Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8 Sluttord<br />
Så vidt vi kan se, har sunnhetskollegiets<br />
virksomhet aldri vært evaluert. I den<br />
grad kollegiet er blitt omtalt, har det<br />
oftest vært som en av fl ere provisoriske<br />
og mindre institusjoner i en vanskelig<br />
overgangsperiode for landet, og en del<br />
av det utdøende eneveldets forvaltning<br />
(19). Interessen og oppmerksomheten har<br />
av forståelige grunner ligget på de økonomiske<br />
og politiske forhold som<br />
preget landet under kriseårene og etter<br />
1814. Det er derfor naturlig at den<br />
eneste kriseinstitusjonen som er blitt<br />
omfattet med interesse av historikere og<br />
samfunnsvitere, er den politisk tunge<br />
regjeringskommisjonen, selv om den<br />
bare var i virksomhet i knappe to år.<br />
Det heftet likevel trekk ved sunnhetskollegiets<br />
virksomhet som bør gi det en<br />
tydeligere plass i vår forvaltningshistorie.<br />
Sunnhetskollegiet hadde sitt virke i<br />
tiden som betegnes som nødsårene<br />
1808-14. Under disse omstendighetene<br />
arbeidet sunnhetskollegiet med kvalitet<br />
i det de utførte. De var lojale overfor<br />
overordnet myndighet, slik eneveldets<br />
rammer krevde det, og beslutningene<br />
var vanligvis vel funderte og i tråd med<br />
saksbehandlingsreglene, slik de ble<br />
praktisert i kongens kollegier og slik de<br />
fremgikk av kollegiets instruks. Det var<br />
et aktivt og initiativtagende kollegium,<br />
og ikke noe passivt ekspedisjonsorgan.<br />
Kongens prioriteringer ble fulgt, først<br />
og fremst tiltakene mot infeksjonssykdommene<br />
og epidemibekjempelsen.<br />
Arbeidet med implementering av ny<br />
helselovgivning, spesielt koppevaksinasjonsforordningen<br />
og<br />
jordmorreglementet, ble vektlagt. På<br />
grunn av omstendighetene måtte det i<br />
enkeltsaker tillate seg fl eksibilitet i<br />
saksbehandlingen, og det tok relevante<br />
initiativ ut fra det den enkelte situasjon<br />
krevde og det de magre ressurser tillot.<br />
Ikke minst ble sunnhetskollegiet ledet<br />
godt og hensiktsmessig, og alt tyder på<br />
at dekan Thulstrup og sekretær<br />
Schandorff var de rette personer i ledelsen.<br />
Det er lett å se at sunnhetskollegiet i sitt<br />
arbeid dokumenterte fordelene ved et<br />
sentralt forvaltnings- og tilsynsorgan<br />
for helsevesenet, der tilgang på høy<br />
tverrfaglig kompetanse var viktig. Like<br />
viktig var det at kollegiet, godt hjulpet<br />
av periodens ekstraordinære omstendigheter,<br />
utviklet en arbeidsform som omfattet<br />
en direkte og ofte personlig<br />
kontakt med de lokale tilsynsorganer,<br />
altså embetslegene. Ut fra den foreliggende<br />
dokumentasjon fremgikk det at<br />
slike forhold i denne perioden var en av<br />
forutsetningene for en effektiv og godt<br />
fungerende sentral administrasjon og<br />
medisinalledelse. Kollegiet hadde altså<br />
utviklet en funksjonell struktur som vi<br />
faktisk kan gjenfi nne i nåtidens sentrale<br />
helseforvaltning.<br />
Det kan nok diskuteres om organiseringen<br />
av det offentlige helsevesenet i tiårene<br />
etter 1815 ivaretok disse aspektene<br />
i tilstrekkelig grad, og om den<br />
hemmet utviklingen av en sentral og<br />
saksrelevant faglighet i forvaltningen.<br />
En slik diskusjon hører ikke hjemme i<br />
denne beretningen, men det var liten<br />
tvil om at innføringen av<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 70