Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
75. Vaccine. http://en.wikipedia. org/wiki/vaccine (9.5.2008). indberettede Bemærkning synes at være af den Beskaffenhed at den efterlader sig grundet Tvivl om: at de paafulgte Kopper have været uægte, da de allerede den 3die Dag vare modne, uden at være tilbørligen fyldte, og den 6te og 7de Dag bleve bortviskede uden Skorper; Commissionen kan derfor ikke tilbageholde den Mistanke om: at disse Variolae har været Spuriæ*...” * uekte Bilde 26: The Cow-Pock or the Wonderful Effects of the New Inoculation! Karikatur av James Gillray (1757-1815). 1802 Vaksinasjonskommisjonen tilføyde at dette resultatet ville bli publisert i ”Offentlige Tidender” for å svekke det inntrykket ”som slige Rygter kunde fremvirke mod Vaccinationen i den offentlige Mening” (74). Det hadde vært motstand mot koppevaksinasjon helt siden den ble innført, og særlig etter at den ble gjort obligatorisk (bilde 26). Argumentasjonen var blant annet at kukoppene ikke beskyttet mot kopper og at kroppen ble tilført et giftstoff ved vaksinasjonen. Dette skulle igjen kunne forårsake alvorlig sykdom (46). Saklig, systematisert og tilpasset informasjon var det virksomme middelet det offentlige hadde, den gang som i dag. Det forsto man tidlig, men det har aldri hindret at motstand i deler av befolkningen har fulgt denne viktige delen av det sykdomsforebyggende helsearbeidet som en aktiv skygge, den gang som nå (75). 6.6 Koppevaksinasjon og motstand i befolkningen Rendalen 1810 Foreldrenes motstand mot å la barna vaksineres kunne anta dramatiske former, slik at myndighetene i vaksinasjonens barndom måtte ty til virkemidler som er fremmede i dag. Sunnhets kollegiet måtte i høy grad la seg involvere da amtsfysikus Lintrup i Hedemarkens amt ble hindret av rasende Rendalsbønder da han var på vaksinasjonsreise i 1810. Saken har som tidligere nevnt fått omfattende omtale (8), så her skal vi nøye oss med et sammendrag: Våren 1810 fi kk Lintrup ordre fra sunnhetskollegiet om å reise til Rendalen for å vaksinere, da det gjennom sognepresten var meldt om utbrudd av kopper i prestegjeldet. Siden det var snakk om isolasjon og ”Spærring”, fi kk Lintrup hjelp av en avdeling soldater. Han opprettet en midlertidig sykestue for å isolere syke barn, og soldatene skulle sørge for vaktholdet. To av fedrene motsatte seg interneringen og ga seg først under trusler om avsperring av boligene deres. En tredje person tok kone og barn ut av sykestuen, til tross for at det var vakt tilstede. Lintrup skrev til sunnhetskollegiet om hendelsen i brev 30. mai 1810 og blant annet dette: ”Uagtet jeg saaledes troer at have efter bedste Indsigt stræbet efter at udføre de mig tillagde Ordrer, saae maae jeg dog beklage, at jeg under disses Udførelse har mødt saa megen Modsætning, Tverhed og Opsætsighed, at den iværksatte Foranstaltning til at standse Børnekoppernes Udbrædelse, indtil Vaccinationen kan komme i Gang, næppe vil svare til sin Hensigt, ja maaskee bliver aldeles uden Nytte, dersom de opsætsige Personer ikke skulde vorde straffede”. Nå handlet kollegiet raskt. Vi så i Saltenepidemien at kollegiet var snar til HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 50
76. RA. SK Kopibok 1809-12. Pk. 4, nr. 99. 77. SH. Østerdalen sorenskriverembete. Ekstrarettsprotokoll 3, 1802-13. å anmelde den eller de som hindret vaksinasjonen eller satte seg imot regelverket, og det skjedde også her. Kollegiet anså altså saken som så vidt alvorlig at stattholderen ble underrettet, og det ble bedt om rettsforfølgelse av ”de opsætsige Personer” i Rendalen: ”… De efter vedlagte Physicus Lintrups Indberetning; Niels Halvorsen Fellingen og Haagen Johnsen Bakken af Undset, begge har udmærket sig i Trodsighed ved hans og Præstens Overtalelse til at lade deres Børn vaccineres, som ogsaa en anden ukjendt Mand skal efter Præsten Mandals Indberetning, selv egenmyndig have udtaget sin Kone og Børn fra Sygestuen, hvilket den militaire Vagthavende har tilladt; saa er det Collegiet i