Vedlegg: Naturfaglige forhold - Direktoratet for naturforvaltning

Vedlegg: Naturfaglige forhold
1. Naturgrunnlag
1.1. Klima s. 145
1.2. Berggrunn s. 146
l .3. Løsavsetninger s. 149
l .4. Marin grense s. 151
l .5. Topografi og strandlinje s. 151
l .6. Oslofjorden s. 154
2. Naturrgeografisk regioninndeling
2.1. Innledning s. 155
2.2. Nordisk inndeling s. 156
2.3. Andre regioninndelinger s.159
2.4. Inndeling av planområdet s. 163
2.5. Regionenes arealmessige betydning s.167
2.6. Marin-geografiske regioner s. 169
3. "Inngrepsfrie" strandlinjer og arealer
3.1. Innledning s. 171
3.2. Strandlinjer s. 172
3.3. Arealer s.172
4. Biomangfold og truete arter
4.0. Type-lokaliteter for arter og mineraler s. 174
4.1. Vegetasjon og mangfold s. 174
4.2. Havstrand s. 178
4.3. Tørrenger, berg, kystkratt, lynghei s. 178
4.4. Barskog s. 180
4.5. Edelløvskog s. 180
4.6. Oreskog, annen løvskog s. 181
4.7. Myr s. 181
4.8. Kystlandskap s. 181
4.9. Jordbrukslandskap s. 181
4.10. Vann og vassdrag s. 181
4.11. Dammer s.182
4.12. Marine områder s. 182
4.13. Nøkkelbiotoper og indikatorarter s. 184
4.14. Rødlistearter s. 185
4.15. Laverestående planter
4.15.1. Sopp s.186
4.15.2. Lav s.188
4.15.3. Alger s.190
4.15.4. Moser s.192
4.16. Karplanter
4.16.1. Artsantall og plantegeografi s.194
4.16.2.Truete karplanter
4.16.2.0. Innledning s.195
4.16.2. l. Øyer og fastland s. 196
4.16.2.2. Fredete arter s.197
4.16.2.3. Foreslåtte artsfredninger s.198
4.16.2.4."Direkte truete"og "sårbare"arter s. 199
4.16.2.5. Kommunevis og fylkesvis status over truete arter s.202
4.17. Virvelløse dyr
4.17.0. Innledning s.209
4.17.1. Artsfredninger s.210
4.17.2. Mangfold i ferskvann s.210
4.17.3. Mangfold på land s.211
4.17.3.1.Biller s.211
4.17.3.2.Sommerfugler s.211
4.18. Virveldyr
4.18.1.Fisk s.212
4.18.2. Amfibier og krypdyr s.212
4.18.3.Fugl s.212
4.18.4.Pattedyr s.213
5. Vernete områder, etter vernemotiv og naturgeografisk region s.215
6. Nye verneområder (vernegruppe 1-3), etter vernemotiv og naturgeografisk region s.236
144

1. Naturgrunnlag
1.1. Klima
Sett under ett har RPR-O-sonen et suboceanisk og nokså humid klima.
Moen m.fl. (1993) og Moen (1998) har utfra klima og vegetasjon inndelt Norge,
der flg. "soner" inngår i planområdet, se figur 9 s. 160:
-Svakt oceaniske forhold omfatter det meste av planområdet
-Moderat (klart) oceaniske forhold inngår helt S i området
-Oceanisk/ kontinental overgangsseksjon finnes innerst i Oslofjorden.
Årsnedbøren varierer fra ca 700 mm (Hvaler) til vel 900 mm (Drøbak). Gjennornsnittelig er det
mindre nedbør i Indre Oslofjord enn i de ytre deler av fjorden / Telemarkskysten. Årsnedbøren er
høyere på vestsiden enn øst for fjorden (Lundberg & Rydgren 1994:15). Antall nedbørdager pr.
år (= antall dager med > 0,1 mm nedbør) er 150-180 dager. Nedbøren øker med høyden over
havet. I traktene rundt Indre Oslofjord øker nedbøren med ca 70 mm / år pr. 100 m
terrengforskjell, for "Oslofjord" 44 mm / år pr. 100 m (Førland 1979:14).
Årsmiddeltemperaturen varierer med ca 2 °, fra ca 5 % (Skien) til 7 1 A ° (Færder), og den øker sørover
i fjorden. Vinterstid avtar månedsmiddeltemperaturen for kaldeste måned fra utskjærgården
og innover i fjordene. De relativt sett kalde vintrene innerst i Oslofjorden kan mulig forklare
hvorfor en del planter bare er utbredt i fjordens ytre deler (Lundberg & Rydgren 1994:15).
På Færder er februar kaldest (månedsmiddeltemperatur -1,3 °), for øvrig er januar kaldest med
flg. månedsmiddeltemperatur:
Jomfruland -2,0 °,
Fornebu -4,6 °
Skien -5,7 °
Drammen -5,9°
Juli er varmeste måned med middeltemperatur fra 16,7 til 18,0 °, og den stiger noe innover (nordover)
i fjorden. Fornebu har landets høyeste månedsmiddeltemperatur for hhv. mai, juni og juli.
Indre deler av fjorden tilhører således de mest sommervarme strøk av landet. Dette forklarer også
at mange varmekjære sørøstlig utbredte karplanter finnes her, idet sommertemperaturen er
avgjørende for mange arters utbredelse.
Dommerende vindretning i sommerhalvåret er er S-lig og SV-lig; på høysommeren er
solgangsbris vanlig. Vinterstid dominerer N-lige vinder. Antall dager i året med liten kuling eller
sterkere vind:
Færder 122 dager
Horten 43 "
Råde 17 "
Fornebu 7 "
En kortfattet regional oversikt over klima i og en inndeling av planområdet i "seksjoner" gis av
Lundberg & Rydgren (1994), se figur 10 s.161.
145

Stasjon
Tabell l : Noen klimadata fra RPR-O-området, etter Det norske meteorologiske institutt (1993).
Parameter Data Del av planområde
Siste dag om våren med snødekt mark Før l .april
l.-14.april
15.-30.april
Vekstsesongens begynnelse, dato for døgnmiddeltemp. > 5° C:
15.4.- 1.5.
Vekstsesongens slutt, dato for døgnmiddeltemp. < 5° C:
15.10-1.11.
1.11.-15.11.
Antall dager med nedbør .> 0,1 mm 150-160 dager
160-170 dager
__________________________170-180 dager
Tabell 2: Temperatur - og nedbørdata fra
utvalgte stasjoner i RPR-O-sonen (fra
Lundberg & Rydgren 1994:16).
Halden
Jeløy
Fornebu
Slagentangen
Ferder Fyr
Langøytangen Fyr
Jomfruland Fyr
H.o.h.
1
12
10
3
6
e
12
Januar
-3,2
-2.5
-4,6
-2.3
-0,8
-2,1
-2,0
Juli
17,6
17,4
18.0
17,7
17,2
16,8
17,3
Årsmiddel
6,7
6,8
6,4
7,2
7,5
7.0
7,2
Årsnedbør(mm)
729
789
688
880
775
850
886
Helt i S
Det meste av arealet
Drammensfjord / Sandebukta
Hele planområdet
Moss-Horten N og Hvaler 0
Moss-Horten S og Hvaler V
Østfold-kysten + Hurum
Det meste av planområdet
Sporadisk ved Vestfold-kvsten
1000 •
900 -
800 -
700 -
600 —r-
10
—r—
20
Beliggenhet N-S i kilometer
T—
30
Figur l: Midlere årsnedbør fra nord
(Fornebu) mot sør (Færder) i Oslofjorden,
(fra Andersen & Søli 1988:9).
1.2. Berggrunn
Berggrunnen i planområdet består av 2 hovedområder, med helt ulik geologi og forhistorie.
Det vises til geologisk kart Berthelsen m.fl. (1996):
-«Oslofeltet»: Fra Oslo til Langesund og noen øyer helt vest i Østfold
-Grunnfjellsstrekningene fra svenskegrensen til Oslo og vest for Langesund i Telemark.
Berggrunnen har meget stor betydning for biomangfold og truete arter. Således finnes nesten alle
truete plantearter og sommerfugler i Moss kommune på Jeløya, som tilhører "Oslofeltet".
På grunnfjellssiden øst for Mossesundet derimot, er bare et fåtall rødlistearter kjent.
«Oslofeltet»
«Oslofeltet» ble dannet som en langstrakt innsynknuig («graben») i forhold til områdene 0 og V
for Oslofjorden. Feltet, som er fra jordas oldtid (paleozoikum), har en komplissert geologi og
alder på bergarter som varierer fra kambrium til perm. Området omfatter lavaøyer helt V i
Østfold, de helt indre deler av fjorden ved Oslo, kystsoner i Buskerud og Vestfold, samt
Eidanger- og Langesundshalvøya i Telemark:
Kambrosilur-områdene domineres av sedimentære bergarter med kalkskifer, kalkstein / marmor,
leirskifer og alunskifer og omfatter:
-Indre del av Oslofjorden og S-over til Nærsnes / Ramtonholmen i Røyken.
146

-Noen områder i ytre deler av Hurum-landet og ved Sandebukta med en del øyer.
"Styggas i Larvik, sterkt omdannet («stekt») kambrosilur
-Eidangerhalvøya i Porsgrunn
-Langesundshalvøya og Stathelle-området i Bamble, samt en del øyer der.
Permiske magmabergarter (lavastein) med basalt, porfyr og ringerikssandstein (sedimentær
bergart frå devon) finnes på Jeløya og strekningen frå Sandebukta N i Vestfold og S-over til
Tønsberg. Her inngår også meget rike lavaskrenter og rasmark med basalt på Jeløya og mellom
Sande og Horten. Rombeporfyr dominerer i området Horten - Bastøy og S-over til Tønsberg.
I området Jeløy N (Bevøya) - Hurumlandet - Filtvet - Hvitsten finner vi 4 tilførselsrør til vulkaner
fra permtiden.
Rombeporjyr-konglomerat finner vi i øyrekken V i Østfold, sørfra Søsterøyene V for Hvaler,
og nord-over til Revlingen sør for Moss by (inkl. Struten, Missingene, Rauøy, Sletter, Eldøya,
Kollen, jfr. Stønner 1935).
Permiske eruptiver som grovkrystalinske dypbergarter, opptrer som drammensgranitt omkring
Drammensfjorden, Hurumlandet V og i Sandebukta NØ, og som larvikitt / tønsbergitt
(dypbergart til rombeporfyr) på strekningen frå Tønsberg med Nøtterøy / Tjøme og S-over til
kambrosilursonen i Bamble. Granittiske gneiser finner vi langs 0-siden av Hurumlandet med
Gråøya (Røyken) og Håøya (Frogn). Larvikitt tilhører de såkalte syenittene, som inneholder lite
av det sent forvitrende mineralet kvarts. Granittene er derimot kvartsrike og utgjør derfor et
fattigere vekstgrunnlag for planteliv.
Grunnfjell
Grunnfjellet frå jordas urtid (prekambrium) omfatter gneiser og granitter. I planområdet er disse
enerådende langs 0-siden av Oslofjorden og N-over til Oslo. Iddefjordgranitt finnes ved Halden,
Hvaler og frå Skjeberg (Sarpsborg) til Kurefjorden i Råde, for øvrig dominerer gneiser langs 0siden
av fjorden. Spor dannet under siste istid og under postglaciale avsmeltningshistorie er
tydelige mange steder, med såkalte plastic forms (P-former), som renner og jettegryter i
grunnfjellsoverflaten. Gneiser er også enerådende i Telemark V for Oslofeltets kambrosilur
(Eidanger- og Langesundshalvøya), og omfatter Frierfjordens V-side / Vollsfjorden i Bamble /
Skien og S-over til Agder med Kragerø-skjærgården.
BERGARTER FRA JORDENS OLDTID {PALEOZOIKUM)
DYPBEHaAHTER PERM
DAGBERGARTER KARBON-PERM
SEDIMENTÆRE BERGARTER, KAMBROSILUR OS PERM
BERGARTER FRA JORDENS URTID

f
Forskiellige
gneiser,
kvaitsitt etc
Kambro-silur
Ringstrukturer
Stor forkastning
Figur 3: Berggrunnen i Grenland- Larvikområdet, Telemark / Vestfold sør.
E: Eidangerhalvøya. F: Frierfjorden. L: Langesund. N: Nevlunghavn (rombeporfyr).
(Utsnitt frå figur i Tangen & Halvorsen 1991:15).
Figur 4: Kambrosiluriske bergarter, basalt og sandstein rundt Oslofjorden er markert svart.
Områder med kalk og basalt har ofte et høyt artsmangfold med mange arter avhengige av høy pH,
mye kalsium m.v. (Utsnitt av kart ved Trygve Strand i: Holtedal, O.(red.) 1960: Geology of
Norway, figur 40, justert i Vestfold nord).
148

Forenklet tverrsnitt av den store
forkastningen langs østsiden av
Oslofjorden. Deprekambriske,
kambro-siluriske og permiske
bergartene på vestsiden av forkastningen
er sunket ca. 2000 m
i forhold til de prekambriske
bergartene på østsiden.
5: (Fra Sigmond,E.M.O. 1985:
Brukerveiledning til Berggrunnskart
over Norge. Nasjonalatlas for Norge.
s.21)
1.3. Løsavsetninger
Store arealer i planområdet har et sparsomt løsmassedekke. Ofte ligger berggrunnen som svaberg,
særlig i grunnfjellssonene og i områder med dyperuptiver. Små groper med forvitringsgrus er
vanlige slike steder. I skjærgården og på tilgrensende fastlandsområder har berggrunnen ofte et
sparsomt dekke av "lynghumus". Forvitringsjord og rasmark (skredjord) er vanligst i områder
med kambosilur og lavabergarter (basalt, porfyr), f.eks. langs lagdelte brattkanter i Oslofeltet.
Her finnes meget rike lavaskrenter og rasmark med basalt. Slike områder har ofte et meget høyt
biomangfold, med et artsrikt plante- og dyreliv og relativt sett stort antall rødliste-arter.
Marin leire og silt finnes bare i nivåer under øvre marine grense. Slike områder er i regelen
oppdyrket. Gjenværende slike steder med skog har gjerne et rikt mangfold og høy produksjon,
uavhengig av om berggrunnen under er næringsfattig (lys, sur, «lett») eller mer næringsrik
(mørkere, basisk, «tung»). Gjenværende intakte bukter og kiler med leire har ofte strandenger og
våtmark, såkalt marskland, dvs. flo- og fjæresoner med akkumulasjonsstrender som gradvis
bygges opp pga landheving og sedimentasjon. Sprekkdaler og sund har leire, silt, sand og
skjellsand.
Sandstrendene er mye brukt til friluftliv og preges ofte av sterk bruk, med redusert artsmangfold
og noe sandflukt. Jomfruland har arealmessig de største sandavsetninger og sanddyner (eloiske
former) i planområdet.
Aktive (recente) delta ved utløp av større elver finnes ikke i planområdet, med unntak av
Enningdalselva i Indre Iddefjord i Halden. Landområder med elveavsetninger ved elveutløp er
som regel mer eller mindre ødelagt av inngrep, f.eks. Tista ved Halden, Øra ved Glommas utløp,
Sandvikselvas utløp, Drammenselvas utløp og Numedalslågens utløp i Larvik.
Fire hovedtrinn med endemorener ble dannet mot slutten av, eller under avsmeltingen etter siste
istid (oversiktskart i Sørensen 1979:245):
-Det eldste trinnet ligger lengst S («Hvaler-Tjøme-trinnet»)
-Lenger fra kysten finner vi det yngre «Onsøy - Slagen-trinnet»
149

-"Raet" fra ca 11.000 - 10.600 før nåtid, er særlig tydelig i Moss / Jeløy, Borre, Mølen
(Brunlanes) og Jomfruland (jfr. Erikstad 1998, Jansen 1986a).
-Det yngre, «Ski-trinnet» frå ca 10.000 år før nå, finner vi igjen som Svelvik-morenen i
Drammensfj orden og Geiteryggen ved Skien.
"Eidanger-avsetningen" ved Porsgrunn frå ca 10.400 år før nå, er et "trinn" mellom Ra- og Skitrinnet
(jfr. Jansen 1986a).
Morenene er stedvis sterkt utvasket for finmateriale, slik at de i strandsonen fremtrer som
rullestein. Mest kjent er Mølen og Jomfruland Ø, men også andre steder har rullesteinsstrand.
Torvmark finnes meget sparsomt, i tilknytning til småmyrer på fastlandet og på øyene,
dels som overgang mot forsumpete partier med fukthei.
En kortfattet fylkesvis oversikt over landformer og løsavsetninger finnes i Erikstad (1994a) oe for
Østfold i Erikstad (1994b).
Figur 6: Hovedmorener ved Oslofjorden. Tall er alder (radiokarbon-år) på morenene.
Ra-trinnet er merket 6. (Frå Sørensen 1979:245).
150

1.4. Marin grense
Marin grense vil si havets høyeste nivå etter siste istid. Etter istiden har landet hevet seg,
en prosess som ennå finner sted. I dag er landhevningen i ytre Oslofjord ca l m på 300 år. Dette
tilsvarer omtrent antatt stigning av havnivået som følge av menneskeskapte klimaendringer pga
økt temperatur i havvann med påfølgende volumutvidelse og dermed redusert tetthet. Noen steder
finnes flere strandlinjenivåer i grovere løsmasser på øyer (Eldøya i Rygge, Jomfruland i
Telemark). Strandlinjens forskyvning pga landhevning og aktive prosesser behandles kortfattet av
Lundberg & Rydgren (1994). Flere kvartærgeologisk sett
"unge" poller eller småvann under avsnøring - eller som allerede er skilt fra sjøen som følge av
landhevning, finnes: Arekilen og Skipstad-Vikerkilen (Hvaler), Kolabekkilen (Tjøme) og
Burøytjenna på Skåtøy (Kragerø), alle vernet eller foreslått vernet.
Marin grense varierer med ca 100 m i planområdet. Grensen når høyest ved Oslo og avtar S-over.
Forholdene er nøyere studert og omtalt for eksempel av Amundsen (1985), Danielsen (1970),
Goffeng (1983) og Hafsten (1983).
Sted__________Marin grense
Ved Oslo 220 m o.h.
Ytre Østfold / Tjøme 160 m o.h.
Kragerø________120 m o.h.
1.5. Topografi og strandlinje
Topografien avhenger av bergrunn og løsmasser. Kystlinjen er bestemt ved tektoniske linjer
(forkastningslinjer) og strukturer i berggrunnen. På steder der berget lett sprekker opp, kan
forvitring gi løsmasser. Havet har noen steder skapt former i fjellet, for eksempel på
robeporfyrkonglomeratøyene i Østfold med abrasjonsplattformer, huler og rauker.
Mens kambrosilur-områdene overveiende danner et forholdsvis lavt land, gir dyperuptivene
(drammensgranitt, larvikitt, tønsbergitt) et steilere og mer kolleformet terreng. De permiske
lavadekkene med basalt og rombeporfyr danner et mer platåaktig åsland, avgrenset mot de
lavereliggende omgivelsene av høye brattkanter med rasmark.
Planområdet domineres av fjordkyst ogjjardkyst (fjærekyst, jfr. Klemsdal 1982); helt unntaksvis
forekommer klippekyst (S.Søster, Østfold). Fjardekyst har lavt relieff med småkupert overflate,
sprekkedaler, koller og rundsva. Kystlinjen er ujevn med lange, smale, kiler, sund og skjærgård.
I Norge er fjårdekyst begrenset til kyststrekningen mellom Østfold og Farsund, med unntak av
f.eks. midtre Oslofjord, de* fjordkyst dominerer (Klemsdal 1982). Sistnevnte har fjorder, med
nokså bratte sider og U-formet tverrprofil, samt ujevn lengdeprofil med bassenger (undersjøiske
fordypninger) og terskler, der ekte skjærgård mangler, se figur 8 s. 154.
De enkelte kystavsnitt
Grunnfjellsområdene fra svenskegrensen til Moss kjennetegnes av kiler og bukter med
skjærgård og Hvaler-arkipelet som når ca 70m o.h. (Kirkøy). Jettegryter og andre typer "plastic
forms" (P-former) inngår, for eksempel sees rundsva ("hvalskrott-knauser") vanlig i
granittsonene. Iddefjorden er en ekte fjord, med terskler og overfordypninger innenfor. I deler av
kystsonen er sprekkedaler karakteristisk. Noen steder er det dannet såkalte sprekkekløfter ved
forvitring av gangbergarten diabas (Hardeng 1998). Høydeforskjellene i grunnfjellsområdene er
mest markerte ved Iddefjorden, som når opp til ca 130m o.h. i planområdet. Jeløya i Oslofeltet
151

med basalt, rombeporfyr og sandstein når ca 140m o.h. En rekke bukter og kiler inngår på
strekningen frem til Moss. Umiddelbart vest for forkastningen mot grunnfjellet finnes øyrekken
med rombeporfyrkonglomerat med høyder opp til 50 m o.h. (Rauer, Onsøy).
Kyststrekningen frå Moss og nordover i Akershus mangler skjærgard og har stedvis nokså bratt
terreng mot fjorden med høyder opp til 145m o.h. ved Drøbak. Kysten er lite innskåret av fjorder
og bukter, med unntak av Hallangspollen nord for Drøbak. Også Nesoddlandet og områdene
rundt Bunnefjorden hever seg markert frå fjorden. Håøya rager ca 230m o.h. og er planområdets
høyeste øy. I de helt indre delene av Oslofjorden inngår tallrike kambrosilurøyer med markerte
rygger SV-NØ og høyder opp til 50 m o.h. Kystlinjen sørover på vestsiden av fjorden er pga ulik
berggrunn sammenliknet med grunnfjellet på østsiden, mer ujevn med bukter og viker SV-NØ.
Kysten av Hurumlandet, Drammensfj orden og deler av Sandebukta der drammensgranitt
dominerer, har likhetstrekk med grunnfjellsområdene øst for Oslofjorden, men har et mer markert
relieff med større høydeforskjeller. Her finner vi Vardåsen på 347m o.h. like vest for
Drammensfjorden og Stølsåsen i Svelvik på 307m o.h. som planområdets høyeste punkter.
I Sandebukta inngår noen kambrosilurøyer. Basaltområdene sørover mot Horten reiser seg steilt
frå fjorden med enkelte høyder over 200 m og Løvøya like nord for Horten på 90 m o.h.
Rombeporfyr-områdene mellom Horten og Tønsberg mangler skjærgård, er nokså lave og preges
av løsmasser med leire og stedvis av Raet som hever seg opp innenfor kystlinjen. I tønsbergitt- og
larvikitt-sonen frå Nøtterøy / Tjøme og S-over mot Nevlunghavn / Helgeroa, er kystlinjen sterkt
buktet med rikelig utviklet skjærgard, tallrike sund, fjorder og halvøyer. Noen få høyder når over
100 m på fastlandet og opp til 60 m o.h. på øyene (Store Færder).
Vest og nord for Helgeroa i Brunlanes får terrenget et sterkere relieff med et mer markert
fjordlandskap og høyder opp i 260 m, ca 100 m lavere på øyene (Håøya). Eidanger- og
Langesundshalvøya med kambrosilur når opp i ca 125 m og har ofte bratte stup, kalt «flauer».
Grunnfjellsområdene sørover i Telemark med Bamble-Kragerø-kysten har høyder på fastlandet
opp i ca 200 m og ca 120 m o.h. på den største av øyene, Gumøy i Kragerø-skjærgården.
Skjærgården her har likhetstrekk med grunnfjellsområdene Ø for fjorden, se over.
Jomfruland skiller seg mye ut med sin langstrakte form og spesielle kvartærgeologi
(sand, rullesten, Raet går i sjøen). Fjordlandskap med markerte terrengforskjeller er tydelig i
søndre del av Vestfold og i Telemark, med Langesundsfjorden, Langgangsfjorden, Frierfjorden,
Vollsfjorden, Kilsfjorden, m.fl.
Tabell 3: Høyeste terrengpunkter på øyer og fastland i planområdet i ca m o.h.
Fylke På øyer M o.h. På fastland M o.h. Berggrunn
Østfold
Kirkøy, Hvaler 70 v/ Iddefjord, Halden 130 Grunnfjell,granitt
Møy, Moss 140
-
Basalt
Akershus / Oslo Håøya, Frogn 229
-
Granittisk øyegneis
-
UllerudØ,Frogn 145 Grunnfjell, biotittgneis
Buskerud Gråøya, Røyken 75
-
Granittisk gneis
-
Vardåsen, Drammen 347 Drammensgranitt
Vestfold
-
Stølsåsen, Svelvik 307 Drammensgranitt
Løvøya, Borre 90
-
Basalt
Telemark Håøya, Porsgrunn 140
-
Larvikitt
-
-
"Høyde", NL 42 53,
Porsgrunn 260 Larvikitt
152

Høydefoskjellen mellom høyeste topp (Vardåsen i Drammen ca 350 m o.h.) og de dypeste
fjordpartier i planområdet (ca 500 m utenfor Eidangerhalvøya) er ca 850 m.
Figur 7: Berggrunnens betydning for landskap og topografi sees godt i Langesund-området.
Brattkanten langs Stokkevann (S på skissen) / riksvei E 18 i Bamble markerer vestgrensen for det
geologiske "Oslo-feltets" lagdelte bergarter. Forkastningen mellom Oslo-feltet i øst og
grunnfjellet like vest for Stokkevann er stiplet. B: Bjørkøya (Porsgrunn), E: Eidangerhalvøya
(Porsgrunn), F: Frierfjorden, L: Langesund (Bamble). (Frå G.Halvorsen m.fl. 1993: Figur 6,
opprinnelig fra Werenskiold, 1916).
Tabell 4: Lengde strandlinje i km og % rundt øyer og langs fastland (data 1997, Statistisk
Sentralbyrå, SSB). I byområdene i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Horten,
Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn og Kragerø er noe av strandlinjen utenfor RPR-Osonen,
uten at dette er justert i tabellen. Strømsøya (Drammen) og Herøya (Porsgrunn) er også
utenfor RPR-0-sonen.
Østfold
Akerhus/Oslo
Buskerud
Vestfold
Telemark
Samlet
Rundt øver Langs fastland Samlet % i RPR-O-sonen
711 73%
154 45 %
23 17 %
628 64 %
419 59 %
1.935 62%
263 27 %
191 55 %
116 83%
351 36%
290 41 %
1.211 38%
974
345
138
979
709
3.146
Tabell 5: Antall øyer på l:100.000-kart (Kommunaldepartementet 1970), og øyareal i km 2
(data 1997, SSB) i planområdet og %-andel øyer og øyareal i RPR-O-sonen.
(Ikke justert for Strømsøya i Drammen og Herøya i Porsgrunn, like utenfor RPR-O-sonen).
Østfold
Akerhus/Oslo
Buskerud
Vestfold
Telemark
Samlet
.Antall. % _ Km 2 %
704
20-1
36
766
833
2.540
28
8
1
30
33
100
150
19
2
117
48
336
45
6
0,5
35
14
100.5
31
11
4
31
23
100
153

Planområdet utgjør 6 % av fastlands-Norges strandlinje, 5 % av antall øyer, men bare P/2 % av
landets øyareal. Østfold og Vestfold har hver ca 1/3 av planområdets strandlinje, mens de øvrige
fylker har den resterende 1/3. Østfold har størst øy-areal, mens Vestfold har høyest øy-antall.
Øykommunene Hvaler og Tjøme har henholdsvis ca 38 og 20 mil strandlinjer rundt øyene.
Hvaler har 335 øyer og Tjøme ca 200 synlige øyer på l:100.000-kart. En del kommunevise tall
for strandlinjer og øyareal finnes i Lundberg & Rydgren (1994).
1.6. Oslofjorden
Oslofjordens hovedakse nord-sør følger overveiende forkastningen mellom grunnfjellsområdene i
øst og Oslofeltets yngre bergarter. Fjordens topografi varierer, avhengig av forkastninger,
svakhetssoner isbre-erosjon/overfordypninger og bunnsedimentenes mektighet. Oslofjorden har
flere markerte rygger, som ved Færder, Jeløy, Drøbak og Nesoddtangen/Bygdøy. Ved
Eidangerhalvøya i Telemark går fjorden ned til 500 m og mellom Hvaler (Torbjørnskjær) og
Færder vel 450 m (Hvaler-dypet).
Øst of sør for Hurumlandet og sør for Jeløya finnes dyppartier på 2-300m. Ekte fjorder med
terskler i fjordmunningen og innenforliggende glacial overfordypning inngår, med Iddefjorden og
Drammensfj orden. Grunne kiler og poller er for eksempel Hunnebunnen i Fredrikstad og
Hallangspollen i Frogn. Eksempler på kiler under avsnøring pga landhevning er Skipstad -
Vikerkilen i Hvaler, Kolabekkilen i Tjøme og Burøytjenna i Kragerø.
Figur 8: Oslofjord-bunnens topografi og dybdeforhold fra sør mot nord.
Hvalerdypet (H), Søsterøyene (S), Mefjordbåen (M), Drøbak-terskelen (D),
Nesodden (N) og Bunnefjorden (B). Figuren er fra Baalsrud & Magnusson (1989).
154

2. Naturgeografisk regioninndeling
Regioninndeling av planområdet
«Kystskog og lynghei-regionen» omfatter Telemark-kystens grunnfjellsstrøk V for kambrosiluren.
Granskogen går stedvis helt ut mot sjøen, selv ut mot Skagerak f.eks. på Jomfruland. Det er likhetstrekk mellom
denne regionen og deler av «Østfold-sonen», hhv. Kragerø-skjærgården og Hvaler.
«Kystskog-regionen» er RPR-O-sonens største region.
I Norge er all strandsone mot sjø i nordisk naturgeografisk region 18 lokalisert til RPR-O-området.
«Østfold-sonen»: Gneiser og granitter på 0-siden av Oslofjorden med Hvaler og andre grunnfjellsøyer,
N-over til Hvitsten og 0 del av Hurum med grunnfjell (Filtvet - Tofte).
«Vestfold-sonen»: Basalter, porfyrer, larvikitt og ringerikssandsten; fra Sandebukta N i Vestfold og S-over til
kambrosiluren i Grenland, samt 0-siden av fjorden med Jeløya og rombeporfyrkonglomerat-øyene fra Revlingen
ved Moss - til Søsterøyene i Onsøy.
Pga store variasjoner i terreng og landformer på V-siden av fjorden, kan det skilles ut to delområder:
-«Vestfold nord», mangler skjærgård og har bratt terreng pga forkastninger med lavaskrenter og rasmark i
sandstein og basalt mellom Sande og Horten. På strekningen Horten - Tønsberg dominerer rombeporfyr,
og kystlandskapet er flatere; også her er det lite øyer.
-«Vestfold sør» har svært mye øyer med typisk skjærgård jfr. i Nøtterøy og Tjøme. Terrenget er mer kolleformet
og har mer sprekkdaler enn lenger N. Larvikitt og til dels tønsbergitt dominerer fra Tønsberg og S-over til
kambrosilursonen i Bamble.
«Blandingskog-regionen» omfatter en «region nord» med grunnfjell i Indre Oslofjord nord for Hvitsten
(Vestby) og Filtvet (Hurum), og Drammensgranitt omkring Drammenfjorden / Sandebukta NØ, samt en «region
sør» med grunnfjell langs Frierfjordens V-side / Vollsfjorden (Bamble / Skien) og Indre Kilsfjord (Kragerø).
I hver av regionene over inngår flg. sonering :
Utskjærgård Vegetasjonsfrie eller vegetasjonsfattige og øyer og skjær.
Midtskjærgård Busk- og graskledde øyer med innslag av noe skog.
Innskjærgård Helt eller delvis skogbevokste øyer, med vegetasjonsfattige småøyer og nakne skjær.
«Kambrosilur-sonene» har store verneverdier med høyt biomangfold og mange truete arter, samtidig som
arealutnyttelsen er stor, særlig på fastlandet. Her dominerer kalkskifer, kalkstein / marmor, leirskifer og
alunskifer.
- Oslo kalksone : Indre del av Oslofjorden S-over til Nærsnes / Ramtonholmen i Røyken, og «kalk-vinduer» i
grunnfjellet langs Ekebergskråningen - Ljanskollen.
- Hurum kalksone : Kambrosilur ytterst på Hurum-landet og i Sandebukta med en del øyer.
- Grenland kalksone : Styggas i Larvik, Eidangerhalvøya i Porsgrunn, Langesundshalvøya med Stathelleområdet
i Bamble, inkl. en del øyer.
2.1. Innledning
Berggrunnens store variasjoner i planområdet gjenspeiles i topografi / landform og
vegetasjon. Berggrunnen har derfor dannet hovedgrunnlag for regioninndelingen.
En inndeling i regioner/underregioner, er nyttig for å
-Vurdere i hvor stor grad de eksisterende verneområder dekker variasjoner i planområdet
-Vurdere områders representativitet for tilhørende region / underregion.
-Dekke variasjonsbredden best mulig utfra nye verneområder som foreslås.
Innen en naturgeografisk region/underregion er naturforholdene i grove trekk enhetlige,
selv om det kan være store variasjoner i vegetasjonstyper. Hele planområdet tilhører "boreonemoral"
sone, også kalt "nordlig edelløv - og barskogsone", dvs med innslag av edelløvskog
(inkl. eik) i områder der barskog dominerer (Dahl m.fl. 1986; boreal = nordlig, nemoral =
155

sørlig). Et atlas foreligger der vegetasjonsswner (Dahl m.fl. 1986) og klimatiske
vegetasjons-sefø/ower (Moen m.fl. 1993) er kombinert til vegetasjonsgeografiske regioner
(Moen 1998 : 94,126,142). Planområdets landareal (1.144 km 2 ) utgjør bare ca 5 % av boreonemoral
sone i Norge (iflg. Moen 1998:95, ca 24.000 km 2 ), men huser en stor del av arts- og
biotopmangfoldet i sonen. Andel verneareal i RPR-O-sonen er ca l % høyere enn for hele
boreonemoral sone i Norge (ca 3 % i RPR-O-sonen; noe < enn 2 % i boreonemoral sone,
jfr. Moen 1998:171 og kap. 3.2.2. i foreliggende rapport, 52).
2.2. Nordisk inndeling
Prosjektet "Representative naturtyper og truete biotoper i Norden" ble gjennomført i
begynnelsen på 1980-tallet Mye fagmateriale ble da innsamlet med utgangspunkt i
utredninger fra Nordisk Ministerråd om vegetasjon og geologi / kvartærgeologi.
Den nordiske inndelingen (Nordiska Ministerrådet 1984d) har dannet basis for arbeidet med
naturgeografiske regiongrenser i planområdet. Den nordiske inndelingen er bl.a. benyttet i
Landsplan barskog, der et 10-tall områder i planområdet ble region-plassert (Korsmo m.fl.
1991:17).
Utfra «Naturgeografisk regioninndeling av Norden» (Nordiska Ministerrrådet 1984) berører
planområdet flg. regioner (tall) og underregioner (bokstav), se figur 2, s.24:
15 Sørlandets og Våstkustens lynghei- og kystskog
c: Aust-Agders kystland
18 SØ-Norges og Bohulans kystskog
I Norge er alle strandsoner mot sjø i region 18 og 19 lokalisert til RPR-O-sonen.
19 SØ-Norges lavtliggende blandingskog-region
a: Grunnfjell i Nedre Telemark og Agder.
b: Basiske / eruptiver i Oslofeltets lavereliggende granskog-områder.
c: Drammensgranitt i Finnemarka-området.
21 SØ-Norges og SV-Sveriges kuperte bar- og løvskog-region /
a: Østfold - Dalsland-området.
Region 21 berører planområdet bare ved Iddefjorden i Halden, samt litt i Sarpsborg.
Tabell 5: Arealmessig forekomst (fylkesvis) av nordiske naturgeografiske regioner i RPR-Osonen.
x : meget liten del xx: liten del xxx : dominerende
Region nr.______15c 18 19a 19b 19c 21a
Østfold
Akershus
Oslo
Buskerud
Vestfold
Telemark
Planområdet
-
-
-
-
-
XXX
XX
XXX
X
-
X
XXX
xfx) xx
XXX X
-
XXX
XXX
XX
X
X
xx(x)
-
-
-
XXX
x(x)
-
I nordisk sammenheng er vegetasiontvpenes relative opptreden i de ulike naturgeografiske
regioner anført (Nordisk Ministerråd 1980,1984a,b). I Østfold er vegetasjonstyper i
skjærgården behandlet etter det nordiske klassifikasjonssystemet (Hardeng 1980).
XX
XX
-
-
-
-
-
X
156

Tabell 6: Likhet mellom nordisk naturgeografisk region 15,18 og 19 utfra 118 vurderte
"parametere" i Nordisk ministerråd (1978 +1984d). Likhet er oppgitt som antall "parametere"
med samme verdi i 2 regioner. Parametere med lik verdi i alle de 3 regioner er utelatt.
Likheten er størst mellom region 15 og 18; og minst mellom region 15 og 19.
Region nr. 18 nr. 19
nr.15 38 11
nr.18 - 25
Flg. utdrag fra Nordisk Ministerråd (1984) og Korsmo m.fl. (1991) omfatter også arealer
utenfor RPR-0-sonen:
Region 15 : "Sørlandets og Vastkustens Ivnghei- og kvstskog"
Berggrunden består Svervagande av gnejs. I den vå'l blottade berggrunden kan banala bergarter som pegmatiter
upptrada. Det glaciala hallandskapet har bland sina allra basta exempel i Norden inom regionen. Det galler
rundhallar av olika typer i varierande beroende av berggrundens strukturer. Inom regionen ar P-formerna stedvis
rapporterade till storre antal an från andra regioner, vilket delvis kan ha sin forklaring i den hSga frekvensen av
kalt berg, som lokalt kan leda till stora, helt jordartsfria ytor.
Regionen har i huvudsak legat under hogsta kustlinjen. TerrSngen kan i allt vesentligt rubriceras som
sprickdalsterrang, dvs i detta sammanhang starkt strukturinfluerad terrang, der såval gnejsens strykning som
senare erhålma spricksystem gor sig gellande. Strukturberoendet framtrader i strandkontur i fjardar och sund,
oarnas konturer, ofte i detalj. Terr8ngen ar mest småkuperad. Kustkonturer med «fjordar» ock sund er också
starkt strukturinfluerade.
Regionen er rik på kalt berg - minst 50 % av arealen inom st6rre delen. Huvudkennetecken ar ett tunt eller
obefintligt morentecke, men gott om finsediment i dalgångarne. Trots detta uppvisar morenen lokalt distinkta
egenformer men lokaliserade till randmoranstråken. Viktiga sådana finns i yttre delen av regionen (Ramoranerna).
Moranavlagringar har i størsta utstreckning påverkats av hav och branningar och otta omvandlats
till klapper (Jomfruland). Det samma galler de mindre moran-ackumulationerna. Till de iQsa avlagringarna hor
också skalgrusbankaraa. Jordtacket er i fragå om sammensSttning och utbredning i viss utstrackning ett resultat
av vågornas verksamhet. Samma omlagring fortgår i nulaget i strandzonen och på grundbottnarna utanfor.
Påverkan i fast berg ar liten.
Variationsrik kustregion huvudsakeligen bestående av ett oppet landskap med klippor genombrutna av
sedimentfyllda sprickdalar. Klippområdena domineras av ljunghedar. I dessa forekommer melbar
(Arctostaphylos wa-ursi) der det er torrt, och klockljung (Erica tetralix), ofta rikligt, på fuktiga stallen.
I våta svackor finns pors - blåtopphed. Torra och fattiga tallskogar fSrekommer uppe på klippryggarna.
Langs sprickdalarnas kanter finns ofte områden med adla lOvtrad, huvudsakligen med inslag av ek. Dar
sedimentdalarna inte er uppodlade finns angsvegetation bl.a. mycket Qrtrika torrangar sarskilt på mark med
inslag av skalgrus.
Klippkuster dominerar utom inom delar som har mektiga sanddynområden. I skyddade lågen finns
havsstrandangar. De pråglas av hog salthalt och tidvattenrorelsen. Vattenstranden 8r i typiska fall vegetationsfri
eller har ett glest vaxttecke av saltfirt (Salicornia strictissimd). Landstrandens undre del domineras av
fjaresaltgras (Puccinellia maritimd), dess mellersta och 6vre delar av saltsev (Juncus gerardf) och rodsvingel,
ofta med inslag av många saltbundna arter.
Underregion c : "Aust-Agders kystland"
Underregionen går ut mot havet og omfatter bl.a. den fattigere delen av Telemark-skjærgården. Det er
overveiende gneiser, som ofte gir mye grunnlendt mark. Furuskog isprengt eik med svartor i små
strandskogutforminger. Gran kan gå helt ut til kysten, særlig der det er morenejord i daler og forsenkninger.
Suboseaniske- og sør-sørvestlige arter er bra representert, men generelt er områdene artsfattige.
Region 18 : "SØ-Norges og Bohulans kvstskog"
Øst for Oslofjorden forekommer overveiende granitt, men gneis finnes i regionens nordre del. Vest for
Oslofjorden finnes permiske magmabergarter med lava i nord og instrusivbergarter i syd, hovedsakelig larvikitt.
Skjærgårds- og kystområder med sprekkedalsterreng. Naken bergrunn med fmsedimenter i søkkene.
157

