Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200403_skjer.. - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
C' >><br />
Physalis grisea (Waterf.) M.<br />
Martinez, en ny art av<br />
slekta Physalis L. i Norge<br />
Roger Halvorsen<br />
Hanevoldvn. 15, NO-3090 Hof<br />
Trond Grøstad<br />
Eikelundvn 8, NO-3290 Stavern<br />
Sommeren 2003 ble Physalis grisea funnet for<br />
første gang i Norge. Den ble samlet på to avfallsplasser<br />
i Horten (Bankløkka) og Tønsberg (Norsk<br />
Gjenvinnings anlegg på Tarangrød). Tore Berg<br />
melder at også han fant arten noe seinere på året.<br />
Den ble funnet i Skien på en avfallsplass (Bjorstaddalen)<br />
(Tore Berg pers. medd.)<br />
Høsten 1998 besøkte forfatterne Kungälv og<br />
Göteborg i Sverige i lag med flere andre norske<br />
amatørbotanikere. Der ble vi tatt i mot av Erik Ljungstrand<br />
og Harry Andersson (†) som viste oss rundt<br />
på diverse lokaliteter i området. Blant annet besøkte<br />
vi et slamdeponi i Göteborg. Blant mengder av<br />
tomater ble det også funnet en hel del Physalis<br />
saa meget som mulig maatte arbeide med levende<br />
alger.<br />
Trærne utenfor hans bolig var rikelig bevokset<br />
med Trentepohlia umbrina (Kg.) Born. Det var da<br />
naturlig at jeg kom til at studere denne alge nærmere<br />
og var herunder saa heldig at iagtta gametkopulationen.<br />
Wittrock opfordrede mig til at nedskrive<br />
mine forskjellige iagttagelser, som alle var<br />
kontrollert av ham, og saaledes blev mit første<br />
algologiske arbeide til».<br />
Dette arbeidet ble publisert i Botaniska Notiser<br />
den 18 desember 1878 og er en meget lesverdig<br />
avhandling. Den fikk tittel «Om Sværmecellerne<br />
og deres Copulation hos Trentepohlia Mart.».Han<br />
åpner artikkelen med «I Begyndelsen af Oktober<br />
1878 samlede jeg Trentepohlia umbrina (Kg.)<br />
Born. paa Æsculus Hippocastanum L. i den botaniske<br />
Have i Upsala. Naar lidt af den blev lagt i<br />
Vand fremkom efter nogle Minuters Forløb rigeligt<br />
med Sværmeceller. Da jeg troede at have seet<br />
Antydning til en Copulation af Sværmeceller, opfordrede<br />
Professor Wittrock mig til at undersøge<br />
Sværmecellerne og deres Forholde nøiere. Efterfølgende<br />
Undersøgelser ere udførte i Upsala un-<br />
<strong>Blyttia</strong> 62(3), 2004<br />
FLORISTISK SMÅGODT<br />
peruviana L. og noen eksemplarer av en for oss<br />
ukjent Physalis-art som ble kalt P. pruinosa L. På<br />
dette tidspunktet hadde Barbro Axelius allerede<br />
presentert fire arter av slekta Physalis L. (Solanaceae)<br />
i Svensk Botanisk Tidskrift (Axelius 1991).<br />
En av artene hun presenterte i sin artikkel var nettopp<br />
Physalis pruinosa, som på svensk er kalt «gyllenbär».<br />
Hun skriver at denne artens opprinnelsessted<br />
er de nordøstre delene av Nord-Amerika.<br />
Anders Svenson (2002) refererer til at M. L.<br />
Martínez y Díaz de Salas (1993 a,b) ved University<br />
of Texas, Austin har utredet seksjonen Epeteiorhiza<br />
innen slekta Physalis, og hun angir at P. pruinosa<br />
er en art fra Sør- og Sentral-Amerika. Martínez<br />
mener at det nordamerikanske materialet må skilles<br />
ut som en egen art under navnet Physalis grisea<br />
M. Martínez.<br />
I samme heftet av Svensk Botanisk Tidskrift<br />
refererer Thomas Karlsson (2002) til A. Svensons<br />
artikkel og slår fast at det rette vitenskapelige navnet<br />
på arten som er funnet i Sverige og publisert<br />
under navnet skal være Physalis grisea.<br />
I Sverige er P. grisea funnet en del steder, først<br />
og fremst på tipplasser for avfall og slam. Det<br />
første svenske funnet i «moderne» tid ble gjort av<br />
Åke Lindström i Örebro i 1995 (Karlsson 2002),<br />
der Professor Wittrocks<br />
Ledelse.»<br />
I artikkelen er det til<br />
sammen 18 tegninger.<br />
Her har jeg vist tegning<br />
nr. 9 som viser zygoter.<br />
Wille var en svært<br />
dyktig student. Da han<br />
senere ble syk av lungekatarr<br />
tok Wittrock han<br />
hjem til seg selv og pleiet<br />
ham der. Dette knyttet de<br />
to tettere sammen, og<br />
som han selv sa, hadde disse opplevelsene den<br />
aller største betydning for hans senere valg i livet.<br />
Litteratur<br />
Hansteen, B. 1895. Professor Dr. J. N. Wille. Folkebladet 16 (16):<br />
241-243.<br />
Printz, H. 1925. Professor Dr. N. Wille. Nyt Mag. Nat. 62: 1-51.<br />
N. Wille 1878. Om Sværmecellerne og deres Copulation hos<br />
Trentepohlia Mart. Bot. Notiser 1878 (6): 165-176. 1 plansje.<br />
171<br />
D >>