Hans Petter Schjønsby - Helsetilsynet

Bilde 1: Frederik I
(1471-1533). Maleri av
Jacob Binck
1. Fox DM. Medical institutions
and the state. I: Companion
Encyclopedia of the history of
Medicine. Bynum WF, Porter R,
ed. London: Routledge, 1993:
1204-30.
2. Carøe K. Medicinal -
ordningens historie. K øbenhavn:
Nyt nordisk forlag, 1917.
2 Bakgrunn
2.1 Innledning
I tiden fra ca. 1500 frem til 1800 ble
nasjonalstatene i Europa bygget opp.
Inkludert i denne prosessen var fremveksten
av et offentlig helsevesen.
Perioden var kjennetegnet ved urbanisering
og utvikling av både regionale og
lokale økonomiske systemer, av maktsentralisering
og begynnende oppbygging
av offentlige byråkratier. Samtidig
ble det skapt forutsetninger – f.eks.
markeder, økt handel, bedrede kommunikasjoner,
bank- og kredittvesen, preindustrialisering,
økt kunnskapsmengde
og profesjonsbehov – for vekst i størrelse
og politisk innfl ytelse til den
urbane middelklassen, borgerstanden.
Når det gjaldt utviklingen av helsevesenet
var det tre hovedområder som nå
var interessante for staten og kom til å
prege forholdet til de medisinske institusjoner
(yrkesutøvere, sykehus og
andre institusjoner for syke, undervisningssteder
samt universiteter og medisinske
fakulteter). Det dreide seg om regulering
av og kontroll over legeutdannelsen,
de medisinske institusjoners
rolle i nasjonsoppbyggingen, og bruk av
de medisinske institusjoner ved store,
nasjonstruende tilstander, slik som
epidemier (1).
Disse forholdene var generelle for
Europa og vår kulturkrets, og vi skal se
at utviklingen i Danmark-Norge ikke
dannet noe unntak.
2.2 1526-1619
Den første kongen som ønsket å etablere
et offentlig helsevesen i Danmark-
Norge var Frederik 1 (1471-1533)
(bilde 1). I realiteten dreide det seg om
Danmark, fordi Norge på den tiden var
uten så vel et helse vesen som utdannet
helse personell.
I 1526 foreslo kong Frederik for en
herredag (kongens møte med adelen) at
det burde ansettes apotekere og leger i
riket, men kongens råd gikk imot dette
av statsfi nansielle grunner. Rådet mente
at fi nansieringen var en sak mellom
legen og pasienten, og sa ”..hvo dennem
haver behov, han lønner dem” (2). Dette
er et argument vi fortsatt møter i den
offentlige debatt, og som antyder at helseøkonomi
ikke er noe nytt fag.
Frederiks sønn, Christian 3 (1503-1559),
forsøkte å opprette stillinger for offentlig
ansatte embetsleger i et par byer,
men ingen lot seg friste. Hans mål at
det ”i hver Biskops Stift skulde være en
lærd og forfaren Doctor i Lægekunsten”
(dvs. i hver landsdel) ble først oppnådd
under etterfølgeren, Fredrik 2
(1534- 1588). Dette førte til at det i løpet
av 1600-tallet ble opprettet 11 stifts- og
landsfysikater i Danmark, et mål som
første ble nådd rundt 1800 i vårt land.
Det ble først fart i utviklingen av et
offentlig helsevesen under den aktive
Christian 4 (1577-1648, konge fra
1588). I 1619 kom det derfor en medisinsk
lovbestemmelse som i realiteten
var begynnelsen på oppbyggingen av en
HANS PETTER SCHJØNSBY: SUNDHEDSCOLLEGIET 1809-1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE
/ RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 1/2009 / 10