printet 

– nej alt monteres af avancerede robotter, 

hvorefter det hele loddes fast enten 

med loddepasta eller i store loddebade. 

De laver udstyr 

til både medicinal industrien 

samt militær og luftfart. Noget 

af det er selvsagt mere hemmeligt 

end andet. Kæmpe maskiner sørger 

for lodning i nitrogenfyldt atmosfære 

med nøje temperatur styring. Det hele 

er selvfølgelig ROHS godkendt. Jeg så 

hvordan robotter placerer de enkelte 

komponenter med 0,02 mm nøjagtighed. 

Vel at mærke flere hvert sekund 

fra mange arme der kommer ind 

fra hver sin side af printet. Herefter 

loddes alt fast ved en opvarmning så 

loddepastaen flyder ud. Til sidst efter 

en kontrolleret nedkøling testes og 

efterses printene. 

Alle Densens produkter laves her. 

Komplette print ligger konstant på 

lager og med kort varsel kan de leveres 

til videre bearbejdelse i Esbjerg. Denne 

fremstillingsmetode er blandt andet 

en af årsagerne til at Densen kan yder 

livsvarig garanti til førstekøberen af 

deres produkter. 

HVORFOR DENSEN? 

Efter en kort køretur ankom vi så til 

Esbjerg. Ikke længere en fiskerby, men 

nu mere beskæftiget med off shore 

arbejde i form af energi fra såvel olie 

som store vindmølle parker 30 km ude 

i Vesterhavet. 

Densen holder til i et mindre fabrikskvarter. 

Fine lyse lokaler hvor jeg så, 

hvordan apparaterne blev samlet. Jeg 

fik en god snak med Thomas i det ny- 

indrettede lytterum. 

Navnet Densen er en sammentrækning 

af ”Denmark” og så den 

danske endelse ”sen” som kendes fra 

de danske navne – f.eks. Sillesen. Men 

pudsigt nok har Thomas senere fundet 

ud af, at det på japansk betyder ”kabel”. 

Det hele startede tilbage i 1988 med 

en pladespillerhylde. Det eneste eksemplar 

blev medbragt på hifi udstillingen 

i København det år og succesen var 

hjemme. Matrix stod for distributionen 

og der røg en del af dem af sted. Jeg 

har faktisk selv haft en sådan til min 

Linn Sondek tilbage i slut 80’erne. 

Senere hørte Thomas om, hvordan 

man blev distributør. ”Du ringer bare 

til et firma og køber 10 styk – så 

sælger du dem til det dobbelte”. Helt 

så simpelt var det nok ikke, men med 

ildhu kastede han sig ud i importen 

af blandt andet PS-Audio, Oracle og 

Quicksilver. 

Import var OK men der er ikke det 

samme, som når man brænder for sine 

egne produkter. I 1992 var det første 

og eneste eksemplar af DM 10 klar og 

blev præsenteret på en hastigt arrangeret 

deltagelse i en udstilling i London. 

Thomas fortæller levende om en strid 

tur og et manglende hotelværelse, der 

gjorde at de måtte sove på udstillingsområdet 

med nogle få tæpper over 

sig. De blev vækket af rengøringen

tidligt om 

morgenen. Sammen 

med et par andre udstillere fik Thomas 

et hjørne, hvor han næsten uden lyd 

kunne præsentere den nye danske 

forstærker. 

Der var en pæn stak visitkort i 

lommen da han vendte hjem. Men da 

døren til hans og kærestens lejlighed 

blev åbnet, var der flere meter fax- 

papir på gulvet med bestillinger fra 

nær og fjern. Nu skulle der altså bygges 

forstærkere og det skulle gå hurtigt. 

Kæresten flyttede ud og en produktion 

blev stablet på benene i den lille 

lejlighed. På få måneder var de første 

200 forstærkere sendt af sted. Afsendelserne 

foregik fra fortovet, hvor papkasserne 

blev stablet op til afhentning. 

Naboerne var ikke begejstrede. 

Situationen var således langt fra 

holdbar og efter et par år flyttede 

Densen til en baggård længere nede ad 

vejen. Pengene var stadig små, så der 

blev sparet. F.eks. kom alle møblerne 

fra Frelsens hær. 

BESøG FRA TYSKLAND 

På trods af de beskedne kår fik Densen 

en dag fornemt besøg. En fin mand i 

jakkesæt kørte 

ind i gården i en stor dyr 

Mercedes. Manden kom fra et tysk firma, 

som lavede aluprofiler. Han havde 

hørt om Densen og ville vide om hans 

firma kunne lave nogle kabinetter for 

dem. Thomas lavede nogle skitser på et 

stykke papir - sådan skulle den se ud. 

Kunne det lade sig gøre? Tegningen 

blev taget med og efter en uge kom tilbuddet 

fra Tyskland. Jo det var muligt, 

men så skulle der købes 1000 stk. 

Densen slog til med det samme – det 

skulle bare være sådan. Hermed var 

det enkle og elegante design vi kender 

i dag født. Et solidt og stilrent kantet 

kabinet og samtidig et kabinet som 

medvirker til kølingen af de benyttede 

komponenter. Samme år blev B100 

præsenteret på CES i Los Angeles og 

ugen efter var der solgt 800 stk. På 

det første år blev det til imponerende 

20.000 solgte B100. Her skal det lige 

nævnes, at Densen sælger langt den 

overvejende del af deres produkter til 

udlandet. Kina og Rusland er de største 

kunder. Kun ca. 5 % sælges i Danmark. 

Den nye forforsterkeren fra 

Densen er et glimrende 

eksempel på stram og 

stilren dansk design. 

Arbejdsfordelingen 

hos Densen står helt klart. 

Sillesen selv står 100 % bag design og 

printudlægning. Ellers har de tilkoblet 

5 udviklere, som går i detaljer med 

f.eks. digitale kredsløb og strømforsyninger 

m.v. Langt det meste af den 

egentlige produktion er lagt ud af 

huset og det forstår jeg udmærket efter 

at have set, hvordan det foregår hos 

BB Electronics. De færdige print med 

alle komponenter bliver så hos Densen 

monteret i de kendte kabinetter. 

De print jeg havde set blive produceret 

hos BB Electronics ligger klar på 

hylderne. En forstærker kan således 

samles og gøres klar på få timer. Der 

skal blot monteres få forbindelser til 

f.eks. netbrønd, højttalerbøsninger og 

strømforsyning. Herefter forbindes apparatet 

til nettet og der testes og afprøves. 

CD afspillerne sættes op til flere timers 

indbrænding og fejlfinding, Ikke 

meget overlades til tilfældighederne 

29

3 3 3 

30 

Besøg hos Densen: 

Når man kommer til Esbjerg må man selvfølgelig også 

en tur ned til kysten, hvor de store siddende figurer 

spejder ud over vandet. ”Venter på bussen” kaldes 

de lokalt, med en venlig tanke til Ribus konflikten. 

Densensjef Thomas Sillesen (t.h) er stolt over 

kvalitetsnivået på sine produkter. 

Efter montering og check skal det hele køres ind. 

Cd-afspillere står og kører i 48 timer, mens der 

tælles antallet af aftastningsfejl. Overskrides 

en fastlagt grænse, går de retur og bliver gennemgået 

for fejl. 

En cd-afspiller gås igennem lige inden den skal 

ind på hylden for langtidstest. 

Aluprofilerne til alle de forskellige apparater. Forplader 

og bagplader komplet med udstansning til 

stikforbindelser og betjeningsknapper. 

Toppen af Densen produkter drev Focal Scala Utopia 

EM højttalerne. Her er det B-350 monoblokkene 

i sort. Signalet kom fra B-440 cd-afspilleren via 

en af de 2 forforstærkere. I starten B-250, senere 

den nye B-275 med den separate overdimensionerede 

strømforsyning.

her. Der er absolut en grund til, at Densen kan give livsvarig 

garanti til førstekøberen af hans forstærkere. 

DEMO 

Det nye og stadig noget sparsomt møblerede demorum har 

har alle muligheder for at blive rigtigt godt. Det hele bar dog 

lidt præg af at det lige var indrettet, men ting tager jo tid. 

Denne dag var der sat et sæt Focal Scala Utopia EM til, men 

de øvrige mindre Focal modeller stod klar i rummet. –Scala 

Utopia EM er den næststørste i Focals nyeste EM serie. 

En absolut stor og flot højttaler, som ligger i prisklassen 

omkring de 150.000 for et sæt. Som på de øvrige top højttalere 

bydes der på W-cone mellemtone og den fornemme 

beryllium diskant. 

Et sæt Densen B-250 mono effekt forstærkerne var forbundet 

via Kimber 4TC. Hele vejen igennem var der faktisk 

kun hentet de billigste Kimber kabler frem. Netkablerne var 

endda standard, som de kommer i kassen. Med andre ord 

nogle mulighed for forbedringer. 

Til at begynde med kørte vi via B-250 forforstærkeren, 

som første gang blev lanceret tilbage i 2002. Lyden var der 

ikke meget at udsætte på. Der var lidt for meget bund til min 

smag, men efter lidt korrektion på højttalerne faldt det hele 

bedre på plads. Det første man kommer til at tænke på er 

sammenhæng og glathed. Der er ikke noget som stikker ud, 

ingen imponatorlyd eller noget man hæfter sig specielt ved. 

I stedet er det hele bare glat og neutralt men dog med den 

lækre og meget tørt lydende top. som kendetegner de kvaliteter, 

der typisk hentes fra en beryllium membran. 

Herefter skiftede vi så over til den nye Densen B-275 

forforstærker, som havde stået og varmet op. Med en kæmpe 

KVELDSÅPENT I 333! 

Alle onsdager og torsdager 

kl 18 - 20. Lørdager åpent kl 12 -14. 

Slik at dere som bor langt unna kan 

rekke å reise hit og bli kjent med en bedre 

lydkvalitet. Les mer på vår nettside: 

www.maxwelldrammen.no 

Velkommen til vår nye butikk i 

Gamle Riksvei 333, 3055 KROKSTADELVA 

Kun 10 min. fra motorveibrua i Drammen. 

Se veibeskrivelse på vår nettside! 

Se og hør produkter, som er blitt kåret til: 

BESTE CD-SPILLER 2009! 

BESTE FORSTERKER 2009! 

BESTE HØYTTALERE 2009! 

En av landets fremste eksperter på matching viser 

deg hvordan du oppnår best lyd til prisen. 

Kunder fra hele landet kan få hjelp ved å ringe oss, 

eller sende en e-post til vår salgssjef: 

hallvar@tele2.no 

Vi sender fraktfritt til hele landet! 

Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73 

separat strømforsyning og flere nyskabelser er der tale om 

en anden kvalitets- og prisklasse, selv om design og betjening 

umiddelbart er den samme. Prismæssigt bevæger vi os 

fra 25.000 til mere end det dobbelte. Mange penge for en forforstærker. 

Men forbløffende nok en absolut hørbar forskel. 

Vi er dog ude over de tonale forskelle. Her er det lydbilledet 

der vokser samtidig med at der kommer flere detaljer og et 

nærvær, der gør, at man indlever sig mere i musikken. Man 

kan også sige det hele bliver mere tredimensionelt til stede 

mellem højttalerne. Absolut en god forforstærker. 

Efter at have lyttet til mine egne plader en times tid, må 

jeg sande at det hele hænger rigtigt godt sammen og at den 

samlede lydkvaliteten absolut er i høj klasse. I denne sammenhæng 

er det så lidt tankevækkende, at de valgte Kimber 

kabler ikke hører til de bedste i serien. Hvad kunne der ikke 

være opnået hvis man havde satset noget mere her. Eller 

endnu vigtigere hvad vil der kunne opnås, når demolokalet 

er fuldt udbygget med noget mere dæmpning på væggene 

og tunge tæpper på gulvet. 

FARVEL TIL ESBjERG 

Besøget hos Densen var lærerigt. Specielt den måde man med 

stor fordel kan lade specialister udføre en del af arbejdet og 

opnå et endnu bedre resultat. Et enkelt blik på de avancerede 

print fortæller, at det her er ikke noget man bare lige gør. 

Efter musikken og elektronik snakken fortsatte vi en tur ud 

til kysten og kiggede på vand, kunst og vindmøller. Lidt fisk 

blev der også tid til – ellers kan man jo ikke sige, at man har 

været i Esbjerg. Men det har jo ikke meget med hifi, at gøre, så 

her vil jeg blot sige tak til Thomas for et hyggeligt og lærerigt 

besøg i Esbjerg, hvor man nu fanger vind i stedet for fisk. 3 

WEISS Engineering INT202 

perfekt digitallyd fra PC til din DAC! 

Sveitsiske WEISS Engineering leverer state of the art digitalt 

lydutstyr til highend-entusiaster så vel som profesjonelle 

mastringsstudioer, hvor det er synonymt med topp kvalitet, 

20% funksjonalitet KAMPANJERABATT! 

og lydgjenngivelse. 

Gjelder alt vi importerer selv. 

Seneste produkt fra WEISS er en genial firewire interface. 

Kort fortalt gir denne lille boksen deg en optimal måte å 

koble PC/MAC til hvilken som helst DAC via firewire med 

full støtte for 192kHz/24bit samt S/PDIF og ABS/EBU. 

ENTUSIASTBUTIKKEN FOR 

HI-FI OG HJEMMEKINO 

Grensen 9 

T: +47 22 41 13 20 

F: +47 22 41 13 19 

Pris: Pris: 

8.995,- 

www.weiss.ch 

www.stereofil.no

3 3 3 

32 

gruppetest: Respons Baby grand, Dynaudio Confidence C1 og dynaBel SuperExact: 

Fremragende råelementer, 

solid trekabinett og elegant 

design kombineres i stativreferansen 

til Dynauadio 

Dansk,

svensk eller norsk? 

Her er tre luksus stativhøyttalere, fra henholdsvis Danmark, Sverige og 

Norge. De er eksempler på det aller beste av skandinavisk høyttaler- 

produksjon i tiåret vi nettopp har lagt bak oss. 

AV TORE DAG NILSEN 

I 

denne gruppetesten omtaler vi tre 

kompakte høyttalere som tidligere 

har fått mye omtale i Fidelity. 

Ja, til og med i forgjengeren vår, 

Audio, begynte jeg lovprisinger av 

SuperExact-systemet. Denne ti år gamle 

konstruksjonen var selvbyggerspesialisten 

Dynabels (tidligere Eltek) svar på 

den ultimative kompakthøyttaler. Det 

var et grundig og seriøst forsøk på å 

minimere støy fra kabinetter og basssystemer 

for å bane veien for maksimal 

presisjon og oppløsning fra de avanserte 

elementene med oppbrytningsfrie og 

perfekte stempelbevegelser. 

Kabinettet kom fra Hornslet i 

Danmark. Finishen er råflott, som vanlig 

fra det holdet. I tillegg er dette er noe 

av det mest solide vi har sett, med 

MDF varierende i tykkelse fra 22 til 38 

mm. Med innvendige hylleavstivere og 

bitumen dempematter er vekten på den 

komplette høyttaleren oppe i 17 kg. 

Dynabel benyttet Excel magnesium 

bass/mellomtone, Seas aluminiumsslave 

(såkalt passiv membransvinger, i stedet 

for ventilert kasse) og Scan Speak 

aluminiumsdiskant samt det beste som 

fantes av delefilterkomponenter. De dro 

til med store foliespoler, motstander 

med kjølefinner og MCap Supreme. 

Lyden fra dette systemet var akkurat 

hva konstruktøren lovet – nøytralt, 

forfinet, oppløst, detaljert og ytterst lite 

ut over det. De kostbare elementene, 

det ultrasolide kabinettet og ”slaven” 

ga så lite egenlyd fra seg at de færreste 

forbrukerne her på berget hadde hørt 

noe lignende. Her var det så lite støy 

at mange feilaktig tok disse høyttalerne 

for å være ”nakne i lyden”, ”udynamiske” 

eller ”alt for monitoraktige”. Det verste 

var likevel at mange av Dynabels 

selvbyggerkunder var for gjerrige til 

å kjøpe ferdige kabinetter til settet til 

tross for at de ble solgt praktisk talt 

med nullfortjeneste for 4200 kroner 

per par, eller 5200 for de fantastisk 

fine utgavene i fugløyelønn. 

FUGL FøNIKS? 

Siden Dynabel hadde problemer med å 

selge disse høyttalerne ferdigbygget for 

19 500 kroner, er det kanskje ikke så 

merkelig at de ikke bestilte nytt parti 

med kabinetter da det opprinnelige 

partiet var solgt. Spesielt ikke når 

Horslet forlangte en betydelig høyere 

pris for en ny produksjon. Ved første 

øyekast virker de ikke spesielle, men 

de var vanskelige å produsere. Det 

hører med til historien at Dynabel i 

første rekke måtte vente en god stund 

for at Hornslet skulle kjøpe inn nytt 

utstyr for å være i stand til å utforme 

frontplatene. 

Den innsatsvillige entusiast kan 

stadig bygge sine egne SuperExact. 

Produsenten har tegninger, elementer 

og delefilterkomponenter. Det kundespesifiserte 

”slaveelementet” er også 

utsolgt, så kunden får nøye seg med 

den ventilerte løsningen til lillebror 

Exact. Eller kanske ta den helt ut og 

bygge tilpassede store basskasser med 

titommers Excel magnesiums element. 

Disse kassene deles elektronisk ved 300 

Hz, og drives av et separat effekttrinn. 

På den måten slipper satellitten å gjøre 

det den er minst god til. Man kjører 

satellitten med lukket kabinett og man 

får drastisk mindre forvrengning, 

sterkt øket dynamikk og respons rett 

ned til 20 Hz! 

Prisen for et slikt aktivt system kan 

bli høy, men så har det et potensial til å 

bli noe av det aller beste på markedet. 

Etter hvert er det en del entusiaster 

som har fått sjansen til å høre den 

Grammy-nominerte musikkprodusenten 

2Ls monitoranlegg. Det er basert på 

fem slike høyttalere, og det er fantastisk 

å høre høyoppløste digitalopptak 

rett fra harddisk via dette systemet. Det 

til tross for at 2L ikke har brydd seg om 

audiofil finpuss av typen bedre signalkabel 

og ditto høyttalerkabler. 

Rett før konstruktør Frode Steen 

sluttet, fikk undertegnede ham til å se litt 

på mitt høyttalersett med henblikk på 

å tyne enda mer ut av den allerede temmelig 

kompromissløse konstruksjonen. 

Det resulterte i at alle kondensatorene i 

diskantdelen ble byttet ut med sølv i oljetype 

fra Mundorf (i bassdelen er det ikke 

plass til mer enn den opprinnelige 400 

volts Solen mkp) og de originale Supra 

Boxcon-terminalene ble skiftet ut med 

Den skandinaviske 

høyttalerarv 

Skandinavia er et stort kontinent når det kommer til hi-fi generelt og høyttalere 

spesielt. Vi forsyner verden med toppkvalitets høyttalerelementer, kabinetter 

og møbeldesign. 

En meget stor del av verdens høykvalitetshøyttalere har sine røtter i Norge 

og Danmark. Jan Wessel, eier av Radionette, startet i 1948 en fabrikk for produksjon 

av høyttalere. Danske C. C. Nørgaard Madsen var designer. I 1950 ble 

høyttalerproduksjonen selvstendig med Madsen som sjef, under navnet Seas. 

I 1961 kjøpte de Videbæk Høyttalerfabrikk. 

I 1974 var det 250 ansatte i Norge og 200 i Danmark. I 1981 brøt danskene 

ut av det norske eierskapet, og ble en konkurrent med navnet Vifa. For å gjøre 

en lang historie kort kan man forenklet si at produsenter som Peerless, Scan 

Speak, Dynaudio, Audio Technology og Tympany (nåværende kinesiske eier av 

Vifa og Peerless) ikke hadde eksistert (i hvert fall ikke i dagens form) dersom 

Wessel ikke hadde kommet på ideen med å starte selvstendig produksjon av 

høyttalerelementer til sine radiokabinetter i 1948. 

Danmark har altså en meget stor produksjon av høykvalitets råelementer. 

Når de også har en forbausende stor produksjon av kabinetter, forstår man 

hvilket av våre tre land som er den egentlige høyttalerstormakten. 

En annen viktig faktor bak denne kabinettproduksjonen er nok skandinavisk 

design. Det har blitt et begrep som forbindes med rene linjer, nøkternhet 

og utførelse i lyse trematerialer. 

33

3 3 3 


34 

Mundors kobberterminaler. 

Den nye utgaven er uten tvil noe 

av det aller mest rene, delikate og 

raffinerte som fins. Loudness- og 

headbangingseffkten er rekordlav fra 

dette høyttalersystemet. De perfekte 

høyttalere for den sofistikerte engelske 

gentleman? Mitt eneste ankepunkt 

er at det skorter litt på klangfylde og 

dynamikk i nedre mellomtone og øvre 

bass. Disse høyttalerne er ikke lette å 

ha med å gjøre, og en plassering etter 

Joachim Gerard-metoden (Audio Physics 

briljante grunnlegger som foreslår en 

plassering på tvers i rommet, hvor 

høyttalerne får stor avstand til side- 

veggene) slår ikke heldig ut hos meg 

når jeg selv sitter et stykke ut fra 

veggen bak meg. 

Vi sammenliknet den oppgraderte 

utgaven med standardutgaven, i produsentens 

store og svært hardt dempede 

demorom. Dette rommet må være 

minst må dobbelt så stort som min 

beskjedne stue, og her var det ingen 

diskontinuitet å spore i nedre mellomtone/øvre 

bass. Det var ingen tvil om at 

oppgraderingen ga klart bedre definisjon 

i dybdeplanet, bedre dynamikk og mer 

tydelige klangfarger. Det til tross for 

at standardutgaven har langt bedre 

delefilterkomponenter enn nesten alt 

Denne underlige 

fremtoningen er 

simpelthen baksiden 

av dynaBel 

Super Exact. Over 

ser vi den mer 

tradi-sjonelle 

fronten. 

annet på markedet. Det viser at det ikke 

er noen grenser for hvor langt man kan 

nå i denne hobbyen… 

UTSKjELT OG ELSKET HøYTTALERTYPE 

Det kan virke besynderlig at det ikke 

er stort nok marked for en eneste kompromissløs 

norskprodusert kompakthøyttaler, 

men betalingsvillige norske 

entusiaster går svært ofte for ”esoteriske” 

utenlandske produsenter. Det har 

nå heller aldri vært lett å bli profet i sitt 

eget hjemland… 

Stativhøyttalere er gjenstand for debatt 

i Norge. I det nyrike oljelandet skal det 

meste helst være stort, og vi i Fidelity 

har fått mye pepper fordi vi ”ikke kan 

begripe at det er helt urasjonelt å ikke 

inkorporere et ekstra basselement samt 

strekke kabinettet ned til gulvet.” ”Husk 

at stativer fordyrer høyttalerne like 

mye!” 

Vel, slike påstander er ikke sanne 

selv om man anvender såpass kostbare 

stativer som mine gode gamle Target 

R6. Og med dagens utbud av stativer i 

rundt tre tusen kroner (som riktignok 

ikke er på nivå med Target), blir påstander 

av den sorten tåpelige. 

De fleste undervurderer hvor hurtig 

kostnadene vokser når man skal oppskalere 

på det kvalitetsnivået våre tre 

testkandidater befinner seg. Det er ille 

nok å forstå at ingen av elementene til 

våre tre testkandidater koster mindre 

enn dobbelt så mye som gode standardelementer 

fra skandinaviske produsenter 

(som igjen koster mange ganger så 

mye som kinesiske kopier). 

Enda verre har mange for å forstå 

at delefilterkomponenter skal koste. 

Mange produsenter av ferdighøyttalere 

tenker også slik. Det kunden ikke ser 

kan vi spare penger på, liksom. Faktum 

er at når ambisjonene er høye nok vil 

gode konstruksjoner fordre tusenvis av 

kroner i delefilterkomponenter. 

Som et eksempel ville et delefilter av 

den kvaliteten jeg har fått den opprinnelige 

konstruktøren til å oppgradere 

SuperExact med, helt sikkert koste et 

femsifret beløp alene dersom det skulle 

vært solgt løst og i normal faghandel. 

Men heldigvis fins det dyktige 

konstruktører og produsenter i våre 

naboland som har forstått at ikke 

alle kresne lyttere bor i trehus med 

kjempestore stuer. 

DANSK LUKSUS 

Dynaudio har opplagt aldri hatt pro- 

blemer med å finne kresne og betalingssterke 

kunder. Confidence C1 koster 

ubeskjedne 49 000 kroner paret her i 

Norge. Den har tidligere fått svært gode 

omtaler i Fidelity (36-37). 

Man må si Dynaudio er vågale da de 

lanserte en høyttalerserie med frontplaten 

utformet som rokkevinger, men 

for oss innvidde gir den mening. Ikke 

bare gir denne formen gunstig spredning, 

den stiver opp kabinettet, muliggjør 

et smalere og dypere kabinett. 

Det sistnevnte er en liten genistrek. 

Dynaudio har naturligvis tatt med i 

betraktningen at høyttalere uvergelig 

vil bli plassert temmelig tett opp mot 

bakveggen i de fleste hjem. 

Med Confidence C1 kan ikke elementene 

komme tettere på enn snaut 45 cm, 

hvilket bidrar til mer åpent lydbilde og 

mindre farging av lyden.

Norske 2L er blant verdens ledende innspillingstudioer. Her med sitt multikanaloppsett med dynaBel Super Exact pluss aktiv sub på hver kanal. 

Resten av konstruksjonen er velkjent 

Dynaudio-stoff: Påkostede, egenproduserte 

elementer som er spesielt tilpasset 

førsteordens delefiltre. I vår bransje 

kan man ikke kalles bevandret hvis 

man ikke øyeblikkelig er i stand til å 

gjenkjenne Dynaudios karakteristiske 

basselementer, med sine store støvhetter 

som skjuler gedigne 7,5 cm store 

svingspoler, på mange meters avstand. 

Byggekvaliteten er førsteklasses. 

Finish og trearbeid er plettfritt. Kabinettet 

er som ventet solide saker, men 

bortsett fra den bombesikre frontplaten 

både lettere og tynnere enn de to andre 

kandidatene her. Her inngår også to 

WBT-terminaler og godt utbygd (hvem 

innbilte seg at man kun trenger én 

komponent for å lage et godt første- 

ordens filter?) delefilter hvor det utelukkende 

anvendes luftspoler (hvorav 

en er enormt stor) og Solen MKP-kondensatorer. 

De sistnevnte kan betraktes 

både som respektabelt, men også som 

et absolutt minimum i forhold til disse 

høyttalernes høye utsalgspris. 

ANDRE BOLLER 

Jeg har tidligere testet rimeligere 

Dynaudio-høyttalere, og har også eiet 

deres rimeligste modell. Jeg må tilstå 

at de har gitt meg fordommer om litt 

oppblåst bass og noe ufokusert lyd i delefilterområdet, 

men ellers mye spille- 

vilje, dynamikk og en karakteristisk 

bløt og upresset diskantgjengivelse. 

Fra mange andre høyttalere med 

førsteordens filtre, for eksempel vakre 

italienske kreasjoner, opplever jeg 

diskantlyden oftest surt og presset. 

Altså langt fra det de svorne tilhengerne 

av denne topologien fabler om. 

C1 retter i stor grad på dette inntrykket. 

De har autoritet og fasthet man 

ikke forventer fra små høyttalere. Dette 

drivet gjør seg gjeldende hele veien fra 

bunn (omtrent 40-50 Hz i mitt oppsett) 

til øvre mellomtone. Totalt sett har 

dette høyttalersystemet lite farging, og 

klangbalansen blir nøytral. Ord som 

”fet” eller varm passer ikke. Dynamisk 

sett er de førsteklasses. Lytting blir 

«C1 formidler et 

lydbilde med bedre 

åpenhet og størrelse 

i bredden enn begge 

de andre test- 

objektene her» 

svært engasjerende når musikken formidles 

med slik spenst og hurtighet. 

Øverst i mellomtoneområdet, hvor 

delefrekvensen på 1800 Hz begynner 

å merkes, blir C1 litt snillere. Som som 

vokalister blir en anelse tykkere i stemmen. 

Men ingen skarphet, altså. 

Over i nedre diskant kommer den 

typiske Dynaudio-karakteristikken, som 

etter min mening er både silkebløt og 

dynamisk/slagsterk på samme tid. 

C1 formidler et lydbilde med bedre 

åpenhet og størrelse i bredden enn begge 

de andre testobjektene her. Lyden slipper 

forbilledlig lett løs fra høyttalernes 

fysiske plass i stuen. Her kommer den 

spesielle frontplaten, førsteordens filtre- 

nes gode faseegenskaper og det dype 

kabinettet til sin rett. 

Mer problematisk blir det lenger opp 

i diskantområdet. I forhold til de to 

andre høyttalersettene her, og ikke 

minst i forhold til forventningene 

undertegnede har til såpass kostbare 

stativhøyttalere, mangler C1 etter min 

mening litt oppløsning i toppen. Mine 

modifiserte SuperExact, for eksempel, 

har en helt annen renhet og finesse. Så 

får det heller være at de fremstår som 

kontrollerte, pertentlige og høflige inntil 

det blodfattige i mange andres øyne. 

De mer fyldige og diplomatiske 

Respons Baby eksponerer også denne 

mangelen til C1. De formidler overtoner, 

sarte detaljer et stykke oppover i 

grunntoneområdet og rominformasjon 

man simpelthen ikke hører med C1. De 

større tingene i lydbildet formidles som 

nevnt svært fast, tydelig og åpent, men 

det skorter når det kommer til de mer 

subtile detaljene.Dette går dessverre 

også ut over dybden i lydbildet… 

Jeg har lyttet på C1 i to forskjellige 

rom, et svært lite med ujordet strøm, 

middels gode signalkilder og Dynamic 

Precision A1S EBW effektforsterker. 

Det andre litt større og med egen jordet 

kurs, Dynamic Precision hele veien, 

inkludert den mosfetbestykkede gigantforsterkeren 

5.52HP. Resultatene var 

konsistente. 

Fra tid til annen hører jeg også en 

liten farging i mellomtoneområdet, noe 

man kanskje ikke legger merke til før 

man sammenlikner C1 med høyttalere 

som overnevnte SuperExact eller elektrostathøyttalere. 

Kabinettene virker rolige 

når man prøver litt håndspålegging, 

så jeg heller til at denne fargingen 

er mellomtonelekkasje i et snevert 

frekvensområde fra den bakovervendte 

porten. 

De er gode, bevares, men når jeg tar 

den ekstra høye utsalgsprisen i betraktning, 

må jeg røpe at skuffelsen er til 

stede forhold til egen norske referanse. 

”Alle” andre anmeldere, inkludert testpanelet 

i Fidelity, har imidlertid vært 

kjempepositive til Dynaudio C1. 

35

3 3 3 


36 

SVENSK LUKSUS 

Respons Baby Grand er en annen testvinner 

her i Fidelity. Det begynner å bli 

noen år siden første gangen vi hadde 

omtale av dem, og jeg har ofte hatt 

sjansen til å høre disse og dens større 

slektninger. Jeg synes alltid at de har 

vært fine høyttalere med tilstrekkelig 

bredt frekvensområde og tonal fylde. 

Dette er høyttalere som har fungert 

godt til forskjellig musikk, men både 

jeg og andre har ment at de nok kunne 

hatt godt av litt mer stramhet i bassen. 

Jeg har heller ikke vært blant de 

som konsekvent har jublet over Reidar 

Perssons kreasjoner. Litt av årsaken 

er at jeg har vært lunkent innstilt til 

utseendet. 

Etter å ha benyttet Gradient Revolution 

i en årrekke, har jeg blitt vant til 

mer ekspansjon i hele bassområdet enn 

SuperExact klarer å formidle. Planen 

var å la SuperExact atter en gang vende 

til bake til stuen etter at Revolution 

var blitt solgt, sistnevnte gulvstående 

til konas intense glede. Men dette 

fungerte ikke, det trengtes mer muskler 

i dette litt vriene rommet. Det er lett å 

se at Scan Speak-elementet som sitter 

i Respons er større enn Seas-elementet 

som sitter i SuperExact. Kanskje så 

mye større at det ville gi en dynamikkgevinst? 

Vel, endelig slik jeg både hadde trodd 

og ønsket! Baby Grand er på mange 

måter nokså store til stativhøyttalere 

å være. Men først må jeg bare fortelle 

hvilken positiv overraskelse det var at 

de faktsk tar seg vesentlig bedre ut i 

mitt hjemmemiljø enn jeg hadde trodd 

på forhånd. Finish og ikke urimelig 

brede nedentil pluss en smal topp gir et 

smidig og diskret visuelt inntrykk. 

Kabinettene til Baby Respons er bygget 

av en bedrift i Göteborg-området. 

De står ikke tilbake for noe, konsekvent 

gjennomført med små flater, asymmetriske 

former, forsterkninger og doble 

lag tykk MDF sammenføyet med viskoelastisk 

lim. En relativt tynn port og et 

enkelt sett Cardas-terminaler pryder 

baksiden. 

Den kuttede pappmembranen til 

basselementet og pilspissformede aluminumsfasepluggen 

i senter av diskant- 

elementet, er like lett gjenkjennelige 

som Dynaudio- og Seas-basselementene 

i de to forgående høyttalere. Det dreier 

seg om Revelator-serien til danske 

Scan Speak, uhyggelig kostbare saker 

hvis svært høye kvalitet ikke bestrides 

av noen. 

I reklamen skrytes det av kvaliteten 

på delefilterkomponentene, men jeg ser 

ikke noe ut over hva man bør betegne 

som minimum for et par små høyttalere 

som koster 44 000 kroner her i 

Norge. Det vil si kun (middelstore 

vanlige) luftspoler og de vanlige 

Solen MKP-kondensatorene. 

Så vidt jeg har forstått klarer B&W 

å presse inn Mundorf Supreme og til 

og med noe av de fantastisk kostbare 

Mundorf Gull- og sølvkondensatorene i 

sine Matrix stativhøytttalere. De koster 

mindre enn Baby Grand. Derfor burde 

Persson hatt mer eksotiske kondensatorer 

på utvalgte steder i filteret, men 

til gjengjeld tuner han hvert høyttalerpar 

til ekstremt lave toleranser. 

GLEDEN AV 

å FINNE TILBAKE TIL MUSIKKEN 

Baby Grand orker mer enn SuperExact 

og det meste av småhøyttalere forøvrig. 

De har som kjent en klangbalanse litt i 

den varme retningen. Viktigst for meg 

er at de hos meg ikke gir noe klang – 

eller dynamikkmessig hull i det viktige 

området øvre bass og nedre mellomtone. 

De er forbilledlig rike i dette 

området, noe som gjør dem til virkelig 

altetende i musikkveien. Med Baby 

Grand i hus begynner man å gjenfinne 

gleden med alle de platene som har 

vært for blodfattige i lyden til at man 

har hatt lyst til å spille dem 

I reklamen og omtalene argumenteres 

det hardt for at dette er stativhøyttalerne 

som ikke står tilbake for de 

gulvstående når det kommer til vekt 

i klangen og bass. Dette er både riktig 

og galt på samme tid. Riktig fordi disse 

høyttalerne har overraskende stor substans 

i lyden, men galt fordi bassen gjør 

litt mer ut av seg enn det som riktig er. 

Den blir litt rund og konturløs. Denne 

observasjonen er gammelt nytt for 

Baby Grand spesielt og små høyttalere 

generelt. 

Som redaktøren pleier å bemerke, er 

det vanlig å gi høyttalere som mangler 

noe nedover en ekstra ”festkul” for å 

skjule manglene. Virkelig godt konstruerte 

større høyttalere virker til sammenlikning 

ofte litt bassfattige ved første 

lytting, men kombinasjonen av større 

frekvensområde, kontroll og dynamisk 

overskudd gir fort gåsehudopplevelser

man ikke får fra småtassene. 

Likevel vil mange brukere finne denne 

(tilsiktede?) feilen å være akseptabel, 

og kanskje til og med ønskelig, så fremt 

man har gode stativer, plasserer høyt- 

talerne fornuftig i rommet samt besitter 

forsterker med tilstrekkelig autoritet og 

har høyttalerkabler med tilstrekkelig 

tykkelse på kobberet. 

De nevnte fine klang- og dynamikkmessige 

egenskaper opp gjennom 

nedre og midterste deler av mellomtoneområdet 

medfører at slaginstrumenter 

av forsjellige størrelser gjengis 

ubesværet og kraftig. Og det helt uten 

klangpålegg av ymse slag fra kabinett 

eller elementer. Registrer for eksempel 

hvordan Joe Morellos kraftfulle innsats 

på 50th Anniversary-utgaven av Dave 

Brubecks Time Out forblir nettopp det 

via Baby Grand høyttalere. 

Et annet eksempel som fint demonstrerer 

verdien av dynamiske evner i 

mellomtoneområdet og fin gjengivelse 

av opptaksrommet får man ved å spille 

Telarcs nye utgave av Bruckners 5. 

symfoni, med Benjamin Zandler og 

Philharmonia Orchestra. Her frigjøres 

musikken tilsynelatende helt fra høyttalerne 

og lytterommet, og Baby formidler 

kraften i Bruckners musikk på 

en måte man ikke forventer fra annet 

enn enorme gulvstående kasser. 

GODT AVSTEMT 

Revelator-ringradiatoren har ikke mer 

enn 60 prosent av membranarealet til 

domene på de andre høyttalerne her. 

Derfor har Reidar Persson lagt dele- 

frekvensen ganske høyt, noe som er 

klokt med hensyn til å unngå forvrengning, 

men som også eksponerer de større 

basselementenes mangelfulle spredning 

og presumptivt mindre detaljerte 

gjengivelse her oppe. Det er derfor et 

kompliment både til elementprodusenten 

Scan Speak og til konstruktør Persson 

at dette høyttalersystemet fungerer så 

godt som det faktisk gjør. 

