Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

78. SH. Fylkesmannsarkivet.
Brev fra leger 1789-1839. Boks
750.
Kollegiets involvering i utviklingen av
jordmorvesenet var preget av en høy
aktivitet, som strakte seg fra behandling
av den minste enkeltsak til etablering av
ny fødselsinstitusjon og prinsipielle utredninger.
Kollegiet var i disse sakene
som innenfor de fl este andre arbeidsfeltene
avhengig av løpende kontakt
med embetslegene. Det er ingen ting i
arkivene som tyder på at dette forholdet
ikke var fruktbart, og vi ser det
eksemplifi sert i den første av enkeltsakene
nedenfor. I all sin dramatikk
belyste denne saken jordmødrenes
status og plass i lokalsamfunnet i 1810,
medisinalvesenets bestrebelser for å
skaffe gode jordmortjenester og datidens
rigide standssamfunn.
6.8 Historien om Marthe
Johannesdatter Aarsrudeie
(1777-1845)
Marthe Johannesdatter var husmannsdatter
fra Ringsaker og gift med en
skredder. Hun ble ansett som ”ett duelig
Fruentimmer af Almuen”, bøndene
spleiset på utgiftene, og i 1805 ble hun
sendt til København. Der fi kk hun jordmorutdannelse
ved fødselsstiftelsen.
I 1806 kom hun tilbake og ble jordmor i
hjembygda. Etter noen år viser det seg
at Marthe ikke hadde nok å gjøre til
tross for at hun var eneste jordmor i et
prestegjeld på nærmere 6500 innbyggere.
Amtsfysikus Lintrup, som
hadde god oversikt, undersøkte saken (78).
Det han fant var svært interessant, så
vel sosial- og kulturhistorisk som
medisinsk-historisk:
”Jeg har saa nøye som muelig undersøgt
Aarsagen, hvorfor Folk forsømme
at betiene sig af hende; Fra
fl ere Kanter af troeverdige Personer
har jeg erholdt den Underretning, at
den almindelige Mistillid til hende
skal komme deraf, at hun paa et Stæd
hos en conditionneret Familie havde
en Forretning, hvor Vending var
nødvendig; under denne gik den
svage og om Fosteret viklede
Navlestreng i Stykker; hun ansaae
det altsaa nødvendig, at løsne og
udtage Efterbyrden; En tilstedeværende
respectabel Dame ville forstaae
Tingen bedre, og forbød hende,
eller satte sig imod denne Operation;
Giordemoderen derimod agtede ikke
Forbudet af den ukyndige og dog
paastaaende Person, men giorde
hvad hun burde.
Følgerne retferdiggjorde
Gjordemoderens Handlemaade;
Barnet levede, og var friskt;
Forretningen lykkedes saa vel, at den
hverken for Moderen eller Barnets
Sundhed efterlod sig den ringeste
skadelige Følge.
Ikke desto mindre skal dog denne
Historie have skildt Gjordemoderen
med den Tillid, som jeg haver, og er
overbeviist om, at hun fortiener.
Adskillige have ladet hente længere
fraværende examinerede
Giordemødre, istæden for at betiene
sig af denne, som boede nærmere.”
Dette øyeblikksbildet illustrerte motsetningene
i datidens standssamfunn.
Marthe var plasskjerring og satt nederst
ved bordet. Det var hun vant til. Men
hun hadde noe som var sjeldent for den
tiden. Hun hadde en utdannelse som
selve kongen sto bak. Indre styrke
hadde hun også, for det skulle mot til
hos en plasskjerring å nekte å ta imot
ordre fra en som sto langt over henne i
sosial tyngde og posisjon. Samtidig
skulle hun forholde seg til et svært vanskelig
faglig problem, som hun løste
med glans. Ikke rart hun fi kk ros av
amtsfysikus.
Det som nå skjedde var at Lintrup allierte
seg med amtmann Claus Bendeke
(1763-1828). Han skrev under på et
forslag Lintrup sendte til kollegiet.
Forslaget gikk ut på å fl ytte Marthe
Johannesdatter til Elverum, der det var
et stort behov for jordmor. Sunnhetskollegiet
fulgte Lintrup (bilde 28). Det
bemerket at amtmannen var enig med
amtsfysikus forslag, og fortsatte:
”… I Anledning heraf, har Collegiet
tiensligst at tilmelde: at man fi nder
de af Amtsphysicus opgivne Grunde
for bemeldte Giordemoder Marthe
Aarsruds Fortsettelse fuldkommen
rigtige; og er saaledes aldeles enig i
at samme iværksættes naar det er
Overensstemmelse med hendes Ønske
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 52