Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
5. Gotfredsen E. Medicinens<br />
historie. København: Nyt<br />
nordisk forlag, 1973.<br />
Bilde 3: Forordning av 1672 om leger og<br />
apotekere<br />
Professor Bartholin var pådriver for<br />
ansvarsoverføringen til legene, og den<br />
gjenspeiler nok medisinens og den<br />
moderne vitenskapens vekst og prestisje,<br />
eller den gryende medisinske imperialisme<br />
om man vil. Medisinal historikeren<br />
E. Gotfredsen forteller for øvrig meget<br />
fornøyelig om den første jordmoreksamen<br />
i Danmark. Den ble avholdt i<br />
København i 1673 i regi av Universitetets<br />
medisinske fakultet. Av de 15 kandidater<br />
som hadde meldt seg opp, hadde 13<br />
født 12 barn hver, en ni barn og den<br />
siste 17 barn. De besto eksamen (5).<br />
For regjeringen var det på dette tidspunkt<br />
ikke nødvendig med en ytterligere<br />
struktur på helsevesenet. Det<br />
forelå riktignok viktige karantenebestemmelser<br />
og annet regelverk til bruk<br />
ved større epidemier, men man mente at<br />
det ellers var tilstrekkelig med et visst<br />
antall offentlige leger som dekket riket,<br />
at det stiltes visse krav til dem; at apotekene<br />
var rimelig forsynt med gode<br />
varer, at medisinene ikke var for dyre<br />
og at det ble ført tilsyn med dette.<br />
Ordningen var litt stykkevis og delt, et<br />
defi nert statlig ansvar var ikke tilstede,<br />
og en helhetlig statlig helseforvaltning<br />
var det ikke tale om. Men systemet<br />
knirket videre.<br />
Hverken regjeringene til Christian 5<br />
(1670-1704) eller Frederik 4 (1704-30)<br />
utmerket seg ved særlig aktivt engasjement<br />
når det gjaldt utviklingen av helsevesenet<br />
i helstaten. Det ble ansatt<br />
noen provinsialleger et par steder på<br />
Jylland og bekreftet noen bartskjærprivilegier,<br />
og mest vesentlig: I 1714<br />
kom en forordning om jordmødres<br />
forhold, slik som eksamen o.a. Den<br />
gjaldt for Danmark, men fi kk senere<br />
betydning også for Norge, da denne<br />
forordningen ble lagt til grunn for vårt<br />
jordmorreglement av 1810.<br />
2.5 Statsforvaltningen under<br />
eneveldet<br />
For å få god oversikt over prosessen<br />
som førte frem til sunnhetskollegiet i<br />
Norge og ikke minst kollegiets funksjon<br />
som ledd i helstatens virksomhet, kan<br />
det være nyttig med en gjennomgang av<br />
eneveldets forvaltning som stort sett var<br />
uforandret fra 1660 og frem til 1814.<br />
Typisk for eneveldets funksjon var det<br />
sentraliserte byråkrati som erstattet det<br />
tidligere mer desentraliserte og lokalt<br />
forankrede lensherrebyråkrati. Embetsverket<br />
ble nå profesjonalisert og<br />
re strukturert i søyler med en spiss-<br />
pyramidal struktur. Hensikten var en<br />
effektivere stat under Kongen. Orden og<br />
kontroll var sentralt, og opprettholdelsen<br />
av helstaten var overordnet (4).<br />
Sentralforvaltningen ble organisert i<br />
kollegier. Kollegiene var fagorganer.<br />
De var likestilt og hadde hver et ekspedisjonskontor.<br />
De viktigste kollegiene<br />
var rentekammeret, som tilsvarte<br />
fi nansdepartementet, det danske kanselli<br />
eller innenriksdepartement, og det<br />
tyske kanselli, som sto for de utenrikske<br />
forholdene. Saker som angikk helsevesenet<br />
hørte under det danske kanselli.<br />
Kollegiet – eller forvaltningsgrenen<br />
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE<br />
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 12
Change language