Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Trond Grøstad og Roger Halvorsen På Jeløya ved Moss ble kjempestarr funnet så tidlig som i 1896, og lokaliteten ligger ved Grønnlien. Det er uvisst om arten fortsatt finnes på Jeløya. Det mest sannsynlige er at den i så fall bare finnes i materiale av hybrid karakter med sennegras C. vesicaria som den andre foreldrearten (Engan 1996). I Vestfold er kjempestarr tidligere kjent fra tre områder. Den er som nevnt samlet en gang ved Jarlsberg hovedgård. Så er den samlet på Vasser (Østregård på Vasserland) i 1890 og 1908 (to innsamlinger). Det siste funnstedet ligger på Østre Bustein i Tjøme kommune, og det ligger i alt seks innsamlinger derfra ved Botanisk museum i Oslo. Mellom første og andre innsamlinga gikk det nesten 90 år. Siste innsamlinga er datert 1993, men en av forfatterne (TG) besøkte lokaliteten i 1997 og kunne konstatere at den fortsatt er intakt. Lokalitetene ved Jarlsberg hovedgård og på Vasser i Tjøme regnes som svært sannsynlig utgått. Status for kjempestarr I følge Reidar Elven (Lid 1994) har kjempestarr gått sterkt tilbake de seinere åra i Norge. På flere av lokalitetene hvor arten fortsatt finnes, er den på vikende front, for eksempel i Bærum og i Oslo. I Moss (Jeløya) kan det som nevnt se ut til at arten i dag i beste fall bare finnes som hybrid med sennegras C. vesicaria. På noen av de gamle funnstedene, for eksempel i Fredrikstadsområdet, ved Jarlsberg og på Vasser, Tjøme, regnes den som nevnt som utgått. I den norske rødlista (DN 1999) blir kjempestarr plassert i kategorien «sårbar» (V), men slik utviklingen har vært og som den ser ut til å fortsette, 60 Blyttia 62(1), 2004
ville det ikke være urimelig å plassere arten i kategorien «direkte truet» (E). Tilbakegangen skyldes i første rekke at voksestedene er blitt ødelagt ved drenering, utfyllingsarbeider og annen form for arealutnyttelse. Takk Vi vil få takke Jan Wesenberg, Klaus Høiland, Jan Ingar Iversen Båtvik, Gunnar Engan, Jan Erik Eriksen og Finn Wischmann for all hjelp i forbindelse med opplysninger omkring utbredelsen av kjempestarr i Norge. Litteratur Blytt, M.N. 1861-1876. Norges flora, b. 1-3. Avsluttet av A. Blytt. A.W. Brøgger, Oslo. DN 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DNrapport 1999-3. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Engan, G. 1996. Trua og sårbare karplanter. «Oslofjord- verneplanen». Upub. NIJOS-rapport. NIJOS, Ås. Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. Halvorsen, R. 1980. Truete og sårbare plantearter i Sør-Norge. Del II. Spesiell del. Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo. Blyttia 62(1), 2004 Kjempestarr funnet i Larvik – og en liten statusrapport for arten i Norge Høiland, K. 1988. Forvaltningsplan for truete plantearter i Oslo og Akershus fylker. Økoforsk, Ås. Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora , 6. utg. v/Reidar Elven. Det norske Samlaget, Oslo. Løfall, B.P. 2001. Truete karplanter i Østfold – forvaltningsplan. Fylkesmannen i Østfold, miljøavd., rapport nr. 3, 2001. Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S. 2003. Den nya nordiska floran. Wahlström & Widstrand, Stockholm. Figurer foregående og denne side: Kjempestarr Carex riparia på den nyoppdagete lokaliteten i Larvik. Foto: Roger Halvorsen. This and previous page: Carex riparia at its newly discovered locality in Larvik, Vestfold county. 61
Page 1 and 2:
BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4:
Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6:
Arbeidsdeling i rødlisteprosjektet
Page 7 and 8:
Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES
Page 9 and 10: Blyttia 62(1), 2004 Kvitblikk, berg
Page 11 and 12: Fra flyet kan vi oppleve å se skog
Page 13 and 14: Blyttia 62(1), 2004 NORSK BOTANISK
Page 15 and 16: Davidson 1999:37), og det samme gj
Page 17 and 18: Figur 2. Dyvelsdrek kjøpt som kryd
Page 19 and 20: En italiensk botaniker har nylig fo
Page 21 and 22: for våre neser. Selv om lukten og
Page 23 and 24: på dyvelsdrek finnes i tabell 1; d
Page 25 and 26: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
Page 27 and 28: Et notat fra Talvik i Alta (Finnmar
Page 29 and 30: ling om man hadde «støtt» eller
Page 31 and 32: Ifølge folketradisjonen samlet tro
Page 33 and 34: men med ymse andre «medisiner», i
Page 35 and 36: Kjennerud 1933a:3). Et typisk sympt
Page 37 and 38: Denne medisinen bestod av kameliaol
Page 39 and 40: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
Page 41 and 42: med omtrent samme egenskaper som sa
Page 43 and 44: sykdom har likeens mange felles tre
Page 45 and 46: Ranens Beskrivelse 1834. Rana museu
Page 47 and 48: Rätsch, C. 1999. Räucherstoffe. D
Page 49 and 50: En god skogskjøtsel gjennomføres
Page 51 and 52: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES
Page 53 and 54: Figur 24. BU Kongsberg: (Store) Mys
Page 55 and 56: Vestfold Berggrunnen i fylket best
Page 57 and 58: 499,996) er tjønnakssjøer uten kr
Page 59: på 10-12 meter. Her vokser kjempes
Page 63 and 64: Historien om et levende fossil, urt
Page 65 and 66: Hvor ble det av Wangs materiale fra
Page 67 and 68: En merkelig hvitveis med grønnprik
show all

Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?