Den høye delefrekvensen er nok hovedårsaken 

til at Baby Grand er litt mer 

forsiktige enn SuperExact og Dynaudio 

C1 i presensområdet. Dette sammen 

med den rike og runde bassgjengivelsen 

medfører at man med noen innspillinger 

må spille høyere for å få med seg 

alle detaljer. På den andre siden blir det 

fort slitsomt å lytte på mange innspillinger 

hvis høyttalerne briljerer i presensområdet. 

Når man ønsker å gi uttrykket 

monitorlyd en negativ betydning, er det 

en slik egenskap man i tankene. 

Uansett hva en konstruktør velger av 

råvarer og hvilke løsninger han tyr til, 

vil han støte på tallrike kompromisser. 

Jeg er virkelig imponert over hvor godt 

dette systemet fungerer med hensyn 

til klang, dynamikk, lydbilde, gjennomsiktighet 

og detaljering. Lydbildet er 

stort og dypt, og forsvinner fullstendig 

i musikkbegivenheten. I bassområdet 

kan lyden av og til henge litt igjen i 

høyttalerne, men det mer enn kompenseres 

i andre enden. Lydspredningen i 

presensområdet er totalt sett overraskende 

god til å komme fra så stort basselement, 

og diskanten er simpelthen 

gnistrende god. Disse små elementene 

har ikke fallende nivå oppover grunnet 

trangere spredning, og bidrar med en 

luftighet, gjennomsiktighet og detaljering 

som er ekstremt god. 

Man overraskes gang på gang over 

hvordan Baby Grand formidler musikken 

med medrivende fylde og varme 

samtidig som lite farging og den gode 

diskanten bidrar til å fjerne gardiner 

mellom innspillingen og lytteren. Dessuten 

har den et potensial til å inngå 

i et fullrangesystem i den desiderte 

toppklassen. Respons kan levere basskasser 

på bestilling. Ved to anledninger 

har jeg hatt sjansen til å legge øre til et 

aktivt system som avlaster Babyéne 

ved 100-150 Hz, og det er helt frapperende 

hvordan det bygger videre på de 

sterke sidene til Baby, samtidig som 

dynamikken, utstrekning og stramhet 

nedover øker. Men på en annen side er 

dette ikke annet enn rett og rimelig når 

man tar med i betraktningen hva man 

må betale for to basskasser, elektronisk 

delefilter og en ekstra forsterker i highend 

klassen. 

KONKLUSjON 

For mange er det frustrerende å lese 

at konklusjonen må bli at det ikke er 

mulig å trekke lette konklusjoner. Disse 

høyttalersystemene er til dels svært 

forskjellige, men alle tre har vært testvinnere 

i vårt magasin. 

Den norske modellen er i dag ikke 

mulig å få tak i som ferdigbygde utgaver, 

men vi har tatt dem med fordi de 

er de mest ambisiøse norske småhøyttalerne 

som har vært produsert og 

markedsført i en lengre periode. De er 

fremdeles eksepsjonelt gode på flere 

områder, men eksponerer samtidig et 

par av småhøyttalernes begrensninger. 

Danske Dynaudio C1 er på egen hånd 

et forbausende ”voksent” høyttalersystem 

som byr på flere egenskaper man ikke 

forventer å få med stativhøyttalere. 

Paradoksalt har de også visse svakheter 

på de områdene overnevnte modell 

glimrer. 

Svenske Respons Baby Grand er antagelig 

blant de mest voksne små høyttalersystemene 

på markedet. Samtidig 

har de også en annen lydkarakter enn 

Dynaudio C1. Baby er glimrende på de 

områdene hvor små høyttalere normalt 

er gode – unntatt ett. Pussig nok gir de 

i bassen litt for mye der man forventer 

for lite fra denne høyttalertypen; den 

har en anelse for fyldig klang! 3

3 3 3 

38 

Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller: 

Pearl kan 

virkelig synge! 

Et hi-fi produkt må ikke nødvendigvis produseres på 

kjøkkenbenken for å låte bra? Med påkostede Pearl vil 

Marantz og Ken Ishiwata ta oss nærmere musikken. 

AV jAN MYRVOLD 

Noen er 

født som «gjør-detselv-mennesker» 

og går 

ikke av veien for å svinge 

loddebolten for å få hjemmeelektronikken 

til å yte noen prosenter 

ekstra, selv om tiltak som dette 

vanligvis vil torpedere alle rettigheter 

man måtte ha i følge garantiseddel 

og kjøpslov. 

Andre syns det er mer stas å spandere 

pengene på utstyr fra «esoteriske» 

enmannsbedrifter, som gjerne 

selger produktene sine over dørstokken 

hjemmefra. Det slike produsenter 

sparer på billige produksjonsfasiliteter, 

liten eller ingen utviklings- og 

forskningsstab og direkte linje til 

sluttbruker kan istedenfor legges i 

bedre 

og dyrere 

enkeltkomponenter. 

Men for langt de fleste av oss kan 

det kanskje være greit med fabrikktweakede 

produkter fra en etablert 

storprodusent, selv om det kanskje 

blir litt dyrere enn de to foran nevnte 

alternativer. 

Det tror i alle fall Ken Ishiwata og 

Marantz. Men er det mulig å lage gull 

av – unnskyld uttrykket – gråstein? 

Intet vondt ment om Marantz’ basismodeller, 

men de har vel i enkelte 

kretser et rykte som litt «gjennomsnittlige» 

og trauste? Vel – han har 

i ihvertfall lykkes med å få frem 

kobber, 

ser det ut til! 

Det første lille hintet om 

litt ekstra får man allerede før man 

pakker den ut av esken, da dette 

kjennes ganske så tungt ut. Men 

faktisk bare halvannen kilo mer enn 

PM-15S2, slik at vektnålen i Pearls 

tilfelle stanser på 20 kg blank. En del 

av den relativt beskjedne vektøkningen 

skyldes nok topplokket alene, 

som med Ishiwatas navnetrekk er av 

ren aluminium i hele 5 millimeters

«De massive kjøleribbene som er 

godt synlig gjennom topplokkets 

ventilasjonsgitter, noe som er med 

på å gi denne forsterkeren et 

maskulint og potent designuttrykk» 

39

3 3 3 

40 


tykkelse. 

Annet av signifikant betydning for 

totalvekten er de massive kjøleribbene 

som er godt synlig gjennom topplokkets 

ventilasjonsgitter, noe som er med på 

å gi denne forsterkeren et maskulint 

og potent designuttrykk. På toppen av 

dette har mister Ishiwata tatt en Henry 

Ford, slik at Pearl-serien kun tilbys i 

svart utførelse. Nærmere bestemt «Silk 

Black», noe som etter sigende er helt 

nytt i Marantz-historien. Og jeg som 

trodde (den klassiske Marantz-fargen) 

champagne var 

for de spesielle 

anledninger! 

Utover topp- 

lokket og fargeutvalget 

er det lite 

eller intet som 

skiller standardversjon PM-15S2 og PM- 

KI-Pearl fra hverandre rent utseendemessig. 

Ikke funksjons- eller utstyrsmessig 

heller. Spesifikasjoner og ytelser later 

også til å være helt identiske. Mange er 

de som mener at det som måler likt, låter 

likt. Nå har jeg på forhånd aldri hørt 

PM-15S2, så jeg venter litt med å antyde 

konklusjoner i akkurat den debatten. 

Men dersom ovennevnte påstand skulle 

vise seg å være riktig, betyr vel det i 

praksis at et prosjekt som Pearl- 

produktene bare er et PR-jippo med 

et visst megalomanisk tilsnitt? 

Uansett om options og målbare 

ytelser på papiret er de samme, er det 

ingen tvil om at Pearl-produktene etter 

doktor Ishiwatas behandling er betydelig 

oppgradert på enkelte områder. For 

eksempel er alle kondensatorer og 

andre vitale enkeltkomponenter håndplukket 

og nøye kvalitetskontrollert 

av sjefen selv. Så selv om ytelsene og 

måleverdier er identiske, vet vel de 

fleste av oss ut fra egne erfaringer at 

lydsignaturen kan forandres relativt 

drastisk ved slike inngrep. 

Nå forholder det seg ufornektelig 

slik at blant all verdens folkeslag finnes 

også en liten og sekterisk etnisk 

minori-tet som helt uanstrengt blar opp 

det som forlanges bare det følger med 

en dash av eksklusivitet og et diskret 

lite skilt som sier «limited edition». 

Sorterer du under denne kategorien og 

samtidig har et snev av Marantz-fetisjisme, 

bør du kanskje også være en slags 

VISA-kortets Lucky Luke, da Pearl- 

utgavene kun vil bli produsert i skarve 

500 eksemplarer hver. La meg for ordens 

skyld også nevne at man bare får kjøpt 

disse produktene som komplett sett, 

altså må man kjøpe både forsterkeren 

«Mister Ishiwata har tatt en Henry Ford, slik 

at Pearl-serien kun tilbys i svart utførelse.» 

PM-KI-Pearl og SACD/CD-spilleren 

SA-KI-Pearl. De er selvsagt optimalisert 

for hverandre, rent teknisk, blandt annet 

ved at den dedikerte CD-inngangen på 

forsterkeren er nivåjustert for perfekt 

synergi med SACD/CD-spilleren. 

Hvor mange som er avsett for 

Skandinavia vet jeg ikke. Og jeg har en 

liten mistanke om at en herværende 

importør og museumsdirektør med 

besøkadresse like inntil Akerselva allerede 

har redusert tilgjengeligheten på 

verdensbasis til 499. 

HEAVY METAL 

Uansett om du velger plastikk som 

betalingsmedium eller ikke, får du mye 

hard valuta tilbake. Da i form av tunge 

metaller, der plastbruken i hovedsak 

er begrenset til funksjonsknapper 

og display. Føttene er av solid, dreiet 

aluminium, med et lag vibrasjonsreduserende 

materiale under. 

Kabinettet er mer enn usedvanlig – 

spesielt i denne prisklassen – solid bygget 

med dobbeltlags chassis, likegodt 

av kobber. Trafoen er også plassert 

trygt inne i et eget spesielt skjermet 

kabinett, også dette kledd i et ekstra 

lag av kobber. Her skal tydeligvis alle 

elektromagnetiske påvirkninger av og 

fra andre strømførende komponenter 

elimineres så godt som det i praksis er 

mulig, og på hva jeg vil påstå er sedvanlig 

Marantz-maner later i det store og 

hele byggekvaliteten til å være av aller 

ypperste klasse både hva det teknisk/ 

mekaniske angår såvel som eksteriørmessig 

finish. Jeg vil spesielt fremheve 

det faktum at på Pearl er ingen skruer 

synlige på front eller overside. Meget 

elegant. Og den skal absolutt ha selvtilliten 

i orden og opptre stødig på 

hånden den som skulle 

få noen tvangstanker 

om å gjøre noen tekniske 

inngrep i PM-KI-Pearl, 

for her hersker en utrolig 

ryddig og stilren 

orden under lokket. 

Særlig vakrere kan det neppe gjøres. 

Det er omtrent som å titte inn i kassen 

på et sveitsisk ur. 

PARADISE LIGHT 

Selve displayet lyser absolutt diskret, 

men de blå «armaturene» på hver side 

trekker opp kitchfaktoren og skaper 

nesten bluss i gamle traumer fra det 

sene søttitallet, og assosiasjonene til 

Meatloafs etter hvert direkte plagsomme 

«Paradise By The Dashboard 

Light» blir vriene å unnslippe. Både 

displayet og disse blålysende feltene 

(som antagelig er tiltenkt å belyse 

betjeningstastene) kan slukkes ved 

hjelp av et enkelt tastetrykk enten 

på fjernkontrollen eller forsterkerens 

betjeningspanel. 

Nevnte panel består av i alt åtte funksjonstaster, 

i tillegg til de obligatoriske 

volumkontroll og inngangsvelger. On/ 

off finner vi lett tilgjengelig midt på 

fronten under det runde displayvinduet. 

Pearl har også justeringsmuligheter for 

bass- og diskantnivå, en funksjon som 

må aktiviseres manuelt via en trykktast 

for å tre i aksjon. I umanipulert 

modus med fabrikkinnstillinger bypasses 

denne kretsen. Vi finner også 

en hodetelfonutgang sentralt plassert 

på fronten, og det er det mange som 

fortsatt setter pris på. 

Med de for undertegnede nesten 

epilepsifremkallende lysdetaljene og 

litt omstendelige og svulmende formene, 

finner jeg Marantz PM-KI-Pearls 

ytre litt svulstig, men byggteknisk og 

finishmessig fremstår Pearl som meget 

tillitsvekkende. Bakplaten– selvsagt 

av pureste kobber – danner en flott 

fargekontrast til det silkesvarte kabinettet. 

Alt av inn- og utganger har selvsagt 

terminaler og sokler av aller ypperste, 

forgylte kvalitet, og måten de er arrangert 

på og montert holder en bortimot 

umatchet orden og symmetri med rikelig 

plass mellom hver enkelt. 

Det eneste lille minus er av rent 

praktisk betydning, og det er høyttalerutgangsterminalene. 

WBT skal det være,

3 3 3 

42 


men denne helisolerte varianten vil ikke 

kunne ta imot kabler terminert med 

store kabelspader, noe som trolig likevel 

er til å leve med for de aller fleste. 

Den medfølgende fjernkontrollen er 

det på sin side bare positivt å melde om. 

SA KI-PEARL 

Marantz allerede påkostede SA-15S2 er 

utgangspunktet for SACD/CD-spilleren 

SA-KI-Pearl. Fargevalget er i utgangspunktet 

det eneste man umiddelbart 

kan avdekke som forskjell fra basismodellen 

og det er også vanskelig å forestille 

seg hva som egentlig er gjort av 

tweaks på innsiden, da den førstnevnte 

ser ut til å være usedvanlig velbygget. 

Uten å dvele for lenge ved SA-15S2, registrerer 

vi bare at SA-KI-Pearl selvsagt 

deler eksteriørmessige detaljer som det 

tykke aluminiumstopplpkket, dobbeltlags 

kobberchassis, og dreiede alumi- 

«Det finnes ikke 

antydninger til USB, 

men et innebygd 

RIAA-trinn som gladelig 

betjener både MM og 

MC pickuper. » 

niumsføtter. Og siden denne ikke har 

volumratt eller inngangsvelger, har den 

også renere og glattere linjer, totalt sett. 

Om forsterkeren ser ut som et sveitsisk 

ur på innsiden, virker SA-KI enda 

mer imponerende, med sin symmetriske 

layout. Det lyser selvsagt varmt av 

kobber nærmest rund baut, og også her 

er alle kritiske komponenter behørig 

elektronisk skjermet inne i egne kobberbelagte 

kabinetter. Egentlig helt utrolig 

at de kan holde den prisen de faktisk 

gjør. Eller kanskje selges de med tap 

fra produsent, og nettopp derfor har 

begrenset opplag? Neppe. 

Transportmekanismen er Marantz- 

velkjente SACDM-10, hvor selve skuffen 

er som vi også venter av det eksotiske 

materialet xyron. D/A-konverteren er 

fra Cirrus , og av modelltype CS4398. 

Digitalutgangen kan deaktiviseres, noe 

som anbefales når den ikke er i bruk. 

Man kan også selvsagt manuelt velge 

mellom CD og SACD. SA-KI-Pearl kan 

ellers spille SACD, CD-R/RW, MP3 og 

WMA, alt i to kanaler. 

Spilleren har som forsterkeren egen 

hodetelefonutgang. Kult, Da kan en lytter 

høre på SA-KI-Pearl, mens en annen 

kan høre på en annen tilkoblet programkilde. 

Samtidig! Alt for husfreden. 

KLASSISK 

I disse moderne tider hvor den overveiende 

majoritet av hifielektronikkon- 

ken Ishiwata 

Samarbeidet mellom Ken Ishiwata og Marantz har allerede rukket å overleve 

flere tiår og mangt et eierskifte. Ishiwata har i løpet av disse årene manøvrert 

seg inn i den hifi-interesserte del av befolkningens bevissthet med omdømme 

som kanskje bransjens aller mest kjente profesjonelle tweaker, påstått relativt 

uinteressert i måledata men lidenskapelig opptatt av at hifiproduktene som 

bærer hans signatur skal låte harmonisk og musikalsk. Selvsagt fordi han ønsker 

at det hele skal låte så tilnærmet likt utøvernes intensjoner som overhode mulig. 

Unnskyld, men jeg tror jeg har hørt akkurat den strofen fra enkelte andre i 

samme bransje før. Men selvsagt et prisverdig ideal for alle oss som liker å 

nyte musikk hjemme. 

Jeg vil tro det er mange av Fidelitys lesere som spesielt husker Ishiwata og 

hans populære og vellykkede modifiseringer av Marantz CD63 for rundt ti år 

tilbake, forøvrig et yndet tweakobjekt for mange amatører også. Per tempus 

lønnes Ishiwata fortsatt på fast basis av Marantz, og den gamle elektronikkjempen 

har så vidt jeg forstått behengt ham med den offisielle yrkes- 

betegnelse «European Brand Manager», uten at jeg vet noe mer eksakt 

om selve stillingsinstruksen. 

Bare noen ganske få år før den for lengst legendariske Ishiwata trådte over 

dørstokken hos Marantz for aller første gang, sang Elaine Bookbinder fra 

Manchster– under artistnavnet Elkie Brooks – den gamle Lieber/Stoller- 

klassikeren og evergreen «Pearl’s a Singer» til toppen av britiske hitlister. 

Når så den nevnte Ishiwata feirer sine første tretti år i Marantz’ tjeneste har han 

tilfeldigvis valgt å gi «jubileumsserien» med hans personlige signatur nettopp 

navnet «Pearl». Men kan de, som sin navnesøster, synge? 

Kort fortalt er i utgangspunktet Marantz PM-KI-Pearl en blodtweaket utgave 

av PM-15S2, altså firmaets nest dyreste i klassen integrert, men later samtidig 

til å ha mange av de samme byggemessige kvalitetene til den mer enn dobbelt 

så dyre toppmodellen PM 11S2. I rettferdighetens tegn skal det vel også 

nevnes at basisversjonen på ingen måte er bygget opp av billigkomponenter, 

den heller. 

struktører ser ut til å gjøre kollektivt 

knefall for iPodgenerasjonen, fremstår 

Ishiwata og Pearl i sammenligning mer 

retrospektive. Det finnes ikke antydninger 

til USB eller lignende, men for 

mange desto mer gledelig et innebygd 

RIAA-trinn som gladelig betjener 

både MM og MC pickuper. Disse er 

justert til følsomheter på henholdsvis 

2.7mV/270uV, med inngangsimpedanser 

henholdsvis 47kOhm/100 Ohm. 

Dermed skulle det være fritt frem 

for et stort spenn av ulike pickuper, i 

en viss motsetning til langt de fleste av 

dagens integrerte forsterkere i noenlunde 

samme prisklasse med innmontert 

RIAA-kort som standard, hvor mange 

til nød har puttet inn et lite kort som 

oftest bare betjener MM-pickuper. 

Ishiwata ville selvsagt aldri bare slenge 

inn noe rask for å kunne skryte av flest 

mulig options. Men mer om vinyl og 

RIAA senere. 

Ellers er PM-KI-Pearl utstyrt med fem 

innganger – alle ubalanserte – på linjenivå, 

i tillegg til rec-out. Vi finner også 

en egen pre-utgang og en direkteinngang 

som bypasser forforsterkerdelen 

slik at Pearl også kan benyttes som rent 

effekttrinn. Ganske så vanlige og 

klassiske løsninger, må det vel sies. 

Men det finnes enkelte litt mer 

moderne muligheter også. Ønsker man 

for eksempel å bi-ampe Pearl med en 

artsfrende har Marantz konstruert en 

egen løsning de selv har døpt til F.C.B.S 

– eller «Floating Control Bus System». 

Enkelt forklart benytter man bare en 

dertil egnet kabel og fører signalet ut 

fra «masterforsterkeren» - samtidig 

som denne fortsatt kjører signalet 

gjennom effektdelen også - over til 

tilsvarende F.C.B.S-inngang på neste 

PM-KI-Pearl. Slik kan man fortsette, og 

man kan i alt benytte seg av inntil tre 

«slaveforsterkere» i en slik form for 

seriekobling, alt etter hva man måtte 

ønske eller ha behov for. Eller råd til. 

Selve forsterkeren er bygget opp 

rundt en strømforsyning hovedsaklig 

bestående av kraftig dimensjonert 

rinkjernetrafo og nyutviklede «custom 

block» kondensatorer. Oppbyggingen 

er ellers tuftet på Marantz etter hvert 

velkjente HDAM (Hyper Dynamic 

Amplifier Module) SA3. 

PM-KI-Pearl har en oppgitt effektytelse 

på 90W per kanal ved 8 Ohm, 

som økes til 140W når lasten sier 4 

Ohm. Bruksanvisningen oppgir ellers 

en dempefaktor ved 8 Ohm til 100. Den 

totale harmonisk forvrengning oppgis til 

0.05% fra 20Hz til 20kHz ved 8 Ohm. 

MUSIKK 

Forsterkeren ble med hjelp av Audience 

Au24 kabler koblet opp mot mine 

Tannoy Glenair/ST200 i et L-formet 

rom med total gulvflate på rundt 25 

kvadratmeter og takhøyde ca 280cm.

3 3 3 

44 


Høyttalerne er plassert med cirka 250 

cm mellomrom fra center til center 

av elementene, og ca 165 cm foran 

bakvegg. 

All elektronikk er plassert rundt 

et hjørne, og står utenfor selve lyttesektoren. 

Rommet er naturlig dempet 

med tepper, bok- og platehyller, sittemøbler, 

gardiner etc, i tillegg benyttes 

det akustikkplater av typen Silencio 

på utsatte steder under kritisk lytting. 

Det er hverken TV, PC eller noen annen 

form for elektronikk i samme rom 

eller sikringskrets. 

PM-KI-Pearl kom i forseglet eske rett 

fra importør, og fikk stå og varme seg 

kontinuerlig i tre døgn 

før mer kritisk lytting 

ble iverksatt. Førsteinntrykket 

gav ingen åpenbare 

indikasjoner i noen 

spesiell retning, men 

jeg bet meg fort merke 

i en meget behagelig og 

troverdig klang i Bugge 

Wesseltofts flygel på 

hans dempede «Snow On My Piano», 

en klang som også fremstår med en 

meget ren overtonestruktur kjemisk fri 

for rufsethet eller oppflising. 

Samtidig låter det ganske myndig i 

grunntonene, med mer potens og lavere 

puddingfaktor enn hva jeg er vant til 

fra Marantz ved tidligere stevnemøter. 

Så er det også en innspilling av meget 

høy studioteknisk klasse vi hører på, og 

det ville vært svært bekymringsverdig 

dersom det nevnte flygel ikke skulle 

låte som et flygel. Mer kompleks og 

krevende musikk må nok til for å 

avsløre eventuelle svakheter. 

Vi kan la Omnibus Wind Ensemble 

og deres tolkning av Frank Zappas 

«Inca Roads» fra en Opus 3-innspilling 

være en slik utfordring. Pearl imponerer 

stadig med fortsatt høy troverdighet og 

gjennkjennelsesfaktor i sin gjengivelse 

av akustiske instrumenter. Kanskje 

spesielt alle typer treblåsere, men også 

en særdeles ren metallklang, fremragende 

og underholdende demonstrert 

i selve sluttsatsen av nevnte nummer, 

der vi får en oppvisning i makrodynamikk 

mellom triangel og pauker. 

Den myndigheten jeg fornemmet 

allerede hos Wesseltoft bekreftes til 

fulle, og Pearl til å ha god kontroll over 

begivenhetene også når det er mer å 

holde styr på. Transientene kommer 

raskt, det er solid punch og tyngde i 

mellombassområdet, og musikken drives 

lekende lett fremover også når jeg legger 

tungvektere som Tool og deres «10 000 

Days» i cd-spilleren. Mørkt og tidvis 

dystert, men fortsatt med full kontroll 

«Pearl formidler den rause romfølelsen 

på utmerket vis, og jeg lar meg spesielt 

begeistre av ett meget godt definert 

stereoperspektiv og tredimensjonalitet» 

og uten pusteproblemer på noen måte, 

men ikke overraskende en liten anelse 

rundere helt nederst i oktavene enn for 

eksempel en forsterker som Krell 300i 

som jeg omtalte i Fidelity 40. Dog ingen 

direkte puddingtendenser. 

Noe av den litt snille og sødmefylte 

lydsignaturen jeg forbinder med Marantz 

er fortsatt detektbar, men som 

nevnt med mer potens i grunntonen 

med strammere kanter, mer glød i 

mellomtonen hvor gitarer og fioliner 

har mer gift i bittet, og virker generelt 

mer på hugget. Det skinner også mer 

av metalldetaljer som triangler, klokker 

og cymbaler, og Pearl virker derfor mindre 

«pæreformet» eller «sidrumpet» 

enn de av firmaets standardmodeller 

jeg har hørt. 

Dess lenger ut i testperioden jeg kom, 

jo vanskeligere ble det å unngå sammenligninger 

med Electrocompaniet, 

hva klangkarakter og generell spillestil 

angår. Idealene virker å være ganske 

like, og jeg tenker da først og fremst på 

den meget organiske, lett varme med 

en liten tendens over mot det mørke 

i mellomtonen. Rentspillende med 

tydelig artikulasjon i alle instrumenter, 

samtidig ganske kroppslig. Både topp 

og bunn kan nok virke en smule avrundet, 

men jeg mener at Pearl virker 

en anelse mer distinkt i diskantgjengivelsen, 

litt mer følelse av messing i 

både cymbalslag og trompeter. 

Hvis vi hopper tilbake til Tool og 

«10 000 Days», så er jo dette en meget 

god produksjon med solide lydbildedimensjoner. 

Pearl formidler den rause 

romfølelsen på utmerket 

vis, og jeg lar meg spesielt 

begeistre av ett meget godt 

definert stereoperspektiv 

og tredimensjonalitet. 

Også på dette området 

føler jeg Pearl holder godt 

følge med en på området 

veldig god forsterker som 

Electrocompaniets ECI 5, 

uten at jeg tør påstå noe bombastisk 

da det er lenge siden jeg hørte sistnevnte, 

og da i helt andre omgivelser. 

Uansett så betyr det at Pearl er i stand 

til å gjengi selv store produksjoner 

med betydelig luft og avstand mellom 

instrumenter (og stemmer), og den 

tillater også musikken å slippe seg løs 

fra høyttalerne. 

I ovennevnte fonogram tilfelle betyr 

det en rytmeseksjon plassert på midten 

langt bak mot veggen, og mange smådetaljer 

plassert rundt omkring. 

Marantz Pearl har i det hele tatt 

mange kvaliteter som minner om ekte 

highend-lyd, også utover lydbildets 

dimensjoner og anatomi. Det er også en 

følelse av ro og stillhet mellom transientene, 

slik man sjelden opplever med 

tilsvarende produkter i de rimeligere 

prisklasser. Alt dette gjør meg selvsagt 

veldig nysgjerrig på hvor mange av de 

samme egenskapene utgangspunktet

for Pearl-utgaven – spesielt forsterkeren 

PM-15S2 – innehar. Er den kanskje 

litt oversett i et marked som tross alt 

bugner av gode produkter? 

BONUS 

Under denne testen har jeg utelukkende 

konsentrert meg om PM-KI-Pearl som 

en integrert forsterker. 

Men jeg rakk å spille (en hel kveld) 

med vinyl. Og det låt faktisk meget 

lovende, og viste at det innebygde 

RIAA-trinnet er noe langt mer enn en 

nostalgitripp kun egnet for retrotrippere 

med en nedstøvet Garrard og Ringneskasse 

full av James Last og Bugges 

Firo innkjøpt på lørdagsmarkedet på 

Vaterland. Jeg skal ikke stikke under en 

stol at Pearl-modulen ikke matcher mitt 

eget RIAA-trinn fra Graham Slee, men 

det skulle da også bare mangle, da det 

oppsettet koster tett innpå halvparten 

av en hel Pearl. Men Pearl-modulen er 

uansett godt nok til å avdekke at vinyl 

kan være selv dyre CD/SACD-spillere 

overlegen på enkelte parametre. 

For eksempel ble SACD-utgaven av 

Eric Bibbs «Rainbow People» på Opus 

3 ettertrykkelig parkert av samme 

innspilling på 180 gram vinyl. For så 

vidt det samme med Rolling Stones’ 

remastrede «Beggars Banquet», som 

jeg også har i begge nevnte format. 

Det skal dog nevnes at den innebygde 

Pearl-modulen hadde sine største 

svakheter i bassområdet, som i denne 

konfigurasjonen kunne låte en smule 

rumlete og uryddig direkte sammenlignet 

med versjonen fra Graham Slee. 

Og fortsatt gjengir Pearl de ovennevnte 

innspillingene med mer luft, snert, generell 

nerve og tilstedeværelse enn hva 

jeg finner hos de digitale dublatene. 

Et annet udelt positivt aspekt ved det 

innebygde RIAA-trinnet i Pearl, er at det 

også opererer svært stille, samtidig som 

det har et mer enn akseptapelt signal/ 

støyforhold. Manualen sier 75dB ved 

en input på 0.5mV, og 86dB ved en mer 

typisk MM-input på 5mV. Uten dermed 

å trekke noen forhastede eller overilte 

konklusjoner om dette RIAA-trinnets 

fortreffelighet, er det uansett enda en 

antydning – eller bekreftelse – på at 

Ken Ishiwata gjør ting skikkelig når han 

først gjør dem. Dette RIAA-trinnet har 

unektelig kvaliteter som kan yte mang 

en habil vinylrigg full rettferdighet. 

OPPSUMMERT 

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at 

Marantz PM-KI-Pearl er en forsterker 

som på mange måter er i stand til å 

ivareta alt av det essensielle i musikken. 

Med sin meget innbydende og organiske 

klang er den uten reservasjoner 

en utmerket formidler av alle typer 

akustisk musikk, og kan være direkte 

forførende med små vokalensembler, 

pianotrioer eller strykerkvartetter. 

Samtidig har den baller nok til å 

takle mer komplekse og hardtslående 

uttrykk. 

Ikke dermed sagt at det er en forsterker 

som kler alles smak, og spesielt de 

med særinteresser for mikrodetaljering 

og eksplosivitet har større sjanse for å 

finne det de leter etter hos for eksempel 

Burmester, Densen, Hegel eller Krell. 

Dersom det er andre faktorer som byggekvalitet, 

annenhåndsverdi, garanti og 

service som til slutt blir avgjørende, 

kan jeg ikke se at Marantz PM-KI-Pearl 

ligger noe som helst tilbake for noen 

av de mest opplagte alternativene. 

Noe av det samme kan vel sies om 

SA-KI. Byggekvaliteten er formidabel, 

og du må virkelig langt opp i prisklassene 

for å finne noe av tilnærmet 

samme kvalitet. Som musikkformidler 

leverer den også varene til fulle, og jeg 

finner spesielt dens egenskaper som 

SACD-spiller som meget god. Likevel 

er det et brukbart stykke igjen før den 

helt kan tangere min egen EmmLabs 

på alle parametre. 

Det er likevel grunn til å glede seg 

over at SA-KI-Pearl er enda en digitalspiller 

som ser ut til å ha nærmet seg 

god gammeldags vinyl på sentrale 

områder. Dog har den samme spilleren 

meget tøff konkurranse i prisklassen, 

ikke minst fra den billigere Sony S400. 

Og igjen blir spørsmålet; hvor god er 

basismodellen SA-15S2? 

Men når alt kommer til alt viser Ken 

Ishiwata oss at det går an å lage produkter 

med tydelige highend-aspirasjoner 

også i stor produksjonsmålestokk. 

Med Pearl-serien har han gjort akkurat 

det navnet indikerer. Han har dyrket 

frem en ekte perle. 

Og ja – Visst kan de synge! 3 

Pris (samlet): 55.000,- 

Importør: Neby Hifi Concept, 

Oslo 

SPESIFIKASjONER PM-KI-PEARL: 

• Type: 2-kanal stereo integrert 

forsterker 

• Effekt: 2 x 90W at 8 Ohm/ 

2 x 140W at 4 Ohm 

• THD: 0.05% 

• Frekvensrespons: 5Hz – 100kHz 

• Dempefaktor: 100 at 8 Ohm 

(20Hz – 20kHz) 

• Dimensjoner: 

440x444x127 mm (bdh) 

• Vekt: 20 kg 

SPESIFIKASjONER SA-KI-PEARL: 

• Type: 2-kanal stereo SACD/CD-spiller 

• D/A konvertering: CS4398 

• DAC IC: CS4398 

• Lavpassfilter: SA +SA2 

• Output buffer: SA2 

• Frekvensrespons: 21Hz – 100kHz 

(SACD)/20hz -20kHz (CD) 

• Dynamisk rekkevidde: 112dB/100dB 

• SNR: 110dB/110dB 

• THD: 0.001%/0.0015% 

• Kanalseparasjon: 100%/100dB 

• Dimensjoner: 440x419x127mm (bdh) 

• Vekt: 14.5 kg 

BENYTTET UTSTYR: 

• Marantz SA-KI-Pearl sacd/cd-spiller 

• emmLabs CDSA cd/sacd-spiller 

• VPI Scout/JWM9/Dynavector 17D 

vinylrigg 

• Graham Slee Elevator/ 

EraV step-up/riaa 

• Conrad-Johnson CT6 forforsterker 

• Conrad-Johnson ET250S 

effektforsterker 

• Tannoy Glenair/ST200 

høyttalere/superdiskanter 

• Finite Elemente Pagode rack 

• CeraTech/CeraBalls dempeføtter 

• Crystal Cable kabeljumpers 

• Black Magic Revelation Rh 

signalkabler 

• Goertz signalkabler 

• Audience Au24 høyttalerkabler 

• Kimber PowerKord 5 nettkabler 

45

3 3 3 

46 

Lamm L2 Reference rørpre: 

Lammslått? 

Ultra high-end er spennende saker. Amerikanske Lamm er dyr, 

men absolutt ingen ulv i fåreklær, for å si det sånn. 

AV HåKON ROGNLIEN 

Som ultra high-endere flest, er 

Lamm L2 Reference langt fra 

enkel og likefrem. Vi snakker 

to bokser med anseelige 

dimensjoner og ditto vekt, 

den ene er strømforsyning, den andre 

en ekstrem løsning på hvordan gjøre 

“verdens beste” for-forsterker. Såpass 

ekstremt er det, at de tilsynelatende 

har lagt to fullstendig adskilte for- 

forsterkere inne i samme boks. Nå er 

det ikke sånn i virkeligheten, men det 

betyr uansett at man får to volumkontroller 

og to signalvelgere (faktum er 

jo at det er enda fler, men det er en 

litt annen historie), og altså en brukeruvennlighet 

av historiske dimensjoner. 

Vippebrytere av 70-talls standard med 

militært utseende setter to streker 

under svaret; dette er for spesielt interesserte. 

Ordet «fjernkontroll» ble overhodet 

ikke nevnt i Lamm’s konstruk- 

sjonsteam, sannsynligheten er stor for at 

de ikke vet helt hva det betyr, heller. 

Å være «spesielt interessert», er vel for- 

High-end sound i Danmark er 

skandinavisk importør for Lamm 

såvidt en hedersbetegnelse i våre kretser, 

så det er mer en saksopplysning, enn det 

er kritikk. Vi skyr stort sett ingen midler 

når det kommer til søken etter det beste 

produktet som kan skaffes for penger, 

og akkurat det fokuset tror jeg nok deles 

med konstruktørene hos Lamm Industries. 

Dermed ser de seg fornøyd med 

et antikvarisk design og en bruksmåte 

som kan skremme fanden på flatmark 

på selveste Halloween. Men det skremmer 

dog ikke en trofast audiofil! 

SPESIELLE LøSNINGER 

Teknisk sett er også Lamm L2 Reference 

noe helt for seg selv; det er en totalt motkoblingsfri 

konstruksjon, med både rør 

og mos-fet transistorer. Skulle tro det var 

et effekttrinn vi snakket om her! Den 

arbeider 100% i ren klasse A, og her valg 

mellom XLR (balanserte) og ubalanserte 

signalkabler på utgangene. Det er valgt 

til dels eksotiske og svinedyre komponenter 

i signalveien og andre strategiske 

steder, påkostede volumpot’er og svært 

kraftige signalbaner på kretskortet. Som 

seg hør og bør i denne klassen er lite 

overlatt til tilfeldighetene. 

VIKTIG PUNKT 

Når man så vel har koblet seg til de to 

linjeinngangene og tape-inngangen 

(med egen bryter!), begynner moroa. 

Det første ordet som slår den forhåpentligvis 

lamm-slåtte lytteren, er 

autoritet. Akkurat denne autoriteten 

kjennetegner som oftest de riktige 

high-endere, både blant mennesker og 

hi-fi-komponenter. De utstråler trygghet 

og kontroll, ro og styringsvilje. 

Lamm L2 er slett intet unntak, snarere 

tvert om. Med nennsom, men allikevel 

ubendelig styrke, styres de tilknyttede 

effekttrinn til de yter på nivåer de hittil 

knapt har ant eksisterte. Som med 

rørkomponenter flest i de høyere klasser 

briljeres det med klanger, farger og 

utklinging mot et nattsvart bakteppe. 

Musikken flommer og bølger, flyter og 

eksploderer slik det kun kan gjøre når 

hele kjeden jobber mot samme mål. 

Slike forforsterkere beviser utenfor 

en hver rimelig tvil at det finnes svært 

få snarveier på denne plassen i kjeden. 

Innledningsvis benyttet jeg et relativt 

rimelig effekttrinn fra Musical Innovation, 

en MOS-FET-basert 150-watter 

uten voldsomt ambisiøse intensjoner. 

Men som det spilte! Faktum er at jeg 

hadde ingen aning om at dette var 

mulig med såvidt moderat utstyr. 

