23.07.2013 Views

Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hovedstengelen er rund, men ovenfor første<br />

greinparet har stenglene to lister på oversida. Oversida<br />

av greinene og nervene på bladene er ofte<br />

lillafarga.<br />

Stengelen er hårete, dekket av 0,5–3,0 mm<br />

lange flercella hår. På stengelen er disse utstående,<br />

1–5 mm lange, på bladene noe kortere.<br />

Planta mangler kjertelhår.<br />

Bladskafta er 10–70 mm. Når bladene er fullt<br />

utvokste, er de opp i mot 10 cm lange og 2,5–7 cm<br />

brede. De er eggrunde eller lansettforma av form,<br />

ofte tilspissa, og kanten er oftest grovt dobbelttanna.<br />

Bladbasis er svakt hjerteforma, og på utvokste<br />

blad er den tydelig usymmetrisk.<br />

Blomstene sitter enkeltvis i hver forgreining,<br />

men de ser ut til å sitte tettere sammen siden<br />

nodene mot toppen er svært korte. Blomsten er<br />

gul, 7–10 mm i diameter og med fem tydelige og<br />

markerte flekker på kronflikene.<br />

<strong>Blyttia</strong> 62(3), 2004<br />

FLORISTISK SMÅGODT<br />

Blomsterskafta er bøyd nedover og 0,5–1 cm<br />

langt, kortere i blomst enn i frukt (2 cm). Axelius<br />

skriver at blomsterskaftet hos P. peruviana er opptil<br />

2 cm langt. Vi har uansett observert på eksemplarene<br />

fra Horten og Tønsberg at blomsterskafta i<br />

fruktstadiet er tydelig lengre hos P. peruviana.<br />

Begeret er klokkeforma, dekka med flercella<br />

hår og har triangulære, grønne fliker, 1,5–2,2 mm<br />

lange. I frukt er begeret 20–35 mm langt og omtrent<br />

like bredt. Det er femkantet, oppblåst og tvert avsmalnende<br />

i spissen. Begeret hos P. pruinosa er<br />

også mye mer «vingekanta», mens det hos P.<br />

peruviana dessuten har et nervenett som er ganske<br />

tydelig mørkfarget.<br />

Litteratur<br />

Axelius, B. 1991. Odlade arter av släktet Physalis. Svensk Botanisk<br />

Tidskrift 85: 413-416.<br />

Karlsson, T. 2002. Nyheter i den svenska kärlväxtfloraen III.<br />

Fjällgröneväxter–korgblommiga. Svensk Botanisk Tidskrift<br />

96: 234-255.<br />

Martinez y Diaz de Salas, M.L. 1993a. Systematics of Physalis<br />

(Solanaceae) section Epeteiorhiza. Univ. of Texas, Austin.<br />

Martinez y Diaz de Salas, M.L. 1993b. The correct application of<br />

Physalis pruinosa L. (Solanaceae). Taxon 42: 103-104.<br />

Svenson, A. 2002. Physalis grisea – rett namn på gyllnbär. Svensk<br />

Botanisk Tidskrift 96: 223-225.<br />

173

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!