Høydeforskjellene er små. De løse jordlag og deres former samt prosessrelaterte former stemmer i hovedtrekk
overens med dem som finnes i region 15. Ra-morenen er flere steder velutviklet (Jomfhiland etc).
Fattige furuskoger på avrundede koller med gran på marine avsetninger. I fuktige drag og i flattliggende
strandbukter vokser svartor sammen med langstarr og klourt i sump- og strandskoger. Mer eller mindre stabil
eikeskog rundt bebyggelse og dyrket mark. I kystbåndet formerer grana seg ved senkere. Utenfor den krypende
barskogen får en ytre strøk en mantel med bl.a. slåpetorn, stein-nype og einer mot havet og eksponerte
strandsamfunn. I kystlandskapet dominerer lyngheiene innen klippekystområdene. På sedimentjord finnes enger
av ulike typer. Enger av engkvein er vanlig, og ofte opptrer urterike tørrenger.
Regionen utgjør fastland og øyer fra ytre til midtre del av Oslofjorden. Barskog opptrer på sterkt variert
berggrunn. Furuskog inntar vesentlig fattig grunnfjell på østsiden av Oslofjorden og på øyer med eruptive
dypbergarter. I Langesundsområdet i Telemark har en meget artsrik lågurtgranskog og kalkfuruskog på kambrosiluriske
sedimentsbergarter med kalk. Innslag av edellauvskog finnes i bratte sørvendte skrenter med vivendel.
Mange Rosa-srter er knyttet til kystskog og øyer i fjorden. Regionen har det varmeste sommerklimaet i landet.
Region 19 : "SØ-Norges lavtliggende blandingskog-region"
I vest domineres bergrunnen av gneiser med innslag av granitt og basiske bergarter. I østre delen dominerer
permiske magmabergarter. Lavabergartene lengst i øst går vestover over i intrusivbergartene (larvikitt,
nordmakitt og drammensgranitt, samt kambrosiluriske skifere, kalkstener og sandstener). Bergartsvariasjonen
innen området er stor med mange, velkjente klassiske bergartslokaliteter og med interessante geologiske
strukturer (foldingsstrukturer, caldera eller cauldron-dannelser) og instruktive lagrekker med sedimentbergarter
og lavadekke. Bergartene har en større generell interesse innen denne regionen enn i samtlige andre på den
skandinaviske halvøya. Visse forskjeller finnes mellom regionens ulike deler. Den vestre grunnfjellsdelen
(underregion a) har platåterreng og moderat kuperingsgrad med en gjennomgående påtakelig strukturinnflytelse i
sjøkonturer og sprekkedaler.
I østre del (underregion b og c) er strukturinnflytelsen også påtakelig, men allikevel i det store og hele mindre i
dalganger og sjøkonturer. Kuperingsgraden er derimot noe høyere og sjørikdommen også stor om enn noe
mindre totalt sett. Den sterke bergartsvariasjonen med vekslende resistens og lagstilling, gir et relieffert særpreg
stedvis. Det gjelder i mindre grad intrusivbergartene (nordmakitt etc), men i høy grad de kambrosiluriske
sedimentbergartene og de permiske lavabergartene. Kambrosilurbergartene har blitt mykt foldet i tallrike mindre
folder, og foldingsstrukturen fremtrer i serier av langstrakte smårygger i foldingsaksens retning innen Osloområdet
av en type som er relativt unik i Skandinavia. De flattliggende lavabergartene med underliggende
sedimentbergarter har resultert i platålignende former med bratte skrenter (questa-kanter). I sin nåværende form
har skråningene dog delvis karakter av normale glaciale lesideskråninger, som er vanlig forekommende, men de
er uvanlig ekstremt utformet. En stor del av regionen ligger under den marine grense. Morenedekket er tynt i
høyden, men lokale ansamlinger finnes i randmorener og i Ra-morenene som tangerer regionens b-område ved
Oslofjorden. Lavaplatåenes brattsider har ofte resultert i store talus-skråninger (rasmark).
Barskog dommerer innen regionen. Kalkfuruskog er sjelden, men forekommer på de svakt omdannete
kalkbergartene. For øvrig finnes lite produktiv furuskog på rabbene og mer produktiv lågurtgranskog i
forsenkningene. Kulturpåvirket edelløvskog på gunstige lokaliteter. Nærmest kysten finnes noen små strand- og
sumpskoger med svartor. Edelløvskogsamfunn i sørberg med eik, alm og lind. Nærmest kysten har en i sørvest
vivendel, og på marine avsetninger nærmest Oslofjorden friske utforminger med gråor og ask . Feltvegetasjonen
er her frodig og domineres ofte av store bregner som strutseving. Myrvegetasjonen er i de kysmære strøk er
representert ved klokkelyng.
Underregion a : "Nedre Telemark og Agder"
har i planområdet to separate områder i Telemark.
Grunnfjell. Barskogdominerte områder med vekslende innslag av gran og furu. Vesentlig furu på rabbene og
granskog i lier og søkk. Tiltakende løvskog med eik nærmest kysten, særlig vestover. Gran / furu utgjør hhv.
20-30 / ca 50 %. Dystrote og oligotrofe vann og innsjøer med omfattende minerogene, næringsfattige
myrområder, sterkt utsatte for forsurning. Lengst i øst finnes eksentriske høymyrer. Regionen utgjør et ca 50 km
bredt belte gjennom Aust-Agder og Telemark omtrent parallelt med kysten, men når ikke ut til sjøen da
skjærgården her omfattes av region 15 c. Berggrunnen består stort sett av sure gneiser og granitter, som gir et
næringsfattig grunnlag for vegetasjonen. Basiske innslag forekommer i mindre utstrekning, noe som lokalt gir
bedre jordbunnsforhold.
158

Barskog dominerer. En nokså vekslende fordeling av gran- og furuskog er karakteristisk med furu i klar
overvekt. Typiske furuskoghabitater er heiområder og rabber på grunnlendt mark. I et platåterreng dekker
furuskog de høyeste nivåene, mens granskog står i liene. Forekomst av eik tiltar ut mot kysten, og i de indre
delene er den nesten borte. Utbredelsen til eik er avgjørende for regionens avgrensning og tilhørighet til den
boreo-nemoral skogsone. Av andre edelløvtrær forekommer særlig svartor og spisslønn.
Underregion b : "Oslofeltets lavereliggende granskog-områder"
har iplanområdet 3 adskilte områder; i Akerhus/Oslo/Buskerud, i Vestfold og i Telemark.
Berggrunnen har en del basiske eruptiver og innslag av kambrosiluriske sedimentbergarter. Rik
granskogvegetasjon og edelløvskog på gunstige steder. Frodig jordbruksland nord langs raet i Vestfold. Denne
regionen har skog fra boreo-nemoral til mellom-boreal type (ikke i planområdet). Hovedtyngden ligger i det
boreo-nemorale området. Typisk er artsrike skogsamfunn med betydelig innslag av rik lågurtgranskog. En rekke
arter karakteristisk for boreo-nemoral region, er vanlige innen delene av Østlandet som har varm sommer og en
vinter som ikke er for lang og kald. De nemorale, dvs. her sør- og sørvestlige arter, opptrer i høyt antall, f.eks.
eik og svartor. Som regionnavnet tilsier er mosaikk med rike granskoger og edelløvskog karakteristisk.
Elementet som er best representert i regionen, er varmekjært med sørøstlige arter knyttet til edelløvskog,
kalkfuruskog eller rikere lågurtgranskog. Her finnes også østlige arter som er mer kontinentale med en
utbredelse som også går oppover dalførene i innlandet, f.eks. snerprørkvein. Suboseaniske arter forekommer.
Region 19b er meget artsrik, og her møtes flere utbredelsesgrupper med tyngdepunkter i forskjellige landsdeler.
Underregion c: "Finnemarka-området"
Underregionen ligger som en ensartet, oligotrof enhet, delvis innelukket i Underregion b,
på vestsiden av Oslofjorden og skiller seg ut ved sine næringsfattige furuskoger på eruptiv fjellgrunn.
Eksentriske høymyrer er typisk. Barskog på en meget næringsfattig berggrunn. Regionen utgjøres bare av
Drammensgranitt, en permisk eruptiv bergart, som skiller seg ut fra lavabergarter, kambro-siluriske
sedimentsbergarter og pre-eokambrisk grunnfjell i omgivelsene. Høydedragene har alltid oligotrofe
furuskogsamfunn, og har i de høyeste nivåene stedvis så lav produksjon av trevirke at det klassfiseres som
«skrapskogmark». Nær kysten får skogen et mer atlantisk preg ved at vegetasjonen kan ha suboceaniske innslag
av bl.a. pors, rome og blåmose. Vintereik kan også forekomme.
Region 21 : "SØ-Norges og SV-Sveriges kuperte bar- og løvskog-region"
Berggrunden utgores huvudsakligen av gnejs och granit. Terrangen Sr i huvudsak oroligt kuperad men med
relativa hojdskillnader sallan uppnående 200 m. Inflytandet från berggrundens strukturer er stort med
långstrSckta bergryggar och talrika långstrackta sjoar. Sprickdalar forekommer. Strukturprageln avtar mot norr,
dSr terrå'ngen overgår i ett vågigt bergkull-landskap med storre hqjdskillnader an inom regionen i ovrigt.
Morantecket er delvis tunt, sarskilt i de vestra delarna. Kalt berg har stor utbredning. Finsediment forekommer i
dalgången och sSnkor. Området passeras av Ra-morSnerna. Nordligare randstråk finns inom regionen med Skitrinnet.
En betydande del av regionen har legat under hOgsta kustlinjen, varfbr dalgågarna kan ha rikeliga
fmsedimentmå'ngder. Vasterut upptreder olika typer tallskog med lav og lingon (tyttebær). Floran varierar
kraftigt med naringsinnehållet i olika bergarters vittringsjord. Ortrika granskogar ock ek, lind, hassel
forekommer.
Underregion a : "Østfold - Dalsland-området"
Berggrunnen gir et næringsfattig jordsmonn. Høydedragene har ofte avkortede jernpodsolprofiler med oligotrof
furuskog, mens rikere skogsamfunn er knyttet til marine avsetninger, amfibolittsoner eller bergarter av vulkansk
opprinnelse (hyperitt og noritt). Typisk er sprekkdaler med fattige furuskoger på høydedragene og til dels rike
lågurtgranskoger på marin leire i forsenkningene. Atlantiske arter går et stykke inn i landet og setter sitt preg på
vegetasjonen (klokkelyng, pors, rome). Forekomsten av blåtopp er sterkt iøyefallende. Fattigmyrer. Flere
floraelementer som har sitt tyngdepunkt for utbredelse i områder utenfor region 21 a, møtes her.
2.3. Andre regioninndelinger
I serien "Nasjonalatlasfor Norge " er det utarbeidet et vegetasjonsregionkart
(l :'/2 mill; Dahl m.fl. 1986).
Moen m.fl. (1993,1998) har inndelt Norge i «vegetasjonsseksjoner», med flg. seksjoner i
planområdet:
159

• Svakt oceanisk seksjon (kalt O 1)
• Klart (moderat) oceanisk seksjon (kalt O 2; O=oceanisk)
• Overgangsseksjon (kalt OC; C=kontinental)
Figur 9: Vegetasjonsseksjoner i Norge, utsnitt rundt Oslofjorden, fra Moen m.fl.(1998: Kart
. Forklaring av O l, O2 og OC, se over.
Grensen i Moen m.fl. (1993) for OC og O l langs V-siden av Oslofjorden bør i arbeid med
denne verneplan trekkes litt sørover, for å få sammenfall med det geologiske skillet i Røyken
(Nærsnes) mellom kambrosliur i nord og gneis i sør. Grensen mellom O l og O 2 ved
Frierfj orden i Telemark, bør likeså modifiseres for å få sammenfall med det geologiske skillet
der. Kambosilurområdet ved Langesund / Eidangerhalvøya bør derfor "legges til" O l,
mens grunnfjellsområdet vest for Frierfjorden bør inngå i O 2.
Selv med ovennevnte modifiseringer vurderes ikke inndelingen i Vegetasjonsseksjoner som
velegnet i dette verneplanarbeid, da inndelingen overveiende er basert på klimatiske forhold,
mens for eksempel berggrunnen ikke er lagt til grunn.
Lundberg & Rydgren (1994:197) har inndelt kyststrekningen i planområdet i "plantegeografiske
seksjoner":
-Ytre skjærgårdsséksjon (YSS)
-Indre skjærgårdsséksjon (ISS)
-Fjordseksjonen (FS)
«Skjærgårdsseksjonene» sammenfaller bra med nordisk region 15 og 18 i planområdet.
160

Figur 10: Plantegeografiske seksjoner
rundt Oslofjorden, fra Lundberg &
Rydgren (1994:197). YSS: Ytre
skjærgårdsseksjon. ISS: Indre
skjærgårdsseksjon. FS: Fjordseksjonen
Skille-kriterier mellom «ytre» og «indre» seksjon, utfra Lundberg & Rydgren (1994):
«Ytre
«Indre
«Oceanitet»
Middeltemperatur i kaldeste mnd.
ski ærgårdsseksion»
«utpreget oceanisk»
varmere enn -2 gr. C
ski æreårdsseksi on»
«oceanisk»
mellom -2 og -3 Vz gr. C
Midlere årsnedbør
Markerte trekk for havstrand
Eksponering: Vind, saltpåvirkning,
bølgeslag
700 til 800 mm
strandberg, rullestein
utpreget eksponert
ca 1.000 mm
strandenger, sandstrender
noe mindre utpreget
(middels) eksponert
Undersøkte havstrender er seksjonsplassert av Lundberg & Rydgren (1994:25-28). Grensen
mellom «ytre» og «indre» seksjon går i Hvaler, Onsøy, Tjøme, Larvik og Kragerø. Grensen
mellom «ytre» og «indre» seksjon kan utfra Lundberg & Rydgrens kartsskisse og
lokalitetenes seksjons-plassering grovt legges inn på l:50.00-kart.
Utfra Lundberg & Rydgren (1994) kan en tenke seg en videre inndeling av nordisk region 15
og 18 i:
-15 "ytre" Ytre kystskog og lynghei-sone
-15 "indre" Indre kystskog og lynghei-sone
-18 "ytre"
-18 "indre"
Ytre kystskog-sone
Indre kystskog-sone
Graden av «kysteksponering» og dermed skog / ikke skog er vesentlig ved vurdering av
lokaliteter. Seksjonsinndelingen hos Lundberg & Rydgren er laget utfra klima og havstrand,
mens Oslofjordverneplanen favner mye videre. For verneplanen er de sterkt vekslende
geologiske forhold i region 18 viktigere enn forskjeller i klima og havstrandvegetasjon.
I regi av NIJOS er det utarbeidet et «Landskapskart. Region-, underregion og delunderregion
inndeling» for Sør-Østlandet (Elgersma 1996). Inndelingen er basert på terrengtype /
161

landform / geologi, kulturlandskap og i noe utstrekning på vegetasjonsforhold (jfr. Sentralt
utvalg for registrering av verdifulle kulturlandskap 1994, Elgersma 1996).
Utfra NlJOS-inndelingen dominerer flg. hovedregioner i planområdet:
«Skagerak-kysten», og
«Oslofjorden»
I mindre grad finner vi
• «Telemarks låglandsbygder»,
. «Leirjordsbygdene på Østlandet»,
• «Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold», og
• «Østlandets skogtrakter».
Hovedregionene og avgrensningene til NIJOS er delt opp i underregioner, og landskapstyper.
NlJOS-kart (1997, M l :300.000) er videreført og beskrevet i "landskapstyper" for Vestfold,
der en rekke delområder er skilt ut (Elgersma 1998).
I Østfold er det foretatt en inndeling i «landskapsregioner» i et nordisk
kulturlandskapsprosjekt (Bruun 1987,1987a). Her er kysten inndelt i «Nordre Jeløy»,
«Depermiske lavaøyene» og «Hvaler», som samlet omtrent tilsvarer Lundberg & Rydgrens
«Ytre skjærgårdsseksjon».
Figur 11: Landskapsregioner. Utsnitt av kart fra NIJOS (Elgersma 1996).
0: "Telemarks låglandsbygder". 1: "Skagerakkysten". 2: "Oslofjorden". 3: "Leirjordsbygdene
på Østlandet". 4: "Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold". 7: "Østlandets
skogtrakter." (5-6" berører ikke RPR-O-sonen).
I tabell 7 under sees den arealmessige betydningen av de ulike regioninndelinger.
162

Tabell 7: Relativ forekomst av arealer i planområdet, skjønnsmessig vurdert utfra
- Nordisk naturgeografisk region-inndeling (Nordisk ministerråd 1984)
- "Vegetasjonsseksjoner" (Moenm.fl. 1998)
- "Plantegeografiske seksjoner" (Lundberg & Rydgren 1994).
x:«lite» xx : «middels» xxx : «middels» til «mye» xxxx : «mye»
Region nr. i Norden :
Naturgeografiske regioner i Norden
Vegetasj onsseksj oner
Overgangsseksjon OC
Svakt oceanisk Ol
Moderat oceanisk O2
Plantegeografiske seksjoner
Fjordseksjon FS
Indre skjærgårdssekj.ISS
Ytre skiæreårdsseki. YSS
2.4. Inndeling av planområdet
15c
XX
XXX
XX
X
18 19a 19b
grunn- basisk/
fiell eruptiv
XXXX X xxfx)
XXXX X
XXX X
xxx(x) x
XXXX X
XX
x(x)
XXX
XXX
19c
Drammenseranitt
XX
xx(x)
xx(x)
En inndeling av RPR-O-sonen i naturgeografiske regioner utfra berggrunn og med basis i
nordiske naturgeografiske regioner, synes best egnet. Dermed fremkommer også forskjeller i
topografi, næringsforhold og klima, som er vesentlig for vegetasjonstyper og flora.
Følgende rgioninndeling av planområdet er lagt til grunn; det vises til kart (figur 2) s.24:
Region 15 «Kystskoj* og lynghei-regionen»
Regionen omfatter Telemark-kystens grunnfjellsstrøk V for kambrosilursonen ved
Langesund, men utenfor region 19. Regionen har ingen markerte geologiske skiller i
planområdet og bør ikke deles i en «ytre» og en «indre seksjon», ref. Lundberg & Rydgren
over. Granskogen går stedvis «i havet» selv ut mot Skagerrak, f.eks. på Jomfrulands 0-side.
Grunnfjellsarealet i nordisk region 18 i Bamble, vest for kambrosiluren (Rognsfj orden vest -
Åbyfj orden - Brevikstrandfj orden), slås sammen med grunnfjellsområdet i region 15
(i SV), eller det kan legges til region 19 nord for. Da «likheten» mellom nordisk region 15 og
18 er større («likhet» = 38, tabell 6, s. 157) enn mellom 18 og 19 («likhet» = 25), legges
ovennevnte areal til region 15. Grensen øst-vest mellom region 15 og "19 sør" er trukket nord
ved Stokkevann.
Larvikitt-området i nordisk region 19, øst for kambrosiluren mellom Eidangerfj orden øst og
rundt Langesundsfj orden i Porsgrunn, bør ikke tilhøre samme region som grunnfjellsområdene
V for kambrosiluren. Det er mer naturlig å legge arealet øst for kambrosiluren i
Telemark til region 18 «Vestfold-sonen» (se nedenfor) enn til region 15, da «likheten»
mellom region 18 og 19 er større enn mellom 15 og 19, jfr. tabell 6.
Det er "likhet» mellom grunnfjellsregionene 15 og 18 «Østfold», særlig for deler av Kragerøskjærgården
og Hvaler-området, jf. «likhet» = 38 (tabell 6). Topografien er imildertid
adskillig mer brutt og granskogen når ofte helt ut til sjøen i region 15. Sprekkdal-landskapet
er tydeligere i granitt-områdene i region 18. Topografiske ulikheter, geografisk avstand og det
21i
X
XX
XX
X
163

faktum at nordisk region-inndeling i hovedtrekk er lagt til grunn, tilsier at region 15 og region
18 «Østfold» bør være adskilte regioner i verneplanarbeidet.
Region 18 «Kystskog-regionen»
Det er ønskelig å dele regionen, da
-regionen er planområdets største.
-all strandsone mot sjø i nordisk region 18 i Norge er lokalisert til planområdet.
Norderhaug (1972:11-13+161) har utfra vegetasjon, fugleliv og rekreasjonsbruk, inndelt
Fe,y//øtø-skjærgården i:
« Utsig ær går den» Vegetasjonsfrie eller vegetasjonsfartige øyer og skjær.
«Midtsk/ærgården» Busk- (einer, nypetorn, slåpetorn, barlind) og graskledde øyer med
visse innslag av blandingsskog.
«Innsig ær går den» Helt eller delvis skogbevokste øyer med rik blandingsskog og til dels
meget rik og variert flora. Innslag av vegetasjonsfattige holmer og
skjær forekommer.
Skogløse arealer på topografiske kart (M 711-serien, l :50.000) har lys farge,
spredt tresetting / skogholt vises med grønne punkter og skog er markert grønn.
Norderhaugs inndeling er velegnet ved en lokal plassering områder i en vegetasjonsgradient
fra «eksponert» til «beskyttet» miljø, dvs. fra snaut/nakent fjell, via lyng-, eng- og buskvegetasjon
- mot innenforliggende maritim skog. Lokale forhold knyttet til eksposisjon og evt.
øystørrelse (småøyer ofte nakne, større øyer oftere med skog) blir avgjørende for en lokalitets
plassering i "ut-, midt- eller innskjærgård". I denne verneplan må områdenes lokalisering
regionalt vektlegges. "Skjærgårds-inndelingen" over synes derfor mindre egnet.
Geologien i nordisk region 18 viser meget stor variasjon, hvilket gjenspeiles i topografi,
landformer og vegetasjon. En naturlig inndeling av region 18 kan være:
• «Østfold-sone», omfattende
- Østsiden av Oslofjorden med Østfold-fastlandet, Hvaler og andre grunnfjellsøyer
N-over til Hvitsten i Vestby, grenser i nord til nordisk region 19, og
- 0 del av Hurum med grunnfjellspartiet mellom Filtvet og Tofte, som grenser til region
"19 nord" i sør og nord, jfr. kart s.24.
• « Vestfold-sone», omfattende
Arealer i «Oslofeltet» med permiske basalter, porfyrer, larvikitt og ringerikssandstein:
-Jeløya, Moss
-Rombeporfyr-konglomerat-øyene i Østfold
-Kystsonen fra innerst (nord) i Sandebukta og sørover Vestfold-kysten med øyene,
til kambrosilursonen i Grenland.
Området langs V-siden av Sandebukta, mellom Holmestrand og Holm/Åsnes innerst i
Sandebukta - som geografisk tilhører nordisk region 19 b, bør legges til region 18 «Vestfoldsonen»
pga det geologiske skille i området mellom Drammensgranitt i 0 (i region 19 c) og
basalter, porfyrer og ringerikssandstein V- og S-over. Praktisk settes regionskillet mellom 18
og 19 langs riksvei El 8 fra sjøen ved Skjærvik i sør - og til RPR-O-grensen i nord.
164

Vurdering av «Vestfold-sonen»
Det kan utskilles kystavsnitt i Vestfold:
- «Vestfold nord»:
Sande S (fastlandet), Holmestrand, Våle, Borre og Tønsberg
-Sande - Horten Ringerikssandstein/basalt Bratt terreng Lite øyer
-Horten - Tønsberg Rombepofyr Slakt terreng Lite øyer
- «Vestfold sør»:
Nøtterøy, Tjøme, Stokke, Sandefjord, Larvik og deler av Bamble (Telemark)
-Tønsberg - Bamble Larvitkitt Slakt terreng i nord Mye øyer
Kupert i sør Mye øyer
«Vestfold nord» kan utfra ulike bergarter skilles i flg. delområder:
Området har lite øyer og mangler skjærgård. Stedvis er terrenget «bratt» pga lokale
forkastninger med lavaskrenter og rasmark i sandstein- og basalt-områdene mellom Sande og
Horten. Sør for Horten blir kystlandskapet flatere. Basalt-sonen i «Vestfold nord» - og i
Grenland (like utenfor planområdet) antas pga bedre fuktighetsforhold å inneha et større
biomangfold enn de tørrere men kalkrike kambrosilur-sonene.
- Ringerikssandstein (devonsk sandstein) i Sandebukta V, i Sande / Holmestrand
- Basalt fra Holmestrand til Horten, i Holmestrand, Våle og Borre
- Rombeporfyr (latitt) fra Horten til Tønsberg.
«Vestfoldsør» har svært mye øyer og typisk skjærgård, jf. Nøtterøy og Tjøme.
Terrenget er slakere og kolleformet i nord, mer kupert og flere større sprekkedaler sørover.
-Tønsbergitt og larvikitt (syenitt / monzonitt, grovkrystallinsk) fra Tønsberg og S-over til
kambrosiluren i Bamble.
Skillet mellom «Vestfoldnord» og «Vestfoldsør» kan i praksis følge kommunegrensen til
Tønsberg, slik:
«Vestfold nord» : Vestfold-kysten S-over til og med Tønsberg kommune.
«Vestfold sør» : Vestfold-kysten S for Tønsberg kommune.
En mer logisk deling er å la skillet mellom « Vestfold nord» og « Vestfold sør» gå ved Horten,
i overgangen fra basalt til rombeporfyr. Likhet i landskapsformene synes større mellom
rombeporfyr- og larvikitt-sonene, enn mellom rombeporfyr- og basalt-områdene.
Ved en evt. deling av «Vestfold-sonen» i «Vestfold nord» og «sør», bør evt. Jeløya og
rombeporfyr-konglomerat-øyene i Østfold tilhøre «Vestfoldnord», uavhengig av hvor grensen
mellom «Vestfoldnord» og « sør» legges.
Landskapskartettil NIJOS (Elgersma 1998) henfører «Vestfoldnord» til sone «Oslofjorden»,
og «Vestfoldsør» til «Skagerrak-kysten». Det er forskjeller på «Vestfoldnord» og «Vestfold
sør» utfra landformene, men forskjellene er neppe så store rent vegetasjonsmessig. Det er
forskjeller i mikroklima og substrat pga større varmeinnstråling og mer rasmark i basaltsonene,
hvilket er viktige faktorer for flora, insekter og jordlevende smådyr.
Til tross for ovennevnte anførsler, har en i dette planarbeid valgt ikke å dele region 18 i
"Vestfold nord - " og "Vestfold sør"-soner. De betydelige variasjonene i den valgte regionen
«18 Vestfold», tilsier imidlertid at ytterligere noen områder «ekstra» bør vernes i regionen,
slik at den store variasjonsbredden i regionens naturforhold kan dekkes best mulig.
165

Forskjellen på «Vestfoldsør» (tønsbergitt/larvikitt) og «Østfold-sonen» (granitt/gneis) er
langt mindre impediment (tresatt furumark) og fjell i dagen i kyst- og skjærgården langs
Vestfold-siden, der også topografien er mer brutt pga sprekkesoner og benkning i
berggrunnen. Tønsbergitt/larvikitt er syenitter med relativt lite kvarts, sammenliknet med det
mer kvartsrike og dermed surere grunnfjellet langs Østfold-kysten.
Nordisk region 21 «Bar- og løvskog-regionen» inngår i planområdet bare ved Halden /
Iddefjorden / Skjeberg. RPR-O-sonens del i region 21 har likesom region 18 innslag av en del
eik og bør også utfra klima-likheter så nær Oslofjorden, legges til region "18 Østfold".
Dermed «bortfaller» nordisk region 21 fra planområdet.
Region 19 «Blandingskog-regionen»
Nordisk region 19 berører 4 adskilte områder i RPR-O-sonen. Pga geologiske forskjeller og
stor avstand mellom de to nordlige og de to sørlige delområdene, bør region 19 deles i:
- 19 blandingskogsregion «nord» (19 «nordre»)
-Grunnfiellsområdene i Indre Oslofjord nord for Hvitsten i Vestby og Filtvet i Hurum
-Områdene med Drammensgranitt omkring Drammenfj orden / Sandebukta NØ.
Grunnffellsområdet i nordisk region 18 på Hurum, avgrenset av Filtvet - Tofte og en linje ca
S - N fra Tofte til regiongrensen mellom 18 og 19, bør regnes til 18 « Østfold-sonen ».
Arealet med Drammensgranitt mellom Tofte og Holmsbru S på Hurum-landet, som
geografisk tilhører region 18, innlemmes i region 19 «nord».
Kambrosilur-sonen S på Hurum er skilt ut som egen sone, se nedenfor.
- 19 blandingskogsregion «sør» (19 «søndre»)
Omfatter to adskilte delområder med grunnfjell
-Langs Frierfj ordens V-side / V for Stokkevannet og rundt Vollsfj orden i Bamble / Skien
-Omkring Indre Kilsfjord i Kragerø.
Kambrosilur-sonene
Kambrosilur-områdene bør, uavhengig av nordisk naturgeografisk regioninndeling,
skilles ut pga:
-Ofte meget store verneverdier.
-Høyt biomangfold med mange rødliste-arter
-Særlig høyt arealpress, spesielt på fastlandet.
Enkelte områder med basalter antas likevel å ha et høyere artsmangfold enn i kambrosilursonene,
da basalt
- holder bedre på fuktigheten
- forvitrer lettere enn flere av kambrosilur-bergartene.
Bortsett fra noen små og fattigere områder med ringerikssandstein i Grenland,
dominerer kalkskifer, kalkstein / marmor, leirskifer og alunskifer "kambrosilur-sonene".
- Oslo kalksone
Sonen omfatter kambrosilur rundt indre del av Oslofjorden, fra Ramtonholmen og Nærsnes i
Røyken og N-over. Arealer på fastlandet ved fjordens 0-side (Ulvøya, Ekebergskråningen -
166

Ljanskollen - Gjersøelva), der kalk er isprengt grunnfjellet umiddelbart Ø for Oslofeltforkastningen,
innlemmes i sonen, som har godt sammenfall med ØC-området hos Moen et al
(1994,1998), se figur 9 s.160.
• Hurum kalksone
Sonen omfatter kambrosilur-områdene på Hurum-landet og i Sandebukta:
Øyer - Vealøs, Toftehohnen og Ramvikholmen i Hurum.
- Kommersøya, Killingholmen, Bjerkøya og Gåserompa i Sande.
- Langøya i Våle
Fastland - Ertsvika - Haraldstangen - Haraldsfjellet - Skjøttelvik - Solfjell i Hurum.
- Sando - Bekke - Orvika i Sande.
• Grenland kalksone
Sonen omfatter kambrosilur-områdene i helt sør i Vestfold og i Grenland:
Fastland - Styggas i Larvik. Åsen er en omdannet («godt stekt») kambrosilur-ås,
som er «isolert» fra øvrig kambrosilur i »Oslofeltet».
- Eidangerhalvøya i Porsgrunn
- Langesundshalvøya med Stokkevann Ø og Stathelle-området i Bamble.
Øyer - Geiterøya, Arøya SV og Fugløya i Larvik.
- Langøya i Bamble
Den endelige regioninndelingen sees av figur 2 s.24.
2.5. Regionenes arealrøessige betydning
Tabell 8: Strandlinjens andel på øyer og fastland og de naturgeografiske regioner fylkesvis.
Regioner i parentes har mindre arealmessig betydning i fylkets RPR-O-sone.
Østfold
Akershus / Oslo
Buskerud
Vestfold
Telemark
% strandlinj e på
øver_____fastland___Region
73% 27% 18 Ø, (18 V)
45% 55% 19 N, «Oslo kalk», (18 Ø)
17% 83% 19 N, «Hurum kalk», (18 Ø)
64% 36% 18 V, («Hurum» / «Grenland» kalk»)
59% 41% 15, 19 S og «Grenland kalk»
Hvor vidt en lokalitet har beliggenhet på fastland / øy med fastlandsvei eller på en ikke
landfast øy, er viktig utfra arealpress, friluftsbruk og konflikter. Relativ forekomst av øyer
uten fastlandsvei i en region er angitt i tabell 9 på neste side. I forhold til regionens størrelse
har region 15 og «Hurum kalksone» høyest arealandel øyer uten fastlandsvei.
167

Tabell 9: Relativ arealmessig forekomst av naturgeografiske regioner i planområdet og andel
øyer. x : «lite» xx : «middels» xxx : «middels» til «mye» xxxx : «mye»
Relativ
Region areal-andel «øy-mengde»
nr. Naturgeografisk region_____i RPR-O-sonen_____i regionen
15 Kystskog og lynghei-regionen XXX
x x x (x)
18 Kystskog-regionen
180 «Østfold-sonen» xxxx
XXX
18 V «Vestfold-sonen» xxxx
XXX
19 Blandingskog-regionen
19 N «Nordre sone» x x x (x)
XX
19 S «Søndre sone» XX
XX
K Kambrosilur-sonene
Oslo kalksone
Hurum kalksone
Grenland kalksone
XX
X
x(x)
XXX
xxxx
xOO
Tabell 10: De naturgeografiske regioners opptreden i RPR-O-sonen, fordelt på kommuner.
Soner i parentes har liten arealmessig betydning i kommunen.
Østfold
Fredrikstad
Halden
Hvaler
Moss
Rygge
Råde
Sarpsborg
Akershus
Asker
Bærum
Frogn
Nesodden
Oppegård
Vestby
Ås
Oslo
Buskerud
Drammen
Hurum
Lier
Røyken
Vestfold
Borre
Holmestrand
Larvik
Nøtterøy
Sande
Sandefjord
Stokke
Svelvik
Tjøme
Tønsberg
Våle
Telemark
Bamble
Kragerø
Porsgrunn
Skien
180 og (V)
180
180
180 og V
180 og (V)
180 og (V)
180
Oslo kalksone
Oslo kalksone
19N
19N og (Oslo kalksone)
19N og (Oslo kalksone)
180ogl9N
19N
Oslo kalksone
19N
(180 + V: Mølen), 19N, Hurum kalksone
19N
19N og (Oslo kalksone)
18V
18V
18V og (Grenland kalksone)
18V
18 V, 19N og Hurum kalksone
18V
18V
19N
18V
18V
18V og (Hurum kalksone)
15,198 og Grenland kalksone
15 og 19S
18V og Grenland kalksone
19S
168

2.6. Marin-geografiske regioner
Ca 2/3 av hele planområdet er sjøarealer.
I marint vernearbeid er norskekysten inndelt i 6 regioner (kystavsnitt). Planområdet tilhører
region l (svenskegrensen - Lindesnes):
-Underregion A fra svenskegrensen til Jomfruland, se nedenfor.
-Underregion B frå Jomfruland til Lindesnes, som berører planområdet så vidt i Kilsfjorden /
Stølefjorden, Kragerø, beskrives ikke ytterligere her.
Region A er preget av et lavkupert landskap med svaberg, sterkt oppdelt av sund
elveutløp) og våtmarksområder. Hydrografisk er regionen preget av sterk ferskvannspåvirking
frå Den baltiske strømmen fra Østersjøen opp langs den svenske Vastkusten, de store elvene i
Utfra planktonalger og deres vektsbetingelser, er fjorden inndelt i fig. delområder
(Tangen m.fl. 1995):
A. Helt indre Oslofjord, N for Hvitsten (Vestby) - Filtvet (Hurum).
B. Frå Histen - Filtvet, til Moss - Horten, inkl. Sandebukta og Drammenfjorden
C. Midtfjorden, fra Moss - Horten, til riksgrensen - Telemark, unntatt D-E
D-E. Skjærgården i Vestfold og Østfold
F. Telemarkskysten
G- De helt ytre deler av Oslofjorden / Indre del av Skagerrak.
Figur 12: Maringeografisk inndeling
av Oslofjorden / Telemarkskysten,
utfra forskjeller i forekomster av
planktonalger og deres
vekstbetingelser (fra Tangen m.fl.
1995). Forklaring av A-G, se over.
En oversikt over fastsittende alger og bunndyr (Brattegard & Holthe 1997) inndeler
planområdet i kystavsnittene
- «Østfold-kysten" : Fra svenskegrensen, til Jeløya.
- «Midtre og Indre Oslofjord» : Frå og med Jeløya, inkl. Akershus/Oslo, Buskerud og
Vestfold nord, sør til Horten
- «Horten - Kragerø» : Frå Horten til Agder.
169

Deler av kysten kan fryse til om vinteren. Det er regelmessig oppstuving av vannmasser i
fjorden ved SV-lige vinder vinterstid. Fastsittende alge-samfunn (benthos-alger) opptrer i
relativt beskjedne mengder, uten større ekte "tareskoger". Primærproduksjonen er som for
kystvann for øvrig, dvs at ca 100 g karbon (eller litt mer) årlig bindes pr. m 2 sjø.
Faunaen er variert. Nordlige (boreale) samfunn dominerer, der også arktiske elementer og
"istidsarter" (glaciale relikter) inngår (Nordiska Ministerrådet 1984c, Miljøverndepartementet
1991:40).
Lyrikk om Oslofjorden, av Arild Ådnem, Hvaler. Fra Naturfotografen
(medlemsbladfor BioFoto -foreningfor naturfotografer) nr. 3/4, 1995, s. 36+41.
Jf Islofjorden - smilet i det norske landskapet. Du er av den vennlige slekt som
t ' J ønsker velkommen allerede ute ved porten. Med vennlig bris skysser du meg
\^/ inn mellom Ferder og Torbjørnskjær. Vel innenfor kommer vi raskt på
bølgelengde til tross for en viss aldersforskjell. Og når du kysser meg sommervarmt
under føttene, skjer det med et erotisk grunndrag som starter i prekambrium.
Men om ditt stoff er fra urtiden, så er dine former betydelig yngre: Hovedtrekkene
har du fira Perm, da Tellus skrek og sprakk! Rødfiolett lava veltet ut over grunnfjellet i
lag på flere tusen meter, rombeporfyr som senere forvitret under etsende sol, knugende
istider og brølende flomvann.Tilbake sto nakne grunnfjellet, nå slipt til myke, nærmest
organiske former. Å ligge naken på svaberg en sommerdag er som, å ligge hud mot
hud. Jeg kjenner hvordan kroppen faller naturlig på plass i grunnfjellets form. Tiden
målt i timer og år, mister sin betydning. Utover sjøen mot vest ser jeg to båter seile
forbi Søndre Søster, en av øyene med «det rare berget», kittet sammen av erroderte
rester fra permtidens rombeporfyrmassiv. Bergets fiolette tyngde utfordres av de hvite
seilenes letthet: Også du ble engang ført avgårde med vær og vind!
Oslofjorden kan være kammermusikk. Et stillferdig samspill mellom svabergets
basaganger, den opale luften, den temperamentsfulle sjøen og det organiske livet, -
stor musikk er det, men ikke pompøs; vakker uten å være overdådig. Men det skal
ikke underslås at du kan være temmelig værsjuk. Under din blanke overflate går noen
strømmer søm — når de møter de rette vindkulene - kan resultere i noe som far meg
til tenke: Guns and Roses spiller Wagner - «Den flygende Hollender» utsatt for
hundreogfire elektriske gitarer og slagverk over Grisebåene. Med fuzz. En kan bli
vrak av mindre.
Jeg mener, bare å si at du har dine sider! Og her kommer ikke på tale å kjøpe bare noen
av sidene og velge bort andre. Å nei, du må velge hele pakka, alt som sitrer i hele
spenningsfeltet, fra idyller så rosa at selv ikke Amaldus Nielsen våget å male dem, til
en naturkraft så uberegnelig og overveldende at ikke en eneste skillingsvise om redsler
og forlis virker overdrevet. Den som velger Oslofjorden går inn i et forhold på liv og
død. Her som ellers handler det om gode og onde dager. Og fira nå skal det handle om
de gode.
Når jeg tenker på alt det stupbratte alvoret som rår grunnen her til lands, gjør det meg
godt å tenke på at Oslofjorden finnes - denne lykkelige latter som går rett til hjertet av
landet.
Oslofjordens hevn
Du trakk tilbake tang og tare. Du sendte bort dyrene, for du
hadde ikke ork til ha dem boende hos deg lenger: Havørn, fiskeørn,
oter, makrellstørje. Du lot det gå dager mellom hver alke. år
mellom hver stim. Deretter sendte du meg fisk med byller. Blå
diareskjell. Du hev oljegørpe og døde seler opp mellom
fjæresténéne. - Nå far det være nok, sa du. Jeg stakk føttene i
sjøen og registrerte forundret at det ikke var mulig, selv for et
kortbent menneske, å skimte sine egne tær. når vannef rakk til
knes. Det kom en tid for ettertanke for deri skjødesløse elsker.
Hva er det jeg har gjort? _______________ _______________ 170

