Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

1919) var den første som brøt med den tradisjonelle
todelingen (figur 3). I 1866 laget han et «livets
tre» som i tillegg til dyreriket og planteriket også
inneholdt protistriket (Protista). Dette riket omfattet
ei rekke encellete eller enkelt bygde organismer,
som encellete alger og urdyr, bakterier, slimsopper
og svamper. Soppene, lavene, de flercellete
algene og til og med blågrønnbakteriene ble imidlertid
fortsatt beholdt i planteriket. Til tross for at
Haeckels system ga en grei løsning for overgangstypene
mellom encellete alger og urdyr, vant
det ikke noen innpass i den etablerte vitenskapen,
og ble vel nærmest betraktet som en kuriositet fra
en original professor. Den norske mykologen Olav
Sopp (1860–1931) opprettet soppriket i 1911. Dette
inkluderte soppene med hyfer (stort sett dagens
sopprike), slimsoppene og bakteriene (minus blågrønnbakteriene).
Hans kriterier for rike-inndelingen
var økologiske: Planteriket er de oppbyggende,
dyreriket de forbrukende, og soppene de formidlende
– kort sagt henholdsvis fotoautotrofe,
heterotrofe med indre fordøyelse og heterotrofe
med ytre fordøyelse. Dessverre publiserte Olav
Sopp sine viktige synspunkter i ei ganske ukjent
bok, ei lærebok for vordende husmødre og skolekjøkkenlærerinner(!).
Dessuten gjorde han ikke
noe forsøk på en formalisert beskrivelse av soppriket,
og det hele havnet beklageligvis i glemmeboka.
Boks 1. Whittakers femrikesystem
Blyttia 62(3), 2004
SKOLERINGSSTOFF
Fem riker
Allerede fra midten av 1930-tallet ble det påvist at
noen organismer mangler cellekjerne, mens
andre har cellekjerne (Chatton 1937). Men den
allmenne forståelsen av dette kom først i 1962 da
R.Y. Stanier og C.B. van Niel introduserte termen
prokaryot (før-kjerne) og demonstrerte at alt levende
kunne deles inn i prokaryote og eukaryote (ekte
kjerne) organismer. Prokaryotene omfatter alle
bakteriene, inkludert blågrønnbakteriene (tidligere
kalt blågrønnalger). Eukaryotene omfatter resten
av organismene. Denne erkjennelsen gjorde at
botanikerne måtte finne seg i at planteriket ble
ganske schizofrent og kom til å omfatte to fundamentalt
forskjellige organismegrupper, mens zoologene
kunne slå seg til ro med at alle deres organismer
fortsatt er eukaryote. Dette til tross, ingen
tok særlig konsekvens av denne skjellsettende
forskjellen før amerikaneren Robert Whittaker
(1924–1980) publiserte sitt berømte femrikesystem
i 1959, som først ble viden kjent i 1969
(figur 4). Strukturen i denne inndelingen er gjengitt
i boks 1.
Femrike-systemet, med ulike modifikasjoner,
kom til å prege lærebøkene i snaut 20 år, dvs. fra
midten av 1970-tallet opp til hva vi kan kalle starten
på den molekylære æra, begynnelsen av 1990åra.
Systemet har mange pedagogiske fordeler.
1. Uten cellekjerne (prokaryote). ............................................................................................... Rike Monera (bakterieriket).
Omfatter samtlige prokaryote organismer; bakterier og blågrønnbakterier.
1. Med cellekjerne (eukaryote). ............................................................................................................................................. 2
2. Hovedsakelig encellete eller enkle flercellete organismer uten differensierte vev og organer. .... Rike Protista (protistriket).
Dette riket har hatt ulikt innhold i de forskjellige lærebøkene. Noen regner utelukkende med encellete organismer, dvs.
encellete alger og urdyr og til nød slimsopper og algesopper. Andre er mer rause og tar med alle slags alger, også de store
brunalgene, rødalgene og grønnalgene. (Sistnevnte oppfatning følges i her.)
2. Flercellete med cellevev eller trådtynne hyfer. ................................................................................................................... 3
3. Fotoautotrofe. Har generasjonsveksling der den diploiode sporofytten spirer opp fra ei befruktet eggcelle (zygote) på den haploide
gametofytten og suger ut næring fra denne. ............................................................................... Rike Plantae (planteriket).
Omfatter alle høyere landplanter; moser og karplanter.
3. Heterotrofe. ....................................................................................................................................................................... 4
4. Indre fordøyelse, uten cellevegg, men med cellevev og organer, den diploide generasjonen dominerer, den befruktete eggcella
(zygoten) deler seg til ei hul kule, blastula, som siden krenger seg innover til en gastrula. ......... Rike Animalia (dyreriket).
Omfatter alle dyr (Metazoa), de viktigste rekkene er: svamper, nesledyr, flatmarker, hjuldyr, bløtdyr, leddmarker, armfotinger,
rundmarker, leddyr, bjørnedyr, pigghuder og ryggstrengdyr.
4. Ytre fordøyelse, med cellevegg av kitin, cellene danner trådtynne hyfer, den haploide generasjonen dominerer, utvikler seg fra
koplingssporangier, sekksporer eller stilksporer. ............................................................................ Rike Fungi (soppriket).
Omfatter koplingssopper, sekksporesopper og stilksporesopper.
175