Og basert på erfaringene med Doxa’s 

linjetrinn, viser det seg så tydelig at 

det er mer enn gjennomsiktighet som 

skal til for å gjøre musikken til en stor 

opplevelse. Så jeg benyttet sjansen 

og hentet inn igjen det særdeles gode 

Doxa effekttrinnet, for å drive det av 

en ekte high-ender. Og jeg står på mitt; 

klin til med det du kan avse til forforsterkeren, 

bruk de resterende 20 – 30 

tusenlappene på et (norsk) effekttrinn. 

Totalbildet er formidabelt! 

MUSIKKEN! 

Musikkeksemplene tydeliggjør de ovenstående 

grunntrekk. Mine sedvanlige 

testspor viser igjen at både middelmådige 

og svært gode innspillinger profitterer på 

gjennomtenkte komponenter i kjeden. 

Lars Erstrand’s trio og «Talk of the town»

fremstilles med en nokså amerikansk figur, 

litt småfeit, med andre ord, noe som 

gjør sax’en hakket større en virkeligheten, 

men det lever vi greit med. De av dere 

som skyr komponenter som tillegger 

litt lek og moro, må se en annen plass. 

Lamm vet nøyaktig hvor grensene går, 

og overtramper dem akkurat passe mye 

til at dette ikke bare blir en akademisk 

flinkis-øvelse. Takk og pris. Musikken 

skal oppleves, nytes og fordøyes! 

Å sitte som en zombie foran høyttalerne 

å vurdere, er bare for kjedelig 

og nerdete. Å danse i 

sittende stilling, deri- 

mot....! Derfor omfavner 

jeg med stor glede 

Lamm 2.1 Reference, 

og lar cd-spilleren gå 

løs på Diallo’s elektroniske 

møkkalåt «I play 

bass». Jeg har den med fordi den låter 

stygt på det meste, samt at den har 

rimelig kompliserte passasjer som gir 

mange komponenter visse pustevansker. 

Ingen slike å spore hos Lamm. 

Nix, nada, nollo, niente. Men en tanke 

stygt blir det allikevel. Jeg velger å tolke 

dette som et utslag av ærlighet, fremfor 

maskeringstrang. 

Det låter uansett så åpent at det er en 

glede å overvære, selv om jeg må notere 

meg at det er en anelse skarpt i mellomtonen, 

og tendenser til litt mykhet i de 

nederste oktaver. Som nevnt er det lov å 

velge selv hvor grensene skal gå. Dessuten 

finnes det da strammere NOS-rør å velge i, 

om du absolutt må lytte til firkantpulser! 

KVINNER OG VILLMENN 

Så er det Barb Jungr’s tur. Jungr har en 

svært særegen røst som fort kan låte 

både hardt og innelukket, enten eller, 

eller både og. Lamm har vært ute en 

kvinnenatt før, og takler utfordringen 

med 20 i stil. Ingen skarphet, ingen 

lukkethet, bare en anelse varme i tillegg 

til flombelyst mellomtone. Det er ikke 

mer å be om. Det klinger og synger, det 

er gjennomsiktig og levende. Det låter 

dyrt, det er dyrt. 

Vi lar ikke Lamm hvile unødig lenge, 

derimot slipper vi Blackmore og hans 

Rainbow løs med låta «Insatiable». Endelig 

en pre som finner frem til de nes- 

«Lamm L2 reference er en ener på 

formidling av dybde i lydbildet» 

ten truende harmonier i denne låta. I 

sannhetens navn har jeg hørt den enda 

mer brutal, men i hvert fall er bassområdet 

igjen en anelse korpulent, hvilket 

så absolutt kler denne låta som hånd i 

hanske. Doogie White’s vokal får flyte 

fritt og elegant mellom gitarakkordene, 

og vi hører tydelig det svake ekkoet i 

opptaket av vokalen. En del oppsett 

kamuflerer denne detaljen, men her 

står den tinderende tydelig fram. 

I tillegg er Lamm L2 reference en av 

de «dypeste» forforsterkere vi har hørt; 

med det menes at den er en ener på formidling 

av dybde i lydbildet, vokalen 

på den nevnte Rainbowlåta står langt 

bak gitaren, men allikevel tindrende 

klart i mixen. Et kunststykke, verken 

mer eller mindre! På tredimensjonalitet 

er dette toppen av alle pre-amper jeg 

har hørt, punktum. 

Vi avslutter med klassisk musikk, 

Zigeunerwiesen (Sarasate) og det polske 

radioorkester fra Naxos’ greie, men ikke 

audiofile innspilling, og Lamm L2 viser 

igjen den totale kontroll og klangriktighet. 

Det er avslappet samtidig med 

kontroll over et hvert aspekt i musikken. 

Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i 

respekt for dette produktet. 

DYR MORO 

Lamm L2 Reference er grisedyr. På linje 

med for eksempel Audio Resarch Ref 3 

forforsterker (Fidelitys referanse 

for tiden), koster 

den kansje mer enn den 

smaker. Den smaker uansett 

så fantastisk at de få 

kundene som har råd og 

ønske om sånt, vet godt 

hva de gjør når de handler. 

Til tross for at det også på denne 

forforsterkeren finnes enkelte punkter 

noen vil kritisere, er jeg fullstendig sikker 

på at den vil være det eneste rette 

for enkelte av oss. 

Dette er et klassisk produkt som i all 

framtid vil være kapabel til å fylle et 

godt møblert hjem med de mest fantastiske 

toner og klanger. Så da får prisen 

bare bli det den blir, vi har uansett for 

lengst passert det punktet der det er 

prisen som avgjør hva du kjøper. 

Lamm L2 er blant verdens beste 

forforsterkere, og det er i grunn ikke 

så mye mer å si om saken. Så er det 

opp til deg og banken om du skal bla 

opp. Det er usannsynlig at du vil angre, 

i det minste! 3 

Pris: ca DK 100.000 

Importør: High-end Sound, Dk 

47

3 3 3 

48 

Sec. op: Ypsilon cd-spiller: 

I forbindelse med et 

besøk hos redaktøren 

fikk jeg muligheten til 

å høre på et oppsett 

med Ypsilon cd-spiller, 

ARC Ref-3 forforsterker 

og DP A-1s effektforsterker. 

ROLF-INGE DANIELSEN 

RI.DANIELSEN@GMAIL.COM 

Virkelighet 

på boks? 

Høyttalerne var referansene Marten Coltrane. 

Helt uforberedt fikk jeg nærmest sjokk da 

redaktøren satte på en cd-plate med klassisk 

musikk og jeg fikk samme følelsen som 

på Wilson Alexandria demoen i Göteborg. 

Skjer det jeg hører i rommet, eller kommer det fra opptaket? 

Denne gang var det overtoner og klangfarger som 

sto mest sentralt, overtoner som jeg ikke en gang kan 

minnes å ha hørt fra SACD-plater og klangfarger som 

var til å ta og føle på. Vi spilte som sagt CD-plater… 

FLYTTER GRENSER! 

Som Harald Heide Steen Jr. sin ubåtkaptein med balalaikaorkester 

om bord, har også jeg problemer med å se den 

grense under vann. På nytt er det en opplevelse av å 

komme nærmere levd liv fra stereokomponenter. Det som 

tidligere har vært tett på, er nå skjøvet litt lengre unna. 

CD-platene som jeg trodde var på vei mot den sikre død, 

glemt i støvet fra SACD, Bluray og nedlastbare høyoppløselige 

musikkfiler, viser seg atter en gang å inneholde mer. 

Mer informasjon, mer overtoner, mer klang og mer liv, 

mer virkelighet! Helt siden Edisons ”skremmende virkelighetsnære” 

voksrull har vi justert siktet og flyttet grensene 

for hvor nært vi kommer virkeligheten med vår musikk 

på boks. Produsentene fortsetter å jage dette bevegelige 

målet og vi som forbrukere kan fortsette å nyte etter hvert 

som grensene flyttes. Ypsilon er deprimerende kostbar, 

fantastisk virkelighetsnær og med på å gi oss mer musikk 

i heimen. Trøsten er at festen betalt av rikingene etterlater 

rester som kommer oss med mindre penger til gode 

i neste generasjon produkter. Stadig bedre lyd for stadig 

mindre penger, hurra! 3

3 3 3 

50 

VPI Classic 30 års jubileumsmodell: 

Tung klassiker 

Harry Weisfeld utnytter 

30 års erfaring som en av verdens 

mest respekterte vinyleksperter 

med en ny 25 kilos tung platespiller 

som ser kostbar ut og 

låter enda dyrere, men som 

er et virkelig røverkjøp. 


Selv om undertegnede er 

ganske rusten når det 

gjelder vinyl, var jeg i sin 

tid blant de senere som 

gikk over til CD-mediet. Og 

når jeg endelig gjorde det, var jeg fast 

bestemt på å bruke alle ressurser på 

sistnevnte, ikke forsøke å kompromisse 

ved å halvere tid og disponible 

penger på to ulike signalkilder. Med 

Direct Streaming, minnebrikker, 

Blu-ray og andre former for nyere signalkilder 

som alle lover ”perfekt” lyd, 

er situasjonen enda mer uoversiktelig 

idag. Hva skal man prioritere? 

TILBAKE TIL VINYL? 

Stadig flere har gått tilbake til vinyl, 

om man da i det hele tatt forlot dette 

mediet, og det er vel liten tvil om 

at det kan være en porsjon nostalgi 

i denne interessen for horn, rør og 

vinyl. Jeg prøver selv å være rimelig 

pragmatisk, men opplever selv at i 

hvertfall rør og vinyl har så mange 

fordeler, på tross av like krystallklare 

ulemper, at man ikke kan komme 

utenom disse oppfinnelsene fra 

steinalderen. 

Jeg har også vært så heldig å høre et 

par av verdens beste vinyl platespillere 

i eget anlegg, og må innrømme at 

det låt fremragende; på flere punkter 

entydig ”bedre” enn tilsvarende priset 

digitallyd, slik som jeg hittil har opplevd 

det. Samtidig har jeg hørt både 

Blu-Ray, DS og minnebrikke som like 

entydig peker fremover mot stadig 

bedre lyd også i rimeligere prisklasser. 

De vinylspillerene jeg tidligere 

har lovprist i dette bladet koster 

tross alt et par hundre tusen kroner. 

Selv om signalkilden med fordel kan 

prioriteres noe høyere enn mange 

synes å gjøre idag, så begriper jeg at 

et par hundre tusen kroner her og 

et par hundretusen der kan bli litt 

vanskelig å svelge for folk med unger 

og normale innekter, uansett hvor 

musikkinteressert man måtte være. 

Heldigvis har vi registrert god lyd 

også på billigere platespillere, men 

bortskjemt som jeg er, synes jeg at 

noe av ”magien” har manglet på rime- 

ligere greier. Jeg har falt i den vanlige 

fella om å ønske meg det beste, men 

nekter å betale for det. 

Men så hører jeg rykter om at Absolute 

Sound mener at denne relativt 

rimelige ”Classic” jubileumsmodellen 

skal være den ”beste” fra VPI noensinne. 

Uansett pris! Og siden jeg ved 

et par anledninger har hørt de beste 

og dyreste modellene fra den meget 

respekterte VPI produsenten og konsruktøren 

Harry Weisfeld, visste jeg at 

det kunne bety bass i referanseklassen. 

Og ellers alt det som gjør vinyl så 

ærlig og direkte tross et veldig sårbart 

og plasskrevende fysisk medium. 

Og med tvingende nødvedig morsjon 

hvert tyvende minutt, eller noe slikt. 

KLASSIKER! 

Ikke bare er VPI Classic ekstremt 

tung, den er også ganske kompakt i 

forhold til vekten (ca.52x40 cm), men 

krever både plass og et solid underlag. 

Men i motsetning til de fleste lovpriste 

konkurrentene som beslaglegger 

flere hyller i racket, er alt av remedier

som motor med rem til solid tallerken 

pluss medfølgende arm, ryddig 

på plass innenfor omkretsen av 

kabinettet i sort eik eller walnøtt. 

Bare RIAA’en kommer i tillegg. 

Om man ikke har denne innebygd i 

forsterkeren, en forenyet trend som 

vi har to glimrenede eksempler på 

andre steder i bladet. 

Knakkfaktor på kabinettet er 

som å slå på granitt. Men her er 

altså synlige årringer som mer enn 

antyder en organisk oppvekst, selv 

om Gunnar Brekke kan meddele at 

kassa er en komposittløsning med 

alternerende lag av treverk og stål. 

Også dempeføttene er fra brasilianske 

gummitrær og konstruk- 

tøren hevder at spilleren vil gi null 

feedback, selv plassert oppå 15 

tommers monitor høyttalere; om 

noen ville finne på noe så dumt. 

Den pragmatiske konstruktøren 

anbefaler selv en kompakt slakterbenk 

som et relativt fornuftig og 

rimelig underlag, og mener videre 

at det kan være lurt å skifte olje på 

51

3 3 3 

VPI Classic 30 års jubileumsmodell: 

52 

lageret til tallerkenen en gang i året. 

Denne ærligheten forteller meg at hos 

VPI er det ikke reklameavdelingen som 

bestemmer! 

Den medfølgende JMW-armen har 

nåloppheng, et 10,5 tommer rør for 

mindre sporingsfeil og er greiere å 

jobbe med enn de fleste tilsvarende 

enpunktsrør. Og med en rekke smarte 

detaljer og med en mekanisk presisjon 

som gjorde at jeg knapt trodde at denne 

var inkludert i den oppgitte totalprisen 

på ca kr.22.000. Artig forøvrig at Weisfeld 

har et særdeles sinnrikt system for 

mer nøyaktig antiskating, men samtidig 

blåser av det hele som relativt likegyldig. 

Etter hans mening kan man oppnå 

minst det samme med å øke vekten 

med bare 0,2 gram! 

Forøvrig henviser jeg til Gunnar 

Brekkes rammeartikkel, som med mer 

solid og opdatert vinylbakgrunn enn 

min, gjennomgår hele konstruksjonen. 

Etterfølgende lytting er basert på 

medfølgende (av importøren) ferdigmonterte 

pickup. Benz Ebony H, til 

ca. kr.15.000. Mesteparten av tiden 

benyttet jeg en lånt (og erfaringsmssig 

glimrende) Cary rørRIAA (kr.22.900) 

fra samme importør. 

LYDEN 

Mens klangbalansen på mange platespillere 

klart låter noe tynnere enn det 

vi er vant med fra mange CD-spillere, 

opplevde jeg gledelig nok ”Classic” som 

ganske mørk med en ekstremt fast og 

solid grunntone og bassområde. Når 

jeg sier ”mørk” istedenfor ”varm”, 

skyldes det at transientene, selv i de 

dypere frekvensområder, er eksepsjonelt 

skarpskåret med glimrende dynamisk 

kontrast. Her er virkelig stål i bein 

og armer, langtfra den antydningen 

til ”pudding” som kan være implisitt i 

Pris. Ca. Kr. 22.000 med arm, uten pickup 

Importør/forhandler: TAA Import A/S/Lyric Hi-FI 

betegnelsen ”varm” klangbalanse. 

Når jeg i utgangsunktet er glad for 

denne litt tunge klangen, så skyldes 

dette også at denne lyden lettere kamuflerer 

noe av den peiskosen som man 

alltid finner på vanlige plater, om man 

er like slurvetet med behandlingen av 

vinyl som undertegnede dessverre er. 

Gjør som jeg sier, og for all del ikke 

som jeg gjør! 

Og ganske riktig, på tross av en nydelig 

overtonestruktur og et gåsehudfremkallende 

nærvær i mellomtonen, så er 

her ikke særlig mer peiskos enn det jeg 

hører langt bak høyttalerne simpelthen 

for å holde varmen i tiårets verste 

kuldperiode. Og det gamle problemet 

med dårlig sporing synes løst selv på de 

vanskeligste innspillinger. 

I den forbindelse må jeg likevel ta 

med en ankepunkt mot vinyl som sjelden 

kommer frem; klangen og sporingsegenskapene 

forandrer seg merkbart 

når stuetemperaturen faller noe særlig 

under tyve grader. Dette er neppe noe 

særlig problem i praksis, men akkurat 

nå er det tyve kuldegrader som banker 

på den 100 år gamle ytterdøra… 

Jeg hadde forventet et dramatisk mye 

større og mer holografsk rom enn det 

man vanligvis får med digitalmediet, 

men opplevde de fleste innspillinger 

som noenlunde som jeg er vant til fra 

CD-spillere, de fleste av disse riktignok 

atskillig dyrere enn denne vinylspilleren. 

Derimot ar jeg forbløffet over den 

naturlige og presise plasseringen 

sideveis, og det ”stinget” og nærværet 

på stemmer som altså ikke kan skyldes 

frekvensgangen, som i dette tilfelle 

uvanlig nok går mot det litt mørkere. 

Igjen forundres jeg over at parameteret 

dynamikk er så hørbart mye bedre 

på vinyl, tross målinger som prøver å 

fortelle oss det motsatte. 

RøVERKjøP 

Tross en noe mørkere spillestil og 

enda stillere plateriller enn på den 

fenomenale Linn Sondek LP 1 i full 

mundur (ca. kr.160.000), så er mikrodetaljering, 

gjennomsiktighet og luftighet 

helt der oppe forbløffende tett på 

den skotske referansespilleren. Og 

siste ord er ikke sagt med VPI Classic 

da her er mange andre muligheter til 

ytterligere finsliping av detaljene med 

andre pickuper, kabler; og ikke minst 

en helt spesiell platestrammer som er 

ekstrautstyr, men som har fått fabelaktig 

omtale. Den har vi imidlertid 

ikke fått prøvet. 

På den andre siden begynner den i 

utgangsgpunket utrolige lave prisen på 

et parogtyvetusen å ese ut om pickup 

og RIAA skal være i samme kvalitetsklasse. 

Men VPI Classic blir uansett 

nærmest et røverkjøp, og et fantastisk 

produkt for alle som har arvet eller 

eier en solid vinylsamling som nå 

unødvendig støver ned. Sjansen for at 

din gamle grammofon er i nærheten 

så god som VPI Classic, er som å vinne 

i pengelotteriet. Og som med eldre filmer 

som gjenutgis på BluRay, vil man 

med sjokk oppleve at gamle, velkjente 

plater fra 60 årene har en lydkvalitet 

som er langt bedre enn hva man trodde, 

og langt bedre enn hva teknikerne fra 

denne tiden hørte på sitt monitorsutstyr! 

Ikke minst signal/støyforholdet 

og nøyaktig gange er oppsiktsvekkende 

brapå VPI Classic, og medvirkende til 

at man opplever å ha en åpen kanal til 

studiomikrofonene. 

Og prisen på Classic er heller ikke 

verre enn at dette kan være en grei 

investering også for MP3 generasjonen 

som må begynne forfra, men finner 

meningen med livet med 180 grams 

klassikere. 3

VPI feirer 30 år i business og 

går tilsynelatende tilbake til 

røttene med denne spilleren. 

Men skinnet kan bedra. 

Oppbygning VPI Classic 

Selv om Classicen utseendedmessig kan minne en 

hel del om urVPIen; HW-19, er dette en splitter ny 

spiller som implementerer alle nyvinningene VPI 

har gjort i løpet av de 30 årene. Classicen er i motsetning 

til HW-19 en stivt opphengt platespiller uten annen 

demping en elastisiteten i bena. 

Chassiset er solid bygget i flere limte lag av MDF og stål 

med pyntelister i valgfritt svart eik eller lakkert valnøtt. 

Den kraftige 10 watts vekselstrømmotoren som vi kjenner 

fra de andre modellene fra VPI er fastmontert direkte til 

chassiset, noe som gjør Classicen til den klart enkleste modellen 

fra VPI å sette opp. Spilleren har brønn for løs jordet 

nettledning montert på baksiden. Av/På-vippebryteren er forsenket 

i venstre pyntelist, mens veksling mellom 33,3 og 45 

RPM gjøres ved å flytte drivremmen opp og ned på pulleren. 

Den tunge platetallerkenen er støpt i aluminium og toppet 

med en platematte. Den drives av en enkelt rundprofil rem 

rundt ytterdiameteren. Chassiset er solid plantet på 4 ben 

formet i plast, gummi og metall. Det følger med enkel plast 

platestrammer som skrues ned på den gjengede sentertappen. 

Alt i alt veier platespilleren solide 22 kg! 

Tonarmen er en spesialversjon av JMW-10.5 og har fått 

sufixet ”i”. Dette innebærer at man får VPIs nest dyreste 

arm med et par ”lettelser”. Litt enklere kobber internkabler i 

stedet for Valhalla og at man mister ”tårnet” som muliggjør 

VTAjustering under avspilling. Fortvil ikke. Kobberkablen 

er helt utmerket den og det er faktisk mulig å justere VTA 

uten ”tårnet” bare man er forsiktig. Etter å ha løsnet umbraco 

skruene som låser armhøyden, kan man ved å vri på ”seil- 

skuterattet” justere armbasen opp og ned. Ellers er alt som 

på storebroren. Armen har 10 tommers effektiv lengde og er 

lagret på en enkel ”dolk” i hardmetall. Til tross for ”unipivot” 

lageret er JMW-10.5i på ingen måte nevrotisk i betjeningen. 

Det lave tyngdepunktet på armen gjør at armen betjeningsmessig 

oppfører seg (nesten) som en konvensjonelt lagret 

arm. Fordelen med denne unipivotarmen er foruten lydkvaliteten 

(og prisen) at hele armrøret med pickup, motvektslodd 

osv. kan plugges fra kontaktboksen og erstattes med et annet 

ferdig montert armrør med pickup, motvektslodd osv. – i 

løpet av sekunder. Dette er en idealløsning for dem som 

liker raske pickupskift – for eksempel oss hifiskribenter. 

MATERIALVALG OG KLANG. 

Man har hos VPI inngående kunnskaper om hva mekanisk 

materialvalg gjør med de tonale og klangmessige delene av 

lyden. I samtaler med Mike Randell hos VPI har han fortalt 

hvordan MDF gir en mørkere klangkarakter enn acryl. 

Aluminium gir en lysere klangkarakter enn jern som igjen er 

lysere enn acryl. Til og med fargen på acrylen (eller rettere 

sagt dopingen som gir fargen) er avgjørende for klangkarakteren. 

Svart acryl låter mørkere enn klar acryl! 

Alle VPIs platespillere er tunet klangmessig ved sammensetning 

av forskjellige materialer for å oppnå ønsket 

klangkarakter i det ferdige produktet. Scoutfamilien (Scout, 

Scoutmaster og Superscoutmaster) med sine chassier av 

MDF og jern, har en mørkere klangkarakter enn de blanke 

spillerne ((TNT), Aries og HRX) med sine chassiser av svart 

acryl og aluminium. Siden alle disse modellene har platetallerken 

i klar acryl (som standard) har så langt ikke materialvalg 

til platetallerkenen medført noen forskjell på klangen til 

de to familiene. Men med den nye platetallerkenen i metall 

(eller gamle - siden den minner om tallerkenen fra HW-19) 

som er montert på VPI Classic (og den nye Scout II) har 

man med kombinasjonen funnet formelen på kanskje den 

mest klangmessig nøytrale VPIspilleren noensinne. En test 

beskrev klangkarakteren på VPI Classic ”on the neutral side 

off neutral”. 

VPI Classic kan oppraderes med løst støvlokk, tyngere 

platestrammer (puck), den geniale periferiplatestrammeren 

og SDS strømforsyning (desverre bare mulig på modeller 

med 110 Volts motor). Man kan videre kjøpe løse armrør 

og eventuellt bytte kontaktboksen til modell utstyrt med 

XLR-utganger. 

GB 

53

3 3 3 

geneva Sound System Model S: 

54

Jøss, som det låter! 

Møte med en liten, velartikulert sveitser. 

AV:TROND TORGNESSKAR 

Jammen fikk jeg ikke ny radio til jul. 

Komplett med fremtidssikring i form 

av iPod-docking. Et helt lite stereo- 

anlegg, faktisk. Gitt at man har handlet 

litt hos eplefabrikken, i alle fall. Min 

var hvit og kom med en elegant trompetfot, 

noe som gir klart enda bedre lyd, men du kan 

også få den i sort og rødt. En Geneva S, intet 

mindre. En ytterst elegant liten kube med en 

fantastisk fin høyglansfinish og gjennomført 

nydelig minimalisttilnærming. Den får garantert 

pulsen opp på enhver som har et forhold 

til Jacobsen, Eames og Montana. Docking 

på toppen, motorisert beskyttelsesluke over, 

opplyst fullfunksjons iPod-betjeningspanel 

som er usynlig inntil du berører kabinettet, 

programmerbar klokke og ikke minst en 

lydkvalitet som jeg tror vil få selv den mest 

innbitte skeptiker til å først miste haka. 

Og så smile et bredt,vantro smil. 

Radiolyden var åpen og frigjort fra kabinettet, 

og stemmer låter overraskende uttrykksfullt 

og finkornet. Selve radiodelen virket i 

alle fall hos meg, som ikke akkurat er bortskjemt 

med gode mottaksforhold, som litt av 

en eterstøvsuger. Musikk, uansett sjanger, har 

et driv som er helt naturstridig fra en så liten 

boks, og selv om det kan virke rimelig patetisk 

å snakke om «tilstedeværelse» når det 

er snakk om noe såpass lite og rimelig, tar 

jeg slett ikke munnen for full her. Selv Bachs 

juleoratorium låt fantastisk fint,klangrikt og 

luftig, og fikk meg til å drømme meg litt bort 

ved kjøkkenbenken 1. juledags morgen. Det 

er ikke et lite kompliment, akkurat. I min 

bok gjør Geneva S det samme som Tivolis 

glimrende radioer har skjemt oss bort med i 

årevis nå. Den gir oss gode opplevelser med 

en kvalitet langt utover det man har noen 

som helst rett til å forvente. Og uansett hvor 

glad jeg er i mine to Tivoliradioer, må jeg nok 

si at Geneva S gjør det etpar klasser bedre. 

Minst. Denne lille boksen er intet mindre 

enn en genistrek, og kan fort vise seg å bli 

fabrikkens lille stjerneprodukt. 

Høyst fortjent, spør du meg. 

Selv om vi er bortskjemt med anlegg som 

tidvis synes å oppheve naturlovene, er det 

faktisk ekstra gledelig når noe lite og rimelig 

presterer så til de grader utenfor sitt eget 

format som her. Dette er jammen en av de 

fineste julepresangene jeg har fått noen gang. 

Er det plass til litt malurt i det hvite 

begeret? Joda. Et lite batteri hadde gjort seg, 

slik at man slipper å stille klokka hver gang 

den flyttes. den er jo så god at man gjerne 

vil flytte den med seg fra kjøkkenet og inn 

på bad, soverom, kontor eller hva det måtte 

være. Dessuten hadde i alle fall den medfølgende 

(og tydeligvis gode!) antennen en 

dendens til å ramle av ved flytting. Det er jo 

bare å plugge dei i igjen, men likevel... 

All in all, som det heter på oversjøisk, her tror 

jeg definitivt vi har med en klassiker å gjøre. 3 

55

3 3 3 

56 

Musikkomtaler: godt norsk 

glimmer og gråstein 

AV STEIN.ARNE.NISTAD@GAZETTE.NO 

HEAVY METAL FRUIT 

MOTORPSYCHO 

Motorpsycho er produktive 

om dagen. Dette er deres 

tredje album i løpet av to 

år – og kanskje deres beste. 

Det følger opp ”Little Lucid 

Moments” og ”Child Of 

The Future” på en fantastisk 

måte. Motorpsycho er 

veteraner og har holdt på i 

20 år. Det gjør majestetiske 

Heavy Metal Fruit oppsiktsvekkende. 

Musikken er som en slags videreføring av syttitallets 

progrock og psykedelika. Enkelte av låtene skaper for eksempel 

assosiasjoner til tidlig Pink Floyd og YES i sine bedre øyeblikk. 

Motorpsycho leverer en slags klassisk rock basert på gitar, synther, 

melotroner osv. Likevel løftes uttrykket inn i vår tid og det føles 

verken utdatert eller kjedelig. Noe av årsaken er at Motorpsycho 

henter inspirasjon både fra jazz og samtidsmusikk. Det er for 

eksempel et sjakktrekk å ta inn gjester som Jaga Jazzist trompetist 

Mathias Eick og sangeren Hanne Hukkelberg. Plata er produsert 

av Bent Sæther sammen med co-produsent Kåre Chr. Vestrheim. 

Sistnevnte har produsert for blant andre Marit Larsen, Hanne 

Hukkelberg og Odd Nordstoga. Albumet består av i alt seks ganske 

lange låter. Noen opp mot ti-tolv minutter mens avslutningen, 

”Gullible’s Travails” klokker inn på drøye tjue minutter. Likevel 

fungerer det. Heavy Metal Fruit er en kraftfull og overbevisende 

plate, som definitivt posisjonerer Motorpsycho, som et av Norges 

beste band også i 2010. Plata anbefales på det sterkeste! 

IMAGINE AFRICA 

DIV ARTISTER. 

Vi stammer visst alle fra Afrika 

sier nyere forskning basert på 

DNA. Jeg vet ikke om det er 

årsaken til at denne CD’en treffer 

meg så sterkt. Afrika er på 

mange måter et tragisk-, men 

også et ufattelig stort og spennende 

kontinent. Ville rytmer, 

ville dyr og menneskelig villskap 

og grådighet omsatt til 

konflikter og ødeleggelse. For å møte disse 

utfordringene har kunstnere i land mellom Atlanterhavet og 

Det Indiske Hav sammen forsøkt å bidra til å bygge en ny, stolt 

afrikansk selvbevissthet. Billedkunst, dans, teater, musikk, litteratur, 

film. Disse kunstnerne tar alle moderne uttrykksformer i bruk 

(se www.imagineafrica.org). ”De ønsker å forme bildet av rike, 

sterke, vakre og urbane Afrika i sin egen og andres bevissthet – 

som noe annet enn det Afrika de vestlige mediene forteller om” 

skriver Kirkelig Kulturveksted på sine hjemmesider om utgivelsen. 

Imagine Africa er et samarbeidsprosjekt med Mimeta AS og 

Strømmestiftelsen. Det er blitt til i et nært samarbeid med Sigbjørn 

Nedland som i en tiårsperiode har vært en viktig musikalsk 

ambassadør for Afrika. Den kjente produsenten Tabu Osusa fra 

Kenya har også bidratt. 

De i alt 14 låtene på CD’en er et tidsbilde av det afrikanske 

kontinentets musikk. Her er det livsglede og livsrytmer. De 

ulike artistene blander tradisjonelle afrikanske elementer med 

europeisk og amerikansk inspirasjon fra populærmusikk. Mye 

av denne musikken har opprinnelig hentet sin inspirasjon fra 

afrikanske rytmer – og ringen er på en måte sluttet. Den vestlige 

musikken inspirerer sine røtter. 

Imagine Africa er et sjeldent vellykket prosjekt. Til tross for at 

det er snakk om en samleplate har den greid å skape både en 

helhet og et fyrverkeri av et album. God, lyd, god produksjon og 

fremragende artister. Dette er definitivt noe av det morsomste, 

gladeste og mest engasjerende jeg har hørt på en stund. 

VIVA LA VOM 

VOM 

Jentegruppa VOM er en 

del av en ny bølge av 

rockeband som synger 

på norsk, som for 

eksempel kritikerroste 

Kråkesølv og Dunderhonning. 

Bandet har 

holdt på i flere år allerede 

og har etablert 

et trofast og ganske 

stort publikum. 

VOM har mat og 

rock på agendaen 

og det dreier seg 

om utagerende 

varianter. De 

kvinnelige bandmedlemmene 

har navn som 

El Burgo, Pøggs, Esel Rex, Von Pøls – mens 

tekstene blant annet handler om pizza, majones og ”Chef”. 

Coveret er heller ikke noe for slankere for å si det på den måten. 

Musikalsk er dette riktig så potent – selv om akkurat det ordet føles 

litt rart å bruke her. Musikken har ekstrem energi, den er rett 

på sak. Den er ikke voldsomt avansert, men ærlig og funksjonell. 

På sitt beste er VOM uimotståelig og kaloriene forbrennes i et 

rasende tempo takket være det musikalske energiforbruket. VOM 

parkerer også mytene om at rock er en mannegreie. Jentene behersker 

både instrumentene, uttrykket og også scenen vil jeg tro. 

Dette er et band jeg virkelig ønsker å se live. Tøft, rått, velprodusert, 

matfokusert og eksplosivt. Dette er en formidabel debut og 

noe av det tøffeste jeg har hørt siden Turboneger. 

æ ROR ALEINA 

TONjE UNSTAD 

Tonje Unstad er som en slags syntese av Iren Reppen og Kari 

Bremnes. Fandenivoldsk, rå og sofistikert på samme tid. Unstad 

har lang fartstid som visesanger. Hun har skrevet filmmusikk, 

vært på en lengre turné med Jan Eggum 

samt gjort en rekke populære 

viseturnéer i landets barne- og 

ungdomsskoler. ”Æ Ror Aleina” 

er oppfølgeren til debutalbumet 

”Sett”. På den nye utgivelsen 

har Unstad med seg et stjernelag. 

Albumet er produsert av Håkon 

Iversen, bandet består av kapasiteter 

som Jørn Øien, Børge Pettersen- 

Øverleir, Svein Schultz og Helge 

Norbakken. 

”Æ ror aleina” byr på gode sanger,

pakket inn i sofistikerte arrangementer og god lyd. Unstads tekster 

og fremføring er poetisk, flørtende, tøff, røff, frekk, sårbar og 

var – akkurat slik den nordlandske folkesjelen er. Hun kan faget 

og er en formidler av rang. Plata byr på elleve gode og varierte 

låter innenfor rammen av visesjangeren. Hennes duett med Terje 

Nilsen over bardisken er kostelig og formidler alkoholens oppklarende 

kraft på en for noen ”litt for sann” måte. ”Æ ror aleina” 

er et kvalitetsalbum som holder mål på alle mulige måter, både 

når det gjelder tekster, arrangementer, fremføring, produksjon 

og ikke minst lyd! En skikkelig audiofil plate - nesten på Bremnes 

nivå. 

THE PEOPLE SPEAK 

BRUCE SPRINGSTEEN, PINK, BOB DYLAN, EDDIE VEDDER, 

jACKSON BROwN M.FL 

The People Speak er utgitt i 

forbindelse med lanseringen av 

en film med samme navn. Filmen 

tar utgangspunkt i Howard Zinn`s 

bøker om Amerikas historie. I 

filmen formidler kjente kunstnere 

som Matt Damon og Josh 

Brolin brev, dagbøker og taler. I 

tillegg fremfører en lang rekke 

kjente artister sanger, som dokumenterer 

eller har bidratt til 

demokrati og sosiale endring. 

Sangene er spilt inn spesielt 

for dette prosjektet. Noen 

sanger er derfor nyinnspillinger 

av kjent stoff. Filmen ble vist på 

History Channel i desember og er nå også tilgjengelig 

på dvd. CD’en har blitt en usedvanlig helstøpt affære. Her er 

det kraft og mening. Pink fremfører for eksempel sin egen sang 

”Dear Mr. President”, som hun selv omtaler som den viktigste 

sangen hun har skrevet. Hun omtaler den som et åpent brev til 

daværende president George W. Bush. Eddie Vedder, frontfigur 

Tre kjappe: 

BORN TO BE SLOw 

COVERGIRL 

SHAwN COLVIN 

Vakker og lavmælt plate fra amerikanske 

Shawn Colvin som var mest aktiv på nittitallet. 

Denne plata er fra 1994 og er en 

særdeles vakker samling coverlåter i akustisk 

innpakning. En slags tidlig Ane Bruun. 

Veldig vakkert med Colvins versjon av The 

Bands ”Twilight”, som et høydepunkt! 

MARIA`S SONG 

SINIKKA LANGELAND 

Sinikka Langeland er ute på plateselskapet 

ECM med en utgivelse basert på folkemusikk 

og Bach. Konseptet er orgel, fiolin, 

kantele og vokal. En klangfull og seriøs 

utgivelse med god produksjon og lyd. 

og vokalist i det Pearl Jam, fremfører Dylans ”Masters of War” 

med en intensitet og kraft som nesten overgår Dylans versjoner 

fra sekstitallet. Slik fortsetter det med sterke bidrag fra blant 

annet Taj Mahal, John Legend, Randy Newman og Bob Dylan. 

Sistnevnte fremfører en fin versjon av Woody Guthrie ”Do Re 

Mi”, mens Bruce Springsteen har laget en ny og vakker versjon av 

”The ghost of Tom Joad”. The People Speak er en flott påminnelse 

om at verken sosiale rettigheter eller demokrati er en selvfølge. 

I tillegg er det god musikk! 

SONGS OF THE EARTHBOUND wEEP 

MARK GREGORY 

Engelskmannen Mark 

Gregory er en skikkelig 

bakmann i norsk musikk. 

Han er med i Chronicles fra 

Trondheim og har 

jobbet blant annet 

med Åge Aleksandersen, 

Marthe 

Valle, Ida Jenshus og 

Midnight Choir. Mannen 

er ikke helt ung og CD’en 

er 53-åringens solodebut. 

Han har valgt å gjøre det 

”the hard way”. Utgangspunktet 

hans er viser og roots-musikk. Han stripper det 

helt ned for her er det mann med gitar som gjelder. Ikke 

noe ekstra fiksfakseri. Han står frem nakent og gjennomsiktig. 

Inspirasjonen er i følge Gregory selv størrelser som 

Dylan, Nick Drake og Robert Johnson. 

Resultatet er litt ujevnt. Han synger pent og prydelig og 

gitarspillet er fint og avdempet. Låtene holder jevnt bra 

kvalitet. Min eneste store innvending er at jeg opplever at 

fremføringene mangler litt energi av og til. Noen låter er utrolig 

bra og åpningssporet ”Borrowed World” gjør alene at plata er 

vel verdt å sjekke ut. 

I.S. 

