Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

18. Maurseth P. Sentraladministrasjonens
historie.
Bd 1. 1814-1844. Oslo:
Universitetsforlaget, 1979:17-28.
3 ”Det Kongelige Norske Sundhedscollegium i
Christiania”
3.1 Resolusjon og instruks
Sunnhetskollegiet i Norge ble etablert
ved kongelig resolusjon av 27. juni
1809. Resolusjonen ble sendt som brev
til de samtidig utnevnte medlemmene
av kollegiet i Christiania, og lød slik:
”Frederik den siette af Guds Naade
Konge til Danmark og Norge etc:
Vor Gunst!
Da det under nærværende Omstendigheder,
formedelst Communicationens
Vanskelighed og Posternes
deraf følgende langsomme og usikkre
Gang, ikke er mueligt for vort Sundhedscollegium
her i Staden, at føye
de til Medicinalvæsenet og Sundheds
Politiets Opretholdelse udi Vort Rige
Norge udfordrende Foranstaltninger,
med tilbørlig Kraft og med den
Hurtighed, som i mange Tilfælde er
nødvendig, saa have vi allernaadigst
besluttet, til dette Øiemeds Opnaaelse,
indtil videre at anordne et
Sundheds Collegium udi Vor Kiøbstad
Christiania. Vi vilde derfor,
allernaadigst, at I strax sammentræder
for at udgiøre et saadant
Collegium, og da efter den Eder af
Os nærmere meddelte Instruction at
have Tilsyn med alt til Medicinal
Væsenet udi Vort Rige Norge henhørende.
Og vilde Vi i øvrigt have
Pharmaceuticus Schandorph
udnævnt til at overtage Secretariats
Forretning erne ved dette Collegium,
dog forbeholde vi Os nærmere allernaadigst
at bestemme den ham deraf
tilligende Gage. Derefter i Eder
allerunderdanigst haver at rette.
Befalende Eder Gud!.
Skrevet i Den kongelige
Residentsstad Kiøbenhavn
den 27de Juni 1809
Under Vores Kongelige Haand og Segl
Frederik R
Moltke
Cold Knudsen Bülow Monrad”
Det skinner igjennom at denne etableringen
ikke er helt etter kongens ønske.
Ren og skjær nødvendighet tvang ham
imidlertid til å gå på tvers av rikets og
eneveldets hovedprinsipp: opprettholdelse
av helstaten nesten for enhver
pris. Selv om det overhodet ikke var
tale om noen reell delegasjon fra
kongens side, fi kk sunnhetskollegiet i
Norge på grunn av krigen og isolasjonen
likevel og i praksis en større uavhengighet
enn kongen hadde ment.
Hvorfor han ikke trakk fullmaktene
tilbake fra sunnhetskollegiet – slik som
tilfellet var med den interimistiske
regjeringskommisjon i 1810 og fl ere
andre midlertidige institusjoner – er
uklart. Rimeligvis kan det ha hatt sammenheng
med arbeidsfeltets art, og det
var nokså perifert i maktpolitisk betydning.
Historikeren Per Maurseth har
antydet at navnet ”Collegium” innebar
større kontinuitet enn ”Commission”,
og sammen med at instruksen var svært
detaljert, var dette en indikasjon på at
sunnhetskollegiet var ment som et
ordinært forvaltningsorgan (18).
Instruksen fra 3. februar 1810 er svært
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 18