form mot funksjon - Statsbygg

Et magasin fra StatSbygg nr 4 2011 

form mot 

funksjon 

De aller fleste museene som statsbygg 

forvalter ble bygd for helt andre formål. En 

tidligere post- og telegrafbygning, en jernbanestasjon 

og to banker har gjennomgått 

krevende, men vellykkede transformasjoner 

til moderne museums- og utstillingslokaler.

2 ÅPENT ROM NR 4 2011 

iNNhold 

RedAktøR Eva Kvandal 

oG ANSvARliG RedAktøR 

HEgE njaa RygH 

Utgiver: Statsbygg 

Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh 

Redaktør: Eva Kvandal, 

evkv@statsbygg.no 

Bidragsytere: Teft Design as ved 

Sissel Fantoft. Statsbygg ved Mirjana 

Rødningen, Mette Nordhus, Pål 

Weiby og Eva Kvandal. 

Redaksjonen avsluttet: Nov. 2011 

Design: Teft Design as 

Trykk: RK Grafisk as 

Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss 

Opplag: 8000 

Foto forside: Ivan Brodey. 

Formløshetens Wunderkammer, 

Kirstine Roepstorff, Samtidsmuseet. 

Ustillingen er åpen til 19.2. 

Foto redaktører: Mette Randem 

Foto adm.dir.: Lars Myhren Holand 

Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6, 

Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO 

Telefon: 815 55 045 

Telefaks: 22 95 40 01 

Web: www.statsbygg.no 

E-post: postmottak@statsbygg.no 

vil du ha ÅPENT ROM 

– hElT gRaTis? 

Send e-post til: postmottak@statsbygg.no. 

Åpent rom utgis fire ganger i året. 

vil du ha NyhETER fRa 

sTaTsbygg via E-POsT? 

Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt/ 

Nyhetsabonnement/ 

04 

14 

30 

32 

34 

38 

48 

04 

34 

14 

38 

MusEER Og uTsTilliNgslOkalER 

de fleste museene som Statsbygg forvalter ble bygd for helt andre formål. Blant museene finner 

vi et tidligere meieri, en post- og telegrafbygning, en jernbanestasjon, en villa og to banker. 

NasjONalgallERiET i OslO 

Nasjonalgalleriet i Universitetsgata åpnet dørene i 1881. i 2012 får Stortinget planene for 

nye lokaler til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på vestbanen til behandling. 

NORsk bERgvERksMusEuM PÅ kONgsbERg 

det er populært å reise til kongsberg for å høre historien om sølvgruvene. 

Nå skal museet utvide med nye, mer adkomstvennlige og sikre lokaler. 

lykkEN ER sÅ MaNgT 

et rikt kulturliv og kvalitet i omgivelsene. i en undersøkelse Statsbygg har foretatt, 

viser at folk synes at kunst i det offentlige rom bidrar til økt livskvalitet. 

falsTadsENTERET PÅ EkNE i NORd-TRøNdElag 

Falstadbygningen var tysk fangeleir under krigen. i dag skal Falstadsenteret fremme 

kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og menneskerettigheter. 

kuNsT i OffENTligE ROM 

Når Statsbygg oppfører nye offentlige bygg er det koRo som har ansvaret for å gjennomføre 

kunstprosjektene. kunstneren vanessa Baird har fått i oppgave å utsmykke nye R6. 

NORdNORsk kuNsTMusEuM i TROMsø 

opprinnelig ble bygningen oppført for tromsøs posthus og telegrafstasjon i 1917. 

i dag er det moderne, åpne utstillingslokaler som møter oss i den gamle bygningen. 

NORsk iNdusTRiaRbEidERMusEuM 

Det er mye kraft- og krigshistorie i veggene på 

Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Den 

gamle kraftstasjonen ble bygd i en tid da industribygninger 

var både massive og monumentale. 

NR 4 2011 ÅPENT ROM 3 

22


MUSeeR oG UtStilliNGSlokAleR 

SVERRE FEHN 

2007 


StAtSBYGGS UkJeNte SideR 

ekstrem 

forvandling 

de aller fleste museer og utstillingslokaler som Statsbygg forvalter 

ble opprinnelig bygd for helt andre formål. Å transformere dem til 

publikumsvennlige lokaler er en prosess med mange utfordringer, 

men resultatene har blitt svært vellykkede. 

TeksT SiSSEl FantoFt FoTo ivan BRodEy 

CHRISTIAN 

HEINRICH GROSCH 

1830


1 


2 3 4 

n 

orske arkitekters landsforbund 

(NAL) feirer sitt 100-årsjubileum 

i år, og bruker anledningen 

til et landsomfattende 

prosjekt kalt Arkitekturens år. 

Det overordnede temaet for 

Arkitekturens år er «Endringsrom», og setter fokus 

på endringene i samfunnet og hvordan disse 

forandrer arkitekturens rolle. 

Og nettopp endring og transformasjon er 

stikkord for de mange museene og utstillingslokalene 

som er eid av Statsbygg. Med unntak 

av Nasjonalgalleriet, som ble bygd som skulpturmuseum, 

er de aller fleste museene bygd for 

helt andre formål. Arkeologisk museum i Stavanger 

var et meieri, Nordnorsk Kunstmuseum 

i Tromsø var opprinnelig post- og telegrafbygning, 

Nobels Fredssenter var opprinnelig jernbanestasjon, 

HL-senteret på Bygdøy ble bygd som 

direktørbolig, og Museet for samtidskunst og 

Arkitekturmuseet, var begge opprinnelig bygninger 

som huset Norges Bank. I dag besøkes de 

av tusenvis av publikummere hvert eneste år, 

som vil oppleve kunst, historie, arkitektur og 

foredrag, eller bare ta en kaffe eller en lunsj på 

en av museumskafeene. 

TRE gENERasjONERs aRkiTEkTuR 

På Bankplassen i Oslo troner tre Norges Bankbygninger 

fra forskjellige epoker side om side. 

– Disse bygningene er et fantastisk pedagogisk 

verktøy. Her har vi tre generasjoner av 

nasjonalbanker, det er om lag 70 år mellom 

dem. Vi ser at dimesjonene øker parallelt med 

at nasjonen blir rikere. Norges Banks bygninger 

skal uttrykke soliditet og inngi tillit til at 

nasjonens penger blir tatt vare på, sier seniorkurator 

Ulf Grønvold ved Nasjonalmuseet for 

kunst, arkitektur og design. 

Arkitekturmuseet er kanskje det aller fremste 

eksemplet på en bygning som har blitt 

forvandlet fra en introvert bygning til et utadvendt 

utstillingslokale, og samtidig er tilført 

klassisk modernistisk arkitektur gjennom 

Sverre Fehns glasspaviljong som er bygget 

på baksiden av de opprinnelige bygningene. 

Fehn var også arkitekten bak ombyggingen av 

de eksisterende bygningene. 

gERiljaviRksOMhET 

Den første delen av Arkitekturmuseet er tegnet 

av Christian Heinrich Grosch, som kalles 

«norske arkitekters far» og var statens byg- 

ningskyndige konsulent, forløperen til det 

som etter hvert ble Statsbygg. Grosch-bygningen 

på Bankplassen sto ferdig i 1830 og 

var Christianias filial av Norges Bank frem til 

1897, og deretter hovedsete for Norges Bank 

frem til 1906. Det regnes som landets første 

monumentalbygg i empirestil. «Vi bygger ikke 

blot for den nuværende Slægt; de Værker vi 

opføre skulle ikke blot i den nærværende Tid, 

men ogsaa i en fjern Fremtid staae som ubestikkelige 

Vidner om Nationens Liberalitet, 

Aand og Kunstsmag paa den Tid de bleve til», 

skrev Grosch. 

Da Norges Bank flyttet inn i sitt nybygg 

midt på Bankplassen i 1906, ble det bestemt at 

Riksarkivet skulle flytte inn i Grosch-bygningen. 

Et magasinbygg i fire etasjer tegnet av arkitekt 

Henry Bucher sto ferdig i 1911 i 90 graders 

vinkel mot Grosch-bygningen. 

– Det er et dyktig stykke arkitektur Bucher 

står for. Han går litt ned i takhøyde og greier å 

få til to ekstra etasjer i forhold til Grosch-bygningen, 

samtidig som de passer fint sammen, 

sier Ulf Grønvold som tidligere var direktør 

for Arkitekturmuseet, og en viktig drivkraft 

for at Sverre Fehns forslag ble realisert. 

➊ Filialen av Norges bank sto ferdig på Bankplassen 

i 1830. Dette er Christian Heinrich 

Grosch’ egen tegning av bygget. 

➋ Sverre Fehns glasspaviljong åpnet som en 

del av Arkitekturmuseet i 2008. 

➌ Henry Buchers magasinbygg er i dag en del 

av utstillingslokalene i Arkitekturmuseet. 

Akkurat nå viser museet utstillingen «Byen 

og Blindern» i forbindelse med Universitetets 

200-årsjubileum. Utstillingen er et 

samarbeid mellom Arkitekturmuseet, Universitetet 

i Oslo og Statsbygg. 

➍ Sverre Fehns eiketrapp i foajeen i Arkitekturmuseet 

er tro mot den opprinnelige 

trappen. Siden Riksantikvaren mente at 

det ikke fantes eiketrapper på Grosch’ tid 

er den lasert for å gi inntrykk av furu. 


fra grosch til fehn 

Christian heinriCh GrosCh 

(1801 – 1865) 

n Norges fremste og mest produktive arkitekt 

i første del av 1800-årene, tegnet 

flesteparten av de offentlige bygningene i 

den nye hovedstaden Christiania. 

n Studerte ved Den kongelige tegneskole 

1819-20, og deretter ved Kunstakademiet i 

København 1820-1824. 

n Kom til Christiania i 1824 og begynte 

som tegner ved slottet. På den tiden var 

Grosch, ved siden av J.G. Løser, den eneste 

akademisk utdannede arkitekten i Norge. 

n Ble i 1828 Christianias første stadskonduktør, 

tilsvarende byplansjef, et embete han 

beholdt til sin død. 

n 1833 ble han utnevnt til bygningskyndig 

konsulent for statens bygninger i Christiania 

og omegn – denne stillingen er opprinnelsen 

til dagens Statsbygg. 

n Underviste i en rekke fag ved Den kongelige 

Tegne- og Kunstskole i Christiania 

mellom 1824 og 1840. 

n Grosch har blant annet tegnet universitetsbygningene, 

Børsbygningen, Observatoriet, 

Christiania Theater, Kirkeristen og om 

lag 80 kirker over hele landet. 

sverre Fehn 

(1924 – 2009) 

n Utdannet arkitekt ved Statens arkitektkurs 

i Oslo i 1949. 

n I 1952 dannet Fehn og Arne Korsmo sammen 

med syv andre unge arkitekter gruppen 

PAGON, som gikk inn for ny, modernistisk 

arkitektur. 

n Fikk sitt gjenombrudd i Norge sammen 

med Geir Grung i 1955 med det modernistiske 

Økern aldershjem. 

n Fikk sitt internasjonale gjennombrudd med 

den norske paviljongen til Verdensutstillingen 

i Brüssel i 1958. 

n Fehn tegnet den nordiske paviljongen i 

Venezias Biennalepark, Giardini, som stod 

ferdig i 1962. Under den 11. arkitekturbiennalen 

i 2008 rommet den en utstilling av 

Fehns egen arkitektur. 

n Blant Fehns mest kjente bygninger kan 

nevnes: Nye Colosseum kino (1963), Hedmarksmuseet 

(1968), Norsk Bremuseum i 

Fjærland (1991), Aukrustsenteret i Alvdal 

(1996), Ivar Aasen-tunet i Ørsta (2000) og 

Gyldendals forlags nybygg (2007). 

n Mottok i 1997 The Pritzker Architecture 

Prize, kalt «arkitekturens Nobelpris». 

n Drev arkitektpraksis i Oslo og var professor 

ved Arkitekthøgskolen fra 1971 til han gikk 

av med pensjon i 1995. 

n Han var den første som mottok Groschmedaljen 

i 2001 i forbindelse med markeringen 

av 200-årsdagen for Chr. H. Groschs 

fødsel.



