Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

INNI GRANSKAUEN Detaljer i Torgersen-saken Et lite tillegg til artikkelen «En kritisk vurdering av grannåler som bevis i straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen i 1958.» Blyttia 61: 90-98, 2003, Klaus Høiland og Morten Motzfeldt Laane. Artikler har jo som kjent den egenskapen at de ofte inspirerer folk til å komme med nye opplysninger. Fra advokatene Moss & Rønning fikk vi 3. februar 2003 kopi av et brev fra professor Dr. Henrik Printz til Kriminalsjefen, Oslo Politikammer, datert Oslo, 6. juni 1958, vedrørende barnåler funnet i siktedes hjem, Tore Hundsgate 24. Det står blant annet: «Foranledningen til dette var et brev fra fru Dagmar Torgersen til høyesterettsadvokat Blom [siktedes forsvarer, forf. anm.] av 2. ds. Hvor hun meddeler at hennes sønn Victor i november måned holdt på å lage julebordspynt av gips, glitter, sopp, mose og grankvister slik at det var grannåler overalt i huset og som hun mener at siktede sikkert har fått på seg. Sammen med brevet sendte hun inn et par prøver av forskjellige planterester.» I dette brevet konkluderer Printz med at disse julepynt-nålene ikke likner nålene fra siktedes dress eller åstedet siden de er lengre, trinnere og grønnere enn sakens nåler. Vi har også sett disse nålene (se side 94 i artikkelen vår, omtalt som «barnåler fra kjelleren der Torgersen bodde»), og vår konklusjon er den samme som Printz’. Det som imidlertid er en vesentlig tilleggsinformasjon, er at i dette brevet står alle lengdemålene på barnålene i dressen. I de dokumentene vi har hatt tilgang til tidligere står bare minimum og maksimum lengde. For fullstendighetens skyld vil vi derfor meddele samtlige mål. Det dreier seg om totalt fem nåler. Printz oppgir følgende lengder: 6, 7, 7, 7,5 og 8 mm, gjennomsnittlig 7,1 mm. Printz skriver videre at nålene fra juletreet på åstedet (Skippergata 6b) ligger i et middel mellom 6,8 og 8 mm med en gjennomsnittlig lengde på 7,2 mm. Ingen ting av dette forandrer våre opprinnelige konklusjoner. Klaus Høiland og Morten Motzfeldt Laane Botanikken er fortsatt et stebarn i fjernsynet Med videoteknikken er «blomster» blitt et vanlig innslag i naturfilmene. Nettopp «blomster» og bare til pynt! Dyra blir nevnt med snart sagt både navn, kjønn og alder, men ikke plantene. I Arne Nævras flotte serie dukka de anonyme plantene stadig opp. Bjørnene i Kamtsjatka hadde ei vidstrakt slette fylt med blåbær å meske seg med, ble det sagt. Så kom det et nærbilde av blåbær, trodde Nævra, og så var det blokkebær… Men noen avsnitt seinere faller jeg nesten baklengs. En av gorillaene i Burundi grafser til seg noe grønt i farta. Nævra: Her har gorillaen fått litt maure å sette seg til livs – og det var det jammen! Men mange TV-seere trodde sikkert han mente maur… Men det er ikke noe særlig bedre på svensk TV. Der ble det nylig vist en flott film om Verdensarven Laponia. De enorme elgene i Sarek vandret om våren(!) omkring i de frodige fjellbjørkeskogene og spiste av «de stora örterna», uten navn sjølsagt. Litt seinere kom vi til fjells og kunne nyte av flotte nærbilder av både reinrose og lapprose, som navnlaus pynt. Men så… Et stakkers insekt hadde satt seg fast på et klebrig blad, og da kom det plutselig navn på hele planten med sine vakre kvite blomster, fjälltätört (fjelltettegras)! Men da var det jo relatert til dyreverdenen. Da er det godt å huske unntaka, f. eks. turen på Listastrendene med Oddvar Pedersen for ei tid tilbake, med godt navnsatte nye norske plantearter! Eller Attenborough sin planteserie som han måtte slite hardt for å få produsere. «Planter er kjedelige skapninger som bare sitter i ro.» Men med «speeda» kino kunne han vise noe annet! Mats G Nettelbladt 50 Blyttia 62(1), 2004
Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES BOTANISKE ANNALER Kalksjøer med kransalgevegetasjon i Norge II. Beskrivelser av sjøer i Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Vestlandet og Trøndelag Langangen, A. 2004. Kalksjøer med kransalgevegetasjon i Norge. II. Beskrivelser av sjøer i Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Vestlandet og Trøndelag. Blyttia 62: 51-57. Alkaline lakes with charophytes in Norway. II. Description of lakes in Buskerud, Vestfold and Telemark counties (SE Norway), Agder (Southernmost Norway), Vestlandet (the Western counties) and Trøndelag (Central Norway). This article is the second part in a series covering the Chara-lakes in Norway. Part I was published in Blyttia 61: 190-198. Anders Langangen, Hallagerbakken 82b, N-1256 Oslo (langangen@hotmail.com) Buskerud Det meste av fylket består av grunnfjell, særlig granitter og gneiser. I høyfjellet er det lag med ski- Figur 18. Omtalte lokaliteter i fylkene Buskerud (BU), Vestfold (VF), Telemark (TE), Vest-Agder (VA) og Rogaland (RO). I Aust- Agder (AA), Hordaland (HO) og Sogn og Fjordane (SF) er det, som det framgår av teksten, ikke registrert kalksjøer med kransalgevegetasjon. Tilsvarende kart for MR, TS og NT er gitt i figur 30. The described localities in Buskerud (BU), Vestfold (VF), Telemark (TE), Vest-Agder (VA) and Rogaland (RO) counties. In Aust- Agder (AA), Hordaland (HO) and Sogn og Fjordane (SF) counties, no calcareous lakes with cahrophyte vegetation are known. A similar map for the counties Møre og Romsdal (MR), Sør-Trøndelag (ST) and Nord-Trøndelag (NT) is given in fig. 30. Anders Langangen fer- og kalkbergarter, men disse har ikke gitt noen kjente kalksjøer. Det er særlig kalkområdene i Oslofeltet i sør, fra Kongsberg til Drammen og vi- 51
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6: Arbeidsdeling i rødlisteprosjektet
Page 7 and 8: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES
Page 9 and 10: Blyttia 62(1), 2004 Kvitblikk, berg
Page 11 and 12: Fra flyet kan vi oppleve å se skog
Page 13 and 14: Blyttia 62(1), 2004 NORSK BOTANISK
Page 15 and 16: Davidson 1999:37), og det samme gj
Page 17 and 18: Figur 2. Dyvelsdrek kjøpt som kryd
Page 19 and 20: En italiensk botaniker har nylig fo
Page 21 and 22: for våre neser. Selv om lukten og
Page 23 and 24: på dyvelsdrek finnes i tabell 1; d
Page 25 and 26: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
Page 27 and 28: Et notat fra Talvik i Alta (Finnmar
Page 29 and 30: ling om man hadde «støtt» eller
Page 31 and 32: Ifølge folketradisjonen samlet tro
Page 33 and 34: men med ymse andre «medisiner», i
Page 35 and 36: Kjennerud 1933a:3). Et typisk sympt
Page 37 and 38: Denne medisinen bestod av kameliaol
Page 39 and 40: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
Page 41 and 42: med omtrent samme egenskaper som sa
Page 43 and 44: sykdom har likeens mange felles tre
Page 45 and 46: Ranens Beskrivelse 1834. Rana museu
Page 47 and 48: Rätsch, C. 1999. Räucherstoffe. D
Page 49: En god skogskjøtsel gjennomføres
Page 53 and 54: Figur 24. BU Kongsberg: (Store) Mys
Page 55 and 56: Vestfold Berggrunnen i fylket best
Page 57 and 58: 499,996) er tjønnakssjøer uten kr
Page 59 and 60: på 10-12 meter. Her vokser kjempes
Page 61 and 62: ville det ikke være urimelig å pl
Page 63 and 64: Historien om et levende fossil, urt
Page 65 and 66: Hvor ble det av Wangs materiale fra
Page 67 and 68: En merkelig hvitveis med grønnprik

Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?