Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

Trond Grøstad og Roger Halvorsen
På Jeløya ved Moss ble kjempestarr funnet så
tidlig som i 1896, og lokaliteten ligger ved Grønnlien.
Det er uvisst om arten fortsatt finnes på Jeløya.
Det mest sannsynlige er at den i så fall bare finnes
i materiale av hybrid karakter med sennegras C.
vesicaria som den andre foreldrearten (Engan
1996).
I Vestfold er kjempestarr tidligere kjent fra tre
områder. Den er som nevnt samlet en gang ved
Jarlsberg hovedgård. Så er den samlet på Vasser
(Østregård på Vasserland) i 1890 og 1908 (to innsamlinger).
Det siste funnstedet ligger på Østre
Bustein i Tjøme kommune, og det ligger i alt seks
innsamlinger derfra ved Botanisk museum i Oslo.
Mellom første og andre innsamlinga gikk det nesten
90 år. Siste innsamlinga er datert 1993, men
en av forfatterne (TG) besøkte lokaliteten i 1997
og kunne konstatere at den fortsatt er intakt. Lokalitetene
ved Jarlsberg hovedgård og på Vasser i
Tjøme regnes som svært sannsynlig utgått.
Status for kjempestarr
I følge Reidar Elven (Lid 1994) har kjempestarr
gått sterkt tilbake de seinere åra i Norge. På flere
av lokalitetene hvor arten fortsatt finnes, er den på
vikende front, for eksempel i Bærum og i Oslo. I
Moss (Jeløya) kan det som nevnt se ut til at arten
i dag i beste fall bare finnes som hybrid med sennegras
C. vesicaria. På noen av de gamle funnstedene,
for eksempel i Fredrikstadsområdet, ved
Jarlsberg og på Vasser, Tjøme, regnes den som
nevnt som utgått.
I den norske rødlista (DN 1999) blir kjempestarr
plassert i kategorien «sårbar» (V), men slik
utviklingen har vært og som den ser ut til å fortsette,
60 Blyttia 62(1), 2004