3. "Inngrepsfrie" strandlinjer og arealer
3.1. Innledning
RPR-O-sonen har
831 km 2 fastland
,2
313 km øyer
121 mil strandlinje langs fastland
194 mil strandlinje rundt øyene
Med "inngrepsfrie" områder menes "arealer med beliggenhet >1 km fr a vei, jernbane, større
kraftlinje eller regulert vassdrag" (DN 1995a, DN & Statens Kartverk 1995). Beliggenhet i
forhold til hytter, marinaer, steinbrudd, større utfyllinger i sjø m.v. er ikke vurdert, seiv om
dette i sum kan være langt større inngrep enn for eksempel en moderat vannstandsregulering.
Status for RPR-O-sonen
"Inngrepsfrie" og hyttefrie fastlandsarealer som grenser til sjø, finnes ikke lenger
Gjenværende fastlandsområder med et visst «villmarkspreg»;
Munken 1 1 /2 - 2 km , i Torsnes, Fredrikstad
Barlindåsen < l km , Porsgrunn Ø
Sjømannsheia:lV£ km 2 på Levangshalvøya, Kragerø, er nesten hyttefri, men grenser ikke til sjø.
3'/2 km 2 på fastland er «inngrepsfritt» men er ikke «hyttefritt»
2 «inngrepsfrie» og helt hyttefrie øyer er>*/2 km 2
Søndre Søster, Fredrikstad
Vestre Bustein, Tjøme.
Akerøya (Hvaler) og Store Færder (Tjøme), er «inngrepsfrie», men har et hus hver,
som benyttes til ornitologisk feltstasjon.
En del av den "hyttefrie" Store Sletter (Råde), er «inngrepsfri».
-10 øyer utenfastlandsvei har intakte strandlinjer på minimum 3 km.
- 9 kyststrekninger, 7 på fastland og 2 på øyer medfastlandsvei,
har minimum 3 km strandlinjer som tilnærmet "hyttefrie" og uten større inngrep.
- 4 strandlinje-strekninger, hver på min. 3 km, er tilnærmet "hyttefrie" og såkalt
"inngrepsfrie" (Munken i Fredrikstad, Barlindåsen i Porsgrunn, Akerøya i Hvaler og
Geiterøya i Larvik).
Fig. er lagt til til grunn:
- M711-karter (M l :50.000).
- Fylkesvise karter (M: l :250.000) over «inngrepsfrie naturområder", registrert utfra
avstand til "tyngre" tekniske inngrep (DN 1995a, DN & Statens Kartverk 1995),
der kommunevise kart i god målestokk er tilgjengelige.
Vurderingene omfatter:
Strandlinjer
> 3 km tilnærmet uten bebyggelse eller større inngrep på
-fastland / fastlandsøyer
-øyer uten fastlandsvei
171

Arealer
«Inngrepsfrie» arealer 1-3 km fra «tyngre inngrep»,
- på fastland og på øyer med fastlandsvei, som
- grenser til sjø
- ikke grenser til sjø
- på øyer uten fastlandsvei, som omfatter
- hele øyer > ca Vi km 2
- deler av øyer > ca Vi km 2
Hele «inngrepsfrie" øyer med beliggenhet fra fastland / øyer med fastlandsvei,
- 3-5 km fra «tyngre inngrep»
- >5 km fra «tyngre inngrep
3.2. Strandlinjer
- Strandlinjer > ca 3 km, tilnærmet uten bebyggelse (hytter, hus m.v.; men sjømerker
unntatt) eller større inngrep (f.eks. jorder), er vurdert utfra l:50.000-kart.
Fastland / øyer med fastlandsvei
Østfold: Hov - Eskeviken, langs Iddefjorden, Halden
Munken-området, Borge, Fredrikstad
Vikertangen - Brattestø, Asmaløy, Hvaler
Bastangen - Kuvauen, Vesterøy, Hvaler
Hankøsundet N - Elingårdkilen 0, Onsøy, Fredrikstad
Jeløy 0 / Mossesundet V, Moss
Oslo / Akerhus: Ingen. (En brattli på ca 2 km V for Sunnås, Nesodden)
Buskerud: Ingen. (5 strekninger hver på ca 1-1 Vi km)
Vestfold : Oddane - Mølen, Larvik
(< 3 km : Slagentangen - Karlsvika, Tønsberg; Moutmarka og Dirhue/Rød, Tjøme)
Telemark: Frierflauene - Saltbuodden, Porsgrunn, N til Hitterød, der vei går ned.
Barlindåsen, langs 0-siden av Langangsfjorden i Porsgrunn.
Øver uten fastlandsvei
Østfold: Akerøya (Hvaler), Rauøy (Onsøy, Fredrikstad)
Oslo / Akerhus: Håøya (Frogn)
Buskerud: Gråøya (Røyken)
Vestfold: Kommersøya (Sande), Bastøy (Borre), Midtre Bolærne (Nøtterøy), Geiterøya (Larvik).
Telemark: Langøya (Bamble); Langøy (Kragerø) har lengst intakt strandlinje i planområdet.
Et kart over kystlinjer lite preget av utbygging og tekniske anlegg finnes i NOU 1986:21,
Ytre Oslofjord (vedlegg 12).
3.3. Arealer
- «Inngrepsfrie» arealer 1-3 km fra «tyngre inngrep», på fastland og øyer med
fastlandsvei:
Arealer som grenser til sjø :
Østfold : Munken-området i Borge, Fredrikstad. Største gjenværende «inngrepsfrie» areal, ca lV4-2km 2 .
Ca 4 l /2 km strandlinje med 3 nedlagte husmannsplasser.
Torgauten / Strømtangen i Onsøy, Fredrikstad, er tett besatt med hytter, men er likevel planområdets 3. største
«inngrepsfrie» areal på fastland, < 1 A km 2 .
Oslo/Akershus, Buskerud og Vestfold har ingen gjenværende «inngrepsfrie» arealer på fastlandet /
fastlandsøyene.
Telemark : Barlindåsen V / Bukkøya 0, 0 i Langesundsfjorden, Porsgrunn : Ca 20 hytter uten vei langs
ca 4 */2 km strandlinje. Planområdets nest største «inngrepsfrie» areal, men < l km 2 .
Arealer som ikke grenser til sjø :
Østfold, Oslo/Akershus, Bukserud og Vestfold : Ingen arealer.
Telemark: Planområdets største, ca l'/2 km 2 på Levangshalvøya, Kragerø. Området har l hytte.
Dessuten 2 meget små områder i Kragerø og Bamble, hhv. V og 0 for Fossingfjorden.
(6 «inngrepsfrie» arealer i Drammen, Svelvik, Sande, Porsgrunn tangerer planområdet eller ligger like
utenfor).
172

«Inngrepsfrie» arealer 1-3 km fra «tyngre -j ——O inngrep», på øyer uten fastlandsvei:
Arealer som omfatter hele øver > ca Vz km •
Østfold
Helt uten hytter: S.Søster, 525 daa, deler er sjøfuglreservat, Onsøy i Fredrikstad.
Med hytter: Akerøya, Hvaler: l oppsynshytte / ornitologisk stasjon, deler er sjøfuglreservat.
Tisler, Hvaler: Verneverdig
Singleøya, Hvaler: Uten store verneverdier.
Oslo / Akershus
Helt uten hytter: Ingen
Med hytter: Langøyene, Nesodden: 2 øyer som er «forbundet» pga tidligere utfyllinger.
Gressholmen / Rambergøya, Oslo : Deler er naturreservat.
Lindøya, Oslo : Deler er reservat, resten er tett besatt med hytter
Buskerud
Ingen (Mølen er < !4 km 2 )
Vestfold
Helt uten hytter: V.Bustein, Tjøme
Med hytter: Store Færder, Tjøme : l hytte er ornitologisk stasjon, «friområde, verneverdig øy.
Hvaløy og Gåsøy, Nøtterøy : Har dels gamle småbruk, nå mulig uten fastboende.
Geiterøya, Larvik : S del er reservat. Arøya og Stokkøya, Larvik.
Telemark
Helt uten hytter: Ingen
Med hytter: Stråholmen, Kragerø : Deler er vernet.
Arøy, Kragerø
Arealer som omfatter deler av øver > ca 1 A km 2 :
Østfold
Helt uten hytter : Store Sletter, Råde: Søndre del er sjøfuglreservat.
Med hytter: Eldøya, Rygge: Deler av øya har hytter. Landskapsvernområde.
Singleøya: Mange hytter. Ikke spesielt verneverdige områder.
Oslo / Akershus
Helt uten hytter: Ingen
Med hytter : Håøya, Frogn : Et «segment» på øyas midtre deler er uten hytter. Inngår i adm. vernet skogareal,
som er med i Landsplan barskog. N på øya finnes et større parti er uten hytter.
Hovedøya, Oslo : Deler foreslått reservat / landskapsvernområde., div. hus, ruiner, gammelt kulturlandskap.
Buskerud
Helt uten hytter: Ingen
Med hytter: Ingen
Vestfold
Helt uten hytter: Ingen
Med hytter: Burøy og Sandøy i Tjøme
Telemark
Helt uten hytter: Ingen
Sikteøya og Håøya i Porsgrunn, med hytter
Oterøy; Gumøy og Langøy i Kragerø, alle med hytter, er landnære, men ennå ikke landfaste.
Plansak om bruer til Oterøy / Gumøy og hytteutbygging i Revåsen, NØ på Gumøy pågår 1998.
« "Inngrepsfrie områder", 3-5 km frå "tyngre inngrep"; flg. hele øyer inngår pga
beliggenheten langt frå fastland:
Møren sjøfuglreservat i Tisler, Hvaler
Søsterøyene (del av S.Søster sjøfuglres.) og Missingene (del av S.Missingene er sjøfuglres.) i Onsøy, Fredrikstad
Store Rauer (sjøfuglres.), Hesteskjær og Hellesholmen (sjøfuglres.) i Nøtterøy
Store Færder med omkringliggende øyer, med 3 sjøfuglres. i Tjøme.
Svenner og Rauer-øygruppen i Larvik
* «Inngrepsfrie områder", > 5 km frå «tyngre inngrep», fig. hele øyer inngår pga
beliggenhet langt ute i fjorden:
Heia (sjøfuglres.) i Hvaler, har noen sjømerker og og liten redningshytte
Fyr-øyene Torbjørnskjær (Hvaler), Struten (Fredrikstad) og Færder (Tjøme).
173

4. Biologisk mangfold og truede arter
4.0. Type-Iokaliteter for arter og mineraler
Selv i vår tid blir det beskrevet nye arter og mineraler for vitenskapen i Oslofjordtraktene.
(Et mineral er et naturlig forekommende uorganisk krystallinsk stoff, med bestemt kjemisk sammensetning og
fysiske egenskaper. En bergart består av flere mineraler). En del klassiske lokaliteter for fossiler og
typelokliteter for mineraler er kjent, for eksempel fra Langesund, der geologen W.C. Brøgger
beskrev nye mineraler i forrige århundre.
Nybeskrivelse og navnsetting (latinsk slekts- og artsnavn) av arter som før ikke er oppdaget
og systematisk plassert, gjøres utfra såkalte typus-indivmder (holotypen). Det er viktig å
bevare typelokaliteter, der en art eller et mineral er førstegangsbeskrevet. Dermed kan senere
forskning fremskaffe nytt materiale fra stedet der arten eller mineralet opprinnelig ble
beskrevet fra. For arter kan slike lokaliteter omfatte voksesteder eller leveområder for
"stasjonære" dyrearter. Betydningen av bevaring av typelokaliteter for studier av levende
materiale ved nye analysemetoder, bl.a. DNA-fingerprint, er for eksempel understreket for
nye sopparter fra Hvaler (Kristiansen 1999).
Eksempler på orginalbeskrivelser i vår tid av arter i planområdet:
-Flere sopparter fra Borge i Fredrikstad (Kristiansen 1990,1997); en av dem fra et område i
verneplanen (Vispen, Fredrikstad, se s.!43a); fra Hvaler er 5 sopplokaliteter prioritert (Kristiansen
1999, Benkert & Kristiansen 1999).
-Blomsterplanten oslosildre (Saxifraga osloensis, Knaben 1954), «sårbar» art på norsk rødliste,
som har hatt ca 40 lokaliteter i planområdet, men bare 8 er kjent etter 1985 (Engan 1996:45).
-Buskdansefluen Platypalpus norvegius (familien Hybotidae) fra Ostøya i Bærum.
(Entomologica scandinavia 1991,22: 31).
-5 arter parasittiske veps (holotyper / paratyper) fra Telemarkslunden i Rygge, Verksøya /
Tofteholmen i Hurum, Kommersøya i Sande og fra Langøya i Bamble (Buhl 1996-98).
Det er behov for å bevare type-lokaliteter for mineraler og arter.
En har i arbeid med verneplanen ikke hatt ressurser til å vurdere hvilke mineraler og arter
som har intakte og godt stedfestede typelokaliteter i RPR-O-sonen.
4.1. Vegetasjon og mangfold
Små arealer er vegetasjonkartlagt, omfattende en del enkeltområder samt kamborsilurområder
i Indre Oslofjord (Oslo Helseård 1982) og i Grenland (Marker 1969, Bjørndalen 1986a).
Dessuten er vegetasjonen i Rygge grovkartlagt (Båtvik 1994), likså i deler av Borre (under
arbeid).
Vegetasjonstypene varierer utfra berggrunn, løsavsetninger/næringsinnhold, eksposisjon og
vanntilgang. Beliggenheten SØ i landet gir innslag av mange sørlige arter. RPR-O-området
har i norsk sammenheng et meget høyt mangfold med mange sjeldne arter. Antall karplanter i
ulike vegetasjonstyper veksler fra få arter på eksponert grunnfjell nær sjø - til kanskje et
hundretall i kalktørrenger.
Eksempler på artsrike lokaliteter knyttet til det geologiske Oslofeltet:
Sted__________Kommune Areal Antall karplanter Kilde______________
Ekebergskråningen Oslo 275 daa 350 arter Wesenbergm.fi. (1990:16)
Bevøya Moss 300 daa 310 arter Stabbetorp m.fl. (1997:89)
Langesundstangen Bamble 125 daa 300 arter Often m.fl. (1998:7)
Rambergøya______Oslo_____150 daa 300 arter______Rustan & Brochmann (1982:6)
174

Utfra vegetasjonskart i Indre Oslofjord er vegetasjonstypenes verdi for biomangfold analysert.
Mangfoldet er svært høy på flere øyer i Oslo, i Ekebergskråningen og på deler av Bygdøy,
der høyproduktive vegetasjonstyper og kantsoner gir høye artsantall.
Liten verdi
Figur 13: Høyproduktive plantesamfunn og mange kantsoner gir også rikt dyreliv. Fra vegetasjonskart
kan avledes en forenklet oversikt over biomangfold: Vegetasjonskarter ved Oslo by ble inndelt i
rutenett på Vz x 1 A km. Hver rute ble gitt en poengsum utfra vegetasjonstypens betydning for biologisk
produksjon og vekslinger i plantesamfunn og i jordbruksareal, samt opptreden av vann. Deretter ble
rutene klassifisert i grupper etter oppnådd poengsum. Metoden er beskrevet av Hesjedal & Hofsten
(1980).
ltogeta*]on
15O
1oo
Sted
Geologi
Alm-Undeskog
Vanmk|w hagenw tokog
Bkxmtwkooebbeng
Rikodeeng
Bwgknappeamfunn
m-o.h.
Hovedflya Fjorden
Kambra-silurrake
sedlmenler
Gråoratkeakog
Kalkluruskog
Blodctorkenebbeng
Lav-lyngrlk furuskog parkororåde
x

Dominerende
vindretning
Figur 15: Variasjoner i løsmasser, lokalklima og topografi gir høyt biomangfold. Figuren viser et
vegetasjonsprofil fra kambrosilurøyene ved Oslo (fra Rustan & Brochman 1982:12).
Artmangfoldet er særlig stort i områder med kambrosilur og basalt i RPR-O-sonen.
"De sommervarme kambrosilurområdene nær Oslofjorden står i særklasse når det gjelder
biologisk mangfold. Denne regionen huser 80% av artsmangfoldet i Norge".
(Fylkesdelplan for Miljøvern i Akershus - LA 21 - vedtatt i fylkestinget 20.01.1998). ________
Presset på urbane og potensielt rike arealer er aktualisert en rekke steder, for eksempel i
Grenlandsområdet og ikke minst på Fornebulandet i Oslo, etter at Gardermoen flyplass åpnet i
1998 (jfr. G.S.Andersen m.fl.1991, Blytt 1870, Bendiksen 1994 og 1996, Brochmann 1981, Dolmen 1994,
Often & Berg 1996, Often & Røseng 1998, Reitan 1996, Rui 1966, Røseng 1996).
Fuktig f
Tørt
53
SUratamutnp Takrøraump Nnkkarosa- RIHsUrrsump
samfunn
Fatttgmyr Meltommyr FUkmyr Btstremrikmyr
Rassfyng. Batriyng. TorvmO3e> Skogrerkvefn -
funnnyrsfcog furumyrskog gransumiiskog vlersumpskog
Ugurt- SmJbreano- storbregm. HngstoudegnRskog
granskog granskog granskog
"
Fattig ødeeng _ ^
Vanlig hagemarkskog
Ugrassamfunn
&iat>o(fsW3Q
— '
SkogkløvBrang
Banfyng - bar - blandingsskog
Lav-lyngrik Gresstrand- Bcrgknapp-
'«« l »g samfunn samfunn Strareteig
w * ^^-iæSy^^F^jssfe^SEaSSSSKS^ffii^SK^ffiijtølHijflp 111 HRMHIillHil
Svartor. Rfkatrandaumpskog
sumpskog
Gråor- Graorheggaskog
asteskog |
Alm-llndMkog
Rlkødang
VamKk|ar
hagamarlokog
Kalkfuruskog j
^^
Fattig Rik
Figur 16:1 et forenklet system med to viktige parametere, her fuktighet og næringsinnhold,
vil vegetasjontypene fordele seg omtrent som figuren viser. Hvilke vegetasjonstyper som opptrer,
sier noe om et områdes potensielle artmangfold. Foruten vegetasjontyper, er også tilstanden viktig,
dvs. påvirkningsgrad og suksesjon; for eksempel om det er en ungskog med lite død ved, eller en
gammelskog med mye død ved i ulike nedbrytningsstadier. (Figuren er fra Nyhus 1991:8).
176

Vegetasjon klassifiseres noe ulikt. Typene i arbeidet med naturgeografisk regioninndeling av
Norden ("Vegetationstyper i Norden" 1984; revidert 1994: TemaNordm.665,627s.) avviker
noe fra vegetasjonsenheter i Norge (Fremstad & Elven 1991, Fremstad 1996, Sandlund 1992).
1 foreliggende arbeid er lagt til grunn en sterkt forenklet vegetasjonsinndeling (2-12 under):
2 Havstrand: F.eks. strandenger, takrør-Xsivakssump, rullestein- /sandstrand. Strandberg mot sjø går som 3.
3 Tørreng /-berg, kystkratt. Tørre, mer eller mindre åpne områder uten skog.
3a TørrengAberg, tørrhei. Åpen vegetasjon / ikke skog. Strandberg, impediment, tørreng på grus, sand
(kan overlappe med 2). Røsslyng-/ kreklinghei, m.v. - Heterogen «type».
3b Kystkratt / kant- og mantelvegetasjon.
3c Kalktørreng, på kambrosilur og skjellsand.
4 Barskog / kalkfuruskog / barlind
4a: «Ordinær barskog» med gran, furu. Omfatter flere typer barskog.
4b: Kalkfuruskog. Lågurt-barskog av gran kan også inngå i slike områder.
4c: Barlind
5 Varmekjær edelløvskog. Omfatter flere typer edelløvskog.
6 Oreskog / annen løvskog
7 Myr, inkl. fukthei.
8 Kystlandskap til sjøen. Inkl. skjærgård, øyer, holmer, sund, kiler, odder m.v.
9 Kulturlandskap / gammelt jordbrukslandskap som ikke grenser til sjøen. Inkl.allér, enger, beiter, åkerholmer.
10 Vann / vassdrag og naturlige småtjern.
lOa : Vann, naturlige tjern
lOb: Bekk, elv
11 Dam og kunstige tjern.
12 Marine områder, brakkvann ved bekke- og elveutløp.
12a : Marine, undersjøiske områder
12b : Brakkvannsområder v/ bekke- og elveutløp
Tabell 10: Hovedtyper av vegetasjon knyttet til skog (A-E), kantvegetasjon m.v. (F),
kulturmark (G-I), myr (J-N), ferskvann (O-Q) og havstrand (U-X) i Norge, etter Fremstad &
Elven (1991) og Fremstad (1996), sammenholdt med typeinndelingen (2-12 over) i
foreliggende arbeid. Relativ arealmessig forekomst i planområdet er skjønnsmessig.
O Finnes ikke l Fragmentarisk 2 Sjelden 3 Mindre vanlig 4 Vanlig
Hovedtype vegetasjon
Skog
A. Lav-, mose og lyngskog
Lav- og lyngfuruskog
Bærlyndbarblandingsskog ("tyttebærmark ")
Blåbærgranskog
B. Lågurtskog
Lågurt - og småbregnegranskog
Kalkfuruskog
C. Storbregne- og høgstaudeskog
D. Edelløvskog
Blåbær- og lågurteikeskog
Smyle- og myskebøkeskog
Alm - lindeskog
Gråor-askeskog
Ask — snelleskog
E. Sumpskog og sumpkratt
Svartor-strand- og sumpskog
Gråor-heggskog
Viersump
Gran- os furusumpskos
Relativ forekomst
i RPR-O-sonen
4
4
4
2
3
2-3
2
2
1
2
1
1
2
2
1
2
2
1-2
1
1
Typenr. i foreliggende
rapport
4-6
4a
4a
4a
4a
4a, 4b, (4c)
4a ,(4b, 4c)
4b
(4a)
5, (4c)
5
5
5
5
5
6,(4a,5,7)
6
5,6
6
43(7)
forts.
177

tabell 10 forts.
Hovedtype vegetasjon Relativ forekomst Typenr. i foreliggende
Kant-, berg- og kulturbetinget vegetasjon
F. Kant-, knaus-, berg og rasmark
Tørrberg (bergsprekker og bergfletter)
Tørrengpå sand, grus og skjellsand
Kantkratt / mantelvegetasjon / kystkratt
Skogkanter 1 urterike kanter
Rasmark
G. Beite,slåtte- og hagemark, einerbakker mv.
H. Kystlynghei (tørr, fuktig)
I. Uerasvee.:Vei-/stikant, laeer-/avfallsplass mv.
Myr- og kildevegetasjon
J. Nedbørsmyr (ombrotrof)
K. Fattigmyr
L. Mellommyr (intermediær)
M. Rikmyr
N. Kildeveeetasion
Ferskvann- og elvekantvegetasjon
O. Vannkant v/ferskvann, inkl. takrør-, starr-, snelle-, sivaks
P. Vannveg, i ferskvann (kort-, langskudd-, flytebladveg.)
0. Elveøvrer m/ flommarkveeetasion
Havstrandvegetasjon
U. Sandstrand, inkl. grusstrand
W. Strandberg, driftvoll mv.
Strandberg (meget nær sjøen)
Rullesteinsstrand
Tangvoller
X. Strandeng- og strandsump
Undervannseng (ålegras-, havgras-, tjønnaksvegetasjon)
Strandsump (havsivaks-, pollsivaks-, takrørvegetasjon)
Str andens (fuktige enser nær sjø)
i RPR-O-sonen_____rapport
4
4
4
2
2
2
1
1-2
1-2
2-3
1-2
1
1-2
1
0-1
0-1
2
2
2
0
4
2
4
4
2
1
2
2
2
2
3,8-9
3,8
3a, 8
3a,3c
3b, 8
3a,3c, (4b, 5), 8
4b,(5)
9,(3a,3c)
3a, (7)
8. 9, m.fl.
7
7
7
7
7
(4a,5.6,7.10)
10,11
10,11
10,11
2, 3a, 8, 12
2,3a
2, (3a)
2, (3a)
2
2
2, (12)
12a
2, 12b
2
De ulike naturtyper
4.2. Havstrand
Planområdets 315 mil lange strandlinje er utfra bruk, opplevelse, variasjon og vern,
den viktigste naturtypen i området og hovedgrunnen for innføring av RPR-O.
Havstrandtypene er beskrevet av Lundberg & Rydgren (1994), som undersøkte et stort antall
områder og behandler vegetasjonens sonering, suksesjon, påvirkning og skjøtsel.
Det vises og til avsnitt Havstrand i kap. 3.3.1., s.55.
4.3. Terrenger, berg, kystkratt, lynghei
Tørre, mer eller mindre åpne områder uten skog, en heterogen «naturtype».
Tørreng på sand og grus (sauesvingel, enghavre, engkvein m.v.) som kan overlappe med
"havstrand" over. Typen omfatter også tørrhei med røsslyng, krekling, melbær m.v.
Impediment
Impediment omfatter skogløse arealer med fjell i dagen og spredt tresatte lavtproduktive
områder. Strandberg i dagen dekker betydelige arealer, særlig i grunnfjellsområder og i
områder med penniske eruptiver / grovkrystalinske dypbergarter (drammensgranitt,
larvikitt/tønsbergitt, granittiske gneiser på Hurumlandet 0). Lavvegetasjon med noe moser og
få arter karplanter (bergknapp - og knavel-arter) på mer eller mindre nakent fjell er vidt
utbredt. Tresatt impediment med furu viser overgang til lavproduktiv skog. Impediment
opptrer i mosaikk med små forsenkninger der det er mer løsmasser. Impedirnentmark er
generelt ingen truet naturtype i planområdet.
178

Lynghei
Fragmenter med lynghei inngår i den skogløse kyststripen, der røsslyng, krekling og lawokst
einer er vanlig. Røsslynghei opptrer på tørre steder, mens blåtopp og pors inngår i fuktheipartier.
Ytre kyststrøk på grunnfjell i Telemark (Kragerø, Bamble) i "Kystskog- og lyngheiregionen"
er nordgrense for "atlantisk lynghei", med et fint eksempel SV for Rapen ytterst på
Levangshalvøya sør i Kragerø. Lynghei er overveiende dannet gjennom langvarig beite, slått
og s viing.___________________________
^r T i ° == F^ = ^rn Figur 17: Utbredelsen av
atlantisk lynghei i N.Europa
(utsnitt frå A.Skogen 1974 i
Forskningsnytt 19(4): 6 og
Økoforsk-rapp. 1988 nr. 11:9).
Kystkratt / mantelvegetasjon
Typen danner ofte randsoner mot skog på mindre arealer. Det er ikke foretatt spesielle
registreringer av kystkratt utover på noen kambrosilurøyer øyer i Oslo (se neste avsnitt) og på
Vestfold-kysten (Strandli 1977). Kystkratt kan finnes som krattskog (bjørk, osp, trollhegg,
vier) eller varmekjære kratt og mantelvegetasjon (slåpe, berberis, nyperoser, mispel, jfr.
Strandli 1977, Lundberg & Rydgren 1994:10). Vegetasjonstypen kan være sterkt preget av
den fremherskende vindretning og kan opptre som følge av gjengroing etter tidligere beite og
slått, for eksempel på Eldøya i Rygge.
Kalktørreng / kalkberg på kambrosilur og skjellsand
På kambrosilur inngår flere truede kalkkrevende lavarter. Kalktørrenger kan ha meget rik
flora med truede og / eller varmekjære arter (Kasbo 198 lb). Blodstorkenebbeng med
kantsamfunn er et eksempel på artsrike tørrenger. Kambrosilurøyene i Indre Oslofjord er
meget godt undersøkt (jfr. Bendiksen 1994, Kasbo 1981a, Miljøetaten Oslo kommune 1993, Nyhuus 1991,
Oslo Helseråd 1982,1986; Rustan 1981, Rustan & Brochmann 1982, Sunding 1963,1972; Wesenberg m.fl.
1990). - Også øyer i Sandebukta (Vestfold) og i Langøya i Bamble er undersøkt (jfr- for
eksempel Marker 1969). Kalktørrenger i naturgeografisk region 180 skylles skjellsand. Slike
lokaliteter i områder med grunnfjell er "botaniske oaser" i ellers ofte artsfattige miljøer (jfr.
Halvorsen 1980a). Rike fuktenger og høgstaudeenger er meget sjeldne typer i planområdet.
Bergvegg, blokkmark og rasmark inngår i flere typer. De rikeste rasmarkene finnes
i områder med basalt / porfyrer. Særlig kan ras- og blokkmark med
edelløvskog (lind, alm, hassel) ha et rikt artsmangfold, for eksempel finnes lokaliteter i
planområdet med 35 av landets 85 arter landsnegl. Lav- og mosevegetasjonen kan være rik og
verneverdig, og såkalte nøkkelbiotoper i skog kan finnes.
179

4.4. Barskog
Gran- og furuskog veksler, avhengig av jordsmonn, berggrunn, fuktighet og eksponering.
Gran er mest utbredt på steder med mer løsmasser, i forsenkninger og på noe rikere
berggrunn. "Sjørokk" (saltspøyt ved sterk vind) kan lokalt gi sviskader på gran, hvilket er
naturlig i eksponert kystskog. På steder med marine avsetninger, på kambrosilur eller på
lavastein (basalt, porfyr) inngår rik lågurtgranskog.
Furu dominerer på karrig mark, på koller og høyder og på tørr kambrosilurf der det kan
finnes artsrik kalkfuruskog. I de ytre grunnfjellskyststrøk inngår fattig blåmose-furuskog med
karakteristiske tuer av den suboceaniske blåmosen (Lecobryum glaucum).
Maritim skoggrense kan dannes av krattskog med tette granholt som formerer seg vegetativt
med senkere, dvs. grankvister som slår rot. Såkalt «vassjuk skogsmark» skogbruksmessig sett,
for eksempel gransumpskog med høy grunnvannstand, utgjør i vår tid meget små arealer pga
grøfting og oppdyrkning.
Barskog i planområdet er nærmere beskrevet i grunnlagsrapporter til Landsplan barskog (Korsmo & Svalastog
1993a,b og 1995; Moe 1994; Svalastog & Korsmo 1995 og Bjørndalen 1980a; Kalkfuruskog : Bjørndalen
1980b, 1981 og Bjørndalen & Brandrud 1989a,b).
«Ordinær barskog»
Omfatter flere typer barskog, se tabell 10-11 s.177. Lågurtgranskog inngår også i noen
kalfuruskog-lokaliteter i Hurum (Tofteholmen) og i Bamble / Porsgrunn.
Kalkfuruskog
Slike objekter består ofte av en mosaikk med flere typer (type 3b, 3c,4a,4b,5; jfr. s.177 og
tabell 10), samt overganger som kan være vanskelige å klassifisere.
Barlind
Dette omfatter små områder på noen steder med god berggrunn og varmt lokalklima.
4.5. Edelløvskog
Edelløvskog utgjøres av varmekjære arter som ask, alm, lønn, hassel, eik og bøk. Slik skog
opptrer flekkvis på steder med godt lokalklima, for eksempel i leirdaler (raviner) og
sørvendte, lune steder. Jordmonnet er næringsrikt pga løsmassene eller da lettforvitterlig
berggrunn danner rasmark. Vannforholdene veksler fra tørr rasmark - til områder med god
fuktighet og kildefremspring i leirdaler. Skogtypene kan veksle mye innenfor beskjedne
arealer, f.eks. med med eik, alm - lindeskog og hassel på tørrere steder oppe i en li, -
i dalsidene med leire, silt og bedre markfuktighet kanskje gråor-askeskog - og så
svartorstrandskog langs en bekk i dalbunnen.
Edelløvskog er mange steder dels et resultat av kulturpåvirkning. Innslaget av innførte og
forvillete arter kan være betydelig. F.eks. opptrer plantanlønn mange steder, idet arten på
Østlandet har tyngdepunktet for utbredelsen rundt Oslofjorden, særlig i området Oslo-
Drammen (Fremstad & Elven 1996).
Bøkeskog er meget sjelden og alle forekomster øst for fjorden skylles tidligere utplanting.
På Raet i Vestfold er derimot bøk naturlig. Ask-snelleskog med skavgras er en særlig sjelden
skogtype som opptrer flekkvis på små arealer med kalkrike kildehorisonter.
ry
Edelløvskogen er ofte meget artsrik og tettheten av hekkefugler (antall hekkepar pr. km )
er høy. Særlig er områder med mye død ved av ulike treslag, dimmensjoner og
nedbrytningsstadier verdifulle for biomangfold, for eksempel for vedboende insekter og sopp.
Almesyke, en soppsykdom som opptrer i planområdet, er en trussel mot alm-lindeskogen.
180

Edelløvskogen er nærmere beskrevet i fylkesvise verneplaner (fylkesmannen i Østfold 1979, Oslo/Akershus
1978b, Buskerud 1982a, Vestfold 1978 og Telemark 1977) og i grunnlagsrapportene til disse (Korsmo 1974 a,b,
1976; Bronger & Rustan 1983).
4.6. Oreskog, annen løvskog
Omfatter vesentlig svartorsumpskog, dannet ved gjengroing av eutrofe (næringsrike vann) og
svartorstrandskog langs strender og bekkedrag. Gråor-heggskog, svartorskog og viersump
regnes ikke som ekte edelløvskog, men finnes ofte i tilknytning til denne.
4.7. Myr
Myr dekker små arealer pga påvirkning (drenering, oppdyrking) og rådende naturforhold
(klima, topografi, løsmasser). Andel myr øker med stigende høyde over havet pga mer
nedbør og lavere temperatur, hvilket fremmer torvdannelse. Således har . mer
høyereliggende områder utenfor planområdet, lenger unna fjorden mer myr (jfr. Næss 1969).
Gjenværende intakte myrer ved Oslofjorden er små, ofte næringsfattige flatmyrer (topogene)
dannet ved gjengroing av vann og tjern. Nedbørsmyr (ombrogene) har minimal utbredelse så
nær fjorden. Noe fukthei, med overgang mot myrvegetasjon, finnes utenfor maritim
skoggrense. Det vises til myrundersøkelser i planområdet (Flatberg 1971, Moen 1970, 1976,
1978, Moen & Kofoed 1977, Moen & Wishmann 1972).
4.8. Kystlandskap
Typen er "subjektiv" og er basert på estetikk og landskapets art og karakter. "Kystlandskap"
omfatter gjerne større områder mot sjøen på fastland eller på øyer, med vekslende
naturforhold, der ulike vegetasjonstyper og landskapselemneter inngår sammen med
skjærgård, holmer, sund, kiler, odder m.v.
4.9. Jordbrukslandskap m.m.
Typen omfatter mer eller mindre ekstensive jordbrukslandskap som ikke grenser til sjø og
inkluderer for eksempel aller, enger, beiter, åkerholmer m.v. Edelløvskog og flere av de
øvrige omtalte vegetasjonstyper inngår. Skogkanter og overgangssoner mot enger, beiter,
slåtte- og hagemark kan ha en rik og vakker flora og en artsrik insektfauna. Einerbakker,
bjørkehager, hagemark, steingjerder og kanter i eiendomsgrenser er viktige elementer, som
ikke er spesielt vurdert i arbeid med i verneplanen. Det samme gjelder ugrasvegetasjon ved
veier, stikanter og lager- og avfallsplasser, med stort innslag av kulturplanter (jfr. Høiland
1993-96). Enkelte steder finnes verneverdig flora knyttet til gamle ballastplasser, for
eksempel ved Røds bruk, Kråkerøy, Fredrikstad, umiddelbart utenfor RPR-O-sonen
(jfr. Båtvik 1996c, Wergeland Krog 1997, Ouren 1979).
4.10. Vann og vassdrag
Mange vann og vassdrag er mangelfullt vurdert utfra limnologi / ferskvannsøkologi. Bortsett
fra noen større elver og en del mindre kystvassdrag, er vann, småtjern og naturlige dammer
beskjedne innslag i planområdet.
Kystnære naturlige vann
En del småtjern finnes på fastland og på øyene, men meget sjelden på kambrosiluren.
Stokkevannet ved Stathelle i Bamble er det største vann i planområde (0,7 km 2 , 20m o.h);
det langsmale Torpevannet i Brunlanes i Larvik nest størst (0,4 km 2 , lOm o.h.). Andel
ferskvann øker betydelig noe lenger vekk fra kysten, der Raet i Østfold og Vestfold demmer
opp større sjøer som Vansjø og Farrisvannet. Det vises og til avsnitt Nærinmgsrike vann i kap.
3.3.1. s.56.
181

160
140
120
100
Kystnære bekker og elver
Store elver preger vannkvaliteten i Oslofjorden, særlig Glomma (Nordens vannrikeste elv),
Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva, som samlet drenerer det meste av Østlandet.
Andre mindre elver er : Enningdalselva og Tista (Halden), Mosseelva, Hølenelva (Vestby),
Gjersøelva (Oppegård), Sandvikselva (Bærum), Åroselva (Røyken), Lierelva ved Drammen,
Aulielva (Tønsberg) og Kammerfosselva (Kragerø). Enningdalselva og Numedalslågen er
nasjonale laksevassdrag (NOU 1999:9); førstnevnte er også et nordisk vernevassdrag.
Det vises og til avsnitt Elver og bekker i kap. 3.3.1. s.57.
80
60
40
20
4.11. Dammer
Typen omfatter gamle isdammer, reguleringsdammer, vanningsdammer eller dammer
oppstått etter tidligere sten- eller sanduttak. Selv om dammene ofte er små, kan de være
meget artsrike dersom de er fisketomme. Dammene er truet da opphørt bruk og Brønnloven
(1957, nå § 83 i PBL) har bidratt til at mange er gjenfyllt i by nære strøk og i
jordbrukslandskapet. Vedr. litteratur, se avsnitt Dammer i kap. 3.3.1. s.56.
O
1970 1980
Antall dammer
i Oslo kommune
_
1990
ammer i
Rygge
Antall dammer
Gj.snittlig
avstand
mellom
dammer (m)
Figur 18a: Antall dammer i Oslo 1970-90 (Miljøetaten Oslo kommune 1993: Fig.16).
Figur 18b: Antall dammer i et undersøkt område i Rygge kommune og avstanden mellom
dammene, i perioden 1945-85 (fylkesmannen i Østfold & Østfold fylkeskommune 1996:20).
4.12. Marine områder
2/3 av RPR-P-O-sonen er sjøareal. Oslofjorden mottar vann fra Østersjøen gjennom Øresund /
Kattegat (Den baltiske strøm ) der også plantenæringsstoffer tilføres; fra den sørlige delen av
Nordsjøen og til dels frå Nord-Atlanteren (Jyllandsstrømmen) og frå elver som munner ut i
fjorden. Forenklet kan det skilles mellom 3 vannlag i Oslofjorden:
Et brakt overflatevann, et saltere fjordvann og havvann i dyplagene. Hvilke strømmer som
dominerer i ulike fjordavsnitt og årstider varierer. I tillegg til havstrømmer, vind- og
tidevannsstrømmer, påvirkes vannmassene av Glomma og brakkvann fra Iddefjorden,
Drammensfjorden, Larvikfjorden m.fl. Tidevannsforskjellene er normalt små (20-30 cm),
men ved springflo, sterk vind og høytrykk kan forskjellene i løpet av året gå opp til 1,7 - 2,5
m (Lundberg & Rydgren 1994:16).
Marin flora og fauna
Bunnforholdene varierer avhengig av topografi, løsavsetninger og strøm. Hardbunn med
«hardbunn-samfunn» (Modiolus = o-skjell-samfunn) er utbredt på eksponert kyst og
strømharde steder med erosjon, f.eks. på undersjøiske rygger. Bløtbunn med tilhørende
«bløtbunn-samfunn» (Macoma = fjæreskjell-samfunn) finnes på steder med roligere bølge- og
182

strømforhold, der finpartikler (leire, silt, finsand) sedimenteres; dvs. i beskyttede bukter med
akkumulasjonsstrender og på steder med lite bunnstrøm.
Deler av fjorden er godt undersøkt, ikke minst pga Marinbiologisk stasjon i Drøbak
(Universistetet i Oslo) og lange tradisjoner knyttet til naturvitenskapelige undersøkelser
(M.Sars, G.O.Sars, K.Bonnevie m.fl.). Fjorden har rik flora av planktonalger (frittlevende i
vann-massene) og fastsittende alger («tang, tare, grønske»).
Antall dyrearter i Oslofjorden er 3.- 4.000 utenom parasitter (Bengt O.Christiansen, meddelt).
F.eks. finnes 16 arter «krabber», men pga minkende saltholdighet og tiltagende forurensing
innover i Oslofjorden, avtar artsantallet nordover i fjorden (Marit Christiansen). Levende
koraller er i vår tid meget sjeldent i Oslofjorden og er ikke kjent andre steder mellom
svenskegrensen og Hardangerfjorden. Ved Søsterøyene (Gyren) i Østfold og i Sekken nær
riksgrensen lever en art steinkorall (Lophelia pertwa) på strømutsatte rygger på vel 100 m
dyp. «Lophelia-sam&mnst» ved Søster huser for øvrig et 50-tall arter som bare er kjent herfra
i Oslofjorden (B.Christiansen, meddelt).
Biomangfold knyttet til marine bunndyr, uttrykt ved diversitetsindekser (Shannon-Weaver),
øker fra Oslofjorden og vestover langs norskekysten, og mangfoldet øker ved synkende andel
finpartikler i sedimentene (Rygg 1998).
Tabell 11: Antall arter bunnlevende virvelløse dyr i Oslofjorden.
«Forventet»: Påviste + sannsynlige forekommende arter (påvist i nabosektorene).
«Påvist i % »: %-andel påviste arter av forventet antall.
Data sammenstilt fra Brattegard & Holthe (1997:27-30) fra sektorene:
Østfold-kysten Fra svenskegrensen til Jeløya.
Midtre- og Indre Oslofjord Oslofjorden N for Moss - Horten
Horten - Kragerø Fra Horten og sørover til Aust-Agder.
___________Østfold-kvsten Midtre-XIndre Oslofj. Horten - Kragerø Norge
Forventet antall arter 2.098 2.098 2.121
Herav påvist 1.072 1.124 843 ca 3.400
Påvist i %_______51%______54%_________40%_________-
Grunne kystområder med bløtbunn er ofte viktige oppvekstområder for fisk, har ofte høy
produksjon og kan være våtmarksområder for fugler. Enkelte slike steder er særlig godt
kartlagt utfra biomangfold, f.eks. ved Fornebulandet (NIVA 1997).
Påvirkning
Nitrogen, fosfor og silicium (for kiselalger) er viktige faktorer som bestemmer tettheten av
planktonalger. Vannkvaliteten er blitt bedre i flere fjord-avsnitt pga rensetiltak i kommuner og
industri (Iddefjorden, Indre Oslofjord, Drammensfjorden, Sandebukta, Larvikfjorden,
Frierfjorden). Imidlertid utgjør nitrogen-tilførsler fra renseanlegg og særlig fra
jordbruksarealer et stort problem. Den marine eutrofieringen er fortsatt betydelig og tiltagende
i Ytre Oslofjord og Skagerrak (Nytt fra Univ. i Oslo nr.8,1987,s.9, jfr. anomym 1996).
Forholdene knyttet til plantenæringsstoffer i fjorden er kompliserte. Som følge av eutrofiering
er det større algeoppblomstringer år om annet. I mai -juni 1988 forårsaket planktonalgen
Chrysochromulina polylepis skader på bl.a. marine bunndyr og fisk, da organismesamfunnene
i Ytre Oslofjord og sørover til Kragerø var «moderat» til «sterkt angrepet»
(Statlig program for forurensingsovervåking, rapport 328a/1988). Også andre alger kan i
perioder skape problemer, for eksempel dinofiagellater. Se også kap. 4.15.3. s. 190.
183

