Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
20. Porter R. The greatest<br />
benefi t to mankind. London:<br />
Fontana press, 1999.<br />
var forbundet med prøysseren og statistikeren<br />
Johann Süssmilch (1707-1777)<br />
og ikke minst den tyske offentlige legen<br />
Johann Frank (1745-1821) (20).<br />
I Danmark-Norge var denne bevegelsen<br />
blant annet knyttet opp mot professor<br />
Clemens Tode (1736-1806) ved universitetet<br />
i København og Rasmus<br />
Frankenau (1767-1814), en periode<br />
offentlig lege i Arendal. I hans avhandling<br />
”Det offentlige Sundhedspoliti,<br />
især med Tanke paa de danske Stater og<br />
Hovedstaden” (1801) er slektskapet<br />
med Frank tydelig. I begrepet ”medisinsk<br />
politi” ligger da den medisinske<br />
delen av merkantilismen.<br />
Det kan ikke dokumenteres at formuleringene<br />
i denne paragrafen ga seg<br />
umiddelbare utslag i et høyt aktivitetsnivå<br />
hos sunnhetskollegiet i Christiania,<br />
dertil måtte nok andre og viktigere<br />
problemer prioriteres. Men tankegangen<br />
ble iallfall ikke glemt hos lovgiverne,<br />
og i sunnhetsloven av 1860 gjenkjenner<br />
vi formuleringer fra 1810.<br />
3.3.6 Apotekervesenet<br />
Et lang og innholdsrik paragraf 24 i instruksen<br />
var viet ”Apothæker Væsenet i<br />
Norge”. Dette tilsvarte den betydningen<br />
apotekene hadde for folk på denne<br />
tiden. Apotekene, selv om de foreløpig<br />
bare var etablert i de større byene, var<br />
autoriserte medikamentforhandlere og<br />
var en monopolinstitusjon. Og medisiner<br />
var fra gammelt av like viktige for<br />
allmennheten som de er nå, selv om<br />
deres bruk kanskje er noe mer rasjonelt<br />
betinget i dag. Begrunnelsen for tilsyn<br />
ved apotekene i 1810 var som to hundre<br />
år tidligere og som i dag tilgjengelighet,<br />
kvalitet og pris:<br />
”Collegiet skal være fortrinligen<br />
opmærksom paa Apotheker Væsenet<br />
i Norge, og paasee at Apothekerne<br />
stedse er forsynet med tilstrækkeligt<br />
Forraad af gode og uforfalskede<br />
Varer, samt at de holde sig den fastsatte<br />
Taxt efterettelig.”<br />
Det har øiensynlig vært så mange<br />
klager på både kvalitet og pris på<br />
medisinene, at lovgiver fant det riktig at<br />
embetslegene i sine medisinalberetninger<br />
hvert år skulle ”anmelde Apothek-<br />
enes Forfatning, samt naar de ere<br />
visiterede og hvorledes befundne”.<br />
Apotekernes regninger for medisin til<br />
offentlige sykehus eller fattige syke<br />
skulle revideres årlig av ”Collegiets<br />
Revision, hvilken Collegiets pharmaceutiske<br />
Medlem er pligtig til at forrette”.<br />
Og ikke nok med dette, hvert år<br />
måtte sunnhetskollegiet også revidere<br />
”Medicinal Taxten”. Dette måtte sunnhetskollegiet<br />
”enten paa nye stadfæste<br />
eller forhøie eller nedsætte…”.<br />
3.3.7 Administrasjon av leger<br />
I paragraf 25 ble sunnhetskollegiet<br />
pålagt å administrere de offentlige legestillingene<br />
i Norge. Dette gjaldt ”saavel<br />
medicinske som chirurgiske, baade i<br />
Civil- og Militair Etaterne…”. Kollegiet<br />
hadde imidlertid ikke ansettelsesmyndighet,<br />
og fungerte nærmest som et sekretariat<br />
for Sunnhetskollegiet i<br />
København:<br />
”De indkomne Ansøgninger tilsendes<br />
Sundheds Collegiet i Kiøbenhavn, med<br />
Betænkning derover, samt Underretning,<br />
om Det norske Sundheds<br />
Collegium har fundet det nødvendigt<br />
at constituere nogen Læge i Vacancen,<br />
og da hvem; hvorefter Sundheds<br />
Collegiet i Kiøbenhavn har at indsende<br />
til vedkommende Collegium<br />
saavel Ansøgningerne som det norske<br />
Sundheds Collegiums Betænkning,<br />
tilligemed de Ansøgninger, som fra<br />
Læger i Danmark maatte være<br />
indkomne, og at giøre Forslag til<br />
Embedets Besættelse, i Overensstemmelse<br />
med hvad i Rescr.13. Mai<br />
1803 er fastsat.”<br />
3.3.8 Medisinalmeldinger m.v.<br />
I paragraf 26 ble det lovfestet at det<br />
skulle være sunnhetskollegiets oppgave<br />
å innhente, koordinere og formidle<br />
informasjon til de ulike ledd av helsevesenet.<br />
Først og fremst gjaldt det de<br />
årlige medisinalberetningene fra legene,<br />
”som indsendes til Sundheds Collegiet i<br />
Kiøbenhavn, for derfra gjennem<br />
Cancelliet at blive Kongen forelagt”.<br />
I den samme paragrafen ble det bestemt<br />
at kollegiet når som helst kunne<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 22