Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Bilde 34: Amtsfysikus<br />
Christian Lintrup<br />
(1768-1844) med sin<br />
familie. Silhuett ca. 1801.<br />
Sanderud sykehus<br />
9 Kilder<br />
Når det gjelder kildene frem til 1803, er<br />
den viktigste referansen ”Medicinalordningens<br />
Historie indtil Sundhedscollegiets<br />
Oprettelse i 1803”. Den er<br />
skrevet av medisinalhistorikeren<br />
Kristian Fredrik Carøe (1851-1921), og<br />
er det eneste oversiktsverk om utviklingen<br />
av det offentlige helsevesenet i<br />
Danmark-Norge i dette tidsrommet.<br />
For den generelle historiske utvikling i<br />
perioden har fi rebinds-verket om<br />
Danmark-Norges historie vært til stor<br />
nytte. (Danmark-Norge 1380-1814,<br />
Universitetsforlaget, 1998).<br />
Fra 1803 er det to hovedkilder til sunnhetskollegiets<br />
historie. Riksarkivets<br />
arkiv over sunnhetskollegiets virksomhet<br />
omfatter ca. 1 hyllemeter, og inneholder<br />
blant annet journal over inn-og<br />
utgående post, vedtaksprotokoller og de<br />
fl este medisinalberetninger i perioden<br />
1804-1814. Inngående post er fordelt på<br />
enkeltår, de utgående på 1809-1812 og<br />
1813-1815 (pakkene 4 og 5). De er i<br />
utgangspunktet lagret på dato, og enkelt<br />
tilgjengelig.<br />
Supplerende kilder er blant annet statsarkivenes<br />
materiale, og spesielt embetslegenes<br />
korrespondanse med amtmannen.<br />
De fi nnes i statsarkivenes fylkesmannsarkiver.<br />
Spesielt har materialet<br />
fra Hedemarkens amt vært nyttig,<br />
fordi mye av elendigheten i disse nødsårene<br />
fant sted eller hadde sin bakgrunn<br />
i denne delen av landet, fordi<br />
amtfysikus Christian Lintrup<br />
(1768-1844) (bilde 34) var en særlig<br />
velskrivende og aktiv embetslege, men<br />
også fordi denne delen av dokumenta-<br />
sjonen fi nnes transkribert i statsarkivet.<br />
I Rigsarkivet i København er det først<br />
og fremst den danske Sundhedscommissionens<br />
kopibøker fra 1803 til<br />
1813 som har gitt nyttig informasjon.<br />
Alle utgivelser av Norges historie, fra<br />
O.A. Øverlands ”Illustrerede Norges<br />
Historie” fra 1885 frem til Ascheougs<br />
utgave fra 1994, er gjennomgått. Det er<br />
bare i dette siste verket at historikerne<br />
har viet helsevesenets utvikling større<br />
plass. Det er sosialhistorikeren og demografen<br />
Ståle Dyrvik som i bind 7<br />
blant annet har skrevet et oversiktskapittel<br />
om ”Livets revolusjon”.<br />
Sammen med historikeren Ole Georg<br />
Mosengs bind I i det offentlige helsevesens<br />
historie i Norge fra 2003, danner<br />
dette kapittlet en god ramme for dem<br />
som vil vite mer om bakgrunnen for<br />
sunnhetskollegiets virksomhet.<br />
En viktig kilde for denne vanskelige<br />
perioden i vårt lands utvikling er<br />
historikeren Jacob Worm Müllers<br />
”Norge gjennem nødsaarene<br />
1807-1810”. Den ble utgitt i 1918, men<br />
har stadig aktualitet og kildeverdi i kraft<br />
av sin grundighet og detaljrikdom.<br />
Boken omhandler først og fremt<br />
politiske og økonomiske forhold, mens<br />
helsevesenet og sunnhetskollegiet har<br />
fått betydelig mindre omtale.<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 72