TORE jOHANSEN FEAT. STEVE SwAL- 

LOw 

Hyggelig, vakker og tilgjengelig jazz basert 

på trompet, piano, bass og trommer. Behagelig 

og ikke altfor komplisert musikk. 

Dessuten er det snakk om god produksjon 

og god lyd. Musikerne er intet mindre enn 

fremragende. 

57

3 3 3 


58 


Skeive skiver 

SKAMBANKT 

Hardt Regn 

Skambankt er en hardtslående kvartett fra Rogaland, 

med Terje Winterstø Røthing i front. I tillegg til å synge 

trakterer han gitar og perkusjon. Ellers teller bandet 

Tollak Friestad på bass, Børge Sageng på trommer, 

og Hans Egil Løe Abelsnes på gitar, piano og vokal. 

Temmelig klassisk lineup, som i over førti år har holdt 

skansen som det ultimate rock and roll-format. «Hardt 

Regn» følger opp det godt selgende album «Eliksir», 

som dundret rett inn på åttendeplass på VG-lista. 

Skambankt har med «Hardt Regn» tatt ytterligere ett 

skritt nærmere mer klassisk, melodiøs tung rock, tuftet 

på grunnpillarene etter gamle pioneerer som Black 

Sabbath og kanskje Led Zeppelin. Tidvis minner de 

ganske så mye om gode gamle D.A.D, og det virker 

som et godt valg for alle parter når de nå skal ut og 

være supportband for nettopp de glade dansker i det 

flate landet litt sør. 

Skambankt holder seg stort sett til to- og tregreps 

melodiføringer, men av og til får vi noen overraskende 

akkordskifter underveis.Bandet virker godt samspilt, 

og later ikke til å ha noen trang til å legge inn noen 

imponatorfaktorer i form av utidige soli underveis. 

Skambankt låter nå ikke så direkte punka som tidligere. 

Lydbildet er relativt dunkelt og seigt, men ikke 

på noen måte overprodusert eller påtatt tungt. Meget 

kompakt lydbilde med tunge kaskader av gitarriff, 

samtidig en ganske åpen og luftig lydsignatur. Man får 

også med seg noen finere detaljer, og det klinger godt 

i gitarstrenger og cymbaler uten at dete stjeler fokus. 

Albumet inneholder drøyt førti minutter stilsikker 

halvdyster rock and roll, fordelt på elleve kutt. Etter 

hva jeg skjønner alle skrevet av bandet selv. 

Lydproduksjonen – utført av bandet selv med mikseassistanse 

av Mike Hartung og mastering av Dave 

Collins – holder bra klasse, og gir albumet et helhetlig 

preg. Et av sporene heter «Trygge Rammer», og det 

kan godt stå som et mantra i denne sammenheng. 

Første single fra albumet er «Malin», og har allerede 

fått mange runder på NRK P3. Kanskje platas aller 

mest iørefallende og umiddelbare allsangfavoritt. 

Etter et halvt dusin gjennomhøringer av dette albumet 

er jeg langt fra lei av å få ørene skambankt, og 

det gir meg god lyst til å oppleve denne gjengen live. 

Hvem har vel dødd av litt regn?! 

jACKIE LEVEN 

The Haunted Years – Autumn (COOKCD486) 

Høsten har for lengst inntruffet, og dermed er vi ved veis ende 

av Jackie Levens årstidsserie av reutgivelser. Vi snakker fortsatt 

om dobbelutgivelser, skjønt det strengt tatt bare er del 1 av dette 

albumet som kan ansees som «seriøst» sådan. Del 2 er i sin helhet 

bestående av små snutter og utkast til låtiddeer, innspilt på en 

sliten Sony Professional Walkman under sine tallrike opphold 

på den avsidesliggende greske øy Astypalea. Derav undertittelen 

«Greek Songbook», og sporene er for enkelhets skyld bare kalt 

Island 1 – 33. 

Leven sitter faktisk på flere enn førti timer av slike opptak. 

Svært spartansk selvsagt, og trolig ikke av interesse for andre 

enn blodfans og de som eventuelt tar mål av seg til å bruke noen 

av Levens utkast til egne komposisjoner. Noen av temaene er 

gjenkjennelige for de som har det meste av Levens album fra før, 

eller har hørt ham live. For undertegnede er beholdningen fra 

disse opptakene at man flere ganger blir minnet på at Leven er 

en meget habil gitarist også, og ikke bare en fenomenal sanger 

og låtskriver. 

Del 1 av denne utgivelsen er identisk med Sir Vincent Loveutgivelsen 

«Only The Ocean Can Forgive», hvor de tre første 

låtene er studioinnspillinger av sangene «Little Brown Box», 

«Woman In A Car» og «Autumn Song». Ganske typisk Leven 

alle sammen, hvorav alle som en bør være egnet til å avlive 

mange aspirerende wannabe-sangeres ambisjoner om å opptre 

offentlig en gang for alle. 

De tre neste kuttene – «Classic Northern Diversion», «Extremely 

Violent Man» og «My Philosophy» er hentet fra en 

konsert i 2003 i Gloria Teater i Køln. Forøvrig en turne han 

gjorde sammen med Richard Thompson og Midnight Choir. De 

to neste er fra Sinkaasten Club i Frankfurt året etter, og Leven 

serverer oss den hysterisk morsomme historien om den gang 

han under en togreise fra Edinburgh til Kirkcaldy startet et 

rykte om at Sting hadde omkommet i en helikopterstyrt i Southampton. 

I tillegg får vi en fin versjon av klassikeren «Paris 

Blues». Vi hører Leven backet av sin faste følgesvenn Michael 

Cosgrave på tangenter og trompet. Hyggelig gjenhør. Undertegnede 

overvar forøvrig denne duoen (og låta) assistert av Sean 

Og (Gaelic Jazz Project) i Dublin nylig. Cosgraves betydning for 

Leven skal på ingen måte undervurderes. Han er gjerne ansvarlig 

for orkestereringen av Levens studioinnspillinger. Uansett 

en fantastisk trompetist med en særdeles lyrisk tone. 

Det siste kuttet er hentet fra Jackies julefest 2002, avholdt i 

Milford Social Club, Derbyshire. Låta er «Barefoot Days», og 

det mest bemerkelsesverdige er at vi her får høre Levens gamle 

kollega fra Doll By Doll – John Shaw – som gitarist. Det har 

ikke skjedd alt for ofte. 

Musikalsk gir dette albumet oss mange bekreftelser på 

Levens multiple kvaliteter både som sanger, låtskriver, musiker 

og historieforteller. Likevel er nok albumet en smule 

overflødig for de som 

allerede har nevnte 

«Only The Ocean 

Can Forgive», og 

ikke er dedikert 

Leven-kollektør. 

Nytt studioalbum 

fra Leven er snart 

ferdig innspilt, og 

planlegges sluppet 

utpå nyåret. Det 

betyr gjerne turne 

i samme slengen, 

så se opp for en 

Jackie Leven- 

konsert nær deg 

når det atter 

våres.

HOPE SANDOVAL & THE wARM INVENTIONS 

Through The Devil Softly (nettwerk 5 037703 084827) 

Det skulle altså ta Hope Sandoval åtte 

år å lansere oppfølgeren til suksessen 

«Bavarian Fruit Bread» fra 2001. Når 

disse linjer kan leses på glanset papir, 

har hun også rukket å bidra med sin 

hypnotisk skjønne stemme på Massive 

Attacks kliss ferske single «Paradise 

Circus» fra deres like nye fullengder 

«Heligoland». Forferdelig travle tider 

altså, i alle fall til frøken Sandoval å 

være. Forøvrig skal videoen til nevnte 

single inneholde kutt fra årgangspornofilmen 

«The Devil In Miss Jones» fra 

1973. Du er herved advart mot slappe 

scener. 

Jeg vet lite om den underskjønne 

Sandovals sysler på fritiden, men 

hun kanne umulig leve altfor usunt 

da stemmen fortsatt høres jomfruelig 

uskyldsren og ungpikeaktig ut, og man 

er aldri i tvil hvem man hører synge 

på «Through The Devil Softly». Hele 

utrykket er skåret over nøyaktig samme 

lest som hennes tidligere arbeider, 

spesielt solodebuten «Bavarian Fruit 

Bread». Vi snakker altså om ganske så 

stillfaren pop, hvor akustisk gitar tidvis 

akkompagnert av sørgmodige strykere 

og dempede pianoklanger er selve 

DOGHOUSE ROSES 

How You Been (all this time?) (yellow005) 

Mange synes å mene at Glasgow er den mest spennende 

musikkbyen av alle i hele verden akkurat nå. Det kan sikkert 

diskuteres i det lange og brede, men det er en kjensgjerning 

at strømmen av nye og lovende talenter innenfor begrepet 

populærmusikk stadig renner stridt. Du 

finner dem overalt i byens mange gode 

klubber og puber. Selv hadde jeg mitt 

første møte med Doghouse Roses da de 

varmet opp for «far sjøl» - Jackie Leven 

– i Woodend Bowling And Lawn Tennis 

Club i nevnte by ultimo oktober. Og 

jess, de fortjener all oppmerksomhet. 

Doghouse Roses er i utgangspunktet 

en duo bestående av Iona Macdonald, 

vokal, og Paul Tasker, som 

trakterer gitar, mandolin og banjo. 

Tasker har skrevet alle de ti sangene 

på dette albumet, som er duoens 

første riktige fullengder. Fra før har 

de to EP’er og en single bak seg. 

Produsent Malcom Lindsay – som 

tidligere har skrevet, spilt, arrangert 

og produsert for mer kjente 

band som The Delgados, Willard Grant Conspiricy 

og David Byrne - har spilt en meget sentral rolle for det ferdige 

resultat, også som utøver, da han har bidratt med piano, 

gitar, bass og samtidig skrevet alle strykerarrangement. Da 

bør han være god, siden strykerrekka her består av Robert 

Irvine, -til daglig førstecellist hos selveste Scottish National 

Opera – og Josh Hillman (fra Willard Grant Conspiracy) på 

bratsj og fiolin. 

Doghouse Roses’ musikalske uttrykk er sterkt inspirert 

av det som vel går under merkelappen «folk». Selv hevder 

grunnoppskriften. Trommespillet til 

Colm O’ Cioso’ig har også sin spesielle 

signatur, og er mer for lydkulisser 

å regne enn bare et rytmisk fundament. 

Hør for eksempel hvordan han 

behandler cymbalene i «For The Rest 

Of Your Life», og jeg vedder på at foreldrene 

hans spilte «Albatross» med 

Peter Greens Fleetwood Mac minst 

tre ganger daglig over stereoanlegget 

hjemme da han var liten. 

Lydproduksjonen er til tross for 

det ganske så lavmælte uttrykket totalt 

sett av det ganske storslagne og monumentale 

slaget med en fortreffelig 

dybdefølelse og stereperspektiv. Det er 

hele tiden Sandovals stemme som står i 

sentrum, men det er samtidig god plass 

til å freemheve lekre og innbydende 

innslag av trekkspill og slidegitar. 

Stort sett ganske glatte overtoner, men 

tidvis med fuzzeffekter på elektrisk 

gitar, nøyaktig slik vi husker det fra 

Mazzy Stars (og Opals) glansdager. Jeg 

merker meg også at Sandoval fortsatt 

har med seg sin gamle venninne Sylvia 

Gomez (som utgjorde andre halvdelen 

av folkduoen Going Home») til å synge 

bakgrunnsvokal. 

Albumet 

inneholder i alt elleve nye 

sanger, alle skrevet av Sandoval selv, 

tidvis med assistanse av noen av de 

øvrige bandmedlemer, først og fremst 

Colm O’ Cioso’ig. Tekstene har som melodiene 

et lett lyrisk preg tendenserende 

mot det drømmende, slik noen ynder 

å kalle «sfærisk». Det føles dermed 

helt naturlig at de totalt 51 minutters 

innhold på dette verket avrundes med 

sløye bølgeskvulp som skylder dovent 

inn over stranden. Det gjør de sikker i 

åtte år til, og i mellomtiden får vi bare 

nyte «Through The Devil Softly». 

de at beslutningen om å starte band sammen kom etter en 

kveld for mange med rødvinsdrikking, Pentangle, Fairport 

Convention og Gillian Welch. Helt sentralt i produksjonen 

står selvsagt Iona Macdonalds krystallklare stemmeprakt og 

Taskers akustiske fingerspill. Melodiøst tonespråk, hvor de 

enkelte låtene gjerne starter med kun disse to og strykere, 

piano, perkusjon og bakgrunnsvokal gradvis 

fyller inn, og tilsammen skaper et 

stort og lett drømmende lydbilde. 

Noen vil kanskje kalle det sferisk. 

Stemningsfyllt er det uansett, og 

Macdonald fremfører tekstene med 

renartikulert diksjon, paret med en 

varhet som matcher godt til hennes 

typisk nordbritiske utseende med blek 

hud og korketrekkerkrøllede, flammende 

hårmanke. Ildfullt og passe dempet 

på samme tid. Taskers tekster beskriver 

gjerne en følelse av trange tider, nedstemthet 

og tristesse, meget jorbundet og 

autentisk formulert, kjemisk renset for 

klisjeer av noe slag. Sannsynligvis er mye 

av disse tankene og historiene selvopplevd, 

for herr Tasker ser definitivt ut til å ha tilbragt 

en og annen regnfull vinternutt ute. 

Om musikken er aldri så tuftet på gamle tradisjoner, er det 

noe moderne og urbant over uttrykket. Alt i alt er det noe 

rotekte over Doghouse Roses, og de fører den stolte skotske 

folk- og/eller singer/songwritertradisjonen videre, samtidig 

som de er iferd med å skaffe seg en personlig signatur på det 

de driver med. Undertegnede gleder seg allerede til neste 

utgivelse fra Doghouse Roses, og har allerede satt av plass i 

platehyllen. Rik musikk for en fattig faen. 

59

3 3 3 


60 


ATHANA 

L.E.D. LIGHT GALAXIES (AMBIENT EXHIBITIONS VOL.2) 

(wAM18158) 

Athana er kort og godt et akronym for Alf Terje Hana, en sentral 

skikkelse i det rogalandske musikkmiljøet og blandt annet kjent 

fra sitt virke med både Leif & Kompisane, 

Vestlandsfanden og Brød & Sirkus. Samtidig 

er han vel så kjent som en fremtredende 

skikkelse innen mer eksperimentelle greier 

med hovedvekt på det som gjerne defineres 

som «ambient», og som tittelen antyder 

nettopp musikklandskapet hans utgivelser 

under navnet Athana befinner seg i 

Denne utgivelsen er det fjerde «ordentlige» 

under dette navnet, i tillegg 

til fjorårets oppsamlingsheat av de tre 

foregående, «Athana Remixed». Dette 

albumet inneholder fem originalkutt og 

to remikser, henholdsvis utført av Sternklang 

(som faktisk er Brøndbo-brødrenes 

fattige fetter!) og Dennis DeSantis. Hana 

har som vanlig komponert all musikk selv, 

og har elektrisk gitar som sitt hovedinstrument. 

Som på de foregående utgivelsene er oppskriften en 

salig blanding av ulike gitarvariasjoner og rytmisk støy, med god 

støtte fra diverse elektronikk. Enkelte ganger overrasker Athana 

med å smyge inn enkelte akustiske elementer som trekkspill og 

saksofon. Ganske så smakfullt! 

Hana fikk visstnok opp ørene for denne formen for improvisert 

THE DEAD wEATHER 

Horehound 

(Columbia 88697539122) 

Etter noen hektiske og 

turbulente år med skranglefantene The 

Raconteurs (som måtte bytte navn til 

The Saboteurs pga et australsk band 

som visstnok hopper Jack White (ja, 

han fra White Stripes) videre på neste 

prosjekt, nå altså under navnet The 

Dead Weather. White selv har denne 

gangen overlatt alt tungt gitararbeid til 

sine bandkumpaner, hvor hovedansvaret 

tydeligvis ligger hos Dean Fertita, 

som mange kjenner fra Queens Of The 

Stone Age og The Waxwings. Av gitar 

bidrar White denne gangen faktisk kun 

med akustisk sådan, og det begrenset 

til en eneste låt, nærmere bestemt “Will 

There Be Enough Water?”. I stedet 

befinner han seg mesteparten av tiden 

bak trommesettet. Forandring fryder, 

tydeligvis også for gamle gitarhelter. 

I The Dead Weather er det Alison 

Mosshart – kjent fra band som The 

Kills og Discount - som bekler rollen 

som vokalist og frontfigur. Hun har 

tidligere også vært involvert i noen 

prosjekter med nevnte Raconteurs. 

Jack Lawrence har også sitt daglige 

virke i The Raconteurs. Han 

spilte før det i The Greenhorners, 

og har ellers bidratt musikalsk 

for Loretta Lynn og James Bondfilmen 

«Quantum of Solace. 

Han gjør drmed denne kvartetten 

komplett med sin traktering 

av bass, i tillegg et lite vikariat 

bak trommene når White er opptatt 

med kassegitaren. 

Med et slikt utgangspunkt blir vi 

derfor ikke overrasket over det musikalske 

uttrykket på «Horehound», som 

er gitarbasert bluesrock av det upolerte 

slaget, med mange av de samme ingrediensene 

som gode gamle Led Zeppelin 

for rundt fire tiår siden, Lydproduksjonen 

er gjennomgående god med store 

dimensjoner, krydret med enkelte flotte 

små perkusjonsdetaljer. Diksjonen i 

cymbaler er for eksempel helt eksemplarisk. 

Mossharts og Whites vokal 

musikk etter å ha overvært en konsert med den Bristol-baserte 

DJ’en Roni Size (født Ronnie Williams) tilbake i 1998, en av de 

store innen britisk drum’n’bass og Mercury Prize vinner for albumet 

«New Forms» i 1997 under navnet Reprazent. Det albumet 

ble forøvrig reutgitt i delux-utgave på Universal tidligere i år. 

Alf Terje Hana henter ellers inspirasjon til sine Athana-utgivelser 

fra historiens største malere og naturen selv. 

Skal vi ta det siste, er det mye som tyder på at 

Hana liker å se på stjernene. Ikke bare er selve 

musikken av det mildt sagt svevende slaget, 

og med låttitler som «Grim Reaper Leaves 

The Planet», «Fish Factory In Orbit» og albumets 

sentrale komposisjon «Tellus:Venus» 

skulle vel mye være sagt om den saken, og 

selve grunnideen til denne produksjonen sies 

da også å være vår planet betraktet utenfra, 

hvor temaene igjen dreier seg om den globale 

katastrofen alle ser ut til å vente på. 

Øvrige musikere på denne utgivelsen 

er Helge Olav Øksendal og Torgeir Nes på 

elektronikk, samt Øivind Grong på bass og 

tuba. Hoveddelen av opptakene til «L.E.D.» 

er gjort i Scanemhallen i Stavanger, som 

på grunn av sine store dimensjoner har en 

akustikk som får frem nettopp den utenomjordiske stemningen 

Hana har etterstrebet. I tillegg er noen av effektlydene utført 

som feltopptak ulike steder som Vietnam, Liverpool og New York, 

noe som tilfører albumet en ytterligere dose særpreg. Alt i alt en 

ganske sfærisk affære dette her, men ikke blottet for musikalske 

hyggestunder også for oss fortsatt jordboende. 

har tidvis en noe rufsete og upolert, 

lett forvrengt overtonestruktur, i likhet 

med Fertitas gitar i enkelte passasjer. 

Kompet er meget tungt og seigt, tidvis 

meget funky, noe som er med påp å gi 

albumet et groovy lounge-preg, kanskje 

aller mest typisk i singelkuttet «I Cut 

Like A Buffalo». Her har Fertita også 

lagt på et orgel av det feite slaget, slik 

at assosiasjonene dras mot årgangs- 

Stranglers. 

Bandet har skrevet all musikken selv, 

bortsett fra en meget interessant versjon 

av Bob Dylans «New Pony», som 

i sin tid var fra «Street Legal». Dylan 

har neppe blitt tolket med mer gitarøs 

siden Jason and the Scorchers’ «Absolutely 

Sweet Marie», og for undertegnede 

utgjør dette kuttet sammen med 

albumets reneste blues og avrunding 

«Will There Be Enough Water» et lite 

høydepunkt på en utgivelse som holder 

jevnt høy kvalitet og fremstår som 

utpreget helhetlig i utrykket. 

Det mørke preget utfylles elegant 

av de minst like dunkle tekstene, som 

med låttitler som «Bone House» kunne 

nesten vært brukt som manusmateriale 

for Tim Burtons neste film. Som sagt 

et album med et helhetlig preg som 

bobler av energi, samtidig dog kanskje 

mest anbefalt for de som ikke lar seg 

knekke av litt allminnelig tungsinn, Et 

av undertegnedes definitive favorittalbum 

for tiden, selv om det låter veldig 

2009. Mer moderne er jeg nok ikke.

Exceptional quality. No Exceptions 

NEBY HI-FI CONCEPT AS TLF 23 23 43 60 

Rotel’s new 15 Series stereo components revel in the details. From 

heavy rock to choral music, it is all about delivering an exceptional 

experience through attention to details. At Rotel, we know a little 

about detail. We have been researching, designing, and manufacturing 

high performance audio/video components for nearly 50 years. Our 

meticulous attention to what truly matters has won us critical acclaim 

and countless die-hard Rotel fans around the globe. 

We believe our new 15 Series is simply the best yet, but you be the 

judge. Hear them at your local dealer. www.rotel.com

3 3 3 

62 


Blanda akustiske drops: 

Telarcs svanesang 

AV TORE DAG NILSEN 

Det var med stort vemod vi 

tidligere i år kunne lese at 

Telarc skulle slutte å spille 

inn nytt materiale. Det 

var trist lesning for de av 

oss som har fulgt dette plateselskapet i 

nesten tretti år. 

Det skal innrømmes at vi ikke alltid 

har hatt like stor glede av å være trofaste, 

men vi glemmer aldri det sjokket 

vi fikk første gangen vi hørte de den 

gang nye digitalopptakene, overført 

til førsteklasses tyskpresset vinyl. Det 

var umanipulerte opptak av symfonisk 

musikk med helstøpt romgjengivelse 

og bassdynamikk ingen hadde trodd de 

skulle oppleve utenfor konsertlokalet. 

Telarc realiserte dette pussig nok med 

Mercurys kjente tremikrofonsteknikk. 

Den innebærer større avstand til instrumentene. 

Kanskje de derfor jukset med 

plasseringen av basstrommen? 

Jeg klarte heldigvis å få tak i flesteparten 

av disse tidlige platene før de 

forsvant. På åttitallet begynte Telarc å 

slakke av på lydstandardene. Lyden var 

snillere enn før (diskanten var litt skarp 

på de tidlige opptakene), men ofte diffus. 

Telarc begynte å gå i retning av de 

større plateselskapene og introdusere 

nye sjangere som blues og jazz. Etter 

hvert har de funnet tilbake til gamle 

takter med hensyn til lydkvalitet. Først 

med høyoppløst digital, deretter med 

multikanal og SACD. 

Anton Bruckners femte symfoni, 

fremført av Philharmonia Orchestra og 

Benjamin Zandler, blir en av de siste 

innspillingene til Telarc. Den ble tatt 

opp i 2008 og gitt ut i 2009. Det er alt 

i alt en meget god Bruckner-utgivelse. 

Den storslagne og komplekse symfoniske 

musikken til Bruckner krever mye 

av utøverne og lydteknikerne. Orkesteret 

her klarer å levere lydkaskadene 

på en overbevisende måte. Zandler har 

rimelig godt grep han også. 

Det er dog Telarcs lydfolk som skal 

ha mye av æren for at dette blir så 

overbevisende. De har klart å videreformidle 

den voldsomme storheten i 

Bruckners symfonier, uten bieffekter. 

Her er klangrikdom, fyldig bass, enorm 

størrelse i akustikken og vanvittig dynamikk 

og vekt fra messingblåserne. 

Alt for ofte tyr lydfolkene til en skog 

mikrofoner for å få med alle detaljer. 

Da blir det svært vanskelig å få et 

balansert helhetsinntrykk med naturlig 

akustikk. Telarc har alltid vært flinke til 

dette med åpenhet, plassering og balanse. 

Har man godt nok utstyr, kan man 

nå også nyte godt av tilstrekkelig gjennomsiktighet 

og detaljformidling også. 

Dette opptaket har større dynamikkområde 

og mer rund lyd enn Bruckners 7. 

symfoni med Mariss Jansons, som jeg 

omtalte i forrige Fidelity. 

Jeg har kun lyttet til opptaket i tokanal, 

og nesten bare i vanlig CD-format. Siden 

det opprinnelig er spilt inn i DSD-format, 

låter det ikke uventet svært overbevisende 

i tokanals SACD. Hvordan det tar 

seg ut i et toppklasses femkanals SACDanlegg, 

kan man jo bare drømme om. 

Ikke alle Telarc-utgivelsene har vært 

like spenstige. Jeg har derfor trukket 

frem min gamle Decca-innspilling 

med Hans Knappertsbusch og selveste 

Wiener-Philharmonikerne. 53 år 

gammel stereo gjenutgitt i The Classic 

Sound-serien. Telarc tåler sammenlikningen. 

For det første synes jeg ikke at 

dette topporkesteret presterer nevneverdig 

bedre Bruckners 7. enn Zandler 

med sitt Philharmonia Orchestra. For 

det andre er svært tidlig Decca stereo 

så begrenset, støyfull og full av feil at 

musikkopplevelsen blir svært liten i 

forhold til nykommeren. 

I skrivende stund har Telarc med 

denne innspillingen blitt Grammy-nominert 

i klassen beste orkesterverk. Her 

kan begynnerne trygt stifte sitt første 

bekjentskap med Telarc. For de med 

lang fartstid kan dette være en verdig 

svanesang for det siste store amerikanske 

plateselskap for klassisk musikk. 

Telarc Surround 2SACD-60706 (- utgivelsen 

inneholder en bonusskive med et 

åtti minutter langt intervju av Zandler.) 

DOBBEL GRAMMY-NOMINASjON TIL 2L 

Mens vi er inne på dette med Grammynominasjoner, 

må vi bare nevne at det 

norske selskapet 2L igjen har klart det. 

Denne gangen har de sågar prestert å 

få hele to nominasjoner i klassen ”beste 

surroundopptak”. Det gjelder utgivel- 

sene ”Treble 

& Bass” (2L59) og ”Flute 

Mystery” (2L58). Den sistnevnte gjorde 

et uutslettelig inntrykk på undertegnede, 

først som delvis ferdig råmateriale 

i Lindberg Lyds (2L) eget monitoroppsett 

(Fidelity 32) og senere som ferdig 

utgivelse (Fidelity 40). 

Man skal løpe fort til og fra butikken 

eller postkassen for å henge med på 

2Ls utgivelser, og nå har turen allerede 

kommet til utgivelse nummer 66: 

Orgelmusikken fra ”De usynlige”. Det 

dreier seg følgelig om filmmusikk spilt 

av Iver Kleive. 

Problemet med filmmusikk er at den 

ofte blir oppstykket og usammenhengende. 

Det problemet rammer også denne 

utgivelsen. Eller hva skal man si når man 

går fra en lyrisk og nesten klisjéaktig 

”Brigde Over Troubled Water til en støyende 

Toccata signert Kleive selv. I det hele 

tatt virker det som Kleive har en trang til 

å demonstrere hvor mye lyd et kirkeorgel 

er i stand til frembringe. Jeg synes de mer 

rolige kuttene fungerer best. 

Skiven byr på hele ti kutt, og mye av 

det er absolutt fine saker. Det kan ikke 

helt kompensere for en spilletid på 

drøyt 36 minutter, spesielt ikke når hele 

ti av dem går med til to runder med 

”Brigde Over Troubled Water! 

Opptaket er foretatt i katedralen i 

Bergen, og lyden er i referanseklassen: 

Perfekt balansert, ren, luftig, stram, dyp 

og effektivt kommuniserende. Jeg har 

lyttet på det i tokanals form, i vanlig CD 

og SACD, med høyttalere som ikke klarer 

å få til noe av betydning under 40 Hz. 

Selv hos meg er bassen imponerende – 

komplett stram og fysisk på samme tid. 

2L66 (CD, stereo og 5.1 surround 

SACD) 

NY LISLEVAND På ECM 

Tidligmusikeren Rolf Lislevand er en 

annen relativt hyppig gjenganger i 

mine musikkomtaler. Han underviser 

og spiller lutt, barokkgitar og andre eksotiske 

strengeinstrumenter. Lislevand 

har medvirket på en drøss innspillinger, 

siden midten av nittitallet stort sett 

under eget navn. 

Det blir stadig flere av oss Lislevandvenner, 

noe som muliggjør fortsatte 

utgivelser i disse vanskelige år for 

platebransjen. Nå foreligger Diminuito, 

hans andre utgivelse fra selskapet 

ECM. Den første, Nuove musiche, var 

en suksess med fascinerende melodier

og arrangementer, et nyere uttrykk og 

svært artig og god lydproduksjon. 

Vi får tolke ut av coverteksten et 

ønske om å gå tilbake til en mer strengt 

autentisk tolking av gammel musikk 

denne gangen. Han har jo alltid jobbet 

med tidligmusikk, og temaet for 

Diminuito er musikk og fremførelsespraksis 

fra den italienske renessansen 

(1500-tallet). Lislevand skriver innledningsvis 

i coverteksten at innspillingen 

handler om hvordan man i renessansen 

forstod seg selv, hvordan vi forstår den 

i dag og hvordan vi ville forstått den 

hvis vi hadde levd den gangen. 

Dette er Lislevands måte å fortelle at 

han tolker på sin egen måte. Innspillingene 

hans låter ikke sært eller gammelt. 

Musikken hans virker tidløs, ja faktisk 

litt moderne. Hvis man legger øre til de 

første Harmonia Mundi-innspillingene, 

tatt opp i pionertiden for autentiske 

tolkinger av gammel musikk, får man 

virkelig høre noe som er sært. 

Som vanlig har Lislevand denne 

gangen med seg andre musikere. De 

spiller diverse artige strengeinstrumenter, 

slaginstrumenter og orgel. Og to 

kvinnelige vokalister. Det er lite nytt 

å spore på denne innspillingen. 

Her konsolideres den delikate og 

moderne måten å spille autentisk 

på, og i et lite øyeblikk syns jeg en 

av vokalistene får musikken til å 

minne litt om en akustisk utgave 

av Enya! 

Lydkvaliteten er en sterkt medvirkende 

årsak til de mange Lislevandomtalene 

hos oss. Den har alltid vært 

god til tross for at innspillingene hans 

har vært foretatt av vidt forskjellige 

plateselskaper, lydteknikere og i ymse 

opptakslokaler. I forrige runde var det 

sågar studioopptak fra Rainbow, med 

Jan Erik Kongshaug bak knappene. 

Denne gangen er det tilbake til 

kirkerommet, en naturlig akustikk for 

denne type musikk. Av coverbildene 

kan man se at nesten alle musikerne har 

to mikrofoner hver, forholdsvis nært 

plassert. Lislevand og Thor-Harald Johnsen, 

den andre luttspilleren, har derfor 

fått en temmelig nær og dominerende 

plass i lydbildet. Instrumentene deres 

gjengis lyst og rent klingende og med 

fine, delikate transienter. Man må øke 

lydtrykket en del for å høre de øvrige 

instrumentene like godt, og da begynner 

”jukset” å bli godt 

hørbart ved at for eksempel 

luttene vokser uproporsjonalt mye i størrelse. 

En typisk audiofil catch 22. 

Denne type mikrofonteknikk gjør det 

fristende og lett å justere lydtrykket. Når 

instrumentalistene spiller solo, hører 

man dem tydelig og sterkt. Totalt sett har 

lyden brukbart trykk hele veien, hvilket 

betyr at dynamikkomfanget er redusert... 

Likevel holder slike live-i- konsertsalen-opptak 

av akustisk musikk radikalt 

høyere lydstandard enn typisk populærmusikk 

”fabrikert” i studioet. Denne 

innspillingen byr således på mye annen 

godlyd også, med fravær av forvrengning, 

god detaljering, ren totallyd, godt 

frekvensomfang; og akustikken rundt 

øvrige utøvere er glimrende. 

ECM New Series 2088 476 3317

3 3 3 

64 


Audiofil støy? 

Noe av det kjipeste jeg vet, er det jeg kaller audiofil støy. Det er 

en prøvelse å utsettes for, og kan i min bok sammenlignes med å få 

trukket alle tennene på en gang. Gjennom øregangene, selvfølgelig. 

AV: TROND TORGNESSKAR 

nennsomt gjennomførte opptak, gjerne med 

legendariske produsenter,bruk av enda mer 

legendariske mikrofoner, miksebord og masteringfolk, 

pressinger fra den oppadgående sols 

land, men med avdankede, uinspirerte vokalister 

like sprudlende som ukegammal selters, lydende som om 

de opptrer i bakfylla på et ungarsk cruiseskip og strengt tatt 

burde ha holdt seg hjemme.. Selvfølgelig har hele herligheten 

merkelappen «Audiophile quality» eller noe sånt på coveret. 

I rødt. Desverre er det mange som ikke tar advarselen. De 

følgende ordgyteriene må gjerne sees på som mitt personlige 

korstog mot den audiofile støyen. 

Det finnes nemlig mengder av plater i alle mulige sjangere 

som er til å miste pusten av både lydmessig og musikalsk, 

men som ofte kan være vanskelig å få øre på. Jeg vet om 

noen av dem, og ingenting er vel morsommere enn å trekke 

litt hemmelige perler fram i lyset? Bortsett fra å spille dem 

da, selvfølgelig.... 

So, here goes. Førstemann ut er USAs mest sylskarpe 

sangsmed, som allerede i tittelen på denne nedstrippede og 

nyinnspilte samleren nikker i retning Cole Porter. Ikke helt 

tilfeldig, spør du meg. 

RANDY NEwMAN: 

THE RANDY NEwMAN SONGBOOK VOL. 1. 

Randy Newman er en stor humorist, en sylskarp og uhyre 

intelligent iakttager og kritiker,humanist og komponist. Og 

ikke minst en rimsmed av guds nåde.På toppen av det hele 

en av verdens mest ettertraktede filmmusikkkomponister, 

med tilnavnet «The curly prince of Pixar» etter å ha laget 

glimrende musikk til en rekke av deres animerte klassikere, 

«Toy Story», for eksempel. 

Hans eneste «hit», den totalt misforståtte «Short people» 

fra 1977, er den eneste knaggen folk har til Newman. Den 

får vi ikke her. På denne grenseløse samleplaten, som dekker 

perioden fra 1966 til 1999 finner vi tematikk som en kynisk 

Gud, barnemord, rasisme, imperialisme, grenseløst ulykkelig 

kjærlighet, slavehandel, avsindig grådighet og ikke minst en 

krigskåt amerikansk president med et erotisk forhold til en 

røde bombeknappen.. 

Skrevet for et utall år siden, men den var så skremmende 

aktuell inntil for kort tid siden at man nærmest hører den 

forrige presidentens navn mellom linjene.Hvem gir seg i det 

hele tatt i kast med slikt i dag? De nærmest grelle karakterene 

som befolker Newmans historier er både skremmende 

og høyst menneskelige på en gang, og både tekst og musikk 

er mesterlige eksempler på subtile understatements. 

Alvoret, humoren og elegansen er påtagelig. Den iskalde 

perlen «In Germany before the war» begynner som en ettertenksom 

vise om en eldre manns tankeflukt, men blir brått 

til en sjokkerende, liten grøsser når en liten og bortkommen 

jente entrer arenaen. Mesterlig, og verdt hele skiva alene. 

Dette er musikk med historier, ironi, intimitet, musikalitet, 

varme, brodd og humor. Kjenner du deg igjen i noe av det, 

kan denne plata ikke anbefales nok. Lydbildet er både enkelt 

og kraftfullt. Kun Newmans stemme og hans solide Steinway. 

Åpent, dynamisk med kropp og substans, og ikke minst 

et nærvær til å få gåsehud av. Rett og slett genialt på alle måter. 

Det er godt med artister som har noe å melde, ikke sant? 

ANGELA HEwITT / THE AUSTRALIAN CHAMBER ORCHESTRA: 

BACH KEYBOARD CONCERTOS VOL. 1 & 2 

Angela Hewitt regnes som vår tids fremste Bachtolker, og 

disse to platene representerer slutten på hennes komplette 

Bachsyklus på Hyperion. Å spille inn denne fantastisk vakre 

musikken med kammerorkester, bidrar til en eleganse og 

intimitet som kler Hewitts ganske nedtonede, romantiske 

og følsomme måte å spille på. Skjønt nedtonet; her 

gnistrer det virkelig. 

Fra aller første 

akkord er det fullt 

trøkk, og samspillet 

med orkesteret 

er virkelig telepatisk. 

Hewitt spilte dette 

reportoaret med fler orkestere 

rundt i verden, 

men valget falt på ACO 

da det skulle gjøres opptak. 

Den intime dialogen 

mellom solist og orkester 

gjør at den nesten lyder 

som om de er laget for 

hverandre. Musikken spil-

neppe! 

les veldig friskt og dynamisk, og jeg tror ikke jeg har mange 

plater i samlingen hvor jeg opplever så ekstremt spillesugne 

musikere som her. 

Det er et driv og en dynamikk som gjør at det swinger 

voldsomt, og om uttrykket barock&roll i det hele tatt har noe 

for seg, hører det hjemme her. Dette er så vitalt, fargerikt og 

levende at det har grepet tak i så og si hver eneste jeg har 

spilt disse platene for. Det er et glimrende sted å begynne om 

klassisk musikk ikke hører til hverdagslyttingen, samtidig 

som det er en fantastisk fin innspilling for dem 

som er mer bevandret, men som 

liker at musikken 

spilles med full 

tilstedeværelse 

uansett sjanger. 

Her er det nemlig 

ikke et eneste 

hvileskjær. 