Ideen var å kombInere Grosch, den 

vIktIGste norske arkItekten fra tIda 

da nasjonalstaten ble tIl, med fehn, 

vår vIktIGste moderne arkItekt. 

UlF gRønvold i seniorkurator ved nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 

Sverre Fehn har også 

tegnet interiøret til 

Arkitekturmuseet. 

Alle bokhyller, skrivebord 

og skap er utført 

i massiv eik. 

Da Sverre Fehn selv besøkte Arkitekturmuseet 

etter ferdigstillelsen 

utbrøt han: «Dette må da være 

noe av det vakreste jeg har tegnet». 

Hans glasspaviljong er blitt et lyst 

og luftig utstillingslokale. 


StAtSBYGGS UkJeNte SideR



MuSEET FOR 

SAMTIdSKuNST 

1990 

Statsbygg overtok 

bygningen i 1985. 

Etter en del ombygginger 

og oppgraderinger ble 

den ferdigstilt i 1989 og 

Museet for samtidskunst 

kunne flytte inn i 1990. 

NORGES BANK 

1906 

Ingvar O. Hjorths 

Norges Bank-bygning 

sto ferdig i 1906. Dette 

bildet er tatt av Andreas 

B. Wilse i 1907. 

– Det har blitt sagt at «en viktig institusjon 

skal ligge ved en plass», og vi syntes jo at Arkitekturmuseet 

var en viktig institusjon. Vi 

så oss tidlig ut dette bygget, som den gangen 

huset Nasjonalt Læremiddelsenter. De hadde 

ingen tilknytning til huset og dets arkitektur, 

og siden det nærmet seg 200-årsjubileet for 

Grosch' fødsel satte vi i gang med en form for 

geriljavirksomhet for å kunne flytte inn her, 

forteller Grønvold. 

Han tok selv kontakt med Sverre Fehn, og en 

donasjon fra Leif Engh (viseformann i styret) 

gjorde det mulig å engasjere Fehn til å tegne et 

skisseprosjekt. I 2000 flyttet Nasjonalt Læremiddelsenter 

uventet fra Bankplassen, og Statsbygg 

skulle ruste opp bygningen og tilpasse den 

for en mulig ny leietaker. I 2001 kom oppdraget 

fra Kulturdepartementet om å igangsette planleggingen 

av et nytt Arkitekturmuseum. 

– Jens Ulltveit-Moe har vært en stor beundrer 

av Sverre Fehn i mange år, og donerte totalt 

37,5 millioner kroner for å realisere Fehns 

glasspaviljong, som fikk navnet Ulltveit-Moepaviljongen. 

Ideen var å kombinere Grosch, 

den viktigste norske arkitekten fra tida da nasjonalstaten 

ble til, med Fehn, vår viktigste 

moderne arkitekt. Sammen ga de prosjektet 

en veldig tyngde, sier Grønvold. 

yPPERsTE kvaliTET 

De opprinnelige bygningene bar preg av en 

rekke mindre og lite heldige ombygninger og 

en generell mangel på innvendig vedlikehold. 

Statsbygg satte i gang med en total rehabilitering 

for at Arkitekturmuseet skulle fremstå 

etter Fehns tegninger. 

– Det har jo sine åpenbare fordeler å bygge 

nytt, men med en slik historisk bygning får vi 

jo arkitekturhistorie med på kjøpet. Grosch 

var svært påvirket av sin læremester, arkitekt 

C.F. Hansen i København, og dette bygget er 

et eksempel på klassisisme med tråder tilbake 

til Palladio og renessansen, sier Grønvold. 

Innvendig har Fehn brukt materialer av ypperste 

kvalitet. 

– Dette er en standard som ikke mange offentlige 

bygg har, alt interiør er tegnet av Fehn og utført 

i massiv eik. Vi har fjernet mange av veggene og 

åpnet opp, det har aldri sett slik ut tidligere. Rommene 

har hatt ulike funksjoner opp gjennom årene. 

Der Café Grosch nå ligger lå det opprinnelig en 

portnerbolig, for eksempel. Men hvis bygningen 

i seg selv har kvalitet muliggjør det både nytolkning 

og rendyrking, sier Grønvold. 

Grosch-bygningen var fredet av Riksatikvaren 

fra tidligere, og nylig sendte de ut et fredningsvedtak 

på Bucher-bygningen og Fehns glasspaviljong 

også. Hvis vedtaket blir godkjent er det 

første gang Riksantikvaren freder et nybygg. 

gOdE OPPlEvElsER 

Ulltveit-Moe-paviljongen er en frittliggende 

bygning i glass og betong, omkranset av omligende 

murer. 

– Murene beskytter visuelt mot trafikken og 

kan også brukes til utstillinger. Det er et flott 

utstillingslokale, men har visse begrensninger, 

for eksempel i forhold til dagslysømfintlige 

tegninger, sier Grønvold. 

Da Sverre Fehn selv besøkte paviljongen etter 

ferdigstillelse, utbrøt han: «Dette må da være 

noe av det vakreste jeg har tegnet.» 

Arkitekturmuseet mottok i fjor æresbevisningen 

«Honorable Mention» under European 

Concrete Societies Network's prisutdeling for 

Europas fineste betongbygning. 

Men også de gamle bygningene i samlingen 

får oppmerksomhet. Statsbyggs eiendomsforvalter 

Tor Sveinar Rugsveen kan fortelle om 

en omfattende rehabilitering. 

– Alt vi gjør er avstemt med Riksantikvaren, vi 

gjør ingenting uten å konferere med dem. Trappen 

i foajeen er for eksempel tegnet av Fehn ut 

i fra hvordan man mente at den opprinnelige 

trappen så ut. Den er bygd i eik med lasert furu 

utenpå, fordi Riksantikvaren mente at det ikke 

fantes eiketrapper på Grosch' tid, sier Rugsveen. 

Også teglgulvet i første etasje er en kopi, 

skapt etter rester av det gamle gulvet som ble 

funnet under det eksisterende gulvet andre 

steder i bygget. 

– Det er veldig viktig med jevnlig, verdibevarende 

vedlikehold for å bevare de praktfulle 

byggene våre. Det kommer stadig arkitekter 

fra Europa for å besøke Arkitekturmuseet, 

og det synes vi er veldig moro. Grunnen til at 

vi rehabiliterer og pusser opp slike bygg er jo 

at publikum og besøkende skal få gode opplevelser 

her og at det skal se ordentlig ut, sier 

Rugsveen. 

Og at museet er bra besøkt er det ingen tvil 

om. Siden museet sto ferdig har det hatt godt 

over 50 000 besøkende årlig. Akkurat nå foregår 

utstillingen «Byen og Blindern» i museet i forbindelse 

med Universitetets 200-årsjubileum. 

Utstillingen er et samarbeid mellom Arkitekturmuseet, 

Universitetet i Oslo og Statsbygg. 

fRa baNk Til saMTidskuNsT 

Rett over gaten for Arkitekturmuseet, på den 

andre siden av Bankplassen, ligger det som i 

dag er Museet for samtidskunst. Bygningen 

ble tegnet av Ingvar O. Hjorth og sto ferdig i 

1906. Statsbygg overtok eiendommen i 1985. 

Etter en del ombygginger og oppgraderinger 

ble bygningen ferdigstilt i 1989 og Museet 

for samtidskunst kunne flytte inn i 1990. Fra 

1986 har Norges Bank holdt til i en bygning 

tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto. 



Museet for samtidskunst holder til 

i Norges Banks andre bygning på 

Bankplassen i Oslo. Her møter ny 

kunst gammel arkitektur. Bygget 

ble ombygd til utstillingsvirksomhet 

i 1988 ved arkitektene Fosse og Aasen.



Villa Grande ble bygd som direktørbolig for Sam Eyde. Under krigen flyttet Vidkun og Maria Quisling inn. I dag huser det Senter for studier av Holocost og livssynsminoriteter. 

en stadig 

påminnelse 

vidkun Quislings tidligere 

tilstedeværelse gir HLsenteret 

en tung symbolsk 

kapital og gjør villa Grande til 

en juvel for sitt formål. 

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 

(HL-senteret) er et forsknings-, utdannings- 

og formidlingssenter. Senteret ble 

opprettet i 2001 som en stiftelse med et eget 

styre og med full akademisk frihet, og flyttet 

inn i Villa Grande på Bygdøy i 2005. 

– Villa Grande ble bygget i årene 1917-1921 av 

Sam Eyde. Han ble Norges første ambassadør 

i Polen i 1918, og solgte etter hvert eiendommen, 

både tomt og råbygg, forteller direktør 

Odd-Bjørn Fure. 

Før eiendommen ble donert til staten på 

slutten av 1920-tallet, hadde den skiftet eiere 

flere ganger. Villa Grande ble tatt i besittelse av 

Vidkun Quisling i slutten av 1941 som privatbolig. 

Huset ble først gjort ferdig i forbindelse 

med Maria og Vidkun Quislings innflytting. 

– Når huset nå et tatt i bruk for å styrke bevisstheten 

om menneskerettighetene og for 

å bidra til å hindre at samfunnsutviklingen 

igjen kan ta en katasrofal retning, representerer 

Quislings tidligere tilstedeværelse en stadig 

påminnelse om hva som kan skje – under 

visse betingelser. Husets tette forbindelse til 

massive politiske forbrytelser maner til årvåkenhet 

og bidrar til å holde ved like bevisstheten 

om hva som sto på spill da demokratiske 

stats- og samfunnsinstitusjoner ble smadret 

av en totalitær invasjonsmakt, fortsetter Fure. 

Men bygningens historie gjør at den også byr 

på visse utfordringer som utstillingslokale. 

– Det er foretatt et meget vellykket partielt 

ombyggings- og renoveringsarbeid. Men likevel 

har husets opprinnelige formål skapt barrierer 

som hindrer en full utnyttelse av det relativt 

store arealet, sier han. 

Bygningens fordeler er åpenbare. 

– Byggets tunge symbolske kapital spiller en 

rolle på flere felt, men helt spesielt i forhold til 

den store permanente utstillingen. Denne er 

dels lokalisert i helt uendrede rom, dels i lett 

moderniserte og dels i helt ombyggede lokaler. 

Husets historie gir utstillingen en autentisitet 

som er av uvurderlig verdi. Kort sagt: huset er 

en juvel for vårt formål, sier Fure, som er svært 

fornøyd med samarbeidet med Statsbygg. 

– I hele den tiden jeg har vært direktør, fra 

august 2002, har samarbeidet vært strålende! 

husets hIstorIe 

GIr utstIllInGen en 

autentIsItet som er 

av uvurderlIG verdI. 

odd-BjøRn FURE i direktør for hl-senteret 

en positiv 

utfordring 

vestbanebygningens 

transformasjon fra 

jernbanestasjon til 

Nobels Fredssenter 

er svært vellykket, til tross 

for begrensningene et 

verneverdig bygg gir. 

Vestbanebygningen er tegnet av arkitekt og 

stadskonduktør Georg A. Bull og sto ferdig i 

1872 til åpningen av Christiania-Drammensbanen. 

Bull var den tredje i rekken av bygningskyndige 

arkitekter for statens bygninger, en stilling 

som var opprinnelsen til dagens Statsbygg. 

Jernbanestasjonen ble nedlagt i 1990 og 

bygningen ble fredet i 1994. I 2000 fattet Stortinget 

vedtak om at Regjeringen i samarbeid 

med Den Norske Nobelkomite skulle legge til 

rette for at et formidlingssenter kunne etableres 

i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen. 

Dagens fredssenter åpnet i juni 2005, og 

Bente Erichsen har vært direktør siden starten. 

Og selv om det kan by på utfordringer å 

drive et utstillingssted i en fredet jernbanesta- 

sjon, har Nobels Fredssenter funnet seg godt 

til rette i lokalene. 

