Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Bilde 13: H.I. Horn<br />
(1761-1836)<br />
Bilde 14: H. Munk<br />
(1770-1848)<br />
35. NBL I<br />
36. NL<br />
37. NBL I<br />
38. RA. SK. Resolusjonsjonsprotokollen<br />
1810-1814.<br />
til Smålenene i 1806, og endte i Skien i<br />
Bratsbergs amt i 1817. Han var allsidig<br />
og ble mye brukt i offentlig sammenheng.<br />
I 1804 publiserte han blant annet<br />
en større oversikt over medisinsk lovgivning.<br />
Han var en av de første som<br />
utførte koppevaksinasjon i Norge (12.<br />
mars 1802 i Stavanger) (35).<br />
Adam Lund (1764-1843) var født på<br />
Sjælland og tok kirurgisk eksamen i<br />
1789. Han fl yttet til Norge i 1790.<br />
I 1797 ble han stadskirurg i Moss.<br />
Han var brigadekirurg under krigen i<br />
1808-09, og livlege hos øverstkommanderende<br />
(prins Christian August).<br />
I 1812 ble han ”Commerceraad” (36).<br />
Jacob Christlieb Schandorff<br />
(1775-1842) var født i København.<br />
Han tok farmasøytisk eksamen i 1799<br />
og bestyrte Elefantapoteket i Christiania<br />
i 1801-02. Da sunnhetskollegiet ble<br />
nedlagt i 1815, ble Schandorff fullmektig<br />
og deretter byråsjef i det nyopprettede<br />
”Medicinalbureau” i 3. departement<br />
(Politidepartementet). Schandorff<br />
var i de senere år av sitt liv kirkelig og<br />
fi lantropisk engasjert, blant annet som<br />
aktiv i Brødremenigheten<br />
(Herrnhuterne) (37).<br />
3.4.2 Kollegiets lokaler og møter<br />
Så snart kollegiet hadde mottatt<br />
instruksjonen av 10. februar 1810, ble<br />
det avholdt møte. I deliberasjonsprotokollen<br />
(vedtaksprotokollen) fi nner vi<br />
følgende i første avsnitt:<br />
”Aar 1810 den 26de Febr: samledes<br />
Collegiet i Anledning den i Det<br />
Kongelige Danske Cancellies<br />
Skrivelse af 10de i denne Maaned tilstillede<br />
allernaadigste Instruction for<br />
Collegiet. Da Collegiets Functioner<br />
saaledes er bestemt, og til dets<br />
Samlinger intet Local er anvist saa<br />
bestemte man at indgive Begiering til<br />
Stiftsoverretten, at det i Stiftsrets-<br />
Gaarden værende Local under Navn<br />
af Procurator-stuen maatte af<br />
Collegiet benyttes til dets Møder;<br />
hvilke ordentligvis skal efter<br />
Instructionen holdes hver 14de Dag,<br />
og bestemtes disse Møder at holdes<br />
hver anden Tirsdag om<br />
Eftermiddagen Kl. 5. ” (38).<br />
Stiftsgården i Rådhusgaten 13 ble<br />
bygget i 1695 og hadde en rekke private<br />
eiere inntil den ble solgt til staten i 1781<br />
(bilde 15). Overhoffsretten holdt til her<br />
inntil 1814, deretter huset stiftsgården<br />
Høyesterett til ca. 1821. Den var så embetsbolig<br />
for statsministeren, og resten<br />
av hundreåret var stiftsgården ”Midtpunktet<br />
for Hovedstadens fi neste<br />
Selskapsliv” (26).<br />
Bilde 15: Stiftsgården (Rådhushusgt.13).<br />
Ca.1910. Oslo bymuseum<br />
Stiftsgården ble revet tidlig på 1900-<br />
tallet, og i dag er det Sjøfarts bygningen<br />
som har adresse til Rådhusgaten 13.<br />
3.4.3 Arbeidsbetingelser<br />
Samtlige medlemmer hadde krevende<br />
heltidsarbeid ved siden av sine funksjoner<br />
i sunnhetskollegiet. Dette gjaldt de<br />
fl este av dem som hadde verv i ulike offentlige<br />
kommisjoner eller utvalg, til og<br />
med medlemmene av ”Den Interimistiske<br />
Regjeringscommission for<br />
Norge” (1807-1810).<br />
Norge var ressursfattig, både økonomisk<br />
og når det gjaldt mannskaper og<br />
kompetanse. Med den mengde livsviktige<br />
problemer som landet måtte løse,<br />
og det nærmest alene i disse nødsårene,<br />
falt det desto større og tyngre oppgaver<br />
på dem som sto til rådighet. Folk var<br />
slitne, og det var de pliktoppfyllende og<br />
lojale embetsmennene også.<br />
Selv om sunnhetskollegiet i utgangspunktet<br />
fortsatt var en underavdeling av<br />
kollegiet i København og rapporterte<br />
dit, betydde blokaden og avstandene at<br />
kollegiet likevel hadde et rimelig bra<br />
armslag. Kunnskapsnivået i kollegiet<br />
om helsetilstand og helsepersonell var<br />
høyt, saksgangen var etter forholdene<br />
rask og det var stort sett få forsinkende<br />
mellomledd mellom kollegium og lokal<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 26