Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

LEDEREN HAR ORDET Takk for meg!! Etter fire år som leder i Norsk Botanisk Forening har jeg trukket meg tilbake fra 1.1.2004. Forklaringen er den at jeg ble tilbudt jobb som prosjektkoordinator i SABIMA, for et rødlisteprosjekt som også omfatter NBF sitt prosjekt «Floravokter». Jeg hadde lyst på jobben, og noe sammenblanding av ansatte og tillitsvalgte vil jeg ikke ha!! Det betyr at Bjørn Petter Løfall som har vært min nestleder i alle 4 årene, avslutter som leder fram til årsmøtene er avholdt. Jeg vil bruke min siste leder på en liten oppsummering og på å se litt framover. Det er flere ting er jeg er fornøyd for å ha vært med på å få til i de fire årene. Først og fremst Villblomstenes Dag, som på 2 år har blitt et kjempearrangement i vår målestokk. Dette er i første rekke takket være inspirasjonen fra dansken Erik Hammer, og Bjørn Petters utrettlige innsats som sentral koordinator. Lokalflora-arbeid og floravokter er andre saker jeg vil nevne. (sistnevnte omtales nærmere i egen artikkel). Vi har arrangert to flotte lokalfloraseminarer og aktiviteten regionalt er stor flere steder. Her vil jeg i første rekke berømme Saltens Flora, som Rødlisteprosjektet – og floravokterne NBF har vært så heldige å få med sitt floravokterprosjekt som et av SABIMAs bidrag inn i det nasjonale rødlisteprosjektet (RP). Dette betyr et etterlengtet løft for floravokterne. RP er en oppfølging av Stortingsmelding 42 (2000- 2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning, som samler midler fra ulike departementer til «Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold». Fire departementer har bevilget penger til KARTLEGGING og OVER- VÅKNING av rødlistete arter i Norge. Vi har kommet med i et prosjekt ledet av Universitetets Natur- sist sommer gjennomførte en flott registreringssamling i Skjerstad kommune, og som er oppe på internett med interaktivt tilbud for registratorer. Økonomien i NBF har vært anstrengt de siste årene, men vi har klart å hente inn midler fra flere kilder enn før og fortsatt har vi mange uprøvde muligheter. Profilering av NBF og botanikk som fag, samt medlemsviklingen er jeg ikke fornøyd med. På tross av et PR-stunt som Villblomstenes Dag har det ikke gitt oss masse nye medlemmer. Her må vi bli flinkere og modigere. Botanikere er nok en stillfarende og puslende rase, og det å strutte med musklene og si «se på oss» det sitter langt inne. Lokal aktivitet gir mange medlemmer, det er jeg overbevist om. Laber aktivitet gir frafall i medlemsmassen. Telemark Botaniske Forening er mønsteret vårt på god lokal aktivitet: Fyldig og allsidig turprogram (ute i god tid), høy sosial faktor, hyggelig og omfattende møteprogram, engasjement i lokalt naturvern og prosjekter, flora-atlas-prosjekt, eget tidsskrift og fyldig årsrapport. Jeg ser lyst på framtiden for NBF med en dyktig daglig leder/redaktør i stolen på Tøyen. Masse spennende som skjer i norsk botanikk, mange ivrige der ute lokalt. Da er det bare for de frivillige å ta sin tørn i de styrende organer. Even Woldstad Hanssen historiske Museer i Oslo med den fantastiske tittelen: «Kartlegging og overvåking av rødlistearter og truete naturtyper –kvalitetssikring, oppdatering av status, metodeutvikling og implementering», men vi kaller det nå bare RP. Av midler som forhåpentligvis skal bevilges gjennom fire år, har SABIMA fått tildelt penger til en halv stilling (foreløpig) som prosjektkoordinator. Det er undertegnede som er ansatt i denne jobben og skal arbeide med «Floravokter» og «Kartlegging av storsopper» i Norge. Kontor er stilt til disposisjon på Botanisk Museum på Tøyen i Oslo. I det etterfølgende skal jeg ta for meg hva dette kan bety for Botanisk Forening og Floravokterne. Nå har vi en unik mulighet til å ta et krafttak for å samle og systematisere opplysninger om forekomster av våre mest sjeldne arter. 4 Blyttia 62(1), 2004
Arbeidsdeling i rødlisteprosjektet: NBF/Floravokter: Organisere overvåkning og gjensøk av artslokaliteter. Botaniske museer: Sørge for tilgang på samlingsdata. Mottak av registrerte data/opplysninger fra oss. Det er de som bestyrer herbariene, sjekker plantebestemmelser og har ansvaret for databasene. Det er meningen at opplysningene blir tilgjengelige på internett (med unntak av følsomme lokaliteter). Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging (NIJOS): Programmere feltdatasamlere (håndholdte datamaskiner med innebygd GPS). Disse brukes til å samle opplysninger i felt, lastes så over i en større maskin/sendes (med e-post) til den sentrale rødlistedatabasen. Sjeldne planter på velkjente lokaliteter. Øverst: svartkurle Nigritella nigra fra Sølendet i ST Røros. Nederst: vassveronika Veronica anagallis-aquatica fra Orrestranda i RO Klepp. Men det er mange lokaliteter av sjeldne planter vi ikke vet så mye om! Foto: Øystein Ruden. Blyttia 62(1), 2004 NORSK BOTANISK FORENING 5
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORSK B
Page 7 and 8: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES
Page 9 and 10: Blyttia 62(1), 2004 Kvitblikk, berg
Page 11 and 12: Fra flyet kan vi oppleve å se skog
Page 13 and 14: Blyttia 62(1), 2004 NORSK BOTANISK
Page 15 and 16: Davidson 1999:37), og det samme gj
Page 17 and 18: Figur 2. Dyvelsdrek kjøpt som kryd
Page 19 and 20: En italiensk botaniker har nylig fo
Page 21 and 22: for våre neser. Selv om lukten og
Page 23 and 24: på dyvelsdrek finnes i tabell 1; d
Page 25 and 26: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
Page 27 and 28: Et notat fra Talvik i Alta (Finnmar
Page 29 and 30: ling om man hadde «støtt» eller
Page 31 and 32: Ifølge folketradisjonen samlet tro
Page 33 and 34: men med ymse andre «medisiner», i
Page 35 and 36: Kjennerud 1933a:3). Et typisk sympt
Page 37 and 38: Denne medisinen bestod av kameliaol
Page 39 and 40: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
Page 41 and 42: med omtrent samme egenskaper som sa
Page 43 and 44: sykdom har likeens mange felles tre
Page 45 and 46: Ranens Beskrivelse 1834. Rana museu
Page 47 and 48: Rätsch, C. 1999. Räucherstoffe. D
Page 49 and 50: En god skogskjøtsel gjennomføres
Page 51 and 52: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES
Page 53 and 54: Figur 24. BU Kongsberg: (Store) Mys
Page 55 and 56:
Vestfold Berggrunnen i fylket best
Page 57 and 58:
499,996) er tjønnakssjøer uten kr
Page 59 and 60:
på 10-12 meter. Her vokser kjempes
Page 61 and 62:
ville det ikke være urimelig å pl
Page 63 and 64:
Historien om et levende fossil, urt
Page 65 and 66:
Hvor ble det av Wangs materiale fra
Page 67 and 68:
En merkelig hvitveis med grønnprik
show all

Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?