Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
88. RA. SK. Kopibok 1813-15.<br />
Pk. 5, nr. 205.<br />
89. NL<br />
Havde ikke Deres originelle Brev til<br />
fogden Høegh været vedlagt, maatte<br />
man tvivlet om Mueligheden af den<br />
giorte Fordring, da den er ligesaa<br />
ubillig som pligtstridig. Det er enhver<br />
Læges Pligt, og fornemmelig dem i<br />
Embeder ansatte, at være rede med<br />
sin Hielp, hvor den paafordres, om<br />
det end er udenfor hans specielle<br />
Embeds-Pligter: og naar det gielder<br />
Tilsyn ved udbrudte Epidemier blant<br />
Almuen maa ingenlunde en høi<br />
beregnet Fortieneste være Drivefjæren<br />
til Opfyldelsen af de Pligter<br />
som Lovbud og Menneskelighed paalægger<br />
enhver veltænkende Borger,<br />
end sige de som Kongen har anført<br />
vort Embede, da om en saadan<br />
Tænkemaade blev almindelig blant<br />
Embedsmænd, de senere bleve<br />
Almuen til Fordærvelse end til Gavn.<br />
Enhver Udgift som skal udredes ved<br />
Udligning paa Almuen, bør samvittighedsfuldt<br />
indskrænkes til det høyst<br />
nødvendige, og allermeest i en Tid,<br />
som nærværende, der Armod og<br />
Hunger nedtrykker Almuen. Collegiet<br />
skulle derfor meget ønsket at De ikke<br />
havde giort ovenanførte pligtstridige<br />
og ubillige Fordring, da den aldeles<br />
ikke kan indvilges.<br />
Hedemarkens Amt har, som Dem formodentlig<br />
bekiendt, ikkun een ansat<br />
civil Læge, hvis Boepæl er aldeles<br />
fjern fra Winger og Oudahlen, og bør<br />
desaarsag den Læge der boer i<br />
Districtet, hvad enten han er militair<br />
eller civil, overtage de Syges Kuur.<br />
Skulde, som Collegiet ikke formoder,<br />
denne Bestemmelse foranledige, at De<br />
frasige Dem, eller forsømmer Tilsynet<br />
med de Syge, da vil man nødsages til,<br />
derom at giøre Ind beretning til <strong>Hans</strong><br />
Høyhed Stat holderen.” (88).<br />
* Riksbankdaler<br />
Man aner at Thulstrup var sint. Denne<br />
skarpe og velformulerte advarselen<br />
inneholdt et konsentrat av god yrkesetikk<br />
og de plikter en lege hadde<br />
overfor samfunnet og de enkelte syke.<br />
Brevet omhandlet de fl este av de elementer<br />
som også to hundre år senere er<br />
like aktuelle i legers og annet helsepersonells<br />
etiske hverdag. Alternativet<br />
for Rudolph var klart. Sunnhetskollegiet<br />
ville sende saken over til landets øverste<br />
myndighet, stattholderskapet, dersom<br />
han ikke forholdt seg til Thulstrups anvisninger,<br />
og det ville bety kroken på<br />
døren for Rudolphs videre engasjement<br />
i Norge. Vi har ingen informasjon om<br />
denne saken fi kk et etterspill, men vi<br />
vet at han året etter (1814) tok avskjed<br />
og reiste tilbake til Danmark (89).<br />
6.15 Da sunnhetskollegiet reddet<br />
et menneskes liv<br />
Embetslegene hadde mange offentlige<br />
gjøremål. Et av dem var rettsmedisinske<br />
oppgaver, og spesielt ”Syns- og<br />
Obductions Forretninger”. En hyppig<br />
årsak til slike forretninger var fødsler i<br />
dølgsmål og mistanke om fosterdrap.<br />
Fødsler i dølgsmål var gjenstand for<br />
dødsstraff i henhold til Christian 5.<br />
lands lov fra 1687: ”Letfærdige Qvindfolck<br />
som deris Foster ombringe, skulde<br />
miste deris Hals, og deris Hofved sættis<br />
paa en Stage”, og var den hyppigste<br />
grunn til slik dom i Norge frem til 1842.<br />
Landsloven ble da avløst av en ny og<br />
mer human straffelov.<br />
Obduksjonsrapporten kunne selvsagt<br />
være avgjørende for hvorvidt fosterdrap<br />
ble ansett for bevist, og det bestemmende<br />
spørsmålet var ofte om barnet<br />
hadde levd eller ikke ved fødselen.<br />
Slike rettssaker ble ført for høyere rett<br />
(i dette tilfellet stiftsoverretten i<br />
Christiania) på grunn av alvorlighetsgraden.<br />
Sunnhetskollegiet ble ofte brukt<br />
som rådgivende instans dersom retten<br />
mente det heftet usikkerheter ved<br />
obduk sjonsrapportene og deres konklusjoner.<br />
Den 29. juni 1813 fødte Kari Jonsdatter<br />
i Elverum et barn i dølgsmål. Barnet var<br />
dødt, og fogden rekvirerte en obduksjon.<br />
Bataljonslege Friederich Christoffer<br />
König (1775-1848) var obdusent. Det<br />
fremgikk av hans konklusjon at barnet<br />
var fullbåret, og at det hadde levd ved<br />
fødselen og senere blitt kvalt. Kønig<br />
hadde basert dette blant annet på den<br />
såkalte lungeprøven, dvs. han hadde<br />
lagt et stykke lunge i vann, og fordi det<br />
”svømmede” var det et tegn på at<br />
lungene hadde vært luftfylte og barnet<br />
altså levd. For politimyndig hetene var<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 /<br />
59
Change language