Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo

D' >>
FLORISTISK SMÅGODT
mens det eldste belegget ifølge Svenson er samlet
i Strömstad av Krister Bökman 1938. Dette ble
publisert under navnet P. pubescens L. Alle de øvrige
svenske funna er publiserte under navnet P.
pruinosa.
Funn i Norge
I Horten ble det funnet noen få eksemplarer
på en stor haug med blanding av hageavfall og
bark, mens i Tønsberg ble arten funnet i bra bestander
flere steder på det store avfallsdeponiet
til Norsk Gjenvinning på Tarangrød. På det siste
stedet ble den funnet sammen med store mengder
tomater Solanum lycopersicum L. og Physalis
peruviana L., noe som kunne tyde på at det var
deponert kloakkslam på stedet. Axelius (1991) nevner
nettopp slamdeponier (avstjälpningsplatser
för rötslam) som voksesteder for Physalis peruviana
og angir årsaken til å være at frukter av denne
arten er å finne til salgs under navnet «kapkrusbär»
i velassorterte frukt- og grønnsaksavdelinger
rundt om i Sverige. Fruktene av denne planta har
lenge vært til salgs også i norske fruktbutikker
(«ananaskirsebær»), og det er en del år siden
Physalis peruviana dukket opp første gang på
norske avfallsplasser. Nå har altså den nærstående
arten P. grisea også dukket opp som ugras
i Norge.
Vi har sett på Physalis- materialet ved botanisk
museum på Tøyen i Oslo uten å finne noe materiale
av Physalis grisea.
Litt om slekta Physalis
Slekta tilhører søtvierfamilien Solanaceae, og
artene er opprinnelig å finne i Nord-, Sentral- og
Sør-Amerika. Artene i slekta, det er anslagsvis
rundt 110 av dem, er både flerårige, som jødekirsebær
P. alkekengi L., som svært ofte er å finne
som prydplante og som også lett forviller seg, og
den nevnte Physalis peruviana, og ettårige som P.
grisea.
Axelius (1991) skriver at felles for slekta Physalis
er den karakteristiske forandringen som begeret
gjennomgår etter at blomsten er befruktet. Da
blir begeret etterhvert mer og mer oppblåst og nesten
helt gjenlukket. Det minner mest om en hengende
ballong eller «blære» som ser ut til å være
av et pergamentaktig materiale. Inne i denne «ballongen»
utvikler frukten, et bær, seg. Blomsten er
samkrona og er femtallig. Støvbærerne modner til
forskjellig tid og er derfor i starten av forskjellig
lengde for etterhvert å bli like lange.
Bilder på denne og neste side: Physalis grisea fra Horten. Foto:
Øystein Ruden.
Physalis peruviana er blitt mer og mer vanlig
de siste åra både på avfallplasser og på slamdeponier.
Dette er som nevnt sannsynligvis et resultat
av dyrking av arten for konsum. Frøa ender til
slutt i renseanlegg sammen med frø av f.eks. tomat
og spirer når slammet legges i deponi. Men nå er
altså P. grisea også på vei inn i norsk flora, sannsynligvis
gjennom de samme spredningsveiene.
Det er relativt lett å se forskjell på disse to artene
gjennom P. peruvianas opprette vekst, mens P.
grisea vanligvis er atskillig lavere av vekst og langt
mer greina. Dessuten virker P. grisea noe mer
«kompakt» med sin mer flattrykte vekstform. P.
peruviana er dessuten tett filthåra med myke hår,
særlig på oversida av bladene, mens hos P. grisea
er hele planta dekket av hvite, noe kortere hår.
En beskrivelse av P. grisea
Den følgende beskrivelsen er i hovedsak
bygget på Barbro Axelius (som P. pruinosa) og
Anders Svenson beskrivelser. Siden det er en del
mindre forskjeller i beskrivelsene hos de to, føyer
vi også til litt fra våre fra egne iakttagelser.
P. grisea er en ettårig art, 10–75 cm høy og rikt
greina.
172 Blyttia 62(3), 2004