– Jeg synes at transformasjonen i seg selv er 

spennende, og det skyldes selvsagt arkitekt 

David Adjaye, som har stått for det innholdsmessige 

konseptet. Hans visuelle utforming og 

moderne teknologi er en sterk kontrast til selve 

bygningen, samtidig som han trekker fram enkelte 

av bygningens opprinnelige elementer. 

Han har etter min mening skapt optimale opplevelsesmuligheter 

for publikum, sier Erichsen. 

– Samtidig skal det sies at bygningen ikke er 

direkte ideell som utstillingssted, nettopp siden 

den er fredet. Det var komplisert – og det er 

komplisert, men det er også en positiv utfordring 

som kan gi originale resultater. I arbeidet 

med nye utstillinger har det vært viktig 

for oss å gjøre hver enkelt utstilling unik, og 

det mener jeg vi har klart. Siden utstillingsarealet 

er relativt lite, er vi også nødt til å tenke 

fritt på de mulighetene bygget gir – som for 

eksempel projeksjon på fasaden. Dessuten er 

alle utstillingselementene våre flyttbare, slik 

at rommene kan skapes om til nye rom. Vi har 

en veldig god arrangementsavdeling som er 

flinke til nettopp det, sier Erichsen. 

– Det er viktig for oss å være et sted mennesker 

kan få opplevelser, se og lære – og kanskje 

spise middag også! Dette har vært et kommunikasjonssenter, 

og er det for så vidt ennå – 

men nå kommuniserer vi et viktig budskap. 

Nobels Fredssenter har hele tiden hatt en 

god dialog med både Statsbygg og Riksantikvaren. 

– Det er både riktig og viktig med en slik 

bygning, sier Erichsen. 


utstIllInGsarealet 

er relatIvt lIte, det 

Gjør oss nødt tIl å 

tenke frItt på de mulIGhetene 

byGGet GIr. 

BEntE ERicHSEn i diRektøR FoR NoBelS 

FRedSSeNteR 

Nobels Fredssenter har funnet 

seg godt til rette i den gamle jernbanestasjonen 

på Vestbanen, og 

tar i bruk hele bygget, inkludert 

fasaden, til sine utstillinger.


NASJoNAlGAlleRiet i oslo 

Inngangspartiet til Nasjonalgalleriet uttrykker 

monumentalitet og verdighet. 

et ekko 

av europa 

det er åpent hva som skal skje med 

Nasjonalgalleriet i Universitetsgata 

når kunsten flyttes til et nytt nasjonalmuseum 

på vestbanen. Men Statsbygg holder en kjærlig 

hånd over den ærverdige bygningen, og har 

nylig gjennomført flere oppgraderinger. 

TeksT SiSSEl FantoFt i FoTo ivan BRodEy 



I Nasjonalgalleriet kan man nyte kunst 

både i store saler, og i mindre, mer intime 

rom. Bygningen ble egentlig bygd 

som et skulpturmuseum. Den er tegnet 

av Heinrich og Adolph Schirmer og 

midtbygningen sto ferdig i 1881.

Foto: Væring/Oslo Museum 



1881 

MIdTByGNINGEN FERdIG 

heinriCh ernst sChirmer (1814-1887) 

n Tyskfødt arkitekt som virket i Norge. 

n Utdannet ved kunstakademiene i Dresden og München. 

n Engasjert i en rekke prosjekter i Norge, blant annet Det kongelige slott 

i Christiania, byggingen av en rekke kirker og monumentale bygg i byen, 

og ikke minst ved restaureringen av Nidarosdomen i Trondhjem. 

n Tegnet hovedbygningen til Nasjonalgalleriet sammen 

med sønnen Adolf Schirmer. 

n Schirmers arkitekturbegavelse, kombinert med en stor arbeidskapasitet 

og evne til å finne rasjonelle løsninger, ga originale bidrag til arkitekturhistorien 

og vakte internasjonal oppmerksomhet. 

2011 

NASjONAlGAllERIET 

n 

asjonalgalleriet er et av få Statsbygg-drev- 

ne museer som faktisk ble bygget for 

kunst. Det er tegnet av arkitekt Heinrich 

Ernst Schirmer og sønnen Adolf, og åpnet 

som skulpturmuseum i 1882. Det 

skjedde etter at Christiania Sparebank i 

1869 ga 2000 specidaler til innkjøp av en skulptursamling. 

To år senere ga banken også midlene til et museumsbygg 

på Tullinløkka. Adolf Schirmer fikk senere stillingen som 

Statens bygningsinspektør, en forløper til Statsbygg. 

yTER kuNsTEN REsPEkT 

Den første delen av bygget, firkanten i midten, sto ferdig i 

1881, mens sørfløyen sto ferdig i 1907 og nordfløyen i 1924. 

-Det tok altså mer enn 40 år før bygningen fremsto slik 

vi kjenner den i dag. Nasjonalgalleriet er en flott bygning 

som uttrykker den unge, norske kulturnasjonen, et ekko 

av de store europeiske kunstmuseene som ble etablert på 

1800-tallet, sier direktør Audun Eckhoff i Nasjonalmuseet 

for kunst, arkitektur og design. 

I 1926 mottok Schirmer og sønn diplom fra A. C. Houens 

fond, som regnes som en av Norges fremste utmerkelser 

innen arkitektur og byggeskikk. 

– Den store, sentrale trappen som leder inn til de store 

skattene uttrykker monumentalitet og verdighet. Og det 

er derfor så mange er glade i Nasjonalgalleriet, det knytter 

an til en følelse av stolthet og storhet, sier Eckhoff. 

I dag huser Nasjonalgalleriet norsk og utenlandsk kunst 

fram til 1945. 

– Nasjonalgalleriet har mange vakre utstillingsrom 

som yter kunsten stor respekt, med en blanding av mindre 

saler hvor publikum får et intimt møte med kunst i små formater, 

til de mellomstore og store salene, som Langaardsalen, 

Munchsalen og tverrsalen i midten, sier Eckhoff. 

syMbOlbygg 

Statsbygg er i full gang med skisseprosjektet for et nytt og 

moderne nasjonalmuseum på Vestbanen. At det er behov 

for et nytt bygg er åpenbart. 

– I foajeområdet i Nasjonalgalleriets gamle bygning er 

det anslag av stolthet og storhet, men den er dimensjonert 

for det opprinnelige skulpturmuseet, og det merker 

vi godt når vi for eksempel tar imot en barnehagegruppe, 

og det kommer en gruppe med japanske turister samtidig. 

Det ligger i kortene at tanker om en utvidelse har vært et 

tema gjennom hele det 20. århundre. Diskusjonen om den 



videre bruken av Nasjonalgalleriet er også et uttrykk for en 

hengivenhet overfor billedkunstens fremste symbolbygg 

i Norge, bygget rører ved noe viktig i den nasjonale identiteten, 

sier Audun Eckhoff. 

Statsbygg har fått i oppdrag av Kulturdepartementet 

å gjennomføre programmering, planprosess, plan- og designkonkurranse 

og forprosjekt med kvalitetssikringsanalyse, 

KS2, for nye lokaler til Nasjonalmuseet for kunst, 

arkitektur og design. 

– Vi følger Statsbyggs prosjektmodell og skal etter planen 

overlevere KS2 til Kulturdepartementet i mai neste år, 

forteller Per Willy Nysæter, som er Statsbyggs prosjektdirektør 

for Prosjekt nytt nasjonalmuseum. 

– Deretter skal Kulturdepartementet og Finansdepartementet 

gjennomføre en kvalitetssikringsanalyse. Kommer 

de fram til et resultat de vil anbefale, vil det bli lagt fram 

for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. 

Deretter er det opp til Stortinget å avgjøre om vi fortsetter. 

Et stortingsvedtak vil tidligst komme i desember 2012, 

sier Nysæter. 

TilPassET dagENs kRav 

Selv om bygningen har en lang og storslått historie, så må 

2017? 

VINNERuTKASTET TIl NyTT 

NASjONAlMuSEuM på VESTBANEN 

Arkitektene Kleihues + 

Schuwerk Gesellschaft 

von Architektens har 

tegnet forslaget til det 

nye nasjonalmuseet. 

Hvis Stortinget vedtar 

bygging skal det etter 

planen stå ferdig 

i 2017.



1 

2 3 

den også tilpasses dagens krav og bruk. I tillegg er bygningen 

vernet, og et forslag om fredning ligger til behandling 

hos Riksantikvaren. 

– Universell utforming-tiltakene er en utfordring. Det 

merker vi spesielt i tredje etasje, som består av tre eller 

fire ulike nivåer. Men som en del av tiltakene har vi blant 

annet bygget et nytt midtrekkverk i trappen ned til publikumstoalettene, 

ny handicapheis er innstallert, og vi 

planlegger også å oppgradere handikapinngangen, forteller 

Tor Sveinar Rugsveen, Statsbyggs eiendomsforvalter 

på Nasjonalmuseet. Samarbeidet med Riksantikvaren om 

disse tilpasningene fungerer veldig godt. 

bEdRE kuNsTOPPlEvElsE 

Inne i den storslåtte kafeen sitter lunsjgjestene og koser 

seg med god mat og drikke ved de vakre marmorveggene. 

Her var det tidligere bygd kontorer i to etasjer, noe som 

førte til at veggene ble skadet, og her har Statsbygg tidligere 

gjennomført en stor restaureringsjobb. 

– Det er flott å ha spisesteder i museene slik at folk kan 

sette seg ned litt etter at de har vandret rundt og sett på 

kunsten, sier Rugsveen. 

I andre etasje, i sal 37, foregår det nå et prøveprosjekt 

med ny belysning. 

– Det er et spennende prosjekt. Nå belyses kunsten fra 

svære overlysanlegg som trekker masse energi, gir masse 

varme og et lite tilfredsstillende lys. I denne salen har vi 

montert led-belysning, som gjør at kunsten blir bedre belyst 

med en brøkdel av energiforbruket. Det gir dessuten 

et bedre inneklima fordi det ikke produserer så mye 

varme. Hvis dette godkjennes er det planer om å gå videre 

med det. Vi synes det er gøy at vi sammen med brukerne 

våre kan være med på å skape en bedre kunstopplevelse 

for publikum, sier Rugsveen. 

Direktør Audun Eckhoff 

i Nasjonalmuseet for kunst, 

arkitektur og design 

➊ Kafeen i Nasjonalgalleriet har 

vakre marmorvegger som Statsbygg 

har restaurert, og det er et 

historisk sus i lokalene. Det eneste 

nye elementet er glassboksen 

i midten. 

➋ Nasjonalgalleriet er et av få museer 

Statsbygg forvalter som ble 

bygd for kunst. Opprinnelig var 

det et skulpturmuseum, men 

Nasjonalgalleriet har holdt til her 

siden slutten av 1880-tallet. 

➌ Statsbygg har nylig gjenomført 

flere oppgraderinger av Nasjonalgalleriet, 

blant annet er det bygd 

nye garderober for publikum. 



Eiendomsdirektør Frode 

Meinich i Statsbygg. 

– maGasinsituasjonen 

er 

en utFordrinG 

En av utfordringene med å forvalte museer 

og utstillingslokaler er magasinforhold og 

tilvekst i samlingene. Det er noe Statsbyggs 

nye eiendomsdirektør Frode Meinich har erfaring 

med. 

Frode Meinich begynte i stillingen som ny direktør 

i Eiendomsavdelingen i Statsbygg i september. 

Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU 

og er i tillegg bedriftsøkonom fra NHH. Meinich 

har blant annet arbeidet som konsulent og som 

eiendomssjef i bensinstasjonkjeden i Statoil, og 

de siste åtte årene har han vært teknisk direktør 

ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Eiendomsavdelingen forvalter, drifter og 

vedlikeholder 2300 bygninger fordelt på 610 

eiendomskomplekser i inn- og utland. Blant 

dem er det også mange museer og utstillingslokaler, 

og de har sine utfordringer. 

-En vesentlig utfordring for mange av museene 

i Norge i dag, og et hovedelement i mange 

av flyttekabalene, er magasinforhold og tilvekst 

i samlingene, sier Meinich. 

