Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
det departementale systemet i 1815 ga<br />
fagligheten mindre spillerom. Blant<br />
annet var avstanden til overordnet faginstans<br />
blitt lengre for embetslegene, og<br />
de faglige innspill til de politiske beslutningsprosessene<br />
ble nå gitt på departementets<br />
premisser.<br />
Utviklingen videre hadde to hovedlinjer<br />
som forløp parallelt. Den ene var et<br />
økende press fra legene om mer medisinsk-politisk<br />
innfl ytelse i tråd med den<br />
medisinske utvikling og fagets økende<br />
tyngde i moderniseringsprosessen av<br />
landet.<br />
Den andre linjen, og beslektet med den<br />
første, var striden mellom leger og jurister<br />
om hegemoniet i det medisinale<br />
byråkrati. Dette var et motsetningsforhold<br />
som ble vel kjent i forvaltninger<br />
der profesjonsrepresentanter støtte mot<br />
lovforvaltere. Særlig aktuelt ble dette i<br />
Norge fra 1830-1840-årene, da utviklingen<br />
av landet medførte økende krav fra<br />
nye grupper fagfolk (ingeniører, medisinere,<br />
skolefolk) om mer innfl ytelse i<br />
beslutningsprosessene.<br />
Sunnhetskollegiet hadde imidlertid<br />
gjort sitt. Det hadde gjort det godt ut fra<br />
datidens forutsetninger, og det hadde<br />
gjennom sin organisasjon og virksomhet<br />
trukket opp rammer som senere<br />
skulle bli viktige for moderniseringen<br />
av landets offentlige helsevesen.<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 71