Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

62. RA. SK. Journalsaker
1809-10, Pk. 9, nr. 23.
overfor det øvrige byråkrati og overordnede
instanser. Dette forteller om
kollegiets direktoratsfunksjoner og
plass i en hierarkisk oppbygget helseforvaltning.
Det ses også at arbeidsmengden var
jevnt stigende, med en topp i 1813.
Det hadde rimeligvis sammenheng med
at 1813 var et kriseår preget av uår,
hungersnød og høy syke- og dødelighet,
mens helse- og forsyningssituasjonen i
1810 var bedre. De store krigsepidemiene
i 1809 strakte seg imidlertid inn i
1810 og dette ser vi avspeilet i den
relativt høye andel fagsaker i 1810.
Ettersom vaksinasjonsloven trådte i
kraft våren 1810, inntok slike saker som
ventet en stor plass i saksmengden i
begge år. Sunnhetskollegiet sto for forvaltning
av loven, administrasjon av
hjelpevaksinatørinstituttet og drev aktiv
veiledning. Det formidlet også vaksinemateriale
og var også forutsatt å etablere
produksjonsanstalter under
oppsyn av en lege, i henhold til lovens
bestemmelser; en slags forløper til et
folkehelseinstitutt.
Gjennomgangen av sakene viser også
kollegiets aktivitet målt mot sunnhetskollegiet
i København. Dette var jo
overordnet embetslegene fra 1803 til
sommeren 1809. Eksempelvis kom det
ingen skriv fra sunnhetskollegiet i
København til amtmannen i
Hedemarkens amt i perioden 1803 til
1809, og heller ikke skriv fra den
danske kanselli om helsemessige
forhold. Ikke overraskende mottok han
derimot 21 brev fra kollegiet i
Christiania fra 1809 til 1814. Ni av
disse var direkte relatert til den epidemiske
situasjon, de øvrige til mer administrative
forhold, som vaksinasjonsblanketter,
diettpenger ved tjenestereiser,
jordmorstatistikk m.v.
Bredden i kollegiets og embetslegenes
virkeområde i disse viktige årene kan vi
belyse på mange måter, både ved hjelp
av tabeller, analyser og tradisjonelle
fremstillinger. Vi rår også over samtidig
arkivmateriale, slik at vi i tillegg kan
benytte oss av et utvalg av enkeltsaker,
eller ”Historier”, som samlet kan gi oss
et supplerende, litt annerledes og
kanskje mer levende bilde av helsevesenets
pionertid her i landet.
6.2 Dysenteriepidemien i Lom i 1809
6.2.1 Innledning
Høsten 1809 fi kk sunnhetskollegiet et
skriv fra det danske kanselli i
København (62). Det var datert 14.
oktober og lød slik:
”Cancelliet er bleven underrettet om,
at der i nordre Deel af Gudbrandsdalen
under Christians Amt har i
lang Tid hersket en epidemisk
Sygdom, som, de anvendte Midler
uagtet, ej har kunnet standses.
Foranlediget heraf skulle man
tiensligst anmode det Kongelige
Sundhedscollegium for Norge, at
ville behagelig meddele Cancelliet
Under retning om denne Sygdoms
Beskaffen hed, samt hvad
Foranstaltninger, der ere føiede til
Sammes Standsning.”
Brevet må ha vakt en del oppstuss i kollegiet
fordi meldingen kom fra departementet
i København, og ikke som
melding fra Christians amt til kollegiet,
slik rutinene var. Sannsynligvis har
kanselliet fått informasjonen gjennom
det klerikale systemet, altså fra sognepresten
i Lom til biskopen og derfra til
København. Man skal også vite at det ved
siden av amtsfysikus Carl Michelsen
(1771-1817) bare var én embetslege i
amtet, distriktskirurg Christian F.
Petersen (1770-1830), og han bodde i
Fåberg, fl ere dagsreiser fra Lom.
Kommunikasjonslinjene var altså lange,
og det var nærmest naturgitt at informasjonssystemet
ikke alltid fungerte slik
kanselliet i København ønsket det.
6.2.2 Sunnhetskollegiet tar initiativ
Kollegiet handlet nå raskt, og 9. november
ble distriktskirurgen bedt om
”...aller snarest at indkomme for
Collegiet en Beretning om denne
Sygdoms Natur, hvor mange deraf
har blevet Syge, hvilke Midler
derimod er anvendt, hvor stor
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 40