Noter Modul 6

Galde sekretion:
Leveren sekrerer ca. 600-1200mL/dag galde ind i duodenum. Galde indeholder galde salt, bilirubin
(galde pigment/farve), cholesterol, phospholipider og proteiner.
Gallesyrer og gallesalter:
Gallesyrene produseres i leveren fra kolesterol og betegnes de primære og sekundære. De primære
er cholic acid og chenodeoxycholic acid, og udskilles som konjugater som taurin eller glycin. I
tarmlumen omdannes de primære til de sekundære ved kontakt med tarmens bakterier. De
sekundære er deoksycholic og lithochlic acid.
Ved neutral pH er gallesyrene ionisert og betegnes gallesalt. Gallesalt er ikke fedtopløselige
ligesom som gallesyren, og kan derfor ikke absorberes ved diffusion. Derfor har gallesaltene en
oppgave å utføre i hele tynntarmens lengde før de aktivt suges opp i terminale del av ileum.
Gallesaltene er nødvendig for å fordøye fett og opptak av de fettløslige vitaminene.
Den ene siden av gallesaltmolekylene er negativt ladet selvom at de er hydrofile, mens den andre
enden er hydrofob, og overstiger gallesaltkonsentrasjonen et visst nivå har de en tendens til å danne
en micellestruktur. Triacylglyserider, fosfolipider og kolesterol løser seg i micellens indre
hydrofobe del. Gallesaltene har en emulgerende rolle på fødens lipider, og kan på denne måten
legge forholdene bedre til rette for lipasene (se lipidspaltingen).
Gallesaltene absorberes på ulike måter:
- Ved diffusjon langs hele tynntarmens lengde.
- I den terminale ileum ved en aktiv prosess (langt de fleste på denne måten).
- Bakterier i terminale ileum som omdanner gallesalter til gallesyrer som dermed kan lettere
absorberes.
Både gallesaltene og gallesyrene som suges opp returnerer med v.porta til leveren bundet til
albumin eller HDL hvor de på nytt utskilles med gallen. Denne resirkuleringen kalles det
enterohepatisk kretsløp. Dette er en meget effektiv resirkuleringsmekanisme og sikrer den ønskede
gallesaltmengde som kreves pr.døgn. Vi har ca 2-4 gr gallesalter som sirkulerer 3-16 ganger i dette
kretsløpet for å dekke dagsbehovet som kan komme opp i 30 gr. Til tross for effektive
absorpsjonmekanismer mister vi omkring 500ml pr.døgn i fæces. Tapet dekkes av nysyntese i
leveren.
Gallesaltene transporteres aktivt fra levercellen og over i gallen. Sekretet levercellene produserer
har tilnærmet lik ionesammensettning som blodet, og som hos pankreas forandres volumet og
ionesammensetningen av sekretet når det strømmer gjennom utførselsgangene. HCO3 - transporteres
aktivt over i gallen, og dermed kan HCO3 - konsentrasjonen bli høyere enn i blodet.
Reguleringen av gallesekresjon: sekresjon av galle stimuleres gjennom økt parasympatisk aktivitet
i vagusnerven og gjennom påvirkning av sekretin. Den viktigste faktoren er likevel levercellens
tilgang på gallesalter via det enterohepatiske kretsløp.
Jo høyere konsentrasjon av gallesalter er i blodet, jo mer gallesalter utskilles av levercellene, og
desto større blir gallevolumet. Plasmakonsentrasjonen av gallsalter er høyest, og gallesekresjonen
størst, når gallesaltene resirkulerer mellom leveren og tynntarmen etter et måltid.
Mellom et måltid lagres og konsentreres gallen i galleblæren, slik at plasmakonsentrasjonen er lav,
og dermed er sekresjonen lav, men levercellens gallesyreproduksjon er høy.