Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

af benævnte Feber og fl ere Børn af
de naturlige Kopper. Disse
Sygdomme, som længe have grasseret
der, skal have bortrevet mange,
og Sygdommene synes at udbrede sig
meere og meere”.
* Sannsynligvis en av Strandgårdene ved
Strandefjorden.
Michelsen forsøkte så å organisere pleie
og gi medisiner for de enkelte syke,
men møtte den tradisjonelle motstand i
befolkningen.
”Men, da det locale i Walders er
aldeles imod en ordentlig Behandling
af smittende Sygdomme og de Syges
Antal betydeligt, har jeg forestillet
Amtet hvor nødvendigt det var til
dens Standsning at udtage en eller
fl ere Gaarde til Sygehuuse.”
Samtidig ba Michelsen kollegiet om at
det maatte sende ham en ”lægekyndig
Medhjælper til Epidemiens Opsyn”, da
han selv trengtes andre steder i ”det
vidtløftige Amt”, der ”fl eere have
Fordringer paa mine Tienester”.
6.3.2 Sunnhetskollegiet intervenerer
Det første kollegiet nå gjorde var å
beordre en militærlege til tjeneste i
Valdres. Det var Thulstrup som sanitetssjef
og med intimt kjennskap til
både system og personell, som allerede
12. januar 1810 på vegne av kollegiet
skrev til brigadekirurg Adolph Proet
(1781-1833), og beordret ham og to
underkirurger til umiddelbar tjeneste i
Valdres. Thulstrup kunne gjøre dette
med hjemmel i en bestemmelse fra
1809. Denne forpliktet militærkirurger
”ved udbrydende Epidemier” å påta seg
så vel militære som sivile legeoppgaver.
Sannsynligvis har det vært Thulstrup
selv som har stått bak denne rasjonelle
bestemmelsen fra Generalkommandoen.
I løpet av de nærmeste ukene i januar
1810 foretok kollegiet seg i tillegg
følgende:
Amtsfysikus Michelsen ble tilskrevet
12. januar, og ble anmodet om ”at de
virksomste Foranstaltninger uopholdelig
maatte iagttages til Epidemiens
Standsning og de Smittedes Helbredelse,
og at de som ei er smittede
af de naturlige Kopper uopholdeligen
maatte vaccineres”. Kollegiet erklærte
seg enig i etableringen av et
eller fl ere sykehus, og ba om innberetning
om foretatte tiltak og oppgaver
om syke og døde når han hadde
overlatt tilsynet til brigadekirurg
Proet og kunne reise hjem ”for at
iagttage Deres Kaldspligter”.
Amtmann Sommerfelt i Christians
amt ble bedt om være behjelpelig
med opprettelse av ”Sygehuuse under
Epidemien”, og at de ”maatte blive
forsynet med de fornødne Sængestede
og Klæder samt øvrige
Reqvisiter”. Kollegiet opplyste at det
ville kunne være behjelpelig ved å
skaffe utstyr fra militære lagre. Amtet
ble også bedt om å informere befolkningen
om nødvendige forebyggende
tiltak og dens plikter i så måte.
Kanselliet i København ble som overordnet
myndighet underrettet i brev
26. januar. ”Collegiets Foranstalt -
ninger” ble nøye og omfattende
beskrevet.
Biskop Fredrik Bech (1758-1822) i
Christiania fi kk en henvendelse fra
kollegiet der han ble anmodet om ”i
Overensstemmelse med det
Kongelige Danske Cancellies Placat
af 3 Juni 1791 den § 2, at Præsterne i
Deres Embedskreds maatte paalægges,
ikke at tilstæde Ligs Begravelse
om Søndagen paa de Stæder hvor de
naturlige Kopper eller andre smitsomme
Sygdommer grasserer..”, og
”at Indeholdet af ovennævnte Placats
§ 6-7- og 8 maatte fra Prækestolen
indskjærpes Almuen..”.
6.3.3 Provisorisk epidemisykehus i
Aurdal
Amtet utarbeidet så en liste over nødvendig
materiell til et provisorisk
epidemisykehus i Valdres og sendte den
til hovedstaden. Allerede i midten av
februar 1810 kunne kollegiet melde at
”af Collegiet er forskaffet udleveret
af Arsenalet 24 Straadyner, 24 Pudevaer,
6 Stik Bækkener, 6 Kommodestole,
nogle Theekander og Theeskeer;
hvilke Ting med Frieskyds er
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 44