I typiske terkselfjorder, f.eks. Iddefjorden og Frierfjorden, der vannutskiftingen i bunnlagene
er mindre, er forurensningene fortsatt betydelige, ikke minst da bunnsedimenter inneholder
"gamle" miljøgifter, som er påvist i en rekke marine organismer, sjøfugl og ikke minst i
steinkobbe. Litteratur-oversikter om forurensningsforhold i Oslofjorden sør for Drøbak finnes
i Baalsrud (1991), Molvær (1996) og Svendsen (1998).
Konsekvenser av oljeleting i Skagerrak er vurdert ("Letevirksomhet i Skagerak Nordsjøen øst
for 7 gr. 0". Nærings- og energidept, september 1993). Idag tyder lite på at slik virksomhet
er aktuell i nordre deler av Skagerrak. Det foregår imidlertid hyppig store oljetransporter bl.a.
til raffineriet på Slagentangen (Tønsberg) og til Sjursøya i Oslo. Et stort utslipp med sjøfugldød
rammet fjorden senhøsten 1978 og ved årsskiftet 1980-81 (Østfold-Natur nr.5,1978;
Viltrapport nr.16,1981). Sjøfugl og strandsoner utsettes imidlertid jevnlig for mindre oljesøl,
jfr. opptreden av oljeflekker og klumper på svaberg, samt stadige funn av oljeskadet og
oljedød sjøfugl. Vasking av oljetanker i åpne farvann er her et problem.
Strandforsøpling, spesielt i trange bukter med "trakt-effekt", og øvrig marin forsøpling av
sjøbunnen har tiltatt, ikke minst etter at ulike plastprodukter og embalasje ble vanlige. Mye
av dette stammer fra dumping til havs, se s.42.
Det vises og til avsnitt Marine områder i kap. 3.3.1. s.57.
4.13. Nøkkelbiotoper og indikatorarter
En "nøkkelbiotop" er et viktig område for bevaring av biomangfold, da det inneholder
naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet, eller er leveområder for
truete arter. Ofte blir begrepet brukt om mindre arealer i skog. "Nøkkelelementer" i skog kan
være gamle løvtrær, døde trær, bergvegger, store steiner, bekkedrag, smådammer og kilder.
En "indikatorart", også kalt "signalart", skal være relativt lett identifiserbar og stille helt
spesielle miljøkrav. Funn av indikatorarter kan for eksempel si noe om skogens grad av
kontinuitet / brudd i naturtilstanden, næringsforhold, kalkinnhold, osv. Bruk av indikatorarter
i skog er utprøvet i regi av «Siste Sjanse» (1993), Bredesen m.fl. (1994) og Haugset m.fl.
(1996). Nøkkelbiotoper og rødlistearter i forhold til skogbruk og forvaltning av biologisk
mangfold i skog er er vurdert av Gundersen & Kolstad (1998a,b).
Det er etablert databaser som også inkluderer en del nøkkelbiotoper, f.eks. i forbindelse med
-"Naturbasen" (DN)
-"Levende skog"-prosj ektet.
-Miljøregistreringer i skog ("MIS-prosjektet")
Bruk av vedboende sopp og lav som miljøuidikatorer ved kartlegging av nøkkelbiotoper er
bl.a. foretatt i barskog rundt Oslo, Håøya (Frogn) og noen andre steder ved fjorden (Bredesen
m.fl. 1994).
I foreliggende verneplanarbeid er en del nøkkelbiotoper fanget opp i en del vurderte
verneverdige områder. Det er imidertid ikke foretatt spesielle nøkkelbiotop-registreringer i
skog, da en brukbar nøkkelbiotop-kartlegging i hele planområdet ville ha krevet betydelige
ressurser. Noen områder grovkartlegges i arbeid med skogbruksplaner.
Opplysninger om nøkkelbiotoper i skogbruksplaner er kun åpen informasjon for
landbruksmyndigheter i kommuner og fylkesmannens landbruksavdeling, jfr. forskrift om
tilskudd til skogbruksplanlegging, Landbruksdept. 22.4.1994.
184

Tabell 12: Eksempler på bruk av vedboende sopp og lav som indikatorer for kontinuitet i
granskog rundt Indre Oslofjord. Data fra «Siste Sjanse» (1993), Bredesen m.fl. (1994),
Bendiksen m.fl. (1997) og Røsok (1998).
Indikatorverdi: Meget høy, moderat og svak, jfr. Bredesen m.fl. (1997).
Område l : Almedalen utenfor Hagaholtet edelløvskoreservat, Asker (utenfor RPR-O-sonen)
Område 2 : Lokalitet i RPR-sonen V for Oslo
Område 3 : Håøya S ved Drøbak. Delvis adm.fredet, utvidet reservat skal på høring i Barskogplan Øst-Norge II.
Indikatorar! Indikatorverdi
for kontinuitet
Lappkjuke Meget høy
Rosenkjuke Moderat
Rynkeskinn Moderat
Svartsonekjuke Moderat
Duftskinn Svak
Granrustkjuke Svak
Kiøttkiuke Svak
Lungenever
Sprikeskieee
Liten
Liten
Grad av skoelie kontinuitet
Område
1 2 3
+
+ * -
Høv Middels Høv
Registreringer av nøkkelbiotoper er særlig påkrevet i områder med utbyggingspress på rike
arealer, dvs. områder med marin leire, skjellsand-banker på land, kambrosilur-bergarter
eller områder med basalter og porfyrer. Arealer med stort utbyggingspress bør inventeres
først, slik at beslutningsgrunnlaget kan bedres. Registreringer av nøkkelbiotoper bør inngå i
arbeid med handlingsplaner for biomangfold i den enkelte kommune.
Data om nøkkelbiotoper fra kartlegging i arbeid med skogbruksplaner, må gjøres åpen slik
det er i Sverige, siden nøkkelbiotop-informasjon nå bare er tilgjengelig f or
landbruksmyndigheter (jfr. kap.3.3.2., s.58).
4.14. Rødlistearter
Energi- og miljøvernkomiteen (Innst S nr 150,1997-98) skriver bl.a.:
"Komiteen mener målsetningen må være å bevare levedyktige bestander av alle kjente
organismer, samt å fortsette arbeidet med å identifisere ennå ukjente arter. Kartleggingsarbeidet
må derfor intensiveres kraftig dersom vi skal kunne håndtere og sikre mangfoldet for
ettertiden. Komiteen vil derfor påpeke det store behovet det er for å utdanne flere taksonomer,
som kan bidra til identifikasjon av artene, samt behovet for økt offentlig innsats til formålet.
Komiteen mener det må etableres en "Artdatabank" (f.eks etter mønster fra Sverige),
slik at vi kan få en samlet kunnskapsbase over alle arter. "
Truete arter blir listet på såkalte "rødlister" eller "fare-lister". Disse utarbeides for ulike
geografiske nivåer. En art kan være truet globalt, i Europa, Norden, Norge, et fylke eller i en
kommune. Listene omfatter offisielle rødlister i regi av FN (UNEP), IUCN, Europarådet,
Nordisk Ministerråd og DN (DN-rapport nr.6 1992; nr.3 1999), eller fagrødlister utarbeidet av
eksperter på enkelte artsgrupper. Truetetskategoriene varierer noe, men mest brukt har vært
"utryddet, direkte truet, sårbar, sjelden" og "status usikker" (DN 1992, Høiland 1990).
I ny rødliste (DN 1999) er kategoriene noe endret, i samsvar med IUCN.
PIST s rødliste fra 1992 er lagt til grunn i det følgende, da ny rødliste (DN 1999) først forelå
trykket etter at foreliggende rapportutkast var ferdig.
185

Det finnes ingen oversikt over utryddete / forsvunne arter i planområdet, men en del utgåtte
karplanter er nevnt fra kyst-Østfold : Dvergmarinøkkel, fettblad, knottblomst, sandtimotei,
bergrublom og kløverert (Iversen 1990). Buskerud er eneste fylke med en ferdig oversikt om
biomangfold og truete arter (fylkesmannen i Buskerud & Buskerud fylkeskommune 1996-97).
I Østfold finnes et "rødliste-register" der funnsteder for truete arter (ekskl. virveldyr) er lagt
inn og koblet til Narurbasen / GIS. Antall rødlistearter i de ulike artsgrupper varierer,
avhengig av bl.a. det totale artsantallet og de vurderinger aktuelle fagpersoner har lagt til
grunn. Således har planområdet svært få rødliste-lav og mange rødliste-sopp, jfr. Løfall
(1998).
Det er registrert ca 38.500 plante- og dyrearter i Norge, men reelt tall antas ca 20.000 høyere
(Hågvar 1995; anslått uregistrert: 4000 sopp, 4.500 alger, 3.000 midd, 8.500 insekter,
SABIMA 1998). En norsk oversikt over ulike grupper planter, insekter og virveldyr med kort
status for kunnskap, trusler og tiltak er utarbeidet (SABIMA 1998). Det finnes ingen samlet
oversikt over artsmangfoldet rundt Oslofjorden.
Ved naturinngrep skal tiltak konsekvensutredes (KU), bl.a. når de berører arealer med
leveområder til "direkte truete" eller "sårbare" arter på Norsk rødliste (DN 1992, 1999),
dersom det "kan godtgjøres at tiltaket kan begrense artenes leveforhold". Det vises til kap.
4.4.4. s.81.
4.15. Laverestående planter (sopp, alger, lav, moser)
Krytogamer, eller såkalt laverestående planter, omfatter sopp, alger, lav og moser.
Sopp regnes i ny systematikk som et eget "rike", på linje med planteriket og dyreriket.
Generelt er de laverestående plantegrupper ikke så godt undersøkt. I arbeid med verneplanen
er slike grupper registrert nokså tilfeldig pga ressursknapphet og kunnskapsmangel. Ofte
refererer funn av rødlistearter seg til belegg (kollekter) på Botanisk museum i Oslo av eldre
dato.
4.15.1. Sopp
Det er antatt at Norge "huser" ca 7.000 arter, inkl. rust-, sot- og muggsopp. "Bare" ca 3.200 er
såkalte storsopp (Timmermann 1995). 763 storsopparter er rødlistet i Norge (Bendiksen m.fl.
1998:19), hvorav 7 «antatt utryddet», 87 «direkte truet» og 148 «sårbare». En har ingen
oversikt over artsantall i planområdet. I Østfold anslås antallet til 3.-4.000 arter, muggsopp
unntatt (Roy Kristiansen, meddelt).
En rekke "sørlige og sørøstlige kystarter" finnes i planområdet og svært mange av disse i
Vestfold (Eckblad 1981). Sørøstlige sopparter på kalkrik grunn er særlig utbredt i
kambrosilurområdene, f.eks. på øyene i Indre Oslofjord (Høiland 1998), og mange av artene
er sjeldne. Enkelte arter er også meget sjeldne gobalt utfra antall funn å dømme. Et eksempel
er morkelen Morchella pseudoviridis i en liten edelløvskogsli på Kråkerøy, Fredrikstad,
som ellers bare kjent frå sin "typus"-lokalitet i Spania, der arten ble beskrevet (Wergeland
Krog 1997). Inventering av sopp er problematisk. Det kan gå mange år mellom hver gang en
del arter fruktifiserer, dvs. får fruktlegme ("hatt") på et voksested. Soppen lever ellers "skjult"
med hyfer (tråder) i substratet.
Viktige trusler er jord- og skogbruk og utbygging. En mengde sopparter har helt spesifikke
miljøkrav. Mange arter, særlig vedboende arter som kjuker, er avhengige av kontinuerlig
tilgang på død ved i ulike nedbrytningsstadier, jfr. Bredesen m.fl. (1997). En del arter er gode
indikatorer på skoglig kontinuitet, jfr. tabell 12. Nøkkelbiotoper med slike arter bør sikres av
186

skogbruket selv. Noen edelløvskog-lokaliteter peker seg ut. Det er i arbeid med Oslofjordverneplanen
ikke foretatt registreringer av nøkkelbiotoper for sopp, men noe er utført:
- En norsk oversikt over rødlistete storsopp med lokaliteter er utarbeidet (Bendiksen m.fl.
1998), med artsvise utdrag for Oslo/Akershus i Markussen (1999:47-97).
-1 prosjektet "Kartlegging av storsopper i Norge" (Timmermann 1995, Botanisk museum i
Oslo) finnes en database, som kan sorteres på kommune og lokalitet, på internet-adresse
(jfr. Nunez 1999): http://www.toyen.uio.no/botanisk/sopp/ og
http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/sopp/h-kart.htm
- Enkelte områder i er vurdert i regi av «Siste Sjanse», se kap. 4.13. s. 184.
- Noen registreringer av vedboende sopp ble gjort i arbeid med «Landsplan Barskog»
(Bendiksen & Svalastog 1998, Korsmo & Svalastog 1993a,b, 1995; Svalastog & Korsmo
1995; Moe 1994).
-1 prosjektet «Slørsoppelementet i kalkrike linde-hasselskoger på Østllandet» (NINA
Prosjektkatalog 1996:49, Bendiksen & Brandrud 1997), er flg. verneverdige rike almlindeskoger
i "Oslofeltet" prioritert:
-Dronningberget, Bygdøy, Oslo (UTM : NM 943 434)
-Spirodden, Asker (UTM : NM 838 337)
-Blekebakken / Frierflaugene V for Trosvik, Brevik, Porsgrunn (UTM : NL 387 466)
-Baneåsen V for Langesund, Bamble (UTM : NL 427 411)
Andre vurderte områder er:
-Vispen, Borge, Fredrikstad (Kristiansen 1997).
-Flere delområder i Svartskog, Oppegård (Bendiksen & Svalestog 1997).
-Munkebakken og omegn, Fornebo, Bærum (Bendiksen 1994; UTM (WGS 84) :NM ca 914 418).
-Bjørkøya, Sande: Per Marstad, Tønsberg; data i Bendiksen m.fl.(1997).
I en biomangfoldplan for Fredrikstad er en del nøkkelbiotoper i edelløvskog kort beskrevet og
kartfestet (Wergeland Krog 1997, data fra Roy Kristiansen m.fl.). En oversikt over viktige
lokaliteter er utarbeidet for Hvaler (Kristiansen 1999). Håøya i Frogn har hele 17 rødlistesopp:
l "utgått", 5 "sårbare", 10 "hensynskrevende" og l "sjelden" art. Områder ved
Tønsberg er undersøkt de siste 20 år (Arne Aronsen, Mycena spp, jfr. Bendiksen m.fl. 1998).
Tabell 13: Rødliste-sopp i RPR-O-kommunene utfra en database ved Botanisk museum i
Oslo, «Storsopp-kartleggingen» v/Volkmar Timmermann (1997). Brukbart registrerte
kommuner med kambrosilur og / eller edelløvskog har mange rødlistearter.
Svelvik har ingen rødliste-sopp i databasen.
Ex: Utgått E : Direkte truet V: Sårbar V+: Hensynskrevende R: Sjelden
Østfold
Akershus
Fredrikstad
Halden
Hvaler
Moss
Rygge
Råde
Sarpsborg
Asker
Bærum
Frogn
Nesodden
Oppegård
Vestby
Ås
Ex E V V+ R Sum
«
-
-
1
1
1
-
-
-
-
-
-
-
-
2
-
3
-
-
-
-
12
7
1
-
-
-
-
25
2
6
3
4
2
-
18
16
7
1
2
2
2
23
12
4
3
-
2
1
30
27
16
2
10
1
10
12
5
3
1
-
-
1
19
11
5
4
1
1
10
62
19
16
8
5
5
2
79
61
29
7
13
4
22 forts.
187

fortSj____________Ex E V V+
Oslo
4 19 42 52
R
29
Sum
146
Buskerud Drammen - 1 2 - 3
Hurum 1 4 6 9 20
Lier - 1 5 2 8
Røyken 1 3 13 4 21
Vestfold Borre 2 4 8 9 23
Holmestrand - - 1 3 2 6
Larvik 5 11 25 10 51
Nøtterøy - 3 7 4 14
Sande
Sandefjord
1 3 6 23
- 3 3
10
-
43
6
Stokke - 5 3 2 10
Tjøme 3 3 11 5 22
Tønsberg 5 7 20 17 49
Våle 2 4 10 3 19
Telemark Bamble 10 10 13 14 47
Kragerø 2 8 7 4 21
Porsgrunn 1 9 9 14 16 49
Skien 1 1 6 4 12
Tabell 14: Antall rødliste-sopp frå «Storsopp-prosjektet» (Botanisk museum i Oslo pr. nov.
1997). En har i foreliggende arbeid ikke gjort noen fullstendig utsortering frå prosjektet.
Tabellen viser noen eksempler på steder i RPR-O-sonen med minst 5 rødliste-storsopp,
sortert utfra lokalitsnavn i Storsopp-prosjektet.
Direkte Sår- Hensyns- Sjelden Sum
truet bar krevende
E_____V V+ R
Asker
Brønnøya
Leangen-området / Vettre
Konglungen
Spireodden
Nesøya
Rabben
Vollen
Bamble
Baneåsen
Gjølme
Borre
Borrehaugene
Frogn
Håøya
2
4
-
5
- -
-
4
4
-
1
2
-
2
5
3
-
-
3
2
-
5
3
4
2
1
5
2
3
-
5
4
10
4.15.2. Lav
En del trelevende lavarter indikerer høye naturverdier. Viktige lavhabitater er store løvtrær -
særlig edelløvtrær, gammel fuktig skog og kambrosilur-fjell i områder med lite lokale
luftforurensninger. Lav og luftforurensning er undersøkt bl.a. i Oslo, Fredrikstad og Halden.
Såkalt "lav-ørken" (uten lav) og "kamp-soner" med meget få arter, f.eks. kvistlav, opptrer
hyppig i bykjernene.
Mer enn 1800 arter (skorpelav, busklav, bladlav) er kjent i Norge, hvorav busk- og bladlav
utgjør 435 arter, som er rødliste-vurdert. Artsantallet i planområdet er ukjent. Norsk
lavrødliste inneholder ca 70 arter, hvorav "bare" 10 i RPR-O-sonen, dels som følge av lokal
luftforurensning, eksploatering og lite gammelskog.
2
-
1
-
1
4
2
-
7
4
1
9
8
5
11
9
6
5
7
18
8
17
188

Flere lav har sin hovedutbredelse langs kysten av SØ-Norge, f.eks. herregårdslav Parmelia acetabulum på
edelløvtrær. Eikelav Flavoparmelia caperata, "akutt truet" i Sverige, er kjent fra et sted i Akershus (Bratli
1996). Messinglaven Caloplaca lucifuga lever på grov bark på gammel eik, og alle funn i Norge er fra
Oslofjord-traktene, de fleste i kystnære strøk (Bratli & Haugan 1997). Flikskjell Cladonia foliacea,som mest
vokser på kalkrik mineraljord, er relativt vanlig rundt Oslofjorden, men er sjelden ellers.
Grovstry Usnea barbata vokser på løvtrær i Østfold / Akershus og er sjelden (Krog m.fl. 1980).
I planarbeidet er 15 utvalgte steder lavregistrert (Bratli 1996). For øvrig er noen lokaliteter i
skog vurdert av "Siste Sjanse". En database finnes ved lav-herbariet på Botanisk museum i
Oslo, som er tilgjengelig på internert: http://www.toven.uio.no/botanisk/lavherb.htm,
jfr. Tønsberg m.fl. (1996), red.(1998) og Nunez (1999).
Tabell 15: Nasjonale rødlistelav i RPR-O-sonen. Tall i (- ) er tilleggsarter i RPR-Okommunene
utenfor RPR-O-grensen. Kommuner uten rødliste-lav i planområdet er utelatt.
Data-grunnlag: Lav-herbariet i Oslo / Bergen og Tønsberg m.fl. (1996).
«Usikker» vil si: «Direkte truet», «sårbar» eller «sjelden», der kategoriplassering er uavklart.
Østfold 3(1) Hvaler 1
Akershus 2(2) Frogn
Bærum (1) -
Oslo 1(5) Oslo
Buskerud 1(1) Hurum
Vestfold 6(4) Sande (2) -
Våle
Borre
Sandefjord -
Nøtterøy -
Tjøme
Holmestr. -
Larvik (3) -
Telemark 3(2) Porsgr. (2) -
Bamble
Kragerø
Direkte Sårbar
truet
E____V
- -
1
(1)
(2) (1)
_
(D (1)
-
-
-
-
-
1
1(2)
1(2)
_
-
Hensyns- Sjelden Usikker Mangelkrevende
fullt kjent
V+ R I K
2
-
1
1(2) -
1
1
1
_
1
-
1
_
1 1
1
1
2
_
-
-
-
-
-
-
1
-
1
-
-
(1)
-
-
-
Figur 19: Norsk utbredelse av
lavarten vifteglye Collema
multipartitum, som er knyttet til
kambrosiluriske bergarter.
Arten finnes bare i RPR-Osonen
og så vidt ved
Tyrifjorden. 5 av 9 voksesteder
er ansett truet av luftforurensning,
bebyggelse eller for sterk
tråkk-slittasje (skisse fra
Tønsberg m.fl. 1996: Figur 15).
Lokaliteter, se neste side.
189

«Direkte truet»
Cladonia incrassata (uten norsk navn, en art "reinlav"): Prestegårdsmyra på Kirkøy, Hvaler
«Sårbar»
Trådragg Ramalina thrausta: Eidanger krk. SØ, Porsgrunn, ikke gjenfunnet 1993.
Blomsterstry Usneaflorida: Frogn: Håøya (foreslått reservat); Holmestrand: UTM: ML 74-95; Larvik: Jorfald
«Sjelden»
Kystrosettlav Physcia leptalea: Tjøme: Brøtrø; Sandefjord UTM: NL 74-50; Larvik: Malmøya.
Dvergskjold Peltula euploca: Kragerø: Barlandskilen NV
Vifteglye Collema multipartitum : Finnes i Norge bare i planområdet og så vidt ved Tyrifjorden, se figur 19 over
(Tønsberg m.fl. 1996):
Oslo: Rambergøya naturreservat
Bærum: Oustøya. Deler foreslåt vernet (Barskogplanen Øst-Norge BL)
Hurum: Ertsvika/Knattvollbukta, Skjøttelvika. Foreslått vernet i Haraldsfjell (Barskogplanen Øst-Norge BL)
Sande: Bjørkøya, en del er naturminne
Våle: Langøya, er naturminne
Bamble: Croftholmen (deler i vernegr.l) og Langesundstangen (Barskogplanen Øst-Norge H)
Porsgrunn: Versvik (i vernet område ?), Kohtøya (deler i vernegr.l)
Kragerø: Barlandskilen NV (mulig i reservat)
«Usikker»
Sandgaffel Cladonia glauca: Hvaler: Ørekroken / Storesand, Hærføl
Kystgaffel Cladonia subrangiformis:
Hvaler: Akerøya naturres., Ørekroken / Storesand; Asmaløy S (1997, B.P.Løfall), Rygge (1997, B.P.Løfall)
Narreskålragg Ramalina e/egans:Larvik: Malmøya
«Utilstrekkelig kjent»
Sørlandspolster Cladonia polycarpoides: Nøtterøy : UTM:NL ca 80-64
Strandhinnelav Leptogium magnussoni: Borre : Falkensten
Områder med flere nasjonale rødliste-lav, eksempler
- Storesand-Ørekroken-området på Kirkøy, Hvaler:
Cladonia incrassata, med eneste kjente norske voksested på Prestgårdsmyra (Tønsberg 1995).
Chrysothrixflavovirens (på furu) har her norsk hovedforekomst og bør med på norsk rødliste
(Tor Tønsberg, meddelt). Sandgaffel Cladonia glauca og Cladonia subrangiformis vokser
hhv. på sand og skjellsand og trues av tråkk-slittase. Alle lokaliteter i Østfold for nasjonale
rødliste-lav unntatt 4 voksesteder, er lokalisert helt sør i Hvaler (Løfall 1996a).
- Malmøy, Larvik:
-^Kystrosettlav Physcia leptalea og narreskålragg Ramalina elegans.
- Barlandskilen NV, Kragerø:
Vifteglye Collema multipartitum og dvergskjold Peltula euploca.
En del av området er barskogreservat, mulig inklusive lav-lokalitetene.
4,15.3. Alger
Alger omfatter planktonalger og fastsittende alger (artslister for benhtos-alger, se Brattegard
& Holthe 1997). Artsomtaler og generell utbredelse, se Rueness (1997) og Åsen (1980).
Tabell 16: Antall arter fastsittende alger i Oslofjorden (Brattegard & Holthe 1997:27-30).
___________Østfold-kysten Midtre-TIndre Oslofj. Horten - Kragerø Norge
Antall arter påvist 200 197 216 385
Antall arter forventet 301 298 301
Påvist % av forventet 66 ____ 66 __ 72______-
190

Norsk rødliste (DN 1992) inneholder ikke alger. Flere benthos-arter er imidlertid i faresonen.
Nedre dybdegrense for fastsittende alger er bl.a. betinget av lysforholdene. Generelt vokser
rødalger dypere enn brunalger og grønnalger. Undersøkelser av fastsittende alger i Ytre
Oslofjord i 1953 (O.Sundene) og i ny tid, har vist at ulike arter ikke lenger vokser så dypt som
før. Artsantallet på dyp >10 m er sterkt redusert (Fredriksen & Rueness 1990). Dette er
forklart utfra dårligere lysklima pga mer suspendert materiale (leirpartikler) og mer
plantonalger som følge av bl.a. av jordbraksavrenning og bunntråling (Fredriksen & Rueness
1990, Rueness & Fredriksen 1991). Eutrofiering gir tidvis oppblomstring av mattedannende
alger (Cladophora sp., Ulva sp., Enteromorpha sp.) i en del grunne kiler (Lystad & Larsen
1996), hvilket bl.a. er trusler mot flere sjeldne arter kransalger. Rikere stortareskoger med
Laminaria hyperborea er sjeldne i Oslofjord-området, men er kjent fra ytre Hvaler i Heia -
Torbjørnskjær-området (Karlsson 1995).
Karlsson (1995:6) har en oversikt over 12 meget sjeldne arter fra Oslofjorden, hvorav et par
nyoppdagete rødalger (Schmitzia spp.) i Norge ved Heia, Hvaler. Rødalgen Polysiphonia
hemisphaerica finnes noen få steder. Arten er varmekrevende og er trolig en indikator på
verneverdige poller (Holt 1980, Rueness 1971, 1977).
Best underøkt i vemesammenheng er de kalkkrevende kransalgene (Characéer). En rik
kransalgeflora kan finnes i kalkpåvirkete vann og poller, men bare helt unntaksvis utenfor
kambrosilursonene i Oslofeltet, for eksempel i et tjern på Akerøya, Hvaler, her pga skjellsand
(Langangen 1996a). Kransalgene er sårbare. Pga naturinngrep og forurensing haster det med
vern av enkelte poller og grunne kiler, f .eks. for Lamprothamnium papulosum.
Av 24 kransalgearter i Norge er bare 4 vanlige og hele 20 er rødlistet (Langangen 1996 a,b).
14 rødlistearter er kjent fra RPR-O-kommunene, de aller fleste i RPR-O-sonen. Hvaler har ca
1/3 av rødlistete kransalgene i Norge.
Tabell 17: Funn av rødlistete kransalger i RPR-O-kommunene, etter Langangen (1996 a,b).
Art
Lamprothamnium papulosum
Chara baltica
C. braunii
C. canescens
C. vulgaris
C. polyacantha
Tolyfella nidifica
Nitella confervacea
Chara aspera (brannvannsform)
C. strigosa
Nitella gracilis
Chara hisipda
Nitella flexilis
Chara aculeolata
Rødliste-staus
Dkekte truet
Dkekte truet
Dkekte truet
Dkekte truet
Dkekte truet
Dkekte truet
Dkekte truet
Sjelden
Sjelden
Sjelden
Sårbar
Sårbar
Hensynskrevende
Hensvnskrevende
Kommune
Fredrikstad : Hunnebunnen; Hvaler
Halden: Iddefjorden 1938; nå bare Kr.sand S
Lier : Drammensfjord
Hvaler, Fredrikstad
Hvaler, Bamble, Porsgrunn
Tjøme : Mostranda (+ 1 lok. Rogaland)
Fredrikstad : Hunnebunnen; Halden; Hvaler.
Skien: Vollsfi orden
Lier : Drammensfjord
Halden, Hvaler, Fredrikstad
Asker : Padderudti., (Oslo), Lier
Fredrikstad, Vestby, Nesodden
Hvaler
Halden, (Oslo), Lier: Drammensfjord, Larvik
Hvaler, Asker
Enkelte kransalge-lokaliteter er verneverdige (A.Langangen meddelt, Østfold jfr. Steen 1993):
Østfold
Skipstadkilen / Vikerkilen, Hvaler, med brakkvannsarter. Foreslås vernet av utvalget.
Akerøy-tjernet, Hvaler, er naturreservat, et skjellsandpåvirket lite kransalge-tjern
Arekilen, Hvaler, er naturreservat, et næringsrikt tjern, rikt på kransalger
Vauerkilen på Hvaler var tidligere en viktig lokalitet, men denne er nå ødelagt.
Hunnebunnen, Fredrikstad, der det også er kjent andre verneverdige algearter (Klavestad 1957).
Akershus
(Padderudtjern, UTM: NM 76, 32, Asker, like utenfor RPR-O-sonen).
191

Vestfold
Ingen nevnt spesielt.
Buskerud
Drammensfjordens indre del i Drammen / Lier (Rigstad & Olsen 1997).
Området inngår mulig delvis i Linnestranda naturreservat.
Telemark
Kongshavn ved Langesund, Bamble jfr. Langangen (1994).
Tjern på Langøya ved Langesund, Bamble
Synkene i Bamble
Del av Volisfjorden, Skien.
4.15.4. Moser
Norge har et internasjonalt ansvar ved forvaltning av en rekke mosearter, særlig en del
skogsmoser. I Norge er det kjent mer enn 765 arter bladmoser, mens hele lavlandsregnskogen
i Amazonas har 200-250 (Krog 1997). På Østlandet og særlig i Oslofjordområdet vokser et
betydelig antall varmekjære moser, inklusive noen såkalte «steppe-arter» (Frisvoll & Blom
1992:8). Vel 60 % av landets mosearter og ca 40 % av artene på norsk rødliste er påvist i
RPR-O-kommunene.
Det er ikke foretatt spesielle mose-registreringer i arbeid med verneplanen pga små
økonomiske rammer. Enkelte funn er likevel gjort (Stabbetorp rn.fl. 1997). I regi av DN /
NINA foreligger noen landsoversikter (Frisvoll 1996, Frisvoll & Blom 1992 og 1997).
Noen, ofte lett registrerbare arter, ble notert ved inventeringer til «Landsplan Barskog»
(Korsmo & Svalastog 1993a,b, 1995; Svalastog & Korsmo 1995; Moe 1994). Deler av
Oppegård kommune er vurdert av Bendiksen & Svalastog (1997).
Truete mosearter finnes i ulike miljøer, - for eksempel på naken, fuktig leirjord, stein og
berg med kalkrikt vann og åpne kantsoner langs vann og vassdrag (Frisvoll & Blom 1993,
Løfall 1995). Truete arter knyttet til råteved i gammel, fuktig skog antas særlig utsatt, idet
slike miljøer nå bare finnes fragmentarisk. Kalkrikt berg, særlig i områdets kambrosilursoner,
har en del truete mosearter.
Utfra Frisvoll & Blom (1997) kan sammenstilles en oversikt over rødlistearter og lokaliteter.
I tillegg inngår noen arter på Bernkonvensjonens lister, arter som ikke er vurdert ferdig med
tanke på plassering på norsk rødliste. Et par eksempler:
-Bryhnia novae-angliae (oremose) ved bekker i edelløvskog. De aller fleste funn i Norge er
ved Oslofjorden (Størmer 1969:268; "Floravård i skogsbruket" 1981: 40; Svensk bot.
Tidsskr.75 (4), 1981).
-Buxbaumia viridis (grønnsko) ble funnet på Bevøya ved Jeløy, Moss i 1993 (Stabbetorp m.fl.
1997:88). Arten synes forsvunnet herfra 5 år senere pga fjerning av liggende døde stammer
(lægere), som arten er avhengig av (Hassel & Gaarder 1999). Deler av øya inngår i Landsplan
barskog Øst-Norge II1999.
Tabell 18 (neste side): Av 216 arter på norsk rødliste for moser (Frisvoll & Blom 1997),
er 40 % (82 arter) påvist i RPR-O-kommunene, inkl. utenfor RPR-O-sonen. Tabellen er satt
opp etter artsvise oversikter i Frisvoll & Blom (1997), med forbehold om senere justeringer
pga en del feilbestemmelser. Moss, Svelvik, Våle og Stokke er uten registrerte rødliste-moser.
Et høyt antall i Østfold / Fredrikstad skylles omfattende eldre undersøkelser.
E: Utgått CR: Direkte truet I CN: Direkte truet II V: Truet
LR-nt («Lower risk - near threatened»): Sårbar.
DD: «Usikker», dvs «direkte truet», «sårbar» evt. «sjelden», kategoriplassering uavklart.
192

Tabell 18: Sum Utgått Direkete truet Truet Sårbar Usikker
E CR CN V LR-nt DD
Østfold 45
Fredrikstad 36 - 1-23 l - 30
Sarpsborg 8 - - - - - 8
Hvaler 6 - - - l - 5
Råde 3 - - - - - 3
Halden 2 - - - - - 2
Rygge l - - - - - l
Akershus 36
Bærum 21 - 2-3 l - 17
Asker 19 - 1 1 l - 16
Frogn 5 - - - l - 4
Ås 4 . . . . . 4
Oppegård 4 - - - - - 4
Nesodden l - - - - - l
Vestby l - - - - l
Oslo 39, herav 10 på kambrosilurøyene
39 l 5 4 3 - 26
Buskerud 9
Lier
Hurum
Røyken
Drammen
Vestfold 36
Larvik
Sandefjord
Sande
Tjøme
Borre
Holmestrand
Tønsberg
Nøtterøy
Telemark 21
Porsgrunn
Skien
Bamble
Kragerø
Sum RPR-O-kommunene
Sum Norge
4
3
1
1
19
10
10
11
6
3
2
1
9
7
5
3
82 1
216 4
-
-
-
-
3
1
-
-
-
1
-
-
1
-
-
1
14
37
-
1
-
-
-
1
-
-
1
-
-
-
-
-
-
1
7
28
I Østfold er det kjent ca 70 mosearter på norsk og/eller svensk rødliste (Løfall 1995).
Nærmere 500 arter, herav 400 bladmoser, er påvist i Fredrikstad (Ryan & Hagen 1896),
med hele 60 arter på norsk og svensk rødliste (Wergeland Krog 1997). Nærmere halvparten
av landets bladmoser er kjent fra kommunedel Onsøy (29 arter på norsk rødliste), som etter
Ryans tid er sterkt påvirket. Et 10-tall lokaliteter i Onsøy, der Ryan bodde, har hatt > 5
rødlistearter. Den viktigste lokaliteten, Ålekilene i Onsøy med 19 arter på norsk - og svensk
rødliste (Løfall 1996), ble for alvor ødelagt fra slutten av 1960-tallet. Antall rødlistearter som
er borte fra Onsøy, er ukjent, men tallet antas høyt. Biologisk mangfoldplan for Fredrikstad
(Wergeland Krog 1997) er eneste kommunale biomangfoldplan som også behandler moser.
Da faktaark om arter på norsk rødliste (Frisvoll & Blom 1997) ikke foreligger i sin endelige
form, har en ikke fått lokalitetslister elektronisk, med tanke på en utsortering på voksesteder.
Bakgrunnen for dette er at antatt ca 1/3 av mose-kollekter i norske universitetsherbarier må
kontrollbestemmes før faktaarkene kan gjøres endelige (Kjell Ivar Flatberg,
Vitenskapsmuseet, Trondheim, i brev 19.12.1997).
-
-
-
1
1
-
-
1
1
-
-
-
-
-
-
.
6
28
-
-
-
-
-
-
-
-
1
-
-
-
1
1
-
.
2
7
4
2
1
-
15
8
10
10
3
2
2
1
7
6
5
1
52
112
193

4.16. Karplanter
4.16.1. Artsantall og plantegeografi
Det finnes ingen samlet oversikt over Oslofjordens kystnære flora, men mye litteratur om en
del lokaliteter, se Litteratur, s.260.1 Østfold regner en med at opptreden av ca 1/3 av
karplanteartene skylles menneskelig virksomhet før og nå (aktive eller passive introduksjoner).
På enkeltlokaliteter er innslaget av "kulturarter" meget høyt, for eksempel på
Langesundstangen i Bamble, der ca halvparten av karplanteartene kan føres tilbake til
menneskelig aktivitet (Often m.fl. 1998:7). Det er rimelig å anta at antall karplanter i PRR-Osonen
kan være omkring 1.100 arter. Ca. 800 spontant forekommende karplanter antas å finnes
i RPR-O-sonen, hvilket tilsier at området er den mest artsrike region i Norge (jfr. Nordisk
minsterråd 1984d, Hultén 1971:41*).
Det er en sammenheng mellom hvilke karplanter som finnes på et sted og opptreden av mange
virvelløse dyr. Bevares variasjonene i flora, vegetasjon og suksesjoner, antas at man i nokså
stor grad vil lykkes i å sikre mye av faunamangfoldet blant virvelløse dyr, for eksempel
sommerfugler og biller, som er best kartlagt av landfaunaen.
Etter sin hovedutbredelse kan naturlig forekommende planter grupperes til ulike floraelementer.
Arter med en sørlig og sørøstlig hovedutbredelse dominerer i planområdet
(jfr. Hultén 1971, Sjors 1963). Arter i RPR-O-sonen er gruppert i ulike floraelementer for
• havstrand (Lundberg & Rydgren 1994:196,206),
• barskog (Bjørndalen & Brandrud 1989b:6; Korsmo & Svalastog 1993a:22; 1993b:15;
1995:13; Svalastog & Korsmo 1995:14; Moe 1994:9), og
• tørre mer eller mindre åpne områder på kambrosilur (Rustan & Brochmann 1982:19;
Wesenberg m.fl. 1990:16).
Floraelementer rundt Oslofjorden:
Floraelementer med mange arter
• Varmekjære, sørlige (nemorale):
Misteltein (fredet), rød skogfrue (fredet), vill kornell, blodstorkenebb, slåpetorn, dverggyllen, strandrisp,
edelløvtrær (bøk, ask, alm, hassel, spisslønn, lind), vipestarr, flatsivaks, hjortetrøst, jordbærkløver, gul
hornvalmue.
• Sørøstlige arter, inkl. noen såkalte "steppe-arter":
Kubjelle, krattalant, bakkekløver, aksveronika, vårstarr, dvergtistel, svartmispel, "brun" svalerot,
kammarimjelle, smaltimotei, krusfrø, bendelløk, bittergrønn, kjempesøtgras, strandkarse, strandrødtopp,
bukkebeinurt, strandreddik, hjorterot.
Floraelementer med få arter
• Kystnære og / eller suboceaniske:
Kystarve, ramsløk, kystbergknapp, klokkelyng, rome, bergflette.
• Nordlige / nordøstlige arter, inkl. subalpine / alpine arter ("fjellflora"):
Østersurt, tyrihjelm, reinrose, bergfrue, fjellodnebregne, fjellrapp, flekkmure, kvann, hårstarr.
• Østlige, innlandsarter (kontinentale):
Granstarr, knerot, finnmarkspors (mulig kjent et sted i Vestfold).
En del arter her til lands finnes utelukkende eller hovedsaklig i planområdet, f.eks.
gul hornvalmue, liguster, misteltein, hjorterot, kubjelle, saltsoleie, strandrisp, hestehamp,
dvergtistel, oslosildre, strandbete, strandmalurt, sandtimotei, bakkekløver, "brun svalerot" og
saltsoleie.
194