-I min forrige jobb ved UiO var vi til slutt 

nødt til å etablere helt nye magasiner for Kulturhistorisk 

museum (og etter hvert Naturhistorisk 

museum) utenfor selve museene. Man 

landet på totalrehabilitering av eldre lagerlokaler 

på Økern. De fremstår i dag som noen av 

Europas beste magasiner med innebygde funksjoner 

for varme-kulde behandling i mottak, laboratorier 

og fotoatelier tilknyttet magasinene 

og ikke minst brannsikring ved bruk av inert 

luft – som er luft med senket oksygennivå slik 

at brann ikke kan oppstå. Magasinsituasjonen 

er en sentral problemstilling også ved de museene 

Statsbygg forvalter eller hvor vi er med i 

planlegging av nybygg eller rehabilitering. Det 

stilles i dag svært strenge krav til både klimatisering 

og sikkerhet, sier Meinich.

Foto: Wilse/Oslo Museum 



tullinløkka 

i grønn prakt 

diskusjonen om hva Tullinløkka skal brukes til har 

vart i mer enn 170 år. Nylig gjenåpnet Statsbygg plassen 

som et grønt torganlegg for byens befolkning. 

1907 

SKøyTEløpERE på TullINløKKA 

27. oktober var det offisiell åpning av den nye plassen med 

musikk, klovner og dansere fra Bårdar Akademiet. 

– Tullinløkka framstår nå som en grønn perle for byens folk 

med en liten lekeplass for de minste. Det skal være et sted 

hvor folk kan sette seg ned og spise matpakken sin eller spille 

fotball om de vil. Midtpunktet er torgplassen som vi vurderer 

å leie ut. Vi ser på muligheten for et samarbeid med blant 

annet Universitetet, forteller eiendomsforvalter Tor Sveinar 

Rugsveen i Statsbygg. 

Tullinløkka er oppkalt etter kjøpmann og hoffintendant 

Claus Tullin (1764-1830). I 1837 kjøpte Staten plassen av 

Tullins enke. Tullinløkka fungerte lenge som fotballbane 

og skøytebane for barn, og i 1885 ble det gitt tillatelse til 

«velociped-ridning» på plassen mellom klokken seks og 

åtte om morgenen. I 1890-årene var Tullinløkka en samlingsplass 

for demonstrasjoner, noen av dem med selveste 

Bjørnstjerne Bjørnson i spissen. Det har vært mye diskusjonen 

om hva plassen skulle brukes til, blant annet har det 

vært foreslått vikingskipsmuseum. I 1938 ble det anlagt en 

parkeringsplass og en liten bensinstasjon på Tullinløkka. 

1957 

BENSINSTASjON på TullINløKKA 

Begge deler skulle være midlertidige ordninger i forbindelse 

med en utstilling, men først i 1994 ble bensinstasjonen 

revet, mens parkeringsplassen ble værende helt til 2005. 

Da ble Kunsthallen oppført i forbindelse med utstillingen 

«Kyss frosken». Etter at det i 2008 ble foreslått at et samlet 

Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanetomten var det 

igjen et åpent spørsmål hva Tullinløkka skulle brukes til. 

Plassen har derfor blitt midlertidig opparbeidet, noe som 

innebærer at området kan brukes til andre formål senere. 

Det samme kan mesteparten av elementene på plassen. 

– Statsbygg eier hele kvartalet, og plassen er regulert til 

museumsformål. Statsbygg startet opparbeiding av området 

for å etablere midlertidig overflate på Tullinløkka. Det viktigste 

var å skape et torgareal og et grøntanlegg til bruk for byens 

befolkning, men vi har beholdt en stripe med parkeringsplasser 

som både kan betjene eventuell torghandel eller leies 

ut til almenheten etter behov. Vi ønsker å holde et høyt nivå 

på klipp og pleie av beplantningen slik at det skal se pent ut 

her og at folk vil bruke plassen. Jeg synes alt i alt at vi har løst 

oppgaven vår på en fin måte på Tullinløkka, sier Rugsveen. 

Foto: Ørnelund/Oslo Museum 



TullINløKKA 

ER MIdlERTIdIG 

OppARBEIdET SOM 

GRøNTOMRådE 

2011


NoRSk iNdUStRiARBeideRMUSeUM I RJUKAN 

tungt 

monument 

oveR NoRsK 

KRAfthistoRie 

Som en mektig koloss ligger vemork kraftstasjon 

oppe i fjellsida ovenfor Rjukan. Giganten huser i dag 

Norsk Industriarbeidermuseum, som i fjor 

tok i bruk nye utstillingslokaler rehabilitert av Statsbygg. 


1944 

TøNNE MEd TuNGTVANN 

FRA VRAKET AV d/S HydRO 



De siste 23 årene har den 

gamle kraftstasjonen Vemork 

ved Rjukan huset Norsk Industriarbeidermuseum. 

Bygningen har 

en lang og spennende historie. 

2011 

NORSK INduSTRI- 

ARBEIdERMuSEuM



Kraftstajsonen Vemork er tegnet av Olaf Nordhagen. Slik så det ut i den gamle reservekraftstasjonen før Statsbygg satte i gang med rehabiliteringen. 

k 

rafteventyret i Rjukan begynte da 

grunnleggeren av Norsk Hydro, 

Sam Eyde, bygde ut Rjukanfossen 

for å skaffe kraft til salpeterfabrikken 

han ville bygge på 

stedet. Eyde skapte den norske 

nitrogenindustrien som produserte kunstgjødsel 

basert på Kristian Birkelands metode. Kraftverket 

Vemork ble bygget noen kilometer unna 

selve Rjukan, og ble påbegynt i 1907. Ved åpningen 

i 1911 var det verdens største kraftverk. 

NasjONalREalisTisk 

Bygningen er tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, 

som var bare 24 år da han fikk oppdraget. 

Nordhagen tegnet også mange andre 

norske industribygg i monumental stil, som 

kraftstasjonene Såheim nede i Rjukan, Årlifoss 

i Notodden, Follafoss i Nord-Tøndelag 

og Glomfjord i Nordland. 

Nordhagens stil er blitt karakterisert som 

nasjonalrealistisk steinarkitektur. I arbeidet 

med Vemork ønsket Nordhagen å finne et 

ekte og sunt norsk uttrykk, blant annet ved å 

bruke et fundament av steinblokker, en bygning 

i betong kledd med hugget granitt og to 

bakenforliggende tårn. Sam Eyde skrev at: 

«Bygningens strenge linjer stod i utmerket harmoni 

med det steile, hårde landskap, og om 

aftenen skinte den med sin overflod av elektrisk 

lys som et Soria Moria slott opp i fjellsiden.» 

kaMPEN OM TuNgTvaNNET 

I 1929 sto hydrogenfabrikken ferdig på 

Vemork, plassert foran kraftstasjonen. Et biprodukt 

av hydrogenproduksjonen var tungtvann. 

Etter at tyskerne okkuperte Norge, ga de 

beskjed om at tungtvannproduksjonen skulle 

tidobles. Dette kom britene for øre, og de fryktet 

av tyskerne var i gang med å lage en atomreaktor. 

I februar 1943 klarte ni norske motstandsmenn 

å sprenge tungtvanncellene og 

ødela 900 kilo tungtvann. Men produksjonen 

var raskt i gang igjen, og i november 1943 ble 

Vemork bombet av 161 amerikanske bombefly. 

Skadene var ikke så store, men tyskerne bestemte 

seg likevel for å flytte tungtvannsproduksjonen 

til Tyskland. 

I februar 1944 ble fergen «Hydro» senket på 

Tinnsjøen av tre sabotører. Etter krigen ble 

det spekulert i om det virkelig var tungtvann 

i tønnene om bord. I 1993 ble fergen lokalisert 

av dykkere og to av tønnene ble hentet opp. 

De inneholdt virkelig tungtvann, og en av 

tønnene fins på museet i dag. 

Etter krigen fortsatte kraftproduksjonen på 

Vemork fram til 1970-tallet, da det ble bygget 

en ny og mer effektiv kraftstasjon inne i fjellet. 

– Norsk Hydro ønsket å rive bygningen, men 

ildsjeler her på Rjukan kjempet for at det skulle 

bli museum, forteller direktør Jan-Anders Dam- 

Nielsen ved Norsk industriarbeideremuseum. 

PublikuMssuksEss 

Flere fagorganisasjoner meldte seg på i kampen 

for å etablere et museum i den gamle kraftstasjonen. 

Museet åpnet for 23 år siden og har 

vært en pådriver for vern av arbeiderkultur 

og industriminner i Norge. Norsk Hydro eier 

fremdeles bygningen, men leier det ut til stiftelsen 

Norsk Industriarbeidermuseum, som 

består av LO, AOF, NKIF (Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund), 

NEKF (Norsk elektrikerog 

kraftstasjonforbund), Fellesforbundet, Kulturdepartementet, 

NVE (Norges vassdrags- og 

energidirektorat) og Tinn kommune. 

– Museet har vært en publikumssuksess 

med over 30 000 besøkende årlig. Det ble 

gjort en omfattende rehabilitering av store 

deler av bygget før museet ble etablert, men 

etterhvert hadde vi behov for større publikumsarealer 

og ønsket å få pusset opp de 

deler av bygget som fortsatt sto ubrukt. I 

tillegg til den store maskinhallen fins det en 

reservekraftstasjon hvor det opprinnelig sto 

flere turbiner. Dette rommet ble rehabilitert 

av Statsbygg og åpnet for publikum i fjor med 


Etter rehabiliteringen har den 

permanente utstillingen «Industriarbeideren 

1950-2008» flyttet inn i den 

gamle reservekraftstasjonen.



En av turbinene i den gamle reservekraftstasjonen 

har fått lov til å bli stående 

som en del av utstillingen. 

Skoleelever utgjør en stor del av publikummerne på Vemork. Museet har utviklet egne rollespill 

slik at elevene kan leve seg inn i historien. 

Direktør Jan-Anders Dam-Nielsen 

ved Norsk Industriarbeidermuseum. 

den permanente utstillingen «Industriarbeideren 

1950-2008». Vi er veldig fornøyd med 

resultatet, rommet har blitt både fint og anvendelig, 

sier Dam-Nielsen. 

RÅTTENT Og fallEfERdig 

Statsbygg fikk i oppdrag av Kulturdepartementet 

å stå for rehabiliteringen, og Ragnhild 

Aalstad var prosjektleder. 

– Rehabilitering er et møysommelig arbeid, 

og dette prosjektet var en utfordring. Da vi 

kom inn hadde Norsk Hydro fjernet alle turbinene 

i reservekraftstasjonen bortsett fra én. 

Rommet var fylt med diverse gjenstander, og 

var i tillegg veldig nedslitt med fuktskader. 

Vi måtte fjerne løs murpuss fra vegger og gesimser 

som ville utgjort en risiko når rommet 

skulle benyttes som publikumsområde. I realiteten 

ble veggene og gesimsene i stor grad 

murt opp på nytt, forteller Aalstad. 

Maskinhallen er dårlig isolert, og en stor 

varmepumpe sørger for å holde temperaturen 

der inne over frysepunktet vinterstid. 

– Siden kraftproduksjon genererer mye varme 

er bygningen i utgangspunktet uisolert. 

Etter flere år uten bruk var det både kaldt og 

fuktig der, og vi måtte gjøre et omfattende arbeid 

for å tette vegger, lede bort vann, fjerne 


Det gjør inntrykk å se tungtvannscellene slik de så ut da 

Joakim Rønneberg og hans sabotører tok seg inn i anlegget. 

svartsopp, reparere takk og isolere vinduer. 

Vi blåste store mengder glava inn over himlingen, 

og skiftet rulleportene for å redusere 

varmetapet, forteller Aalstad. 

bEhaNdlET sOM EN fREdET bygNiNg 

Utstillingen i reservekraftstasjonen er laget 

av arkitektfirmaet Sixsides, som var leid inn 

direkte av museet før Statsbygg ble engasjert. 

