Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

SKOLERINGSSTOFF
Det skiller klart mellom de prokaryote og eukaryote
livsformene. Det lager en pragmatisk gruppering
av de enkle eukaryote organismene uten å skjele
til om de opptrer som planter, dyr eller sopp. Og
det deler systemets «krone» inn i organismer som
henholdsvis er fotoautotrofe, heterotrofe med indre
fordøyelse og heterotrofe med ytre fordøyelse (figur
4).
Tre domener
Men snart skulle det vise seg at det lå minst to
udetonerte bomber i dette tilsynelatende harmoniske
systemet.
Den første bomben eksploderte i løpet av 1970åra.
Da kunne amerikaneren C.R. Woese og medarbeidere
påvise at bakteriene lot seg dele i to
Figur 1. Aristoteles (384–322 f.Kr.) organiserte skapningene etter
en rettlinjet stige («Scala naturae»): «Naturen skrider fram litt etter
litt fra de livløse ting til de levende dyreformer, så at det er umulig
å bestemme den eksakte demarkasjonslinja mellom dem. Nærmest
etter de livløse tingene i den oppadstigende skalaen kommer
plantene.» Opp naturens stige klatrer forresten Snutetute, som vil
assistere forfatteren gjennom livets riker. Han ble til for nøyaktig 50
år siden, men dette er hans offisielle debut her i Blyttia. (Tegning,
fotografier og arrangement, Klaus Høiland. Portrettet av Aristoteles
er fra en moderne gresk mynt.) – For mer om biologiens historie
se: http://folk.uio.no/klaush/bio1000.htm
Figur 2. Carl von Linné (1707–1778) inndelte skapningene i tre
riker: mineralriket, planteriket og dyreriket. Ei forside av 2. utgave
av Systema naturae er gjengitt til høyre. Linné trodde alt var skapt
av Gud, og at alle skapninger hang sammen fordi de hadde felles
skaper: «... ty allting hänger på hans finger, vill man kalla honom
natur, så feler man ock icke, ty av honom är allting kommet, vil
man kalla honom försyn så sägar man ock rätt, ty efter hans vink
och vilja går allt.» – I bakgrunnen Linnéträdgården i Uppsala.
(Tegning, fotografi og arrangement, Klaus Høiland.)
Figur 3. Ernst Haeckel (1834–1919) var den første som brøt med
den tradisjonelle todelingen av de levende organismene i planteriket
og dyreriket. Han opprettet protistriket i tillegg. Dette inneholdt
encellete eller enkelt bygde organismer, som encellete alger og
urdyr, bakterier, slimsopper og svamper.
Figur 4. Robert Whittaker (1924–1980) opprettet femrike-systemet,
som brukes i flere moderne lærebøker i biologi. Representantene
for rikene er: miltbrannbasill Bacillus anthracis for bakterieriket
(Monera), slimsoppen ulvemjølk Lycogala epidendron for protistriket
(Protista), blåveis Hepatica nobilis for planteriket (Plantae), rød
fluesopp Amanita muscaria for soppriket (Fungi) og hund Canis
familiaris for dyreriket (Animalia). (Tegning, fotografier og arrangement,
Klaus Høiland, unntatt bakteriene som er fra http://www.bact.
wisc.edu/microtextbook/disease/B.anthracis1.jpeg)
176 Blyttia 62(3), 2004