Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

42. Grøn Fr. Tidsrummet 1500
til 1800. I: Reichborn-Kjennerud
I, Grøn Fr., Kobro I. Medisinens
historie i Norge. Oslo: Grøndahl
& Søn, 1936: 143-59.
”Til fornøden Underretning om det
Embedsforhold Lægerne stode i til
Collegiet, har man i vedlagte Lister,
indrykket de Paragrapher af den
Collegiet meddeelte Instruction,
hvori dette bestemmes og hvoraf man
tjenstligst maa udbede sig at enhver
under Deres respective Jurisdiction
Practiserende Læger (de være
ansatte i Embede eller ikke) maa
meddeeles et Exemplar. Ligeledes
skulde man ikke undlade at communicere
Deres Høivelbaarenhed (amtmannen)
følgende Paragrapher af
forbemeldte Instruction, hvilken
Collegiet anseer nødvendig til Underretning
for Overøvrighederne …”
Amtmennene fordelte også skrivet til
legene. Det begynte slik:
”Til behagelig Efterretning for samtlige
Norges Læger, bliver herved
communiceret følgende Extract af
den Collegiet allernaadigst meddeelte
Instruction, der angaaer det
Embedsforhold de som Læger staae i
til Collegiet.”
Deretter fulgte paragrafene 20 og 22-30
i instruksen, og med følgende avslutning:
”Det Kongelige Sundheds-Collegium
for Norge
Christiania den 22de Juni 1810
Thulstrup Weidemann Maschmann
pt decanus
Müller Baumeister
/Schandorff”
4.2 Jordmødrene
4.2.1 Jordmorlovgivning
Frem til 1700-tallet var fødselen ikke
profesjonalisert her i landet. Profesjonal
i seringen begynte i de større byene i
Europa, blant annet i København.
Jordmødrene på 1500-1600-tallet lærte
faget ved å gå i lære hos en eldre
jordmor, men som vi har sett, begynte
myndighetene senere å fatte interesse
for en statlig styring, og ønsket en
kvalitetskontroll av virksomheten. Dette
førte etter hvert til den første helseprofesjonsloven
i Norge, jordmorreglementet
av 1810. Legene fi kk sin første
lov i 1927 (forordningen av 1672
dekket bare noen felt av deres virksomhet),
og sykepleierne først i 1960.
Jordmorreglementet var svært omfattende.
Fødslene ble en offentlig sak, og
jordmødrene ble underlagt legene. Det
ble etablert en tilsyns ordning, og landet
ble senere delt i jordmordistrikter. De
skulle betjenes av offentlig tilsatte
”examinerede Jorde mødre” og det ble
innført en lønns ordning. Denne gikk ut
på at de ansatte jordmødrene fi kk en
basislønn fra prestegjeldet (som ble utlignet
på allmuen), og ellers en forskriftsbestemt
sum fra den fødende.
4.2.2 Utdannelse
Et ledd i helsereformene var opprettelsen
av en jordmorskole for tvillingrikene.
Den Kongelige Fødselsstiftelse
som den senere kom til å hete, kom i
virksomhet i 1761. I 1766 ble de to
første norske kvinner uteksaminert. De
kom naturlig nok fra byer, Christiania
og Fredrikshald (Halden). Fødselsstiftelsen
i Christiania ble etablert i 1818.
Inntil 1814 var 52 norske jord mødre utdannet
i København (42) (bilde 17).
Bilde 17: Fødselsstiftelsen i København.
Foto: forfatteren
De som ble jordmødre var i praksis
yngre kvinner som hadde et godt ord på
seg. De var vanligvis husmanns- eller
håndverkerkoner, oftest gift og mødre.
”Duelige Fruentimmer af Almuen” er et
uttrykk som ofte ble brukt. De var
fattige, så vanligvis betalte det offentlige,
det vil si amtet og bøndene i
prestegjeldet, for reise og opphold. Det
var forutsatt at ”Læredøtrene” som de
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 /
29