Bachs musikk 

er egentlig skrevet 

for chembalo eller 

spinett, kun fortepianoet 

ble etterhvert 

kjent på Bachs egen 

tid. Selv om det er 

netopp pianoet som 

er soloinstrumentet 

her, har man valgt å 

gå for en yhyre varsom 

bruk av netopp chembalo, 

noe som i mine ører gir en ekstra varhet til musikken. 

Nå er jo ikke dette alles favorittinstrument akkurat, Leonard 

Bernstein mente for eksempel at det låt som om to beinrangler 

hadde seg på et blikktak, men her fungerer det virkelig. 

Lyden er i en klasse for seg. Opptaket er gjort i Sydneys 

City Recital Hall, og det generøse rommet setter sitt preg på 

opplevelsen av både musikk, instrumenter og tilstedeværelse. 

Det er enslags varm luftighet over lyden, med fantastisk 

fin gjengivelse av klangfarger og instrumentenes karakter. 

Hvert enkelt instrument gis armslag, og det er glimrende 

oppløsning og dynamikk her. Om ikke dette virkelig swinger, 

er det ikke produksjonen det ligger på, i alle fall.! 

Hewitts Fazioli-flygel har autoritet i massevis, men låter 

slett ikke svulstig. Lyden har et klippefast fundament som 

gir et frydefullt fraspark når orkester og solist slipper seg løs. 

Disse to platene er rett og slett en nødvendighet om du 

liker akustisk musikk, og vil definitivt sparke liv i riggen. Det 

er et av de fineste klassiske opptakene jeg vet om, men det 

er så langt fra audiofil støy det er mulig å komme. Heldigvis! 

Du trenger selvfølgelig begge to, men om julestria fremdeles 

sitter igjen i lommeboka og du må begrense deg litt, gå for 

toerń. Den er et ørlite strå hvassere. Du kommer til å kjøpe 

den første senere samme uka uansett. 

RICKIE LEE jONES: 

BALM IN GILEAD 

For meg ble denne plata den gledeligste utgivelsen i året 

vi akkurat har gjort oss ferdige med. Når Hertuginnen av 

Coolsville kommer med noe nytt, er det grunn til å spisse 

ørene, selv om hennes tidvis hardt prøvede fans har måttet 

forholde seg til endel både på plate-og konsertsiden.Hertuginnen 

har nemlig en tendens til å ty til rusmidler av en litt 

hissig art. Det hender at det merkes. 

Siden råkjempekanondebuten med den i overkant selvforklarende 

tittelen «Rickie Lee Jones» i 1978 har hun levert 

musikk med en integritet og egenart som setter henne i klasse 

med folk som ekskjæreste Tom Waits, Springsteen og tidligere 

omtalte Newman. For å nevne noen. Hun nyter enorm respekt 

som artist, og denne utgivelsen, bestående av låter hun har 

hatt i skuffen i noen år,tyder på at hun er på vei tilbake til 

seg selv, og lager musikk som bare Hertuginnen kan. 

Musikken har en sterkere forankring i americana enn tidligere, 

og mange av stemningene fører i alle fall mine tanker 

i retning av folk som Nanci Griffith,Gram Parson, Emmylou 

Harris og John Prine. Men du finner også stringswing, en 

instrumentallåt med ekko av både Calexico og Marc Ribot og 

etpar såre ballader om det håpløse ved kjærligheten. Sånne 

som går rett i hjertet på selv den mest avstumpede, og sørger 

for at alle sjeler med langt fremskreden hjertesorg strekker 

seg etter repeatknappen. Det er vart, følsomt, energisk, sårt, 

swingende og litt fandenivoldsk. 

Hun har noe mer av denne følelsen av muta trompet i 

stemmen nå enn før, og frasering og stemmebruk har det blå 

og ettertenksomme skjæret som Chet Baker så til de grader 

perfeksjonerte. To grunner til trompetassosiasjonen, altså. 

Den etterhvert voksne fruen har en unik formidlingsevne, 

og her låter hver strofe og hver akkord så dyptfølt og ekte 

at det blir nærmest umulig å ikke la seg gripe. Jeg har sett 

voksne menn gråte av «Bonfires» og «Old enough», nikke 

gjenkjennende til coolsville-groovet i «Bayless Street» og 

«The blue Ghazel» for så å rase avgårde til nærmeste platebutikk. 

Nok en plate som ikke kan anbefales varmt nok. 

Lyden er glimrende, kanskje med unntak av en litt svulstig 

bass på etpar spor. Dynamisk, fargerik, åpen, kroppslig og 

med høy PRAT-faktor. Der fikk jeg jaggu godblunka til Naimistene 

også,gitt! Om du som meg brukte debuten hennes 

til å vise hva anlegget var godt for den gangen, kan du gjøre 

det samme med denne i år. Og neste år. Og sikkert tjuefem 

år fram i tid. Historien gjentar seg, med andre ord. Og takk 

for det! 

65

3 3 3 

Hi-fi kronikk: 

66 

Vi uppskattar verkligen hög musik med ett bra ljud 

om humöret är rätt. Hög musik i bilen när man är 

ensam och lycklig, hög musik i hemmet samtidigt 

som man lagar god mat och dricker ett glas vin. 

Bra ljud så att man faktiskt inte kan sitta still. 

Men jag nöjer mig med min lilla radio i köket. Jag nöjer mig 

med högtalarna som är inbyggda i min tv. Ljudet i min bärbara 

pc duger när jag ser en film i sängen Min gamla bilradio 

räcker utmärkt i bilen, det gör inget om man inte hör allt. 

Ändå anser jag att jag uppskattar bra ljud! 

SURROUNDHELVETET 

För några år sedan köpte jag ett komplett hemmavideopaket 

på en webbsite. Det var ett paket med fem högtalare, en subwoffer 

och mängder av kablar. Jag kopplade in grejorna och 

lyckades efter stor möda få igång fjärrkontrollen med alla 

knappar. Placerade högtalarna för att få bästa möjliga ljud. 

Subwoffern hade jag väldigt svårt att placera för den var så 

ful. Men så kom jag på att jag kunde limma en liten mjuk 

fårskinns-pläd ovanpå. Plötsligt fyllde subwoffern ett syfte – 

den blev en extra sittplats. Den kunde användas runt bordet 

som en pall och jag var nöjd! 

Under ca ett halvår spelades video och tv på denna hemmabioanläggning. 

Ljud kom från alla håll i rummet. Mitt 

i en film kunde det åska bakom mig eller regna framför 

mig. Ibland kom ljudet från sidan. Jag höll på att bli tokig! 

När man äntligen får tid att sätta sig och se en bra film vill 

man ju ha lugn och ro. Man vill naturligtvis då att ljudet ska 

komma från samma ställe som bilden, eller hur? Fokus på 

ETT ställe! Allt annat blir förvirrande och mycket störande 

efter en lång arbetsdag. 

När jag möblerade om mitt vardagsrum slängde jag hela 

hemmavideopaketet på soptippen. Jag orkade inte med allt 

ljud! Orkade inte med alla sladdar som hängde överallt. Orkade 

inte med den otroligt dumma fjärrkontrollen. Jag köpte 

mig en ny tv med 2 inbyggda högtalare. Därefter blev livet 

återigen fint och hanterbart. Man sätter på en film eller en 

cd, och ljudet kommer från ETT håll. Anläggningen var till 

skillnad från hemmabion möjlig att använda. 

Kvinnor förstår bra vad ett bra 

ljud innebär. Bra ljud är en låt 

man kan sjunga med till eller 

musik man vill dansa till. 

Kone till 

en HiFi nörd 

Min man tycker jag var väldigt dum som slängde en helt 

felfri subwoffer. Men vad skulle jag med den till? Den var ju 

inte ens skön att sitta på! Trots den mjuka pläden. 

MIN ANDRA LjUDLEKTION: 

Detta var egentligen inte någon lektion, jag har valt att tolka 

tillfället som en lektion. Två av min mans vänner var hemma 

på besök för att lyssna på det fina ljudet. ”HELT RÅTT” var 

vännernas kommentar. Jag satt i soffan när ljudet skulle 

analyseras. Försökte verkligen att vara positiv men fick ändå 

ont i huvudet för de spelade så högt. Dessutom var själva 

musiken fruktansvärd: ”I went down to the cemetery…” Jag 

tyckte både ljudet och själva musiken var rent förfärlig! 

Även denna lektion gav ett tveksamt resultat. 

Jag anser fortfarande att jag förstår bra Ljud! Jag tycker det 

är Viktigt med bra Ljud! 

Jag njuter av att sjunga med till BeachBoys. Jag tycker om 

en bra schlager där jag kan lära mig texten. Tycker om gamla 

låtar som jag lyssnade till för 25 år sedan. 

Då är det viktigt att man kan spela högt, utan att det raspar 

för mycket. Det får inte knastra alltför mycket i högtalarna. 

Man måste kunna höra texten utan för mycket bas som stör. 

Det är viktigt att saker är vackra. Och här vet jag bestämt 

att jag får stort medhåll från mina väninnor. Det får inte finnas 

för mycket kablar eller för många fjärrkontroller. Faktum 

är att jag HATAR sladdar! Det måste vara estetiskt riktigt, det 

måste vara fint och vackert. Ett hem måste vara i ordning. 

Det går inte att ha en Ful ljudanläggning, det går inte att 

ställa ljudanläggningen så att hemmet blir fult. 

Det är också viktigt att det är Rätt ljud vid Rätt tillfälle. Om 

jag är trött, och vill koppla av till en såpopera, så kan jag inte 

ha en massa onödigt ljud runtomkring. Om det skall åska, låt 

det åska i tv:n, inte bakom mig. Om det skall sjungas, låt det 

sjunga i tv:n. 

Så VAD äR Då MENINGEN MED ATT jAG SKRIVER DETTA? 

Jo, jag tror att vi måste acceptera att det generellt finns en 

stor skillnad på kvinnor och män när det gäller ljud. Givetvis 

finns det undantag, jag generaliserar nu.

Min man måste få sin tid och sin plats där han kan 

LYSSNA på musiken. Lyssna, digga, analysera och förstå 

vad musikern vill förmedla. Just detta ord FÖRMEDLA är 

viktigt för en man. Musikern FÖRMEDLAR! Detta är något 

som vi kvinnor inte funderar på. Vi bryr oss faktiskt 

inte om huruvida något skall förmedlas eller ej. 

Mannen måste kunna spela sin musik i sin anläggning 

utan att något annat stör. Kanske måste han ha ett helt rum 

för att kunna åstadkomma det ljud som är det allra bästa. 

Min man vill så GÄRNA att jag förstår! Att jag förstår 

vad han menar när han hör på sitt fantastiska Ljud. Att 

även jag förstår vad sångaren/musikern har menat. Min 

man vill verkligen att jag skall LYSSNA på musiken! 

Och jag lyssnar. Jag försöker verkligen. Men jag tror att 

jag lyssnar efter andra saker. 

Jag är inte alls intresserad av vad sångaren/musikern/ 

kompositören vill säga mig. Jag lyssnar mer efter om 

det är en ”go låt”. Är den go att sjunga till, go att gunga 

till? Har vokalisten en röst som jag tycker om? Är jag på 

humör att skruva upp volymen? Är jag tillräckligt lycklig? 

Eller kanske blir jag lyckligare om jag höjer lite? Eller mår 

jag bättre av att helt stänga av? 

Jag tror att vi måste ha 2 olika ljudanläggningar. En som 

är Bara min mans. Han behöver ett eget rum där han kan 

digga, spela, LYSSNA och analysera. Ett ställe, dit jag eventuellt 

kan bli inbjuden till. Ett ställe som är bara HANS. 

Om jag vill lyssna kanske jag ibland kan bli inbjuden. 

Den andra anläggningen är hemmets, det vill säga min. 

Denna anläggning skall passa möblemanget, vara Snygg 

att se på, ha acceptabelt ljud och får absolut inte skymma 

andra möbler eller vackra saker. Denna anläggning duger 

alldeles utmärkt att bjuda gäster på (om inte gästerna är 

HiFi nördar) 

HEMMETS LjUDANLäGGNING MåSTE FUNGERA ENKELT! 

Den skall vara enkel att sätta på, den skall vara enkel att 

stänga av. Det skall vara enkelt att stänga av vissa högtalare, 

så att man slipper få obehagliga överraskningar mitt under 

en film, såsom att det exploderar bakom ryggen på en. 

Det måste vara enkelt att att höja ljudet, enkelt att 

stänga av suround-o-ljudet. Förlåt mig ljudälskare! Förlåt 

mig käre man! Ibland är det faktiskt O-LJUD. 

Hemmets ljudanläggning är en del av hemmet och 

måste faktiskt smälta in i vardags-möblemanget. 

SAMMANFATTNING MED TIPS TILL MANNEN: 

Om hushållet har ekonomisk möjlighet att tillgodose två 

helt olika behov så är saken enkel. Mannen får sitt ”ljudrum” 

med det perfekta ljudet, där musikerns känsla kan 

analyseras i minsta detalj. 

Hemmet får sin ”ljud-möbel” som passar in, som är 

”lagom” (bra svenskt ord, vi gillar lagom), ett ljud som är 

lagom enkelt, lagom bra och lagom snyggt. 

Om hushållet däremot Inte har möjlighet att tillgodose 

två helt olika ljud-behov så krävs det ju en kompromiss. 

Och jag är då ledsen Grabbar! Hemmet måste gå före! 

Det allmänna behovet måste gå före ert egna egoistiska 

Ljud-behov. 

Om ni är smarta pojkar skulle möjligen behoven kunna 

kombineras. Ni måste då spinna på Kvinnans och Hemmets 

behov av Ljud. Använd hela ert register och fantasi, 

och försök förstå vilket ljud som är viktigt för Kvinnan. 

Acceptera att det estetiska i hemmet kommer före ljudet. 

Acceptera att vi ibland tycker att ljud är o-ljud. Det måste 

vara enkelt. 

Om du vill kombinera mannens och qvinnans Ljudbehov 

i en enda ljudanläggning så husk: Det måste vara 

enkelt att stänga av! 

Hälsningar 

Kone 

High End Sound 

Skandinavisk distributør af finere Hi End 

Amazon Audio 

Neutralt lydbillede, smæk i bassen, kontant og 

en fløjelsblød mellemtone og diskant. 

DC motor og akkumulator, udskiftelig armboard 

LAMM M1.2 reference 

Fidelity no. 42 - “en af de fineste forsterkere 

jeg har hørt. Intet mindre” 

Fidelity no. 41 - “Om her er glimrende oppløsning, fenomenal 

holografi og en lettflytende og nesten analog glatthed i tonerne, så 

er det mest oppsiktvekkende likevel den ekstreme impulsvilligheten 

vi opplever i transientene som gir både en rytmisk fremdrift og en 

livsbejaende gøyfaktor jeg tidligere ikke helt har opplevd maken til 

på digital-mediet” 

Herron Audio 

Kontakt: 

highend-sound.com 

info@highend-sound.com 

tlf: +45 60 77 24 48 

High Fidelity 6/2009 om VTPH-2 - ”Via 

VTPH-2 har vi en super flot og sammenn 

hængende afslappet gengivelse” 

High Fidelity om VTSP-3 - “Magt, kontrol og 

ekspansionsevne er nøgleordene. Der er det 

typiske overskud og legende lethed man får fra 

en god rørforstærker”

3 3 3 

68 

Med kost og spand: 

Fidelity´s 

Forårsrengøring 

Nu nærmer foråret sig. 

På Fidelityredaktionens veje synes vi 

at det kunne være tiltrængt med et 

nærmere gennemsyn af dit Hifi anlæg. 

AV: KURT LASSEN

Du kender sikkert effekten fra bilen som 

synes at køre væsentlig bedre, når den lige 

er blevet vasket og støvsuget. På samme 

måde vil din underbevidsthed fortælle dig 

at dit anlæg lyder betydelig bedre efter en 

hovedrengøring. 

KABLER 

Har dine apparater stået længe med de samme stikforbindelser, 

er det en god ide lige at ruske op i det 

eksisterende. Der dannes ofte korrosion på det yderste 

lag af dine kabel forbindelser. Du kan nemt sørge for 

at det ikke sker ved at købe noget rensemiddel fra 

førende Hifi forhandlere, og rense stikkene en gang 

om måneden. Eller at trække stikkene ud og sætte 

dem tilbage gentagne gange. Det gælder både el-, 

højttaler- og signalkabler. 

FINDE DEN RETTE NETFASE 

Hvis du også er typen, som ofte skifter nye apparater i 

dit rack, så glemmer du højst sandsynligt at holde øje 

med den rigtige fasning af de enkelte elementer. Selv 

om der ikke er en decideret plus og minus pol, som 

der er ved batteri drift, så betyder den rigtige netfase 

alligevel en hel del. Prøv at vende netstikket på èt af 

dine apparater, og lyt om der er en bedring at hente. 

Du kan også købe en af de små spændingstestere i 

elektronik butikken. Placer den tæt på fx din forstærker, 

træk ALLE stik ud (bortset fra netstikket), og 

mål om der er størst spænding når du vender stikket 

den ene eller anden vej. Du kan også måle det med et 

almindelig voltmeter. Sæt den ene Pin til jord, og mål 

så på din forstærker, CD afspillers chassis osv. Den 

laveste spænding for hvert apparat er den optimale. 

Fortsæt sådan hele kæden igennem. Dette burde 

resultere i en klar optimering i det dynamiske og det 

rumlige område. 

Husk at markér den rigtige netfase på de enkelte 

apparaters netstik, så du kan finde tilbage igen hvis 

du har skiftet ud eller har eksperimenteret. 

INDEKLIMA 

En anden god ide er at lufte ud og sørge for en god 

luftfugtighed. Hverken HiFi udstyr eller mennesker 

trives godt i alt for tørre omgivelser. Ikke at for- 

glemme er den psykiske tilstand hvormed éns modtagelighed 

forbedres, når stuens fugtighed er i orden. 

Og lydens hastighed er for resten ligefrem proportional 

med luftfugtighed. 

STøVSUGE/RENGøRE INDENI APPARATER 

Sørg også for at rense evtl. ventilatorer i din forstærker 

for støv, som har sat sit i vinterens løb. Specielt 

forstærkere skal have luft, så de kan komme af med 

deres overskydende varme. Og er der fyldt med gammelt 

støv, så tag låget af (garantien er nok alligevel 

for længst overskredent når der ligger meget snavs) 

og pust det forsigtigt væk. Husk at trække netstikket 

inden denne slags eksperimenter. 

MOTION SKAL DER TIL 

Har dit anlæg stået stille i en periode, så invester i en 

CD med indbrændings toner (Ca. 120 DKr.). Som regel 

bevirker den blanding af alle frekvenser, at alle dele i 

anlægget, lige fra CD afspiller via kabler til højttaler, 

får den motion, som vitterligt gavner lydkvaliteten. 

Alternativt kan du også fx benytte Nordost´s kabel 

indbrænder CBID1, som igen kan give dine kabler den 

fornødne motion uden at belaste naboernes ører. 

DAGSLYS OG ANDRE LYSFORHOLD 

Når den mørke tid er omme, trækkes vi alle mere mod 

lyset, og vi tenderer mere og mere til at tilbringe mere 

tid med gardinerne trukket fra. Selv om HiFi ofte 

foregår med stearinlys og rødvin, så prøv alligevel at 

lukke lidt lys ind i tilværelsen, tænd nogle få lamper i 

rummet som gengiver stemningen i musikken. Drop 

det direkte lys som skinner i øjnene, men sæt gerne 

et par små lamper bag ved dig, og måske et par små 

spots som lyser på eller bag dine højttalere. Det er der 

jo der hvor musikkens kraft og saft kommer fra. 

SøRG FOR AT LUFTE UD. 

Har du fx spist en for(rygende!) god karry ret inden 

din lyttesession, så sørg lige for at åbne vinduerne i 

et par minutter inden du lytter. Frisk luft gør at dine 

sanser er mere vågne, og dermed mere modtagelige. 

FjERN REFLEKSIONER 

Når du nu er i gang alligevel, og har splittet stuen i 

atomer, så brug lige fem minutter på at finde dine 

værste rum-refleksioner. Placer en lampe præcist dér 

hvor dine højttalere normalt står, og tænd den. Kig 

nu hvor lampens lys reflekteres på vægge og gulv. 

Finder du genskin, har du allerede fundet din værste 

fjende. Det er nemlig på disse punkter, at højttalernes 

lyd – på samme måde som lampens lys – bliver kastet 

tilbage til lytteren, og derfor giver et forkert billede 

af det indspillede materiale. Du kan dæmpe/sprede 

reflekterende lydbølger på de mest problematiske 

steder ved at montere tykt stof eller gardiner, lægge 

et gulvtæppe eller placere en reol eller blomster de pågældende 

steder. Sørg for alt i verden at undgå jævne 

glatte flader dér hvor du har reflekser. Din rumakustik 

er den mest oversete faktor, og et anlæg i million 

klassen nytter ikke meget, hvis rummet ødelægger 

hele din oplevelse. 

HøjTTALERE 

Prøv at efterstramme dine spikes og selve skruerne 

som holder dine højttalerenheder. De kan løsne sig 

med tiden. 

Pas på når du fjerner støv fra selve membranerne. 

Brug helst en meget blød pensel eller en støvkost, 

men vær meget forsigtigt. Har du alligevel trykket 

den lille diskantmembran lidt ind, kan du med held 

forsøge med et lille bitte stykke tape, som du sætter 

på, og forsigtigt trækker membranen ud med igen. 

Check at alt udstyret står i vand (ikke til knæene, 

men med et waterpass), og helst på et stabilt underlag. 

Vibrationer, selv bittesmå, kan ødelægge ethvert 

anlægs mulighed for at yde sit optimale. 

Gode HiFi reoler sælges jo af samme årsag og foretrækkes 

af seriøse lyttere frem for billige stigereoler. 

God fornøjelse! 3 

©Kurt Lassen, 2010 

69

3 3 3 

70 

Budsjett: Dali Mentor Menuet: 

Importør Hi- Fi Klubben 

Pris kr 7996.- per par

Konge- og konefaktor 

Dali Menuet er en helt enestående god høyttaler på grunn av og på tross av den 

minmale størrelsen. Den forrige modellen var Fidelitys referanse i klassen for høy 

WAF faktor, – den nye Mentor er et lydmessig kvantesprang for mini-høyttalere! 

AV SAM ROSS 

Rogers LS3/5A ble for mange det første møtet med 

en ekte minihøyttaler med utsøkt gjengivelse – vi 

snakker 1970 tallet! Dens fabelaktige reproduksjon 

av kvinnestemme var uimotståelig – og langt 

overlegen større konkurrenter da den kom. 5 tom 

(opprinnelig KEF B110) samt en toms dome (KEF T27) i et 

fabelaktig avstemt og avstivet lite kammer skulle bli opphavet 

til en helt ny klasse høyttalere – nærfeltsmonitoren. 

Den hadde klare begrensninger i bassgjengivelse og lydtrykk, 

men dens tilhengere lærte seg å leve med det, eller brukte 

store deler av sin tid og sin lønn for å matche den til en subwoofer 

(Audio Pros subwoofer fikk en flying start som følge 

av dette!) Og mange (inkludert BBC) har levd lykkelig med 

sin LS3/5A – ikke minst i hjem hvor the Wife Acceptance 

Factor er ansett som viktig. Vår påstand er at den antagelig 

har reddet samboer/ekteskap i mange tilfeller, og at dette i 

like høy grad gjelder Dalis Menuet! Fidelity har i mange år 

vært en Menuet forkjemper, ja i den grad at vi kanskje, i 

all beskjedenhet har forlenget Royal utgavens liv! Vi kan 

allerede fastslå at 

etter-følgeren til 

denne favoritten bør 

bli en tilsvarende 

suksess. 

UTRUSTNING 

Det føles helt relevant 

å sammenlikne 

denne nye Dali med 

det legendariske 

britiske ikon av 

flere grunner enn 

størrelse. Riktignok er den nye kandidaten marginalt fyldigere, 

men ikke mer enn at den har mål som vanskelig kan irritere 

selv interiørkonsulenter. Og det uten at store lydmessige 

kompromisser blir nødvendige. 

Dali Menuet er basert på bassrefleks, mens opphavet var 

”infinite baffle”, Dali har valgt en særdeles smart løsning 

her. Bassrefleksrøret går på skrå fra terminalbrønnen inn i 

kabinettet. På den måten er det blitt plass til et lengre rør, 

samtidig som produksjonen av høyttaleren er lettere enn en 

konvensjonell løsning. En ekstra bonus er at høyttaleren på 

denne måten kan plasseres helt inn til bakvegg – suverent! 

Apropos plassering – jeg har brukt mine 24 toms sandfylte 

Target, men to hull på baksiden av kabinettet avslører at det 

fins spesialsokler til dem – de bør man nok sjekke ut! 

Den generelle byggekvaliteten er på et høyt nivå. Knoketesten 

gir minimalt med kasselyd og vitner om et solid arbeid 

med avstivning og avstemming. Også elementene tilsvarer 

markedets bedre kvalitet, men der hvor oldtimeren brukte 

det den gang moderne polypropylen (5 tommer) tyr den 

danske produsenten til gammeldags papir/trefiber (4,5 tommer) 

– lett og med en minimal egenlyd, og i et oppheng med 

mulighet for kraftige utsving. Den myke domen er større på 

nykommeren, og dens motor er adskillig kraftigere. Nærmere 

bestemt 28 mm, og i materialet neodynium. Riktignok er 

impedansen 4 ohm, mens den gamle var 16 (!) - men – lyden 

– fraværet av farging fra en så liten høyttaler – fascinerer 

like mye i dag som det gjorde den gang! 

Mentor Menuett har dessuten et klart fortrinn – den er ikke 

tungdreven. Selv en mindre forsteker kan få maksimalt ut av 

den, men vær klar over at dårlige forsterkere avsløres nådeløst. 

Under testen brukte vi Hegel, Abrahamsen, NAD og Doxa – 

og det var slett ikke vanskelig å identifisere disse forsterkernes 

gode og dårlige egenskaper! Likeledes vil høyttalerkabling 

utgjøre en tweak for en siste optimering av gjen-givelsen. 

LYDEN 

På julebesøk hos redaktøren ble et besøk på kinoloftet et 

første bekjentskap. Vanligvis er det Respons Grande som 

regjerer der – og allerede i trappen opp mente jeg å høre en 

barokkinnspilling gjengitt med disse høyttalernes åpne 

og ufargede lyd. 

Stor var forbausel- 

«Allerede da sto det klart at dette er 

en oppsiktsvekkende god høyttaler. 

Jeg vil nå karakterisere den som en 

åpenbaring – både i forhold til størrelsen, 

men også i forhold til prisen» 

sen da jeg kunne 

fastslå at det faktisk 

var den langt billigere 

Menuet som 

spilte – den sto til 

lang tids innspilling 

der oppe. 

Allerede da sto det 

klart at dette er en 

oppsiktsvekkende 

god høyttaler. Jeg vil 

karakterisere den 

som en åpenbaring – både i forhold til størrelsen, men også i 

forhold til prisen. 

Det som umiddelbart slår deg er dens perfekte tonale 

balansen. Her er det så lite farging å høre at selv dobbelt så 

dyre konkurrenter kan gjemme seg. Det er åpent og detaljert 

og låter rett og slett så riktig at man blir målløs. 

Etter at jeg fikk den hjem og den ble enda mer innspilt 

må jeg bare innrømme at den gjorde en fantastisk jobb som 

overgikk forventningene til en høyttaler i budsjettklassen. 

Til samme pris som B&Ws CM1 har danskene gjort en jobb 

som selv denne meget gode minimonitoren ikke holder følge 

med. Lyden er mer organisk, mer tonalt balansert og minst 

like detaljert. Bra Dali! 

Med Dali Mentor Menuet i anlegget var det nostalgien 

som flommet! Gamle Crosby, Stills Nash and Young plater 

fikk snurre uhemmet i lytterommet - og igjen – stemmer 

er glimrende målestokker for en høyttalers kvaliteter. Piano 

også, selvfølgelig. Det ble kor, det ble opera og det ble jazz. 

Alt tar de på strak arm – og med en separasjon og klarhet 

som bringer deg nær innpå begivenhetene. 

Det er livaktig, det er troverdig – med disse høyttalerne 

kommer du sensasjonelt nær Master tapen i forhold til pri- 

71

3 3 3 

Budsjett: Dali Mentor Menuet: 

72 

sen du betaler! For å utdype utsagnet litt – med Crosby, Stills 

& Nash CSN i min digitalt remastrede utgave er jeg ikke et 

øyeblikk i tvil om hvilken oppstramming dette opptaket har 

gjennomgått. Alt går liksom litt raskere – alt er klarere og 

stemmene enda bedre definert enn jeg husker fra vinyl- 

utgaven. Og den spilte jeg mange ganger i sin tid! 

Den særegne stereomixen fra 70 tallet kommer til heder og 

verdighet – det var kanskje ikke så på jordet som vi engang 

mente. Med Jack Johnson kommer separasjonen enda bedre til 

sin rett, til og med i bassområdet. Høyttaleren imponerer ikke 

først og fremst med å gå dypt eller spille høyt, men med å være 

såpass flertonig, oppløst, fast og 

klar. Nesten naturstridig! Vokalen 

står igjen helt perfekt, avstand fra 

lepper til mikrofon kan lett identifiseres 

– ja, selv en dreining av 

Jacks ansikt kan faktisk høres! 

Og slik fortsetter det – hvert 

opptak, hver innspilling får sin 

akustiske identitet avslørt på en 

overlegen måte – Menuet er en høyttaler som til de grader 

lever opp til betegnelsen mini-monitor! 

Det finns dog grenser for lydtrykk, og da kollapser lydbildet 

totalt. Det skjedde med Jeff Beck på kraftig blås, og mer 

overraskende – på Jan Erik Kongshaugs fine ”Al these years”. 

Kombinasjonen dyp bass og realistisk lydtrykk i 40 kvm stue 

kan bli for mye. Det finns nemlig ingen bremser her – det er 

ingen sikkerhetsnett for det lille bass/mellomtoneelementet. 

Dog fungerte det litt forskjellig med de forskjellige forsterkerne 

– med Hegel kunne man strekke det litt lengre. For 

øvrig spiller de deilig også med Abrahamsen v2.0 og flott 

uansett. Uansett er dette ikke høyttalere for headbangere! 

KONKLUSjON 

Dette er en drømmehøytaler for de pent møblerte hjem. Det 

er en høyttaler for de blaserte, for kjennere, for de utpreget 

siviliserte. Så får heller tungrockere og nachspielfolket lete 

andre steder. Du skal få slippe å få utdypet de standardiserte 

begrensninger i bass og lydtrykk for denne lille høyttaleren– 

og er din stue ikke for stor , vil du neppe klandre oss for ikke 

å ha advart deg heller. 

På slutten av testperioden hadde jeg en musikkprodusent 

innom. Han fikk høre sin egen innspilling på de Menuet 

høyttalerne og uttalte spontant - dette låter uforskammet likt 

de aktive , store og rådyre 

Genelec i studio – alt er på 

«Hvert opptak, hver innspilling 

får sin akustiske identitet 

avslørt på en overlegen måte» 

rett plass! Og jeg vil føye til 

– denne høyttaleren har en 

perfekt tonal balanse som er 

særdeles sjelden i budsjettklassen. 

Disse høyttalerne er en 

fryd å spille musikk med. 

De bringer deg inn til musikernes akustiske omgivelser, og 

formidler deres følelser på en suveren, men distansert måte. 

Siden de samtidig er lett å plassere, og grunnleggende 100% 

sunne, vil heller ikke matching gi problemer, kun begrense 

deres maksimale prestasjoner. Det vil som regel være 

programkilde og/eller forsterkeren som setter grensen for 

naturtrohet og oppløsning. 

Dermed er Dali Mentor Menuett en drømmehøyttaler for 

alle som kun vil ha best mulig og minst mulig synlig lyd for 

færrest mulig kroner. Og for en lykkelig kone! Uansett er 

Menuet oppsiktsvekkende bra. Resultatet av en lyttest kan vi 

garantere – dette er kongen av mini-monitorer! 3 

Dali og Lars Worre har konstruert en 

drømmehøyttaler for pent møblerte hjem.

3 3 3 

Budsjett: Hegel H100, integrert forsterker: 

74 

Hegel i hundre! 

Mer enn hundre watt pr kanal i åtte ohm, mer enn hundre dB i signal- 

støyforhold, mer enn 600 VA trafo i strømforsyningen og mer enn 1000 

i dempingsfaktor sammen med nesten dobling av utgangseffekten i fire 

ohm. Kruttønne, med usb-port! 



Etter gruppetesten av integrerte 

forsterkere i forrige 

nummer var jeg den heldige 

som fikk ta med meg 

Hegelforsterkeren hjem til 

eget lytterom. Måten den forsterket 

egenskapene til B&W CM9 på i gruppetesten 

var overbevisende, og jeg var 

spent på om dette kunne repeteres i 

eget oppsett med nettopp de samme 

høyttalerne. H100 befinner seg midt i 

det mest spennende prisleiet for folk 

flest og med trumfkortet i form av usbinngang 

på baksiden, er den en av de 

mest interessante. 

TEKNISK 

Med 120 watt i åtte ohm og 220w i fire 

ohm pr kanal er Hegel kraftig nok for 

de aller fleste oppgavene. Det er lett å 

tenke seg til at denne forsterkeren er 

en nedskalert H200, men slik er det 

ikke. H100 kom til etter at Hegel var 

ferdige med å utvikle jubileumssettet 

H10 og P10, og etter sigende har mye 

av teknologien fra disse funnet veien 

inn i forsterkeren jeg nå har til omtale. 

Mye av de lydmessige forskjellene fra 

forgjengeren H1 skyldes innføringen 

av FET transistorer i H100, transistorer 

som har mindre høyere ordens 

forvrengning. Ifølge Hegel fører dette 

til en mykere, mer detaljert lyd med 

mer luft og økte rytmiske og dynamiske 

egenskaper. H100 har Hegels 

egen patenterte lydmotor, den har 

hjemmekinoinngang som gir en god 

løsning på innlemming av stereoen i 

hjemmekinoanlegget. Og den har en 

ekte balansert inngang. I tillegg har 

den fire ubalanserte innganger, rec-out 

og to forforsterkerutganger til biamping 

eller aktiv subwoofer, og et par 

gode høyttalerterminaler. Og så denne 

usb-kontakten som gjør at H100 overtar 

rollen som lydkort og DAC for din pc. 

Dessverre er ikke denne muligheten 

testet, grunnet at min digitale musikksamling 

er komprimert for å presse 

mange låter inn på iPoden, ikke for 

å gi god lyd gjennom stereoanlegget. 

Utseendet på H100 er urtypisk Hegel 

med inngangsvelger og volumknapp på 

hver sin side og sentrert display med 

av- og påknapp under. Buet, glassblåst 

aluminium frontplate i like typisk 

Hegel sølvfarge. Forsterkeren leveres 

også i helsvart. Endelig vil mange si. 

Forsterkeren hviler på tre harde føtter 

som gjør at den kan skli lett på harde 

flater, eksperimentering med underlag 

anbefales. H100 er elegant i all sin 

enkelhet, en flott utseende forsterker. 

LYD I HUNDRE 

På plass i anlegget, og godt varmet opp, 

er det på tide å lytte til denne forsterkeren 

i vante omgivelser. For anledningen 

hadde jeg hentet inn en lyttekamerat. 

Jeg hadde en liten baktanke med dette. 

Tidligere på dagen, mens Hegel varmet 

seg opp, lyttet vi på min egen referanse 

Audionet SAM V2. En forsterker til dobbel 

pris av Hegels prisforlangende. Med 

Hegel innkoblet vendte vi tilbake til de 

låtene som ble spilt tidligere på dagen. 

Det samme skjer som i gruppetesten, 

hakeslipp og sprudlende entusiasme! 

H100 får musikken til å sprute av liv 

og fremdrift. Med ett låter den samme 

musikken morsommere og Hegels friske

spillestil vekker selv den sløveste musikken 

til liv. Kameraten min får et vantro 

uttrykk i ansiktet og spørsmålet er 

uunngåelig: ”Hva sa du den kostet igjen, 

og er det innebygget dac i den sa du?” 

For Hegel imponerer, og den imponerer 

allerede fra første strofe spilt 

med den i anlegget. Trommer får trøkk, 

gitarer får sting, stemmer får liv og 

forsterkeren låter stramt og presist 

samtidig som den ikke er skarp eller 

påtrengende i lyden. Det er fristende å 

benytte det forslitte begrepet nøytral 

om denne forsterkeren, for faktum er 

at det passer meget godt når det gjelder 

klangbalanse. 

Kanskje burde den hatt litt mer trøkk 

i den aller nederste bassen, men det 

kunne igjen ha frarøvet den noe av sin 

hurtighet og friske spillestil. H100 oppleves 

som lett frempå og i aller høyeste 

grad rytmisk fremdrivende, uten at det 

igjen kommer fra forskjøvet balanse 

eller fremheving av enkelte frekvensområder. 

På papiret ser Hegel ut som 

en nær perfekt all-round forsterker, 

den låter sånn også! 

Pris: 15995,- 

Forhandler: Soundgarden 

EN FOR ALLE? 

Så forskjellige som vi mennesker er 

– også audiofile sådanne – så vil 

nok heller ikke Hegel fall i smak hos 

alle. H100 er heller ikke den ultimate 

forsterker, men den er forbannet god til 

å få deg til å glemme det den ikke gjør. 

Det positive overskygger langt på vei 

det negative. 

Derfor eksperimentet med kompisen 

på besøk, jeg ville se om han reagerte 

på samme måte som vi gjorde i gruppetesten. 

Det gjorde han. Det er først når 

SAM igjen kobles opp i anlegget at 

man hører det som H100 tross alt ikke 

gjør like godt. For doble prisen får du 

mer ro, rikere klang, større innsyn og 

mer nyanser; altså økt oppløsning og 

kontroll. SAM har også mer krefter 

nederst i bassen. Nevnte jeg at det var 

dobbel pris? 

