23.07.2013 Views

Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tor Arne Carlsen, Steinar Sørensen og Klaus Høiland<br />

Figur 1. Kadaveret av lemen fra Midtdalsbreen nær Finse (Ulvik,<br />

Hordaland) fotografert på buksida. Sopphyfene dekker undersida<br />

som ei tett matte. Hodet befinner seg øverst i høyre halvdel hvor<br />

snuten stikker ut. Foto: Erika A. Leslie.<br />

The lemming Lemmus lemmus carcass from Glacier Midtdalsbreen<br />

near Finse (Ulvik, Hordaland, S Norway) photographed<br />

at the belly region. Fungal hyphae are covering the underside as<br />

a dense mat. At upper right the lemming’s head can be seen,<br />

specially the snout, which is partly protruding from the hyphal<br />

mat.<br />

DNA sekvenser. Vår sopp kan finnes igjen i denne<br />

databasen under aksesjonskoden AJ541798. Alle<br />

DNA-data ble lest, alignet (redigert) og sammenliknet<br />

i programmet BioEdit version 5.0.6 (Hall<br />

2001).<br />

Lysmikroskopet avslørte at hyfene manglet<br />

skillevegger. Dette viser at soppen ikke tilhører<br />

sekksporesoppene (Ascomycota) eller stilksporesoppene<br />

(Basidiomycota). Hyfene var 3,75–10 mm<br />

breie. I enden av dem var det flere kuleformete<br />

organer, 16,25–37,5 mm i diameter, noen av dem<br />

hadde et kornet innhold. Det mikroskopiske bildet<br />

tydet pa et medlem av kulemuggordenen (Mucorales)<br />

i koplingssoppene (Zygomycota). De kuleformete<br />

organene er sannsynligvis unge sporehus,<br />

og det kornete innholdet umodne sporer. Søking<br />

i GenBank med søkerprogrammene BLAST ®<br />

(Altschul et al. 1990) og FASTA3 (Pearson & Lipman<br />

1988) ga treff med tre ITS-sekvenser av den<br />

kulemuggliknende soppen Mortierella alpina Peyronel<br />

med følgende aksesjoner AJ271630, AJ<br />

271629 og AY310443. De to første aksesjonene<br />

er publisert av Mackenzie et al. (2000) fra en analyse<br />

av to isolater av Mortierella alpina, CBS 224.37<br />

og CBS 528.72, som stammer fra den offisielle<br />

kultursamlingen Centralbureau voor Schimmelcultures<br />

(CBS), Barn (Nederland). Den tredje aksesjonen<br />

er fra et isolat fra bete Beta vulgaris dyrka<br />

i Lockyer Valley, Queensland, Australia (The Uni-<br />

versity of Queensland, School of Agronomy and<br />

Horticulture).<br />

De kalkulerte likhetene mellom de tre alignete<br />

(redigerte) Mortierella alpina-sekvensene og soppen<br />

fra lemenliket var fra 0,76 til 0,77. Denne<br />

likheten er dessverre ikke stor nok til at vi med<br />

sikkerhet kan fastslå at vår sopp er Mortierella<br />

alpina, annet enn at den sannsynligvis tilhører<br />

slekta Mortierella Coëm. Imidlertid er det ikke noe<br />

i opptreden og økologi som tilsier at det ikke kan<br />

være M. alpina, en art beskrevet fra næringsrik<br />

jord i De italienske alper ved 2868 m o.h. (Peyronel<br />

1913, Saccardo 1926).<br />

En sopp tilpasset lave<br />

temperaturer<br />

Arter i slekta Mortierella er spesielt vanlige i jord<br />

fra tempererte strøk og er viktige for nedbrytningen<br />

av organisk materiale i slik jord (Warcup 1951,<br />

Söderström & Bååth 1978, Bååth & Söderström<br />

1980, Carreiro & Koske 1992a). Flesteparten av<br />

artene, inkludert M. alpina, er effektive nedbrytere<br />

av proteiner, kitin og oljeaktige fettstoffer, men kan<br />

verken bryte ned cellulose eller xylan (et celluloseliknende<br />

stoff) (Gray & Baxby 1968, Bååth & Söderström<br />

1980, Weber & Tribe 2003). Døde insekter<br />

kan bli kolonisert av Mortierella (Gray & Baxby<br />

1968, Carreiro & Koske 1992b), så vel som proteiner<br />

tilført jorda som oppløst blod, som brukes<br />

som jordforbedrer i hager (Weber & Tribe 2003). I<br />

følge Warcup (1951) foretrekker M. alpina alkalisk<br />

jord, med pH 6,0–8,6.<br />

Mer interessant er at artene i Mortierella er<br />

tilpasset lave temperaturer (såkalt psykrofile), ja,<br />

noen av dem kan vokse ned til 0 °C (Latter & Heal<br />

1971, Pugh & Allsopp 1982, Carreiro & Koske 1992<br />

a,b, Weber & Tribe 2003). Vi kan postulere at vår<br />

sopp er vanlig og utbredt i jorda på Finse. Det er<br />

mulig at det aktuelle lemenet hadde på seg sporer<br />

og/eller levende hyfer av flere sopparter på eller<br />

inni kroppen da det nådde snøfonna – enten ved<br />

egen hjelp eller fordi en rovfugl mistet byttet sitt.<br />

Etter at lemenet hadde dødd, var temperaturen for<br />

lav for de fleste nedbrytende soppene, unntatt arter<br />

av sopp som tåler lave temperaturer, f.eks. Mortierella.<br />

Uten konkurranse fra andre sopper, kunne<br />

vår sopp utvikle ei tett hyfematte som ernærte seg<br />

av proteiner og fettstoffer i lemenliket eller dets<br />

forråtnelsesbakterier.<br />

Takk<br />

Til Erika A. Leslie for å ha fotografert lemenliket<br />

184 <strong>Blyttia</strong> 62(3), 2004

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!