– Statsbygg jobbet parallelt med utstillingsarkitekten 

og koordinerte arbeidet vårt mot 

deres. Blant annet hadde rommet en voldsom 

etterklangstid, som måtte dempes med akustikkplater 

i taket for å gjøre det mest mulig 

publikumsvennlig og forenlig med den planlagte 

utstillingen. Også vernemyndighetene 

fulgte tett med og stilte krav. Vi involverte tidlig 

Fylkesmannens kulturvernavdeling for et 

best mulig samarbeid. Selv om bygningen ikke 

er fredet, behandlet vi den som om den var 

fredet, både utvendig og innvendig i reservekraftstasjonen. 

Dette ga oss utfordringer både 

med hensyn til branntetting, isolasjon, rømningsveier, 

heisløsning, universell utforming, 

materialbruk og lyddemping, sier Aalstad, 

som også er godt fornøyd med resultatet. 

– Det har blitt veldig flott, til tross for utfordringene 

vi støtte på underveis, sier hun.



Temperaturen i maskinhallen på Vemork kunne komme opp i 60 grader, men i dag må en diger varmepumpe til for å gi en noenlunde akseptabel temperatur i det gigantiske rommet. 

byGnInGens strenGe lInjer stod I utmerket harmonI 

med det steIle, hårde landskap, oG om aftenen skInte 

den med sIn overflod av elektrIsk lys som et sorIa 

morIa slott opp I fjellsIden. 

Sam EydE i i selvbiografien Mitt liv og Mitt livsverk 

NR 4 2011 ÅPENT ROM 29


NoRSk BeRGveRkSMUSeUM i KoNgsbeRg 

eit glitrande eventyr 

100 000 publikummarar finn kvart år vegen til Norsk Bergverksmuseum 

på kongsberg for å sjå og høyre historia om sølvgruvene. No skal museet utvide, 

og Statsbygg har fått ansvaret for å oppføre det nye bygget. 

TeksT mEttE noRdHUS i FoTo ivan BRodEy 

Eventyret om Kongsberg Sølvverk starta ifølgje 

segna då gjetarbarna Helga Verp og Jakob Grosvold 

var ute med dyra i åsane vest for Kongsberg. 

Dei hadde med seg ein okse som stanga 

horna i fjellet, slik at noko skinnande kom til 

syne. Dei tok det med seg heim til fedrane sine, 

som med glede kunne konstatere at dei hadde 

funne sølv! 

Då kong Christian 4. fekk nyss om sølvfunnet, 

gav han statthaldaren sin i Noreg beskjed 

om å begynne å utvinne sølv på Kongsberg, og 

frå 1623 var Kongsberg Sølvverk i drift. Stordomstida 

til sølvverket var på 1700-talet, då 

meir enn 4000 personar var knytte direkte til 

produksjonen i dei om lag 300 gruvesjaktene. 

Men med stadig fallande sølvprisar og færre 

funn vedtok Stortinget i 1957 at gruvedrifta 

skulle leggast ned etter heile 335 års verksemd. 

POPulæRT REisEMÅl 

Kongsberg Sølvverk er i dag freda som kulturmiljø 

etter kulturminnelova. 

Smeltehytta var tidleg eit populært reisemål 

med faste opningstider for sølvsamlinga, 

og allereie på slutten av 1800-talet kunne 

besøkjande få ei omvising i Kongens gruve. 

Norsk Bergverksmuseum reknar opphavet sitt 

til ein kongeleg resolusjon frå 1841 som innvilgar 

opprettinga av ei mineralsamling og ei 

boksamling ved sølvverket. I 1965 fekk museet 

status som landsmuseum for bergverksdrift og 

skifte namn til Norsk Bergverksmuseum. 

NyE bEhOv 

Museet har opp gjennom åra stadig auka byg- 

ningsmassen og har i dag eit areal på rundt 

2500 kvadratmeter. Men med rundt 100 000 

besøkjande kvart år har det vakse fram eit behov 

for nye, meir tilkomstvennlege og sikre lokale. 

Statsbygg har fått i oppdrag av Kulturdepartementet 

å planleggje eit nytt tilbygg med 

eit bruttoareal på 3700 kvadratmeter, fram til 

forprosjekt. 

I februar i fjor inviterte Statsbygg til ein avgrensa 

plan- og designkonkurranse for ei rådgivargruppe 

som skulle bestå av arkitekt, landskapsarkitekt 

og tre rådgivande ingeniørar. Fem 

grupper blei prekvalifiserte til å komme med 

løysingsforslag. Ein jury vurderte forslaga ut 

frå evalueringskriteria og kåra to vinnarar: 

Kima Arkitektur AS og Askim Lantto Arkitekter 

AS i samarbeid med HRTB AS. 

Etter forhandlingar med dei to vinnarane 

gjekk kontrakten til Askim Lantto Arkitekter 

i samarbeid med HRTB AS med rådgivarar for 

forslaget «Kote +154.0». 

Statsbygg ønskjer med denne konkurranseforma 

å sikre at prosjektet kan gjennomførast 

innanfor dei gitte rammene. 

– Forhandlingane i dette tilfellet var ein ku- 

rant prosess, seier Niels Marius Askim, som 

er ein av arkitektane bak vinnarprosjektet. 

– Eit godt vinnarprosjekt kan alltid omarbeidast 

slik at det fell innanfor rammene. Med klare 

rammer i konkurranseprogrammet, og ikkje 

minst ein jury som held seg til dei, burde det 

ikkje vere eit problem. 

For Statsbygg er det avgjerande at det løysingsforslaget 

som blir valt, faktisk kan gjennomførast 

innanfor dei rammene som er gitte 

for prosjektet. I denne, som i liknande konkurransar, 

har det vore ein føresetnad at det 

skal kårast fleire vinnarar, og at etterfølgjande 

forhandlingar med omarbeiding av konsepta 

avgjer kven som blir kåra til endeleg vinnar av 

konkurransen. 

juRyEN 

Statsbygg har heile gjennomføringsansvaret for 

byggjeprosjektet, mens det i juryen berre er eit 

mindretal som representerer Statsbygg. Derfor 

er det viktig at Statsbygg kan ta ei sjølvstendig 

vurdering av vinnarane ut frå på førehand klart 

formulerte kriterium, kriterium det ikkje fullt 

ut vil vere mogleg for juryen å vurdere etter. 

Når det gjeld denne konkurransen, er Statsbygg 

tilfreds med å kunne inngå kontrakt med 

ein vinnar som viser vilje og evne til å gjennomføre 

prosjektet i tråd med dei kriteria som 

er stilte. 

Allereie på 1800-talet 

var smeltehytta eit 

populært reisemål. 

På slutten av hundreåret 

var det faste 

opningstider for sølvsamlinga 

i smeltehytta 

og det var mogleg å 

få omvising i Kongens 

gruve. 

I sølvverket finst 

den største samlinga 

med trådsølv i verda. 

Illustrasjon: Askim Lantto Arkitekter og HRTB AS 


Kongsberg Sølvverk 

er eit nasjonalt kulturminne 

som ligg i eit 

freda kulturmiljø. 

Ein ny mur av naturstein 

dannar fundamentet 

for lettare og 

meir transparente 

bygningsvolum i høgda, 

og gir samtidig ei 

tydeleg avgrensing 

mot det gamle bygget.


ledeR 

ØIvINd CHrIsToFFerseN 

AdMiNiStReReNde diRektøR 

i StAtSBYGG 

MOdER jORd haR væRT Raus MEd NORgE. 

Hun har gitt oss i arv en lang kyst med enorme 

havområder, mineralrike fjell, dyrkbar jord, 

mangfoldige elver, fossefall og skogkledde 

åser. Naturressurser som har formet det norske 

velferdssamfunnet og bidratt til at FN 

igjen rangerer Norge som verdens beste land 

å bo i. 

jul hElE ÅRET. Selv om vi kanskje kunne ha 

levd godt, men nøkternt, med avkastningen 

fra primærnæringene, landindustrien og skipsfarten, 

er det vel ingen tvil om at gavepakken 

Norge fikk lille julaften i 1969, førte landet inn 

i en eventyrlig periode. Phillips Petroleum 

Companys kunngjøring av det gigantiske 

oljefunnet på Ekofiskfeltet, gjorde Norge til 

en oljenasjon. Siden har Norge hatt sterk økonomisk 

vekst, økt sysselsetting og et velferdssamfunn 

de færreste land kan matche. 

PEN buNNliNjE. Petroleumsnæringen har 

skapt verdier for godt over 6000 milliarder 

kroner de siste 40 årene. For økonomer som 

elsker strenge tallkolonner og solide bunnlinjer 

må vel dette være toppen av lykke. For 

lykke og opplevd livskvalitet er vel proporsjonal 

med økonomisk vekst, eller…? 

PENgER bETyR MyE, MEN ikkE alT? Jeg har lest 

at man i Storbritannia og Australia, nå jevnlig 

måler og forsker på nasjonal livskvalitet. Men 

forskningen i kjølevannet av disse undersø- 

«i møte med kunst kan ein rykkjast ut av oppgådde 

spor, utfordrast i synsmåter og få opplevningar som 

eggjar til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatningar 

og til brott med gamle former.» 

FRa UTDaNNINgsDIRekToRaTeTs læReplaN 

Lykken er så mangt 

kelsene viser paradokset med at befolkningen 

i land som har høy økonomisk vekst, ikke har 

en tilsvarende økning i opplevd lykke. 

lykkElig MEd liTE. Forskningsfunnene kan 

oppsummeres som følger: forutsatt at man 

har sånn passelig med penger, er medbestemmelse, 

gode relasjoner og kulturopplevelser 

de avgjørende faktorene for om man opplever 

lykke. Dessuten er mennesker som deltar i 

kulturelle sammenhenger lykkeligere enn de 

som ikke gjør det. Derfor er det viktig å tilrettelegge 

for at mennesker kan delta i kulturlivet 

og at vi omgir oss med kunst og arkitektur 

med kvalitet i det offentlige rom. 

kulTuR Og kuNsT giR MyE TilbakE. Enten man 

er av typen som oppsøker kulturaktiviteter 

og kunstinstitusjoner av ulike slag, eller bare 

betrakter det på avstand, så er de fleste enig i 

at kunst, design og arkitektur er en sentral del 

av vår kulturarv og har stor betydning enten 

man er det seg bevisst eller ikke. I en undersøkelse 

Statsbygg har foretatt, ser vi at folk synes 

at kunst i det offentlige rom er viktig. Samtidig 

som kultur bidrar til økt livskvalitet, setter 

folk pris på at den inviterer til debatt. Konklusjonen 

er at kultur gir kvalitet til omgivelsene. 

kulTuR ER NæRiNg. Et rikt kulturliv og kvalitet 

i omgivelsene, bidrar ikke bare til å skape 

attraktive og gode nærmiljøer, men er et viktig 

utgangspunkt for nyskapning. Dessuten kan 

det være en vitamininnsprøytning og skape 

gode synergier for næringslivet. Vi vet at det 

ligger et betydelig uutnyttet potensial i en 

rekke kommuner og tettsteder. Kultur og 

næring er et relativt nytt område i staten, men 

i Statsbygg har vi etter hvert opparbeidet oss 

kompetanse på dette området. 

kRyss.NO er et nettsted om kulturplanlegging 

som Statsbygg har utviklet. Målsettingen med 

nettstedet er å stimulere offentlige aktører, 

kulturliv og næringsliv til forpliktende og 

kreativt samarbeid innen kulturplanlegging. 

Her finner man blant annet eksempler på 

hvordan man kan bruke kultur som et strategisk 

virkemiddel for å gi byer og tettsteder nye 

kvaliteter, eller en verktøykasse for merkevarebygging, 

for å bruke et uttrykk fra reklamebransjen. 

lykkEN ER sÅ MaNgT – også for Statsbygg. 

Men få ting gjør oss lykkeligere enn å kunne 

dele våre erfaringer på de områdene hvor vi 

har spesiell kompetanse. Dette gjelder enten 

vi snakker om kultur-, miljø-, og designplanlegging, 

hvordan man utvikler og forvalter 

kultureiendommer for levende bruk eller 

hvordan man kan bruke ny teknologi i våre 

ulike prosjekter, for å nevne noen få områder 

hvor Statsbyggs medarbeidere har særskilt 

kompetanse. I Statsbygg er det medarbeiderne 

og deres kompetanse som er den viktigste ressursen. 