Overensstemmelse med dets aller naadigste Instruction; hvori paalægges at indstille til Statholderen at overordentlige Foranstaltninger maatte fi ndes nødvendige, herved underdanig andrage for Deres Durchluchtighed, at disse Personer maatte efter Deres høje Befaling underkastes Justitiens Tiltale…” (76). Bilde 27: Dom i Rendalssaken 26. september 1810. Statsarkivet i Hamar Collegiet fi kk snart brev tilbake fra stattholderen om at anmodning var gitt amtmann Bendeke i Hedemarkens amt om å beordre tiltale mot de nevnte tre menn. Dette ble gjort, og den 25. september 1810 ble det holdt rettsmøte på Elverum der det ble avsagt dom (bilde 27). Den begynte slik: ”For at have viist Trodsighed mod Amtsphysicus Lintrups Foranstaltninger, i Hensigt til een udi Reendalen sidst Foraar udbrudte Koppesygdom, ere Niels Halvorsen Fellingen, Haagen Johnsen Bakken og Jon Eriksen Biøntegaard sat under Tiltale..” De ble dømt til å betale bøter, ”der ifølge de oplyste Omstændigheder blive at bestemmes for Niels Fellingen og Haagen Bakken til 10 rd og for Jon Biøntegaard 20 rd…” (77). På denne tiden var ei god ku verd om lag fem daler, og de domfelte var ikke storbønder. Så bøtene sved nok. Denne historien forteller oss også om handlinger og rettsavgjørelser som var vanlige i en enevoldsstat. Det skulle koste å sette seg opp mot øvrigheten. Historien forteller også om et styre som var fast bestemt på å gjennomføre forandringer som man mente ville skape en sunnere og bedre befolkning. Det var nå moderniseringen av landet begynte, og vaksinasjonsmotstanden var bare et av de områdene der gamle og nedarvede holdninger kolliderte med nye som ofte ble påført befolkningen uten- og ovenfra. 6.7 Jordmødrene og sunnhetskollegiet Ved siden av epidemiene og sykdomsforebyggelse, prioriterte Sunnhetskollegiet arbeidet med utviklingen og iverksettelsen av den nye helselovgivningen. Vaksinasjonen har vi allerede nevnt, men i høy grad var også jordmorreglementet fra 1810 et slikt satsningsområde. Kongen presiserte denne prioriteringen ved at han i instruksens § 28 brukte uttrykket ”Gjordemodervæsenet i Norge staaer under Sundheds Collegiets særlige Opsyn”. HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 51
- Page 1 and 2: tilsyn med sosial og helse Det før
- Page 3 and 4: Forord ”Medici overalt i de kgl.
- Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
- Page 7 and 8: 9 Kilder ..........................
- Page 9 and 10: 1 Innledning Det offentlige helseve
- Page 11 and 12: Bilde 2: Thomas Bartholinus (1616-1
- Page 13 and 14: 6. Nakken A. Sentraladministrasjone
- Page 15 and 16: lant Huusets Folk og saaledes erfar
- Page 17 and 18: Bilde 6: Fredrik av Hessen (1771-18
- Page 19 and 20: 19. Svalestuen AA. Medisinalvesenet
- Page 21 and 22: Embedsforretninger og Pligter”. K
- Page 23 and 24: innhente informasjon om forhold som
- Page 25 and 26: Bilde 11: Chr. Weidemann (1779-1858
- Page 27 and 28: tilsynsmyndighet, slik den vanligvi
- Page 29 and 30: 42. Grøn Fr. Tidsrummet 1500 til 1
- Page 31 and 32: 48. SH. Fylkesmannsarkivet. Brev fr
- Page 33 and 34: 52. Worm-Müller JS. Hardårene 180
- Page 35 and 36: 59. SH. Fylkesmannsarkivet. Brev fr
- Page 37 and 38: amtsfysikus Jessen i Telemark i 180
- Page 39 and 40: 6 Kollegiet, det lokale tilsynet og
- Page 41 and 42: 63. RA. SK. Journalsaker 1809-10, P
- Page 43 and 44: 68. RA. SK. Kopibok 1809-12. Pk. 4,
- Page 45 and 46: 69. RA. SK. Journalsaker 1809-10. P
- Page 47 and 48: 70. Ibid. Nr. 125. koppepasienter v
- Page 49: 73. RA. SK. Journalsaker 1809-10. P
- Page 53 and 54: 79. Schjønsby HP. Jordmødre i Rin
- Page 55 and 56: 83. De tre Riker. Rikshospitalet 18
- Page 57 and 58: 87. Schiøtz A. Folkets helse - lan
- Page 59 and 60: 88. RA. SK. Kopibok 1813-15. Pk. 5,
- Page 61 and 62: 92. RA.SK. Kopibok 1809-12. Pk. 4,
- Page 63 and 64: Personer der leve i et indesluttet
- Page 65 and 66: 99. RA.SK Kopibok 1813-15. Pk. 9, n
- Page 67 and 68: ”I den ved nærværende Storthing
- Page 69 and 70: En kontinuitet med sunnhetskollegie
