Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

Bilde 11: Chr. Weidemann
(1779-1858)
Bilde 12: H.H. Maschmann
(1775-1860). Oslo
bymuseum
23. Mor Korens dagbøker
1808-1810 og 1813-1815.
Kristiania: Aschehoug, 1915
24. Aubert E. Dage som svandt.
Kristiania: Aschehoug, 1903.
25. Dunker CB. Gamle Dage.
Kristiania og Kjøbenhavn:
Gyldendal, 1909.
26. Collett A. Gamle
Christianiabilleder. Kristiania:
Cappelen 1910.
27. Daae L. Det gamle
Christiania 1624-1814. Kristiania:
Cappelen 1924.
28. Claus Pavels Dagbøger
1812-13, 1815. Daae L, red.
Christiania: Grøndahl & Søn,
1889.
29. NL
30. Toten bygdebok bd.II. Lena:
Toten bygdebokkomité, 1953.
31. NBL I
32. NL
33. NL
34. NL
De fl este av kollegiets medlemmer var
nevnt i tidens memoarlitteratur (23-28).
Særlig Thulstrup, hans kone og den
unge Schandorff var meget engasjert i
Christianiasosieteten. De var aktive i
dens dramatiske virksomhet, slik som i
”Christiania dramatiske Selskab” i både
skuespill og syngespill (26), og i sin
dagbok i 1813 berømmet slottsprest
Claus Pavel Thulstrup for hans evner
som skuespiller (28). Arkivdokumentene
kan tyde på at det var først og fremst
Thulstrup som var den ledende person i
kollegiet, mens Munk var praktikeren
og arbeidsjernet. Tildelingen av
Nordstjerneordenen til Thulstrup og
Munk i april 1815 kan også tyde på
dette (28).
Magnus Andreas Thulstrup
(1764-1844) skilte seg naturlig ut som
dekanus i sunnhetskollegiet (bilde 10).
Han var født i København og tok kirurgisk
eksamen i 1791. Thulstrup hadde
ulik sykehustjeneste, blant annet ved
Fødselsstiftelsen og Frederiks hospital
før han ble regimentskirurg i Christiania
i 1797. Han var stabskirurg, altså sanitetssjef,
ved krigen både i 1808-09 og i
1814. I 1814 ble han professor i kirurgi
og fødselshjelp. Han var ansvarlig for
opprettelsen av Fødselsstiftelsen i
Christiania (1818), og ble senere leder
av Jordmorskolen. Thulstrup var
medlem av et utall kommisjoner,
kongens livlege og var en av de viktigste
enkeltpersoner bak utviklingen av
helsevesenet i Norge i første del av
1800-tallet. I hans nekrolog i norsk
Magazin for Lægevidenskaben står det:
”Ikke har nogen Læge her i Riget paa
eengang beklædt saa mange vigtige
Embeder og derhos havt saa mange
andre offentlige Hverv at udføre som
ham. Han var af Naturen udrustet med
en lys Forstand, besat en stor Dygtighed
og Anseelse som Operateur og
Accoucheur, og en sjelden Lethed i at
sætte sig ind i Livets forskjellige
Forholde…” (29).
Christopher Christian Weidemann
(1779-1858) var født på Toten. Han var
lovens og politiets representant i sunnhetskollegiet.
Etter juridisk embetseksamen
arbeidet han blant annet i
Rentekammeret i København (tilsvarende
fi nansdepartementet) før han
ble utnevnt til byfogd og politimester i
Christiania i 1807, 28 år gammel. Fra
1817 til hans avskjed i 1853 var han
sorenskriver på Toten (bilde 11) (24, 30).
Hans Henrich Maschmann
(1775-1860) var født i Christiania (bilde
12). Han var apoteker og drev
Elefantapoteket i hovedstaden. I tillegg
var han en meget aktiv samfunnsborger,
ikke minst var han en av hovedpersonene
bak tilførselen av medisiner til
Norge under krigen og blokaden. Som
sådan var han medlem av styret for
medisinalvaredepotet. Han ble titulær
professor i 1808, og foreleste senere i
kjemi ved universitetet (31).
Johannes Müller (1758-1825) var
dansk av fødsel (f. i Varde), studerte i
Amsterdam og København, og ble
dr.med. i 1787. Han praktiserte i London
i fl ere år før han ble Stadsfysikus i
Christiania i 1792. Müller var også
medlem av ”Medicinaltaxtcomiteen”
og senere av ”Directionen for Norges
militaire Medicinalvæsen” (32).
Bernt Godske Baumgarten
(1761-1821) var fra København og ble
cand.med. i 1786. Samme år disputerte
han på en avhandling om vannskrekk
(hunde galskap). Fra 1792 var han amtsfysikus
i Akershus og lege ved amtssykehuset
i Oslo. I 1811 etterfulgte han
Johannes Müller og ble stadsfysikus i
Christiania (33).
Hans Iver Horn (1761-1836) var også
fra København og tok medisinsk
eksamen i 1784 (bilde 13). Året etter
disputerte han, og ble så utnevnt til
amtsfysikus i Jarlsbergs Grevskap
(Vestfold) med bopel i Tønsberg.
I 1804 skrev han en uttalelse til kongen
om radesyken, og ble i 1807 engasjert i
offentlige oppdrag vedrørende denne
lidelse. Samme år ”erholdt han
”Character af Professor” (34).
Hans Munk (1770-1848), født i
København og fl yttet til Norge i 1796
med medisinsk/kirurgisk eksamen og
doktorgrad (bilde 14). Han ble sendt hit
til landet for å studere radesyken og
radesykehusene. I 1799 ble han amtsfysikus
i Stavangers amt, i 1803 amtsfysikus
i Buskeruds amt, ble forfl yttet
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 /
25