For halvparten av prisen får du en 

forsterker som låter friskere, har bedre 

rytmikk og gjør musikken spennende 

og morsom å lytte til. Hegel har tidligere 

fått kritikk for å låte hardt eller rent 

ut glassaktig i øvre del av frekvensom- 

HEGEL H100 

• Integrert transistorforsterker 

• Innebygget DA-konverter 

med USB-port 

• Fjernkontroll for alle funksjoner 

• 2 x 120w i 8Ohm, 2 x 220w i 4Ohm 

• Pre-out og Rec-out 

• 4 ubalanserte innganger 

• 1 balansert inngang 

• 1 HT (home theater) inngang 

for bruk i hjemmekinooppsett 

• Høyde, bredde, dybde: 

10 x 43 x 37 cm 

• Vekt: netto 16 kg 

rådet, der kvinnestemmer flest – 

Marianne Antonsen unntatt – befinner 

seg. Dette synes jeg ikke var noe videre 

problem på H200, og jeg mener å høre 

at H100 er enda bedre enn sin storebror 

på dette. 

Nå finnes ikke hardhet å spore, 

selv om forsterkeren verken er myk 

eller mørk i spillestilen. Dette er klare 

indikasjoner på hvor velfungerende 

lydmotoren til Hegel er, og at forsterkerutviklingen 

ikke har stoppet opp. 

Langt derifra! 

Hegel er fortsatt ikke forsterkeren 

for de som foretrekker varme, myke 

klanger og feit lydkarakter. Den er heller 

ikke egnet til å drive de vanskeligste 

lastene, der har Hegel andre modeller, 

men den er en knallgod allrounder 

som passer godt til mindre gulvstående 

modeller i samme prisklasse som den 

selv og litt oppover. 

KONKLUSjON 

Hegel har med sin H100 vist at utviklingen 

går fremover mot stadig bedre 

lyd for stadig mindre penger. Aldri har 

det vært så rimelig å være audiofil som 

i dag. Ideen med usb-port og innebygget 

dac er rett i tiden, og selv om det 

ikke har vært utprøvd denne gangen så 

er det også for denne skribenten – på 

vei med ryggen først inn i fremtiden – 

meget interessant! 

H100 er en spilleglad og medrivende 

forsterker, som gir det lille ekstra puffet 

for å øke spenningen og gøyfaktoren i 

anlegget. Den kan brukes til å live opp 

høyttalere som er litt mørke og trege, 

men bør aller helst settes i oppsett 

som klarer å fremvise og forsterke 

dens gode egenskaper. Den har noen 

ankepunkter dersom du sammenligner 

med mye dyrere forsterkere, men dette 

glemmer du tvert så snart musikken 

spiller. I min favoritt-prisklasse er 

Hegel en utfordrer du ikke bør la være 

uhørt. Sterkt anbefalt! 3 

75

3 3 3 

Usher Audio Dancer Mini One: 

76 

Tiny 

Mini 

møter 

Mine egne referanser Usher ”tiny dancer” BE-718 har fått en 

gulvstående storebror, Dancer Mini One. Betyr det bare mer bass 

og ellers samme greia? Fidelity hører på begge for å finne det ut. 



Mini One har samme 

elementer som BE- 

718, syv-tommers 

karbonpapp i mellomtone/bass 

og entommers 

berylliumdome i diskanten. 

Forskjellen er tilsynelatende bare kabinettet. 

Mini tar opp samme gulvplass, 

men i stedet for stativer så er her et 

større kabinett som borger for mer 

rekkevidde i bassen. 

Kabinettet er utformet som en lightversjon 

av de større skipene i dancerserien, 

utformingen av toppen rundt 

diskantelementet ligner veldig på for 

eksempel modellen 8571. Hele frontplaten 

er lakkert i høyglans sort, og 

selve kabinettet utført i valnøtt, bjørk 

eller lønn. Som på de større modellene 

er også her kabinettet buet i bakkant 

og det er frest ut striper i sidene 

på treverket. 

Kabinettet virker meget solid og 

tungt, godt håndverk! Det følger med 

solide bunnplater med innlagt metallplate 

i midten, disse skrus fast i 

kabinettet med maskinskruer og en 

plate av dempemateriale ligger mellom 

bunnplaten og selve kabinettet. 

Bunnplaten gjør høyttaleren mer 

stabil og ikke like utsatt for velting 

fra viltre krabater eller andre som 

vimser rundt høyttalerne, den har også 

gjenger for medfølgende spikes. Siden 

det buede kabinettet gjør baksiden av 

høyttaleren smal er det ikke plass til 

den vanlige store terminalplaten som 

Dancer-serien har. 

Dancer Mini One har dermed fått 

noen litt mindre påkostede terminaler, 

men bevares, det er da lekkert nok og 

terminalene tar imot alle kjente former 

for kabelterminering. Mini har samme 

type slissede refleksport som Tiny 

Dancer, men på Mini One er den større 

og plassert nederst på frontbaffelen. 

Som vi har blitt vant til fra Usher er 

også Dancer Mini One en meget vel- 

bygget høyttaler med en finish og elementbestykning 

som er overbevisende 

til prisen! 

På PAPIRET 

De tekniske data skiller ikke mye på 

disse to modellene. Mini strekker seg 

4Hz lengre ned i bassen enn Tiny 

(38Hz kontra 42Hz ved -3dB) og de 

har samme rekkevidde oppover, altså 

til 40kHz. Mini tåler 10 watt mer enn 

Tiny, og veier drøyt 10 kilo mer inkludert 

basen. Følsomhet og impedans 

er oppgitt til å være identisk, men 

delefrekvensen er flyttet 300Hz høyere 

på Mini Dancer,det vil si 2300Hz mot 

2000Hz på BE-718. Interessant å høre 

hva denne endrede delefrekvensen betyr 

for lyden. Diskanten kan håndtere 

mer effekt når den ikke blir presset så 

langt nedover i frekvensområdet, men 

så spørs det hvordan overgangen mellom 

diskant og mellomtone nå oppleves 

i lytterommet. 

På SAMME STED TIL SAMME TID 

Det er alltid en fordel å kunne sammenligne 

direkte mellom to komponenter 

og denne gangen var det ekstra spennende, 

så like som disse to høyttalerne 

er på papiret. Elektronikken som er 

nærmest kjedelig statisk, Audionet 

SAM V2 og Marantz SA-11S1 plassert 

i Finite Elemente, pumpet som vanlig 

pulserende vekselstrøm gjennom 

Harmonic Tech Pro9+ til høyttalerne. 

Jeg har etter hvert funnet en plassering 

av høyttalerne som med noen få avvik, 

er den som fungerer best i mitt rom. 

1.20m fra frontvegg til høyttalernes 

frontbafler og lytteposisjon på tredjedelen 

av rommets lengde gir en likesidet 

trekant med omtrent 2.3 meter 

mellom høyttalerne og fra høyttaler til 

lytteposisjon. Med høyttalerne vekselvis 

plassert på samme sted i samme 

lytterom med samme elektronikk, bør 

det gi en greit pekepinn på eventuelle 

forskjeller dem imellom. 

MER AV ALT? 

Det ikke mange sekundene å høre at 

her finnes mer bass, lyden antar en tyngre 

og fyldigere karakter. Gjengivelsen 

har tydelig større fundament og musikken 

tar mer tak i rommet fysisk. Siden 

BE-718 har en overraskende god bassgjengivelse 

til å være stativhøyttaler, er 

det likevel ikke like stor forskjell som 

jeg hadde forventet. Men du er ikke 

i tvil om at Mini har mer og dypere 

bass enn Tiny for å si det forsiktig. De 

økte bassreservene gjør at Mini Dancer 

One har en større ro i presentasjonen. 

Der BE-718 strever med å overbevise 

om at den spiller bass låter det i stedet 

dypere, større og uanstrengt fra Mini 

One. Spesielt gjelder det når bassen går 

over til å bli fysisk og kjennes i kropp 

og møblement. Der er nok Tiny Dancer 

litt spinkel i forhold. 

Nederst i virkeområdet til Tiny 

Dancer er også der hvor den begynner 

å oppføre seg litt upresist, den nederste 

bassen er litt rund og udefinert i 

forhold til hvordan resten av høyttalerens 

aktive frekvensområde gjengis. 

Den låter ikke like hurtig i bassen. Jeg

opplever Mini One som mer slagkraftig 

lengre nedover, men heller ikke denne 

spiller med den største presisjon nederst 

i bassen. Ikke samme stålkontroll 

og presisjon som de større modellene 

til Usher i samme Dancer-serie. Litt 

mer skal det jo være å hente ved å legge 

flere kroner på disken for de større 

modellene. 

Det at bassen ikke oppleves som hurtig 

gjør også at det generelle inntrykket 

er preget av stoisk ro, det finnes høyttalere 

som er mer rytmisk fremdrivende i 

bassen enn disse. Dancer Mini One gir 

det siste tilskuddet i bassen som i mitt 

noenogtredve kvadrat store rom gir 

nok bassreserver til at jeg ikke behøver 

subwoofer. Fortsatt er det merkbart 

å koble opp Velodyne-suben, poenget 

er mer at med Mini One så føles ikke 

savnet av dypere eller mer bass like 

påtrengende som når Tiny Dancer skal 

forsøke å fylle rommet uten støtte av 

subwoofer. Så ja, Mini basser som forventet 

definitivt mer enn Tiny! 

RESTEN 

Jeg hadde ventet mye likt fra øvre bass/ 

nedre mellomtone og hele veien opp 

fra disse to høyttalerne, og det stemmer 

til en viss grad. Høyttalerne har mange 

likheter i lyden, men med et par ikke 

helt uvesentlige avvik. Ikke bare i bassen 

har Mini en større ro og nonsjalant 

spillestil, dette gjelder også resten av 

frekvensområdet. Det er som om du 

tar et par skritt unna artistene, eller at 

de trekker seg litt mer unna om du vil. 

Tiny har en utrolig stemmegjengivelse 

som leder an i lyden fra høyttaleren, 

mens den er litt mer tilbaketrukket på 

Mini. Tiny låter også litt åpnere, mer 

presist opptegnet og lettere på foten, 

noe som nok en viss grad skyldes dens 

kortere rekkevidde nedover. Dancer 

Mini One kan beskrives som den eldre 

roligere og mer dannede storebroren 

til Tiny Dancer BE-718 som låter mer 

rampete og hensynsløs. 

FREM FRA GLEMSELEN 

Sammenligningsomtaler som denne 

blir ofte for fokuserende på forskjeller. 

For å bøte på det henter jeg frem 

noen av inntrykkene fra min omtale 

av BE-718 som også gjelder for Dancer 

Mini One. ”For å starte øverst, så er 

denne berylliumdomen noe av det 

mest imponerende luftige, gjennomsiktige, 

oppløste men samtidig herlig 

naturlige jeg har hørt. Det gikk en god 

stund før jeg reflekterte over at ”Jeg 

hører jo ikke diskant!” Det skrives ofte 

om hvordan diskanten bare skjøtes 

umerkelig på mellomtonen og fortsetter 

oppover med tilførsel av luft og 

rom uten å låte diskant. Vel, her er den 

praktiske gjennomføringen av slike 

skriblerier, imponerende i sitt fravær av 

imponatorfakter. Høyttaleren er så godt 

konstruert at jeg ikke klarer å detektere 

77

3 3 3 

Usher Audio Dancer Mini One: 

78 

«Mini One 

enda et skritt 

nærmere 

de større 

slagskipene i 

Dancer-serie» 

noen overgang mellom beryllium og 

papp som membranmateriale.” Dette 

er i aller høyeste grad gyldig for Mini 

One også. 

KONKLUSjON 

Usher Dancer Mini One er en velkomponert 

storebror til mine egne Tiny 

Dancer BE-718. Økt kabinettvolum gir 

større bassreserver og mer rekkevidde 

i bassen. Endret delefrekvens mellom 

bass og diskant samt annerledes tuning 

av høyttaleren gir en mer avslappet 

spillestil med større ro og distanse til 

artistene. 

Som vanlig fra Usher er det nærmest 

uhørt god byggekvalitet og et eksklusivt 

utseende på høyttaleren. Et lite 

varsko angående effekt, min egen forsterker 

var i grenseland for høytspilling 

og jeg mistenker at mer effekt kunne 

strammet opp bassen og brakt Mini 

One enda et skritt nærmere de større 

slagskipene i Dancer-serien. Vel verdt å 

prøve ut. 

Usher har etter hvert fått en godt 

fotfeste i Norge som en høyttalerprodusent 

å regne med, de har en gjenkjennelig 

lydfilosofi fra de små modellene 

og helt opp på prestisjemodellene. Det 

er ingen dum ide å benytte plassen 

som normalt opptas av stativer og luft 

til større kabinett og bassreserver, slik 

at høyttaleren står på egne bein. Usher 

Mini Dancer One står godt på egne 

bein, og anbefales til de med litt størrelse 

på lytterommet. De med små forhold 

bør også lytte til lillebror Tiny. 3 

Pris: Kr 29.995,- 

Importør: DaCapo Hifi 

USHER DANCER MINI ONE: 

• Type: 2-veis bassrefleks 

gulvstående høyttaler 

• Diskant: 1,25 tommer Beryllium 

• Bass/mellomtone: 7 tommer papp 

• Følsomhet: 87dB 1w/1m 

• Nominell impedans: 8 Ohm 

• Frevensrespons (-3dB) : 

38Hz til 40kHz 

• Maks effekt: 200 watt 

• Delefrekvens: 2,3 kHz 

• Vekt: 28,2 kg pr stk 

• Dimensjoner cm: 31 x 36,5 x 105

3 3 3 

80 

Anmeldelse af LFD Audio Zero LE mk.3: 

Vanedannede 

no-nonsense 

Hele fem måneder med LFD Zero LE har 

afsløret mange lækre detaljer. Den er 

indbegrebet af en ægte no-nonsense 

stereoforstærker. Made in England. 

AF KENNETH PILEGAARD 

Umiddelbart er LFD Zero 

LE ikke en forstærker man 

lægger mærke til med det 

blotte øje, men når ørene 

foldes ud og musikken 

flyder ud i strømme, er der ingen tvivl. 

Det her kræver opmærksomhed og det 

har da også flere anmeldere verden 

over måtte sande. Inklusiv denne. 

LFD Audio er ikke et særlig kendt 

mærke på den ellers mangfoldige 

skandinaviske hifi-scene. LFD Audio 

er et engelsk baseret niche-firma, der 

producerer forstærkere ud fra Low 

Fuzzy Distortion princippet. Et emne 

jeg kommer ind på i det følgende. Derudover 

laver de også en række kabler, 

som blandt andet har været testet her 

i Fidelity (i nr. 16 testede også Gunnar 

Brekke LFD Audios forstærker Mistral). 

LFD’s prisniveau er overkommeligt for 

det fleste, hvilket jo kun gør det hele 

endnu mere interessant. Alle produk- 

terne er håndlavet i England og nogle 

af dem sågar af konstruktørerne selv. 

Det her tyder jo på lækkerier. 

LOw FUZZY DISTORTION 

LFD Audio blev grundlagt i 1987 af to 

kolleger fra University of Essex: Professor 

Malcolm Hawksford og Dr. Richard 

Bews. Sammen har de forsket i fænomenet 

som de kalder Low Fuzzy Distortion 

(deraf firmaets navn), og designet 

deres forstærkere derefter. Design 

filosofien er kort fortalt, at forstærkeren 

lettest kan optimeres, hvis den grundlæggende 

opbygning er holdt så simpel 

som muligt. Modkoblingen i forstærkerne 

er holdt på så lave niveauer som 

muligt, men dog stadig udgjort af en 

forudsætning for, at der skal være en 

lav forvrængning. Signalvejen er udlagt 

for mindst mulig gensidig påvirkning 

og oftest benyttes ledninger i stedet for 

printbaner. Signalvejen hos LFD er rent 

faktisk helt op mod fem gange kortere 

end ”typiske” forstærkere. Less is more? 

Testens emne, LFD Audio Zero 

LE mk.3, bygger grundlæggende på 

nøjagtig samme principper som nævnt 

foroven. Der bliver benyttet meget få 

komponenter i signalvejen, men som 

til gengæld er af en rigtig god kvalitet. 

Udgangstrinnet består f.eks. kun af et 

par mos-fet transistorer pr. kanal. Desuden 

sidder der indenbords en pænt 

dimensioneret ringkernetrafo. Forstærkeren 

leverer sølle 2x60 watt i 8 ohm 

og fordobler ikke udgangseffekten ved 

højttalerbelastninger på 4 ohm. LFD 

Zero LE kan ydermere også bestilles 

med en indbygget phono-forforstærker 

der, udover næsten at fylde ligeså 

meget som selve forstærkeren, også har 

sin egen strømforsyning. Det ser meget 

seriøst ud og tyder på at LFD har valgt 

at spare de rigtige steder, når det tages 

i betragtning at den kun koster 3.000 

kr. ekstra. 

Bag på forstærkeren findes fem ubalancerede 

linje-indgange, en tape-out, to 

sæt højttalerterminaler og en netbrønd. 

Alle af glimrende kvalitet. Forstærkerens 

byggekvalitet er generelt set ikke 

et emne der kræver megen forklaring. 

Alt er som det skal være: godt, solidt 

og holdbart. Frontpladen er en ca. 0,6 

cm tyk børstet aluminiumsplade og 

resten af kabinettet består af to store 

stykker bukkede og børstede aluminiumsplader: 

en til toppen og siderne, og 

en til bagenden og bunden. På fronten 

af forstærkeren finder man en meget 

primitiv sort tænd/sluk knap, en blåt 

lysende diode, en forkromet drejeknap 

til reguleringen af volumen, en identisk 

drejeknap til valg mellem linje-indgangene, 

tape-out og mute, og sidst men 

ikke mindst endnu en identisk drejeknap 

til valg mellem linje-indgangene. 

Generelt set lækkert udført og med et

ægte no-nonsense look. Nogle vil måske 

endda mene at den udseendemæssigt 

minder om et heldigere DIY-projekt. 

OMSTæNDIGHEDERNE 

LFD Zero LE har været på besøg i over 

fem måneder og under så lang en testperiode, 

når der at komme rigtig meget 

udstyr gennem møllen. Udstyr som alt 

sammen er blevet afprøvet sammen 

med LFD’en. Bl.a. den hundedyre cdafspiller 

Red Reference mk.2 fra Chord 

Electronics, men også den amerikanske 

ditto MCD500 fra McIntosh. Forstærkeren 

er også blevet budt strøm fra 

samtlige af amerikanske PS Audios 

strømprodukter. 

Forstærkeren var allerede spillet 

godt til, da den 

blev leveret fra 

importøren, men 

hvis det ikke skulle 

være tilstrækkeligt, 

så må den daglige 

lytning gennem 

fem måneder 

have gjort det. 

En ting der er 

vigtig at pointere ved LFD Zero LE er 

opvarmningen. Sjældent har jeg hørt 

en forstærker der tager sig så god tid til 

at varme rigtig op. Den skal i hvert fald 

stå tændt i et døgn før den lyder rigtig 

godt, og helst i nogle døgn før den 

lyder helt optimalt. Trods min store 

respekt for miljøet, så sker der nok ikke 

det store ved at den står tændt konstant, 

da den ikke bruger noget videre 

strøm i standby. 

Der har altså alt i alt været rig mulighed 

for at danne sig et suverænt godt 

indtryk af hvad forstærkeren kan og 

hvad den ikke kan. Der er selvfølgelig 

som sædvanligt blev spillet alverdens 

musikgenre over LFD’en: alt fra Miles 

Davis via Bon Jovi til Cecilia Bartoli og 

Diana Krall. 

INGEN IMPONATOREFFEKT 

Efter at forstærkeren havde få lov at 

stå tændt og spille i nogle døgn, var det 

tid til at lytte. Det første der sprænger 

en i øjnene (eller ørene!) er en umiddelbar 

mangel på imponatoreffekt. Den 

spiller bare musik. Det kommer sig af 

en yderst neutral og velafbalanceret 

klang der lader musikken tale for sig 

selv. Det skal dog ikke betyde at LFD 

Zero LE ikke har nogen egenklang, for 

det har den, men det er aldrig noget 

der går udover musikken. Ydermere afhænger 

klangfarven også meget af det 

tilkoblede udstyr: musik-kilde, kabler 

osv., da LFD’en er følsom overfor disse 

ændringer. Altså afslørende, dog uden 

at flå tøjet af medspillerne. 

Lydbilledet er stort og åbent og det 

ånder meget organisk. Især når forstærkeren 

har fået lov at varme rigtig 

op. Diskantgengivelsen er simpelthen 

så velopløst, letflydende og uanstrengt. 

På lige dette punkt tangerer LFD Zero 

LE en langt højere pris end der er tale 

om. Mellemtonen gengives rent og glat, 

men også dejligt blødt og letflydende 

ligesom diskanten. Opløsningen er her 

knap så høj som i de lidt højere frekvenser, 

men stadig imponerende god. 

Dernæst hænger diskanten og mellemtonen 

gnidningsfrit godt sammen. Skal 

jeg komme med et ankepunkt i mellemtoneområdet 

må det være makrodynamikken, 

som trods alt er hørt bedre. De 

hårdtslående anslag på lilletrommen 

har jeg hørt gengivet mere realistisk; 

ikke klangmæssigt, men slagmæssigt. 

Men til gengæld så har jeg ikke hørt 

andre transistorforstærkere i denne 

prisklasse med samme organiske og 

«Jeg ikke hørt andre transistorforstærkere 

i denne prisklasse med samme organiske 

og homogene gengivelse af f.eks. stemmer. 

Det er virkelig godt» 

homogene gengivelse af f.eks. stemmer. 

Det er virkelig godt. 

Når vi rykker hakket længere ned af 

frekvensspektret så gengives bassen 

med samme naturlighed som resten af 

spektret. Den bliver aldrig oppustet eller 

anmassende at høre på. Til gengæld 

går den overraskende dybt og er stadig 

meget velkontrolleret. Først når vi 

bevæger os helt ned i de allerdybeste 

oktaver, mister den grebet. Men vi skal 

langt ned. Oftest med basgengivelsen 

i denne prisklasse ses det at der fra 

producentens side er fokuseret mere på 

kvantiteten og imponatoreffekten, frem 

for den egentlige kvalitet i basområdet. 

Dog ikke med denne forstærker. 

Her er masser af detaljer og nuancer 

i basområdet, men til gengæld er det 

ikke den absolut mest makrodynamiske 

gengivelse undertegnede har hørt. 

Dynamiske udladninger kommer altså 

ikke som eksplosioner i en krigszone. 

SUVERæN LUFTIGHED OG MIKRODY- 

NAMIK 

At makrodynamikken ikke er LFD’ens 

absolut stærkeste side, skal dog ikke 

lukke snakken om dynamik fuldstændig. 

Når vi bevæger os længere ned 

i detaljerne finder vi nemlig en af 

forstærkerens absolutte forcer: mikrodynamikken. 

Gengivelsen af musikkens 

mikrodynamiske aspekter gengives 

yderst overbevisende og leverer, 

sammen med den suveræne luftighed 

og opløsning i toppen, en rigtig flot 

gengivelse af akustiske instrumenter, 

så som en akustisk guitar, en kontrabas, 

perkussion osv. 

De små sprøde knips fra perkussioninstrumenter, 

eller i lidt mere teknisk 

tale kaldet krispe transienter, flyder 

med allerstørste lethed og sprødhed ud 

af højttalerne, når forstærkeren rigtig 

folder sig ud. Tag f.eks. track 4 og 5 på 

Niels-Henning Ørsted Pedersens album 

This is all I ask (verve 539 695-2). Her 

gengives musikken velopløst, super 

luftigt og ikke mindst krisp. En overvejende 

neutral klangbalance, men dog 

stadig med en lækker livlighed. Instrumenterne 

står fint placeret i lydbilledet, 

især Moniques stemme på track 5, står 

flot, rent og homogent. Igen er samme 

numre hørt gengivet med en lidt mere 

overbevisende makrodynamik, men når 

man sidder i sweet-spot mangler der intet. 

Skal vi skrue forventningerne rigtig 

højt op, langt højere end hvad LFD’ens 

pris indikerer, så kunne man ønske sig 

en lidt fyldigere og lidt mere tredimensionel 

gengivelse 

af instrumenternes 

tekstur. Men her er vi 

langt forbi prisklassen 

20.000 kr., før dette 

kan forventes. 

At gengivelsen af 

mikrodynamikken er 

gengivelsen af makrodynamikkenoverlegen, 

gør selvfølgelig at LFD’en ikke passer 

lige godt til alle musikgenre, men 

alligevel opstod der ikke rigtig noget 

tidspunkt hvor man savnede noget. Det 

skal lige være hvis man lytter til et stort 

symfoniorkester, hvor de store dynamiske 

udladninger er hørt med mere 

punch og slagkraft i kælderen. 

LæKKER OG SMOOTH VOKAL 

Jeg nævnte hurtigt Moniques stemme 

ovenfor, men det er et emne jeg godt 

lige kunne tænke mig at uddybe. 

Stemmer gengivet over LFD’en bliver 

leveret på en letflydende og ren facon, 

og med en neutral og homogen klang. 

Kort kan stemmegengivelsen beskrives 

som lækker og ikke mindst smooth. 

Tag f.eks. Eva Cassidys flotte stemme 

på hendes plade Songbird (blix street 

G2-10145). Det er næsten overflødigt 

at nævne nogle specifikke track, da det 

gælder gennem hele albummet (og de 

81

3 3 3 

Anmeldelse af LFD Audio Zero LE mk.3: 

82 

resterende albums med hende). Cassidys 

stemme står flot og rent. Frit for 

alle de andre instrumenter og med en 

overskyggende homogenitet, der kun 

kan få en til at synke endnu længere 

ned i lyttestolen. 

Tag også track 10 på Cecilia Bartolis 

album Maria (decca 475 9077), hvor 

hendes flotte mezzosopranstemme står 

og nærmest beskinner det resterende 

lydbillede. Selvom hendes stemme på 

de bedste forstærkere er hørt endnu 

bedre opløst og med en endnu mere 

overbevisende gengivelse af teksturen, 

så føler man ikke at man mangler noget, 

når man først sidder i sweet-spot. 

Ligesom med Moniques og Cassidys 

stemmer, så står Bartoli uanstrengt og 

homogent. Lækkert. 

SPRUDLENDE BEATLES 

Nu lyder det selvfølgelig som om at 

LFD Zero LE er en meget korrekt og 

voksen forstærker. Den er overvejende 

neutral, homogen og mikrodynamikken 

og detaljerne gengives rigtig flot. 

Men det skal dog ikke betyde at LFD’en 

ikke også kan være lidt ”rå” og levere 

en livlig, underholdende og sprudlende 

gengivelse, for det kan den rent faktisk, 

og det er trods at makrodynamikken 

er hørt bedre. Forstærkerens klang er 

faktisk ikke kun homogen og til den 

neutrale side, den har nemlig også en 

hvis underholdningsfaktor. 

Da vi har med en ægte engelsk nononsense 

forstærker at gøre, der endda 

nogle steder i verden har opnået lidt 

af en kultstatus (navnlig i USA), så er 

det jo kun relevant at tage en af de nye 

remasterede Beatles album. Jeg har 

valgt at tage nummeret Come Together 

(track 1) på albummet Abbey Road 

(0946 3 82468 2 4). Her er der virkelig 

gang i musikken, og foden vipper ustyrligt 

mod egen vilje. Musikken får bare 

lov at suse derudad. Lydbilledet er stort 

og flot og, hvis vi lige skal vende tilbage 

de førnævnte kvaliteter, så sørger den 

neutrale klang for at vi kommer endnu 

tættere på det der skete i Abbey Road 

studierne tilbage i 1969. Den velopløste 

diskant og mellemtone gør det 

også tydeligt at høre hvor meget bedre 

lydkvaliteten på Beatles pladerne er 

blevet efter den 09.09.09. Blandt andet 

guitaren som indleder track 7 på 

samme album, står glitrende 

og funklende flot. 

I SAMMENLIGNING 

Eftersom det altid er relevant at sammenligne 

forskelligt udstyr, så har 

undertegnede valgt at bringe et par direkte 

sammenligninger med LFD Zero 

LE i denne test. Jeg lægger ud med en 

sammenligning af den integrerede forstærker 

PI-2 fra Electrocompaniet som 

koster ca. 15.000 kr. PI-2 er en meget 

neutral forstærker der besidder en lækker 

fersk og dynamisk klang, men som 

også til tider kan lyde lidt parfumeret 

i toppen. LFD’en har samme neutrale 

klang som PI-2, men PI-2’en er lidt 

mere fersk og dynamisk (her henleder 

jeg til makrodynamikken), hvorimod 

LFD’en er mere homogen og helhedsorienteret. 

PI-2’en har godt nok flere 

kræfter, men når LFD’en til gengæld 

bliver parret med det rigtige, så trækker 

den, efter denne anmelders mening, det 

længste strå ved at have en mere naturtro 

og uparfumeret gengivelse. Men det 

er jo selvfølgelig også et spørgsmål om 

smag og behag. 

Næste sammenligningselement er 

fuldblodshesten fra Norditalien den 

integrerede rørforstærker P40 fra 

Unison Research som koster ca. 24.000 

kr. I forhold til P40’eren så er LFD’en 

mere neutral i klangen og en smule 

mere reserveret i dens gengivelse, 

hvor P40’eren har lidt mere varme at 

byde på. P40’erens massive og yderst 

imponerende basgengivelse er også 

svær at hamle op med og her kommer 

LFD’en da også til kort. Til gengæld så 

kan P40’eren ikke følge med LFD’en 

når vi snakker diskantgengivelse. Her 

er testens emne simpelthen så luftig 

og så super defineret, at de færreste i 

prisklassen kan følge med. Det er igen 

et spørgsmål om smag og behag, og 

ikke mindst hvad den skal parres med. 

LFD’en er nemlig lidt mere kritisk hvad 

angår tungdrevne højttalere, og skal 

helst have en forholdsvis letdrevent 

højttaler. 

FEM MåNEDERS VANEDANNELSE 

Fem måneder med LFD Zero LE har 

afsløret mange af dens små kvaliteter, 

og det har også afsløret at det er en 

meget vanedannede forstærker. Den 

måde den bare spiller musik på, uden 

egentlig at sætte spørgsmålstegn ved så 

mange ting er guf for musikelskeren. 

Den spiller bare derudad. 

Nogle vil måske synes at den er 

lige primitiv nok. Ingen særlige 

funktioner, intet prangende 

udseende og sidst, men ikke 

mindst, ingen fjernbetjening. 

Som den franske producent 

af cd-afspillere Eera udligger 

det, så har de kun 

tilføjet en fjernbetjening 

til deres produkter som 

et element af dovenskab. 

Der er imidlertidigt 

ingen dovenskab 

at spore hos engelske LFD Audio, og 

undertegnede synes egentlig også at 

det ville været overflødigt, at tilføje en 

fjernbetjening, nu når der ellers bliver 

kørt en fuldstændig no-nonsense linje. 

LFD Zero LE er nok den integrerede 

forstærker der kommer tættest på et 

ægte no-nonsense produkt. 

KONKLUSION 

Det har været fem suveræne måneder i 

selskab med LFD Audio Zero LE mk.3. 

Det er et ægte no-nonsense produkt og 

kan måske endda beskrives som værende 

indbegrebet af en ægte integreret 

stereoforstærker. Den er kritisk når 

det gælder tilspilning og ikke mindst 

opvarmning, og det er heller ikke en 

forstærker der kan parres med en hvilken 

som helst højttaler. Den skal helst 

være forholdsvis letdreven. 

Når disse kriterier derimod er opfyldt 

så leverer den en suveræn lydgengivelse. 

Den fantastisk opløste og luftige diskant, 

den neutrale og sprøde mellemtone 

kombineret med den dybdegående og 

velkontrollerede bas, skaber tilsammen 

et flot og homogent lydbillede. Den får 

ikke det sidste ord med når det gælder 

makrodynamikken, men mikrodynamikken 

er til gengæld rigtig god. Den spiller 

også den meste musik, hvis vi dog går 

uden om de voldsomste rock-numre og 

største symfoniorkestre. Specielt akustisk 

musik gør den rigtig godt. 

LFD Audio Zero LE mk.3 er selvfølgelig 

ikke en direkte high-end forstærker. 

Hvis jeg påstod det, ville jeg 

være endnu en af dem der misbruger 

den, dog noget upræcise, beskrivelse. 

LFD Zero LE er en high performance 

forstærker der puster high-end forstærkerne 

kraftigt i nakken. En ægte 

engelsk no-nonsense forstærker der, i 

den rigtige kombination og med det 

rigtige musikmateriale, nemt vil spille 

bukserne af konkurrenterne. Et bedste 

køb? 3 

Importør: Exotic Audio, Dk 

Pris: DK 17.000 (20.000 danske 

kroner med phono-forforstærker) 

BENYTTET UDSTYR: 

• Marantz SA11S2 SACD afspiller 

• Chord Electronics Red Reference 

mk.2 CD afspiller 

• McIntosh MCD500 SACD afspiller 

• Neat Acoustics Ultimatum MFS 

højttalere 

• Transparent, MIT, Nordost og PS 

Audio kabler 

• PS Audio Power Plant Premier 

strømregenerator

3 3 3 

84 

Hjemme hos Runar: 

Det enkle 

En kilde med innebygget forforsterker, 

en effektforsterker og et par høyttalere. 

Rene REMA1000-anlegget. Det er enkelt 

å like dette enkle oppsettet, få men 

utsøkte komponenter i perfekt samspill! 


ri.danielsen@gmail.com

er ofte det beste! 

Selv om anleggets oppbygning 

kan virke enkel, så er 

det langt fra enkelt å få til 

et slik lydmessig resultat 

som her finnes. Det kreves 

erfaring, mye utprøving og et par ører 

som gjør mer nytte enn kun å stoppe 

smilet fra å gå rundt hodet. Jeg kommer 

til dekket bord og kan konsentrere meg 

om å spise godt, drikke godt og høre 

god lyd, smilet går fra øre til øre. 

jEG GIKK EN TUR På STIEN 

Som mange av oss har ikke Runar truffet 

drømmelyden på første forsøk, en 

lang vei med masse utstyr har det vært. 

Første anlegg kjøpt for egne penger var 

klassikeren NAD 3020 med Kef Cresta 

høyttalere, litt senere etterfulgt av 

NAD kassettspiller og Bang & Olufsen 

TX2 platespiller med tangentialarm og 

MMC2 pickup. Dette anlegget hadde 

vår vert i eie lenge, det kom til en Sony 

cdspiller og drømmene fikk næring fra 

butikkbesøk i Oslo og fra hifiblader. 

Kameratene begynte å kjøpe dyrere og 

bedre utstyr, mens Runar som fattig 

student i stedet brukte pengene på 

musikk som snurret døgnet rundt. Og 

sosiale gjøremål, også kalt festing. Etter 

avsluttet skolegang og dermed start på 

jobbing og egne penger strømmende 

inn på konto, begynte behovet for 

utstyr med bedre musikkformidling å 

melde seg. Runar var på denne tiden 

Göteborgare og trålet byens hifibutikker, 

samt titt og ofte en tur til Alingsås 

og Hi-Fi Consult. 

OPPGRADERINGER 

Det ble Hifi-stället som fikk levere de 

første høyttalerne på oppgraderingsstigen, 

et par brukte Infinity RS 2.5 

med nye basselementer. Levert hjem 

på døra av butikkens eier, i en Volvo 

selvsagt! Type gullfarget 260 coupé. Mc- 

Cormack DNA-1 Deluxe ble kjøpt for å 

drive disse, sammen med en Sonyspiller 

med volumkontroll. Hvem trenger 

vel dykkerutstyr? Ikke Runar, han 

byttet det i en Krell KSP 7B forforsterker. 

Etter hvert bar det hjem til Mjøsa, 

og anlegget fulgte med fra Sverige. Vel 

hjemme begynte lysten på rørforsterker 

å melde seg. Er byen Hamar så er butikken 

Hi-Fi Guiden nærmest. Etter mange 

hjemlån og mye testing ble det Radford 

MA-50 Class A monoblokker til diskant 

og mellomtone, pluss en GAS Ampzilla 

til bassene. NLE attuenator for å justere 

nivået mellom Krell og GAS-forsterke- 

ren slik at det ble god balanse mellom 

diskant/mellomtone og bass. For å komplettere 

kom det til en Michell Gyrodec 

med Mørch DP6 arm og Benz Micro 

Glider pickup. 

DA MøTTE jEG På STIEN 

Dette oppsettet var komplisert, og de 

tilhørende Glava akustikkplatene som 

hang fra veggene pluss diverse hjemmelagede 

remedier, levnet ingen tvil 

om om at her bodde det en ungkar. 

Men så; en dag Runar gikk inn i 

lokalene til Hi-Fi Guiden, ble alt snudd 

på hodet. Inne fra butikken strømmet 

musikken så naturlig vakkert og fint at 

han helt mistet munn og mæle. Denne 

lyden skulle han ha! Gallo Nucleus 

Solo drevet av Opera Consonance 

J400 integrert rørforsterker med selve 

dronningen, 300B vacuumrør. Ut med 

høyttalere og forsterkere og inn med 

de nevnte komponenter i følge med en 

Consonance PM-1 riaa. Sammen med 

«Etter lange 

vurderinger ble en 

Bladelius Embla lånt 

med hjem og det var 

knallmatch» 

Micromega og Gyrodec spilte dette fint 

i leilighetens 50 kvadratmeter store 

rom, og enda bedre i nytt rom på 20 

kvadrat i huset Runar kjøpte. 

Etter en lykkelig periode med dette 

anlegget, ble neste høyttalere Von 

Schweikert VR4 Gen2. Savnet etter dyp 

bass ble stilnet med disse gulvstående. 