- Page 71 and 72: det departementale systemet i 1815
- Page 73 and 74: I litteraturlisten nedenfor er det
- Page 75 and 76: Vedlegg 1 (forts.) § 10. I Sager,
- Page 77 and 78: Vedlegg 1 (forts.) de Materier, som
- Page 79 and 80: Hans Petter Schjønsby: Dearvvašvu
- Page 81 and 82: Rapport fra Helsetilsynet Utgivelse
75. Vaccine. http://en.wikipedia.<br />
org/wiki/vaccine (9.5.2008).<br />
indberettede Bemærkning synes at<br />
være af den Beskaffenhed at den<br />
efterlader sig grundet Tvivl om: at de<br />
paafulgte Kopper have været uægte,<br />
da de allerede den 3die Dag vare<br />
modne, uden at være tilbørligen<br />
fyldte, og den 6te og 7de Dag bleve<br />
bortviskede uden Skorper;<br />
Commissionen kan derfor ikke tilbageholde<br />
den Mistanke om: at disse<br />
Variolae har været Spuriæ*...”<br />
* uekte<br />
Bilde 26: The Cow-Pock or the Wonderful<br />
Effects of the New Inoculation! Karikatur av<br />
James Gillray (1757-1815). 1802<br />
Vaksinasjonskommisjonen tilføyde at<br />
dette resultatet ville bli publisert i<br />
”Offentlige Tidender” for å svekke det<br />
inntrykket ”som slige Rygter kunde<br />
fremvirke mod Vaccinationen i den<br />
offentlige Mening” (74).<br />
Det hadde vært motstand mot koppevaksinasjon<br />
helt siden den ble innført,<br />
og særlig etter at den ble gjort obligatorisk<br />
(bilde 26). Argumentasjonen var<br />
blant annet at kukoppene ikke beskyttet<br />
mot kopper og at kroppen ble tilført et<br />
giftstoff ved vaksinasjonen. Dette skulle<br />
igjen kunne forårsake alvorlig sykdom<br />
(46). Saklig, systematisert og tilpasset informasjon<br />
var det virksomme middelet<br />
det offentlige hadde, den gang som i<br />
dag. Det forsto man tidlig, men det har<br />
aldri hindret at motstand i deler av<br />
befolkningen har fulgt denne viktige<br />
delen av det sykdomsforebyggende helsearbeidet<br />
som en aktiv skygge, den<br />
gang som nå (75).<br />
6.6 Koppevaksinasjon og motstand<br />
i befolkningen Rendalen 1810<br />
Foreldrenes motstand mot å la barna<br />
vaksineres kunne anta dramatiske former,<br />
slik at myndighetene i vaksinasjonens<br />
barndom måtte ty til virkemidler som er<br />
fremmede i dag. Sunnhets kollegiet<br />
måtte i høy grad la seg involvere da<br />
amtsfysikus Lintrup i Hedemarkens amt<br />
ble hindret av rasende Rendalsbønder<br />
da han var på vaksinasjonsreise i 1810.<br />
Saken har som tidligere nevnt fått omfattende<br />
omtale (8), så her skal vi nøye<br />
oss med et sammendrag:<br />
Våren 1810 fi kk Lintrup ordre fra sunnhetskollegiet<br />
om å reise til Rendalen for<br />
å vaksinere, da det gjennom sognepresten<br />
var meldt om utbrudd av kopper i<br />
prestegjeldet. Siden det var snakk om<br />
isolasjon og ”Spærring”, fi kk Lintrup<br />
hjelp av en avdeling soldater. Han opprettet<br />
en midlertidig sykestue for å<br />
isolere syke barn, og soldatene skulle<br />
sørge for vaktholdet. To av fedrene<br />
motsatte seg interneringen og ga seg<br />
først under trusler om avsperring av<br />
boligene deres. En tredje person tok<br />
kone og barn ut av sykestuen, til tross<br />
for at det var vakt tilstede.<br />
Lintrup skrev til sunnhetskollegiet om<br />
hendelsen i brev 30. mai 1810 og blant<br />
annet dette:<br />
”Uagtet jeg saaledes troer at have<br />
efter bedste Indsigt stræbet efter at<br />
udføre de mig tillagde Ordrer, saae<br />
maae jeg dog beklage, at jeg under<br />
disses Udførelse har mødt saa megen<br />
Modsætning, Tverhed og Opsætsighed,<br />
at den iværksatte Foranstaltning<br />
til at standse Børnekoppernes Udbrædelse,<br />
indtil Vaccinationen kan<br />
komme i Gang, næppe vil svare til sin<br />
Hensigt, ja maaskee bliver aldeles<br />
uden Nytte, dersom de opsætsige<br />
Personer ikke skulde vorde straffede”.<br />
Nå handlet kollegiet raskt. Vi så i<br />
Saltenepidemien at kollegiet var snar til<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 50
Change language