Det er uten tvil vårt lykkekort! 

Kunst i det offentlige rom bidrar 

til økt livskvalitet. Den blå slangen 

har blitt et kjennemerke for Pilestredet 

Park og er en yndet lekeplass for barn. 

Foto: Torfinn Solbrekke/Teft Design 




SS STRAFGEFANGEN- 

ENlAGER FAlSTAd 

1943 

falstad 

– eIt levande mInne 

Falstadsenteret i Nord-trøndelag har ei tung 

forhistorie. SS Strafgefangenenlager Falstad hadde om lag 4500 fangar frå 

13 nasjonar i perioden 1941–1945. over 200 av dei kom aldri derifrå med 

livet i behald. i dag er Falstadsenteret ein minnestad 

og eit senter for menneskerettar. 

TeksT pål wEiBy 

Foto: Falstadsenterets arkiv 

Foto: Jaro Hollan 

MINNESTAd OVER 

2. VERdSKRIGEN 

2006 


StAtSBYGGS UkJeNte SideR


HISTORIA 

FAlStAdSeNteRet i eKNe i NoRd-tRøNdelAg 

1921: Falstadbyg- 

ningen blei oppført 

i 1921 som skoleheim 

for vanskelegstilte 

gutar. 

1941: Bygningen 

blei beslaglagd og 

omgjord til fangeleir 

av den tyske okkupasjonsmakta. 

1945: Etter frigjeringa 

blei Innherad 

tvangsarbeidsleir for 

landssvikdømde 

etablert i bygningen. 

1949: Leiren blei 

avvikla i 1949. Bygningen 

blei bygd om 

til spesialskole og 

seinare spesialpedagogiskkompetansesenter. 

1995: Falstad 

Museum blei etablert 

i kjellaretasjen i samband 

med 50-årsjubileet 

for frigjeringa. 

1996: Skoledrift blei 

avslutta, og bygningen 

stod tom fram til 

ombygginga starta 

i 2004. 

2006: Statsbygg 

ferdigstilte rehabiliteringa, 

og Falstadsenteret 

flytta inn. 

s 

jølve Falstadbygningen er 90 år i år. Han blei 

oppført i 1921 som skoleheim for vanskelegstilte 

gutar, med Claus J. Hjelte som arkitekt. 

Det er ein slutta bygning som krinsar om eit 

rektangulært gardsrom. Bygningen er oppført 

etter ein streng symmetri, basert på eit klassisk 

dimensjoneringssystem. Systemet går ut på at flater og 

rom oppnår større skjønnheit når det er bestemte forhold 

mellom høgd, lengd og breidd. Dette systemet har ført til ein 

stramt og godt proporsjonert bygning. Om det var ein symmetri 

som passa inn i «Ordnung muss sein», er ikkje visst, 

men den tyske okkupasjonsmakta gjorde om skoleheimen til 

ein berykta fangeleir. Falstad var etter Grini den nest største 

fangeleiren under andre verdskrigen og er ein av få bevarte 

bygningar etter nazistane sitt leirsystem i Noreg. 

sTaTsbygg-iNiTiaTiv 

I etterkrigstida blei det gjort fleire ombyggingar av Falstadbygningen. 

På slutten av 90-talet var det uvisst kva som 

skulle skje på Falstad. Statsbyggs regionkontor i Midt-Noreg 

tok då initiativ overfor Levanger kommune til å få utarbeidd 

planar for framtidig bruk av bygningen. Ei arbeidsgruppe 

utvikla konseptet «Falstad – et levende minne». Utgreiinga 

blei grunnlaget for etableringa av Falstadsenteret. 

Ei viktig oppgåve for Statsbygg i ombygginga var balansen 

mellom det opphavlege uttrykket og respekten for det 

historiske på den eine sida og krava som er til tilgjenge, 

funksjonalitet og formidling på den andre. Etter to år med 

ombygging og rehabilitering kunne Falstadsenteret flytte 

inn i Falstadbygningen i 2006. 

vERdighEiT 

– Vi er veldig fornøgde med lokala våre. Det var ei utfordring 

å skape ein atmosfære i bygningen som gav ro og 

verdigheit, og som samtidig var inkluderande. Det har vi 

greidd, og all ros til Statsbygg for det og for at dei på fleire 

måtar kjempa vår sak i prosessen, seier Falstadsenterets direktør, 

Tone Jørstad. 

– Etter mi meining var det særleg to grep som var avgjerande. 

Det eine var inngangspartiet som blei endra og tilgjengeleg 

for alle, og det andre var at bygningen blei opna 

for gjennomlysing. 

– Logistikken er god. Vi har fått ein funksjonell bygning 

med rett atmosfære, fortel Tone Jørstad. 

Arkitekt for ombygginga var Arkitektene Fosse & Aasen. 

Ei viktig oppgåve for Falstadsenteret er formidling. Senteret 

driv eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fangehistorie 

frå andre verdskrigen og fremjar kunnskap om 

demokrati, humanitær folkerett og menneskerettar. I den 

renoverte bygningen er det no undervisnings- og konferanselokale, 

bibliotek og utstillingslokale, museumsutstilling, 

grupperom, kjøkken og overnattingsrom. 

TuNg faNgEhisTORiE 

Fangehistoria frå Falstad er tung. Rundt 4500 menneske 

sat på Falstad under krigen. Dei fleste var norske politiske 

fangar og krigsfangar frå Sovjetunionen, Jugoslavia 

og Polen. Forholda for fangane var prega av fysisk vald, 

mishandling, trakassering og fornedrande reglement. For 

mange fangar var Falstad ein mellomstasjon til Grini eller 

konsentrasjonsleirar på kontinentet. Flesteparten av dei jødiske 

fangane på Falstad blei sende til Auschwitz i 1943. 

falsTadskOgEN 

I Falstadskogen som ligg rett sør for Falstadbygningen, blei 

mellom 220 og 300 fangar avretta. Blant ofra var 43 nordmenn, 

74 jugoslavar og over 100 sovjetiske borgarar, men 

tala er usikre. Andre nasjonalitetar kan òg vere blant dei 

avretta. 

I juni 1945 blei dei første påviste gravstadene opna og 

døde identifiserte. I åra mellom 1945 og 1952 blei totalt 49 

graver funne, fleire av dei massegraver. Gravstadene er i 

dag markerte med steinpyramidar. I skogen ligg ei minneplate 

med namn på dei avretta. Truleg finst framleis ukjende 

graver i Falstadskogen. 

NasjONalT kulTuRMiNNE 

Det er òg kjent at tyske SS-soldatar rett før frigjeringa opna 

ein del graver for å skjule bevis. Ein trur at 20–25 offer blei 

gravne opp, transporterte til kaien og senka i Trondheimsfjorden 

i ein utrangert båt. 

Falstadskogen er eit nasjonalt kulturminne og ein offentleg 

krigsgravplass. Den dystre forhistoria gjer Falstadsenteret 

til ein viktig og uvanleg eigedom i porteføljen til Statsbygg. 

I september i år kjøpte Statsbygg på førespurnad frå 

Kunnskapsdepartementet kommandantbustaden på Falstad 

for dryge 3,1 millionar kroner. Bustaden vil bli ein del 

av Falstadsenteret. Kommandantbustaden var ein del av 

leirkomplekset under andre verdskrigen og blei oppført av 

fangar i 1943–1944. 


Foto: Falstadsenterets arkiv 


1 

2 3 

4 

5 



➊ Falstadbygningen ligg ope og vakkert 

til i landlege omgivnader 20 kilometer 

sør for Levanger med Ekne som 

nærmaste tettstaden. 

➋ 4500 personar var fangar på SS 

Strafgefangenenlager Falstad. 

➌ I dag er det museum på Falstad. 

Senteret driv eit opplærings- og 

dokumentasjonssenter om fangehistorie 

frå andre verdskrigen. 

➍ Ein streng symmetri er lagt til 

grunn i arkitekturen. 

➎ 43 nordmenn blei avretta på Falstad 

under krigen. Totalt miste ein stad 

mellom 220 og 300 personar livet. 

Foto: Falstadsenterets arkiv


kUNSt i oFFeNtliGe RoM 

I foajeen i operahuset møtes publikum 

av Olafur Eliassons The other wall. «Iskrystallene» 

som kler inn garderobeområdet består av en 

tredimensjonal kledning utført i malt MDF og LED-lys. 



rom for 

refleksjon 

kunst i offentlige rom skal skape nye opplevelser, ny innsikt 

og ny forståelse. det ligger et grundig arbeid bak å velge hva 

slags kunst vi skal omgi oss med i offentligheten. 

TeksT SiSSEl FantoFt i FoTo ivan BRodEy



Taket på operahuset er et yndet utfluktsmål. Aluminiumskledningen på fasader og scenetårn er kunstnerisk bearbeidet av Astrid Løvaas 

og Kirsten Wagle i samarbeid med Snøhetta arkitekter. Et mønster av konkave og konvekse punkter er gjentatt i et rapportsystem. 

k 

unst i offentlige rom (KORO) 

er statens fagorgan for kunst 

i offentlige rom og landets 

største kunstprodusent. Når 

Statsbygg oppfører nye offentlige 

bygg er en viss andel av 

budsjettet avsatt til kunstnerisk utsmykning. 

KORO har ansvaret for å gjennomføre kunstprosjektet 

og velge kunsten. 

– Vi bruker forskjellige tilnærminger og metoder 

ut ifra de utfordringer stedet byr på, 

arkitektonisk og i forhold til byggets virksomhet, 

sier seniorrådgiver Elisabeth Tetens Jahn 

i KORO. 

– Det er overordnet sett viktig at vi kommer 

inn tidlig i planleggingen, da blir mulighetsrommet 

størst. Tidligere var offentlig utsmykking 

ofte en så integrert del av bygget at 

kunsten underla seg arkitekturen. I dag tenker 

vi at kunsten, uansett om den er integrert 

eller ikke, må fremstå selvstendig og utgjøre 

et eget refleksjonsrom som er meningsfullt 

for stedet. 

Tidlig MEd i PROsEssEN 

Arbeidet med den kunstneriske utsmykningen 

av det nye operahuset har dannet praksis for andre 

kunstprosjekter, både i forhold til metoder 

for prekvalifiseringer og utvalgets formidlingsgrep. 

I alt 17 kunstnere har bidratt til kunstprogrammet 

for den nye operaen, og budsjettet 

endte på 52,6 millioner kroner. De økonomiske 

rammene gjorde det mulig å tilføre kunst som 

har et selvstendig og aktivt forhold til arkitekturens 

monumentale og særegne signatur. 

Et annet eksempel på et vellykket kunstprosjekt 

i et offentlig bygg er de nye lokalene 

til Institutt for informatikk (IFI2) ved Universitetet 

i Oslo. Bygget er preget av store og 

markante kunstverk. KORO søkte etter kunstuttrykk 

der «utførelsen lå i skjæringspunktet 

mellom en teknologisk og en kunstnerisk pro- 

Foto: Trond Isaksen 

sess». Bygget er tegnet av Lund Hagem Arkitekter 

og oppført av Statsbygg, og mottok nylig 

Oslo Bys Arkitekturpris for 2011. 

– Det var veldig gøy med pris, sier arkitekt 

Einar Hagem. 

– KORO kom inn etter forprosjektet, og det ble 

nedsatt en komité hvor jeg var ett av medlemmene. 

Vi ble raskt enige om hva vi skulle satse 

på i forhold til kunst. Det ble utlyst en offentlig 

konkurranse og en åpen prekvalifisering, og deretter 

plukket vi ut de kunstnerne som er representert 

i bygget. Bård Breivik fikk den største andelen 

av budsjettet, forteller Hagem, som synes 

det er en fordel at KORO er med fra starten. 