Men så var det klart at 18w fra 300B 

ble for lite, og jakten på nye forsterkere 

hadde så vidt startet da Runar møtte 

sin kommende hustru… 

Ting gikk som de ofte gjør når mann 

møter kvinne. Plutselig hadde paret en 

utforskende gutt på ett og et halvt år 

stabbende rundt i huset. En dag kom 

guttungen stolt ut på kjøkkenet med ett 

inngangsrør i hver hånd. 

Anlegget ble pakket ned i en periode 

på tre år, og audiofilien ble satt på pause. 

Man blir som vi vet aldri frisk når man 

har denne ”sykdommen”. Men så ble huset 

bygget på og kravet fra husets herre om 

eget rom i den forbindelse ble innfridd. 

Rommet over garasjen brukes nå til 

kun å nyte musikk, det er husets største 

rom og fruen er ikke helt fornøyd med 

dette. Men lovt er lovt og Runar gir 

ikke fra seg rommet frivillig, jeg forstår 

han godt! 

GARASjELOFTET 

På plass i nytt rom og tilbake i gamet 

startet vår vert med å bytte Von 

Schweikertene til en nyere modell, 

nemlig Gen 3. Gjennom en forsterkerjakt 

innom rør, rørhybrider og 

transistorer endte en Musical Fidelity 

KW500 opp i lytterommet, en forsterker 

med både kraft og finesse som lett 

fikk høyttalerne til å fylle det drøyt 40 

kvadratmeter store rommet med vellyd. 

En Accuphase DP-65 modifisert av 

Raymond Celius ble kjøpt inn som ny 

kilde, og etter et par andre kabelbytter 

kom Runar over Oblivion Technology 

Coherence fra samme Celius. Bytte til 

komplett kabeloppsett fra dette merket 

fikk ifølge eieren anlegget til å ta 

sjumilssteg i riktig retning. Høyttalerne 

hadde en utfordrende øvre mellomtone 

som ikke lot seg temme, og da Hi-Fi 

Guiden hadde et par Amphion Krypton 

2 som behøvde innspilling, tro Runar 

støttende til med hjelp. 

Høyttalerne kom aldri tilbake til 

butikken og står fortsatt i lytterommet. 

Kablene ble byttet med de enda bedre 

Oblivion Energetic, på nytt en opplevelse 

av utrolige forbedringer. Etter et 

besøk av en Bow Technology ZZ-Eight, 

startet undringene på hvor bra det 

kunne gjøres på kildesiden. Etter lange 

vurderinger ble en Bladelius Embla lånt 

med hjem og det var knallmatch, herlig 

oppløst og analog lyd fra en digital 

kilde. Mens spilleren var i bestilling 

dukket det opp et tilbud på en tidligere 

utilnærmelig drøm, Halcro DM-38. Etter 

et par runder tankevirksomhet ble 

også denne kjøpt inn. 

TILPASNING 

Lytterommet er bygget som et normalt 

rom, med harde flater og sågar fliser på 

gulvet. Runar mener det er lettere å gå 

fra et slikt utgangspunkt og dempe og 

tilpasse, enn å starte med et overdempet 

rom og forsøke å gå andre veien. På 

garasjeloftet betyr dette planter, møbler 

tepper og søyler fra Svanå Miljøteknikk 

sammen med noen akustikkplater og 

til slutt et par diffusorer som ligger på 

gulvet foran høyttalerne. Har man eget 

rom, så har man eget rom. 

85

3 3 3 

86 

Hjemme hos Runar: 

Rommet med skråtak i begge ender 

har sine utfordringer, men med høyt- 

talerne plassert langt ut i rommet og 

langt fra hverandre og en nitidig jobbing 

med plassering og vinkling av 

diffusorer så er ikke resultatet noe å 

skamme seg over. Tvert imot! Rommet 

fremstår som naturlig dempet og lett å 

gjennomføre en samtale i, samtidig som 

utnyttelsen av de tilgjengelige kvadratmeter 

tydelig viser at rommet har 

kun ett formål, musikkgjengivelse fra 

stereoanlegg. 

HO EMBLA BLADELIUS 

Kilden i oppsettet til Runar er en drøm 

for oss med datavegring, vi som ønsker 

oss et enkelt brukergrensesnitt og 

en-boks løsning. Her mater man inn 

cd-plater som automatisk legges på den 

interne harddisken med korrekt info 

og plateomslag hentet fra internett. 

Du kan også koble til ekstern harddisk 

for økt lagringskapasitet. Det er verdt 

å merke seg at det interne minnet er 

et såkalt flash-minne, en SSD disk i 

denne mest påkostede modellen, noe 

som betyr ingen bevegelige deler. Flere 

av utfordringene med innspilling og avspilling 

kommer nettopp fra bevegelige 

deler i våre komponenter. 

Embla løser dette ved å bruke tid på 

innspillingen med feilretting i flere 

runder, og så altså avspilling uten 

bevegelige deler. Konstruktørene legger 

også vekt på at dette er et produkt 

som er designet med lydgjengivelse 

fra grunnen og opp, ikke en pc som er 

modifisert for å spille av lyd. Spilleren 

er fremtidsrettet og spiller av høyopp- 

løselige audiofiler, kan oppgraderes 

med større minne når det blir tilgjengelig 

og den henter automatisk ned nyeste 

versjon av programvare fra internett. 

Runar har allerede våknet flere ganger 

med ”ny” spiller på lytterommet. Siden 

Embla også inneholder en meget god 

preamp er dette et naturlig valg som 

hjertet i anlegget. 

HAN HALCRO 

Med en utmerket digital kilde og 

forforsterker i en boks, er det ”bare” for 

effektforsterkeren å føre dette videre til 

høyttalerne. Ikke helt uten utfordringer 

har de fleste av oss erfart, så Runar har 

valgt å helgardere her. Riktignok er 

DM38 den minste forsterkeren i Halcro 

sin reference-serie, men liten vil de 

færreste av oss kalle den. 180w pr kanal 

og som de selv sier ”will drive any 

speaker”, med minimal forvrengning. 

En slik reproduksjon av signalet, uten 

de forvrengningskomponenter vi er 

vant til, kan låte uvant nakent. Og trenger 

noe tid før du blir klar over hva du 

lytter til. Halcro kan vise til utmerkede 

tekniske parametre og målinger som 

få andre. Forsterkeren er etter sigende 

bygget for å minimere alle ytre påvirkninger 

av signalet. At den ser ut som 

den kan fly gjennom verdensrommet, 

får være en bonus. Eller bivirkning om 

du vil. Tydelige signaler om seriøs hifi, 

både målemessig og rent fysisk. 

KRYPTONITT? 

Amphions toppmodell gir nok ikke supermann 

problemer, men kanskje noen 

av konkurrentene skjelver i buksene? 

Ikke av de mest populære høyttalerne 

her på berget, selv om noen av de mindre 

modellene har fått gode skussmål i 

omtaler også her. 

Krypton 2 er en treveis gulvstående 

modell med noen innebygde Amphionsæregenheter. 

Bassen er nærmest en subwoofer 

med sitt virkeområde fra 160Hz 

og nedovertil 19Hz, og diskanten med sin 

typiske waveguide virker allerede fra lave 

1200Hz og helt opp til 30kHz. 

De spesielle åttetommers mellomtoneelementene 

har en utforming som gjør 

at de skal spille som mindre elementer 

høyere opp i frekvens, noe som gjør at 

Krypton etter sigende opptrer som en 

punktkilde fra 160Hz og videre oppover. 

I normal Amphiontradisjon er også Krypton 

lett å plassere og skal ha kontrollert 

spredning som gjør den mulig å benytte 

også i mindre rom. Det finnes brytere 

på baksiden for ytterligere å tilpasse høyttaleren 

til det rommet den spiller i. En 

spennende konstruksjon som ikke følger 

mainstream høyttalertradisjon. 

LYDEN På LOFTET 

Med slike komponenter i anlegget er 

forventningene naturlig nok høye. 

Legger man en slik sum i et stereoanlegg 

skal det låte tilfredsstillende. 

Mens praten går lett, som den ofte gjør 

når hifi-interesserte møtes, får Embla 

smake på noen av mine medbrakte 

CD-er for å legge dem til internminnet. 

Det har vært utfordrende for Runar å 

hente ut de siste prosenter i vellyd fra 

komponentene, selv om det gikk greit 

å få god lyd etter kort tid. Men de siste 

grep som gjør at alle brikker faller på 

plass, har krevd både justering av akustikktiltak, 

samt ikke minst innføring av 

tweaks. Justering av akustikktiltak har 

også Arild fra Hi-Fi Guiden hjulpet til 

med, kjekt med ekspertise i nærområdet. 

De siste overraskelsene kom i form 

av Finite Elemente Ceraballs under 

komponentene. 

Det første som slår meg er størrelsen 

og det omsluttende lydbildet, et bredt 

og dypt lydbilde med korrekte proporsjoner. 

Størrelsen på lydbildet er ikke 

imponerende stort, men det føles som 

ekte utøvere med ekte instrumenter. 

For oss audiofile er det ikke spesielt 

overraskende at lyden ikke kommer 

direkte fra høyttalerne, men likevel

er det imponerende i hvor stor grad 

dette skjer på garasjeloftet til Runar. 

Det blir tydelig i våre samtaler at 

naturtro gjengivelse er prioritert fremfor 

imponerende lyd. Nettopp denne naturtroheten 

sammen med det faktum at 

anlegget spiller så ensartet gjennom hele 

frekvensområdet er hva jeg faller for. 

Et anlegg som lar innspillingene 

skinne gjennom uten å legge sine egen 

farge på er både sjeldent og litt skummelt. 

Dersom ikke oppløsningen er god 

nok faller det på trynet så det synger etter. 

Rimeligere oppsett med dette målet 

låter dessverre ofte tynne og skarpe, 

ikke noe for dårlige innspillinger. 

Det er naturlig å tenke seg at de 

som liker feite klanger og feit lyd ikke 

vil finne seg hjemme her, til det låter 

anlegget for nøytralt og usminket. Men 

her mener jeg det i positive ordelag, 

dette oppsettet er usedvanlig vellykket! 

Selv om anlegget låter korrekt, stramt, 

presist og kontrollert, så er det også 

med fullt monn av utklinging, overtoner, 

varme og raffinement. I så stor 

grad at selv på dårlige innspillinger så 

tipper det ikke over. 

Det blir som å høre på en meget god 

vinylrigg hvor lyden er så bra at man 

ikke legger merke til rillestøyen fra 

stiften som møter slitte riller. På samme 

måte serverer Runar i sitt anlegg alle 

ulumskheter i dårlige innspillinger, men 

på en sånn måte at musikken blir viktigere 

enn lydene. Sjeldent, men å så flott 

når det funger som i dette oppsettet! 

Runar sitt anlegg spiller såpass 

gjennomsiktig at det blir en sjansesport 

å si noe bestemt om hvordan det 

spiller. Ikke før har jeg gjort meg opp 

en mening om at det spiller litt slankt 

nederst i frekvensområdet, før det 

kommer et lavfrekvent drønn og for- 

teller meg at jeg tar feil. Dette enkle 

oppsettet med Embla, Halcro og 

Amphion, satt opp på denne måten i 

dette rommet med ni-tidige justeringer, 

låter bedre enn noen av de romkorrigerte 

kompliserte oppsettene jeg har 

hørt. Og det gjør et par ting som ingen 

av disse klarer å få til.. 

KORRIGERE? 

Skuldrene ned, flyt, ubesværet, klang og 

utklinging. Alle parametre som digital 

romkorreksjon har utfordringer med. 

Jeg tror på at dette blir løst med tiden, 

men om det er mulig å komme opp på 

et slikt nivå som anlegget til Runar, er 

jeg i tvil om. Det låter mer umiddelbart 

og det blir en bedre illusjon av levd liv i 

innspillingene. For noen av oss er disse 

parametrene viktigere enn for andre, 

og dessverre er det ikke alle forunt å ha 

et sånt rom som dette garasjeloftet til 

å utfolde seg med hobbyen sin. Derfor 

blir det feil å være bastant på hva som 

er rett etter feil for den enkelte, sannheten 

ligger kanskje et sted mellom 

ytterpunktene? De færreste anlegg har 

en slik oppløsning og gjennomsiktighet 

som Runar sitt, og da blir forskjellene 

uansett mindre. 

TAKK FOR MEG 

Med forrige nummers romkorrigerte 

og aktive oppsett i bakhodet var det en 

tankevekker å høre på dette tilsynelatende 

enkle oppsettet uten korreksjon. 

Tankevekkende fordi det ikke har noen 

hørbare ulemper selv om det ikke er 

korrigert, og ikke minst siden det får 

til et par ting jeg fortsatt har til gode 

å høre fra korrigerte oppsett. Runars 

oppsett fremstår som meget gjennomtenkt 

og gjennomarbeidet. Sselv om det 

består av kostbare og meget gode komponenter, 

er det ikke bare plug’n’play. 

Enda et eksempel på at gjennomføringen 

er minst like viktig som metoden. 

Fellesnevneren for de aller beste oppsettene 

jeg har hørt er nettopp det. 

Jeg misunner Runar muligheten til 

å bli lallet i søvn av Shelby Lynne eller 

Kari Bremnes, alt etter hva han måtte 

ønske bare ved å trykke på fjernkontrollen. 

Et utsøkt stereoanlegg! 3 

OPPSETTET 

• Bladelius Embla, digitalavspiller 

med innebygget forforsterker 

• Halcro DM-38, stereo 

effektforsterker 

• Amphion Krypton2, gulvstående 

høyttalere 

• Oblivion Energetic signal-, 

strøm- og høyttalerkabler 

87

3 3 3 

Thorhauge Audio pre+RIAA: 

88 

Stealth hifi 

Amerikanerne utviklet sine F-117 og B-2 stealthfly for å kunne fly 

ubemerket inn i fientlig luftrom uten å bli oppdaget på radaren. 

En meget nyttig egenskap for et kampfly. Men også viktig for 

hifi’en om teknikken ikke skal komme i veien for musikken. 

AV GUNNAR BREKKE. 

Usynlighet er ikke en like 

nyttig egenskap for en hifiprodusent. 

Der ønsker man 

at produktene sine skal lyse 

opp som en størst mulig 

”blob” på hifibladenes ”radarskjermer”. 

Vi tester her to produkter fra Thorhauge 

Audio – et merke som kanskje ikke 

har syntes på radaren til de fleste her til 

lands. Men jungeltelegrafen gjorde oss 

såpass nyskjerrige på disse produktene 

at vi rekvirerte noen av dem til test. Det 

angrer vi ikke på. 

THORHAUGE AUDIO. 

Thorhauge Audio er en dansk enmannsbedrift 

der Steen Thorhauge 

står for det hele. Han designer kretsløp, 

bygger forsterkere, driver nettsted, 

salg, osv. osv. Det har han holdt på med 

siden 1987 (riktignok med et opphold 

fra 1995 til 2005) så det må sies at 

mannen har litt erfaring. Det han har 

erfaring med er først og fremst stereo 

forsterkere basert på rør. Firmaets MCforsterkere 

er (fornuftig nok) basert 

på halvledere. Totalt leverer firmaet 

8 forskjellige forsterkere fordelt på to 

serier; ”Intersection” og ”Low cost”. 

Her finner vi MC-forsterkere, RIAAer, 

forforsterkere, mono effektforsterkere 

og en integrert forsterker. Thorhauge 

Audio selger dessuten CC MAT som er 

en ideell platematte for alle oss med 

Thorens platespillere og sikkert mange 

andre. 

Alle forsterkerne er beskyttet mot 

kopiister ved at printplater og mange 

av komponentene inni er svartlakkerte. 

Halvlederkretsløpene i stepupene er

sogar støpt inn i plast og svartlakkert 

av samme grunn. Dette gir et litt uvant 

utseende når man titter ned i boksene. 

Svarte komponenter så langt øyet rekker 

gir assosiasjoner med de amerikanske 

stealth-jagerne. Bruker Thorhauge 

stealthteknologi? 

Den eneste salgskanalen for produktene 

er gjennom firmaets nettside. Norske 

kunder kan bestille på nett og få 

varene tilsendt. Prisene 

på nettstedet 

er oppgitt i 

danske kroner 

så vi her hjemme 

må påregne et tillegg 

for høyere valuta + 

transportutgifter + moms for 

levering i Norge. 

INTERSECTION. 

Thorhauge Audio Intersection MC Stepup 

er som navnet tilsier en forsterker 

for å forsterke MC-pickupenes svake 

signaler opp til MM-nivå. Den har en 

forsterkning på 26 dB (20 ggr.) via et 

diskret J-FETkretsløp. Inngangsimpedans 

kan velges via en vribryter på 

chassisets bakside for verdier på 50, 

100, 250, 500, 1.000, eller 2.000 Ohm. 

Stepupen er utstyrt med veggvorte 

strømforskyning - som lader opp – et 

internt batterier med påfølgende elektrolytter. 

Frontplaten er utstyrt med en 

bryter som velger mellom lading (med 

samtidig nettdrift) eller batteridrift. En 

natts oppladning gir 4 ukers kontinuerlig 

drift fra batteriene! Tekniske sett 

fungerer bryterfunksjonen mellom 

nettdrift/lading og batteridrift alldeles 

utmerket. Koblet opp i anlegget er det 

bare å huske å sette stepupen i lademodus 

en natt i måneden – eller oftere 

- og du har batteridrift resten av tiden. 

Skulle du glemme å sette den til lading 

er dette heller ikke noen krise da stepupen 

også med nettdrift fungerer helt 

utmerket, om enn ikke like støyfritt 

som med batteridrift. 

Bakplaten er foruten impedansbryte- 

ren og strømforsyningskontakt - utstyrt 

med inn- og ut-ganger via gode forgyldte 

phonoplugger (RCA) og jordskrue. 

Stepupen koster 5.000 danske kroner. 

Thorhauge Audio Intersection Tube 

Preamplifier er det fulle navnet på 

firmaets beste forforsterker. Dette er 

en komplett forforsterker i ordets rette 

forstand med innganger for både (3x) 

linjesignaler og (1x) platespiller (MM). 

På 

utgangen 

er det 

dobbelt sett 

pre ut. Alle inn- og 

ut-ganger er via gullforgyldte 

phonoplugger (RCA) 

av god kvalitet. Bakplaten er i 

tillegg utstyrt med brønn for løs jordet 

nettledning og jordskrue for platespillerinngangen. 

All forsterkning skjer med rør. To 

stykk ECC81 dobbeltrioder - koblet som 

to følgende triodekoblinger med passiv 

RIAAequalisering mellom trinnene - 

benyttes til RIAAen for gain på 38 dB. 

Linjetrinnet benytter to stykk ECC82 

dobbeltrioder koblet som et enkelt triodetrinn 

med påfølgende katodefølger. 

Koblingen gir linjetrinnet en gain på 

14 dB og en utgangsimpedans på 680 

Ohm. Alle rørene er NOS. 

En annen ting som er verdt å merke 

seg er at forsterkeren snur den absolutte 

fasen så det kan være formålstjenlig 

å bytte + og – på høyttalerterminalene 

på det påfølgende effekttrinnet. Forsterkeren 

er utstyrt med fjernkontroll 

(kun volum) og har releer på utgangen 

så man ikke trenger å være så påpasselig 

med rekkefølgen man slår av/på 

for- og effekt-forsterker. Forforsterkeren 

koster 13.500 danske kroner. 

Intersectionserien består i tillegg 

til de her testede produktene også av 

en løs RIAA og et par rør monotrinn. 

RIAAen er identisk i oppbygging og 

lyd (ja, jeg har sjekka) med phonodelen 

i forforsterkeren, så jeg skriver ikke 

noe mer om denne. Monotrinnene 

erstattes snart med en ny modell, 

så disse skriver jeg heller ikke 

noe om. 

LYD FRA VEIKRYSSET. 

Thorhauge Audio Intersection 

MC Stepup fikk 

den noe utakknemlige 

oppgaven å hoppe etter 

Wirkola. Etter at jeg testet 

Xindak MC-10 transformatorene 

i Fidelity #39 er fallhøyden 

stor. Men heldigvis for Thorhauge 

stepupen klarer den å gjennomføre 

konkurransen på en utmerket måte. 

Den hopper omtrent like langt og får 

også 5 ganger 20 i stil. Men den har 

en annerledes stil. Som man nesten 

forventer av en batteridrevet stepup, er 

Intersection MC Stepupen totalt støyfri. 

Dette er et viktig kriterie for all hifi, 

men for stepuper (og high gain RIAAer) 

i særdeleshet, da disse jobber med 

de knøttsmå signalene fra MC-pickuper. 

Litt støy blir fort mye støy når den 

forsterkes opp noen tusen ganger. Med 

fraværet av støy blir bakteppet mørkere 

så lyden får utfolde seg bedre tonalt og 

dynamisk. Klangmessig er stepupen litt 

varm i karakteren, noe som passer godt 

sammen med min Lyra Helikon. Jeg 

foretrakk settingen for inngangsimpedanse 

satt til 50 Ohm framfor 100 Ohm 

for å tilføre litt mer rasp og dynamikk. 

Det er befriende enkelt å forholde seg 

til en aktiv stepup med denne muligheten 

til impedansejustering via bryter, 

framfor trafoer med sitt DIY impedan- 

89

3 3 3 

Thorhauge Audio pre+RIAA: 

90 

sejustering på sekundærsiden 

Intersection stepupen klinger som 

sagt varmt og har en meget god bassgjengivelse. 

Den fremstår kanskje som 

litt reservert dynamisk sett, men tar 

igjen for dette med en meget fargerik 

palett når det kommer til klang i 

mellomtone og diskant. Dette betyr 

videre at stepupen framstår som tilgivende 

i forhold til innspillinger som 

ikke er av referansekvalitet. Dem er det 

mange av. Sitter du som meg med masser 

av vinyl fra 70- og 80-tallet er dette 

absolutt en god ting. 

På innspillinger på referansenivå 

foretrakk jeg derimot Xindak trafoene. 

Jeg vil dermed ikke påstå at den ene 

stepupen er bedre enn den andre. Ei 

heller at den ene er dårligere enn den 

andre. Jeg nøyer meg med å slå fast at 

de er forskjellige. Det blir opp til den 

enkelte å fastslå hvilke av ytelsene 

man foretrekker. Stor, varm og forfinet 

eller røff, tøff og pinlig nøytral. Som 

enhver tester overdriver jeg kanskje 

disse forskjellene litt, og jeg er overbevist 

om at de aller fleste vil bli meget 

godt fornøyd med en Thorhauge Audio 

Intersection MC Stepup i platespilleroppsettet 

sitt. 

Går vi over til forforsterkeren er 

det to vurderinger som må gjøres her. 

Hvordan spiller RIAAen og hvordan 

spiller linjetrinnet? 

RIAAen spiller aldeles utmerket, 

takk. Det er fort gjort å trekke sammenligninger 

med ProJect sin eminente 

TubeBox SE som har en lignende rørtopografi 

(riktignok basert på ECC83). 

I den sammenligningen fremstår 

ThorhaugeRIAAen som langt mer forfinet. 

Bruken av gode NOS-rør (engelske 

Mullard fra 60-tallet) kan stå for noe av 

kvalitetsforskjellene, men det er også 

andre komponenter som spiller en rolle 

her. Thorhauge benytter seg av andre 

«Linjetrinnet tegner 

et stort lydbilde med 

alle detaljer intakt» 

koblingskondensatorer (av ukjent type 

og fabrikat) som sikkert er med på å gi 

forskjeller. Motstander, strømforskyning 

osv. gjør sikkert også sitt. 

Lyden er stor og varm der instrumentene 

står fram mot et mørkt bakteppe. Liksom 

stepupen er RIAAen såpass støysvak 

at selv hornfantaster kan vurdere disse 

komponentene. Det er ingen tvil om at 

vi lytter til rør, men samtidig er lyden 

såpass korrekt at dette sikkert måler på 

høyde med halvlederbasert utstyr. 

FREMRAGENDE LINjETRINN 

Selv om det er mye pent å si om 

Thorhauges MC-stepup og RIAA, har 

jeg spart det beste til sist. Linjetrinnet 

i Thorhauge Audio Intersection Tube 

Preamplifier er nemlig en av de virkelig 

gode linjetrinnene på markedet. Det 

kan konkurrere med mange – mange 

- ganger så dyre linjetrinn på lydkvalitet. 

Kombinasjonen av gode NOS-rør 

(Sylvania og Philips ECG) Thorhauges 

stealth kondensatorer og resten av 

komponentene, gir en lydkvalitet man 

bare ikke kunne forvente fra en boks 

til 13.500 danske kroner. Og da får man 

en riktig god RIAA med på kjøpet! 

Dette er en forforsterker som alle 

på jakt etter linjetrinn opp til kr. 

50.000,- bør ta med på listen sin over 

kandidater! Ja, selv om du ikke lytter 

på LPer bør dette være et produkt du 

skal vurdere til anlegget ditt. Man får 

en gjengivelse som er mer morsom - og 

tør jeg si musikalsk – snarere enn helt 

korrekt. Det låter mer Conrad Johnsen 

enn ARC eller BAT. 

Linjetrinnet tegner et stort lydbilde 

med alle detaljer intakt. Selv om klangkarakteren 

også her framstår som litt 

på den varme siden er alt av microdetaljer 

med. Her får man mye av det 

man opplever med et godt orkester i en 

god konsertsal – benket på rundt 10. 

rad – en plassering som jeg selv opplever 

som ideell. Orkesteret oppleves 

som varmt i klangen samtidig som alle 

detaljer er med. Harper, triangler og 

andre instrumenter, som egentlig burde 

drukne i cresendoer i musikken, er allikevel 

hørbare om man konsentrerer seg 

om å følge dem. Denne evnen til å følge 

alle instrumentene i orkesteret forsvinner 

ofte i en lydgrøt gjennom mange 

hifikomponenter (og innspillinger), 

men altså ikke i Thorhauge forforsterkeren. 

Dette er rør på sitt beste. 

KONKLUSjON. 

Thorhauge Audio Intersection MC 

Stepup er en utmerket forsterker for MCpickuper 

med lavt utgangsignal. Thorhauge 

Audio Intersection Tube Preamplifier 

har en god RIAA for pickuper med 

høyt utgangsignal. I tillegg er linjetrinnet 

i denne forforsterkeren en av de beste jeg 

vet om! Og alt leveres til meget konkurransedyktige 

priser. 

Produktene fra Thorhauge Audio 

fortjener virkelig å synes på radaren 

din. 3 

Pris: DK 13.500,- 

Produsent: Thorhauge Audio, Dk

3 3 3 

92 

kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere: 

3D 

lyd 

og bilde!

Marantz Blu-Ray multispiller tilbyr det beste av både lyd og bilde i 

Fidelity sitt referanseanlegg med Cinemascope JVC D’ILA bilde og 

tilnærmet high-end lyd. Stativhøyttalere med sub koster mindre 

enn tilsvarende gulvstående, og kan enkelt utbygges fra stereo til 

7 kanaler. 


93

3 3 3 

94 


Referanseanlegget på Kinoloftet til Fidelity er 

laget for å gi maksmal lyd- og billedopplevelse 

for en ekte high-ender som ønsker det aller beste, 

men som må innse at økonomien kommer i 

veien for det mest ekstreme. Men selv lyd- 

anlegget er et glimrende eksempel på et dedikert stereo- 

anlegg med hårfine kompromisse i forhold til det helt ultimate, 

og med muligheter for enkelt å bygges ut til multikanal 

for de som ønsker dette, eventuelt på et senere tidspunkt. 

Vi i Fidelity har imidlertid bygget et multikanal anlegg fra 

starten av. Hvordan kunne vi ellers komme med fornuftige 

råd om fordeler og ulemper mellom stereo og multikanal? 

I tillegg til å gi oss muligheter til å vurdere multikanalsinnspillinger 

fra SACD og Blu-ray (norske 2L er verdensledende 

på audiofile multikanalopptak i begge formater), er meningen 

at dette også skal være et alternativt referanseanlegg for 2 

kanal, men i en mer edruelig prisklasse i skjæringspunktet 

mellom glimrende hi-fi og ekte high-end. 

Selvfølgelig er dette siste en litt konstruert og langt fra 

entydig definisjon, men vi forventer at et anlegg i denne 

kategorien makter å gjengi akustiske instrumenter og stemmer 

med naturlige klangfarger og med overbevisede holografisk 

presentasjon med naturlig rom og tredimensjonal dybde i 

lydbildet. Og dette selvfølgelig med bare 2 kanaler. 

Kompromisset i forhold til vårt langt dyrere stereo referanseanlegg, 

er først og fremst noe mindre evne til å spille 

ekstremt høyt og rent. Til gjengjeld er prisen, inkludert 3 

ekstra kanaler og et nærmest kompromissløst bilde i 2.35:1 

Cinemascope, fremdeles lavere enn high-end referanseanlegget 

uten bilde. Og vi garanterer at totalopplevelsen i 

hvert fall ikke er mindre, bare litt annerledes, i forhold til det 

dedikerte stereoanlegget. 

Cinemascopelerretet fra Screen Research er den største forbedringen 

redaktøren noensinnne har opplevd ved oppgradering av hjemme- 

underholdning! Som vi ser er det nesten helt gjennomsiktig – også 

lydmessig – men ved frontprojeksjon fungerer det perfekt, absolutt 

uten bildemessige kompromisser. 

PRIVATKINO 

Vi i Fidelity foretrekker å kalle vår versjon av hjemmekino 

”privatkino” da det vanlige uttrykket gir negative assosiasjoner 

til ”æksjen” filmer med skrullete høy surroundlyd av 

tvilsom kvalitet. Selv om både ”hjemmekino” og ”bilstereo” 

er greie definsjoner, peker de begge mot målsettinger som 

er oss hi-fi entusiaster ganske fremmede. 

Men selv om vi kaller vårt oppsett med våre musikk- og 

filmprioriteringer for privatkino, er vi uansett veldig fornøyd 

med at hjemmekinobransjen, tross en rekke feilskjær, har 

muliggjort både en lyd- og billedside som med små justeringer 

kan utnyttes av oss high-endere til en fordelaktig pris. 

Men den største forbedringen jeg har opplevd i løpet av 

et halvt århundre som hi-fi og filmentusiast, er simpelthen et 

nytt Cinemascope lerret som gir meg et like stort bilde som 

jeg tidligere er vant til som lydbilde; en vegg til vegg presentasjon 

av lyd og bilde som fyller sansene med det mest 

fantastiske tilbud av ”gesamtkunst” som verden noensinne 

har opplevd via opera, ballett, rockekonserter, kirkemusikk 

og musikkvideoer i alle sjangere. Pluss selvfølgelig alle typer 

filmer, med eller uten musikk, hvorav mange klassikere med 

bedre lyd og billedkvalitetet enn den noensinne har vært på 

kino! Og alt dette gjerne til en lavere pris enn hva plate- 

bransjen normalt forlanger for sine produkter. 

Den heldige hi-fi entusiast kan enkelt dra nytt av alt dette 

nye da vedkommenede allerede har den viktigste ingrediensen 

til et fantastisk kombianlegg; et godt stereoanlegg! Dere 

som allerede har et bra stereoanelegg og er uinteressert i 

oppgraderinger, kan bare gå til slutten av denne artikkelen 

for å få tips om den beste multimaskinen for både CD, SACD 

og Blu-Ray på markedet. Mens dere som vil begynne forfra, 

eller kan tenke dere å utvide til multikanal, trolig vil kunne 

KINOLOFTET: HIGH-END LYD OG BILDE: 

Marantz Blu-ray multispiller 

UD 9004 kr. 49.990 

Parasound Halo P 7 balansert 

stereo/ubalansert 7 kanaler kr. 19.990 

Parasound Halo A 21 2x250 w att kr. 24.790 

Parasound Halo A 51 5x250 watt kr. 47.590 

Respons Baby Grand (stereo) kr. 44.000 

Respons baby Grand (5 stk) kr.110.000 

Subwoofer (dynaBel) ca. kr. 15.000 

Projektor JVC D’ILA HD 950 kr. 60.000 

Cinemascope 

2.35:1 Screen Research 

(buet 315 cm) kr. 35.000 

Totalpris stereo ca.kr.220.000 

Totalpris multikanal 5.1 ca. kr.300.000

snappe opp et tips eller tre ved å 

lese hva Fidelity har gjort på kinoloftet 

etter mange års prøving og 

feiling. Vår privatkino er basert utelukkende 

på egne praktiske erfaring 

etter testing av mye av det beste og 

mest relevante utstyret på markedet. 

TRøKK ELLER FINESSE? 

Alle har vi hørt om det håndskrevne 

notatet i manuskriptet til den 

berømte taleren; svake argumenter, 

hev stemmen! Det er også typisk at 

elendige rockeband og tilsvarende dårlig 

hjemmekino kompenserer manglende 

kvalitet med helsefarlig høyt lydnivå. 

Middelmådig hjemmekino prioriterer 

gjerne et betydelig antall store, men 

spinkle kasser med mange lette elementer 

på bekostning av mer sofistikert elektronikk 

og signalkilde. 

De fleste av oss i Fidelity prioriterer gode stativhøyttalere 

fremfor tilsvarende dyre gulvstående på nesten alle typer 

musikk. Mange vil hevde at ”filmlyd” krever mer bass og enda 

mer trøkk for å fungere. Dette er vi kraftig uenige i; i hvert fall 

den type episke filmen, musikkfilmer og selvfølgelig konsertoptak 

og opera er langt mer avhengig av god lyd fremfor 

ekstrem høy lyd. Og det typiske med hjemmekinoutstyr er 

nettopp planlagt bruk av egen dypbasskanal som med en såkalt 

aktiv ”sub” kan lette stativhøyttaleren for mye av begrensningene 

helt der nede. Og det på 

en både praktisk og rimelig måte. 

Med stativhøyttalere er det 

også praktisk mulig- med eller 

uten ekstra sub- å bygge ut 

systemet til 5 eller flere kanaler 

uten å sprenge banken. 

RESPONS STATIVHøYTTALERE 

Vi valgte på øverste hylle når det 

gjelder stativhøyttalere, nemlig 

de meget solide Respons Baby 

Grand fra Sverige som er den 

eneste høyttaleren vi vet om 

som det er praktisk umulig å 

avsløre som ”stativhøyttaler” 

med ørene. 

Om det er noe å kritisere den minste Respons-høyttaleren 

for, må det etter min mening være at her kan være nesten 

litt for mye nivå i bassen. Det må vel sies å være et luksusprobem. 

Det meste kabler og mye elektronikk låter ofte noe 

spinkelt! Men samtidig er den dynamiske kontrasten helt der 

nede en smule unyansert og flat på Baby’ene forhold til 3 

veis systemer fra Respons og andre gulvstående høyttalere i 

høyere prisklasse. Men særlig alvorlig er ikke dette, og neppe 

noe egentlig ”problem”. 

Forøvrig vil jeg vise til en solid ”second opinion” av 

denne høyttaleren av vår stativspesialist som pussig nok 

fikk høre den for første gang like før jul. Og det ble tydeligvis 

rene julekvelden for Tore Dag Nilsen som nå nekter å 

levere dem tilbake… 

Vi har også prøvet både de norske dynaBel og de danske 

Dynaudio Confidence C1 på kinoloftet med utmerket 

resultat. Men den norske bassrefleks versjonen hadde en lei 

tendens til å ”bunne” ved ekstra kraftige lydnivåer. C1 var 

riktignok litt ”luftigere” i øvre mellomtone, men samtidig 

manglet dansken litt av det uvanlig solide bunndraget til 

Respons. Men alle tre er glimrende stativhøyttalere som 

tilbyr ekte high-end lydkvalitet i mesteparten av frekvensområdet 

mot et bitte lite kompromiss helt i bunnen, nettopp der 

rommet uansett gir deg 90% av problemene. 

Respons Baby Grand låter virkelig stort 

på selv krevende musikkvideoer. 

«Den episke filmen, 

musikkfilmer og 

selvfølgelig konsertoptak 

og opera er langt mer 

avhengig av god lyd 

fremfor ekstrem høy lyd» 

EFFEKTFORSTERKER 

Min favorittforsterker i de midlere prisklasser har vært på 

markedet nesten uforandret i minst tyve år; Electrocompaniets 

mononoblokker AW 180. Jo da, NEMO er enda bedre, men er 

vel bare 2 brokoblede AW 180 til dobbelt pris. At desembernummeret 

av amerikanske Absolute Sound gir disse gamle, 

norske konstruksjonene forsiden og absolutt topptest, gleder 

en skribent som for lengst ha lagt hodet på blokken og registrert 

hvor mange som ivrig har slipt sverdene. 

At AW 180 med sin grunn- 

leggende varme klangbalanse, 

men med imponerende utklinging, 

låter mer musikk enn hi-fi, 

skremmer meg ikke for å drømme 

om disse også i hjemmekinoen. 

Men prisen blir en smule voldsom, 

og kabling og styr ganske 

omfattende, om man ønsker seg 

minst 5 kanaler. 

Til min forundring låter de 

amerikanske Halo-produktene til 

”best buy” spesialisten Parasound 

slett ikke ulikt AW 180 med sine 

John Curl konstruksjoner. Og det 

til under halve prisen pr. kanal, 

levert enten i stereo eller i en 

ekstra prisgunstig 5x250 watter , begge med rålekker design 

og valgbare XLR eller RCA-innganger. Pluss alt du trenger av 

datakoblinger, elektronisk påslag og mer. 

En litt trang bakside med kontaktene alt for tett, og XLR 

kontakter uten låsemekanisme, trekker litt ned. Men 10 års 

garanti og null fuss etter at det hele er oppkoblet på forsvarlig 

vis, gjør dette uansett til et veldig bra kjøp. 

STEREO/MULTIKANAL FORFORSTERKER 

Men om det finnes flere fornuftge alternativer til Parasound 

JC forsterkere, er den siste analoge Halo forforsterkeren fra 

det San Francisco-baserte firmaet en lenge etterlengtet link 

mellom det beste av stereoverdenen og hjemmekinobransjen. 

