Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
48. SH. Fylkesmannsarkivet.<br />
Brev fra leger 1789-1839.<br />
Boks 749.<br />
49. NBL I<br />
”Af ovenanførte Tilfælde, maae man<br />
troe at denne har været en Febris<br />
continua biliosa forenet med<br />
Symtomatibus putrides, som aldrig<br />
kand standses allene ved at sende en<br />
Læge til saadanne Stæder, naar<br />
denne ikke bliver understøttet af<br />
Præsterne…, der kunde indprente<br />
Almuen at efterleve de Allernaadigst<br />
ergangne Forordninger om smitsomme<br />
Sygdommes Standsning.”<br />
Benzon siktet til forordningen av 1782<br />
om forholdsregler ved epidemier. Her<br />
ble prestene gitt blant annet informasjonsplikt<br />
til befolkningen, noe Ancher<br />
angivelig hadde forsømt (48).<br />
Samarbeidet mellom legene og prestene<br />
når det gjaldt smittsomme sykdommer<br />
og epidemier ble raskt målrettet og<br />
hensiktsmessig. I et brev til sunnhetskollegiet<br />
som det er referert til senere<br />
(s. 41), trakk amtsfysikus <strong>Hans</strong> Munk<br />
frem prestene som svært viktige i den<br />
lokale epidemibekjempelsen, og han<br />
beskrev dem nærmest som en del av det<br />
offentlige helsevesenet.<br />
I praksis var presten den embedsmann<br />
fra gammelt av og før legenes komme<br />
som bodde nærmest befolkningen og<br />
kjente de enkelte i prestegjeldet. Det<br />
var presten som var bindeleddet mellom<br />
allmuen i lokalsamfunnet og overøvrigheten<br />
representert ved amtmannen.<br />
Det var presten som vanligvis var den<br />
allmuen henvendte seg til når det gjaldt<br />
sykdomsutbrudd, og det var presten<br />
som hadde lovfestet plikt til å melde<br />
videre til amtmannen og ellers via<br />
prekestolen instruerte allmuen om<br />
hvordan de skulle forholde seg ved<br />
faranger og styggedom. Prestene førte<br />
datidens folkeregistre gjennom kirkebøkene,<br />
og de hadde god oversikt over<br />
fødsels- og dødelighetsforholdene i<br />
sognet. Og det var ikke få av sogneprestene<br />
som hadde medisinske kunnskaper<br />
tilstrekkelige til å hjelpe sine<br />
sognebarn med deres sykdommer.<br />
Det var mange eksempler på slike<br />
prester. En som var vel kjent var sognepresten<br />
i Volda på Sunnmøre, senere i<br />
øvre Eiker, <strong>Hans</strong> Strøm (1726-97) (49).<br />
Han tilhørte opplysningstiden og skrev<br />
ikke bare den kjente ”Physisk og<br />
oeconomisk Beskrivelese over<br />
Fogderiet Søndmøer” (1762-69), men<br />
hans brede interesser og kunnskapsfelt<br />
omfattet også epidemiene. Således utga<br />
han en bok i folkeopplysningens<br />
tjeneste som kom ut i Bergen i 1778:<br />
”Kort Underviisning om de paa Landet,<br />
i Bergens Stift, meest grasserende<br />
Sygdomme, og derimod tienende<br />
Hjelpe-Midler.”<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 /<br />
31
Change language