Bergenskunstneren Dolk har laget tre bilder i sjablongteknikk i luftegården i Halden fengsel. Plasseringen gjør dem trolig til 

noen av de minst offentlige kunstverkene av alle Kunst i offentlige rom-prosjektene vi har. 

Koro (Kunst i oFFentliGe rom) 

n En statsinstitusjon under Kulturdepartementet, opprettet i 1976 under navnet Utsmykkingsfondet 

for offentlige statsbygg. Skiftet i 2007 navn til Kunst i offentlige 

rom – KORO. 

n Fordeler årlig om lag 40 millioner kroner til kunst i offentlige miljøer. Sammen 

med egenandelen til kommuner og fylkeskommuner i prosjekter som får tilskudd 

fra KORO utgjør dette et budsjett på ca. 50-60 millioner kroner i året til produksjon 

av kunst. 

n Har overordnet forvaltningsansvar for kunst fra egne prosjekter i statlig sammenheng. 

n Har en administrasjon i Oslo med 15 fast ansatte og ca. 200 kunstkonsulenter over 

hele landet i engasjement til enhver tid. 

n Les mer på www.koro.no 




Kammertone A er et av fire polerte syrefaste stålrelieffer som er integrert i fasaden på IFI2. De fire relieffene, utført av kunstneren 

Bård Breivik, er materialiseringer av matamatiske formler. 

– Det er veldig fint å få inn arbeidet med 

kunstprosjektene tidlig i prosessen, det gjør 

jobben enklere, sier Hagem. 

kuNsTNERiskE TyNgdEPuNkTER 

KORO hadde også ansvaret for kunsten i 

Halden fengsel, som ble oppført av Statsbygg 

og sto ferdig i fjor. 

– Det var et spennende prosjekt. Kunstutvalget 

jobbet innledningsvis med å skaffe seg en 

forståelse for situasjonen til de innsatte og 

de utfordringene den byr på. Vi hadde derfor 

med en tidligere innsatt i komiteen i starten. 

Vi ønsket oss kunst som står i en humanistisk 

tradisjon, og som kan gå i dialog med både 

innsatte og ansatte, slik at den blir et konstruktivt 

tilskudd til en fengselssituasjon, 

forteller Elisabeth Tetens Jahn. 

Hun er også KOROs ansvarlig for det nye 

regjeringsbygget R6 som Statsbygg er i ferd 

med å oppføre. Bygget skal tas i bruk av Helseog 

omsorgsdepartementet og Landbruks- og 

matdepartementet. 

– Det er en stor utfordring å gjennomføre 

kunstprosjekter til et nytt regjeringsbygg. I 

oppdragsbrevet fra Statsbygg fikk vi et kunstbudsjett, 

og vi nedsatte et kunstutvalg hvor 

også arkitekt, Statsbygg og bruker er repre- 

sentert. Utvalget har gjort et solid forarbeid 

for best mulig forståelse av den politisk-historiske 

konteksten det dreier seg om. Det er jo 

et nytt maktens hus, sier Tetens Jahn. 

Utvalget har vært opptatt av ikke å pulverisere 

midlene, og å få til kunstneriske tyngdepunkter 

både ute og inne. 

fEllEs PlaTTfORM 

Hilde Skjeggestad, leder kunstutvalget for R6, 

kan fortelle at utvalget hadde to hovedfokus 

når det skulle velge hvor kunsten skulle plasseres: 

Å prioritere områder med størst mulig 

grad av offentlighet, og å velge områder der 

Bård Breiviks relieff Orions belte preger utsiden av IFI2. Innendørs dekkes den samme flaten av Tone Myskjas fotoinstallasjon Kompositt. 

Verket er inspirert av informatikkens far, Claude Shannon, som jobbet i krysningsfeltet mellom språkfilosofi og informasjonsteori. 

kunsten i minst mulig grad ville komme i konflikt 

med andre funksjoner. 

– Å ha kunst til plassen foran R6 som førsteprioritet, 

var et opplagt valg. Det var også 

«lett» å velge å gjøre noe til foajé og presserom, 

som begge ligger i området utenfor byggets 

ordinære adgangsskontroll. Vår største 

diskusjon var knyttet til om det var rett eller 

feil å ha kunstprosjekter i statsrådseksjonene, 

som jo er områder der «Hvermansen» 

sjelden eller aldri har adgang, sier Skjeggestad. 

– Samtidig var disse områdene vanskelige 

å legge vekk, ettersom viktige beslutninger 

som gjelder offentligheten blir tatt nettopp 

der. Dette ledet oss til å se på relasjonen mellom 

stedet der beslutningene tas og der de 

formidles til offentligheten, nemlig presserommet. 

OvERbEvisENdE 

Oppdraget med å utsmykke plassen foran R6 

gikk til den sør-koreanske kunstneren Do Ho 

Suh med prosjektet «Grass Roots Square». 

– Han deltok i en lukket konkurranse med i alt 

fem internasjonale kunstnere og kunstnergrupper. 

Hans utkast var svært overbevisende, 

både visuelt og konseptuelt, og det klart 


beste og mest relevante i forhold til kunstprosjektets 

overordnede mål, sier Skjeggestad. 

Hvem som skal utsmykke foajeen er foreløpig 

ikke offentliggjort, men det største innendørs 

kunstprosjektet i R6 gikk til den norske 

kunstneren Vanessa Baird. 

– Vanessa Baird er en av Norges fremste 

kunstnere, men har likevel aldri hatt et større 

offentlig oppdrag. Et kjerneområde i hennes 

produksjon er nettopp forholdet mellom 

dagliglivet, offentligheten og historien, noe 

kunstutvalget ser som et potensielt viktig og 

kritisk bidrag til konteksten i R6, avslutter 

Hilde Skjeggestad.



Vanessa Baird går rundt i et iskaldt atelier på 

Grønland i Oslo og forteller om oppdraget hun 

har fått: Å skape kunst til tre vegger i nye R6. 

Etter at hun har ferdigstilt veggen i presserommet 

i mai neste år skal hun gå løs på veggene 

i to statsrådseksjoner. Totalt skal hun 

smykke ut 144 kvadratmeter vegg. 

– Jeg er veldig glad for at jeg sa ja, dette er en 

fantatsisk situasjon å være i. Jeg var ikke så begeistret 

i utgangspunktet fordi jeg egentlig var 

igang med en ny bok. Jeg fryktet at det ville bli 

lagt mange føringer i et så stort oppdrag som R6, 

men jeg har ikke fått noen begrensninger, bortsett 

fra størrelsen på veggen, forteller Baird. 

Hun tegner og maler på digre paneler laget 

av betongarmerte jernplater. 

gOdT ivaRETaTT 

– Statsbygg anbefalte hva slags type plater 

og maling jeg skal bruke. I fire netter gikk jeg 

rundt med en diger slipemaskin for steingulv 

og slipte dem så de ikke skulle være så glatte. 

Så gikk jeg rundt på dem som en japaner med 

masse sokker på beina og malte, sier hun. 

Vanessa Baird fikk oppdraget via en direkte 

henvendelse fra KORO. 

– Jeg føler meg veldig godt ivaretatt, og er 

1 2 

rolig og feminint 

vanessa Baird er midt i den kreative prosessen med 

å skape veggkunst til presserommet i det nye regjeringsbygget R6. 

det blir en feminin vegg både farge- og innholdsmessig. 


overrasket over at det har vært en så positiv 

erfaring å samarbeide. Jeg har jobbet tett med 

to gode kunstkonsulenter. I tillegg har jeg hatt 

gode samtaler med prosjektleder Bård Rane 

fra Statsbygg, sier Baird. 

flERE iNsPiRasjONskildER 

Komiteen tok henne med på en busstur rundt 

i Oslo for å se på eksempler på offentlig utsmykning. 

– Det er gjort veldig mye fint rundt omkring. 

Vi hadde med oss en historiker som fortalte 

om konteksten byggene ble oppført i. Vi 

besøkte blant annet Rådhuset og det gamle 

Lysverket, og kunsten er fantastisk flott. Den 

bærer preg av at den er laget i ei tid preget av 

nasjonsbygging og framtidsoptimisme. Jeg 

kunne ikke laget det samme nå, sier Baird. 

Rosa blir den dominerende fargen på veggen 

i presserommet i R6. 

– Mye av den tradisjonelle utsmykningen i 

offentlige bygg ligger ganske langt nede på fargeskalaen, 

mens jeg roer ned fargebruken og 

håper at dette blir mer feminint også innholdsmessig, 

sier Baird, som blant annet har latt seg 

inspirere av den sosiale boligbyggingen. 

– Jeg har hatt stort utbytte av boka Boligvi- 

sjoner av arkitekt Jon Guttu som dekker tida 

fra før krigen til i dag. Boka handler om våre 

visjoner for samfunnet vi lever i, både i fortid 

og nåtid, og hvordan vi ønsker at det skal 

være, sier Baird. 

ROligE PuNkTER 

En av panelene Vanessa Baird jobber med er 

inspirert av Adolph Tidemands «Husandakt – 

de ensomme gamle». 

– I min versjon har de gamle forlatt rommet 

og jeg har veltet alle møblene. Det blir spennende 

å se om noen kjenner det igjen. Jeg er 

opptatt at at folk faktisk skal jobbe i rommene 

jeg skal smykke ut, og vil at det skal være 

mange rolige punkter også. Det meste skjer i 

«leselig høyde», forteller Baird. 

Selv om hun ikke har fått noen føringer verken 

fra Statsbygg eller KORO har hun refleksjoner 

for hva som kan fungere i et offentlig bygg. 

– Jeg måtte tenke gjennom hva et offentlig 

rom er og hvordan det ser ut, og har fått mange 

gode innspill fra arkitektene. Min forrige utstilling 

«resilience» handlet om å reparere seg selv, 

og det er elementer der jeg aldri kunne ha brukt 

her, det ville vært upassende. Dette er ikke en 

arena for å være outrert, sier Vanessa Baird. 

3 


➊ Vanessa Baird lar seg blant 

annet inspirere av Adolph 

Tidemans maleri «Husandakt 

– de ensomme gamle». 

➋ Rosa blir den dominerende fargen 

i Vanessa Bairds kunst i presserommet 

i R6. 

➌ Det er en stor utfordring for 

Vanessa Baird å skulle skape 144 

kvadratmeter kunst i altfor små 

og iskalde lokaler. Men til tross for 

stive fingre er hun godt i gang med 

arbeidet med kunsten til presserommet 

i R6, som skal være ferdig 

i mai neste år.


SMÅStoFF 

Davvi ÁlbmogiiD guovDas 

senter for nordlege folk i Kåfjord 

Det nye bygget til senteret stod ferdig i sommar. Formålet til senteret er å fremje urfolk sin kunst, kultur 

og kunnskap. Dette er i tråd med arbeidet til den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riððu Festivàla 

og Ája Samisk Senter. Huset har ei fast museumsutstilling, lokale for skiftande utstillingar, undervisningsrom, 

bibliotek m.m. Statsbygg er byggherre, og arkitekten er Stein Halvorsen AS. 

Kva Davvi Álbmogiid Guovdas Kvar Kåfjord Aktuelt Bygdas julebord, laurdag 3. desember 

saemien sijte 

samekultur i snåsa 

Forprosjektet for Saemien Sijte, det sørsamiske 

museet og kultursenteret på Snåsa, er 

no ferdigstilt, og Statsbygg har sendt saka til 

Kulturdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltninga 

og Snåsa kommune for behandling. 

Kostnadsramma vil bli kjend etter at regjeringa 

har godkjent prosjektet for vidareføring. 

Arkitekt for nybygget er spanske SQ Arquitectos 

i samarbeid med Asplan Viak og Skanska Norge. 