For snaue 20 kilokroner får man en balansert/single ended 

forforsterker med tilstrekkelig med innganger for de aller 

fleste, dog kun med 1 balansert inngang beregnet på en dedikert 

stereo CD-spiller. Lydkvaliteten og betjeningskomforten 

via fjernkontroll er såpass bra i stereo, at jeg ikke har noe 

problem med å anbefale Parasound Halo P7 som en vanlig 

tokanal forforsterker med en flott utsende og utmerket byggkvalitet 

som rimer greit med prisen. 

I tillegg får eieren også en ganske praktisk, men politisk 

ukorrekt bass og diskant-justering på kjøpet. Justeringområdet 

er beskjedent, men godt hørbart og utmerket som en krykke- 

95

3 3 3 


96 

«Så kommer jeg 

endelig til rosinen i pølsen; 

P7 har 2x7 analoge 

innganger for multikanal» 

løsning om man ønsker en smule fyldigere bass eller en tanke 

krispere – eller mindre hissig topp. Det er lett å trykke feil på 

fjernkontrollen slik at man i vanvare spiller med denne kretsen 

inne, men er man engstelig for dette, er det bare å stille disse 

kontrollene i fast nullstilling. Forøvrig er forforsterkeren lydmessig 

såpass god at man med en smule efaring umiddelbart 

vil registrere et par db klangmessig ubalanse, på godt og vondt. 

Men så kommer det første solide pluss fremfor nesten 

samtlige konkurrenter: Her er også en egen deling i flere 

stepp til en dedikert subwoofer med full kontroll av både 

lav- og høypass frekvensen uten å bruke laaaaange signalkabler 

for å gå om subwoofrens ofte tvilsomme delingsfilter! 

Og kvaliteten av denne 

løsningen er etter min 

ører såpass høy at det 

utvetydig hjelper stativhøyttalerne 

med den 

nederste del av bassområdet 

ved å redusere 

stress og forvregning 

ved høy lydstyrke. 

Vanligvis har jeg ikke 

våget dette, men latt 

lyden til stativhøyttalerene 

gå utenom delefilteret, 

og justert subbassen 

slik at den fyller opp 

helt nederst. Denne 

løsningen med et godt 

high-pass filter kan bety 

så mye selv i et vanlig 

stereooppsett, at P7 kan 

være et oppgraderingspotensiale selv for dere med en grei 

integrert forsterker fra før. 

I tillegg til å kunne kontrollere en ekstra sub, noe som kan 

bety en dramatisk lydforbedring, vil jeg tro at P7 lydmessig 

også er mer oppløst, dynamisk og fri for hørbare forvrengninger 

i forhold til de fleste innebygde linjetrinn. 

7 KANALER 

Så kommer jeg endelig til rosinen i pølsen; P7 har 2x7 analoge 

innganger for multikanal. Riktig nok er det kun snakk om 

ubalanserte innganger, men dette er et fornuftig kompromiss 

da de fleste SACD, DVD og BluRay multispillere nærmest 

utelukkende leverer det analoge linjesignalet single ended. 

Forforsterkeren konverterer imidlertid disse signalene til 

”balanserte” utganger, slik at man kan bruke XLR kontakter 

til effektforsterkerne, om man vil. 

Jeg har allerede skrytt av fremragende lydkvalitet, noe 

som også gjelder i multikanal. I tillegg er det usedvanlig 

enkelt å balansere også multikanalopptak både sideveis 

og mellom front- og bakkanaler. Og selvfølgelig er her et 

eget elektronisk delefilter for sub’en. Glitrende bra, og med 

mange smarte detaljer som overgår min favoritt multi kanal 

forsterker fra ARC (M-1) som imidlertid spiller enda større 

og flottere. Men langtfra 

med forbedringer som 

er i nærheten av den 4-5 

ganger høyere prisen på 

amerikaneren. 

Selv om du skulle 

foretrekke Electrocompaniets 

AW 180 eller 

andre effektforsterkere i 

ditt multikanal drømmeoppsett, 

vil jeg mer enn 

antyde at Parasound P7 

både betjeningsmessig, 

lydmessig og prismessig 

er en formidabel 

konkurrent til EC’s 

egen multikanal pre. 

Men så vet jeg heller 

ikke om noen annen 

analog multikanal 

forforsterker som kommer i nærheten av Parasound Halo P7 

i forhold til pris og bejeningskomfort, ja, selv som balansert 

2 kanals forforsterker har jeg problemer med å trekke frem 

seriøse konkurrenter. 

Jeg har derfor absolutt null betenkeligheter med å anbefale 

P7 om du ønsker å bygge et godt stereoanlegg med stativhøyttalere, 

og vil ha muligheten for fremtidig oppgradering 

med ekstra sub, eventuelt senere med opptil seks ekstra 

kanaler. Dette produktet basert på ”gammeldags” analog 

teknologi er virkelig fremtidsrettet nesten uansett hvordan 

lydsignalene vil bli servert deg i fremtiden…

3 3 3 


98 

Fidelity får kjeft for å være kritiske til Blu-ray videospillere. 

Men selv om bildet nesten bestandig er sensjonelt bra, så har lyden 

knapt holdt følge i alle formater. Med Marantz UD 9004 har vår drøm om en 

eneste spiller med det aller beste av digital lyd og bilde endelig gått i oppfyllelse! 


Ingen blues for Blu-ray! 

Det var ikke så lite av en revolusjon da Sony lanserte 

den blå laseren i sitt Blu-Ray videosystem 

for et par år siden. Selv de sylskarpe fortekstene 

indikerte en kvalitetesforbedring som var 

betydelig. Også lydsiden var til dels betydelig 

forbedret, i hvert fall teoretisk. Men da det knapt fantes ekte 

high-end Blu-Ray spillere på markedet, var den resulterende 

lyden knapt så bra som vi tidligere hadde opplevd på eksklusive 

high-end DVD-spillere. Sistnevnte oppviste til gjengjeld 

dårligere videobilde på vårt mer enn 3 meter brede lerret, 

selv om det må sies at stadig bedre prosessorer maktet å gi 

forbløffende gode bilder med vanlig DVD-stoff. 

Men for å sukre pillen; vanlige DVD-filmer ble etterhvert å 

få kjøpt til en sang og en dans, mens Blu-ray utgaven gjerne 

kostet 3-4 ganger så mye. Men i virkelighetens verden var det 

altså umulig for oss high-endere å oppleve topp lydkvalitet 

OG tilsvarende superskarpt Blu-ray bilde på en musikkvideo 

eller konsertopptak, uansett hva vi var villig til å betale. 

2 SPILLERE? 

Løsningen for de fleste av oss, ble selvfølgelig å kjøpe, eventuelt 

beholde en high-end CD-spiller med eller uten SACD i 

stereo og/eller multikanal, for så å supplere med førsteklasses 

BluRay spiller fra de kjente aktørene til videoplatene. De 

beste og dyreste av disse BD-spillerene, vi snakker om pris 

opptil 20 K, har en lydside som er langt bedre enn akseptabel; 

på spillefilmer låter det ganske så fantastisk og med 

hørbart mer detaljering og dynamisk friskhet enn tidligere 

Dolby Digital og DTS. Og det var relativt sett enda mer imponerende 

lyd i de rimeligere spillerene rundt 4-5 tusen kroner. 

Massemarkedet hadde fått sitt. 

Men her var med CD enda ikke den storhet, tyngde og 

slam i dypbassen som vi high-endere kunne oppleve på 

dedikerte CD-spillere og high-end multispillere… 

Så kom de mange glimrende dedikerte BD-lydopptak fra 

norske 2L. Og vi hørte en renhet, oppløsning og detaljering 

som var helt fantastisk. Men samtidig hatet vi den mangel

på kropp og A-lyd som gjør musikken til en stor opplevelse, 

ikke en teknisk demonstrasjon av glitrende bra hi-fi. Vi fikk 

fremdeles ikke tak i storheten, trøkket og den presise separasjonen 

av direktlyd og den originale romklangen. Og slett 

ikke den ekstreme finkornetheten som gjør at den solfylte, 

bisvermende overtonestrukturen ikke forvandles til militante 

masseangrep på øregangene. Og vi fikk slett ikke tak i det 

vi ønsket oss mest av alt; den fantastiske kombinasjonen av 

mykhet og krispet i et storslagent, men troverdig holografisk 

lydbilde på et grunnfjell av granitt. 

Jo, da, Denon A-1 i nr.41 tok syvmilssteg mot ekte high end 

både når det gjelder lyd og bilde, og siste ord er ikke sagt. 

Av ulike grunner fikk vi ikke jobbet tilstekkelig med den på 

kinoloftet i multikanal, mens stereo analogutgangene koblet 

opp mot referanseanlegget, knapt var helt på høyde med de 

bedre SACD-spillere vi har hatt i hus. Dette selv om det må 

innrømmes at de fleste av disse koster mer enn Denon. 

Flere testere ser også ut til å mene at digitalutgangen på 

Denon er klart bedre enn analogutgangene. Men det var i 

våre ører uansett et stykke igjen når det gjelder CD og SACD 

analogt ut i forhold til f.eks. den bare moderat dyrere multikanalmaskinen 

til Electrocompaniet. Men denne har altså 

ikke BluRay bilde... 

MARANTZ HIGH-END 

Syretesten for en high-end multimaskin er etter min mening 

avspilling av standard CD, eventuelt også SACD, i bare 2 

kanaler. Og det tok bare sekunder etter å ha satt på den første 

16 bits plata i referanseanlegget, for å oppfatte at lydbildet nå 

var større, fastere, krispere og med atskillig mer tyngde nedover 

enn det vi hittil har hørt fra multispillere, med eller uten 

Blu-Ray. Faktisk måtte vi tenke tilbake til den halv million 

kroners komboen til Esoteric for å kunne erindre en spiller 

med et så fantastisk grep om det musikalske grunnfjellet! 

Vi registrerte at PR-avdelingen prøvde å innbille oss at 

UD9004 var tuftet på Marantz SACD spiller som uten DVD/ 

Blu-ray bilde pluss Blu-Ray lyd koster nesten like mye som 

denne multimaskinen. Vi hadde i hvertfall ingen tanker på 

at CD-biten skulle oppleves ikke bare like bra, men etter min 

oppfatning om mulig enda bedre i dypbass og grunntoneområdet. 

Selv om maskinen var testet både i Lyd&Bilde og 

i Hjemmekino, opplevde vi til og med at lyden ble stadig 

bedre ved ytterligere avspilling. 

Men om CD låt flott, med bare små nyanseforsjeller i 

toppen hvor noen av de aller beste –og mye dyrere- CD/ 

SACD spillere er enda litt luftigere og mer detaljerte, så ble 

avspillingen av ulike SACD-innspllinger enda markant bedre 

lydmessig. Etterhvert begynner jeg å undres på om ikke 

SACD-formatet med muligheter for multikanal er den viktigste 

hindringen for å droppe all bevegelig digitalsavspilling? 

PURE DIRECT 

Men også det nye såkalte ”Pure Direct” Blu-ray lydformatet 

var overraskende bra; ikke uventet enda en smule renere og 

samtidig mer naturlig avslappet, men også betjeningmessig 

oppmuntrende ukomplisert og rimelig kjapt i bruk med sine 

enkle koder for ulike lag innsillingsformater. Men det aller 

viktigste var at CD-plater, og til og med SACD-platene, brukte 

mindre tid på å finne frem til korrekte formater før godlyden 

flommet ut av høyttalerne og kjælte med øregangene. 

Her var i alle formater en slags gylden ”halo” som lik et 

typisk ”beautyfilter” laget en myk softing av transientene, 

men vi opplevde det langtfra som noe problem, men heller 

som et forsøk på å ta bort den siste rest av mekanisk råhet fra 

de fleste opptak. 

Også på alle andre områder opplevde vi denne råtunge 

spilleren som uvanlig raffinert og elegant med silkeglatt 

betjeningsomfort. Det er som å erindre min ungdoms damplokomotiv 

komme bulderende inn på stasjonen i forhold til 

Flytoget som nesten lydløst sklir inn på perrongen. 

Uansett, førsteinntrykket i referanseanlegget var helt uventet 

positiv. Ikke bare spilte det stort, flott og med solid tyngde 

og glimrende kropp; tross en anelse mangel på den helt 

sublime topp som man kun forventer på dedikerte spillere til 

minst dobbel pris, så var musikkopplevelsen om mulig enda 

bedre enn hva lyden i seg selv kunne tilsi. Marantz UD 9004 

låt simpelthen livsbejaende musikalsk langt utover det denne 

Blu-Ray grinebiteren hadde forventet. Selv uten multikanal 

og filmavspilling, hadde UD 9004 etter min mening vært et 

utmerket kjøp for oss high-endere. 

På KINOLOFTET 

Og oppturen fortsatte bokstavelig talt da vi slepte med oss 

denne tunge avspilleren 2 etasjer opp på loftet hvor den ble 

koblet inn på multikanalanlegget istedenfor Pioneer LX70. 

Jeg hadde ikke tanke for å gå inn i den komplekse menyen 

som likevel er lettfattelig å følge når man samtidig får opp 

et bilde via projektoren, men la inn et Blu-Ray opptak av 

Bruce Springsteen som jeg tidligere hadde opplevd som 

totalt uengasjerende tross 5 kanaler pluss sub. 

Jeg vil ikke påstå at bildet plutselig var mye bedre, jeg 

registrerte knapt nok noen forskjell med min noe aldrende 

JVC D’ILA projektor, men lyden var langt mer engasjerende 

med krispere rasp på horna og langt bedre stemmekvalitet 

enn tidligere. Det viktigste var likevel at den dynamiske 

99

3 3 3 

100 


La Scala 

på Frogner 

Det er jo påfallende hvordan man husker 

enkeltbegivenheter hvor sansene står i 

sentrum – vi har vel alle blitt overveldet 

av syns og hørselsinntrykk som siden 

sitter som spikret. Og slike har det jo 

blitt mange av nettopp hos Fidelity i 

huset til Johan Halvorsen på Frogner. 

AV: SAM ROSS 

M en 

denne gangen var det altså på loftet – i 

redaktørens referanse hjemmekino – eller 

skal vi heller si – La Scala, Sidney Opera 

House og Metropolitan? Tid og rom reiser merket 

Opus Arte – Blu-ray! 

Vårt kommunikasjonsmiddel var av merke Marantz 

– i form av den fantastiske universalspilleren UD9004 

formidlet via Parasound og Response samt prosjektoren 

fra JVC. Ikke Matrix eller Avatar, ikke Indiana 

Jones eller Terminator, men derimot Svanesjøen, Nøtteknekkeren, 

Giselle, Aida, Ringen og En midsommernattsdrøm. 

Opptak direkte fra scenen med bortimot 

fiksert kamera – og så livaktig og detaljert at gåse- 

huden nærmest ble permanent! Vi var der – på de 

beste plassene, i de beste operahus i verden! 

Hjemmekino kan være fascinerende, og siden det er 

mer variert, mindre krevende, og mer sosialt enn musikklytting 

er det lettere å dele disse opplevelsene med 

flere. Kino er jo rangert som en sosial begivenhet for 

de fleste. Med Blue-ray er et nytt nivå oppnådd – og 

for et potensiale! Jeg har hatt stor glede av Benoit 

Jacquots filmatiserte Tosca på DVD – en fabelaktig 

film. Men DVD på et godt sammensatt budsjettanlegg 

til 30 kilokroner og 42 tommers LG når ikke opp 

overhode. Når du hører overturen fra orkestergraven 

under gulvet på Kinoloftet – når folk beveger seg 

rundt på den enorme scenen foran deg og lyd og bilde 

smelter totalt sammen til den perfekte illusjpnen av 

å være DER – da er du ikke i tvil om hvor framtiden 

befinner seg. CD er kanskje død – leve CD! Blu –ray og 

alle formater i mellom byr på skjellsettende begivenheter. 

Med en spiller som Marantz DU 9004 har du 

sikret deg selv tilgang på alle formater for resten av 

din egen fremtid! 

Livaktig ballett på kinoloftet. 

kontrasten ar entydig bedre, inkludert en langt mer drivende 

rytmisk snert i kompet. 

Også applausen var forbløffende naturlig og levende, men jeg 

undret meg litt over at teknikerene ikke benyttet bakkanalene 

til denne, da romklangen og dybdeperspektivet ellers var utmerket, 

om enn litt forsiktig. Det tok altså litt tid før det demret 

for meg at jeg hadde avspilt konsertvideoen i stereo. Og uten 

sub! Tidligere testere hadde tydeligvis skrudd av de analoge 

utgangene på DVD og Blu-Ray, dette selv om det skulle vise seg 

at SACD uansett fremdeles fungerte også i surround. 

SIGNALKILDENS BETYDNING 

Igjen indikerer dette at signalkilden er undervurdert når 

det gjelder opplevelsen av ”storhet”, inkludert solid bass, 

pluss tredimensjonal dybde i lydbildet. Med kraften fra 

Marantz UD 9004, var konsertlyden på kinoloftet med Bruce 

Springsteen og stativhøyttalerne Respons Grande totalt 

sett bedre i 2 kanaler og uten sub enn hva jeg tidligere har 

opplevd i 5.1 lyd med en meget anerkjent Blu-Ray spiller av 

annet merke! 

Samtidig fikk jeg for første gang det fulle utbytte av de 

mange glimrende opptak som norske 2L har gjort i full surround. 

Og vi mener surround, dette utskjelte begrepet som 

jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Jeg forlanger simpelthen 

å få artistene foran meg, gjerne med en senterkanal som gjør 

”sweet spot’en” i sitteposisjon mindre kritisk, men absolutt 

«Enten jeg avspiller 2 kanal eller 

multikanal så blir det sjokkerende 

naturlig lyd fra orkesteret på 

de mange opera- og balletvideoer 

som tilbys for en billig penge» 

uten annet enn romklangen i bak/sidekanalene. Dette gjør 

forøvrig kravene til de ekstra bakkanalene noe enklere, og 

dermed rimeligere. På samme måte som mangelen av egen 

senterkanal gjør livet mye lettere også økonomisk, selv om 

man da bør sitte mer sentrert foran lydbildet. 

Men selv om 2L er råflinke til å utnytte store konsertsaler til 

å skape et fenomenalt rom og klangmessg storhet på selv ganske 

enkle opptak, har de valgt å utnytte samtlige kanaler maksimalt 

i flere konsertopptak med kammer- og symfoniorkester. 

Lytteren får da et lydbilde slik som bare dirigenten vanligvis 

opplever musikken. En helt unaturlig opplevelse, selvfølgelig. 

EVENTYRLIG BRA! 

Hittil er det vel bare vår egen Tore Dag Nilsen ved prøve- 

lytting på 2 L’s eget multikanalanlegg, som har vist noen 

særlig begeistring for denne kunstige presentasjonsformen. 

Hvis man da ikke respekterer visse amerikanske musikk- 

spesialister som en rekke ganger har nominert 2L 

innspillinger til å være blant verdens beste! 

Og med 5 like Respons Grande pluss stor sub via Parasound 

Halo elektronikk og Marantz UD 9004 som signalkilde, 

låt nå skryteplata både fra 2L og Denon (med bare 2L 

innspillinger på Pure Direct)) eventyrlig spennende med norske 

artister og komponister som får uvanlig stor utbredelse og 

anerkjennelse! 

Jeg tviler likevel fremdeles på at dette med surround vil slå 

an i særlig grad; husmorforeninger i alle land har forlengst 

slått seg sammen mot løse ledninger og mange, store høyttalere 

i finstua. Så hvor mange loft, garasjer og kjellerstuer 

finnes det der ute til et egnet underholdningsrom? 

Men det låt nå uansett imponerenede bra også med akustisk 

musikk i mange kanaler på kinoloftet, helt uten denne 

litt ”harry” teknolyden jeg tidligere har reagert på. Og på mer 

vanlige opptak fra opera og ballet, var det hårreisende virke-

lighetsnært. Man kunne ”høre” virkelige personer sitte 

i orkestergrava under filmlerretet og traktere sine instrumenter. 

Du tror det ikke før du hører det… 

Jeg har derfor ikke noe problemer med de som mener at 

surroundlyd i store rom mer enn kompenserer for ytterligere 

bass og raffinement i et enda bedre stereoanlegg til samme 

pris. Jeg vil påstå at det aktuelle lytterommet er en viktig del 

av denne evalueringsprosessen. Et dårlig akustisk rom har 

mest å tjene på multikanal til musikken. Med et bra rom må 

man etter min mening gjøre visse smarte grep for å få full 

valuta for pengene med mange kanaler. Betydelig interesse 

for film, er en av insitamentene. Glimrende Blu-Ray spillere 

helt oppe i super high-end klassen, slik som denne Marantz 

UD 9004, er en annet. 

På den andre siden gir denne uansett så glimrende lyd, at 

mange vil være kjempefornøyd med bare 2 gode kanaler til 

musikken! Ingen surround jeg har opplevd har gitt meg en 

like magisk følelse av tredimensjonalitet som et godt opptak 

i bare 2 kanaler. Men da bare i ”sweet spot” midt mellom 

høyttalerne, selvfølgelig…. 

NLE 22 RIAA Amplifier 

Her er RIAA-en, som opfylder 

alle behov og koster mindre 

end mange gode pick-uper! 

Alt indstilles nemt og præcist 

direkte på bagsiden. Forsiden 

er designet tidløst og enkelt. 

Her mangler intet. Heller ikke 

referencelyd «fri af lysnettet». 

NLE 15 Audio Power Supply 

Her er strømforsyningen, som 

er 100% «fri af lysnettet». NLE 

15 overfører energi fra lysnettet 

uden at have direkte elektrisk 

forbindelse. NLE 15 skal ikke 

vedligeholdes. Kombinationen 

NLE 22 og NLE 15 leverer ren 

referencelyd «fri af lysnettet». 

NLE 22 RIAA Amplifier er komplet - helt komplet! 

Passer til alle pick-uper. Pick-up modstand: 10 Ohm - 

47 kOhm. Forstærkning: 40 - 80 dB. (100µV - 10mV). 

Pick-up kanalbalance. Dual mono i hele elektronikken. 

Helt ny kraftfuld ubalanceret og balanceret udgang. 

NLE 15 strømforsyning «fri af lysnettet» medfølger. 

NLE 22 har nem indstilling af alt på bagsiden og lyd 

«fri af lysnettet». Vi mener, at NLE 22 er den bedste 

RIAA forstærker der kan købes og prisen er rimelig. 

Du kan læse mere på internettet. 

Salg til Norge og Island 

www.proconsumer.dk 

Salg til Sverige og Danmark 

NLE Tlf.: +45 45 88 44 12 

KONKLUSjON 

Helt uventet opplever jeg denne Marantz UD 9004 multispilleren 

med Blu-ray som en nesten avgjørende vktig årsak 

til at snurrbar digitalsavspilling enda ikke er moden for 

skraphaugen. Det nærmeste denne CD, SACD, Pure Direct 

Blu-Ray i 2 kanaler og 5,1 kanaler og DVD/Blu-Ray videoavspilleren 

kommer bisettelse, må være orkestergraven! 

For enten jeg avspiller 2 kanal eller multikanal så blir 

det sjokkerende naturlig lyd fra orkesteret på noen av 

de mange opera- og balletvideoer som tilbys for en billig 

penge. Også bildekvaliteten er selvfølgelig bra, men der er 

vi forlengst bortskjemt med Blu-ray bilde også fra rimeligere 

maskiner som er sjokkbra. Så vi lurer på om vi trenger 

enda nyere projektor for å oppleve forskjeller. Vår er mer 

enn et år gammel! 

Men det er altså lydsiden som er mest interessant for 

Fidelity, og da gjerne i bare to kanaler. Og dette er altså 

det beste vi har hørt fra en multimaskin, inkludert fjellstø 

bass og naturlig varm lyd med tilstrekkelig detaljering til 

å konkurrere med minst like dyre CD/SACD-spillere som 

hverken har bilde, Blu-Ray lyd eller multikanal. 

Mens Kinoloftet hittil har vært et stebarn på grunn av 

halvbra signalkilde i forhold til stereoanlegget i finstua, 

opplever vi en ny musikalsk vår her oppe. Og det også i 

kun 2 kanal som uansett er langt rimeligere enn hva vi 

er bortskjemt med. Kinoloftet blir dermed også vårt nye 

referansanlegg for utstyr i grenselandet til ekte high-end. 

Men først må vi selge unna litt duppeditter for å få råd til 

den kanskje viktigste biten på kinoloftet; multispilleren UD 

9004 fra Marantz. 

Pris: kr.49.990,- 

Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S 

Du har musikken 

Vi har teknikken 

N.L. Elektronik mener, 

at hvis man skal drikke 

vin af helt rene glas, 

så skal man også nyde 

musik på hi-fi anlæg, 

som lyder helt rent. 

Vi synes, at musikerne 

alene skal bestemme 

musikken og at teknik 

ikke er kunst. Teknik er 

naturvidenskab, som vi 

udnytter til at lave hi-fi. 

Jo før du køber NLE 22 RIAA Amplifier 

- jo længere tid får du glæde af den! 

NLE 22 RIAA Amplifier: DKK 14.800,- 

Prisen er en tilbudspris gældende i år 2010.

3 3 3 


102 

JVC D’ILA: 

3Dimensjonal 

Like lite som man trenger surround lyd for å oppleve holografi, like 

lite må man ha spesialfilmer og 3D briller for å oppleve tredimensjonal 

dybde i bildet. Men projektoren må være som JVC D’ILA, fantastisk god. 

AV: KNUT VADSETH 

Det holder med super oppløsning, 

gnistrende dynamikk 

med rene farger og kullsort 

svartnivå for å skape illusjon 

av tredimensjonalitet i 

hjemmekinoen. Pluss en størrelse som 

nekter hjernen referanse til virkeligheten, 

gjerne ved utnyttelse av 2.35-1 

Cinemascope formatet som utnytter 

hele kortvggen og fyller hele synsfeltet 

med et kvalitetsbilde med Blu-Ray du 

knapt tidligere har sett maken til, selv 

ikke på de beste kinoer. 

Og velger du opera eller ballett 

videoer tatt opp i de store berømte 

lokaler som La Scala, Metropolitan eller 

Carniege Hall, er bildene så skarpe 

og dybdeeffekten så påtagelig, at du 

opplever orkestergraven og salen som 

”her” og i samme rom som deg, mens du 

opplever scenen som ”der borte” akkurat 

på samme måte som du fornemmer det 

i virkeligheten; midt mellom tusen lykkelige 

tilskuere for å oppleve essensen 

av flere hundre års musikk-kultur med 

verdens beste sangere og artister. 

MUSIKKVIDEOER 

Når jeg skriver dette har jeg nettopp 

opplevd 2 musikkvideoer, den ene en 

pop/jazzkonsert med trompetisten 

Chris Botti og ”venner” med bl.a. 

artister som Sting, Bacharach, Paula 

Cole,Gladys Knigt og Jill Scott. Jeg 

trodde lenge lyden bare var i stereo da 

fjernkontrollen fortalte meg at her ikke 

fantes andre musikklag, men reflekterte 

over hvor lite jeg savnet ”surround”. 

Med den helt fabelaktige lydkvaliteten 

i høyoppløst PCM sammen med et 

3 meters widescreen bilde, sylskarpt 

og med glitrende farger og fabelaktig 

dynamisk kontrast, opplevde jeg både 

lyd og bilde med enorm dybdevirkning 

og tredimensjonalitet. (Det er forørvig 

forlengst bevist at et bilde til lyden gjør 

at du opplever lydkvaliteten som enda 

mye bedre enn uten dette bildet.) 

Så oppdaget jeg på coveret at man 

også kunne få full surround, men kun 

om man programmerte dette før start 

av hovedmenyen.(???) Det ble selvfølgelig 

enda mer romfølelse også lydmes- 

sig, men den viktigste tilleggsopplevelsen 

var heller det at man opplevde 

publikum i salen ikke bare foran seg, 

men rundt seg på alle kanter. Imponerende 

nok og med en økt opplevelse 

av tilstedeværelse, men musikalsk ikke 

avgjørende viktig, etter min mening. 

ILLUSjONER 

Den andre BluRay videoen var Strauss 

sin Rosenkavaleren med Semper- 

operaen. Også i dette tilfelle var kombinasjonen 

stereo og stort bilde mer enn 

tilstrekkelig til å gi en tredimensjonal 

opplevelse av tilstedeværelse så realistisk 

at det rett og slett ikke var mulig 

– selv i absolutt i edru tilstand – å 

avsløre noe med lyd og bilde som ikke 

var 100% virkelighetstro. Det er faktisk 

litt skummelt når sansene forteller deg 

andre ting enn hjernen... 

I åpningen av 3dje akt i en fabelaktig 

kulisse fra en kjellerrestaurant, ble 

sansene lurt trill rundt. Man kunne 

sverget på at man satt foran på galleri 

på operaen Dresden, ikke på loftet i

Pris: ca. kr.60.000 

Importør: jVC Norge A/S 

Halvdan Svartes gate. 

Selvfølgelig skyldes mye av illusjonen 

av tilstedeværelse også den fremragende 

lydkvaliteten som ditt eksisterende 

stereoanegg kan være utganspunket 

for. Men selv en gammel hi-fi freak som 

undertegnede, må innrømme at bildet 

har hatt en betydelig raskere utvikling 

de siste 10-20 årene enn hva vi har 

opplevd på lydsiden. 

Dette skyldes naturligvis også at det 

bilde man kunne få for tyve år siden, 

var et uskarpt VHS-bilde med kraftig 

magentastikk (rødblått) bygget opp av 

såkalte piksler som skapte et inntrykk av 

at bildet ble vist gjennom et grov fluenetting. 

Det hjalp og myse litt, for å skape en 

illusjon av virkeligheten. Men heldige var 

de som brukte briller. Droppet man brillene, 

ble det hele nesten troverdig! I hvert 

fall om man begrenset seg til et lite bilde 

betraktet på stor avstand… 

FRA 3-RøRS TIL D’ILA 

Det er faktisk ikke så lenge siden et 

28 tommers kvadratisk bilde var det 

største videobilde man kunne oppleve 

hjemme hos seg selv. Og ser man på 

dokumentaropptak fra de gangen på 

dagens flatskjermer, skjønner man 

hvorfor. Programmaterialet fra dengangen 

tåler knapt nok større bilde, og selv 

dette drøye halvmeterstore bilde bør 

betraktes på en viss avstand. 

Men selvsagt var det noen gærninger 

(les pioneerer) som allerede i sort/hvitt 

TV’ens tidsalder, hadde klart å lage en 

videoprojektor. Denne var basert på 

en Balloptikon, en fremviser vi faktisk 

brukte på folkeskolen for et halvt århundre 

siden hvor man kunne forstørre 

en bokside via en kjempelinse som 

projiserte et helt brukbart storbilde på 

et lerret eller hvit vegg. Ved å erstatte 

boksiden med et levende TV-bilde, var 

videoprojektoren skapt. 

Men så kom farvefjernsyn, og istedenfor 

den ene sort/hvitt monitoren, 

måtte man fordele farvespekteret på tre 

s/h moniterer som ble sendt gjennom 

rødt,grønt og blått filter (RGB) via tre 

store linser. Og disse måtte justeres på 

millimeteren presist slik at de traff helt 

likt på lerretet. Utrolig primitivt, men 

etterhvert med forbausende bra resultater, 

selv om kompleksiteten i oppsetting 

og vedlikehold- sammen med høy 

pris-hindret utbredelse i hjemmene. 

Men på samme måte som grammo- 

fonen og rørforsterkeren, er det kvaliteter 

ved 3 rørs projektoren som mange 

fremdeles sverger til. Skikkelig kølsvart 

sortnivå, er ett. 

Og så kom enrørsprojektoren tilbake, 

basert på en slags lysbildefremviser 

med lysbildet erstattet med en elektronisk 

farvebrikke. Det var superenkelt- 

og kjempedårlig; blasst og med piksel/ 

korn store som dueegg. Men prisen var 

tiendeparten av rørprojektoren. Og den 

var særdeles enkel å sette opp. 

Og på et par årtier er billedkvaliteten 

blitt så glimrende at dagens beste projektorer, 

som JVC D’ILA, kan gjengi en 

videofilmet opera, ballet eller rockeshow 

med en så god kvalitetet at det knapt er 

mulig å avsløre at det du ser er pikseller 

på et lerret, ikke en grandios scene bygget 

ute i hagen med et 3-4 meters bredt 

panoramavindu som utkikksted. 

D’ILA 

Fidelity er ikke i tilstrekkelig grad ”på 

ballen” når det gjelder projektormarkedet 

til å kåre ”den beste” med tilstrekkelig 

tyngde. Men etter at vi innså at 

vår 200tusen kroners Sony 3 rørs, tross 

glimrende bilde,var blitt atypisk som 

referanse, valgte vi etter nøye vurderinger 

den første JVC projektor med 

den nye D’ILA bildebrikken. Vi hadde 

ikke tilstrekkelig egenerfaring, og 

måtte stole på andre i utvelgelsen, men 

brukte alle tilgjengelige forbindelser og 

kilder for å finne ”den beste”. Ingen var 

uenige i valget av JVC D’ILA, og er det 

heller ikke nå! 

Med sine millioner av vridbare speil 

er denne matrisen like oppløst og detaljert 

som LCD-brikken. Og samtidig like 

kontrastrik og visuelt dynamisk. Og 

med like bra sortnivå som de såkalte 

DLP-projektorene. Betjeningsmessig er 

den enkel som en lysbildefremviser, om 

noen husker disse… 

Prisen rundt kr.60.000 var ikke blant 

de høyeste, men likevel 2-3 ganger så 

høy som ”vanlige” projektorer av god 

kvalitet. I forhold til alt annet vi har 

sett, var dette likevel et kvantesprang 

fremover med et kontrastomfang, 

fargerenhet og svartnivå som er eventyrlig 

bra; og som i praksis gir deg en 

dybdeopplevelse i bildet du ikke ante 

kunne eksistere på et flatt lerret, og helt 

uten 3D briller. 

Med et bra lerret, og gjerne med en 

ekte Cinemascope film som fyller hele 

synsranden, blir resultatet hjemme i 

peisestua enda mer livaktig og dramatisk 

enn hva jeg har opplevd det på 

noen kino; vel og merke uten 3D briller. 

Dette kunne ikke gjøres bedre! 

Vel, det tok bare et års tid før JVC 

hadde forbedret også denne maskinen 

en anelse, og da vi skulle presentere vår 

”kinoreferanse” i dette bladet, hanket 

vi for sikkerhets skyld inn siste versjon 

for å se om det var ytterligere mer å 

hente. Det var det selvfølgelig, men ikke 

noe som forrykket opplevelsen av vår 

”gamle” JVC som en virkelig referanse 

i projektormarkedet. På siste modell 

HD 950 er her blitt mer automatikk og 

enklere kontrollfunsjoner med innebygd 

motor for zoom og skarphet, og 

dynamikken gir et ytterligere ”sug” i 

det tredimensjonale bildet. Men mye 

av ”forbedringene” skyldes også bedre 

kalibrering av farvebalansen fra fabrikk, 

noe som også langt på vei kan oppgraderes 

med tidligere modell med relevant 

måleutstyr og/eller en god fagmann. 

Det er enkelt å sammenlikne denne 

farvebalansen med frekvensgangen i 

et lydanlegg. Dermed er også sortnivå 

dypbassen og høylyset diskanten. Men 

også dynamikken er et felles oversett, 

men kritisk område, da det er dynamikken 

og kontrastene som skaper liv og 

lyst både i musikken og i bildet. Og 

dynamikken er altså fabelaktig bra på 

siste JVC HD 950 

KONKLUSjON 

JVC D’ILA HD 950 er, etter det vi kan 

skjønne, fremdeles referansen på markedet. 

Dynamikken er enestående, helt 

på høyde med de beste 3-rørs. Fargene 

er så fabelaktig gode at man kan fortape 

seg i spennende paletter som om 

man er på et kunstgalleri. Og detaljene 

er ekstremt finkornet ned til det absolutt 

usynlige. Tilsammen betyr dette en 

3dimensjonalitet i bildet som er mer 

dramatisk enn på de fleste kinoer. Og 

programmene velger du på øverste 

hylle, inkludert masser av enestående 

musikalske opplevelser som stadig blir 

rimeligere. Sammen med ditt gode 

lydanlegg kan dette gi deg en livsbejaende 

kulturell multikunstopplevelse. 

Det er simpelthen et mirakel at 

Blu-Ray og D’ILA hverken er syndig 

eller fetende…. 3 

103

Fidelity nummer nr 44 37 kommer allerede 

104

ca 15. mars – først til abonnentene! 

Meislet i stein? 

Da vi prøver å øke utgivelsesfrekvensen til 8 nummer i året, 

kommer neste Fidelity ut allerede i begynnelsen av mars til 

abonnentene i Danmark, Sverige og Norge, mens kioskene 

får de en drøy uke senere. 

Dette blir et temanummer som i stor utstrekning konsentrerer seg 

om alt av signalkilder fra vinyl til Internett og minne-brikker. Visste 

du at man nå kan kjøpe komplett Beatles på en minnepinne? 

Og med HD lydkvalitet fra restaurerte masterbånd med hittil 

uovertruffen lydkvalitet, betydelig over vanlig CD-standard? 

Men foreløpig vet ingen hvordan de samme 

opptakene kan låte med nypressinger på vinyl! 

105

106 


Kundeservice: fidelity@kundetjeneste.no • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01 

UTSOLGT UTSOLGTUTSOLGT 

UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT 

Nyhet! 

Abonnér på Fidelity: 

Kun 475,- NOK for 1 år = 6 utgaver 

Enklere og rimeligere betaling med VISA etc. 


UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT 

Nr. 1,2,3,7,8,9,10,12,13,14,29 og 31 er utsolgt 

GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSER 

Vi har nå lagt ut tidligere utgaver av Fidelity på våre nettsider! 

Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer. 

Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”. 

UTSOLGT UTSOLGT

Dansk special: X-tra sider - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?