4.16.2. Truete karplanter
Figur 20: Utbredelse av
kubjelle, en sørøstlig art,
etter Engen (1995; kart ved
O.Stabbetorp), en ekslusiv
Oslofjordart, som i Norge
ikke finnes utenom i
planområdet.
4.16.2.0. Innledning
Utfra diverse litteratur er det utarbeidet oversikten "Trua og sårbare karplanter ved
Oslofjorden" (Engan 1996). En har ikke gjennomgått data fra "Truete kulturbetingete planter
i Norge" (Høiland 1993-96). En rekke slike arter, f.eks. på gamle ballast-plasser, enger,
beitemark og åkerugras, er påvist. Det vises for øvrig til avsnitt Truete planter i kap. 3.3.1.,
s.57.
Ca 60 % av alle norske «rødlistearter» av høyerestående plantearter er kjent fra Oslofjordfylkene,
der 9 av 13 utryddete arter i Norge har vokst. Østfold er det fylket i landet som har
flest nasjonale rødliste-karplanter, både totalt og i hver truethetskategori. Akershus / Oslo og
Telemark følger deretter, mens Buskerud har lavest antall rødlistearter av RPR-O-fylkene.
Tabell 19: Antall rødlistekarplanter, unntatt "sjeldne" (R), samlet for Oslofjord-fylkene
(også utenfor RPR-O-sonen), fylkesvis og i øykommunen Hvaler (i helthet i RPR-O-sonen).
Artsutvalg og truethetskategorier iflg. DN-rapport nr.6,1992, s.22-28, "Norsk rødliste".
Truethetskategori
Utryddet Ex
Direkte truet E
Sårbar V
Hensvnskrev. V+
Sum
Norge
13
31
57
86
187
Oslofjord -
fylkene samlet
9
14
26
60
109
Østfold
5
8
20
44
77
Oslo/
Akershus
4
5
16
33
58
Buskerud
0
1
13
25
39
Vestfold
2
3
17
21
43
Telemark
Inngrep og omdisponering av arealer er viktige årsaker til mange karplanters tilbakegang.
Dessuten har manglende beite og ekstensiv slått betydning for konkurransesvake arters
1
3
14
36
54
Hvaler
2
4
15
19
40
195

tilbakegang (skjøtselsavhengige arter). I noen tilfelle bør vurderes gjeninnført utryddete arter.
Således ble hvitmure utplantet i Ekebergskåningen i Oslo (Stabbetorp & Wesenberg 1990).
Det er også aktuelt å gjeninnføre strandtorn (strandtistel, "Kostertistel") fra Bohuslan til noen
lokaliteter i Østfold og Vestfold.
6 arter i kategoriene "forsvunnet", "direkte truet" og sårbar" på norsk rødliste (DN 1992)
er konstatert borte eller er ikke gjenfunnet i RPR-O-sonen. Ytterligere flere arter i svakere
vernekategorier er heller ikke gjenfunnet, for eksempel den "hensynskrevende" orkideen
huldreblomst (Asker + Sande).
Tabell 20: Karplanter konstatert forsvunnet fra i RPR-O-sonen i kategoriene "forsvunnet",
"direkte truet" og "sårbar" på norsk rødliste (DN 1992).
Status Antall kjente
norsk Var kjent fra flg. kommuner voksesteder
rødliste________________________kjent
Liparis FETTBLAD (borte fra Norge) Ex
&) Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E
Blysmus compressus FLATSIVAKS E
Gentianella baltica ØSTERSJØSØTE V
Ranunculus lingua KJEMPESOLEIE V
Isolepis setacea BUSTSIVAKS V
&) nyfunn Hvaler i 2000
Hvaler, Asker, Tjøme, (Vikerøya, Larvik) 3-4
Fredrikstad (Mærrapanna i Onsøy) 2
Asker (Nesøytjern) l
Fredrikstad, Hvaler 2
Hvaler (hybrid finnes fortsatt), Rygge 2
Tjøme l
Figur 21: Fettblad, en utryddet
orkide i Norge, som var kjent
fra Hvaler (Arekilen), Asker
(Nesøytjern), Tjøme
(Kolabekkilen) og Larvik
(Vikerøya). Fra Arekilen ble det
innsamlet hele 85 eksemplarer
med rot i årene 1885-1928.
Grøfting, drenering, opphør av
beite, gjengroing og
innsamlinger er årsaker til at
arten forsvant. Siste funn var i
Kolabekkilen på Tjøme i 1936.
Tegning: Roy Nordbakke.
4.16.2.1. Øver og fastland
Av før 18 steder (10 rødlistearter) på fastlandet i Oslo, er nå bare 5 voksesteder intakte
(2 arter, hvorav l gjeninnført). Tilsvarende hadde øyene i Oslo før 15 voksesteder
196

(7 rødlistearter), nå 11 (5 arter). På den landfaste Nesøya i Asker er nå bare l av før 7
voksesteder for truete arter intakt. På halvøya Østerøya i Sandefjord har artene forsvunnet fra
5 av 6 voksesteder. % av alle voksestedene i Telemark er i Kragerø, hvorav l /2-parten på øyene
Jomfruland, Skåtøy, Gumøy og Langøy.
Overnevnte viser at øyene i Oslofjord-området i større grad enn på fastlandet har klart å
"holde på" rødlisteartene. Dette kan forklares utfra at arealpress og omdisponering av arealer
har vært større på fastlandet enn på øyene. Ut frå øybiogeografisk teori er sannsynligheten for
at arter overlever på øyer mindre enn på fastland. Seiv om dette primært gjelder øyer i langt
større avstand frå fastland enn i Oslofjorden, er sannsynligheten for overlevelse av
rødlisteplanter på Oslofjord-øyene større enn på fastlandet der det generelt er høyere
arealpress. På øyer som får fastlandsvei, øker arealutnyttelsen, og flere voksesteder vil
forsvinne her enn på øyer uten fastlandsvei. Se og avsnitt Skogbruk (kap. 2.2.5., s.41).
Hvaler ligger i helhet innenfor RPR-O-sonen. 1/3 av alle nasjonale rødlisteplanter og 45 % av
alle arter i kategoriene Ex, E og V (se s.202) i RPR-O-fylkene, er kjent herfrå. Hvaler er den
kommune i landet som har høyest antall rødlistekarplanter og har eneste gjenværende
forekomster i planområdet for bustsmyle, myrflangre, honningblomst, stivt havfraegras,
sumpdylle, samt dvergmarinøkkel (nyfunn i 2000). Alle de største øyene har imidlertid fått
fastlandsvei i løpet av de siste ca 40 år.
4.16.2.2. Fredete arter
Flere arter, spesielt orkideer er utsatt for plukking, innplanting i haver og for ulike
naturinngrep. F.eks. er myrflangre kjent frå 32 steder i 4 av planfylkene, men bare 11 steder er
fortsatt intakte og ugrøftet (Hanssen 1998). I planområdet finnes bare l gjenværende lokalitet;
denne inngår i et reservat. Særlig utsatt for oppgraving og innsamling til haver har flueblomst
og rød skogfrue vært, spesielt i Langesundsområdet i Bamble.
Artsfredninger knyttet til enkeltiokaliteter:
-Eseltistel, Hvaler prestegard, fredet i 1914. Et meget lite areal bør fredes som naturminne.
-En sisselrot-form på Barland i Kragerø.
Misteltein finnes her til lands bare på noen øyer i Oslofjorden og enkelte steder på fastlandet
nær fjorden, med hovedforekomst i Horten og på øya Mølen i Hurum. Fredningen omfatter
selve arten og vertstreet denne vokser på.
Tabell 21: Fredete orkideer og misteltein i RPR-O-fylkene.
+: påvist -: finnes ikke i: innført
Østfold Oslo/Akershus Buskerud Vestfold Telemark
Flueblomst + -(?) H- + +
Hvit skogfrue - - + - +
Marisko i + + - +
Myrflangre + + + + -
Rød skogfrue + + + + +
Søstermarihånd - - + + +
Vårmarihånd +_______+_______+_____+_______+
Misteltein____±_______i_______±_____±_____-
197

Tabell 22: Fredete orkideer i RPR-O-sonen. Status og tiltak. Truethetskategorier etter DN (1992).
Antall lokaliteter i (-) etter artsnavnet.
Fvlke Lokaliteter Vernetiltak
Sårbare (V)
Honningblomst (2)
Myrflangre (1)
Rød skogfrue (4 ?)
Knottblomst (1)
Østfold
Telemark
Vestfold
Hensynskrevende (V+)
Flueblomst (15) Østfold
Buskerud
Vestfold
Telemark
Marisko (1-2) Oslo
Søstermarihånd (?) Telemark
2 lokaliteter Asmaløy i Hvaler
Kirkøy i Hvaler
Kammerfoss i Kragerø
Knipeheia / Byttekollen, Kragerø
Grønnåsen (før 1990 ?) i Kragerø
Synkene (2 lok.) v/ Sundby, Bamble
Langesundtangen, Bamble
Homestrand
Fredrikstad
Haraldstangen i Hurum
Gåserumpa, Killingholmen, Bjerkøya,
Kommersøya, Bekke i Sande
Langøya i Våle
Geiterøya i Larvik
Kotøya i Porsgrunn (utgått)
Helleåsen i Porsgrunn
Åsstranda / Gravastranda, Porsgrunn
Frierflaugene/Dammane, Porsgrunn
Røsskleiva, Bamble
Langesundtangen, Bamble
Langøya, Bamble
Malmøya (etter 1990 ?) i Oslo
Telemark, Porsgrunn
Kragerø (Blyttia 1998:237):
-Grønåsen
-Tåtøy, Skåtøy ?, Skardholmen ?
-Bærøy
Områdene i vernegr.l
I naturreservat
I lok.Kra35, i vernegr.2
Innenfor reservat ?
Barskogvernforslag
Delvis oppgravd i 1998
Barskogvernforslag
Foreslått vernet myr i denne plan
Naturreservat
Foreslått barskogreservat
Delvis i verneområder,
delvis utenfor
Delvis i verneområde
Utenfor ? barlindreservat
Utenfor ? lok.Por.ll i vernegr.l
Område i vernegr.l (lok. Por 10)
Utenfor vernet areal
Reservat + landskapsvernområde
Kalkfuruskogreservat
Forslag i barskogplan Øst-Norge
Foresatt i vernegr.l (lok.Bam!4)
I naturminne ?
I naturreservat
Forslag i barskogplan Øst-Norge
4.16.2.3. Foreslåtte artsfredninger
Det er stort behov for vern av voksesteder for nasjonalt truete karplanter. Et "pukkeforbud" for
en del arter (DN-rapport 2 1994, revidert ved DN"s brev 18.10.1995), sikrer ikke voksesteder
mot biotop-forringende tiltak og kan gi et falsk inntrykk av at vernetiltak blir iverksatt.
Tabell 23: Karplanter i planområdet foreslått artsfredet (DN 1994, revidert ved DlSTs brev
18.10.1995). Lokaliteter i RPR-O-sonen der arten er sett etter 1990. Antall voksesteder i
parentes. Plan- og bygnigslov: PBL. Lok. (nr.) - se utvalgets vedlegg 2, s.101.
____Fvlke Lokaliteter___________Vernetiltak__________
"Direkte truete" arter
Dvergtistel (1)
Vasskjeks (2)
Dvergmarinøkkel (1)
Hestekjørvel (2)
Hvitmure (3)
"Sårbare" arter
Bittergrønn (8)
Oslo Ulvøya i Oslo (boligtomt)
Vestfold Sandvikbukta (2 dellok.), Larvik
Østfold Sandholmen, Hvaler, nyfunn i 2000
Østfold Sandholmen, Hvaler, nyfunn i 2000
Østfold Eldøya i Rygge
Vestfold Karlsvik på Slagen, Tønsberg
Oslo Ekebergskråningen
Akershus Vettre i Asker
Hellvik i Nesodden
Østfold Skriverøya i Halden
Rødsmyra (Kråkerøy) i Fredrikstad
Trangsmyr (Borge) i Fredrikstad
Seiløy i Hvaler
Vernegr.l,lok.Osl9
Vernegr.l, lok.Lar l lb
Vernegr.l, lok. Hva 13
Vernegr.l, lok. Hva 13
I landskapsvernområde
Vernegr.l, lok.Tøn 3
"PBL-vern". Vernegr.l, lok.Os 12
Vernegr. l, lok.nr.Ask 13N, revisjon
Vernegr. l, lok.nr.Nes 4
Ingen forslag
PBL, kulturminne
Ingen forslag
Ingen forslag forts.
198

forts. Fylke Lokaliteter Vernetiltak
Bittergrønn forts. Østfold
Akershus
Buskerud
Vestfold
Gul hornvalmue (8) Østfold
Strandtorn (5) Østfold
Telemark
Kammarimjelle (2) Østfold
Vestfold
Bastangen, Vesterøy i Hvaler
Nygård, Spjærøy i Hvaler
Skårsnes, Kirkøy i Hvaler
Batteritangen, S.Sandøy i Hvaler
Svartskog i Oppegård
Solefjell
Holtan, Vesterøya i Sandefjord
N.Søster, Onsøy i Fredrikstad
S.Søster, Onsøy i Fredrikstad
Rauer (3 delområder)
Spjærøy S i Hvaler
Eldøya i Rygge
Vestfold Mahnøya sør i Larvik
Lille Rauer i Nøtterøy
Guttormsvauen i Hvaler
Skjæløy / Onsøy i Fredrikstad
Kollen i Rygge
Aven i Råde
Sandbakken, Jomfruland, Kragerø
Slevik i Fredrikstad
Eineren / Brunlanes i Larvik
Inngår i lok. Hva 12+18 i vernegr.l
Ingen forslag
Ingen forslag
Ingen forslag
Inngår i lok.Opp l i v.gr.l
Inngår i lok.Hur 9(N)
Vernegr.2, lok. Sfj 3
Friluftsområde, ingen tiltak
Utenfor naturres., friluftsområde
Fre 15c+d i vernegr.2+3
Inngår i lok. Hva 15 i vernegr.l
I landskapsvernområde
Inngår i lok. Lar 13 i vernegr.l
Inngår i lok. Nøt 14 i vernegr.2
Inngår i lok. Hva 19 i vernegr.2
Like ved område i v.gr.l; lok. Fre 14
Landskapsvernområde
Ingen forslag, friluftsområde
Like S for landskapsvernområde.,
lok. Krå 4N, revisjon
I naturreservat
I vernegr. 4
4.16.2.4. "Direkte truete" og "sårbare" arter
Av gjenværende 20 voksesteder i planområdet for 8 nasjonalt "direkte truete" planter på norsk
rødliste (DN-rapport nr. 5,1992), er bare l voksested vernet (hestekjørvel på Eldøya, Rygge,
Engan 1996). Av 222 voksesteder i RPR-O-området for 23 nasjonalt "sårbare" karplanter,
er bare 10 % av stedene vernet (Engan 1996). Dersom tilrådingene fra verneplanutvalget om
nye verneområder realiseres, vil ytterligere ca 45 voksesteder for "direkte truete" og "sårbare"
karplanter få et biotopvern etter naturvernloven. Hvaler, Larvik og Kragerø er kommunene med
flest gjenværende truete arter i RPR-O-sonen for "direkte truete" og "sårbare" arter.
• "Direkte truete " arter
Tabell 24: Karplanter i RPR-O-sonen med status "direkte truet" på norsk rødliste (DN 1992),
etter stigende antall sikre voksesteder etter 1985. (2 funn fra Hvaler i 2000 er supplert).
Antall kjente
Aira caryophyllea KVITSMYLE
Cirsium acaule DVERGTISTEL
Berulaerecta VASSKJEKS
Cerastium brachypetalum RAGGARVE
Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL
Potentillarupestris KVITMURE
Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS
Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE
(Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL
Kjent fra kommunene voksesteder etter 1985
Bamble
Oslo
Larvik (+ Hvaler i 2000)
Kragerø
Rygge, Tønsberg
Oslo, Asker, Nesodden
Hvaler, Bamble, Kragerø
Hvaler, Vestby
Hvaler, nyfimn i 2000
l
1
2 (3 med nyfunn i Hvaler)
2
2
3
4
5
D
Artsomtalene nedenfor er fra Engan (1996):
KVITSMYLE Aira caryophyllea
Norge : To kjente intakte lokaliteter. Kjent fra 1978 fra Homborsund, Grimstad, AUST-AGDER.
Tidligere funnet tilfeldig som adventiv i Rogaland og Vest-Agder. Lokalitet Langesundstangen i
Bamble er den rikeste. Langesundtangen inngår i Barskogplanen 1999.
Økologi i Liten og konkurransesvak art som vokser på lite jorddekte og varme sørvendte berg.
Litteratur : Lye 1991:26; Lye & Skaarer 1992:77-85; Often & Berg 1995:8-9.
199

DVERGTISTEL Cirsium acaule
Status i Norge : Bare kjent fra et sted i planområdet.
Har vært kjent på sin eneste lokalitet på Ulvøya ved Oslo siden 1847, men ble regnet som utgått i
1964, så gjenoppdaget i 1982. Vokser på privat tomt.
Økologi: Kalkfuruskog og tilgrensende åpen kalktørrengvegetasjon. Beitebegunstiget.
Litteratur: Halvorsen 1980:10-13; Halvorsen et al. 1984:143-148; Høiland 1981; Høiland 1985:88-89
Lye 1990:21; Lye 1991:27
VASSKJEKS Berula erecta
Norge : Finnes i dag bare i planområdet. Eneste gjenværende lokalitet er 2 steder i Sandvikbukta,
Larvik, se figur (Blyttia 1998, 56(3): 147). Tidligere kjent frå rundt 12 steder i Østfold, Vestfold og
Rogaland. Utryddet på to steder (Hvaler, Onsøy) på 1980-tallet pga tørrlegging. Nyfunn Hvaler i 2000.
Økologi: Langs bekker og grøfter, i sig i beitemark og strandsumper med brakkvann.
Litteratur : Båtvik 1992:23-25; Halvorsen 1980:35-37; Iversen 1987:15-17; Lundberg & Rydgren
1994:76; Lye 1990:154; Lye 1991:25; Lye & Berg 1988:30; Økland 1984:13-14; Økland & Økland
1988:50
«n J \
X

Økologi: Tørrbakker, tørrenger og kantkratt på kalkrik grunn.
Litteratur: Halvorsen 1980:53-55; Høiland 1985:90; Stabbetorp & Wesenberg 1990:129-131;
Wesenberg et al. 1990:61-63.
SPRIKESØTGRAS Glyceria pttcata
Status i Norge : Fem intakte lokaliteter, hvorav 2 i AUST-AGDER. Utgått på Kirkøy i Hvaler og i
Porsgrunn. Finnes på N.Sandøy i Hvaler, Gumøy (2 steder) i Kragerø og Krokshavn i Bamble.
Økologi: Grøftekanter, fuktsig og kantsoner mot fuktenger på kulturmark.
Litteratur: Båtvik 1992:92-93; Engan 1993:34-36; Halvorsen 1980:73; Halvorsen & Fagernæs
1980:127-132; Iversen 1987:63; Lye 1991:39-40; Lye & Berg 1988:30; Often & Berg 1995:11-12.
STRANDBETE Beta vulgaris ssp. maritima
Norge: Bare kjent fra planområdet. Funnet ny for Norge i Hvaler 1991. Oppdaget på tre nye steder i
Hvaler og et sted i Vestby 1995. Trolig i spredning, kanskje pga mildere klima.
Økologi: Steinete tangvoller, helst med finere substrat under. Også i tangvollsonen på rene
sandstrender. Arten er ustabil og vanskelig å ivareta spesielt i vernesammenheng.
Litteratur: Båtvik 1992:25-26; Engan 1993:31-32, Engan 1994(l):39-42, Lye 1991:20.
DVERGMARINØKKEL Botrychium simplex: Nyfunn Vesterøy, Hvaler i 2000 (G.Engan).
• "Sårbare arter"
Tabell 25 : "Sårbare" karplanter på norsk rødliste (DN 1992) med en kjent lokalitet etter 1985
i RPR-O-sonen.
Deschampsia setacea BUSTSMYLE Hvaler
Epipactis palustris MYRFLANGRE Hvaler
Najas marina STIVT HAVFRUGRAS Hvaler
Sonchus palustris SUMPDYLLE Hvaler
Trifolium montanum BAKKEKLØVER Oslo
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM Holmestrand
Anmerkninger
Trifolium montanum BAKKEKLØVER
I Norge bare på Hovedøya i Oslo (Norsk Natur nr.2,1981:41), med gammel
plantelivsfredning og landskapsvernområde / 2 reservater, har vært på lokal høring.
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM
Har nå bare en sikker lokalitet i planområdet, en rikmyr i Holmestrand.
Hvaler har eneste gjenværende kjente voksested i RPR-O-sonen for:
Deschampsia setacea BUSTSMYLE Skipstadkilen: Foreslås i vernegr. l
Epipactis palustris MYRFLANGRE I etablert reservat
Najas marina STIVT HAVFRUGRAS I etablert reservat
Sonchus palustris SUMPDYLLE Høyholmen, Vesterøy
Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL Nyfunn Vesterøy i 2000 (G.Engan).
Hvaler har dessuten de eneste gjenværende 2 forekomster for honningblomst
i planområdet, begge innenfor lokaliteter i vernegruppe l.
Tabell 26: "Sårbare" karplanter i RPR-O-sonen på norsk rødliste (DN 1992) etter stigende
antall kjente voksesteder etter 1985. ? : Antatt forsvunnet______________
Cephalantherarubra RØD SKOGFRUE V Bamble, Kragerø 2
Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V Fredrikstad, Hvaler 2
Carexriparis KJEMPESTARR V Tjøme, Moss (steril) 3
Herminium monorchis HONNINGBLOM V Hvaler (nå 2 gjenværende lokaliteter) 3
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Larvik, Tønsberg 3
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Fredrikstad, Rygge, Borre, Larvik, Nøtterøy 4
Carexextensa VIPESTARR V Kragerø 5 forts.
201

Tabell forts.
Gentianella uliginosa SMALSØTE V
Eryngmm maritimum STRANDTISTEL V
Vicia pisiformis ERTEVIKKE V
Artemisia maritima STRANDMALURT V
Dryopteris cristata VASSTELG V
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V
Violahirta LODNEFIOL V
Glauciumflavum GUL HORNVALMUE V
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Gul hornvalmue
(Glauciumflavum)
Fredrikstad ?, Hvaler, Asker ?, Bærum ?, 5
Larvik ?, Nøtterøy ?, Sandefjord ?, Tjøme ?
Fredrikstad, Hvaler, Rygge, Råde, Kragerø 6
Asker, Frogn, Nesodden, Røyken, Kragerø 6
Fredrikstad, Hvaler 7
Hvaler, Asker ?, Larvik, Nøtterøy, Tjøme ?, 7
Bamble ?, Kragerø, Porsgrunn ?
Moss, Oslo, Asker?, Bærum?, Oppegård,
Røyken,Hurum 8
Moss, Oslo, Hurum, Borre 8
Fr.stad, Hvaler, Rygge, Larvik, Nøtterøy 8
Fredrikstad, Halden, Hvaler, Moss, 11
Oppegård, Hurum, Sandefjord
Fredrikstad, Hvaler, Moss, 41
Larvik, Nøtterøy ?, Tjøme, Kragerø
Figur 23: Gul hornvalmue Glaucium
flavum, en sårbar art i RPR-O-sonen,
som er kjent fra Fredrikstad, Hvaler,
Rygge, Larvik og Nøtterøy (fra DNrapport
nr.2, 1994).
4.16.2.5. Kommunevis og fylkesvis status over truete arter i RPR-O-sonen
Tabell 27: Antall karplantearter kommunevis i kategoriene "forsvunne?' (Ex), "direkte true?
(E) og "sårbar" (V) på norsk rødliste (DN 1992) i RPR-O-sonen. Ingen rødlistearter er kjent
fra RPR-O-arealer i Lier, Drammen, Svelvik, Stokke og Skien, som hver bare har < 2 % av
kommunearealet i planområdet.
Antall arter lalt Forsvunnet Finnes fortsatt
RPR-O-sonen 38 6 32
Østfold 27 6-8 19-21
Hvaler 20 4 16
Fredrikstad 15 7-8 7-8
Moss 9 4 5
Rygge 7 3 4
Råde 3 1 2
Halden 2 1 1
Sarpsborg 0-1 0-1 0
Akershus/Oslo 20' 9-12 8-11
Oslo 12 7 5
Akershus 17 10-12 5-7
Asker 12 6-10 2-6 forts.
202

tabell forts.
Antall arter
Bærum
Vestby
Frogn
Ås
Nesodden
Oppegård
Buskerud
Hurum
Røvken
Vestfold
Holmestrand
Larvik
Tjøme
Nøtterøy
Sande
Tønsberg
Borre
Sandefjord
Våle
Telemark
Kragerø
Bamble
Porsgrunn
lalt
8
3
3
2
2
2
5
4
2
18
1
9
10
6
4
4
3
3
1
12
11
5
3
Forsvunnet
6-8
2
2
2
0
0
1
1
0
6-7
0
2-3
6-8
1-3
4
2
1
1-2
1
3
3
1-2
2-3
Finnes fortsatt
0-2
1
1
0
2
2
4
3
2
9-10
1
6-7
2-4
3-5
0
2
2
1-2
0
9
8
3-4
0-1
Tabell 28: Fylkesvis og kommunevis oversikt over truete karplantearter på norsk rødliste (DN
1992) i RPR-O-sonen, med nasjonal status "forsvunnet" (Ex), "direkte true f (E) og "sårbar"
(V). "Forsvunnet", vil si utgått / ikke gjenfunnet i RPR-O-sonen.
Østfold
Liparis FETTBLAD Ex
Beralaerecta VASSKJEKS E
Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E
Gentianellabaltica ØSTERSJØSØTE V
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V
Carexriparia KJEMPESTARR V
Ranunculus lingua KJEMPESOLEIE V
Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE E
Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS E
Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E
Artemisia maritima STRANDMALURT V
Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V
Deschampsiasetacea BUSTSMYLE V
Dryopteris cristata VASSTELG V
Epipactis palustris MYRFLANGRE V
Eryngium maritimum STRANDT1STEL V
Gentianella uliginosa SMALSØTE V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Herminium monorehis HONNINGBLOM V
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V
Najas marina STIVT HAVFRUGRAS V
Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V
Sonchus palustris SUMPDYLLE V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Violahirta LODNEFIOL____________V
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Bare hybrid finnes
Bare hybrid finnes
Ustabil
NyfunnHvaler i 2000
Nyfunn Hvaler i 2000
forts.
203

tabell 28 forts.
Fredrikstad
Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E Forsvunnet
Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E Forsvunnet
Berulaerecta VASSKJEKS E Forsvunnet
Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet
Carexriparia KJEMPESTARR V Forsvunnet
Gentianella baltica ØSTERSJØSØTE V Forsvunnet
Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet
Gentianellauliginosa SMALSØTE V Forsvunnet?
Artemisia maritima STRANDMALURT V
Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V
Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Halden
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet
Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V
Hvaler
Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet
Berulaerecta VASSKJEKS E Forsvunnet Nyfunni2000
Gentianella baltica ØSTERSJØSØTE V Forsvunnet
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V Forsvunnet
Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE E
Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS E
Artemisia maritima STRANDMALURT V
Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V
Deschampsia setacea BUSTSMYLE V
Dryopteris cristata VASSTELG V
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V
Epipactis palustris MYRFLANGRE V
Gentianella uliginosa SMALSØTE V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Herminium monorchis HONNINGBLOM V
Najas marina STIVT HAVFRUGRAS V
Ranunculus lingua KJEMPESOLEffi (hybrid) V
Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V
Sonchus palustris SUMPDYLLE V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E Nyfunni2000
Moss
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet
Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet
Zosteranoltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet
Carex riparia KJEMPESTARR (hybrid) V
Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Violahirta LODNEFIOL V
Rygge
Berulaerecta VASSKJEKS E Forsvunnet
Epipactis palustris MYRFLANGRE V Forsvunnet
Ranunculus lingua KJEMPESOLEIE V Forsvunnet
Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V forts.
204

tabell 28 forts.
Råde
Artemisia maritima STRANDMALURT
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE
Eryngium maritimum STRANDTISTEL
Sarpsborg
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE
Akershus / Oslo
Liparis FETTBLAD
Blysmus compressus FLATSIVAKS
Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE
Epipactis palustris MYRFLANGRE
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE
Herminium monorchis HONNINGBLOM
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS
Dryopteris cristata VASSTELG
Gentianella uliginosa SMALSØTE
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER
Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE
Cirsium acaule DVERGTISTEL
Potentilla rupestris KVITMURE
CMmaphila umbellata BITTERGRØNN
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE
Trifolium montanum BAKKEKLØVER
Vicia pisiformis ERTEVIKKE
Violahirta LODNEFIOL
Oslo
CMmaphila umbellata BITTERGRØNN
Gentianella uliginosa SMALSØTE
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE
Herminium monorchis HONNINGBLOM
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE
Vicia pisiformis ERTEVIKKE
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER
Cirsium acaule DVERGTISTEL
Potentilla rupestris KVITMURE
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE
Trifolium montanum BAKKEKLØVER
Violahirta LODNEFIOL
Asker
Liparis FETTBLAD
Blysmus compressus FLATSIVAKS
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN
Epipactis palustris MYRFLANGRE
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE
Herminium monorchis HONNINGBLOM
Dryopteris cristata VASSTELG
Gentianella uliginosa SMALSØTE
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE
Potentilla rupestris KVITMURE
Vicia pisiformis ERTEVIKKE
Bærum
Gentianella uliginosa SMALSØTE
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE
Potentilla rupestris KVITMURE
V
V
V
V
Ex
E
V
V
V
V
V
V
V
V
V
V
E
E
E
V
V
V
V
V
V
V
V
V
V
V
V
E
E
V
V
V
Ex
E
V
V
V
V
V
V
V
V
E
V
V
V
E
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet ?
Forsvunnet ?
Forsvunnet ?
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet ?
Forsvunnet ?
Forsvunnet ?
Forsvunnet ?
Forsvunnet ?
Forsvunnet ?
Forsvunnet forts.
205

tabell 28 forts.
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet
Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Forsvunnet
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet
Frogn
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet
Viciapisiformis ERTEVIKKE V
Nesodden
Potentilla rupestris KVITMURE E
Viciapisiformis ERTEVIKKE V
Oppegård
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V
Vestby
Cephalanthera rubra RØDSKOGFRUE V Forsvunnet
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet
Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE E
Ås
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Forsvunnet
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet
Buskerud
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V
Viciapisiformis ERTEVIKKE V
Violahirta LODNEFIOL____________V________
Hurum
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V
Violahirta LODNEFIOL V
Røyken
Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V
Viciapisiformis ERTEVIKKE_________V___________
Vestfold
Liparis FETTBLAD Ex
Cephalanthera rubra RØDSKOGFRUE V
Epipactis palustris MYRFLANGRE V
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V
Herminium monorchis HONNINGBLOM V
Isolepis setacea BUSTSIVAKS V
Gentianella uliginosa SMALSØTE V
Berulaerecta VASSKJEKS E
Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E
Carex riparia KJEMPESTARR V
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V
Dryopteris cristata VASSTELG V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Violahirta LODNEFIOL V
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS________V
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet ?
forts.
206

tabell 28 forts.
Borre
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V
Violahirta LODNEFIOL V
Holmestrand
Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V
Larvik
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet
Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet
Gentianellauliginosa SMALSØTE V Forsvunnet?
Berulaerecta VASSKJEKS E
Dryopteris cristata VASSTELG V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V
Nøtterøy
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet
Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet?
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet?
Dryopteris cristata VASSTELG V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V
Sande
Cephalanthera rubra RØDSKOGFRUE V Forsvunnet
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet
Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet
Sandefjord
Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet?
Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet
Chimaphila umbellata BrTTERGRØNN V
Tjøme
Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet
Epipactis palustris MYRFLANGRE V Forsvunnet
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet
Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet
Isolepis setacea BUSTSIVAKS V Forsvunnet
Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet?
Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet?
Carex riparia KJEMPESTARR V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Tønsberg
Carex riparia KJEMPESTARR V Forsvunnet
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet
Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E
Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V
Våle
Violahirta LODNEFIOL____________V Forsvunnet
Telemark
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V
Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V
Aira caryophyllea KVITSMYLE E
Cerastium brachypetalum RAGGAR VE E
Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS E
Carex extensa VIPESTARR V
Forsvunnet
Forsvunnet
Forsvunnet
forts.
207

tabell 28 forts.
Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V
Dryopteris cristata VASSTELG V
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Vicia pisiformis ERTEVTKKE_________V______
Bamble
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet
Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet?
Airacaryophyllea KVITSMYLE E
Glyceriaplicata SPRIKESØTGRAS E
Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V
Kragerø
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet
Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet
Melampyrum cristatum KAMMARIMIELLE V Forsvunnet
Cerastium brachypetalum RAGGARVE E
Glyceriaplicata SPRIKESØTGRAS E
Carexextensa VIPESTARR V
Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V
Dryopteris cristata VASSTELG V
Eryngium maritimum STRANDTISTEL V
Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V
Vicia pisiformis ERTEVIKKE V
Porsgrunn
Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet?
Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V Forsvunnet
Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet
Glauciumflavum
Gul hornvalmue: Tegning fra Lids flora 1994 (s. 186)
208

4.17. Virvelløse dyr
4.17.0. Innledning
I st.meld. nr.68 (1980-81: 39) om Vern av norsk natur står bl.a. at
"Hovedtyngden av vernetiltak for virvelløse dyr må ses i sammenheng med vern av
representative landskapsområder, spesielle naturtyper og vassdrag."
Statens Naturvernråd (nå Statens Naturforvaltningsråd) gikk 13.2.1984 inn for en oppprioritering
av vernearbeidet for virvelløse dyr, og uttalte: "Statens Naturvernråd vil
oppfordre Miljøverndepartementet til å arbeide aktivt for å sikre for ettertiden mangfoldet av
virvelløse dyr i vårt land. Det må foretas undersøkelser og kartlegging av truete arter og
samfunn av virvelløse dyr. Dette arbeidet bør ha samme prioritet som vernearbeidet for truete
virveldyr. Dette innebærer at et område med en særegen eller truet fauna av virvelløse dyr
bør få status som naturreservat utfra disse premisser alene" (MD-rapport, T-592,1985, s.5).
Områder vernet etter naturvernloven, er primært utvalgt på grunnlag av geologi, vegetasjon
og fugleliv. I mange tilfeller ivaretar botaniske verneverdier også viktige verdier for virvelløse
dyr. Tallrike arter faller imidlertid utenfor, f.eks. arter tilknyttet rennende vann i kystnære
vassdrag ved Oslofjorden og vedboende arter knyttet til ulike typer kystnær løvskog og
barskog med rikelig innslag av døende og døde trær (ulike treslag, dimensjoner, eksposisjon,
nedbrytningsstadier). "En sakte men sikker nedbygging, kultivering og slitasje vil i fremtiden
true eksistensen til mange virvelløse dyr dersom ikke et utvalg av de mest følsomme
biotopene i Oslofjord-området ivaretas» (NINA 6.5.1993).
Av ca 1.150 vurderte insektarter utfra Aagaard & Hågvar (1987) og Zachariassen (1990),
er hhv. 40% og 70% av «sjeldne" vann-insekter og landinsekter i Norge kjent fra RPR-Okommunene,
se tabell 29. Oslofjord-kommunene "huser" om lag 60 % av Norges "sjeldne"
insekter som ble vurdert. Ca 4/5 av de "sjeldne" insektartene i Oslofjord-fylkene er kjent fra
RPR-O-kommunene. Det er ikke urimelig å anta at en liknende tendens også gjelder for andre
virvelløse dyregrupper knyttet til kystnære strøk rundt fjorden.
Tabell 29: Antall «sjeldne» insektarter fra RPR-O-kommunene vurdert utfra 1.150 norske
arter, iflg. grunnlagsdata i Aagaard & Hågvar (1987) og Zachariassen (1990).
Antall arter i Norge er for noen grupper justert (DN-rapport nr.6,1992).
Totalt
i Norge
Vårfluer 195
Vannteger 49
Døgnfluer 45
Øyenstikkere 44
Steinfluer 35
A : "Vann-insekter"
Biller ca 3. 430
Nettvinger 63
Rettvinger 27
SkorpionfluerS
Saksedyr 3
Herav vurdert
vernemessis
176
49
44
42
35
708
59
27
5
3
B : "Land-insekter"
Sum A+B ca 3.900 ca 1.150
Norge
46
15
9
11
4
85
145
14
7
1
1
168
253
Antall "sjeldne"
Oslofjordfvlkene
22
9
4
9
1
45
117
7
7
1
1
133
178
insektarter i :
RPR-O- kommunene
Antall % av i Norge
19 41 %
7 47 %
2 22 %
5 45 %
1 25 %
34 40%
102 70 %
6 43 %
6 86 %
1 100 %
1 100 %
1 16 70 %
150 60 %
209

4.17.1. Artsfredninger
DN har foreslått 9 virvelløse dyr artsfredet uten biotopvern (DN 1994, revidert i DNPs brev
18.10.1995), bla.:
Legeigle (blodigle): Meget sparsomt utbredt i planområdet, på et 5-tall lokaliteter i Østfold,
Vestfold og Telemark (Dolmen m.fl. 1994:221).
Øyenstikkre: 3 arter Leucorrinia (L. albifrons, L. caudalis, L. pectoralis) er påvist i og delvis
utenfor planområdet.
Kjempevannkalv: Kjent frå Østfold, Akershus og Buskerud, men så vidt vites ikke i området.
Herosommerfiigl: Furnes fortsatt på en kambosilurøy i Indre Oslofjord (Hansen 1993).
Apollosommerfugl (Hansen 1993) og billen "eremitten" (Zachariassen 1990:17) er forsvunnet
fra RPR-O-sonen.
4.17.2. Mangfold i ferskvann
Undersøkelser av småkreps (zooplankton) i ferskvann i lavereliggende strøk ved Oslofjorden
bekrefter at regionen "Oslofeltet" muligens tilhører landets mest artsrike (Walseng 1994:22).
Aagaard & Dolmen (1996) gir en fylkesvis oversikt over påviste dyrearter i ferskvann i
Norge, der Akershus og Buskerud er de mest artsrike fylker i landet. Se og figur 3 s.27.
Foruten øyenstikkere er særlig vårfluer bra kartlagt ved Oslofjorden, og 195 vårfluearter er
kjent i Norge (jfr. T.Andersen m.fl. 1993 frå Østfold/Akershus; T.Andersen 1975+1982 frå
Vestfold; G.Andersen 1989 og Andersen & Søli 1989 frå Telemark). Flere vårfluer har
nordgrenser for sine utbredelser rundt Oslofjorden.
Eksempler:
Øyenstikkere (libeller og vann-nymfer) er ofte gode indikatorer på verneverdige lokaliteter. Olsvik m.fl. (1990)
har undersøkt mange steder i Oslofjord-kommunene. Av landets 45 arter, er svært mange påvist i de
lavereliggende traktene rundt fjorden. 18 av landets arter er rødlistet (Olsvik m.fl. 1990, Olsvik & Dolmen
1992), hvorav 12 finnes i kystnære områder ved Oslofjorden; bl.a. Calopteryx splendes, som er kjent 3 steder i
landet, alle nær fjorden.
Bløtdyr: I vår tid har bare nedre del av Enningdalselva i Halden elvemusling i RPR-O-sonen.
Før ble f.eks. også Åroselva på Hurumlandet fremholdt som rik på elvemuslinger (Tananger 1890).
For småmuslinger (ertemuslinger og kulemuslinger) finnes data frå ca 1.000 steder i Norge (Økland & Kuiper
1990, Økland & Økland 1992), inkl. frå 25 RPR-O-kommuner. Med unntak av l art, er alle øvrige 19 norske
arter påvist i Oslofjord-fylkene, der Vestfold alene har 16 arter. 13 arter er kjent frå planområdet med umiddelbar
nærhet, der Borrevann ved Horten like utenfor RPR-O-grensen, har høyest artsantall (9).
Fersvannssnegl er godt undersøkt i Norge, og særlig rundt Oslofjorden, der 25 av 28 norske arter er påvist.
Bdce påvist ved Oslofjorden: Planorbis carinatus, Gyraulus laevis, Valvata sibirica; Økland 1990, Økland &
Økland 1992, von Proschwitz 1997). De mest artsrike lokalitetene i Norge er knyttet til Oslofeltets geologi og
områder nær fjorden. Av ca 1.500 undersøkte steder i landet, hadde bare 8 lokaliteter 10-12 arter (Økland
1990:463-487), hvorav 6 av lokalitetene ligger i RPR-O-kommuner. 1/3 av alle norske arter er kjent fra meget få
steder (< 10 lokaliteter; Økland 1990:269), hvorav 6 arter fra 1-8 steder i landet og bare ved Oslofjorden:
Segmentina nitida l lokalitet, Planorbis planorbis 2 steder, Myxas glutinosa 3, Lymnaea auricularia 4,
Planorbarius coreus 6, Viviparus viviparus (opprinnelig innført) 8 steder.
Mangfold i sjøen, se kap. 4.12., s. 182.
4.17.3. Mangfold på land
Eksempler:
Metemark: Alle ca 20 arter i Norge er påvist i Oslo/Akershus. Østfold har 2/3 av artene. 1/3 av norske arter er
påvist på S.Sandøy, Hvaler (StQp-Bowitz 1969). - Landsnegler. Av Norges ca 85 påviste arter, er ca 75 kjent frå
Oslofjord-traktene (Hardeng, upublisert); de rikeste lokaliteter kan ha ca 30 arter (Fauna 46:230). forts..
210