Kva styrking av samisk identitet og kultur 

Kvar Nord-Trøndelag 

Aktuelt forventa ferdig i 2014 

Arkitekter: SQ Arquitectos, Valencia 

pilestreDet park 

Gjenbrukskunst 

Foto: Foto Ørjan Bertelsen 

villa stenersen 

Funkisbustad 

med kunstsamling 

Villa Stenersen er ein familiebustad frå 1938 ått 

av kunstsamlaren Rolf Stenersen. Omsynet til 

kunstsamlinga var den einaste retningslinja Stenersen 

gav arkitekten Arne Korsmo. Villaen blei 

statseigedom i 1971, blir forvalta av Statsbygg 

og driven av Norsk Form. Villa Stenersen er den 

einaste private bustaden som blir forvalta av 

Statsbygg, som er open for publikum. 

Kva funksjonalistisk arkitektur 

Kvar beste vestkant 

Aktuelt omvising på bestilling heile året 

Statsbygg har sjølv initiert kunsten i Pilestredet Park i Oslo ved å invitere tre kunstnarar til å bruke materiala 

frå området der gamle Rikshospitalet låg. Kunstnarane Arne Mæland frå Os og Attila Rath Geber 

frå Ungarn brukte granitt, og Marcela Romagnoli frå Chile laga ein treskulptur av eit kastanjetre som 

måtte fellast. Dei tre kunstverka er no å sjå i parken i Pilestredet Park. 

Kva avfall blei kunst Kvar foran den gamle kvinneklinikken Aktuell alltid 

Foto: Statsbygg 

Foto: Halvor Bjørngård 

arkeologisk museum i stavanger 

Museum blir utvida 

Statsbygg har gjennomført ein plan- og designkonkurranse 

arkeologisk museum i Stavanger, 

og seks søkjarar blei prekvalifiserte. I juni i år 

utpeikte juryen tre vinnarar. Etter forhandlingane 

har Statsbygg tildelt Tupelo arkitektur/ 

Narud Stokke Wiig AS kontrakt for forslaget 

deira «Strata».Gjennomføring av prosjektet er 

avhengig av ei avgjerd i Stortinget, og det er 

ikkje sett dato for byggjestart. 

Kva utviding 

Kvar oljebyen 

Aktuelt ventar på avgjerd 

Førebelse aktivitetar 

skater på vestbanen 

Den første rettleiaren i kulturplanlegging frå 

Statsbygg (2005) viste korleis kultur kan ha 

positiv effekt på utvikling av byar og tettstader. 

Den nyaste rettleiaren går nærmare inn på eitt 

av verktøya som kan brukast i kulturplanlegging 

– førebelse aktivitetar. Han viser korleis 

slike aktivitetar kan brukast i planprosessar og 

medverke til ei positiv utvikling av eigedommar 

og byrom. Eit eksempel er den førebelse 

skateparken på vestbanetomta. 

Kva kulturrettleiar 

Kvar kryss.no 

Aktuelt førebels bruk 

Foto: Ida Marie Bjørknes / Statsbygg. Arkitekt: Tupelo Arkiktur AS / Narud Stokke Wiig AS 

kongeleg gåve 

sæterhytta på Bygdøy 

Statsbygg har restaurert Sæterhytta som blei oppført på Dronningberget 

i 1862. Restaureringa var ein del av gåva frå regjeringa til 

kongeparet i samband med 70-årsdagane deira. 

Sæterhytta var «gjenbruk» av eit flytande badehus frå Oscarshall 

frå 1851. Huset er eit av dei aller eldste bevarte bygningsverka i 

sveitserstil og nygotikk i norsk trearkitektur. Sæterhytta er no kafé 

med utstilling av gjenstandar frå den spennande fortida til huset. 

Kva nytt turmål Kvar halvøya i Oslo Aktuelt nyrestaurert 

regjeringskvartalet 

«aurora» 

konserverast 


Skulpturen «Aurora» i bronse blei skadd under bombeangrepet på Einar Gerhardsens plass i 

regjeringskvartalet 22. juli. No er Aurora flytt for ikkje å stå i vegen for rehabiliteringsarbeidet 

til Statsbygg på området. 

– Kva som skal skje med skulpturen, er ikkje avklart, men han må konserverast, opplyser Astri 

Spiten Grønlie, seniorrådgivar i KORO. 

Skulpturen blei laga av kunstnaren Knut Steen i 1982. Arkitekten for S-blokka, Per Viksjø, 

foreslo sjølv at Knut Steen skulle lage kunst til plassen. Prosjektet blei starta av Norsk kulturråd 

og seinare fullført av Utsmykkingsfondet (no KORO). Aurora har ei tvillingsyster utanfor Noregs 

ambassade i Moskva. Knut Steen (1924–2011) er kjend for skulpturar, offentleg kunst og kunst 

på skip. Han har arbeidd med granitt, betong, bronse, stål og marmor. 

Kva skadd gudinne Kvar vanlegvis i regjeringskvartalet Aktuell uviss skjebne 

Foto: Statsbygg 

Foto: Bjørn Melbye


NoRdNoRSk kUNStMUSeUM i tRomsø 

Posthuset og telegrafstasjonen frå 1917 er eit staseleg bygg som ligg sentralt til i nærleiken av Hurtigrutekaia i Tromsø. Til vanleg er berre eitt av romma raudmåla, men for tida er heile første etasjen i raudt i samband med utstillinga som er i gang no. 

kunst i nord 

tiårsjubilanten Nordnorsk kunstmuseum set stadig nye publikumsrekordar. Men 

det var ein lang veg fram til eit eige museum i Nord-Noreg – initiativet blei teke allereie i 1974. 

TeksT Eva Kvandal i FoTo ivan BRodEy 

Museet ligg sentralt til i Sjøgata 1 i Tromsø. 

Den staselege bygningen blei ledig då politiet 

flytte ut, og med Statsbygg som byggherre og 

Telje – Torp – Aasen som arkitektkontor låg alt 

til rette for flotte utstillingslokale her. 

Bygningen var staseleg og solid, men han 

var bygd i ei anna tid og til eit heilt anna formål. 

Det var derfor ikkje gitt at bygget ville 

fungere som museum. Arkitektane har gjort 

eit solid arbeid med å opne opp lokala. 

Opphavleg var bygningen oppført for Tromsøs 

posthus og telegrafstasjon i 1917, teikna av 

arkitekt og murmeister Søren Wiese Opsahl. 

Den gongen var det éin inngang til postkonto- 

ret og éin til telegrafstasjonen, men då politiet 

overtok bygget på 1970-talet, trong dei berre 

ein av inngangane og mura like godt igjen den 

andre. Slik er det framleis. 

fORvaNdliNga 

Det er vanskeleg å tenkje seg ei større motsetning 

enn mellom ein lukka politistasjon med 

små kontor og varetektsceller i kjellaren og eit 

ope og innbydande lokale tilgjengeleg for alle. 

Det var òg hovudutfordringa for arkitekt Kay 

Erik Rosted i Telje – Torp – Aasen (no LMR Arkitektur). 

Overraskinga er stor idet vi går inn i den ær- 



verdige gamle bygningen – og blir møtt av eit 

moderne utstillingslokale innanfor. Her er tidlegare 

rominndelingar fjerna, og utstillingslokala 

opnar seg innbydande mot oss. 

– Då vi begynte ombyggingsprosjektet, var 

det rom på rom her, med fleire korridorar, så 

det var eit behov for å opne opp både horisontalt 

og vertikalt, seier Rosted. 

Han seier at det på mange måtar var bra at 

bygget allereie hadde gjennomgått store endringar 

då det skulle bli politistasjon, for dersom 

det hadde vore verneverdig, hadde det 

vore mykje vanskelegare å gjere eit så radikalt 

inngrep.


NoRdNoRSk kUNStMUSeUM i tRomsø 

Mange veggar måtte rivast før den tidlegare politistasjonen kunne bli eit kunstmuseum med store utstillingsflater. 

– Det var fleire grep som måtte gjerast for at 

huset i det heile skulle fungere som museum, 

held Rosted fram. – Mellom anna måtte dei 

fleste av vindauga blendast av, og vi har fôra 

ut veggene for å gi ein jamn og fin bakgrunn 

for oppheng av bilete. 

iNNREiiNga 

Dei gamle vindauga som er godt tekne vare 

på på utsida, har fått ei ny moderne ramme på 

innsida, der dei ligg i ei repeterande rekkje, 

nesten som eit kunstverk i seg sjølv. Dei blenda 

vindauga gir eit ekstra tilskot til opplevinga 

ved at det er lys i mellomrommet bak platene. 

På den måten ser det alltid ut som om det er 

dagslys ute, samtidig som huset ikkje verkar 

mørklagt og aude utanfrå. 

Alle salane blei måla i lyse fargar for å gi 

større romkjensle og setje kunsten i søkjelyset, 

bortsett frå éin. 

– Vi ville gjerne ha eit av romma i knall 

raudt, og det fekk vi lov til, seier Rosted. Her 

kjem dei mindre måleria godt til sin rett, og 

museet sjølv er godt fornøgd med fargevalet. 

Faktisk så fornøgd at heile første etasjen for 

tida er raudmåla. 

– Men det er berre førebels i samband med 

utstillinga som er i gang no. Når ho er over, 

skal berre det eine rommet bli verande raudt 

som det var før, seier direktør i Nordnorsk 

Kunstmuseum, Knut Ljøgodt. 

– Vi har òg måla nokre av dei andre salane i 

fargar som går tilbake til franske salongar på 

1800-talet. Dette er for å få fram den same atmosfæren 

som desse måleria opphavleg hang i. 

PublikuMsREkORdaR 

Ljøgodt ved kunstmuseet er godt fornøgd 

både med responsen frå publikum og med lokala. 

– Besøkstala gjorde eit hopp då vi flytte inn 

i dei nye lokala. Det at vi er så sentralt plasserte 

midt i byen og rett ved Hurtigrutekaien, 

gjer nok òg sitt til at museet er godt besøkt, 

seier han. 

I 2004 fekk museet oppfylt draumen om å 

ta heile tredje etasjen i bruk. Han blei gjord 

om til utstillingslokale over same lesten som 

etasjen under og fekk i tillegg eit atelier for 

skoleelevar som er godt brukt. I fjor overtok 

museet òg fjerde etasje som Statsbygg 

innreidde til kontor for administrasjonen. 

– Vi har eit godt samarbeid med Statsbygg, 

seier Ljøgodt, sjølv om det av og til kan vere 

ei utfordring å foreine kunst og det estetiske 

med for eksempel opplyste grøne rømmingsskilt. 

– Men saman får vi alltid til ei løysing vi 

begge kan leve med, avsluttar han. 

lanG veG Fram 

n Tanken om at Nord-Noreg òg skulle tilgodesjåast 

med eige museum begynte 

med eit initiativ frå Nordnorsk kulturråd 

i 1974. I 1979 leverte dei innstillinga si 

til Kyrkje- og undervisningskomiteen på 

Stortinget, med forslag om både museum 

og høgare kunstutdanning i Tromsø. 

n I 1985 blei Nordnorsk Kunstmuseum stifta. 

Bak stiftinga stod Nordnorsk kulturråd, 

Universitetet i Tromsø, Riksgalleriet 

og Nasjonalgalleriet. Formålet til museet 

er å skape interesse for, auke kjennskapen 

og kunnskapen om biletkunst og 

kunsthandverk med særleg vekt på kunst 

frå den nordnorske landsdelen. 

n I 1988 kunne museet opne dørene for 

publikum – i leigde lokale og med lånt 

kunst. I dag er Nordnorsk Kunstmuseum 

herre i eige hus og med eiga samling på 

omkring 1500 arbeid. 

n Museet flytte inn i eigne lokale i desember 

2001. Statsbygg, region nord forvaltar 

bygningen og legg vekt på å tilfredsstille 

strenge krav til tryggleik og til 

kontroll av temperatur og fukt. Sommaren 

2004 fekk museet nye utstillingsrom 

i 3. etasje. I 2010 overtok dei 4. etasje óg. 



Dei blenda vindauga gir eit fint lys 

for utstillingane, samtidig som det 

òg lyser opp vindauga utanfrå.

Åpent Rom og Statsbygg ynskjer alle sine 

lesarar ein riktig god jul og eit godt nytt år! 

Returadresse: 

Statsbygg 

Postboks 8106 Dep 

0032 Oslo

form mot funksjon - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?