Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
på 10–12 meter. Her vokser kjempestarren i følge<br />
med litt takrør Phragmites australis og en del<br />
strandrør Phalaris arundinacea.<br />
En del områder mellom Stavern og Helgeroa i<br />
Larvik kommune er for øvrig kjent for rik flora. Mange<br />
steder er grunnen baserik på grunn av skjellbanker<br />
og utslag av kalkrikt grunnvann. Rett på oversida<br />
av kjempestarrlokaliteten ligger ei fin rikeng med<br />
våtere partier. Her ble det funnet krevende arter<br />
som loppestarr Carex pulicaris, engstarr C. hostiana,<br />
blåstarr C. flacca, marigras Hierochloë odorata<br />
ssp. odorata, bevregras Briza media, engstorkenebb<br />
Geranium pratense og krattalant Inula<br />
salicina.<br />
Utbredelse<br />
Kjempestarr er en vesteuropeisk og mellomsibirsk<br />
art med klar sørøstlig utbredelse i Norden.<br />
Den er utbredt i de sørlige delene av Finland, i De<br />
baltiske landene, på Åland og i et bredt belte over<br />
Sør-Sverige. Men den ser ut til å mangle i en rekke<br />
områder sør for Vänern og Vättern. I «Den nye<br />
Nordiska floraen» er det også merket av en isolert<br />
forekomst innerst i Bottenviken. I Danmark er den<br />
ganske vanlig på øyene og finnes også over store<br />
deler av Jylland.<br />
I Norge er kjempestarr tidligere kjent fra et<br />
fåtalls lokaliteter i <strong>Oslo</strong>fjordområdet, fra Hvaler og<br />
Tjøme til <strong>Oslo</strong>. Antall kjente funnsteder er rundt<br />
15.(Se nedenfor!) Hos Lid & Lid (1994) er den<br />
angitt fra Hvaler, Fredrikstad og Moss i Østfold, fra<br />
Tønsberg og Tjøme i Vestfold og fra <strong>Oslo</strong>, Asker<br />
og Bærum.<br />
Funn av kjempestarr i Norge<br />
Ved Botanisk museum i <strong>Oslo</strong> er det registrert rundt<br />
40 belegg av kjempestarr fordelt på noe over 15<br />
lokaliteter. Noen av disse ligger så tett at de kanskje<br />
kan regnes som en og samme lokalitet.<br />
I følge Fægri og Danielsen (1996) er det eldste<br />
daterte funnet av kjempestarr i Norge gjort av<br />
Mathias Numsen Blytt som samlet den i 1837 ved<br />
Tjernsrudtjern i Bærum, Akershus. Dette belegget<br />
ligger i København. I Blytts flora (1861) er funnstedet<br />
oppgitt å være «Brændsrudtjern nedenfor<br />
Stabæk». Ifølge Finn Wischmann (pers. medd.)<br />
må dette være en skrivefeil for Tjernsrud, da<br />
Brendsrud ligger i Asker. M.N. Blytt har også samlet<br />
kjempestarr ved Østensjøvannet og ved Vold. Finn<br />
Wischmann mener at Blytts udaterte materiale fra<br />
Østesjøvannet trolig er fra 1835 eller tidligere, men<br />
det er vanskelig å tidfeste helt nøyaktig på grunn<br />
<strong>Blyttia</strong> 62(1), 2004<br />
Kjempestarr funnet i Larvik – og en liten statusrapport for arten i Norge<br />
av Blytts håndskrift (Wischmann pers. medd.). Blytt<br />
(1861) skriver: «Det er mig ei bekjendt, at den er<br />
fundet andensteds inden vort Lands Grændser.»<br />
I tillegget til Blytts flora (1876) er det anført at<br />
kjempestarr også er funnet i Jarlsberg av Robert<br />
Collett. Funnstedet er Jarlsberg hovedgård, og<br />
innsamlinga ble gjort i 1867.<br />
I Akershus er arten foruten fra Tjernsrudtjern<br />
og Vold også belagt fra Gjettum, Haslum i Bærum.<br />
Rundt Tjernsrudtjern har kjempestarr en ganske<br />
begrenset utbredelse selv om lokaliteten tidligere<br />
ble regnet som landets største (Høiland 1988).<br />
Innsamlingene fra Vold er udaterte, men siden<br />
finnerne er M.N. Blytt og J.M. Normann, er de av<br />
gammel dato. Funnstedet på Vold ligger ca. 1,5<br />
km nordøst for Tjernsrudtjern. Belegget fra Gjettum<br />
ble samlet av Per Størmer i 1942, men Høiland<br />
(1988) oppgir at den ble funnet så tidlig som 1924.<br />
Høiland gjennomsøkte denne lokaliteten i forbindelse<br />
med 1988-rapporten, og konkluderte at arten<br />
er utgått, sannsynligvis på grunn av gjenvoksing,<br />
forsøpling og slitasje.<br />
Ved Botanisk museum i <strong>Oslo</strong> ligger også to<br />
gamle innsamlinger fra Abildsø i <strong>Oslo</strong>. Jan Wesenberg,<br />
som har jobbet mye med floraen ved Østensjøvannet,<br />
mener at arten sikkert har hatt en større<br />
utbredelse rundt vannet. M.N. Blytts gamle innsamling<br />
fra Abildsø dermed ikke nødvendigvis er<br />
identisk med dagens eneste kjente lokalitet ved<br />
Østensjøvannet på Bogerudmyra (mellom vestre<br />
kanal og nordre del av Klopptjern). Dette selv om<br />
Finn Wischmann påpeker at Blytt var så rommelig<br />
med stedsangivelsene at han godt kunne ha brukt<br />
Abildsø-navnet om Bogerudmyra. Høiland (1988)<br />
siterer fra Rune Halvorsen (1980) enda en 1800tallsforekomst<br />
ved Østensjøvannet, ved vannets<br />
NØ-ende. Denne er utgått, uvisst når, men før 1980.<br />
Funnstedene i Østfold er lokalisert til Hvaler,<br />
Fredrikstad med Kråkerøy, og Jeløya ved Moss.<br />
Fra Hvaler er det rapportert om tre funnsteder:<br />
Søndre Lauver, Fløyholmen og Sauholmen. Lokaliteten<br />
på Sauholmen er i dag en av de to største i<br />
Norge med sine 2–3 x 50 meter (Gunnar Engan<br />
pers. medd.). Bare den nye lokaliteten i Larvik er<br />
av liknende størrelse. Det er rapportert at arten<br />
fortsatt finnes på alle tre lokalitetene på Hvaler<br />
(Løfall 2001).<br />
Innsamlingene i Fredrikstad og Kråkerøy er<br />
også gamle, fra sist på 1800-tallet. Arten er ettersøkt<br />
både i Kråkerøy, hvor den er oppgitt fra «Glemminge,<br />
Enhus», og på passende lokaliteter i Fredrikstad,<br />
uten at den er funnet igjen. Her regnes<br />
den som sannsynlig utgått.<br />
59
Change language