- Gresshopper: Vestfold og spesielt Tjøme antas å ha høyest artsantall i Norge. F.eks. er eikehopper Meconema
thallassinum kjent fra flere steder her, som antatt nordligste forekomst i Norden (A.Fjellberg i Norsk
Entomologisk tidsskrift 1970, 77:107).
- Maur: Kystområdene ved Oslofjorden er de artsrikeste i landet. Bare 2 av landets 190 50 x 50 km store,
såkalte EIS-ruter, har >30 arter, begge ruter ligger i RPR-O-sonen (Kvamme 1982:10).
Insekter utgjør omtrent 2/3 av alle påviste arter i Norge (anslagsvis 22.000 av ca 33.000
påviste arter; alger og bakterier unntatt, DN-rapport 1992 nr.Sa). Entomologer
(insektforskere) hevder med rette at «Uten insekter - stopper naturen ! »
Det er ukjent hvor mange insektarter som finnes rundt Oslofjorden, idet få grupper er godt
kartlagt. Mange sjeldne arter som tilhører et sørøstlig eller et sørlig (nemoralt) faunaelement i
Norge, er utbredt rundt fjorden. Områdene har den rikeste insekt-faunaen i Norge (Andersen
m.fl. 1993), se og figur 3 s.27.
Det er foretatt en del inventeringer av insektlokaliteter i planområdet (Andersen 1982a,
Andersen & Fjeldså 1984, Andersen & Søli 1988, Ellefsen 1984, Hansen 1989,1994,1998,
Hanssen & Hansen 1995,1998, Hansen & Stabbetorp 1994, Midtgaard & Aarvik 1984,
Søli 1983, Tangen 1999, Aarvik og Midtgaard 1986). Det vises også til avsnitt Insekter i kap.
3.3.1. s.58.
4.17.3.1. Biller
Biller er relativt godt undersøkt. 3.430 arter er påvist i Norge (Hanssen m.fl. 1997:30).
Hanssen m.fl. (1997) "rødlister" 23 % av norske biller. For 45 % av rødliste-billene er tiltak
knyttet til skogbruk oppgitt som trusselfaktorer (Hanssen m.fl. 1997:30, jfr. O.Hanssen m.fl.
1985 og Kvamme & Hågvar 1985). I en vernemessig vurdering av ca 700 billearter ble
ca 20 % ansett som «sjeldne» (Zachariassen 1990). 6 av landets fylker, hvorav alle
5 Oslofjordfylkene, hadde > 40 «sjeldne» arter (Akershus/Oslo 64, Telemark 55, Buskerud
46, Vestfold 43, Østfold 40). 70 % av de "sjeldne" norske billene var påvist i RPR-Okommunene;
de aller fleste i kyst- og strandnære områder rundt fjorden, vurdert utfra
Zachariassen (1990). Enkelte arter finnes i Norge bare i kystnære strøk rundt Oslofjorden /
Telemarkskysten, for eksempel lindebukk Oplosia fennica (Insekt-Nytt 24(1):5, 1999).
4.17.3.2. Sommerfugler
I Norge er det hittil påvist ca 2.100 sommerfuglarter (DN 1999:106). Ca 1.600 arter er kjent
fra Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud øst. Oslofjordens kystområder er meget artsrike.
Sør i Tjøme kommune er det for eksempel registrert ca 2/3 av alle norske sommerfuglarter,
og innslaget av sjeldne arter er meget stort En rekke arter har hele eller hoveddelen av sin
norske utbredelse knyttet til Oslofjordens kystområder. Sjeldne arter her har ofte en sørligeller
sørøstlig utbredelse i Skandinavia, der Oslofjorden danner nord- eller nordvest-grense i
Europa (Andersen & Søli 1988). Flere arter har isolerte forekomster ved fjorden og finnes
bare rundt fjordens indre deler (Midtgaard og Aarvik 1984; Aarvik og Midtgaard 1986).
En del arter er bare utbredt ved Oslofjorden - og nord for Horten/Tønsberg; trolig gjelder dette
arter som fordrer et noe mer "innlandspreget" klima. Enkelte arter med en vestlig/atlantisk
utbredelse i NV-Europa, finnes ved de ytre deler av fjorden (Tjøme/Hvaler, Andersen & Søli
1988).
Blant "godt" undersøkte Østfold-kommuner for sommerfugler, er 8 % av de påviste artene
rødlistet i RPR-O-kommunene Fredrikstad, Hvaler, Moss, Sarpsborg, mens Askim i Indre
211

Østfold bare har 2 % av artene rødlistet (Tangen 1999:6). RPR-O-kommunene har en langt
større andel rødlistearter blant sommerfugler enn innlandet, se figur 3 s.27.
Tørrenger, inkl. sandområder og gressdominerte enger, har flest sjeldne arter. I slike miljøer
ble det i Vestfolds kystområder påvist 1/3 av alle sjeldne norske arter (Andersen og Søli 1988,
Andersen & Fjeldså 1984). Slike vegetasjonstyper er utsatt for sterkt press og slittasje.
Apollo-sommerfugl (Parnassius apollo, fredet i Norge 1989) og hero-sommerfugl
(Coenonympha hero) står står på Bernkonvensjones truethetslister. «Apollo» er forsvunnet fra
planområdet; siste sikre funn på Mølen i Larvik 1957, mens «hero» nå bare har en sikker,
antatt livskraftig bestand i planområdet, på Ostøya i Bærum (L.O. Hansen 1993).
4.18. Virveldyr
4.18.1. Fisk
Den marine fiskefaunaen er artsrik. Fra tid til annen dukker det opp sjeldne arter fra sørligere
strøk. 12 hai-arter er registrert i fjorden, men få av dem opptrer mer regelmessig, f.eks.
pigghå.
Typisk for lavtliggende strøk rundt Oslofjorden er "karpefisk-regionen" i hovedvassdragene,
dvs stillflytende, næringsrike elvestrekninger med løsavsetninger, der karpefiskarter finnes
rikelig (mort, sørv, vederbuk, gullbust, stam, brasme, ørekyt, flire, laue). Slike mer mellomeuropeiske
vassdragstyper finner vi i de nedre deler av de største elvene, særlig i Glomma,
Drammenselva og Numedalslågen. Ekte karpe er sjelden og finnes i noen få dammer.
Flere av de større elvene er lakseførende. Enningdalselva i Halden og Numedalslågen har
status som"nasjonale laksevassdrag" (NOU 1999:9). Sjøørret gyter i en del kystnære bekker
og vassdrag. Noen bekker og elver har også stasjonære ørretbestander. De fleste av
kystbekkene er truet pga inngrep og forurensning.
4.18.2. Amfibier og krypdyr
5 amfibiarter finnes i RPR-O-sonen. Færrest lokaliteter er kjent for stor salamander ("direkte
truet" på norsk rødliste-DN 1992, jfr. Dolmen 1997 og Dolmen & Strand 1997).
Amfibier er i verneplanarbeidet inventert i forbindelse med vurderte dammer, se avsnitt
Dammer i kap. 3.3.1., s.56.
Blant kypdyr er slettsnok mest fåtallig i planområdet ("sårbar" på norsk rødliste-DN 1992,
jfr. Hardeng 1997a). Det er ikke foreatt registreringer av krypdyr i arbeid med verneplanen.
4.18.3. Fugl
"Sjøfuglreservatplanen" for Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud og Vestfold ble vedtatt i 1978
og i 1980 for Telemark. I Oslofjord-verneplanen er det ikke foretatt registreringer av fugl,
utover:
- Supplering av tidligere sjøfugl-tellinger, jfr. Sjøfugl i kap. 3.3.1., s.58.
- Sandebukta med øyer i Sande (Jensen 1991, Jensen m.fl. 1999:9-41).
Det vises også til kap. 3.5.2. avsnitt Sjøfugl-hekkeholmer s.65.
212

Tabell 30: Nasjonalt truete fuglearter (DN 1999:134) som har hekket,
eller hekker i planområdet.
Art Status i Norge Anmerkninger for clanområdet
Åkerrikse
Myrsnipe (sørlig u.art)
Hortulan
Lomvi
Dobbeltbekkasin
Lunde
Havørn
Svarthalespove
Vepsevåk
Sjøorre
Stjertand
Skjeand
Myrrikse
Vandrefalk
Hubro
Fiskeørn
Dverglo
Teist
Skogdue
Vendehals
Vannrikse
Dvergspett
Nattravn
Trelerke
Direkte truet
Direkte truet
Direkte truet
Sårbar
Hensynskrevende
Hensynskrevende
Hensynskrevende
Sjelden
Hensynskrevende
Overvåkingsart
Sjelden
Sjelden
Sjelden
Sårbar
Sårbar
Sjelden
Sjelden
Overvåkingsart
Sårbar
Sårbar
Sjelden
Hensynskrevende
Overvåkingsart
Sjelden
Forsvunnet som hekkefugl, spill høres av og til
Forsvunnet som hekkefugl
Forsvunnet som hekkefugl
Forsvunnet som hekkefugl
Forsvunnet som hekkefugl
Forsvunnet som hekkefugl
Forsvunnet som hekkefugl, kan reetableres på noen skogøyer
Har trolig hekket
Hekker trolig fåtallig
Har hekket tilfeldig
Hekker tilfeldig
Hekker tilfeldig
Hekker tilfeldig
Reetablert som hekkefugl, få par
Reetablert som hekkefugl, få par
Få par hekker
Få par hekker
Få hekkelokaliteter i Vestfold og Østfold
Hekker sparsomt
Hekker sparsomt
Hekker sparsomt
Hekker sparsomt
Hekker sparsomt
Hekker, Ansvarsart i Østfold
Det foreligger en rekke fugleregistreringer i planområdet, særlig av sjøfugl og våtmarksarter.
Det vises til grunnlagsmateriale for sjøfuglreservatplaner og de fylkesvise
våtmarksreservatplaner. Sjøfugldata er oppsummert av Jansson (1994 - inkl. historikk
Østfold); i NINA Oppdragsmelding (nr.241,1993), Bergstrøm (1998 - bestandsutvikling
Telemark) og Jansson (1995 - fylkesvis, hekkebestander, litteratur fylkesvis).
Svært få øyer og øygrupper i planområdet er helt mink-frie (arten er innført av mennesker),
hvilken er særlig uheldig for hekkefugler på mindre øyer og holmer.
Særlig godt undersøkt under trekktider og i hekketiden er Akerøya (Hvaler), Store Færder og
Mølen (Vestfold), samt Jomfruland (tidligere også på Stråholmen, Telemark), alle steder har
ornitologiske feltstasjoner. Mye fugledata finnes i fylkestidskriftene Natur i Østfold,
Toppdykker^n (Oslo/Akershus), Buskskvetten (Buskerud), Vestfold-Ornitologen og Fugler i
Telemark (før Oriolus).
Teist, tyvjo, storsporve, dverglo, sandlo, steinvender og sørlig gulerle er truet i planområdet
og har allerede forsvunnet fra mange tidligere faste hekkeplasser. Tidligere hekket også arter
som havørn, sørlig heilo, dobbeltbekkasin, brushane, sørlig myrsnipe, lunde, lomvi, åkerrikse
og hortulan, jfr. og kap. 2.1.4. avsnitt Etterstrebelse s.29. En del "nye" arter har på 1900tallet
etablert seg som faste hekkefugler, for eksempel myrsanger, nattergal, hettemåke,
knoppsvane, grågås, mellomskarv og sørlig gråsisik.
4.18.4. Pattedyr
Pattedyr er ikke registrert i arbeidet med verneplanen. Det vises bl.a. prosjektet "Pattedyratlas"
(under arbeid) i regi av Norsk Zoologisk Forening, og til vilt & biomangfoldplaner for
enkelte av kommunene. I de senere år er det særlig gjennomført registreringer av flaggermus,
der ytterligere et par rødlistearter kan forekomme (bredøreflaggermus, trollflaggermus),
213

jfr. Olsen (1996-97), Syvertsen (1996) og Wergeland Krog (1995).
Tabell 31: Truete landpattedyr påvist i planområdet. Norsk status etter DN (1999:140+142).
Art Status i Norge Anmerkninger for planområdet
Piggsvin Overvåkingsart Yngler, sterkt varierende bestand, overkiørsler sterk trussel
Skimmelflaggermus
Dvergflaggermus
Skjeggflaggermus
Langøreflaggermus
Brandtflaggermus
Storflaggermus
Ilder
Oter
Gaupe
Overvåkingsart
Overvåkingsart
Overvåkingsart
Overvåkingsart
Overvåkingsart
Sleiden
Overvåkingsart
Overvåkingsart
Overvåkingsart
Yngling antas, årlig høstspill, status i planområdet ukjent
Yngler, status i planområdet ukjent
Yngling antas, status i planområdet ukjent
Yngling antas, status i planområdet ukjent
Påvist tilfeldig
Trolig tilfeldig røvist
Påvist, men status ukjent, (inkl. rømte kjæledyr)
Yngling kan fortsatt forekomme
Streifdvr
Sjøpattedyr påvist i Oslofjorden. De fleste arter sees / er registrert tilfeldig.
Nise OvervåkingsartGlobalt truet. Vanligste observerte hvalart i fjorden
Finnhval Overvåkingsart. Globalt truet
Knøhval Overvåkingsart. Globalt truet
Hvithval Globalt truet
Kvitskjeving Overvåkingsart
Delfin
Grindhval
Kvitnos
Nebbhval
Spekkhogger
Stripedelfin
Tumler
Vågehval_______________________
Grønlandssel
Kavert
Hvalross
Steinkobbe, se tabell under
Tegning: Pål Bugge
13 hvalarter er sett, der nise opptrer hyppigst. Av de 4 selartene, yngler (kaster) bare
steinkobbe (fjordsel) i vår tid i ytre Hvaler, ved Skåtøy (Kragerø) og mulig i Vestfold.
Ytre Oslofjord har felles selstamme med Kosteryene i Nordre Bohuslån. Seinkobbe har fast
tilhold flere steder i planområdet, uten at kasting er kjent, f.eks. ved Bastøy sør (Rødskjær),
Verdens ende (Tjøme) og skjær mellom Jomfruland og Skåtøy / Oterøy. Etter et bestandscrack
etter smittsom virussykdom i 1988 (et "valpesyke-virus"), har bestanden nå vokst så
pass at det er åpnet for en begrenset jakt i Hvaler regi av fiskerimyndighetene.
Tabell: 32: Bestandstall (antall dyr) for steinkobbe i Oslofjordfylkene, ca 1960-1990 (Isaksen
m.fl. 1998:151). Streifdyr forekommer i fylker uten fast bestand.
Østfold (Hvaler / Koster)
Akershus / Oslo
Buskerud
Vestfold
Telemark
Bestand
300
0
0
20-25
10
ca 330
214

5. Vernete områder etter vernemotiv og naturgeografisk region
Listen omfatter områder vernet etter naturvernloven. For forklaring av lokalitetsnr. (lok.nr.), "øy", vernemotiv og naturgeografisk region,
se utvalgets vedlegg l, s.88, der områdene er listet kommunevis. Innen et "vernemotiv" nedenfor er områdene ordnet etter naturgeografisk region. Områder
som innehar flere vernemotiver er oppført flere steder. Antatt viktigste vernemotiv er angitt med fete typer.
Minimumskrav til verneverdi for et område innenfor et vernemotiv / en naturtype, sees på s.90.
la. Lokaliteter med rødliste-karplanter (DN-rapport 1992-6)
Det antas at flere lokaliteter enn de anførte har dette vernemotiv, særlig gjelder dette områder med kalkfuruskog (type 4b).
Område med art på norsk rødliste (DN 1992) i kategoriene "direkte truet (E)" eller "sårbar (V)", la?: usikkert om arten fortsatt finnes på stedet.
Lok.nr. "Øy" Navn
Kra23N delØbh Skadden. J.land
FrelN Enghaugberget
Frei ON (helØ) Goenvad
Hva2N Prestegårdskogen
HvaSN Arekilen
HvaSN delØ Akerøya
+ helØ
FreSN delØ
Ry/Rå2NheIØh
RådlN delØ
Mos4N (helØ)
Tiø2N
Fro3 delØb
Kra27(N)
Os7N
helØh
helØ
helØ
215
S.Søster
Eldøya,Sletter
Kollen / Danmark, L.
S.Sletter
Rambergbukta
Storemvr / Fagerb. L
Håøva, adm.vern
Lun
Malmøya S
Malmøykalven
Malmøyskjær
Hertugskjær
Verneverdige
naturtyper /
Vernemotiv
Ia?.2.3a.8.13d.l5
la,3c?,4b
la,2,7?,14?,16
la, 4a
la,6,10,14,16
la,3a,3c?,7?,8,10,15
la,13c,15
la,2,3a,3b,8,ll, -
13c,13d,14
la,13c,15
la,2, 147,16
la.5.6,9
la.4a,14
la,4c
la?,3b?,3c,4b,13b,15
Areal i daa Naturgeo-
«Land» + sjø = grafisk region/
(Total-areal) underregion
75+112 15_________
21 180
570+508 180
291
430
955+1.053
124+71
1.635 + *
180
180
180
18V
18V
84+95 18V
50+325 18 V
284
18 V
(1700 adm.vern) 19 N
120
19 S
144
Oslo, kalk
102

Lok.nr. "Øy" Navn
Malmøya sjøsone
Os ION deiØb?h GresshL/Rambergøya
Osl l(N)deIØb?h Hovedøya L + 2 res.
Hur IN helØ Tofteholmen
Sae2N helØh Gåserompa
Sae3N delØfa Killingholmen
Vål IN delØ* Laneøva
Lar8(N)deIØb?h Geiterøya
PorlN Versvik N
lb. Botanikk uspesifisert
Lok.nr. "Øy" Navn
HurSN delØ Mølen
Os6N Malmøya N
Os8N helØ Kaninøva, Malmøv
Verneverdige
naturtyper /
Vernemotiv
la,2,3b,3c,4b,14?,16
la,3b,3c,5,9
la,lb,3b?,5?,14,15
la,13b,14?
la,4b,13b,14
la.13b.14
la,4c
la
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
lb.5,3a?.3b?.14,15?
lb,13b
lb?,13b?,15
HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15
le : Som lavlokalitet: Ikke vurdert, unntatt:
Bam3bN Rognsflauane lc,3c,4a,4b,4c
2. Havstrand
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
0
236+214
495
110
62
9
215
125
10
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
188
27
3
110
633
Naturgeografisk
region/
underregion
Oslo, kalk
Oslo, kalk
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
Naturgeografisk
region/
underregion
19 N
Oslo, kalk
Oslo, kalk
kalk Hurum
kalk Grenland
F.eks. strandeng, takrør-/sivakssump, rullestein- /sandstrand. Strandberg mot sjøen går som 3.
Lok.nr. "Øy" Navn
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
Naturgeografisk
region /
underregion
Kra26N helØ Stråholmen res.+ L 2,8,13d,14,15,16 99/333 15
Kra25N delØbh Burøytjern, Skåtøy 2,16
96
15
Baml2N Vinjekilen
2,16
39
15
Kra4N delØbh JomfrulandL 2,5,8,9,13d,14 560
15
Kra23N delØbh Skadden. J.land la,2,3a.8,13d,15 75+112 15
Frei ON (helØ) Goenvad
2,77,147,16
570+508 180
216
Anmerkninger
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her.
L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak til høring
Bakkekløver, lodnefiol, oslosildre. kubielle
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her
2 delområder
Orkidé-arter. *Deponi i gl.brudd oå øya.
Barlindplanen
Orkidé-art
f
Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer

Lok.nr. "Øy" Navn
FrellN(helØ) Øra
Hva6N helØ Heia
Hva2N Prestegårdskogen
Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord
Sar2N Skjebergkilen
Sar3N Hansemakerkilen
Ry/Rå2NheIØh Eldøya, Sletter
Kollen / Danmark, L.
Ryg4N delØh Eldøya
Mos4N(helØ) Rambergbukta
La/SfN(helØ) Hemskilen
Tøn2N(heIØ) Ilene
Lar2N Nevlungstranda
Lar6N Indre Viksfjord
TønlN Presterødkilen
Lie IN Linnestranda
Sv/HulN Grunnane
Os ION de!0b?h Gressbl/Rambergøya
Askl9NdeIØb?h Viernbukta
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
2,8,12,15,16
2,15
4a
2,8,127,14,15,16
2,16
2.16
la,2,3a,3b,8,ll,
13c,13d,14
2,15
2,147,16
27,87,16
2?,8,12b,13d?,16
27,6,11
3. Tørreng/-berg, kystkratt
Tørre, mer eller mindre åpne områder uten skog.
2,16
27,127,16
2,147,16
2.16
2,3b,3c,4b, 147,16
2,14,16
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
2.300+13.300
75+575 180
291
300+3.700
228+137
203+48 180
_
1.635 + *
79+188
50+325
120+215
280+625
127
52+758
166+701
150+420
37+2.900
236+214
100+36
Naturgeografisk
region
underregion
180
180)
180
180
_
18V
18 V
18V
18V
18V
18V
18V
18 V
19N
19N
Oslo, kalk
Oslo, kalk
/ Anmerkninger
«Ramsar-område». Øyer + fastland
2-delt reservat. Type 2, 13d + 14 ikke anført, da fagreg. (NINA
utredn.26 + forsk.rapp.47 + insekter under sluttføring) omfatter et
langt større areal, kalt «Ørekroken».
«Ramsar-område». Holmer + fastland
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 1 75 ; D: 50,
tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.63 5 daa.
Inn i Ry/Rå2(N). Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7.)
Strandeng ikke vurdert spesielt i NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ?
Strandengsump ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA
forsk.rapp.47, derfor 2? TønlN+2N, er «Ramsar-område"
«Værvågen», v.verdi 4 i 0-6-skala, omfatter et større areal enn
res. NINA forsk.rapp.47:90; derfor 2? for selve res.
«Kolladjupet» i NINA' s strandengreg.
Store takrør-sumper; ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA
forsk.rapp.47. Sumpene er verneverdig for fugl, if. type 16 anført.
3a. Tørreng / -berg, tørrhei
Åpen tørr vegetasjon / ikke skog. Strandberg, impediment, tørreng på grus, sand (kan overlappe med 2 over).
Kalktørreng på kambrosilur og skjellsand. Tørrhei med røsslyng-/ krekling, m.v. - Heterogen «type». Mangelfullt vurdert veraemessig i de etablerte verneområder.
217

Lok.nr. "Øy" Navn
Kra23N delØbh Skadden. J.land
HvaSN delØ Akerøya
+heIØ
Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter
Kollen / Danmark, L.
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
la.2.3a.8.13d,15
3a,3c?,7?,8,10,15
la,2,3a,3b,8,ll,
13c,13d,14
Areal i daa Naturgeo-
«Land» + sjø = grafisk region/
(Total-areal) underregion
75+112 15
955+1.053 180
1.635 + *
Hur3N delØ Mølen lb,5,3a?,3b?,14,15? 188 19N
18V
Anmerkninger
Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7
Inkl. noen småholmer / skjær.Charatjern; fukthei.
Deler av selve Akerøva + Vesle er res.
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K:175; D:50,
tils.l.845daa. -Nytt verneareal: 1.635 daa.
3b. Kystkratt / mantelvegetasjon
Kystkratt / kant- og mantelvegetasjon. Utgjør ofte randsoner mellom tørrenger og skogkanter og finnes på små arealer.
Det er ikke foretatt systematiske fagregisteringer av planområdets «kystkratt», men verneverdier på kambrosilurøyer øyer ved Oslo og vegetasjonsundersøkelser på Vestfoldkysten
er foretatt.
Litteratur : Strandli,B.V.1977: Varmekjære rose- og slåpetornkratt i Ytre Oslofjord. Blyttia 35:67-77.
Lok.nr. "Øy" Navn
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
Naturgeografisk
region/
underregion
Mos2N S.Jeløy L
3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18V
Ry/Rå2NhelØh Eldøya, Sletter
Kollen / Danmark, L.
Bor3N helØ Rødskj ær Buvika/
Bastøy L
la,2,3a,3b,8,ll,
13c,13d,14
3b?,8,9,14?,15,16
Hur3N delØ
OsTN
Mølen
MalmøyaS
lb.5.3a?.3b?.14.15?
3b?,3c,4b,13b,15144
Os 1 1 (N) delØb?h Hovedøya L + 2 res. 1 a,3b,3c,5,9
OslON de!0b?h Gresshl/Rambergøya SØ 2,3b,3c,4b,14?,16
HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15
218
1.635 + *
130+1.720
2.100
188
495
236+214
110
18V
18V
19 N
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
kalk Hurum
+ verneverdig barskog i Rødsåsen.
* i tillegg ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi»
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175; D:50,
tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.63 5 daa.
+ verneverdig barskog på Bastøy
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig
Bastøvkalven / områder N på øva.
L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN. Verneverdig krattveg.
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her.

3c Kalktørreng / kalkberg, på kambrosilur og skjellsand
Forekomster i region 180 skylles skjellsand-banker, som bare er vurdert i denne region.
Lok.nr. "Øy" Navn
FrelN Enghaugberget
HvaSN delØ Akerøya
+he!0
KraSN Knipheia
OslON de!0b?h GresshL/Rambergøya
Osl 1(N) de!0b?h Hovedøya L + 2 res.
Os7N Malmøya S
heløh Malmøykalven S
SaeSN delØh Kommersøva
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
3c?,4b
3a,3c?,7?,8, 10,15
3c,4b.5
2,3b,3c,4b,14?,16
la,3b,3c,S,9
3b?,3c,4b,13b,15
3c
3c,4b,13b.l4
Barn IN Røsskleiva 3c,4b
Bam2N Nustad 3c,4b
Bam3Bn Rognsflauane 3c,4a,4b,4c,
Por3N Frierflogene / DammaneL3c,4a,4b,5,l 1,14
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
21
955+1.053
94
236+214
495
144
102
54
875
290
633
650/115
Naturgeografisk
region/
underregion
180
180
19 S
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
Anmerkninger
Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7
Inkl. noen småholmer / skjær.Charatjern; fukthei
Deler av selve Akerøva + Vesle er res.
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her.
L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN
Edelløvskog : «Kjørholt»
4. Barskog / kalkfuruskog / barlind
Andel produktiv barskog i hvert reservat varierer mye, avhengig av skogtype og bonitet. I 5 «barskogreservater» med ordinær barskog, kalkfuruskog og barlind (tils. l .533
daa) i Østfolds RPR-sonen, utgjør «produktiv skog» ca 60 % av arealet. I Telemarks kalkfuruskog er denne andelen adskillig større.
Direktoratet for naturforvaltning 1991: Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport nr. 5 /1991.267 s.
4a: «Ordinær barskog» med gran, furu
Omfatter flere typer barskog, men ikke «kalkskog», se 4b. Lågurtgranskog inngår også i 4b-lokaliteter i Hurum (Tofteholmen) og 2 i Bamble/Porsgrunn, men uvisst om disse
«isolert sett» er verneverdige som granskog.
Verneverdig barskog i landskapsvernområder regnes i det flg. ikke som tilstrekkelig fredet, siden skogen kan hogges, men må bevares utfra betraktningen om å bevare
«landskapets art og karakter». Dette gjelder fig. lok. «region 18 Vestfold»
- Mos2N Rødsåsen i S.Jeløy (Moss). Ikke vurdert som barskog i «Landsplan barskog» (NINA Oppdragsmelding nr. 217), men er vurdert botanisk i «Oslofjord-verneplanen»,
der Rødsåsen SV er gitt ***, i skala * - ****.
- Bor3N Bastøy (Borre). Ikke vurdert som barskog i «Landsplan barskog» (NINA Oppdragsmelding nr.369), men partier vurderes som verneverdig barskog. Det foreligger en
hovedoppgave fra NLH om Bastøya (Ole Hansen ca 1978).
- TjølN Øvre Rød (Tjøme), i NINA Oppdragsmelding nr.369, s.20, kalt Dirhue. I rapporten anføres at barskogen er reservat-fredet. Dette er feil, området er l.sk.v.område,
men grenser til et reservat i sør. Området er gitt **, i skala *-***.
219

Lok.nr. "Øy"
KralN
Kra2bN
FrellN(helØ)
HvalN
Hva2N
Navn
Stavnes
Sjømannsheia
Øra
Lerdalen
Prestegårdskogen
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
4a
4a
2,4a?,8,12,15,16
4a
la, 4a
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
975
2.083
2.300+13,300
199
291
Naturgeografisk
region/
underregion
15
15
180
180
180
Anmerkninger
«Ramsar-område». Barskog Nes-Ramsøy
RyglN Vardåsen 822 180
2-delt reservat. 2,13d+ 14 ikke anført, daNINA's fagreg.
(NINA utredn.26 + forsk.rapp.47) omfatter et langt større areal.
Inkl. Botnertiernet
Mos2N
Bor3N helØ
TiølN (helØ)
Fro3 deløb
S. Jeløy L 3b, se over,4c,5,8,9,l l?,13d,14
Bastøy L
se anm.over
Øvre Rød L
se anm. over. 6?.8
Håøya, adm.vern 4a,14
-
1.720
360
1.700 adm.
18 V
18 V
18 V
19N
Verneverdig barskog i Rødsåsen.
Inkl. antatt verneverdig barskog
+ verneverdig barskog (**,i *-***-skala) i Øvre Rød L
Utvides med ca 740 daa, til ca 2.440 daa. Landsplan barskog 0-
Norge s. 98, DN-rapport 1991, nr.5.
Eikeskog S på øya viktig for insekter
HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15 110
kalk Hurum Granskog, * i Landsplan barskog, men viktig for insekter ).
Por3N Frierflogene /
Dammane L
3c,4a,4b,5,ll,14 650/115 kalk Grenland Edelløvskog : «Kjørholt»
BamSbN Rognsflauane 3c,4a,4b,4c,
633
kalk Grenland
4b. Kalkfuruskog
Områder med «kalkfuruskog» består ofte av en mosaikk med flere vegetsjonstyper (3b, 3c,4a,4b, 5), samt overgangstyper som kan være vanskelig å klassifisere til definerte
typer med «egne» verneverdier.
Lok.nr. "Øy" Navn
FrelN Enghaugberget
Kra3N Knipheia
Osl !(N)delØb?hHovedøya L + 2 res.
Os ION delØb?hGresshl./Rambergøya
OsTN Mahnøya S
helØh Malmøykalven Ø
Askl3N Spirodden
SaelN delØb?hBjørkøya S
Sae3N delØh Killingholmen
220
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
3c?,4b
3c.4b,5
la,3b,3c,4b?,5,9
2,3b,3c,4b,14?,16
3b?,3c,4b,13b,15
4b
4b,13b
4b,13b
la,4b,13b,14
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
21
94
495
236+214
144
102
44
55
9
Naturgeografisk
region/
underregion
1 8 Ø Pga "skjellsand-lomme" på granitt
19 S
Oslo, kalk L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
kalk Hurum
kalk Hurum 2 delområder

Lok.nr. "Øy"
SaeSN delØh
Sae6N delØh
Hur6fN)
BamlN
Bam2N
BamSbN
PorSN
4c. Barlind
Lok.nr. "Øy"
Frel2N
Mos2N
Bor2N
Kra27N
Hur6N
Lar 8N de!0b?h
Bam3bN
Navn
Kommersøya
Limovnen på K.øya
Skiøttelvik/Haraldsfiell
Røsskleiva
Nustad
Rognsflauane
Frierflogene /
Dammane L
Navn
Mærrapanna
S.Jeløy L
Frebergsvik
Lun
Skjøttelvik/Haraldsfi.
Geiterøya
Rognsflauane
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
3c,4b,13b,14
4b?,13b
4b,4c
3c,4b
3c,4b
3c,4a,4b,4c,
3c,4a,4b,5, 1U4
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
4c
3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14
4c,5
la,4c
4b.4c
la,4c
3c,4a,4b,4c,
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
54
13
27
875
290
633
650/115
Naturgeografisk
region/
underregion
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
Areal i daa Naturgeo-
«Land» + sjø = grafisk region/
(Total-areal) underregion
96 180
63*
18 V
25*
124
27
81*
633
18V
19 S
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
5. Termofil edelløvskog
Omfatter flere typer varemekjær løvskog.
Fylkesvise verneplaner + grunnlagsrapporter ved Korsmo.
Problem : For mye stell og skjøtsel av flere vernete edelløvskogsområder slik at innslaget av død ved reduseres.
Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeonaturtyper
/ «Land» + sjø = grafisk region/
vernemotiv (Total-areal) underregion
Kra4N delØbh Jomfruland L______2.5.8.9.13d. 14______560_______15_
Ryg2N
Ryg3N
RygTN
221
Bogslunden
Kajalunden
Telemarkslunden /
Gunnarsbybekken
5
5
5,67,14
61
39
14
9
180
180
180
- 2 del-områder
Anmerkninger
Barlindplanen, sak i DN. Utenfor Hur 9.
Inkl. «Jyplevikodden»
Edelløvskog : «Kjørholt»
2 delområder, Barlindplanen, i DN
* Omfatter bare verneverdig barlind-areal i Rødsåsen.
Annen verneverdig barskog i Rødsåsen finnes. Totalt er L.
4.500daa, inkl. ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi».
* + 19 daa «ikke barlind-areal»
Barlindplan, sak i DN. Like N for Kra28
Barlindplanen, sak i DN. Utenfor Hur 9.
* : + 19 daa «ikke barlind-areal». Barlindplanen
Barlind «Jyplevikodden»

Lok.nr. "Øy" Navn
VeslN Kolås
MoslN Refsnes
Mos2N S.Jeløy L
BorlN Fjugstad
Bor2N Frebergsvik
Bor5 Borre pr.gårdsskog
LarlN Fritzøehus L
Tiø2N Storemvr / Fagert». L
Fro IN Knardal
Fro3 delØb Håøya, adm.vern
Hur2N Holtnesdalen
HurSN delØ Mølen
KraSN Knipheia
Osl !(N)deIØb?hHovedøya L + 2 res.
HurlN helØ Tofteholmen
PorSN Frierflogene /
Dammane L
Por4N Åsstranda
BamSN
BamSaN Tangvald
BamSbN Rognsflauane
6. Oreskog / annen løvskog
Omfatter vesentlig svartorskog.
Lok.nr. "Øy" Navn
Fre2N delØbh Apalviken
Hal IN Folka
HvaSN Stensdalen
Hva5N Arekilen
222
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
5,6?
5
3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14
5
4c,5
5
5,9
la,5,6,9
5
4a,14
5,13d,14
lb,5.3a?,3b?,14.15?
3c,4b.5
la,3b,3c,5,9
la,lb,3b?,5?,14,15
3c,4a,4b,5,ll,14
514?
-
5
3c,4a,4b,4c,
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
6
6
6
6,10,14,16
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
60
82
2.000*
257
44
81 adm.
1.652
284
11
1.700 adm.
247
188
94
160*
110
650/115
.
115
-
160
633
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
69
33
21
430
Naturgeografisk
region/
underregion
180
18V
18 V
18V
18V
18V
18 V
18V
19 N
19N
19N
19N
19 S
Oslo, kalk
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
-
Naturgeografisk
region/
underregion
180
180
180
180
—
Anmerkninger
+ verneverdig barskog i Rødsåsen.
* i tillegg ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi»
Inngår i Bor4(N) Adalstj.
kubielle
Utvides med ca 740 daa, til ca 2.440 daa. Landsplan barskog Ø
Norge s. 98, DN-rapport 1991, nr.5. Eikeskog S på øya viktig
insekter)
L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN
* areal edelløvskog
Edelløvskog : «Kjørholt»

Lok.nr. "Øy" Navn
Verneverdige Areal i daa Naturgeo-
naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/
vernemotiv
(Total-areal) underregion
RygTN Telemarkslunden /
14 180
Gunnarsbybekken 5,67,14
9
VeslN Kolås
5,6?
60 180
TjølN (helØ) Dirhue res/Øvre Rød L 6?,8
210/360 18 V
Lar2N Nevlungstranda 2?,6,H
127
18 V
SfjlN Strandvika
6
21
18V
Tiø2N Storemvr / Faeerb. L la.5.6.9
284
18V
AsklN Nesøytjern 6,10,14 495 Oslo, kalk
2 del-områder
Anmerkninger
+ verneverdig barskog (**, i *-***-skala) i Øvre Rød L
kubielle
7. Myr, inkl. fukthei
Overveiende topogene flatmyrer finnes i området. Noe fukthei / «myr» inngår på eksponerte steder utenfor maritim skoggrense,
men er ikke vurdert spesielt vememessig.
Andel myr i myrservatene varierer. For 2 reservater i Østfolds RPR-sone (Jørstadmyr og Ilemyr) utgjør «myr-arealet»
ca halvparten av reservatene; resten er randsoner med barskog, der moderat hogst er tillatt etter godkjent forvaltningsplan.
Lok.nr. "Øy"
BamllN
Kra2aN
Kra5N
FrelON helØ
Hva4N
HvaSN delØ
+heIØ
SarlN
Bor4(N)
LarTN
223
Navn
Kiletjernene
Lågåsmyr
Bumvr
Goenvad
Ilemyr
Akerøya
Jørstadmw
Adalstjern
Refsholttjønna
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
7,16
7
7
2,77,147,16
7
3a,3c?,7?,8,10,15
7
7,10,14?
7,10,16
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
105
232
80
570+508
125
955+1.053
300
ca 425
106
Naturgeografisk
region/
underregion
15
15
15
180
180
180
180
18V
18V
Myr på Tjeldbl; pollenanalytisk refområde, derfor 7 ?
14, men for lite kunnskapsgrunnlag.
Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7
Inkl. noen småholmer / skjær. Charatjern; fukthei / «myr».
Deler av selve Akerøya + Vesle er res.
Lokal høring 1996. Inkl.Bor 5. Finnmarkspors 7
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her.

