Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

50. Dyrvik S. Livets revolusjon.
I Dyrvik S & Feldbæk O. Mellom
brødre 1780-1830, Aschehougs
Norgeshistorie red. K.Helle.
Bd.7. Oslo: Aschehoug,
1996:192-202.
51. Historisk statistikk 1968.
Norges offi sielle statisikk. Oslo:
Statistisk sentralbyrå, 1868.
5 Helseforholdene i Norge i 1809
5.1 Befolkningsutvikling og
stagnasjon
Den første ordinære folketelling i Norge
fant sted i 1801. Folketallet var da om
lag 884 000. Etter nedgangen og
følgende stagnasjon av befolkningen
etter Svartedauden og frem til
1500-tallet, begynte folketallet å stige,
og hele 1700-tallet var kjennetegnet av
en svak befolkningsøkning, fra 1770 til
1801 på 0,63 % årlig (50). Dette skjedde
til tross for befolkningskrisene
(perioder med uår kombinert med
farsotter og med fødselsunderskudd),
spesielt i begynnelsen av 1740- og
1770-årene. Fra om lag 1790 begynte
en vedvarende befolkningsøkning som
hadde til følge en fordobling av folkemengden
i Norge fra 1815 til 1865 (51).
Imidlertid fl atet denne folketilveksten ut
i perioden 1808-1815. Blant annet er
befolkningsøkningen pr. år fra 1801 til
1815 beregnet til 0,17 %. Analyseres
dette nærmere, viser det seg at utfl
atingen i det vesentligste skyldtes den
økede dødeligheten i Akershus stift,
altså på Østlandet, og i mindre grad i
Trøndelag og nordpå. Vest- og sørpå
var det små forskjeller (fi gur 1). Det
hadde altså oppstått en befolkningskrise
østpå, langt fl ere døde enn det ble født.
Historikeren Ståle Dyrvik som har gitt
en konsis beskrivelse av disse kriseårene,
angir at mens det årlig døde om
lag 8000 personer fra 1801 på
Østlandet, døde det henholdsvis ca.
13000 og 21000 i 1808 og 1809, og i
1813 13000 (50). At dette siste tallet var
lavere hadde sammenheng med at det i
1812-13 ikke var krigshandlinger på
land, slik at denne risikofaktoren var
eliminert. Problemene i 1813 skyldtes
Figur 1. Årlige fødsels- og dødsrater i Norge 1735–1880. Fra Aschehougs norgeshistorie, bd 7, 1994.
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 32