Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
59. SH. Fylkesmannsarkivet.<br />
Brev fra leger 1789-1839. Boks<br />
750.<br />
5.3 Epidemiene<br />
Dysenteri eller blodgang ble nøye<br />
beskrevet allerede i oldtiden. Den<br />
skyldes shigellabakterien og spres oftest<br />
fra person til person, ofte gjennom avføring.<br />
Dysenteriepidemier er kjent i<br />
alle land, og fra 1700-tallet har vi sikre<br />
beskrivelser i Norge. Særlig gjaldt dette<br />
under kriseårene 1742-43, i begynnelsen<br />
av 1770-årene og altså under nødsårene<br />
1807-14. Blodgang var knyttet til<br />
uår, hungersnød og krig, og er en av<br />
hungersykdommene. Den er karakterisert<br />
ved hyppige, smertefulle uttømmelser<br />
av slim og blod, samt uttørring.<br />
Ubehandlet er dødeligheten høy.<br />
Kopper (barnekopper, ekte kopper,<br />
variola) har vært utbredt i Europa i over<br />
tusen år. Med sikkerhet vet vi at den ble<br />
beskrevet i Bergen i 1656 og i<br />
Trondheim 1676 (38). Koppeepidemiene<br />
kom i perioder, angrep barn, hadde en<br />
høy dødelighet, i snitt døde ti prosent av<br />
dem som ble angrepet. Sykdommen<br />
skyldes et virus.<br />
Det var radesyken, men også de stadig<br />
tilbakevendende koppeepidemiene som<br />
medførte Kongens initiativ når det<br />
gjaldt utviklingen av helsevesenet.<br />
Koppevaksinasjonen som ble påbegynt<br />
i Norge i 1802 ble lovbestemt i 1810.<br />
Den vært et av de betydningsfulle medisinske<br />
fremskritt på 1800-tallet.<br />
Tyfoidfeber ble tidligere kalt nervefeber.<br />
Frem til midten av 1800-tallet<br />
skilte man ikke mellom det vi i dag kaller<br />
de tyføse sykdommene. Det var for<br />
eksempel ikke noe tydelig skille mellom<br />
tyfoidfeber og fl ekktyfus (eller fl ekkfeber).<br />
Tyfoidfeber var en hyppig gjest i<br />
lokalsamfunnene helt frem til ut på<br />
1800-tallet, da drikkevannsforsyningen<br />
ble sikrere. Spredningen skjer vanligvis<br />
gjennom infi sert vann eller matvarer.<br />
Sykdommen kunne trekke i langdrag,<br />
opptil fl ere uker og med en lang rekonvalesens.<br />
Den skyldes en bakterie, salmonella<br />
typhi. Symptomene er høy temperatur,<br />
smerter, omtåkethet, rosa fl ekker<br />
på magen, obstipasjon, senere diaré m.v.<br />
Ubehandlet er dødeligheten høy.<br />
Flekktyfus eller fl ekkfeber. Dette er<br />
en smittsom sykdom som har<br />
symptomer til felles med tyfoidfeber.<br />
Den skyldes en mikroorganisme<br />
(Rickettsia) og spres ved lus. Flekktyfus<br />
ble tid ligere kalt forråtnelsesfeber, og er<br />
en sykdom som forbindes med krig,<br />
dårlig bolighygiene og dårlige hygieniske<br />
forhold. I Norge forekom den<br />
ikke så hyppig som tyfoidfeber, men<br />
den var i høy grad til stede under<br />
krisene i 1770-årene og i nødsårene<br />
1807-14.<br />
Det var disse sykdomsgruppene<br />
sammen med radesyken sunnhetskollegiet<br />
og embetslegene ble bedt om å<br />
prioritere. Av rundskrivet fra kanselliet<br />
i København i desember 1803, da medisinalberetningene<br />
ble etablert, fremgår<br />
at det også er andre smittsomme sykdommer<br />
som ”bør komme i Betragtning<br />
med Hensyn til Medicinal-Væsenet i<br />
Almindelighed”:<br />
5.4 Kjønnssykdommer<br />
Fremst av disse er kjønnssykdommer,<br />
eller ”venerisk Svaghed” som disse<br />
lidelsene så eufemistisk ble kalt for to<br />
hundre år siden. Men de var hyppige<br />
og viktige for folkehelsen. De fl este<br />
embetslegene kommenterte dem, og<br />
allerede fra 1804 uttrykte de sin uro over<br />
deres økende utbredelse. Det er verdt å<br />
merke seg at i likhet med epidemiene<br />
beskrevet ovenfor, var diagnostikken<br />
dårlig utviklet på denne tiden. For eksempel<br />
var det ikke før i slutten av<br />
1830-årene at syfi lis ble skilt fra gonoré.<br />
Kjønnssykdommene ble i de første<br />
medisinalmeldingene først og fremst<br />
nevnt og beskrevet av embetslegene i<br />
innlandet og fra Vestlandet og nordover<br />
(16). Særlig amtsfysikus Lintrup i<br />
Hedmark kommer stadig tilbake til<br />
”veneria” i sine beretninger fra 1804 og<br />
frem til 1820-årene, og angir dem<br />
nærmest som folkesykdommer. En del<br />
av hans sykehistorier fra denne tiden er<br />
bevart, og det er nok syfi lis i ulike varianter<br />
det dreier seg om. Det er betegnende<br />
at av de 23 pasientene som ble<br />
innlagt på det nyåpnede amtssykehuset<br />
på Sanderud i Stange i Hedemarkens<br />
amt høsten 1803, var 22 syfi litikere (59).<br />
Fra Vestlandet forelå en melding om<br />
kjønnssyke i befolkningen fra<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 /<br />
35
Change language