Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia 62(1), 2004
BLYTTIA
NORGES BOTANISKE ANNALER
Kvitblikk, bergroser og kvitvoler –
om sansning av lav og landskap
«Der torde vel og komme den Tiid, at Moden værdigede
denne meest foragtede Deel af Plante-Riiget sin
Yndest, —»
J.N.Wilse, 1779
Innledning
Det hender at den vanlige og hverdagslige naturen
vi er omgitt av liksom plutselig oppleves som noe
nytt og overraskende. Vi blir var noe som vi tilsynelatende
ikke før har hatt øye for. Det sedvanlige
fremstår fra en ny side, vår egen sansning av naturinntrykk
kan utvides og forbause oss.
Det var høstmørket som ga anledningen til å
få øynene opp for fenomenet med laven som skal
behandles. Kunstlyset har på en måte gjort at vi
også er kommet på avstand fra mørket.
Nær oss – og i nabolaget til huset – er det en
liten knaus av gneis med vegetasjon av alminnelig
grå lav og litt grønn mose (figur 1A). I sin ensformighet
og trivialitet blir knausen gjerne lite lagt
merke til eller ignorert.
Olav M. Skulberg
Skulberg, O. M. 2004. Kvitblikk, bergroser og kvitvoler – om sansning av lav og landskap.
Blyttia 62:7-11.
On the perception of lichens and landscape.
An unexpected optical effect, whereby the lichen Leproloma membranaceum (Dickson) Vanio exhibited
visaul qualities as though painted with reflective paint led the author both to investigate the phenomenon as
well as to speculate on the role of the cryptogam vegetation in human perception of landscapes.
L. membranaceum is characterized by a surface completely covered with hydrophobous soredia. This
property involves also that under special atmospheric circumstances (humidity, temperature) a network of
water droplets may be formed on the soredia layer, giving the lichen a bright, white, reflective appearance
when exposed to light from a torch or a car.
The author brings attention to several traditional Norwegian words describing whiteness or blackness
when characterizing landscapes. The study of landscapes meanings and values calls for approaches of
many disciplines and lines of inquiry. Botanists have an important part to play in landscape research.
Olav M. Skulberg, Norsk institutt for vannforskning, Postboks 173 Kjelsås, N-0411 Oslo.
En våt og litt tåkete novemberkveld var utelyset
koblet ut. Med lommelykt ble gjøremål ved huset
ordnet. Tilfeldig glir lysstrålene fra lykta ut i mørket
mot bergveggen. Der lyser det i ett nå overraskende
opp. Et trolsk hvitt lys stråler tilbake fra steinflatene.
Det var som knausen ga gjenskinn fra
overflater behandlet med refleksmaling (figur 1B).
Siden har jeg erfart at dette fenomenet er noe
vi møter som en vanlig og utbredt foreteelse i norsk
natur. Du kommer kjørende i nattemørket, og plutselig
sender billyktene lys mot bergvegger ved veien
som raskt blafrer opp i et intenst, hvitt gjenskinn.
Eller du sitter ved bålet i skogen, og ildskjæret
kaster lys inn mot trestammer og berghamre
som med hvitaktig, gåtefullt skimmer tegner grenseflater
i rommet av svart natt.
Ved undersøkelse av denne konkrete bergsiden
(figur 1A) viste det seg at de lyse, gråhvite
flatene hovedsakelig er dekket av lav, og at en spesiell
skorpeformet art dominerer på dette arealet.
Belegget (L 42265) ble bestemt av konservator
7