S. Kystlandskap,som grenser til sjø
Inkl. skjærgard, øyer, holmer, sund, kiler, odder m.v. Basert på estetiske / subjetive kriterier.
Lok.nr. "Øy" Navn
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
Areal i daa Naturgeo-
:
«Land» + sjø = grafisk region/
(Total-areal) underregion
Anmerkninger
Kra26N helØ Stråholmen res.+ L
Kra4N delØbh JomfrulandL
2,8,13d,14,15,16
2,S,8,9,13d,14
99/333
560
1 5
15
Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer
Kra23N delØbh Skadden, J.land la,2,3a,8,13d,15 75+112 15
FrellN(helØ) Øra
2,8,12,15,16
2.300+13.300 1 8 Ø «Ramsar-område». Øyer + fastland
Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord
2,8,127,14,15,16 300+3.700 180 «Ramsar-område». Holmer + fastland
HvaSN delØ
+helØ
Akerøya
3as3c?,8,10,15 955+1.053 18 Ø Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7
Deler av selve Akerøya + Vesle er res.
Inkl. noen småholmer / skiær.
Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18V + verneverdig barskog i Rødsåsen.
* i tillegg ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi»
Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter
Kollen / Danmark, L.
Ia52,3a,3b,8,ll,
13c,13d,14 1.635+ * 18 V
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med.
tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.635 daa.
K: 175; D:50,
Bor3N helØ Rødskjær Buvika / 130+1.720 18 V
Bastøy L 3b?,8,9,14?,15,16 2.100
La/SfN(heIØ) Hemskilen 2?,8?,16 120+215 18 V
TjølN (helØ) Dirhue res/Øvre Rød L 6?,8 210/360 18 V
Tøn2N (helØ) Ilene 2?,8,12b,13d?,16 280+625 18 V
9. Kulturlandskap, ikke til sjø. Inkl. ekstensivt jordbrukslandskap.
Inkl. aller, enger, beiter, åkerholmer. Verneverdig edelløvskog i 9, er ført under 5.
Omfatter områder som uavhengig av sin beliggenhet ved sjøen er verneverdige som kulturlandskap.
Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeonaturtyper
/ «Land» + sjø = grafisk region/
vernemotiv (Total-areal) underregion
Kra4N delØbh JomfrulandL______2.5.8.9.13dJ4______560_______15________
224
+ verneverdig barskog på Bastøy L. 14, men for lite
kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig
Bastøykalven / områder N på øya.
Strangeng ikke vurdert spesielt i NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ?
+ verneverdig barskog (**, i *-***-skala) i Øvre Rød L
Strandsump ikke vudert spesielt av NINA, jf NINA forsk.rapp.47,
derfor 2 ? Antatt kvartærgeol. interesser pga elveutløp m/
begynnende delta-dannelse, men ikke vurdert spesielt faglig sett.
Holmen ino-senter, «Grevestien» passerer.
TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område»

Lok.nr. "Øy" Navn
BorSN helØ Rødskjær Buvika/
Bastøy L
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
3b?,8,9,15,16
Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 4.500*
Areal i daa Naturgeo-
«Land» + sjø = grafisk region/
(Total-areal) underregion
130 +1.720 18V
2.100
18 V
Anmerkninger
+ verneverdig barskog på Bastøy
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig
Bastøykalven / områder N på øya.
+ verneverdig barskog i Rødsåsen.
* inkl. ca.2.500daa fulldyrket mark.
LarlN Fritzøehus L
Tiø2N Storemvr / Fagerb. L
Osl !(N)delØb?hHovedøya L + 2 res.
5,9
la.5.6,9
la,3b,3c,5,9
1.652
284
495
18 V
18 V
Oslo, kalk
kubielle
L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN
Park- og kloster-område
10. Vann / vassdrag (ikke kunstige dammer)
Noen områder under 16 antas også å gå inn her. Ofte mangelfullt vurdert utfra limnologi / ferskvannsøkologi.
Inkl. naturlige småtjern. Noen områder under 16 antas også å gå inn her.
Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeonaturtyper/
«Land» + sjø = grafisk region/
vernemotiv (Total-areal) underregion
BamllN Kiletjernene_______7,10,16__________105_______15
HvaSN
HvaSN delØ
+helØ
Bor4(N)
LarTN
StolN
Ås IN
AsklN
Arekilen
Akerøya
Adalstjern
Refsholttjønna
Robergvannet
Pollevann
Nesøvtiern
6,10,14,16
3a,3c?,7?,8,10,lS
7,10,14?
7,10,16
10,16
10,16
6.10.14 495
430
955+1.053
ca 425
106
77
443
180
180
18V
18V
18 V
19N
Oslo, kalk
Bekker ikke verneverdige isolert sett;i Lerdalen (Hvaler) og i Holtenesdalen (Hurum).
225
Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7
Inkl. noen småholmer / skjær.Chara-tjern; fukthei
Deler av selve Akerøva + Vesle er res.
Lokal høring 1996. Inkl.Bor5. Finnmarkspors ?
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her.
Ca 75 daa i RPR-sonen, vannarealet utenfor. Type 10 tas med,
siden planområdet inkl. områder som helt eller delvis er
innenfor RPR-sonen.

11. Dammer Inkl. dels kunstige tjern
Lok.nr. "Øy" Navn
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
RvglN Vardåsen
Ry/Rå2NhelØh Eldøya, Sletter
Kollen / Danmark, L.
4a,ll?
la,2,3a,3b,8,ll, -
13c,13d,14
Mos2N S.Jeløy L
Lar2N Nevlungstranda
Por3N Frierflogene /
Dammane L
TønlN Presterødkilen
Tøn2N helØ Ilene
3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14
27,6,11
3c,4a,4b,5,ll,14
12. Marine områder / brakkvaniissoner
inkl. elve - og bekkeutløp
Lok.nr. "Øy" Navn
Verneverdige Areal i daa
naturtyper /
vernemotiv
«Land» + sjø =
(Total-areal)
Frei IN (helØ) Øra
2,8,12,15,16
2.300+13.300
Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord
2,8,127,14,15,16 300+3.700
(Hva6N helØ Heia
2,15
75+575
226
27,127,16
2?,8,12b,13d?,16
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
822
1.635 + *
2.000*
127
650/115
166+701
280+625
Naturgeografisk
region/
underregion
180
18V
18V
18V
kalk Grenland
Naturgeografisk
region/
underregion
180
180
180)
18V
18V
Anmerkninger
Inkl. Botnertjernet
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K:175; D:50,
tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.63 5 daa.
Verneverdig barskog Rødsåsen.*i tillegg ca2.500daa fulldyrk mark
«uten verneverdi». En del verneverdige dammer, men ingen
enkeltdam antas verneverdig etter naturvernloven.
«Dam ved Værvågen» (Dolmen & Bolghaug).* ) «Værvågen»,
v.verdi 4 i 0-6-skala, omfatter et større
areal enn res. NINA forsk.rapp.47:90; derfor 2?
Edelløvskog : «Kjørholt»
Anmerkninger
«Ramsar-område». Øyer + fastland. Brakkvann
«Ramsar-område». Holmer + fastland. Marin.
Marine verneinteresser omfattes av et mye større
areal, der res. inngår som en liten del. Nåværende sjøareal i res.
anses ikke som verneverdig etter naturvernloven som et marint
verneområde, derfor er ikke 12 anført.
Store takrør-sumper; ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA
Strandengsumper ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA
forsk.rapp.47, derfor 2 ? Antatt kvartærgeol. interesser pga
elveutløp m/ sedimentasjon og «embryonal delta-dannelse».
Del av et område, del utenfor RPR-sonen som er høyt prioritert i
nasjonal registering av kulturlandskap.
TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område»
forsk.rapp.47. Sumpene er verneverdig for fugl, jf. type 16 anført.

13. Geologi
13a-c: Berggrunn
13a. Mineraler
Miljøverndepartementet 1983: Utkast til verneplan for mineralforekomster i Sør-Norge. Miljøverndept., rapport T-546.64 s.
Lok.nr. "Øy" Navn
LarSN helØ Skudesundskjærene
Lar4N Ula
Lar5N heiØ Låven
Sfj2N Vøra
13b. Fossiler
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
13a
13a
13a
13a
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
1
1
2
1
Naturgeografisk
region/
underregion
18V
18V
18V
18V
Miljøverndepartementet 1985: Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet. 165 s.
Fossiler finnes ikke i region 15, 180, 19 N og 19 S, bare helt sporadisk i 18 V (ringrikssandstein, Jeløya), for øvrig bare i kambrosilur-sonene.
Lok.nr. "Øy" Navn
Verneverdige Areal i daa Naturgeo-
naturtyper /
«Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger
vernemotiv
(Total-areal) underregion
Ask3N helØh Spannlokket
13b
4
Oslo, kalk
Os7N Malmøya S
3b?,3c,4b,13b,15144
Oslo, kalk
faeiØh Malmøykalven
Os8N helØ Kaninøya, Malmøy
Røy3NhelØ Geitungsholmen
Bær3N (helØ) Lagmannsholmen
AsklONdeIØb?h Bjerkøya
Os3N delØh Killingen
Os4N delØh Nakholmen
Os6N Malmøya N
Ask2N Elnestangen
Ask4N Bjerkåsholmen
13b
lb?,13b?,15
13b
13b,15
13b
13b
13b
lb,13b
13b
13b
102
3
7
5+15
5
4
22
27
7
8
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Holme + fastland
5 delområder
3 adskilte del-områder
Ask5N
Ask6N
Ask7N
AskSN
Ask9N
Djuptrekkodden
Bjerkåsholmveien
Veas
Konglungen
Neselva
13b
13b
13b
13b
13b
7
1
2
3

Lok.nr. "Øy" Navn
Askl2N Presteskjær
AsklSN Spirodden
BærlN Kongshavn
Bær2N Kalvøya
Os2N Huk
Os5N Malmøya brygge
Røy IN Nærsnes S
Røy2N Nærsnes N
Røy4N Slemmestad
RøySN helØ Geitungshohnen
RøySN Kutangen
SaelNdelØb?h BjørkøyaS
Sae2N helØh Gåserompa
Sae3N delØh Killingholmen
Sae4N helØ Kulpa v/ Killinghl.
SaeSN delØh Kommersøya
Sae6N delØh Limovnen på K.øya
Vål IN delØ* Langøva
Bam4N Steinvika
Por2N Versvik S
13c. Bergarter
«Landsplanen», MD, 1973-76,v/ O. Jøsang
Lok.nr. "Øy" Navn
FreSN delØ S.Søster
Fre6N delØ S.Missingen
Mos5(N) helØ LilleRevlingen
Ry/Rå2NheIØh Eldøya,Sletter
Kollen / Danmark, L.
RådlN delØ S.Sletter
(Råd2N helØ Vesle Sletter
228
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
13b
4b,13b
13b
13b
13b
13b
13b
13b
13b
13b,15
13b
4b,13b
la,14?,13b
la,4b,13b,14
13b
3c,4b,13b,14
4b?,13b
la,13b,14
13b
13b
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
1
44
1
16
34
4
3
8
1
7
6
55
62
9
5
54
13
215
37
23
: Omfatter kollektivt rombeporfyr-konglomeratøyer i Oslofjorden, Østfold.
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
la,13c,15
13c,15
13c,15
la,2,3a!3b,8,ll,
13c,13d,14
13c,15
13c,15
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
124+71
172+233
11+29
-
1.635 + *
84+95
48+76
Naturgeografisk
region/ Anmerkninger
underregion
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk 2 delområder
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
kalk Hurum
kalk Hurum 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her
kalk Hurum 2 delområder
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum Orkidé-arter. *Deponi i el. brudd på øya.
kalk Grenland
kalk Grenland
Naturgeografisk
region/ Anmerkninger
underregion
18 V Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7
18 V Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7
18 V Vernesak i MD
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
18 V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med.
tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.635 daa.
1 8 V Inn i Ry/Rå2(N). Deler med ferdelsforbud
18 V Inn i Ry/Rå2(N).
S.S1:160;
K:175;D:50,
15.4.-15.7

13d, Kvartærgeologi
Erikstad, L.1994: Kvartægeologisk verneverdige områder i Norge.Evaluering av et landsomfattende registreringsmateriale. NINA Utredning 57:1-49.
Separat rapport frå Østfold, NINA Utredning nr. 26.
Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa
naturtyper / «Land» + sjø =
vernemotiv (Total-areal)
Kra4N delØbh JomfrulandL 2,5,8,9,13d,14 560
Kra23N delØbh Skadden, J.land la,2,3a,8,13d,15 75+112
Kra26NhelØ Stråholmen res.+L 2,8.13d.l4.15.16_____99/333
Naturgeografisk
region/
underregion
15
15
15__
Anmerkninger
Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer
Hva2N Prestegårdskogen 4a 291 180 2-delt reservat. Type 2, 13d + 14 ikke anført, da fagreg. (NINA
utredn.26 + forsk.rapp.47 + insekter under sluttføring) omfatter et
Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter la,2,3a,3b,8,ll,
Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14
Mos2N SJeløy L
Tøn2N (helØ) Ilene
Hur2N Holtnesdalen
14. Insekter / entomologi
Lok.nr. "Øy" Navn
Kra4N delØbh JomfrulandL
Kra26NheiØ Stråholmen res.+L
FrelON(helØ) Goenvad
Ry/Rå IN (helØ)Kurefjord
Hva2N Prestegårdskogen
Hva5N Arekilen
229
5,13d,14
1.635 + *
3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000*
2?,8,12b,13d?,16 280+625
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
2,5,8,9,13d, 14
2,8.13dJ4.15.16
2,7?, 147,16
2,8,127,14,15,16
4a
6,10,14,16
247
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
560
99/333
570+508
300+3.700
291
430
18V
18V
18V
19N
Naturgeografisk
region/
underregion
15
15
180
180
180)
180
langt større areal, kalt «Ørekroken»._____________
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175;
D:50, tils.l.845daa.-Nytt vernear: 1.635 daa.
+ verneverdig barskog i Rødsåsen. * i tillegg ca.2.500daa dyrket.
Antatt kvartærgeol. interesser pga elveutløp m/ sedimentasjon og et
«embryonalt delta».
TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område»
Raviner
Deler bør reservat-fredes utfra entomologiske verneverdier.
Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.
«Ramsar-område». Holmer + fastland.
Angitt med «Fuglevik», Råde, som insektlok.
2-delt reservat. 2,13d + 14 ikke anført, da fagreg. (NINA
utredn.26 +forsk.rapp.47 + insekter - under sluttføring) omfatter et
langt større areal, kalt «Ørekroken».

Lok.nr. "Øy" Navn
RygVN Telemarkslunden /
Gunnarsbvbekken
Mos4N (helØ) Rambergbukta
Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter
Kollen / Danmark, L.
BorSN helØ Rødskjær Buvika /
Bastøy L
Mos2N S.Jeløy L
Bor4(N) Adalstjern
Fro3 delØb Håøya, adm.vern
HurSN delØ Mølen
Hur2N Holtnesdalen
Lie IN Linnestranda
Os ION de!0b?h GresshL/Rambergøya
Askl9NdelØb?h Viernbukta
AsklN Nesøytjern
(BærlSN Koksabukta
(Bærl4N Storøvkilen
HurlN helØ Tofteholmen
Sae2N heløh Gåserompa
Sae3N deløh Killingholmen
SaeSN deløh Kommersøya
Vål IN delØ* Langøya
PorSN Frierflogene /
Dammane
Por4N Åsstranda
230
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
5,67,14
2,147,16
la,2,3a,3b,8,ll, -
13c,13d,14
8,9,147,15,16
3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14
7,10,14?
4a,14
lb,5,3a?,3b?,14,15?
5,13d,14?
2,147,16
2,3b,3c,4b, 147,16
2,14,16
6,10,14
14 7,16
14 7,16
la,lb,3b?,5?,14,15
la,14?,13b
la,4b,13b,14
3c,4b,13b,14
la,13b,14
3c,4a,4b,S,ll,14
5,14?
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
14
9
50+325
1.635 + *
130+1.720
2.100
2.000*
ca 425
1.700 adm
188
247
150+420
236+214
100+36
495
79+117
100+46
110
62
9
54
215
650/115
115
Naturgeografisk
region/
underregion
180
18 V
18V
18V
18V
18 V
19N
19N
19 N
19N
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
Anmerkninger
2 del-områder. Revisjon ønsket pga insekter.
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.
Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN,
og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160;
* Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175; D:50,
tils. 1.845daa. -Nytt verneareal: 1.635 daa.
Deler bør vurderes med strengere vern utfra insekter.
+ verneverdig barskog på Bastøy
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995;
viktig her : Bastøykalven / områder N på øya.
+ verneverdig barskog i Rødsåsen.
* i tillegg ca.2.500daa rulldyrket mark «uten verneverdi».
Insektlok. «Alby» og «Reier», revisjon ønsket pga insekter.
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.
Lokal høring 1996. InkLBor 5. Finnmarkspors 7
Slittasje-problemer i N, vurdere begrensinger her 7
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.
Inngår i lok. «Brønnøya»
Utvidelse til veien motVendelsundet sterkt ønskelig utfra insekter.
Kan ha entomologisk verneverdi, men ikke vurdert
Kan ha entomologisk verneverdi, men ikke vurdert
Fredningen fra 1919 bør revideres.
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.
2 delområder. Utvidelse i S ønskelig pga insekter.
Utvidelse ønskelig pga insekter, nærmere avgrensning gitt
omtale i NINA-rapport.
Orkidé-arter. *Deponi i gl. brudd på øya.
Tørrenger i SV bør inkl. i res. pga insekter.
Edelløvskog : «Kjørholt»
Utvidelse av F. N-over er del av insektlok. «Gravastranda»
Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995.

15. Sjøfugl- hekkeplasser / ornitologi
Da landarealene for sjøfuglreservater bare er kjent for reservatene i Østfold, jf. Naturvernområder i Norge
1911-1994 (DN-rapport 1995-3), er landarealene i de øvrige fylkene beregnet utfra reservatene i Østfold, der 40%
er land og 60% er sjø, - Andre potensielle verneverdier ut over sjøfugl er til oftest ikke blitt vurdert i
sjøfuglreservatene.
Lok.nr. "Øy"
Navn
Kra26N helØ Stråholmen res.+ L
Bam7N helØ Lille Såstein
BamSN helØ Kråka
Bam9N helØ
Barn ION helØ
Kra6N helØ
KraTN helØ
KraSN helØ
Kra9N helØ
KrallNhelØ
Kral2N helØ
Lindholmane
Selskjæra
Stråholmsteinen
Raudholmane
Lille Danmark
Torskholmen
Strutsholmskjæra
Geitholmsundet
KralSN helØ Gjesskjæra
Kral4N helØ Stangskjæra
KralSNhelØ Hattholmen
Kral6N helØ Rauane 0
Kral7N helØ Tviskjær
KralSNhelØ Rognholmen
Kral9NhelØ Bukkholmskjæra
Kra21NheIØ Lille Fengesnolmen
Kra22N helØ Kjeholmskjæra
Kral ON helØh
Kra20N helØh
Ropen
Teineskjær
Kra23N delØbh Skadden, J.land
FreSN helØ Langskjær
Fre4N helØ Steinene
FrellN(helØ) Øra
Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord
Hva6N helØ Heia
Hva7N helØ Møren
231
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
2,8,13d,14,15,16
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
Ia,2.3a.8.13d.l5
15
15
2,8,12,15,16
2,8,127,14,15,16
2,15
15
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
99/333
30+45
19+19
11+16
4+7
100+151
32+49
31+46
7+10
32+47
7+10
23+35
32+49
12+19
24+37
32+47
5+7
10+14
12+18
11+17
19+29
26+40
75+112
16+41
12+56
2.300+13.300
300+3.700
75+575
81+77
Naturgeografisk
region/ Anmerkninger
underregion
15 Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer
15
15
15 3 adskilte sjøfuglres.
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
180
180
18 0 «Ramsar-område». Øyer, holmer, fastland
1 8 0 «Ramsar-område».0yer + fastland
180
180

Lok.nr. "Øy"
HvaSN delØ
+he!0
RveSfN) helØ
FreSN deiØ
Fre6N delØ
MosSN helØ
Mos5(N) helØ
Mos6(N) delØ
Ryg4N delØh
RådlN delØ
Råd2N helØ
BorSN helØ
Hol/SaeNhelØ
Nøt2N helØ
NøtSN helØ
Nøt4N helØ
Nøt5N helØ
Nøt6N helØ
Nøt7N helØ
NøtSN helØ
Nøt9N helØ
NøtlON helØ
NøtllNhelØ
Tjø4N helØ
TjøSN delØ
Tjø6N helØ
TjøTN helØ
TjøSN helØ
TJ09N helØ
Lar5N helØ
PorSN helØ
Por6N helØ
NøtlN delØh
232
Navn
Akerøya
Taralden
S.Søster
S.Missingen
Eggholmen
LilleRevlingen
Gullholmen
Eldøya
S.Sletter
Vesle Sletter
Rødskjær Buvika /
Bastøy L
Kattholmane
Selskjærene
Klauver Ø
Jensskjærene
Kultane/Skarvesete
Garnholmen
Tova
Store Rauer
HelleshL/Kråkene
Midtre Bukkholmen
Rønneskjærene
Melleskjærene
Hoftøya
Langøya
Knappen
Kvitskjærene
Langskjærene
Fugløyrogn /
Furuholmen
Skjæret V
Fjærskjær
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
3a,3c?,7?,8, 10,15
15
la,13c,15
13c,15
15
13c,15
15
2,15
13c,15
13c,15
3b?,14?,8,9,15,16
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
955+1.053
38+89
124+71
172+233
3+19
11+29
32+38
79+188
84+95
48+76
130 +1.720
2.100
15+22
65+97
26+38
43+65
559+841
80+120
19+29
91+137
142+214
18+27
81+123
60+90
36+54
64+96
56+84
32+48
68+102
27+41
6+9
3+5
55+82
Naturgeografisk
region/
underregion
180
180
18V
18 V
18V
18 V
18V
18V
18V
18 V
18 V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18 V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
Anmerkninger
Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7
Inkl. noen småholmer / skjær.Charatjern; fukthei
Deler av selve Akerøya + Vesle er res.
Vernesak i MD
Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7
Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7
Vernesak i MD
Vernesak i MD.Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7
Inn i Ry/Rå2(N). Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7
Inn i Ryg5(N). Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7
Inn i Ryg5(N)
+ verneverdig barskog på Bastøy. 14, men for lite
kunskapsgrunnlag nes her, særlig Bastøykalven / områder N på øya.
Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7
Deler med ferdeisforbud 15. 4.- 15. 7

Lok.nr. "Øy"
Tiø3N delØ
Fro2N faelØ
Hur4N helØ
HurSN helØ
Røy7N helØ
Hur3N delØ
BamSN helØ
SknlN helØ
Os7N
helØh
helØ
helØ
Os8N helØ
Askl4N helØ
AsklSN helØ
Askl6N helØ
AsklTN helØ
AsklSNhelØh?
Bær3N (helØ)
BærSN helØ
Bær6N helØ
Bær7N helØ
BærSN helØ
Bær9N helØ
BærlON helØ
BærllN helØ
Bærl2N helØ
Nes IN helØ
Os9N helØ
Røy3N helØ
Røy6N helØ
Bær4N delØh
HurlN helØ
Bam6N helØ
233
Navn
Leiestein
NØ Askeskjær
Storskjær
Ertsvikskjær
Sundbyholmene
Mølen
Omborsnesholmen
Lasmannskiær
Malmøya S
Malmøykalven
Malmøyskjær
Hertugskjær
Malmøya sjøsone
Kaninøya, Malmøy
Lille Bjerkøyskjær
Hvalskjæret
Terneholmen
Ulvungene
Ulykkesskjær
Lagmannsholmen
Furuholmen sør
Prinseskjær
Mellemskjær
Terneskjær
Svartskjæra
Alv
Sandholmen
Møkkalassene
Knerten
Kavringen
Geitungsholmen
Dyna m.fl.
Ytre Vassholmen
Tofteholmen
Krogshavn
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
15
15
15
15
15
lb.5.3a?,3b?,14,15?
15
15
3b?,3c,4b,13b,15
lb?,13b?,15
15
15
15
15
15
13b,15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
13b,15
15
15
la.lb,3b?,5?, 14,15
15
Areal i daa
«Land» + sjø =
(TotaJ-areal)
53+79
9+14
12+18
16+24
24+36
188
16+25
5+8
144
102

16. Våtmark - viktige våte fugleområder / ornitologi
16a. Ferskvannslokaliteter
Lok.nr. "Øy" Navn
BamllN Kiletjernene
Kra24N Trollvann
HvaSN Arekilen
LarTN Refsholttjønna
Sto IN Robersvannet
Ås IN Pollevann
16b. Marine- / brakkvannslokaliteter
Lok.nr. "Øy" Navn
Kra26N helØ Stråholmen res.+ L
Kra25N delØbh Burøytjern, Skåtøy
Baml2N Viniekilen
FrelON (helØ) Goenvad
FrellN(helØ) Øra
FreSN Fuglevikbukta
Fre9N Thorsøma
Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord
Råd3N Kråkstadfjorden
Sar2N Skjebergkilen
SarSN Hansemakerkilen
Mos4N (helØ) Rambergbukta
Bor3N helØ Rødskjær Buvika /
Bastøy L
234
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
7,16
16
6,10,14,16
7,10,16
10,16
10,16
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
2,8,13d,14,15,16
2,16
2,16
2,7?,14?,16
2,8,12,15,16
16
16
2,8,127,14,15,16
16
2,16
2,16
2,147,16
3b?,8,9,14?,15,16
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
105
191
430
106
77
443
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
99/333
96
39
570+508
2.300+13,300
40+328
72+385
300+3.700
72+681
228+137
203+48
50+325
130 +1.720
2.100
Naturgeografisk
region/
underregion
15
15
180
18V
18V
19 N
Naturgeografisk
region/
underregion
15
15
15
180
180
180
180
180
180
180
180
18V
18V
Anmerkninger
Ca 75 daa i RPR-sonen, vannarealet utenfor. Type 10 tas med,
siden planområdet inkl. områder som helt eller delvis er
innenfor RPR-sonen.
Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer
Kile under «avsnøring» fra sjøen pga landhevning
Øyer + fastland
«Ramsar-område». Øyer + fastland. Brakkvann.
Brakkvann
«Ramsar-område». Holmer + fastland
Elveutløp/brakk
14, men for lite kunnskapsgr.lag til å medregnes her.
+ verneverdig barskog på Bastøy
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig
Bastøykalven / områder N på øya.

Lok.nr. "Øy" Navn
Lar5N Mølen/
helØ Fugløyrogn /
helØ Låven
La/SfN(heIØ) Hemskilen
Tøn2N (helØ) Ilene
Lar6N Indre Viksfjord
TønlN Presterødkilen
Lie IN Linnestranda
Sv/HulN Grunnane
OslONdelØb?h GresshL/Rambergøya
Askl9NdelØb?hVierabukta
BærlSN Koksabukta
Bærl4N Storøykilen
235
Verneverdige
naturtyper /
vernemotiv
16
15
13a
2?,8?,16
2?,8,13d?,16
2,16
2?,12?,16
2,147,16
2.16
2,3b,3c,4b, 147,16
2,14,16
16
16
Areal i daa
«Land» + sjø =
(Total-areal)
160+6.120
27+41
2
120+215
280+625
52+758 18 V
166+701
150+420
37+2.900
236+214
100+36
79+117
100+46
Naturgeografisk
region/
underregion
18 V
18 V
18 V
18 V
19N
19N
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Oslo, kalk
Anmerkninger
Strangeng ikke vurdert spesielt i NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ?
Strandeng ikke vudert spesielt av NINA, jf NENA forsk.rapp.47,
derfor 2 ? Antatt kvartærgeol. interesser pga elveutløp m/ «delta»
TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område»
«Kolladjupet» i NINA' s strandengreg.
Store takrør-sumper; ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA
forsk.rapp.47. Sumpene er verneverdig for fugl, jf. type 16 anført.
TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område»
14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her.

6. Nye verneområder (vernegruppe 1-3), etter vernemotiv og naturgeografisk region
Listen omfatter nye foreslåtte verneområder (vernegruppe 1-3). For forklaring av lokalitetsnr. ("Lok.nr"),
vernegruppe ("Vernegr"), "Verneverdige naturtyper" og naturgeografisk region ("Nat.geo.reg"), se utvalgets
vedlegg 1+2, s.88 + 101, der områdene er listet kommunevis. Minimumskrav for at et område er anført under et
av vernemotivene / naturtypene, sees av s.90. Innen et "vernemotiv" nedenfor er områdene ordnet etter
naturgeografisk region. Et område kan inneha flere vernemotiver og kan derfor være oppført flere steder.
Vernegruppe er ikke anført for:
- sjøfuglhekkeholmer der det bare foreslås ferdselsforbud i hekketiden etter viltloven, se s.65.
- vernesaker under behandling, se s.69.
0. Revisjoner av etablerte verneområder
Ved revisjoner ("rev.") gjelder anført vernegruppe ikke selve verneområdet, men "revisjonen", dvs.
- større arealutvidelser
- mindre grensejusteringer
- endring av verneform
- revisjon av vernebestemmelser.
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Natgeo,
Kra4N Jomfruland l,rev 15
Kra23N Skadden n.res.,J.land l,rev. 15
Kra26N Stråholmen res.+L. l,rev. 15
FreSN Fuglevikbukta n.res. 2,rev. 180
Fre9N Thorsøma 3,rev. 180
FrelON Nygårdsmoa n.res. 3,rev. 180
Frei IN Øran.res. l,rev. 180
Hva3N Stensdalen n.res. 3,rev. 180
Hva5N Arekilen n.res. l,rev. 180
RyglN Vardåsen n.res. 2,rev 180
Ryg2N Bogslunden n.res. 2,rev. 180
RygTN Telemarksl.n.minne 2,rev. 180
Ry/Rål Kurefjorden n.res. l,rev. 180
Råd3N Kråkstadfj.n.res.. 2,rev. 180
Sar2N Skjebergkil n.res. 2,rev. 180
236
reg. Anmerkninger
Sandbakken, utvide S-over. Strenmgere skogvern pga insekter
Utvidelse mot NØ pga strandenger
Strengere vern på noen deler pga entomologi
Revisjonen er erstattet
Arealer inn / ut
Hele Burholmskjæret / Randholmen
Glomma Ø + noen småjusteringer
Noen smårevisjoner i Ø og V
Inngår i Ryg 9
Inngår i Ryg 9
Utvidelse i Ø strandsone, se og Råd 8
Liten areal-reduksjon ved bryggeanlegg
Liten reduksjon, jorde-bit ut

Lok.nr.
Mos IN
Mos2N
Ry/Rå2N
Ryg4N
Fro 3(N)
Sve/Hur 1N
OsTN
Os7aN
Os7bN
HurlN
Sae2N
SaelN
SaeSN
Lok. navn
Refsnes n.res.
S.Jeløy.l.sk.v.omr.
Eldøya/Sletter l.sk.v.
Eldøya
HåøyaS
Grunnane
Malmøya n.minne
«Malmøytoppen»
Malmøya for øvrig
Tofteholmen n.res,.
Gåserumpa n.res.,
Bjerkøya n.res.
Killingholmen n.res.
Vernegr.
2,rev.
rev.
l, rev.
1l,rev.
1. rev.
2. rev.
1. rev.
2. rev.
2-3, rev.
2 (3?), rev.
Nat.geo.reg.
18V
18V
18V
19N
19N
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
Anmerkninger
Div.revisjoner + gran i Ø
Tjernet på Eldøya bør bli reservat
res. bør utv.m/sandstrand i NØ
Inngår i Barskogplanen 1999 Utvidelse av
adm.fredet aral m/ 600 daa
Ikke jakt fra Saltskjær, som tas inn inn i res.
Rev. av vernebest, campingforbud
Utvide pga verneverdig kalkfuruskog ?
Flueblom
1. Rødliste-planter
la. Rødliste-karplanter
Se og kap. Biomangfold / truete arter - karplanter,. />• 195.
Art på norsk rødliste (DN 1992) i kategoriene "direkte truet (E)" eller "sårbar (V)".
la? : usikkert om arten fortsatt finnes på stedet.
Det antas at flere lokaliteter enn de anførte har dette vernemotiv, særlig gjelder dette områder med kalkfuruskog (type 4b).
Lok.sir. Loknavn
Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger
Krå 35 Kammerfossåsen/Sluppatj.
la,3a,3c?
15 Stappetorpm.fl.1998:
35; R.Halvorsen 1994:
16; insekter?
Krå 32 Hellesengtjenna, Skåtøy
2 la,2
15 NL 30-25
Krå 3N Knipheia n.res.
3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll? 15 Byttekollen/S vartkj enn
Krå 4N Jomfruland L.
l, rev. +la
15 Sandbakken. Utvide S-over, evt
n.res. Denne+Lista største
forekomst i Norge for strandtorn
Strengere skogvern pga insekter.
Krå 30 Valbergs Ø
la,3a,4-5
15 Inkl. Valberg-Lovisenberg
237

Lok.nr.
Kra36b
Kra39a
Frel4
Hva 9
Hval O
Hva 12+18
Hva 13
Hva 14
Hva 15
Hva 19
Hva 23
Hva 25
Hva 26
Hva 3 6
Lok,navn
Valberg S
Gumøy, dellokalitet
Skjeløya 0 l
Brattestø/Skipstad/Viker l
Sandøy-Salta
Grytvika / Bastangen
Kasakilen/Sandholmen
Hvaler prestegård
Spjærøykilen S
Guttormsvauen
Gjølertangen
Haugetjern, V.øy
Rognhavn N
Skipstadsand
Hva 40 Tisler, hovedøya
Hval 41 Sanne, N.Sandøy
Hva 42 Hærføl øst
Frei5 Rauer, delområder
Fre 15c Grisebukta/Kuane
Fre 15d Paradisbukta, Rauer
Mos 7 Hvittingbukta, Jeløy
238
Vernegr. Verneverdige naturtyper
l la
l la
1
1
3, rev
1
2
2
3
3
3
l
1-3
2
3
l
la,2
la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d
la,2
la,2,3,4a
la, 2
la
la, 6
la,3a,3b?,4a,8
la,4a,4c,8
la, 11
la, 2
la, 2
1,2,3,8,11
la
la,2
la,2,3,4a?,8,13c,14
la,2,3a?,8,13c,13d
la,2,3a
la,5,14
Nat.geo.reg. Anmerkninger
15 Delareal med raggarve
15 Delareal med sprikesøtgras iv.gr. l +
en lok.ca i/2 km 0 ved Sveivdokk 1987
180 Strandtistel like ved
180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødatnmen).
Strandbete, strandmalurt,
honningblom, bustsmyle, jordbærkløver, smalsøte
180 Smalsøte, jordbærkløver
180 Hval 12 ogl 8 inngår i samme område.
Bittergrønn
180 Kalkkarse, strandmalurt, kjempehøymol, jorbærbærkløver;
funn av dvergmarinøkkel + vasskjeks i 2000
180 Eseltislel før plantlivsfredet. Lite
naturminne
180 Gul hornvalmue, vasstelg, smalsøte
180 V.gr.2 strandbetelok., v.g.r. l for
strandtornlok.
180 Strandmalurt
180 Vasstelg
180 Dersom reg. til spes.omr.naturvern m/
res.likn.reg.best. ikke fører fram. Hvis
reg.: V.grASmalsøte, jordbærkløver
180 2 «sårbare» plantearter + v.verdig
strandeng
180 Aktuelt som landskapsvernområde
180 Sprikesøtgras, "direkte truet", meget lite
areal
180 Tusengyllen, dverggyllen, pusleblom,
jordbærkløver?, østersjøsøte før
18V Gul hornvalmue
18V Gul hornvalmue
18V Gul hornvalmue
18V

Lok. nr.
Mos 9
Mos 10(N)
Mos 11
Bor 13
Bor 14
Holl
Lar6N
Lar l lb
Lar 12
Nøt 14
Nøt 15
Nøtl?
Tøn3
Tøn4
TjølO
Tjøl3
Sfj3
Nes 4
Oppi
Barn 18
Os 12
Os 19
Ask 4N-7N
Ask 22
Bær 15(N)
Bær 16
Røy 8
Hur 7
239
Lok.navn
Fuglevik, Jeløy
Bevøya v/ Jeløy N
Tangen, Jeløy N
Mellomøya, deler
Reverompa
Liglaneren
Indre Viksfjord n.res.
Sandvikbukta V
Hummerbakkfjorden
Lille Rauer
Bjerkøy
Ø. Bolær
S.Karlsvik
Bliksekilen
Sandøy Ø
Ø.Bustein m/holmer
Vesterøya, Holtan
Helvik gamle brygge
Svartskog-Sjødalstrand
Gårdem
Ekebergskråningen
Ulvøya
Bjerkås
-Bjerkåsholmen
-Djuptrekkodden
-Bjerkåsholmveien
Langåra
Ostøya,deler,f,eks.NV
Borøya
Nærsnes/Morberg
Ramvikholmen
Vernegr.
2
-
3
3
3
2
(2)-3, rev.
1
1
2
2
3
1
3-4
1
2
2
1
1
2
1
1
1, rev.
3
-
1
2
1
Verneverdige naturtyper
la, 5, 11
la,3,4a,13c,14?
la, 3a,3b,3c
la,5?
la
la,5,6?,7,14?
la,5?,9
la
la, 2
la,15
la,2
la
la
la
la?,2,3a,5?,8,13d,14
la,4a?
la
la
la,3c 4a,8
la?,2
la, 3c, 14
la
la,4a?b,5,14
la,3b,3c,4a,4b,5,9
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14
la,2,3a,3c,4b,9?,14
la,3a,3c,4a?,4b,5?
la,3a?,14
Nat.geo.reg.
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
19N
19N
19S
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk.Oslo
kalk.Oslo
kalk Oslo
kalk Hurum
Anmerkninger
Inkl. dam «Røre» i v-gr.3. Lodnefiol
Inngår i Barskogplanen 1999
Oslosildre
Lodnefiol
Kammarimjelle
Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent
Vikerøya SV. Suppl.von KøhlenAksver
Vasskjeks-lok., naturminne-forslag
Dvergålegras
Gul hornvalmue
Strandrisp
Kammarimjelle
Hestekjørvel; status kritisk
Dvergålegras, "sårbar", eneste i RPR-Oområdet
Trute arter vekk ?
Kjempestarr, «inngrepsfri» øy.
Sjøfuglres.i Ø
Bittergrønn
Kvitmure, "dirkete truet", lite areal
Bittergrønn, oslosildre
NL 30-54
Type 4a,b og 5 finnes og
Kvitmure, oslosildre, mfl.
dvergtistel, lite naturminne
Ertevikke
Inngår i Barskogplanen 1999. Oslosildre
Oslosildre
Oslosildre, ertevikke,orkidér
Bot.fredning 1936, 280 daa. Lodnefiol

Lok.nr. Lok.navn Vernegr.
Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell
Hur9(N) Solfjell
Hur 15 Vealøs m/skjær Ø
Røy 8 Nærsnes/Morberg 2
Barn 13 (N) Langesundtangen
Barn 21 Krogshavn friluftsområde l
Por 9 Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l
Por 10 Helleåsen l
lb. Uspesifisert botanikk
Lok.nr. Lok.navn
Barn 13 (N) Langesundtangen
le. Lav
Se og kap. Biomangfold / truete arter - lav.
Lok.nr. Lok.navn Vernegr.
Fre21 Bjørnevågen 2
Hva 24 Prestgårdsmya 3
Råd 5 Verkslunden 2
Råd? Tasken N 2
Bor 11 Løvøya 2
Vål 2 Mulåsen / Verven 2
Os 13 Dronningberget, Bygdøy l
Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell
Hur 8b Østnestangen l
Hur 9(N) Solfjell
Bam3aN Tangvald n.res. 3, rev.
Barn 13(N) Langesundtangen
Barn 15 Croftholmen V l
Por 11 Kohtøya V l
240
Verneverdige naturtyper
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14
la,lc?,2?,3c,4b,5
la, 15
la,3a?,4a?, 4b?, 5?
lab?,2,3b?,3c,4b,14
la
la,3c,8-9?,14
la,4b,9?,14
Vernegr. Verneverdige naturtyper
lab?,2,3b?,3c,4b,14
Verneverdige naturtyper
le, 5,14
le
le, (2), 5,14
lc,5,14
lc,5,14
(le), 5,14
lc,5
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14
lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14
la,lc?,2?,3c,4b,5
lc,4b?,10a
lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14
le, (2)
lc,3c,4b
Nat.geo.reg. Anmerkninger
kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn
kalk Hurum Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn
kalk Hurum Ferdselsregulering viltloven. Lodnefiol
Ertevikke («sårbar»)
kalk Grenland Inngår i Barskogplanen
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland NL 39-47
Nat.geo.reg.
kalk Grenland
Kvitsmyle, orkideer
NL 42-40. Sprikesøtgras, dirkete truet art
Anmerkninger
Inngår i Barskogplanen 1999
Nat.geo.reg. Anmerkninger
180
180
180
180
18V
18V
kalk Oslo
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
«Akutt truet» lav
Havstrand i vernegr.4 er inkl.
Haraldsfjell i i Barskogplanen 1999
Barskogplanen 1999. (Bl.a. kystnever)
Stokkevann / del av Høgenhei
Inngår i Barskogplanen 1999
NL 40-45. Strandeng i v.gr.4
NL 40-50. Like S for Por 7.

Id. Sopp
Se og kap. Biomangfold / truete arter - sopp s. 186
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper
FrelS Vispen 2 Id
Ask 13N Konglungen/Leangbukt l, rev. ld,4b,5,ll
BamlN
Por3bN
Røsskleiva n.res. S
Frierflauene S, n.res.
2, rev.
2, rev.
2. Havstrand
Lok.nr. Lok.navn Vernegr.
Barn 17 Åbyelva 2
KraSla Burøy V, Skåtøy 2
Krå 32 Hellesengtjenna, Skåtøy 2
Frel4 Skjeløya Ø l
Fre 22 Alshusbukta 3
Hva2N Prestegårdsskogen n.res. l,rev.
Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l
Hval O Sandøy-Salta l
Hva 11 Ørekroken l
Hva 12+18 Grytvika/Bastangen l
Hva 13 Kasakilen/Sandholmen l
Hva 26 Rognhavn N 3, se anm.
Hva 36 Skipstadsand l
Hva 40 Tisler, hovedøya 3
Hva 42 Hærføl øst 3
Råd 5 Verkslunden 2
241
Id
Id
Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
2,6?, l Ob 15
2 15
la, 2 15
la,2 180
2 180
la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180
la.2 180
1,2,14 180
2,3,4a 180
la,2 180
2 180
la, 2 180
1,2,3,8,11 180
la, 2 180
le, (2), 5,14 180
Nat.geo.reg. Anmerkninger
180
kalk Oslo Spiradammen, S.skogen, S.odden
+ kvitmurelok.
kalk Grenland
kalk Grenland Blekebakken
Anmerkninger
NL 37-39
NL 30-25
Vesentlig utvidelse
Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen)
Hval 12 og 18 inngår i samme
verneområde
Nyfunn dv.marinøkkel + vasskjeks i 2000
Dersom reg. til spes.omr.naturvern m/
res.likn. reg.best. ikke fører fram.
Hvis reg.: V.gr.4.
2 «sårbare» plantearter + v.verdig strandeng
Aktuelt som landskapsvernområde
Tusengyllen, dverggyllen, pusleblom,
østersjøsøte
Havstrand i vernegr.4 er inkl.

