Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

Forord
”Medici overalt i de kgl. riger og
lande skal aarlig, eller og ved forefaldende
leilighet, med decano
Facultatis i Kbhavn kommunicere,
hvis rart og besynderlig in Re Medica
eller naturali forefalder, hvilket
decanus skal optegne in actis facultatis,
posteritatem til efterretning.”
Dette står å lese i forordning av 4. desember
1672 om medicis og apotekere.
Dette er det første sporet av bestemmelser
med tilsynspreg i den norske lovgivningen.
Medisinalmeldingene som legene fra
1804 ble pålagt å sende til Det kongelige
sundhedscollegium i København
befestet innrapporteringsordningen
ytterligere, se for øvrig Rapport fra
Helsetilsynet nr. 6/2004 utarbeidet av
samme forfatter som står bak dette
skriftet.
Det er slett ikke irrelevant å peke på at
de årlig publiserte tilsynsmeldingene fra
Statens helsetilsyn og helse- og sosialmeldingene
(medisinalmeldingene) fra
fylkeskontorene fremdeles står i den
samme tradisjonen, ved at de bygger på
observasjoner som tilsynsførerne har
gjort i møte med helsetjenesten og deretter
rapportert videre til det sentrale tilsynsorganet.
Lenge var København begivenhetenes
sentrum i de kongelige riker og land.
Men fra 1809 og noen år framover
skjedde det noe som skulle komme til å
prege den nasjonale forvaltningen av
medisinalvesenet; det Kongelige norske
Sundheds-Collegium i Christiania ble
opprettet. Dette er det første norske,
nasjonale forvaltningsorganet med
særlige oppgaver i forhold til helsetjenesten,
eller mer presist medisinal- og
apotekvesenet.
Instruksen som ble gitt for dette organets
arbeid er påfallende klar og tydelig,
både når det gjelder oppdragets art og
krav til saksbehandlingen, se vedlegg 1.
Kollegiet skulle ha et tydelig tilsynsperspektiv
på arbeidet sitt. Det framkommer
for eksempel i § 19 første
setning:
”Collegiet har at vaage over, at de
nu for Tiden gjældende Love for
Medicinal væsenet i Norge, eller de,
som herefter maatte vorde udgivne,
iagttages og overholdes.”
Om nødvendig skulle kollegiet ta
behovet for ekstra ordinære tiltak opp
med de instanser som hadde et tjenestelig
ansvar for dette. Arbeidet skulle
være innrettet både mot virksomheter
og personell, selv det militære medisinalvesen
var omfattet av tilsynsoppdraget.
Kravene til saksbehandlingen i kollegiet
er også bemerkelsesverdige. Ikke bare
effektivitet blir vektlagt, men også
åpenhet om vurderingene som blir gjort
og krav om synliggjøring av tvil og
uenighet kan den dag i dag stå som
gode forvaltningsverdier.
Dette heftet gir en oversikt over det
forvaltningsarbeidet som kollegiet sto
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 /
3