Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

16. Medisinalmeldingene 1804.
Rapport fra Helsetilsynet 6/2004.
Oslo: Statens helsetilsyn, 2004.
17. Rigsarkivet, København.
Sundhedsstyrelsen. Kopibøger
1803-11 (i regnskabsprotokol
1806-1876).
Bilde 5: Sundhedscollegiet i København
etableres i 1803
Det lå også en viss helhetlig og sammenfattende
tankegang bak kollegiets
opprettelse, sikkert som følge av statens
behov for oversyn og kontroll og som
var implisitt i datidens politiske fi losofi .
Dette ble også tydelig når det gjaldt den
senere norske avleggeren, spesielt
gjennom den omfattende instruksen (8).
En betydelig tilvekst til helsevesenets
oppgaver, og som samtidig innebar en
kvalitetssikring av beslutningsprosessene,
oppsto i desember 1803. Det kom
da et rundskriv fra det danske kanselli
om at legene nå fi kk meldeplikt til overordnet
myndighet. Hvert år skulle de
forfatte en medisinalinnberetning om
helsetilstanden i deres distrikter og
samtidig svare på en rekke spørsmål om
helseforholdene som det nye Sunnhetskollegiet
i København stilte (16).
Når det gjelder kollegiets arbeid i
praksis, viser en gjennomgang av de utgående
skriv i perioden 1803-1808 at
relativt få av dem omhandlet norske
forhold (17). Av i alt 1153 brev gikk 147,
eller ca. 14 %, til Norge. Krigen, og
spesielt blokaden, var godt i gang i
1808, så antall norske ekspedisjoner
beløp seg det året naturlig nok til bare
19. Sakskategoriene og den relative fordelingen
av dem var stort sett de samme
som senere ble kollegiet i Christiania til
del (se pkt. 6.1). De dreide seg som
ventet om personalsaker og ansettelser,
epidemier og karanteneproblemer, jordmorsaker
og dødfødsler, apotekerforhold
og medisintakster. Vaksinasjonssaker
og kontroll av regninger på skyss-
og diettgodtgjørelse fra embetslegene
var også gjengangere.
2.10 Krig
Under Napoleonskrigene greide
Danmark-Norge å holde seg nøytralt
helt frem til 1807, og utnyttet denne
perioden godt med hensyn til handel og
utbytte. Politisk var situasjonen hele
tiden vanskelig fordi helstaten var liten
i europeisk sammenheng, men lå svært
strategisk til. For Napoleons del var
riket viktig i forhold til fastlandssperringen,
og for England på grunn av
kontrollen over Østersjøen, som jo var
nøkkelen til Englands livs- og krigsviktige
handel på Baltikum. Samtidig
var det uheldig for England at den
dansk-norske orlogsfl åten var stor i
europeisk målestokk.
England kunne derfor vanskelig akseptere
at denne fl åten kom under fransk
kontroll, slik det kunne se ut etter
Napoleons voldsomme ekspansjon i
1806-07. Det endte med gjensidig
krigserklæring i august 1807, og allerede
måneden etter ble København
bombardert og mesteparten av fl åten
ødelagt eller ført til England. Frederik 6
kunne da vanskelig gjøre annet enn å
slutte seg til Napoleon og fastlandssperringen.
Dette førte umiddelbart til
blokade, og Norge ble isolert fra
Danmark. Det gjorde ikke saken bedre
at krig med Sverige ble erklært i mars
1808.
For Norge fi kk dette dramatiske konsekvenser,
og ledet til nødsårene
1807-1814. De var mest følbare og
hadde størst konsekvenser på Østlandet,
men rammet overalt. Isolasjonen og
fastlandssystemet førte til mangel på
korn og andre matvarer, og på bakgrunn
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 16