Lok.nr. Lok.navn Vi
Frei5 Rauer, delområder
FrelSa Rauøykalven/Kalvbuktal
Fre 15c Grisebukta/Kuane
Fre 15d Paradisbukta, Rauer
Lar 2N Nevlungstranda n.res.
Lar 10 Mølen, fastland
Lar l la Sandvikbukta, Eftang
Lar 12 Hummerbakkfjorden
Lar 13 Malmøya sør
Lar 21 Bøvreøya, «Øya»
Nøt 12 Mellom-Bolærne
Nøt 15 Bjerkøy
TjølO Sandøy 0
Tjø 11 Sønstegård, Vasser
Tjø 12 Moutmarka
Tjø 15 Kolabekkilen
Por 12 Risøya
Bær 14N Storøykilen n.res.
Bær 16 Borøya
Hur 8b Østnestangen
Hur 9(N) Solfjell
Barn 13(N) Langesundtangen
Barn 15 Croftholmen V
Barn 18 Gårdem
Barn 20 Figgeskjær
gr. 1-3
3. Tørreng /-berg, kystkratt
Lok.nr. Lok.navn Vernegr, F-
Hva 12+18 Grytvika/Bastangen l
242
2
3
1, rev.
1
1
1
1
3
1
2
1
1
1
3
2
2, rev.
1
1
-
1
2
3
Verneverdige naturtyper
la,2,3,4a?,8,13c,14
2,4a,5
la,2,3a?,8,13c,13d
la,2,3a
2
2,8,13d
2
2
2
2,16
2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14
la,2
la,2,3a,5?,8,13d,14
2,8-97,14
2,8,1 l,13d,14
la,2,13d?
2
2?, 3c?
2,3a,3c,4b,9?,14
lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14
la,lc?,2?,3c,4b,5
lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14
le, (2)
la?,2
2
Verneverdige naturtyper
2,3,4a
Nat.geo.reg.
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
19S
kalk Grenland
Nat.geo.reg.
180
Anmerkninger
Lok. «Værvågen».Utvide res.V+SØ-over
Bør fremmes sammen med Lar 10
Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er
fiiglefhomr. - Lar2N er 0 for.
Strandrisp
Heigerød-Taredyngrevet-Mostrand
Kile under avsnøring pga landhevning
NL 43-43
Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Inngår i Barskogplanen 1999
NL 40-45. Strandeng i v.gr.4
NL 30-54
NL 42-42
Anmerkninger
Hval 12 og 18 inngår i samme
verneområde

Lok.nr.
Hva 40
Frei 5
Mos 10(N)
Fre 15c
Fre 15d
Mos 11
Nøt 12
TjølO
Hur3N
Bær 15(N)
Bær 16
Hur 7
Hur8a(N)
HurSb
Røy8
Krå 28(N)
Krå 35
Lok.navn
Tisler, hovedøya
Rauer, delområder
Bevøya v/ Jeløy N
Grisebukta/Kuane 2
Paradisbukta, Rauer 3
Tangen, Jeløy N 3
Mellom-Bolærne l
Sandøy Ø l
Mølenn.res. l, rev.
Ostøya,deler,f.eks.NV
Borøya l
Ramvikholmen l
Haraldstangen / Haraldsfjell
Østnestangen l
Nærsnes/Morberg 2
Grønåsen (Grønnåsliene)
Kammerfoss 2
Vernegr, Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
3 1,2,3,8,11 180
1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V
la,3,4a,13c,14? 18V
la,2,3a?,8,13c,13d 18V
la,2,3a 18V
3a,3b,3c 18V
2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V
la,2,3a,5?,8,13d,14 18V
+3a 19N
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo
2,3a,3c,4b,9?,14 kalk Oslo
la?,3a?,14 kalk Hurum
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum
lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum
la,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo
3ac?, 4a-5
3a,3c?
Anmerkninger
Aktuelt som landskapsvernområde
Inngår i Barskogplanen 1999
3a. Åpen vegetasjon / ikke skog.
Strandberg, impediment, tørreng på grus, sand (kan overlappe med 2 over). Røsslyng-/ kreklinghei, m.v. - Heterogen «type».
Lok.nr. Lok.navsi Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger
Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene)
3ac?, 4a, 4c,5? 15 Barskogplanen 1999.Er like S for Krå 27N
Krå 30 Valbergs Ø l la,3a,4-5 15 Inkl. Valberg-Lovisenberg
Krå 35 Kammerfoss 2 3a,3c? 15 NL 21-26
Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen)
Hva 19 Guttormsvauen 2 la,3a,3b?,4a,8 180 V.gr.2 strandbetelok., v.g.r.l for
strandtoralok.
243
Inngår i Barskogplanen 1999
Botartsfredning 1936, 280 daa.
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Oslosildre, ertevikke,orkidér
Inngår i Barskogplanen 1999

3b. Kystkratt / kant- og mantelvegetasjon.
Det er ikke foretatt spesielle fagregisteringer med tanke på verneverdige «kystkratt»-områder.
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
Hva 19 Guttormsvauen 2
la,3a,3b?,4a,8
180
Mos 11 Tangen, Jeløy N 3
Mos 12 Biløya v/Jeløy 2
Ask 22 Langåra 3
Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV -
Barn 13 (N) Langesundtangen
3c. Kaltørreng på kambrosilur og skiellsand.
Lok.nr. Lok.navn Vernegr.
Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene)
Krå 3 5 Kammerfoss 2
Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l
Mos 11 Tangen, Jeløy N 3
Mos 12 Biløya v/Jeløy 2
Opp l Svartskog-Sjødalstrand l
Os 12 Ekebergskråningen l
Ask 22 Langåra 3
Bær 14N Storøykilen n.res. 2, rev.
Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV
Bær 16 Borøya l
Røy 8 Nærsnes/Morberg 2
Hur8a(N) Haraldstangen/Haraldsfjell
Hur 9(N) Solfjell
Barn 13(N) Langesundtangen
Por 9 Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l
Porll KohtøyaV l
244
3a,3b,3c
3b,3c
la,3b,3c,4a,4b,5,9
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14
lab?,lc,2,3b?,3c,4b,14
Verneverdige naturtyper
3ac?, 4a, 4c,5?
3a,3c?
la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d
3a,3b,3c
3b,3c
Ia,3c4a,8
la, 3c, 14
la,3b,3c,4a,4b,5,9
2?, 3c?
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14
2,3a,3c,4b,9?,14
la,3a,3c,4a?,4b,5?
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14
la,lc?,2?,3c,4b,5
lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14
la?,3c,8-9?,14
lc,3c,4b
18V
18V
kalk Oslo
kalk Oslo
Anmerkninger
V.gr.2 strandbetelok., v.g.r.l for
strandtornlok.
Inngår i Barskogplanen 1999
kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999
Nat.geo.reg.
15
15
180
18V
18V
19N
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Hurum
kalk Hurum
Anmerkninger
Barskogplanen 1999.Er like S for Krå 27N
NL21-26
Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen)
Bittergrønn, oslosildre
rype 4a,b og 5 finnes og
Inngår i Barskogplanen 1999
Oslosildre, ertevikke,orkidér
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn
kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999
kalk Grenland
kalk Grenland NL 40-50. Like S for Por 7.

4. Barskog / kalkfuruskog / barlind
Lok.nr. Lok.navn Vernegr.
Krå 30 Valbergs 0 l
Krå 36a Valberg S 3
Verneverdige naturtyper
la,3a,4-5
4-5
4a. «Ordinær barskog» med gran, furu, flere typer barskog.
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper
Kra3N Knipheia n.res.
3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll?
Kra28(N) Grønåsen (Grønnåsliene)
3ac?, 4a, 4c,5?
Kra31b Ødegården, Skåtøy
2 4a,6,9?,14
Frei? Munken
2 4a,8, 14?
Hva 12+18 Grytvika /Bastangen l 2,3,4a
Hva 19
Hva 23
Frei 5
FrelSa
Mos 2aN
Mos 10(N)
Bor 12
Nøt 12
Nøt 13(N)
TjølN
TJ013
Por13(N)
Oppi
Røy 10
Svei
Os 12
Ask 4N-7N
245
Guttormsvauen
Gjølertangen
Rauer, delområder
Rauøykalven/Kalvbukta l
Rødsåsen
Bevøya v/ Jeløy N
Karl-Johansvern S
Mellom-Bolærne
V. Bolærne
Øv.Rød L / Dirhue res.
Ø.Bustein m/holmer
Håøya
Svartskog-Sjødalstrand
Gråøya
Sønstebyåsen
Ekebergskråningen
Bjerkås
-Bjerkåsholmen
-Djuptrekkodden
-Bjerkåsholmveien
la,3a,3b?,4a,8
2 la,4a,4c,8
1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14
2,4a,5
rev. 4a
la,3,4a,13c,14?
2-3 4a?,5
l 2,3a,?,4a?,4c?95,6,14
4a
2, rev. 4a
2 la,4a?
4a,5,9?,ll?
l Ia,3c4a,8
3 4a
3 4a
l la, 3c, 4ab, 5?, 14
l, rev. la?,4a?b,5,14
Nat.geo.reg.
15
15
Nat.geo.reg,
15
15
15
180
180
180
180
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
19N
19N
19N
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
Anmerkninger
Inkl. Valberg-Lovisenberg
Anmerkninger
Byttekollen/Svartkjenn
Barskogplanen 1999.Er like S for Krå 27N
Statsgrunn v/DN
Frafalt i Barskogplanen
Hval 12 og 18 inngår i samme
verneområde
V.gr.2 strandbetelok., v.g.r.l for
strandtornlok.
Inngår i Barskogplanen, inkl.barlind, 1999
Inngår i Barskogplanen 1999
Inngår i Barskogplanen 1999
Barskog i L. bør bli res.
Kjempestarr, «inngrepsfri» øy.
Sjøfuglres.i 0
Inngår i Barskogplanen 1999
Bittergrønn, oslosildre
Kvitmure, oslosildre

Lok.nr. Lok.navn
Ask 22 Langåra
Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV
Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell
Hur 8b Østnestangen
Røy 8 Nærsnes/Morberg
Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene)
Ask 22
Bær 15(N)
Bær 16
Røy8
Hur8a(N)
HurSb
Hur 9(N)
SaeSN
Lar 9
BamSaN
Barn 13(N)
Barn 14
PorlO
Porll
Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum
l lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum
l la,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo
3ac?, 4a-5
4b Kalkfuruskog
Lågurt-barskog av gran inngår også i Hurum og Bamble/Porsgrunn.
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper
Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3 4b,6,ll,16
Os 12 Ekebergskråningen l la, 3c, 4ab, 5?, 14
Os 14 Hengsengskogen /
Bygdøy sjøbad 2 4b?,5
Ask 4N-7N Bjerkås
-Bjerkåsholmen
-Djuptrekkodden
-Bjerkåsholmveien
l, rev. la?,4a?b,5,l-4
Ask 13N Konglungen/Leangbukt l, rev. ld,4b,5,ll
246
Langåra 3
Ostøya,deler,f.eks.NV
Borøya l
Nærsnes/Morberg 2
Haraldstangen / Haraldsfjell
Østnestangen l
Solfjell
Kommersøya n.res. l, rev.
Styggas l
Tangvald n.res. 3, rev.
Langesundtangen
Langøya l
Helleåsen l
Kohtøya V l
la,3b,3c,4a,4b,5,9
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14
2,3a,3c,4b,9?,14
la,3a,3c,4a?,4b,5?
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14
lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14
la,lc?,2?,3c,4b,5
4b,4c,14
4b, (14 ?)
lc,4b?,10a
lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14
4b, 8,13b,14
la?,4b,9?,14
lc,3c,4b
Nat.geo.reg.
15
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
Anmerkninger
Inngår i Barskogplanen 1999
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Oslosildre, ertevikke,orkidér
Inngår i Barskogplanen 1999
Anmerkninger
NL34-37. Edel.plan-77:23;Våtm.
Kvitmure, oslosildre, m.fl.
Bygdøy sjøbad «alene», i v.gr.3
Spiradammen, S.skogen, S.odden
+ kvitmurelok.
kalk Oslo
kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Hurum
kalk urum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
Oslosildre, ertevikke,orkidér
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Stokkevann / del av Høgenhei
Inngår i Barskogplanen 1999
NL 39-47
NL 40-50. Like S for Por 7.

4c Barlind
Lok.nr.
Krå 30
Krå 28(N)
Frel3
Hva 23
Nøt 12
Lar 22
Hur8a(N)
SaeSN
Lok.navn Vernegr.
Valbergs Ø
Grønåsen (Grønnåsliene)
Smaugstangen
Gjølertangen
Mellom-Bolærne
Pålsås
Haraldstangen / Haraldsfjell
Kommersøya n.res.
5. Varmekjær edelløvskog
Lok.nr, Lok.navn Vernegr.
Krå 30 Valbergs Ø
1
Kra36a Valberg S
3
Kra28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) -
Frel3
Frel9
Fre21
Hal 3
Hva 20
Råd5
Råd?
Ves2
Frei 5
FrelSa
Mos 2bN
Mos 2cN
Mos 7
Mos 9
Bor 6
Bor 11
247
Smaugstangen
Bloksberg
Bjørnevågen
Remmendalen
Huser / Gravningen
Verkslunden
Tasken N
Erikstadbekken
Rauer, delområder
Rauøykalven/Kalvbukta 1
Grønli-parken
Reier-skogen
Hvittingbukta, Jeløy
Fuglevik, Jeløy
Falkenstein
Løvøya
1
-
2
2
1
3 _
1, rev.
2
2
2
2
2
2
2
2
1-3
2, rev.
3, rev.
1
2
1
2
Verneverdige naturtyper
la,4b,4-5
3ac?, 4a, 4c,5?
4c,5
la,4a,4c,8
2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14
4c
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14
4b,4c,14
Verneverdige naturtyper
la,3a,4-5
4-5
3ac?, 4a, 4c,5?
4c,5
5,14
le, 5,14
5,14
5,14
le, (2), 5,14
lc,5,14
5,6?,9?,10b
la,2,3,4a?,5?,8,13c,14
2,4a,5
5
5,14
la,5,14
5,11
5,14
lc,5,14
Nat.geo.reg.
15
15
180
180
18V
18V
kalk Hurum
kalk Hurum
Nat.geo.reg.
15
15
15
180
180
180
180
180
180
180
180
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
Anmerkninger
Inkl. Valberg-Lovisenberg
Barskogplanen 1999.Like S for Kra27N,
barlind
Hyttevei ny i -96, derfor ned frå v.gr.l til
2. To delområder
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Anmerkninger
Inkl. Valberg-Lovisenberg
Barskogplanen 1999. Like S for Kra27N,
barlind
Hyttevei ny i -96, derfor ned frå v.gr.l til
Havstrand i vernegr.4 er inkl.
Inkl. dam «Røre» i v-gr.3.
Insekter i gamle hultrær (almer, eiker)

Loknr.
Bor 12
BorlS
Holl
Lar6N
Nøt 12
TjølO
Vål 2
Por 13(N)
Os 12
Os 13
Os 14
Os 15
Ask 4N-7N
Ask 13N
Ask 22
Bær 15(N)
Røy 8
Hur8a(N)
Hur 9(N)
Lok.navn
Karl-Johansvern S
Mellomøya, deler
Liglaneren
Indre Viksfjord n.res.
Mellom-Bolærne
Sandøy Ø
Mulåsen / Verven
Håøya
Ekebergskråningen
Dronningberget, Bygdøy
Hengsengskogen /
Bygdøy sjøbad
Chr.Fr.svei, Bygdøy
Bjerkås
-Bjerkåsholmen
-Djuptrekkodden
-Bjerkåsholmveien
Konglungen/Leangbukt
Langåra 3
Ostøya,deler,f.eks.NV
Nærsnes/Morberg 2
Haraldstangen / Haraldsfjell
Solfjell
6. Oreskog / annen løvskog
Loknr. Loknavn Vernegr.
Barn 17 Åbyelva
2
Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3
Kra3N
Kra31b
248
Knipheia n.res.
Ødegården, Skåtøy
Vernegr. Verneverdige naturtyper
2-3 4a?,5
3 la,5?
2 la,5,6?,7,14?
(2)-3,rev. la,5?,9
l 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14
1 la,2,3a,5?,8,13d,14
2 (le), 5,14
4a,5,9?,ll?
l la, 3c, 5,14
1 lc,5
2 4b?,5
3 5
l, rev. la?,4a?b,5,14
l, rev. ld,4b,5,ll
rev.
Nat.geo.reg.
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo
l a,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum
la,lc?,2?,3c,4b,5-?- kalk Hurum
Verneverdige naturtyper
2,6?, l Ob
4b,6,ll,16
4a,6,9?,14
Anmerkninger
Lodnefiol
Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent
Vikerøya SV. Suppl.von Køhler.Aksver.
type 4a,b finnes og
Bygdøy sjøbad «alene», i v.gr.3
Spiradammen, S.skogen, S.odden
+ kvitmurelok.
Inngår i Barskogplanen 1999
Oslosildre, ertevikke,orkidér
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Nat.geo.reg. Anmerkninger
15 NL 37-39
15 NL34-3.Edell.sk.plan-77:23;
Våtm.pl.l979:36
15 Byttekollen/Svartkjenn
15 Statsgrunn v/DN

Lok.nr. Lok.navn
Hal 2 Enningdalselva /
Indre Iddefjord l
Hal 4 Iddebekkene 2
Hva 15 Spjærøykilen S l
Ves 2 Erikstadbekken 2
Hol l Liglaneren 2
Nøt 12 Mellom-Bolærne l
Røy 9 Åroselva 2?
Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV
Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell -
Hur 8b Østnestangen l
7. Myr, inkl. fukthei
Lok.nr. Lok.navn
Kra3N Knipheia n.res.
Hva 22 Kvernmyr
Bor4(N) Adalstjera
Holl
Lar 15
Liglaneren
Askvikmyra (Myggemyra)
8. Kystlandskap mot sjøen
Lok.nr. Lok.navn Vernegr.
Krå 29 Hasseldalsjordet, Oterøy 2
Fre 17 Munken
Hal 2 Enningdalselva /
Indre Iddefjord
Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker
249
Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
6,8,10,12b,14,16 180
6,10b 180
6 180
5,6?,9?,10b 180
la,5,6?,7,14? 18V
2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V
10b,6?,16? 19N
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo
la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum
lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum
Vernegr. Verneverdige naturtyper
3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll?
2 7
7,10,14?,
la,5,6?,7,14?
Nat.geo.reg.
15
180
18 V
18V
18V
Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
8?,9 15
4a,8,14? 180
6,8,10,12b, 14,16 180
la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180
Anmerkninger
Inkl. utvidelse av Hal IN
Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent
Inngår i Barskogplanen 1999
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Anmerkninger
Byttekollen/Svartkjenn
Lokal høring 1996. InkLBorS.
14?, men for lite kunnskapsgrunnlag her.
Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent
Anmerkninger
Frafalt i Barskogplanen
Inkl. utvidelse av Hal IN
Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen)

Lok.nr.
Hva 19
Hva 23
Hva 40
Frei 5
Fre 15c
Lar 10
Sto 2
Nøt/Tjø
TjølO
Tjøll
Tjøl2
Oppi
Barn 14
Por9
Lok.navn
Guttormsvauen
Gjølertangen
Tisler, hovedøya
Rauer, delområder
Grisebukta/Kuane
Mølen, fastland
Vernegr.
2
2
3
1-3
2
l
Langøya 1-2
Kyst Nøtterøy / Tjøme 0 2
Sandøy 0 l
Sønstegård, Vasser l
Moutmarka l
Svartskog-Sjødalstrand l
Langøya l
Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l
Verneverdige naturtyper
la,3a,3b?,4a,8
la,4a,4c,8
1,2,3,8,11
la,2,3,4a?,8,13c,14
la,2,3a?,8,13c,13d
2,8,13d
8-9
8
la,2,3a,5?,8,13d,14
2,8-97,14
2,8,1 l,13d,14
la,3c 4a,8?
4b, 8,13b,14
la?,3c,8-9?,14
Nat.geo.reg.
180
180
180
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
19N
kalk Grenland
kalk Grenland
9. Kulturlandskap / gammelt jordbrukslandskap
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
Krå 29 Hasseldalsjordet, Oterøy 2 8?,9 15
Kra31b Ødegården, Skåtøy 2 4a,6,9?,14 15
Krå 37 Buvika, Skåtøy 3 9 15
Krå 3 8 Nedre Saltbutangen, Skåtøy 3 9 15
Krå 39 Gumøy S. 3-49 15
Ryg9 Carlberg-Værne kloster 1 9 180
Råd 8 Aven N 2-3, rev. 9 180
Ves2 Erikstadbekken 2 5,6?,9?,10b 180
Lar6N Indre Viksfjord n.res. (2)-3,rev. la,5?,9 18V
Sfj IN Strandvika n.res.,rev 3? +9? 18V
Sfj6 Hafallen 3 9 18V
Sto 2 Langøya 1-2 8-9 18V
Tjøll Sønstegård, Vasser l 2,8-97,14 18V
Porl3(N) Håøya - 4a,5,9?,ll? 18V
250
Anmerkninger
V.gr.2 strandbetelok.,v.g.r.lfor
strandtornlok.
Aktuelt som landskapsvernområde
Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er
fuglefr.omr. - Lar2N er 0 for.
L.sk.vern / planområde i kommunen
Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand
Bittergrønn, oslosildre
Anmerkninger
Statsgrunn v/DN
Ryg 2N+7N inngår
Kan tas ved utvidelse av Kurefj.,se over
Vikerøya SV. Suppl.von Køhler.Aksver.
Yxnøya
Inngår i Barskogplanen 1999

Loknr.
Ask 22
Bær 16
Por9
PorlO
Loknavn
Langåra
Borøya
Vernegr.
3
1
Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden 1
Helleåsen 1
10. Vann / vassdrag
IQa. Naturlige tjern
Loknr. Loknavn Vernegr.
Barn 19
Bor4(N)
Glittumtj./Grobstokvann
Adalstjern
3
-
Bor 8
Bam3aN
IQb. Bekker.
Loknr.
Barn 17
Hal 2
Hal 4
Ves2
Bor 8
Holl
LielN
Røy9
Nes 3
Por3N
11. Dammer
Loknr.
Barn 19
Kra3N
Kra40a,b
251
Falkensteindammen
Tangvald n.res.
elveløp
Loknavn
Åbyelva
Enningdalselva /
Indre Iddefjord
Iddebekkene
Erikstadbekken
Falkensteindammen
Liglaneren
Linnestranda n.res.
Åroselva
Blylag-dammen
Frierflauene N, n.res.
Vernegr.
2
3
3, rev.
1
2
2
3
2
2-3 rev.
2?
2-3
1, rev.
Verneverdige naturtyper
la,3b,3c,4a,4b,5,9
2,3a,3c,4b,9?,14
la?,3c,8-9?,14
la?,4b,9?,14
Verneverdige naturtyper
4b,6,10a?,ll,16
7,10a,14?,
10ab,ll,14
lc,4b?,10a
Verneverdige naturtyper
2,6?, 10b
6,8,10b,12b,14,16
6,10b
5,6?,9?,10b
10ab,ll,14
la,5,6?,7,14?
10b,13d,14?
10b,6?,16?
10b?,ll
+10b
Loknavn Vernegr. Verneverdige naturtyper
Glittumtj./Grobstokvann 3 4b,6, 10a?,ll,16
Knipheia n.res. 3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll?
Kalstadtjern/Frydensborgstjern 2 ll,16a
Nat.geo.reg.
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Grenland
kalk Grenland NL 39-47
Nat.geo.reg.
15
18 V
18V
kalk Grenland
Nat.geo.reg.
15
180
180
180
18V
18V
19N
19N
19N
kalk Grenland
Nat.geo.reg.
15
15
15
Anmerkninger
Anmerkninger
NL34-37.Edel.plan-77:23;Våttn.pl.-79:36
Lokal høring 1996. Inkl.BorS.
14?, men for lite kunnskapsgrunnlag her.
Borrevann n.res. er utenfor RPR-O
Stokkevann / del av Høgenhei
Anmerkninger
NL37-39.Edel.plan-77:23;Våtm.pl.-79:36
Inkl. utvidelse av Hal IN
Borrevann n.res. er utenfor RPR-O
Mulig bekk av verdi ?
inkl. Lierelva N til r.v.282, gmlt elveløp
Hitterød/ Hitterødbekken
Anmerkninger
NL34-37.Edel.plan-77:23;Våtm.pl.-79:36
Byttekollen/S vartkj enn

Lok.nr.
Fre 16
Fre 20
Lok.navn
Elinborg-dammen
Roppestad-dammen
Vernegr.
1
2
Fre 23 Forskjærdammen
3
Fre 24 Korseberg-dammen 3
Fre 25
Hva 9
Engelsvik-dammen
Brattestø/Skipstad/Vikerr
3
1
Hva 16
Hva 17
Viker-dammen
Asmalsund-dammen
1
1
Hva 21 Barmtjern, Vesterøy 2
Hva 20 Huser / Gravningen 2
Hva 25
Hva 40
Ryg 7N
Ryg 8
Råd 4
Haugetjera, V.øy
Tisler, hovedøya
Ekeby / Telemarkslunden m
Kure-dammen
Viersholm-dammen
3
3
2, rev.
1
1
Råd 6 Tomb-dammene
2
Råd 9 Røstad-dammen
3
Sår 4 Olseng N
3
Mos 8 Kongshavntjern, Jeløy 2
Mos 9 Fuglevik, Jeløy
2
Mos 13 Røre-dammen, Jeløy 2
Mos 14 Kjellandsvik, Jeløy 3
Bor 8 Falkensteindammen 3
Tjø 12
Lar 14
Lar/Por
Por 13(N)
Nes 2
Moutmarka
Massåsen steinbrudd-damm
Mørjetjern
Håøya
Nordstrand-dammen
1
1
3-
1
Nes 3 Blylag-dammen
2-3
Hur 10 Solberg-dammene 1
Hur 11 Grønsand-dammen 1
Hur 12 0 og V Jaren-dam
3
252
Verneverdige naturtyper
11
11
11
11
11
la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d
11/14
11
11
5,14
11
1,2,3,8,11
(+11?)
11
11
11
11
11
11
5,11
11
11
10ab,ll,14
2,8,11, 13d,14
11
11
4a,5,9?,ll?
11
10b?,ll
11
11
11
Nat.geo.reg.
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
180
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
19N
19N
19N
19N
19N
Anmerkninger
Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen)
Aktuelt som landskapsvernområde
2 dammer i Ekeby
ca 100 m utenfor reservatet
Inkl. dam «Røre» i v-gr.3.
Borrevann n.res. er utenfor RPR-O
Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand
Inngår i Barskogplanen 1999
NM 90-07
NM 89-13
NM 81-02

Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger
Hur 14 Langseth-dammen 3 11 19N NM 86-16
Røy 14 Hyggen mellom 3 11 19N NM 77-21.Dam, rapport L.Å.Strand
Ask 13N Konghmgen/Leangbukt l, rev. ld,4b,5,ll kalk Oslo Spiradammen, S.skogen, S.odden
+ kvitmurelok.
Por7 Tangendammen, Kohtøya l 11 kalk Grenland NL 39-50. Like N for Por 11, Kohtøya V
Por 8 Kjørholt steinbrudd-dam l 11 kalk Grenland
12. Marine områder / brakkvann, elveutløp
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger
Hal 2 Enningdalselva /
Indre Iddefjord l 6,8,10,12b,14,16 180 Inkl. utvidelse av Hal IN
Hva6N Heia-Torbjørnskjær l, rev. +12a 180 Landsplan marine områder, brev fra MD
6.9.96 Se og Hva 35, 39,40
Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen)
FreSN S.Søster n.res. l, rev. +12a 18V Marint, korallrev
13. Geologi
13 a. Mineraler
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger
Barn 16 Stokkeåsen 2 13a 15 NL 390-431. Damtjernitt
Krå 34 Bråtane (Holland Ø), Skåtøy 2 13a 15 damtjernitt
13b. Fossiler
Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger
Røy3N Geitungsholmen 2, rev. 13b,15 kalk Oslo Revisjon: Ferdselsforbud
Bam 14 Langøya l 4b, 8,13b,14 kalk Grenland
13c. Bergarter
Lok.nr. Lok,navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg.
FrelS Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V
253

Lok.nr.
Fre 15c
Mos 10(N)
Ryg 10(N)
13d. Kvartærgeologi
Lok.nr.
Hva 9
Fre 15c
Lar 10
TjølO
Tjøl2
TJ015
Hur2N
Lie IN
Lok.navn
Grisebukta/Kuane
Bevøya v/ Jeløy N
Lille Revlingen
14. Insekt-lokaliteter
Lok.nr.
Kra26N
KraSlb
Krå 33
Krå 35
Frei?
Fre 19
Fre 21
Hal 2
Hal 3
Hva2N
Hva 11
Hva 16
254
Vernegr.
2
-
Lok.navn Vernegr.
Brattestø/Skipstad/Viker 1
Grisebukta/Kuane
Mølen, fastland
Sandøy 0
1
Moutmarka
1
Kolabekkilen
3
Holtaesdalen n.res., utløp 2-3, rev.
Linnestranda n.res. 2-3 rev.
Lok.navn
Stråholmen res. + L.
-
2
1
Vernegr.
1, rev.
Ødegården, Skåtøy
2
Berg, Kragerø museum 2
Kammerfoss
2
Munken
2
Bloksberg
2
Bjørnevågen
Enningdalselva /
2
Indre Iddefjord
1
Remmendalen
2
Prestegårdsskogen n.res.
l,rev.
Ørekroken
-
Viker-dammen
1
Verneverdige naturtyper
la,2,3a?,8,13c,13d
la,3,4a,13c,14?
13c,15
Verneverdige naturtyper
la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d
la,2,3a?,8,13c,13d
2,8,13d, 14
la,2,3a,5?,8,13d,14
2,8,1 l,13d,14
la,2,13d?
13d
10b,13d,14?
Verneverdige naturtyper
14
4a,6,9?,14
14
3a,3c?,14??
4a,8, 14?
5,14
le, 5,14
6,8,10,12b,14516
5,14
-
2,14
11/14
Nat.geo.reg.
18V
18V
18V
Nat.geo.reg.
180
18V
18V
18V
18V
18V
19N
19N
Nat.geo.reg.
15
15
15
15
180
180
180
180
180
-
180
180
Anmerkninger
Barskogplanen 1999. Gl.vulkanrør.
Osloexesitt
Sjøfugl.
Anmerkninger
Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen)
Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er
fuglefr.omr. - Lar2N er 0 for.
Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand
Kile under avsnøring pga landhevni
Utvide med en ravine og kløft
inkl. Lierelva N til r.v.282, gmlt elveløp
Anmerkninger
Strengere vern på noen deler pga
entomologi
Statsgrunn v/DN
NL 22-27. Gamle hultrær
NL 21-26
Frafalt i Barskogplanen
Inkl. utvidelse av Hal IN
Vesentlig utvidelse

Lok.nr.
Råd 5
Råd?
FrelS
FrelSb
Mos 2cN
Mos 7
Mos 10(N)
BorSN
Bor4(N)
Bor 9
Bor 6
Bor 8
Bor 11
Holl
Lar 10
Nøt 12
Sto 3
TjølO
Tjøll
Tjøl2
Vål 2
Hur 13
LielN
Os 12
Osl4
Ask 4N-7N
Bærl5(N)
255
Løk. navn
Verkslunden
Tasken N
Rauer, delområder
Rauer, gamle eiker
Reier-skogen
Hvittingbukta, Jeløy
Bevøya v/ Jeløy N
Rødskjær Buvika /
Bastøy l.sk.v.
Adalstjern
Karl-Johansvera
Falkenstein
Falkensteindammen
Løvøya
Liglaneren
Mølen, fastland
Mellom-Bolærae
Melsomvik
Sandøy Ø
Sønstegård, Vasser
Moutmarka
Mulåsen / Verven
Verksøya S
Linnestranda n.res.
Ekebergskråningen
Hengsengskog/
Bygdøy bad
Bjerkås
-Bjerkåsholmen
-Djuptrekkodden
-Bjerkåsholm veien
Ostøya,deler,f.eks.NV
Vernegr. Verneverdige naturtyper
2 le, (2), 5,14
2 lc,5,14
1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14
l 14
3, rev. 5,14
l la,5,14
la,3,4a,13c,14?
3, rev. 14?
7,10,14?,
l
l
3
2
2
l
14
5,14
10ab,ll,14
lc.5,14
la,5,6?,7,14?
2,8,13d, 14
l 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14
l 14
l la,2,3a,5?,8,13d,14
l 2,8-9?,14
1 2,8,11,13d,14
2 (le), 5,14
3 14
2-3 rev. 10b,13d,14?
1 la, 3c, 4ab, 5?, 14 ?
2 4b?,5,14
l, rev. la?,4a?b,5,14
la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14
Nat.geo.reg.
180
180
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
18V
19N
19N
kalk Oslo.
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
kalk Oslo
Anmerkninger
Havstrand i vernegr.4 er inkl.
Inngår i Barskogplanen 1999
Pga insekter: B.kalven/omr.N på øya
bør gis strengere skogvern
Lokal høring 1996. Inkl.BorS.
14?, men for lite kunnskapsgrunnlag her.
Store huleiker,fl. felt i 1994
Insekter i gamle hultrær (almer, eiker)
Borrevann n.res. er utenfor RPR-O
Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent
Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er
fuglefr.omr. - Lar2N er Ø for.
Gamle eiker
Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand
NM 79-09
inkl. Lierelva N til r.v.282, gmlt elveløp
Kvitmure, oslosildre, m.fl.
Bygdøy sjøbad "alene", i v.gr.3
Inngår i Barskogplanen 1999

Lok.nr.
Bær 16
Hur?
Hur8a(N)
HurSb
SaeSN
Lar 9
Barn 13(N)
Barn 14
Por 9
Por 10
Por 11
15. Sjøfugl
Lok.nr.
Fre26
Fre27
Fre28
Hva 27
Hva 28
Hva 29
Hva 30
Hva 31
Hva 32
Hva 33
Hva 34
Hva 35
Hva 37
Hva 3 8
Hva 39
Ryg5(N)
Sår 5
Sår 6
256
Lok.navn Vernegr.
Borøya l
Ramvikholmen l
Haraldstangen / Haraldsfjell
Østnestangen l
Kommersøya n.res. l, rev.
Styggas l
Langesundtangen
Langøya l
Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l
Helleåsen l
Kohtøya V l
lokaliteter
Lok.navn
Mule / Stangeskjær
Gåseskjæra
Terneskjær
Grindskjær
Skomakerskjæra
Møkkalasset
Ø.Utengskjær
Mefjordholmen
Skjellholmen
0. Rødskjær
Kvernskjær
Kløveren, Tisler
S.Måsholmen
Knubben i Lisundet N
Alne ved Tisler
Taralden
Haslau
Skorpen v/Karlsøy
Vernegr.
Verneverdige naturtyper
2,3a,3c,4b,9?,14
la?,3a?,14
l a, lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?, 14
lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14
4b,4c,14
4b, (14 ?)
lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14
4b, 8,13b,14
la?,3c,8-9?,14
la?,4b,9?,14
lc,3c,4b, 14?
Verneverdige naturtyper
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
Nat.geo.reg.
kalk Oslo
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Hurum
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
kalk Grenland
Anmerkninger
Botartsfredning 1936,280 daa.
Barskogplanen 1999. Bittergrønn
Inngår i Barskogplanen 1999
NL 39-47
NL 40-50. Like S for Por 7.
Nat.geo.reg. Anmerkninger
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Sjøfugl. Vernesak
180 Ferdselsregulering etter viltloven
180 Ferdselsregulering etter viltloven

Lok. nr.
Ryg 10(N)
Mos 6(N)
Bor 10
Lar 16
Lar 17
Lar 18
Lar 19
Lar 20
Lar 23
Lar 24
Lar 25
Lar 26
Lar 27
Lar 28
Lar 29
Nøt 14
Nøt 16
Nøt 18
Nøt 19
Nøt 20
Nøt 21
Nøt 22
Sfj4
Sfj5
Tjøl4
TJ016
TJ019
Fro 4
Fro 5
Ås 2
Hur 16
Sv/HuN
257
Lok,navn Vern
Lille Revlingen
Guldholmen
Bueskjær
Bølene
Flatholmen/Vikerøya -
Flatholmen/Bjønnes
Bjønnesholmen
Gumserødøya
Ulkeholmen
Sundskjæra N
Lyngholmen
Erteholmen
Strømsundholmen
Ferjeholmen
Langholmane
Lille Rauer 2
Glomsteinskjær
Tjeldeskjær
Indre/V.Geiteskjær
Grøtterødskjær
Langskjærene
Ålborgholmen
Marøyskjæra
Løkholmen
Tangekil-holmene
Saltbuskjær
Gryteskjær i Vrengen -
Småskjær
Stakaskjær/Storskjær -
Flatskjær/Tueskjær
Sandspollskjær
Grunnane -, rev.
Verneverdige naturtyper
13c,15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
la,15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
Nat.geo.reg. Anmerkninger
18V Sjøfugl. Vernesak
18V Sjøfugl. Vernesak ,
18 V Ferdselsregulering etter viltloven
18V Ferdselsregulering etter viltloven
Oslofj. største teiste-koloni
18V Ferdselsregulering etter viltloven
18V Ferdselsregulering etter viltloven
18V Ferdselsregulering etter viltloven
18V Ferdselsregulering etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Gul hornvalmue
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsregulering etter viltloven
18V Ferdselsregulering etter viltlov
18V 3 holmer/ skjær. Ferdselsregulering
18V Ferdselsforbud etter viltloven
18V Ferdselsforbud etter viltloven
19N Ferdselsregulering etter viltloven
19N Ferdselsregulering etter viltloven
19N Ferdselsregulering etter viltloven
19N Ferdselsregulering etter viltloven
19N Ferdselsregulering etter viltloven
ikke jakt fra Saltskjær og inn i res.

Lok.nr.
Røy 11
Røy 12
Røy 13
Os 16
Os 17
Os 18
Ask 20
Ask 21
Bær 17
Røy3N
Hur 15
Sae8
Krå ION
Kra20N
Kra23N
Barn 22
Barn 23
Barn 24
Krå 42
Krå 43
Krå 44
Krå 45
Krå 46
Krå 47
Krå 48
Porl4
PorlS
Skn2
258
Lok.navn Vernegr.
Høvik-skjæra
To skjær Hjelp S
Demmekilskjæra
Kalvodden, Bleiksøya -
Kaffeskjær
Galteskjær, Lindøya N -
Rogneskjær
Store Bjørøyskjær
Selskjær v/Torvøya
Geitungsholmen 2, rev.
Vealøs m/ skjær Ø
Bekkeskjæret 2
Ropen
Teineskjær
Skadden, Jomfruland l, rev.
"Indre Vollsfjordhl." -
"Midtre Vollsfjordhl" -
Ringsholmen
Bråtøy V
Bråtøy Ø
Kaninholmene
Fantholmen / Matløs
New Zealand/Tasmania-
"Soppekilholmen"
Beverskjæra
Lauvøya
"Ormefjordholmen"
Flakvarp
2, bør oppheves (-15)
2, bør oppheves(-lS)
Verneverdige naturtyper
15
15
15
15
15
15
15
15
15
13b,15
15
15,16
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
15
Nat.geo.reg. Anmerkninger
19N NM 86-22. Ferdselsforbud viltloven
19N NM 86-18. Ferdselsforbud viltloven
19N NM 85-22. Ferdselsforbud viltlove
kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven
kalk.Oslo Ferdselsregulering etter viltloven
kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven
kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven
kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven
kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven
kalk Oslo Revisjon : Ferdselsforbud i hekketiden
kalk Hurum Ferdselsregulering etter viltloven
kalk Hurum NM 72-02
15 NL 321 285. Bør oppheves (Rune
Bergstrøm).
15 NL 202 236. Bør oppheves (Rune
Bergstrøm).
15 Utvidelse mot NØ pga strandenger.
19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid
19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid.
19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid.
15 Bergstrøm (1998). NL 297 230
15 Bergstrøm (1998). NL 301 232
15 Bergstrøm (1998). NL 213 271
15 Bergstrøm (1998). NL 232 291
15 Bergstrøm (1998). NL 273 267
15 Bergstrøm (1998). NL 262 291
15 Bergstrøm (1998). NL 342 261
18 V Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid.
18 V Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid
19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid

16. Viktige våte fugleområder
Lok.nr. Lok.navn Vernegr.
Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3
Kra40a,b Kalstadtj./Frydensborgstj. 2
Hal 2 Enningdalselva /
Indre Iddefjord l
Lar 21 Bøvreøya, «Øya» 3
Røy 9 Åroselva 2?
Sae 7 Sandebukta 2
Sae 8 Bekkeskjæret 2
259
Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger
4b,6,10a?,ll,16 15 NL34-37.Edel.plan-77:23;Våtm.pl,
79:36
11 15 Våtmark av lokal verdi
6,8,10,12b,14,16
2,16
10b,6?,16?
16
15,16
180 Inkl. utvidelse av Hal IN
18V
19N
19N(+18V?)
kalk Hurum NM 72-02