Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hovedstengelen er rund, men ovenfor første<br />
greinparet har stenglene to lister på oversida. Oversida<br />
av greinene og nervene på bladene er ofte<br />
lillafarga.<br />
Stengelen er hårete, dekket av 0,5–3,0 mm<br />
lange flercella hår. På stengelen er disse utstående,<br />
1–5 mm lange, på bladene noe kortere.<br />
Planta mangler kjertelhår.<br />
Bladskafta er 10–70 mm. Når bladene er fullt<br />
utvokste, er de opp i mot 10 cm lange og 2,5–7 cm<br />
brede. De er eggrunde eller lansettforma av form,<br />
ofte tilspissa, og kanten er oftest grovt dobbelttanna.<br />
Bladbasis er svakt hjerteforma, og på utvokste<br />
blad er den tydelig usymmetrisk.<br />
Blomstene sitter enkeltvis i hver forgreining,<br />
men de ser ut til å sitte tettere sammen siden<br />
nodene mot toppen er svært korte. Blomsten er<br />
gul, 7–10 mm i diameter og med fem tydelige og<br />
markerte flekker på kronflikene.<br />
<strong>Blyttia</strong> 62(3), 2004<br />
FLORISTISK SMÅGODT<br />
Blomsterskafta er bøyd nedover og 0,5–1 cm<br />
langt, kortere i blomst enn i frukt (2 cm). Axelius<br />
skriver at blomsterskaftet hos P. peruviana er opptil<br />
2 cm langt. Vi har uansett observert på eksemplarene<br />
fra Horten og Tønsberg at blomsterskafta i<br />
fruktstadiet er tydelig lengre hos P. peruviana.<br />
Begeret er klokkeforma, dekka med flercella<br />
hår og har triangulære, grønne fliker, 1,5–2,2 mm<br />
lange. I frukt er begeret 20–35 mm langt og omtrent<br />
like bredt. Det er femkantet, oppblåst og tvert avsmalnende<br />
i spissen. Begeret hos P. pruinosa er<br />
også mye mer «vingekanta», mens det hos P.<br />
peruviana dessuten har et nervenett som er ganske<br />
tydelig mørkfarget.<br />
Litteratur<br />
Axelius, B. 1991. Odlade arter av släktet Physalis. Svensk Botanisk<br />
Tidskrift 85: 413-416.<br />
Karlsson, T. 2002. Nyheter i den svenska kärlväxtfloraen III.<br />
Fjällgröneväxter–korgblommiga. Svensk Botanisk Tidskrift<br />
96: 234-255.<br />
Martinez y Diaz de Salas, M.L. 1993a. Systematics of Physalis<br />
(Solanaceae) section Epeteiorhiza. Univ. of Texas, Austin.<br />
Martinez y Diaz de Salas, M.L. 1993b. The correct application of<br />
Physalis pruinosa L. (Solanaceae). Taxon 42: 103-104.<br />
Svenson, A. 2002. Physalis grisea – rett namn på gyllnbär. Svensk<br />
Botanisk Tidskrift 96: 223-225.<br />
173