Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

52. Worm-Müller JS. Hardårene
1807-1814. Tale til Oslo Kringkasting
London 17. mai 1940. I:
Taler og artikler gjennom krigsårene
1939-45. Oslo: Aschehoug,
1946.
(http://virksommeord.uib.no/
taler?id=1501-32k 19.7.2008).
53. SH. Kirkebøkene for Vinger
1766-1813 og Odalen 1804-1811
og 1811-1849.
54. Helland A. Topografi sk-
statistisk beskrivelse over
Hedemarkens amt. Del 1.
Kristiania: Aschehoug, 1902.
55. Skappel S. Hedemarkens
amt 1814-1914. Kristiania:
Grøndahl & Søn, 1914.
56. Angell H. Syv-aars-krigen
for 17. mai 1807-1814.
Kristiania, Aschehoug, 1914.
nok hovedsakelig at ”1812 var det
svarteste uår som nødsårenes slekt opplevde”,
innskrenket lisensfart og kornmangel
og i tillegg en galopperende
infl asjon og prisstigning (52).
Tabell 1 illustrerer disse forholdene.
Den viser fødsels- og dødelighetsdata
fra Vinger og Odalen. De var naboprestegjeld
og grensebygder i Hedmark
med militærforlegninger, lasaretter og
nærhet til kamphandling ene (53). Ved
folketellingen i 1801 bodde det vel
11 100 personer i disse prestegjeldene (54).
Oppstillingen viser en dødelighet på
henholdsvis 65,9 og 66,9 pr. 1000 innbyggere
i 1809 og 1813. I et normalår
var dødeligheten i Vinger og Odalen ca.
22 på denne tiden. På landbasis var
dødeligheten i 1807 ca 20, i 1809 35,4
og i 1813 28,9 (51). Til sammenligning var
gjennomsnittsdødeligheten i Norge i perioden
2001-05 9,3/1000 innbyggere (45).
Bilde 19: Vitalstatistiske data for Odalen i
1809. Kirkeboken for Odalen prestegjeld
Tilsvarende negativ utvikling hadde
man i nødsårene i andre grensebygder,
særlig i Østfold og i Hedmark, om enn
ikke så uttalt. Bak lå selvsagt smitten
fra militærleirene, der langt fl ere døde
av smittsom sykdom enn som følge av
kamphandlinger (bilde 19). At antall
døde var så høyt i 1813 skyldtes nok at
det gikk en dysenteriepidemi i området
det året (55).
Når det gjaldt militærlasarettene, var
syke- og dødelighetssituasjonen uhyggelig.
I Henrik Angells standardverk om
krigen 1807-1815 beskrives den slik:
”Fra september 1808 til mars 1809
sees 8777 mand at være indlagt som
syke og det av en styrke paa 16 743
mand. Altsaa mer end hveranden
mand hadde været paa sykeseng. Av
disse døde 1200 mand.”
Dette tilsvarte en sykelighet pr. 1000
mannskaper på 524 og en letalitet på
22,7 % (56). Annenhver mann var altså
syk, og av de syke døde nesten hver
fjerde mann i denne perioden.
5.2 Epidemiene, kollegiet og
kanselliet
Dødelighetstallene alarmerte selvsagt
sentralmyndighetene, og vinteren 1810
gikk det et brev om dette fra kanselliet i
København til sunnhetskollegiet i
Christiania:
”I den af Biskoppen over Aggershuus
Stift hertil indsendte Fortegnelse over
de i bemeldte Stift copulerede, fødte
og døde i det Tidsrum fra 27 Novbr.
1808 til 2 Dec.f.A. fandtes 13 833
fl ere at være døde end fødte, hvortil
Aarsagen angives at være fornemmelig
epidemisk Blodgang og Forraadnel
ses Feber, ligesom det og erfares
Tabell 1. Fødte og døde i Vinger og Odalen 1807-1813. Kirkebøkene i Vinger
(1766-1813) og Odalen (1804-1849) prestegjeld.
År/Åntall 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813
Fødsler 310 246 190 398 310 393 257
Dødsfall 286 313 731 226 232 203 743
Balanse +24 -267 -541 +172 +122 +190 -486
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 /
33