Torbjørn Alm Figur 1. Opphavsplanten til dyvelsdrek slik den er avbildet i et tysk plansjeverk over medisinplanter (Köhler’s Medizinal-Pflanzen; Papst 1886-1898). The plant providing asafoetida, as illustrated in a German atlas of medicinal plants. 16 <strong>Blyttia</strong> 62(1), 2004
Figur 2. Dyvelsdrek kjøpt som krydder i Norge. Mild utgave til matbruk, blandet med ris. Foto: Jan Wesenberg. Asafoetida bought as a spice in Norway. A mild variant for consumption, mixed with rice. dyvelsdrek, utvilsomt vært kjent og brukt lenge før den dukker opp i skriftlige kilder. Den eldste dokumenterte bruk var i det gamle Assyria, rundt 2000 f.Kr. I kinesiske og hinduiske skrifter er dyvelsdrek nevnt i det 7. århundre e.Kr. (Lawless 1995:143, Chevalier 1996:209), mens bruk i Arabia er dokumentert i det 2. århundre e.Kr. (Polunin & Robbins 1999:102). Ferula-arter synes i det hele å ha spilt en viktig rolle i klassisk tradisjon. I det gamle Hellas gikk Ferula communis under navnet narthix (gresk: íáñèçî), og Theophrastos (bok VI, 2,7, sml. Hort 1926:13) omtaler denne arten som selve «mønsteret» på en <strong>skjer</strong>mplante. Ifølge greske myter var det ved hjelp av den hule stengelen av Ferula communis at Prometheus lyktes med å bringe ilden fra himmelen og ned til menneskene (Baumann 1993:60-61, Hjortsø 1998:26-27, Raven 2000:86). Opphavet til ilden kan nok diskuteres, men margen inne i stengelen hos Ferula communis er lett antennelig, samtidig som stengelen er solid nok til at den kan brenne innvendig uten at ilden slår gjennom veggen (se omtale og foto i Baumann 1993:60-61). Deltakerne i seremonier til ære for vinguden Dionysos bar forøvrig staver laget av stengelen på Ferula communis, med en kongle på toppen. Valget av Ferula-stengler var fornuftig nok – det skulle hindre at noen ble alvorlig skadet av kjeppene i eventuelle fylleslagsmål (Baumann 1993: 61). Hos Theophrastos (se særlig bok VI, 2), Dioskorides (bok III, 84) og en rekke andre klassiske forfattere (se Gemmill 1966) omtales silphion, som var en av antikkens viktigste legeplanter. <strong>Blyttia</strong> 62(1), 2004 Dyvelsdrek i folketradisjonen i Norge – med noen klassiske sidesprang Identiteten er usikker, men det er nokså stor enighet om at det må ha vært en Ferula-art (sml. Andrews 1942, Vikentiev 1954, Brøndegaard 1963, 1977, Gemmill 1966:299ff, Lysebraate 1988, Arndt 1993, Rätsch 1998:615, Dalby 1993, 2000:17). Silphion er avbildet på mynter fra Kyrene (Cyrenaica), som ble grunnlagt av greske utvandrere fra dagens Santorini (Thera) i det 7. århundre f.Kr. (Andrews 1942:234, Gemmill 1966:296, Tameanko 1992, Favorito & Baty 1995, Koerper & Moerman 2000, Tatman 2000), se figur 3. Selve landområdet inngår i dag i Libya (Brøndegaard 1963:685ff, 1977:69, Koerper & Kolls 1999); for en naturgeografisk beskrivelse, se Arndt (1993:28) og Baumann & Baumann (2001). Fjellene her utmerker seg ved høyere nedbør og en rikere vegetasjon enn det som preger de indre delene av Libya. Etter legenden (gjengitt bl.a. hos Theophrastos) skal silphion ha blitt oppdaget i Kyrene bare 7 år før den greske kolonisasjonen fant sted, dvs. i 638 f.Kr. (Dalby 1993:71-72). De eldste myntene fra Kyrene med silphion som motiv ble laget rundt 570 f.Kr., mens motivet gikk ut av bruk i det 3. århundre e.Kr. (Gemmill 1966:300, Arndt 1993:29, Penn 1994:79ff, Koerper & Kolls 1999, Baumann 2000:56-57). Dessverre er hverken illustrasjoner eller gamle beskrivelser tilstrekkelig nøyaktige til å muliggjøre en sikker identifikasjon. Tegningene av både stengel, blomst og frukt er opplagt i noen grad «idealiserte» og stiliserte (Koerper & Kolls 1999). Noen mynter viser et hjerteformet «emblem», som dels er blitt tolket som fruktene – selv om det knapt er noen <strong>skjer</strong>mplanter som har frukter med 17
- Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
- Page 3 and 4: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORSK B
- Page 5 and 6: Arbeidsdeling i rødlisteprosjektet
- Page 7 and 8: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES
- Page 9 and 10: Blyttia 62(1), 2004 Kvitblikk, berg
- Page 11 and 12: Fra flyet kan vi oppleve å se skog
- Page 13 and 14: Blyttia 62(1), 2004 NORSK BOTANISK
- Page 15: Davidson 1999:37), og det samme gj
- Page 19 and 20: En italiensk botaniker har nylig fo
- Page 21 and 22: for våre neser. Selv om lukten og
- Page 23 and 24: på dyvelsdrek finnes i tabell 1; d
- Page 25 and 26: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
- Page 27 and 28: Et notat fra Talvik i Alta (Finnmar
- Page 29 and 30: ling om man hadde «støtt» eller
- Page 31 and 32: Ifølge folketradisjonen samlet tro
- Page 33 and 34: men med ymse andre «medisiner», i
- Page 35 and 36: Kjennerud 1933a:3). Et typisk sympt
- Page 37 and 38: Denne medisinen bestod av kameliaol
- Page 39 and 40: Blyttia 62(1), 2004 Dyvelsdrek i fo
- Page 41 and 42: med omtrent samme egenskaper som sa
- Page 43 and 44: sykdom har likeens mange felles tre
- Page 45 and 46: Ranens Beskrivelse 1834. Rana museu
- Page 47 and 48: Rätsch, C. 1999. Räucherstoffe. D
- Page 49 and 50: En god skogskjøtsel gjennomføres
- Page 51 and 52: Blyttia 62(1), 2004 BLYTTIA NORGES
- Page 53 and 54: Figur 24. BU Kongsberg: (Store) Mys
- Page 55 and 56: Vestfold Berggrunnen i fylket best
- Page 57 and 58: 499,996) er tjønnakssjøer uten kr
- Page 59 and 60: på 10-12 meter. Her vokser kjempes
- Page 61 and 62: ville det ikke være urimelig å pl
- Page 63 and 64: Historien om et levende fossil, urt
- Page 65 and 66: Hvor ble det av Wangs materiale fra
- Page 67 and 68:
En merkelig hvitveis med grønnprik
Change language