Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200401_skjer.. - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Blyttia</strong> 62(1), 2004<br />
Dyvelsdrek i folketradisjonen i Norge – med noen klassiske sidesprang<br />
Figur 4. I norsk folketradisjon er dyvelsdrek regnet som godt middel for å skremme bort udyr, inkludert fabeldyr som sjøormen. Slik bruk<br />
er omtalt hos Pontoppidan (1753), som også har en illustrasjon av sjøormen, basert på en skisse av Hans Strøm. I en senere kommentar<br />
påpeker Strøm (1762) at skissen ikke er bygget på selvsyn, men muntlige opplysninger.<br />
In Norwegian folk tradition, asafoetida was considered an effective detergent of dangerous animals, including various monsters, e.g.<br />
sea serpents. Such use is mentioned by Pontoppidan (1753), who also provided an illustration of the monster, based on a sketch by<br />
Hans Strøm. In a later publication, Strøm (1762) made it clear that the sketch was solely an interpretation of oral communication.<br />
og so tok han Hypert auskaret og tømde i gapet på<br />
han. Men då sokk ormen beint ned med ein gong. Det<br />
han hadde brukt, var divelstrek og bøvergjeld<br />
(bevergjel)» (Hodne 1995:128).<br />
Hjelpemidler for å skremme bort sjøorm er ellers<br />
lite utforsket i Norge, men det er verdt å merke<br />
seg at planter og plantestoffer med sterk lukt synes<br />
å ha vært foretrukket – dyvelsdrek i de her nevnte<br />
tilfellene, og sibirgressløk Allium schoenoprasum<br />
ssp. sibiricum i Finnmark (Alm & Furnes 1998:<br />
100).<br />
Dyvelsdrek mot andre skadedyr<br />
Ifølge Aas (1990) ble dyvelsdrek også brukt under<br />
Lofotfisket, for å holde rotter på avstand:<br />
«I Lofoten er det kjent at fiskarar smurde ein ring av<br />
divelstrek rundt linstampane for å hindre rotter frå å<br />
gnage på agnet.» (Aas 1990:152).<br />
Dyvelsdrek som insektmiddel<br />
Dyvelsdrek er også blitt brukt til å holde plageånder<br />
av mer beskjedent format på avstand, blant annet<br />
mygg. En oppskrift fra Sørskogen i Selskog (Akershus)<br />
er mer generell:<br />
«Dom hadde «dibbelstrek» som jaga utøy.» (NEG 43:<br />
12019,21).<br />
Noen opplysninger om dyvelsdrek som myggmiddel<br />
inngår i et notat fra Skogn i Nord-Trøndelag:<br />
«På aldersheimen i Skogn er ein mann frå Mosvik,<br />
Ingvald Staberg, f. 1883. Han fortel han har brukt<br />
dyvelsdrekk ein gong. Det var i Mosvika, ein gong dei<br />
skulle på fjellet. Dei gruva for at mygga ville bli lei.<br />
Men så var det ei bydame der, frå Trondheim. Ho sa<br />
ho hadde litt dyvelsdrekk, og dei fekk med seg på eit<br />
lite glass. Det var «framifrå» mot mygga, og det høres<br />
ikkje så utrulig.» (NEG 80: 15724, 8).<br />
I Saltdal (Nordland) brukte man dyvelsdrek til å<br />
behandle insektstikk – og andre hevelser:<br />
«Ja «Dyvelsdrekk» kjenner jeg godt til og har selv<br />
39